KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

Transkript

1 KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

2 Målet med kvalitetsregisterarbeidet Få kunnskap om forekomst av sykdom og kvalitet på behandling Bruke kunnskap til å forbedre kvalitet i behandlingen Registere Måle sykdom/behandling Klinikk Endre/bedre behandling Lære av målingene

3 Danske Regioners Basiskrav for landsdækkende kliniske kvalitetsdatabaser : Et register som inneholder utvalgte, kvantifiserbare indikatorer som kan belyse deler av eller den samlede kvalitet på gitt behandling, ved å dokumentere resultater for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp.

4 Medisinske kvalitetsregistre Opprettet for å sikre god kvalitet i behandlingen Brukes til forskning, kartlegging av sykdomsforekomst og behandling av pasienter Tolv (19) har offisiell status som nasjonale Det finnes om lag 200 medisinske kvalitetsregistre De fleste er samtykkebasert Ingen spesifikk juridisk definisjon

5 Monitorering i helsetjenesten Pasient Aktuelt helseproblem Øvrig helsesituasjon Personlige ressurser Struktur Helsevesen Helsearbeidere Andre ressurser Prosess (aktivitet) Diagnose Behandling Uheldige hendelser Resultat (Kvalitet) Dødelighet Sykelighet Komplikasjoner Livskvalitet Donabedian

6 12 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helse Sør-Øst Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister Cerebralpareseregisteret i Norge Nasjonalt traumeregister Helse Vest Norsk diabetesregister for voksne Norsk intensivregister Nasjonalt register for leppe-kjeve-ganespalte Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Helse Midt Norsk hjerteinfarktregister Norsk hjerneslagregister Helse Nord Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Nasjonalt register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

7 (Forslag til) 11 nye nasjonale kvalitetsregistre Norsk karkirurgisk register-norkar Nasjonalt register for leddproteser Nasjonalt hoftebruddregister Nasjonalt korsbåndregister Norsk MS-register og biobank Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft Nasjonalt register for prostatakreft Det norske nyrebiopsiregisteret Norsk porfyriregister Norsk register for hjemmerespiratorbehandling Norsk nefrologiregister

8 12 kvalitetsregistre som er kommet langt Nordic spinal cord injury register Nasjonalt register for invasiv kardiologi - NorStent Nasjonalt vaskulittregister Register for autoimmune sykdommer (voksne) Register for organspesifikke autoimmune sykdommer Nasjonalt register for barneleddgikt og autoimmune sykdommer hos barn NOR-DMARD Norsk pacemakerregister Hjertekirurgi-registeret Lungekreft Føflekkreft Brystkreft

9 Juridisk definisjon Sentrale helseregistre Etablert av den sentrale helseforvaltningen for å ivareta landsomfattende funksjoner Landsdekkende Meldeplikt Lovhjemmel i helseregisterloven 8 Først og fremst et juridisk begrep Formål: helseovervåking, kvalitetsforbedring, forskning, behandling, administrasjon, styring Ingen sentrale registre er basert på samtykke i dag

10 Sentrale helseregistre 8 Fra Ansvar 1. Dødsårsaksregisteret 1925/1951 FHI 2. Medisinsk fødselsregister 1967 FHI 3. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert) 1979/ Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) 1977 FHI 5. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) 1998 FHI 6. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) (anonymisert) 7. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) (anonymisert) 2003 FHI 2005 FHI 8. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt) 2004 FHI 9. Kreftregisteret 1952 Helse Sør-Øst 10. Norsk pasientregister (NPR) (personidentifiserbart) 2007 Helsedir 11. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) (pseudonymt) 2005 Helsedir 12. eresept 2008 Helsedir 13. Forsvarets helseregister 2005 Forsvarsdep

11 Bruk av registerdata - tre hovedspørsmål Gir data fra kvalitetsregistre oss mer kunnskap? Fører kunnskap til praksisendring? Fører kunnskap til praksisendring Fører praksisendring til bedre resultat for pasientene?

12 Et eksempel

13 Øke kunnskap og endre praksis Involver de riktige personene Velg en målsetting som er 1. så evidensbasert som mulig 2. gjennomførbar 3. attraktiv for de som er involvert Rett innsatsen mot ulike nivåer Definer hva som skal til for å lykkes Gi regelmessig tilbakemelding til involverte parter

14 Nok et eksempel

15

16 Fører økt kunnskap til bedre praksis?

17 Helseregistre 10 fordeler Skånsomt for deltagerne Personvernvennlig Store tall og sikre resultater Uselektert når alle er med Virkelighetsbasert når kontrollerte forsøk ikke kan utføres Mulighet for langtidsoppfølging Kostnadseffektivt Industriuavhengig Flere sykdommer/behandlinger og risikofaktorer samlet Internasjonalt fortrinn

18 RCT i forhold til kohortstudie med bruk av registerdata Efficacy er intervensjonen virksom? Effectiveness er intervensjonen virksom når den settes ut i vanlig praksis? Ressurskrevende, ideell setting Svært selektert pasientpopulasjon Deltakelse og etterfølgelse blir nøye monitorert. Måling i vanlig praksis Lite eller ingen seleksjon utover den kliniske indikasjonen Fleksibilitet nødvendig, som i vanlig praksis

19 Styrking av registerarbeidet mill NOK til kvalitetsregistre, hvorav 1 mill til Hdir Ot.prp. 51 ( ): Tilgang til behandlingsrettede helseregistre på tvers av virksomhetsgrenser og etablering av behandlingsrettede helseregistre på tvers av virksomheter Prop. 23 L ( ). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endring i helseregisterloven. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Viderefører 32 mill NOK til kvalitetsregistre 15 mill NOK til sentrale registre 2 mill NOK til NPR Etablere hjertekarregister? Følge opp Strategi- og handlingsplan

20 Visjoner for arbeidet Etablere effektive helseregistre som skal ha betydning for utvikling av den medisinske behandlingen i Norge Etablere elektroniske løsninger som skal fjerne alt dobbeltarbeid med registrering Målbildet er å registrere direkte fra elektronisk journal Krever neste generasjons datateknologi 1. Strukturert journal Etablere sterke nettverk i regionene Fysisk samlokalisering for å utnytte fellesressurser; Statistiker, datakyndig personell og sekretariatsfunksjoner

21 Konklusjon Bruk av registerdata øker kunnskapsgrunnlaget Gir studier med høy ekstern validitet Mindre ressurskrevende enn randomiserte studier Gir mulighet til å studere komplekse intervensjoner real life Gir mulighet til studier av små sub-grupper/ sjeldne tilstander Gir mulighet til å undersøke endringer i både prosess, struktur og endepunkt Kan kobles (for eksempel kvalitetsregistre med sentrale registre) for bedre utnyttelse av data Forutsetter god datakvalitet!

22 Leddproteseregisteret, publikasjoner Etablert i 1987 av Norsk ortopedisk forening (hofteproteseregisteret) I 1994 utvidet til å omfatte alle leddproteser I 2004 etableres korsbåndsregisteret I 2005 etableres hofteebruddregisteret 10 doktorgrader/phd 85 artikler

23 Konklusjon Kvalitetsregistre Er en gullgruve for forskning Er et potent og nødvendig middel for kvalitetsheving Er et satsningsområde for spesialisthelsetjenesten