Gode helseregistre - bedre helse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode helseregistre - bedre helse"

Transkript

1 Gode helseregistre - bedre helse Grunnkurs samfunnsmedisin Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Tromsø, Camilla Stoltenberg Dr med, assisterende direktør Folkehelseinstituttet

2 Agenda Bakgrunn: Hvorfor er helseregistre viktig for dere? Kommunehelseprofilene Oversikt over nasjonale helseregistre Eksempler på bruk av nasjonale helseregistre Nasjonalt helseregisterprosjekt

3 Bakgrunn

4 Store utfordringer Antall eldre dobles fra > 67 år i 2010 til 1,2 mill i 2050 Mulighetene og forventningene øker Sykdomsbildet endrer seg Flere lever lenge med kroniske sykdommer

5 Økende krav og forventninger Økende krav til kvalitet og kunnskap i helsetjenestene Økende forventninger til informasjon og medvirkning fra pasienter, pårørende, befolkningen Økende krav til beredskap og dagsaktuelle analyser Økende behov for prioritering

6 Hva må samfunnsmedisineren vite? Innspill

7 Eksempler Hvor mange som får hjerteinfarkt, diabetes eller schizofreni Hva som er risikofaktorer eller årsaker til sykdom og død Hvilke grupper som er mest utsatt Hvilke behandlinger som gir best effekt Hvordan helsetjenester fordeles i befolkningen Hvilke forebyggende tiltak som virker Om uventede hendelser oppstår og oppdage utbrudd

8 Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren, 1991)

9 Ny folkehelselov Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.

10 Hvor henter dere kunnskapen fra? Styrker og svakheter? Innspill

11 Mulige kunnskapskilder Egen erfaring Egne data/studier Spørreskjemaer, intervjuer, fokusgrupper Registrering av forekomst Følge grupper over tid frem eller tilbake Evaluering av effekt Lokale varslingssystemer Offentlig statistikk og data fra registre

12 Offentlig statistikk - Datakilder Tjenestene: KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) Tilstanden: Nasjonale helseregistre (Dødsårsaksregisteret, Vaksinasjonsregisteret, MSIS, Norsk pasientregister, medisinske kvalitetsregistre etc) Risikofaktorer: Helse- og levekårsundersøkelsene (SSB) Røykevaner (SSB) Andre datakilder (utdanning, inntekt, utslipp, avfall, vannkvalitet etc)

13 Ny folkehelselov Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

14 Oppsummering og pause

15 Kommunehelseprofilene

16 Ny folkehelselov Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

17 Ny folkehelselov Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse.

18 Hva er tilbudet i dag? Kommunebarometeret (diagram) Kommunehelseprofilene (statistikkbank)

19 Kommunebarometeret - Tromsø

20 Hva er under planlegging? esid=eventid=6049&mid=175

21 Oppsummering og pause

22 Nasjonale helseregistre

23 En unik kunnskapskilde De nordiske landene har et godt utgangspunkt Fødselsnummer Offentlig helsevesen Helseregistrene inneholder opplysninger samlet inn fra ulike deler av helsetjenesten Kan brukes i helseovervåking, planlegging av helsetiltak, kvalitetsforbedring og forskning

24 Utvalgte milepæler Helseregisterloven 2002 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i RHFene fra 2004 NPR vedtatt 2007, iverksatt i 2009 Helseforskningsloven 2008 Nasjonalt helseregisterprosjekt forprosjektet Statsbudsjettene 2009, 2010 og 2011

25 Hva er et helseregister? Helseregisterloven har en omfattende definisjon alle elektroniske helseopplysninger/journaler om individer Inndeling for helseregisterprosjektets formål: Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre Behandlingsrettede helseregistre Forskningsregistre

26 Sentrale helseregistre Juridisk definisjon Etablert av den sentrale helseforvaltningen for å ivareta landsomfattende funksjoner Landsdekkende Meldeplikt Lovhjemmel i helseregisterloven 8

27 Registerformer Anonyme/avidentifiserte Pseudonyme Personidentifiserbare Samtykke - Ingen sentrale registre er basert på samtykke i dag

