Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Transkript

1 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Hvilke styringsindikatorer og målsettinger skal settes for 2012? Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 89/2011 Ståle Langvik Christiansen Beslutning Utrykte vedlegg: Sykhusets strategiplan fra 2012 til Statsbudsjettet for Trykte vedlegg: Utkast til lederavtale for STHF og nasjonale kvalitetsregistre. Ingress: I ledermøter i høst og drøftinger i organisasjonen har det denne høsten vært samtaler om hvilke styringsindikatorer og målsettinger som skal settes for Sykehusets strategiplan og styringssignaler fra eier har vært utgangspunkt for diskusjonene. Nedenfor følger en oppsummering av spørsmålene som har vært drøftet og avslutningsvis et konkret forslag til lederavtaler med styringsindikatorer og målsettinger for neste år ligger vedlagt. Hvor relevante er de målene og styringsindikatorene som anvendes i dag? Er det noen styringsindikatorer som bør utgå og noen nye som bør med? Hvilke styringsindikatorer og målsettinger skal settes for neste år? Er det ønskelig med klinikkvise tilpasninger som når det gjelder styringsindikatorer, målsettinger og lederavtaler? Forslag til vedtak: 1. Styret ber direktøren vektlegge mål og styringsindikatorer i samsvar med drøftingene i saken. Skien, 25.okt Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen 1

2 Ad.1. Hvor relevante er de målene og styringsindikatorene som anvendes i dag? Det er enighet om at en desentralisering, balansert målstyring, linjeorganisering, oppfølging og god ledelse og godt arbeidsmiljø skal være grunnmuren for å oppnå ambisjonene til sykehuset. De fire hovedperspektivene som gjelder i dagens målstyringssystem vurderes som relevante sett i forhold til både sykehusets strategi, og vil videreføres i Perspektivene som skal balanseres er: 1. Pasienter og pårørende. 2. Forskning, utvikling og utdanning. 3. Ansatte. 4. Økonomi. Vektleggingen mellom de ulike perspektivene i det balanserte målstyringssystemet ble diskutert. Det er ønskelig at pasient- og kvalitetsperspektivet skal prioriteres høyere. Utfordringene til sykehuset er å balansere helsetjenestens tilgjenglig, kvalitet og kostnadseffektivitet. Ad. 2. Er det noen styringsindikatorer som bør utgå og noen nye som bør med? Basert på diskusjonen i ledermøte og lunsjsamtalene er det kommet fram flere gode ideer og diskusjoner. Nedenfor følger en oppsummering av disse samt direktørens forslag for styringsindikatorer for Pasienter og pårørende. Tilgjenglighet: Bør ventetid i akuttmottak inkluderes som et av hovedmålene? Skal det settes egne tilgjenglighetsmål i klinikkene? Hva med ventetider til medisinske støttetjenester som radiologi og laboratorier? Skal målet om antall ventende over tre måneder nedtones? Er det tilstrekkelig med å sette mål om nulltoleranse for fristbrudd og at snitt ventetid skal være lavest i Helse Sør Øst? Skal vi sette egne målsettinger for kreftområdet eller andre spesialiteter? Direktøren ønsker at det strategiske målet om ventetid i akuttmottak prioriteres neste år. I tillegg anbefales at det i lederavtalene fokuseres på nulltoleransen for fristbrudd og reduksjon av snitt ventetid. 2

3 Kvalitet: Hvordan inkludere pasientsikkerhetskampanjen i målene for 2012? Pasienttilfredshet. Bør dataene brukes mer aktivt? Bør systemet etableres over hele sykehuset? Epikriser. Hvordan tilnærme oss ambisjonen om at alle pasienter skal få epikrisen i hånden ved avreise i somatikken? Hva med sykehusets fem medisinske satsningsområder? Bør det være en ambisjon at alle fagområdene skal knytte seg til og benytte nasjonale kvalitetsregistre som en del av sin utvikling? Hvilke ambisjoner skal settes for kreftbehandlingen? Bør vi sette egne mål i forhold til samhandlingsreformen? For 2012 foreslår direktøren at det stilles krav om at alle klinikkene forbereder seg til å delta i de nasjonale kvalitetsregistre, og å bruke dette i internt forbedringsarbeid. Klinikksjefene foreslår antall registre som skal taes i bruk i Fra og med 2013 skal dette være tilfelle for alle nasjonale registre. Se vedlegg for nærmere detaljer om nasjonale kvalitetsregistre. Epikriser er godt mål for samhandling. I strategien er ambisjonen at alle pasienter skal få epikrisen i hånden ved avreise i somatikken. En gradvis tilnærming ønskes. For 2012 foreslåes at målet er at 100 % av alle epikriser skal være sendt innen 7 dager. Klinikksjefen utfordres til å utforme et eller flere passende kvalitetsmål for egen klinikk i Forskning, utvikling og utdanning. Nåværende styringsindikatorer videreføres. Ansatte. Skal antall brudd på arbeidsmiljøloven inkluderes i styringssystemet? Kan vi finne mål for sykehusets rekrutteringsevne? Det er allerede flere mål i forhold til ansatte og organisasjon. For 2012 foreslåer derfor direktøren at det ikke innføres noen nye indikatorer for dette område. Økonomi. Hva med krav om positiv produktivitetsutvikling? Hovedmålet vil være å sikre bærekraft til investeringer, og omstillinger må gjennomføres i samsvar med strategiske ambisjonen om effektivisering. Målene om et resultat i balanse videreføres. Ellers ingen endringer. 3