28 Helseregistrenes formål - forskriftene Forskning Årsaksforskning Forskning er et eget mål og metode for øvrige mål Helseovervåking Forekomst, beredskap Kvalitetsforbedring Kunnskapsgrunnlag for kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet Forebygging kunnskapsgrunnlag Screening Behandling eresept, tuberkulose, vaksine Styring Økonomi, ventelister

29 14 sentrale helseregistre Sentrale helseregistre 8 Fra Ansvar 1. Dødsårsaksregisteret (personident) 1925/1951 FHI 2. Medisinsk fødselsregister (personident) 1967 FHI 3. Hjertekarregisteret (personident) Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (personident) og Tuberkuloseregisteret (personident) 1977 FHI 5. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) (personident) 1998 FHI 6. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) (anonymisert) 7. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) (anonymisert) 2003 FHI 2005 FHI 8. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt) 9. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert) / Kreftregisteret (personident) 1952 Helse Sør-Øst 11. Norsk pasientregister (NPR) (personident) 2007 Helsedir FHI FHI 12. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) (pseudonymt) 2005 Helsedir 13. eresept (personident) 2008 Helsedir 14. Forsvarets helseregister (personident) 2005 Forsvarsdep

30 Dødsårsaksregisteret Opprettet 1925, elektronisk fra 1951 Landsomfattende register over alle dødsfall i Norge Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig Statistisk sentralbyrå er databehandler Personidentifiserbart Papirbasert innmelding av dødsfall Hetebølgen i Frankrike 2003 Modernisering av Dødsårsaksregisteret og innføring av elektronisk innrapportering er et satsingsområde i Nasjonalt helseregisterprosjekt

31 Register over svangerskapsavbrudd Opprettet 1979 Avidentifisert Alle institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal melde opplysninger om behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd til abortregisteret Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Avidentifiseringen gjør det nødvendig å drive studier med tilgang til journaler (Eskild, Vangen m fl)

32 Medisinsk fødselsregister Etablert i 1967 Alle fødeinstitusjoner i Norge melder fødsler til MFR Opplysning om navn og fødselsnummer til barnet og foreldrene, mors helse før og under svangerskapet, samt eventuelle komplikasjoner i svangerskapet eller ved fødselen. Folkehelseinstituttet (i Bergen) er databehandlingsansvarlig og databehandler Personidentifiserbart Jobber med å innføre elektronisk innrapporteringsløsning for alle sykehus Publiserte institusjonsstatistikk i 2010 Kobles til NPR for å innhente informasjon fra første leveår

33 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkuloseregister Opprettet 1977/1962 Smittsomme sykdommer meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Avgjørende for å oppdage og oppklare utbrudd Sykdomspulsen

34 Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Opprettet 1995 Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Brukes blant annet til å studere virkninger, bivirkninger, senvirkninger av vaksine Forebygge spredning av f eks difteri og meslinger

35 Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Innhold - Vaksinasjoner omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet Fra og med høsten 2009 inngår også HPV-vaksinasjon i dette programmet. Helsepersonell har meldeplikt og vaksinasjoner skal registreres i SYSVAK uten samtykke -Vaksinasjoner mot HPV-infeksjon (utenom barnevaksinasjonsprogrammet) Helsepersonell har meldeplikt så fremt ikke den vaksinerte reserverer seg mot slik registrering. - Vaksinasjoner mot alle andre sykdommer Helsepersonell har meldeplikt så fremt den vaksinerte har samtykket til slik registrering. Under utvikling: Mine vaksiner

36 Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) Opprettet 2003 Samler inn data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika Anonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig Universitetssykehuset i Nord-Norge er databehandler

37 Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) Opprettet 2005 Registrering av postoperative sårinfeksjoner på landets sykehus Anonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Kan ikke kobles, men sykehusenes data kan kobles til NPR Ønske om at det skal bli personidentifiserbart

38 Reseptregisteret Opprettet 2004 Inneholder opplysninger om alle resepter som er utlevert fra apotek (ikke sykehus og sykehjem) Pseudonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Kan kobles Nylig koblet blant annet til fødselsregisteret: viser at ca 3 % av alle gravide får utlevert sterke smertestillende

39 Kreftregisteret Opprettet 1952 Insidensregister med underliggende kvalitetsregistre Personidentifiserbart Oslo Universitetssykehus (Helse Sør-Øst) er databehandler og databehandlingsansvarlig Planer om 25 kvalitetsregistre

40 Norsk pasientregister (NPR) Opprettet 1997 som et avidentifisert register Stortinget vedtok i 2007 at NPR skulle bli personidentifiserbart Inneholder opplysninger fra spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og databehandler Forskrift 2009 Forskning og helseovervåking ble formål i 2007 Utleverer ny type data siden 2009

41 Pleie- og omsorgsregisteret (IPLOS) Opprettet 2006 Inneholder informasjon om søkere og mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester Pseudonymt Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig Statistisk sentralbyrå er databehandler Kobles nå til andre registre for forskningsprosjekt ved Kunnskapssenteret

42 Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Stortinget vedtok opprettelse av registeret i 2010 Registeret skal etableres som et fellesregister et basisregister med tilknyttede kvalitetsregistre Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet i Bergen er databehandlingsansvarlig og databehandler for basisregisteret Basisregisteret er under etablering

43 Andre sentrale registre Reseptformidleren (sentral database i e-resept) Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig Forsvarets helseregister Forsvarsdepartementet er databehandlingsansvarlig

44 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helse Sør-Øst 1. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 2. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister 3. Cerebralpareseregisteret i Norge 4. Nasjonalt traumeregister 5. Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft 6. Nasjonalt register for prostatakreft Helse Midt 1. Norsk hjerteinfarktregister 2. Norsk slagregister 3. NORKAR Helse Vest 1. Norsk diabetesregister for voksne 2. Norsk intensivregister 3. Leppe-kjeve-ganespalte registeret 4. KOLS-registeret 5. Nasjonalt register for leddproteser 6. Nasjonalt hoftebruddregister 7. Nasjonalt korsbåndregister 8. Det norske MS-register og biobank Helse Nord 1. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 2. Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

45 Totalt helseregistre??? 15 sentrale helseregistre 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre >20 medisinske kvalitetsregistre med potensial til å få status som nasjonale i løpet av noen år (SKDE ) 25 kvalitetsregistre planlagt under Kreftregisteret Ukjent antall lokale eller regionale helseregistre (ca 150?)

46 Andre relevante datasamlinger Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd) Fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsetting, fødeland m.m.) Folkeregisteret

47 Helseregisterloven Databehandlingsansvar for sentrale helseregistre er en forvaltningsoppgave og en forpliktelse DBA eier ikke dataene Data skal utleveres innen 30 dager fra hvert register, 60 dager for sammenstilte data Likestiller egne og andre forskere

48 Hva gjør man for å søke om data? Sentrale helseregistre Databehandlingsansvarlig har plikt til å utlevere data innen 30 dager etter mottak av søknad Databehandlingsansvarlig har plikt til å utlevere sammenstilte data fra flere registre innen 60 dager etter mottatt søknad For statistiske, anonyme og avidentifiserbare data er det ikke krav om særskilte tillatelser For personidentifiserbare data kreves tillatelse fra Datatilsynet og/eller REK

49 Men Folkehelseinstituttet har et søknadsskjema for all datatilgang, men de enkelte registrene forvalter fremdeles utleveringen i stor grad hver for seg Koblinger er stadig vanligere og verken lovverket eller de registeransvarlige klarer å håndtere dette godt nok Det er skapt et skille mellom helseovervåking, kvalitetssikring, økonomistyring, saksbehandling og forskning i lovverket og forvaltningen av data Datatilsynet, REK og andre (HF) strides om kompetanse Det er mange aktører Systemer for gjenbruk av data og koblinger er ikke gode nok

50 Oppsummering og pause

51 Eksempler

52 Akuttepidemiologi

53 Mål Bruke helseregistre til å studere sammenhenger mellom pandemien og helseutfall Eksponeringer: Vaksiner, influensasykdom, medisinbruk Utfall: Mulige bivirkninger, følger av influensasykdom

54 To studier i gang: RegFlu: Svangerskapsutfall Spontanaborter (<uke22), dødfødsler (22+), dødsfall første leveuke. RegFlu: Nevrologiske utfall Narkolepsi, kramper, andre sjeldne tilstander