4 Ad. 3. Hvilke styringsindikatorer og målsettinger skal settes for neste år? Basert på ovennevnte vurderinger ligger forslag til lederavtale med klinikksjef vedlagt. Ad. 4. Er det ønskelig med klinikkvise tilpasninger som når det gjelder styringsindikatorer, målsettinger og lederavtaler? Klinikksjefen tilpasser lederavtalene internt i egen organisasjon. Milepæler: Lederavtaler er inngått med samtlige ledernivåer. Forslag til vedtak: 2. Styret ber direktøren vektlegge mål og styringsindikatorer i samsvar med drøftingene i saken. Skien, Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør 4

5 LEDERAVTALE 2012 Klinikk xxx STYRINGSINDIKATORER 1. Pasienter og pårørende 1A. Tilgjengelighet fristbrudd. 0 Snitt ventetid Dager 65 Andel pasienter med direkte time Prosent 100 Andel med ventetid akuttmottak < 1 time Prosent 80 1B. Kvalitet Korridorpasienter % 0 Epikriser sendt ut innen 7 dager % 100 Snitt liggetid skal reduseres til Dager? Pasienttilfredshetsindikator Indeks 4,0 Andel sykehusinfeksjoner, prevalens % 3,0 Bruk av nasjonale kvalitetsregistre.? Klinikkens forslag til eget kvalitetsmål?? Enhet Budsjett Estimat Budsjett C. Aktivitet DRG-poeng (døgn, dag, poliklinikk) Radiologiske undersøkelser Laboratorie-analyser 2. Forskning, utvikling og utdanning 3. Ansatte 4. Økonomi Publikasjoner målt i NIFU poeng. Doktorgrader fullført Medarbeidertilfredshet Indeks 4,00 Andel ansatte involvert i oppfølging av MU % 65 Sykefravær % 7,5 Bemanningsforbruk i forhold til budsjett antall - Avvik i forhold til budsjett - resultat NOK 0 Basisramme - nettodriftsutgifter NOK 5

6 STHF og nasjonale kvalitetsregistre (GH101011) Det fines I alt 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Ytterligere 9 er foreslått opprettet fra de forskjellige RHFene deriblant Gastronet som er foreslått fra Helse Sør-Øst. Gastronet har sekretariat ved STHF med samarbeid mot Kreftregisteret ( Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) er tillagt ansvaret for de nasjonale kvalitetsregistrene. Detaljert oversikt over de enkelte kvalitetsregistrene finnes på SKDE s nettsider ( De medisinske kvalitetsregistrene er noe forskjellig organisert, men felles for dem alle er at de sykehusene som rapporterer inn, skal få oversikter over kvaliteten på sitt arbeid sammenlignet med gjennomsnittet for virksomheten i Norge. Dataene skal kunne brukes til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Hver enkelt klinikk bør kontakte ansvarlig for det aktuelle kvalitetsregisteret og forhøre seg om format og hyppighet av tilbakemeldinger og tilgang til egne data før innmelding i et nasjonalt kvalitetsregister. En må også være villig til å bruke disse dataene og sette av tid til til å bruke dem som diskusjonsgrunnlag til internt kvalitetsforbedringsarbeid sammen med dem som lokalt bidrar aktivt med den aktuell behandlingen/prosedyren som registreres. Det holder ikke å bare bidra med data inn i et nasjonalt kvalitetsregister uten selv å være villig til å bruke dataene aktivt. Kliniske miljøer ved STHF er sannynligvis allerede bidragsytere til flere medisinske kvaltetsregistre. De som det kanskje er mest nærliggende å sikre at vi er aktivt med i, er (forslagsvis): Norsk hjerneslagsregister, Nasjonalt hoftebruddsregister, Nasjonalt register for leddproteser, Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK), Norsk diabetesregister for voksne, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes, Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi, Nasjonalt register for prostatakreft (NPPC), Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft, Norsk hjerteinfarktregister. På sikt bør det være et mål å være aktive deltakere i alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 6

7 Oversikt over de 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistrene 1 Norsk hjerneslagregister 2 Norsk MS register og biobank 3 Nasjonalt korsbåndregister 4 Nasjonalt hoftebruddregister 5 Nasjonalt register for leddproteser 6 Norsk karkirurgisk register (NORKAR) 7 Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) 8 Norsk kvalitetsregister for leppe-, kjeve- og ganespalte 9 Norsk intensivregister (NIR) 10 Nasjonalt traumeregister 11 Cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 12 Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK) 13 Norsk diabetesregister for voksne 14 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 15 Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 16 Nasjonalt register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer 17 Nasjonalt register for prostatakreft (NPPC) 18 Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft 19 Norsk hjerteinfarktregister 7