55 RegFlu: Svangerskapsutfall Helseregistrene brukes til å undersøke sammenhengen mellom Pandemivaksinen, influensasykdom, medisinbruk Spontanaborter, dødfødsler og neonatal død

56 Registre som benyttes Folkeregisteret alle kvinner mellom 15 50, n = 1.2 millioner MFR utfall og konfunderende faktorer SYSVAK eksponering og tidspunkt NPR svangerskapsutfall, tidspunkt, influensasykdom MSIS bekreftet influensasykdom SSB utdannelse, inntekt NorPD antivirale medisiner, tidspunkt, type medisin

57 Nødvendige tillatelser Forhåndsgodkjenning REK Konsesjon Datatilsynet Tillatelse til utlevering av data fra hvert register Tillatelse fra Skattedirektoratet Tillatelse fra SSB Utrede hjemmelsgrunnlag for innhentede data om tilfeller av influensa A (H1N1). Helsedepartementet og Justisdepartementet.

58 Tids- og ressursbruk Mange personer har brukt tid på å få gjennomført koblingen Det har kostet i underkant av 1,5 millioner i lønnsutgifter og utgifter til uttak og sammenstilling av data Det har tatt ett år å gjennomføre koblingen

59 Erfaringer Akutt epidemiologi? dagens system tungrodd og dyrt Det må sendes søknader til mange ulike institusjoner Det tar tid å sette seg inn i hva som kreves og å kommunisere med de ulike instansene Forskere bruker mye tid på å sende søknader og administrere koblingsprosjekter Dagens system hindrer rask anvendelse av registrene til viktige folkehelsespørsmål MEN Stort potensiale i registerdataene unike i verdenssammenheng

60 Primærhelsetjenesten

61

62 Bakgrunn Et økende antall pasienter med kroniske sykdommer og mer komplekse helsetjenester krever mer tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenestene Målet med denne studien var å identifisere hvilke faktorer ved primærlegene, pasientlistene og kommunene som er knyttet til en høy grad av deltagelse i tverrfaglige møter

63 Metode En nasjonal registerbasert tverrsnittsundersøkelse av alle norske fastleger i 2007 (N = 3179) Fastlegene ble gruppert i kvartiler basert på deres årlige antall tverrfaglige møter per pasient på listen. Gruppene ble sammenlignet.

64 Konklusjoner Psykologiske problemer inkludert stoffsmisbruk var grunnen til majoriteten av tverrfaglige møter Fastleger med en høy andel slike konsultasjoner deltok oftere i tverrfaglige møter Listestørrelse var negativt assosiert med graden av deltagelse i tverrfaglige møter, mens en more disadvantaged liste-populasjon var positivt assosiert Arbeid i mindre organisatoriske enheter så ut til å gjøre det lettere å delta i samarbeid med andre yrkesgrupper Det kan se ut som om det er en generasjonsendring mot høyere deltagelse i tverrfaglig arbeid blant yngre fastleger

65 Effekt av screening

66 Er det nyttig å ta prøve for chlamydia hjemme? Ikke publisert Hilde Kløvstad 1, Olav Natås 2, Aage Tverdal 1, Preben Aavitsland 1 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt 2 Stavanger Universitetssjukehus

67 Bakgrunn Økende forekomst av chlamydia Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for forebygging av komplikasjoner og spredning Dagens strategi: Opportunistisk screening, prøvetaking av symptomatiske personer, smitteoppsporing Hovedproblem: Mange med asymptomatiske infeksjoner blir ikke testet

68 Mål Fastslå om hjemmeprøvetaking som screening vil medføre at flere kvinner og menn i alderen år blir testet, diagnostisert og behandlet for chlamydiainfeksjon Sammenlignet med dagens system med prøvetaking i helsetjenesten

69 Metode Populasjonsbasert randomisert kontrollert studie Alle menn og kvinner mellom år folkeregistrert i Rogaland Studieperiode: 3 måneder februar-mai 2006

70 Randomisering og kobling Randomisert Intervensjonsgruppe: Invitasjon i posten med prøvetakingsutstyr og spørreskjema. Bedt om å sende urinprøve i posten til laboratoriet innen tre måneder. Fikk tilbakemelding med ev. henvisning til lege for behandling Kontrollgruppe: Ingen informasjon eller intervensjon. Dagens strategi med prøvetaking og behandling i helsetjenesten Studiepopulasjonen ble koblet med Reseptregisteret (NorPD) for å finne de som leverte inn resept på medikament mot chlamydiainfeksjon inntil 30 dager etter positivt prøvesvar

71 Resultater Screening med hjemmeprøvetaking medførte at flere kvinner og menn i alderen år ble testet diagnostisert og behandlet for chlamydiainfeksjon 5 ganger så mange kvinner i alderen år ble behandlet for chlamydia

72 Virkning av forebyggende tiltak

73 Er det færre barn som får pneumokokksykdom etter at vaksinen ble innført? Introduksjon av pnemokokkvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet effekt på forekomst av invasiv pneumokokksykdom blant norske barn Referanse Vestrheim DF, Løvoll O, Aaberge IS, Caugant DA, Høiby EA, Bakke H, Bergsaker MR. Effectiveness of a 2+1 dose schedule pneumococcal conjugate vaccination programme on invasive pneumococcal disease among children in Norway. Vaccine Jun 19;26(26):

74 Bakgrunn I juli 2006 ble pneumokokkvaksinen (7-valent pneumokokk konjugatvaksine) introdusert i det norske barnevaksinasjonsprogrammet 3 doser første leveår

75 Metode Studiepopulasjon alle norske barn <5 år i Effekt av vaksineringen ble studert ved å bruke data om insidens av invasiv pneumokokksykdom fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) serotype fra referanselaboratoriet for pneumokokker vaksinedekning og vaksinestatus fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK )

76 Resultater Høy vaksinasjonsdekningen fra starten Insidensraten av invasiv pneumokokksykdom hos barn under 2 år gikk raskt ned betydelig reduksjon i sykdom med vaksineserotypen sammenliknet med årene før introduksjon stabil forekomst av serotyper ikke inkludert i vaksinen

77 Risiko for senere sykdom

78 Har kvinner med svangerskapsdiabetes eller svangerskapsforgiftning økt risiko for å få diabetes senere i livet? Referanse Engeland Anders, Bjørge T, Daltveit AK, Skurtveit S, Vangen S, Vollset SE, Furu K. Risk of diabetes after gestational diabetes and preeclampsia. A registry-based study of 230,000 women in Norway. Eur J Epidemiol (2011) 26:

79 Bakgrunn Ulike former for diabetes er et vanlig og økende problem i store deler av verden Svangerskapsdiabetes opptrer under svangerskapet og forsvinner vanligvis etterpå økende forekomst i Norge de siste årene Enkelte studier har vist sammenheng mellom svangerskapsdiabetes og senere diabetes, spes DM type 2 Andre studier har vist sammenheng mellom svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og svangerskapsdiabetes og senere diabetes

80 Metode Reseptregisteret (NorPD) ble koblet med Medisinsk fødselsregister (MFR) Kvinner gravide>22 uker i perioden , ekskl. aborter, kjent diabetes, hypertensjon m.m. (= graviditeter) Studerte utvikling av diabetes etter svangerskapet (indikert ved at de får resept på diabetesmedikament) Fulgt inntil 31 desember 2009

81 Resultater Andel som fikk foreskrevet diabetesmedikament fem år etter graviditet 19 % av de med svangerskapsdiabetes 2 % av de med svangerskapsforgiftning 0.5 % av de uten svangerskapsdiabetes/-forgiftning Risiko for å få foreskrevet diabetesmedikament første året etter graviditet 41 ganger så høy for de med svangerskapsdiabetes 3 ganger så høy for de med svangerskapsforgiftning sammenliknet med de uten svangerskapsdiabetes/-forgiftning

82 Helseregistre 10 sterke sider 1. Skånsomme Observere ikke intervenere 2. Omfatter alle Unngår skjevheter 3. Personvernvennlige Unngår tilgang til journaler, begrenser antall variable, unngår tilgang til personidentifiserbare data 4. Langsiktige og prospektive 5. Raske svar 6. Størst mulig antall deltagere 7. Industriuavhengige 8. Post-marketing studier 9. Betjener mange formål 10. Kostnadseffektive

83 Helseregistre 8 svakheter 1. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig 2. Saksbehandlingen er komplisert og langsom 3. Organiseringen er fragmentert og den strategiske styringen er ikke god nok 4. Den samfunnsmessige legitimiteten er ikke sterk nok 5. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet 6. De teknologiske løsningene er umoderne 7. Det er for lite systematisk validering, analyse, publisering og formidling til brukere 8. Helseregistrene er ikke tilstrekkelig integrert i informasjonssystemene i helsetjenestene

84 Oppsummering og pause

85 Nasjonalt helseregisterprosjekt

86 Utgangspunkt Gode landsdekkende helseregistre Store kunnskapshull Betydelige utfordringer med de registrene vi har fragmentert organisering etterslep mangel på kapasitet og ansvar for analyse problemer med datafangst koblinger tar tid Resultatet er at vi ikke klarer å utnytte informasjonen som finnes godt nok

87 Nasjonalt helseregisterprosjekt En handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre

88 Organisering Forprosjektet opprettet og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet Styringsgruppe med representanter fra De 4 regionale helseforetakene Helsedirektoratet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Folkehelseinstituttet Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttet var sekretariat, samarbeider med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord og Helse Midt-Norge Hovedprosjektet etablert våren 2011 Knyttet til ehelsegruppen

89 Mål Legge til rette for bedre utnyttelse av data Særlig fokus på forskning helseovervåking kunnskapsgrunnlag i forebygging kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet Styrke, samle og samordne de nasjonale registerfaglige miljøene

90 Mandat Gi en overordnet analyse av status på helseregisterfeltet Beskrive utfordringer og barrierer for bedre utnyttelse av helseregistrene Komme med forslag til tiltak for å oppnå en mer robust organisering, styrke teknisk og faglig standardisering m.v. Foreslå tiltak for å styrke kompetansemiljøer, analysevirksomhet og samhandling m.v. Vurdere behov for samordnings-, service og rådgivningsfunksjon for sentrale helseregistre

91 Visjon Gode helseregistre bedre helse Om ti år skal vi ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling, og om befolkningens helsetilstand

92 Strategiske hovedgrep 1. Fellesregistermodellen Kort sikt Bygge på det vi har Utarbeide to-årige handlingsplaner 2. En helhetlig modell for datainnsamling og drift Lang sikt Informasjonssystem for helsesystemet ehelse-gruppen følger opp

93 Struktur Langsiktig satsing over 10 år 2- årige handlingsplaner 3-delt: rammeverk, utviklingsprosjekter, støtte 14 innsatsområder og 71 tiltak

94 Innsatsområder 1. Samordning, ledelse og koordinering 2. Juridiske tiltak 3. Felles teknologisk rammeverk og infrastruktur 4. Vurdering av finansieringsbehov 5. Nasjonalt register over hjerte- og kar lidelser 6. Videreutvikle NPR 7. Oppdatert Dødsårsaksregister 8. Datagrunnlag fra primærhelsetjenesten 9. Planlegge fellesregistre 10. Utvikling av felles løsninger og tjenester 11. Opplæring og holdninger 12. Analyse og kompetanse 13. Kommunikasjon og legitimitet 14. Internasjonalt samarbeid

95 Prioriterte tiltak Nasjonalt register for hjerte- og karlidelser (tiltak 36) Oppdatert elektronisk Dødsårsaksregister (tiltak 40) Planlegge fellesregistre Legemidler (tiltak 42) Svangerskap/fødsel og småbarn (tiltak 43) Infeksjonssykdommer (tiltak 44) Planlegge fellesregistre Videreutvikle Norsk pasientregister Utarbeide strategi for kvalitetsforbedring av NPR (tiltak 37 og 38) Teknisk løsning for samkjøring av data på tvers av registre for kvalitetssikring (tiltak 55)

96 Prioriterte tiltak Datagrunnlag fra primærhelsetjenesten (tiltak 41)? Utvikle felles løsninger og tjenester Utvikle registerdriftsløsning for basisregister og samlet fellesregister (tiltak 52). Prosjektet emfr Planlegge system for tilbakemelding av kliniske nøkkeltall (tiltak 60) Institusjonsstatistikk fra MFR Teknisk løsning for tilgang til egne data (tiltak 61) - Mine vaksiner i Helseportalen Demonstrasjonsprosjekt: Regflu

97 Oppsummering og avslutning

98 Takk Tone Bruun Cathrine Dahl Elisabeth Hagen og mange andre

99 Helseregistre i Sverige Socialstyrelsen har ansvar for helseregistre tilsvarende sentrale helseregistre i Norge Sentrale helseregistre er personidentifiserbare, obligatoriske og ikke samtykkebaserte 71 nasjonale kvalitetsregistre uten krav om samtykke Fra 2007: Reservasjonsrett i kvalitetsregistre Enighet om at det er behov for kvalitetsregistre for alle sykdomsområder

100 Helseregistre i Danmark Sundhedstyrelsen har ansvaret for helseregistrene som tilsvarer de sentrale registrene i Norge Disse registrene er personidentifiserbare, obligatoriske og ikke samtykkebaserte Sundhedstyrelsen offentliggjør løpende statistikk og årlige publikasjoner fra registrene Medisinske kvalitetsregistre (kliniske databaser) har ikke krav om samtykke Koordinerende organ for registre (KOR) Online tilgang

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt NETTVERKSMØTE FOR NASJONALT REGISTER OVER HJERTE- OG KARLIDELSER 14-15 MARS 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Camilla Stoltenberg Assisterende

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-07 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Hva er sentrale helseregistre?

Detaljer

Helseregistre og effektforskning Hva er status?

Helseregistre og effektforskning Hva er status? Helseregistre og effektforskning Hva er status? Seminar Kunnskapssenteret 2011-05-12 Helseregistrene i Norge: En potensiell gullgruve for kunnskap om effekt av tiltak? Camilla Stoltenberg Dr med, assisterende

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 2010-12-06 Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold

Detaljer

Gode helseregistre - Bedre helse

Gode helseregistre - Bedre helse Gode helseregistre - Bedre helse Forslag til strategi- og handlingsplan Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt LMI 2010-05-25 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold

Detaljer

MSIS i dag og i fremtiden

MSIS i dag og i fremtiden MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene

Detaljer

Gode helseregistre - bedre helse

Gode helseregistre - bedre helse Gode helseregistre - bedre helse Strategi- og handlingsplan for modernisering og samordning av helseregistre 2010-2020 Nasjonalt helseregisterprosjekt - Forprosjektet HelsIT Trondheim 2010-09-22 Camilla

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse...også for innvandrere?

Gode helseregistre bedre helse...også for innvandrere? Gode helseregistre bedre helse...også for innvandrere? Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 6. juni 2011 Helsetjenester til innvandrerbefolkningen innhenting, anvendelse og sammenstilling av helseinformasjon

Detaljer

KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF Målet med kvalitetsregisterarbeidet Få kunnskap om forekomst

Detaljer

folkehelseinstituttet

folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200904826 Vår ref: 09/3244-2/ILDFEHAG Dato: 25.03.2010 Svar på høringsbrev - Strategi for modernisering og samordning

Detaljer

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister HelsIT Trondheim, 18.09. 2013 Nasjonale helseregistre Status Utfordringer «Én innbygger én journal»

Detaljer

Nasjonalt helseregisterprosjekt

Nasjonalt helseregisterprosjekt Nasjonalt helseregisterprosjekt Kvalitetsregisterkonferansen 2012-04-19 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Nasjonalt helseregisterprosjekt En tiårig strategi for modernisering

Detaljer

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø 2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN 40 prosent av alle fødsler

Detaljer

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet

Detaljer

Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt

Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt Fredag 16. november 2012 kl 09:00-09:30 Nasjonal forskningskonferanse Ny satsning innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager Camilla

Detaljer

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Olav Røise, leder for interregional styringsgruppe for arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre Mål med forelesning

Detaljer

Gode helseregistre - bedre helse

Gode helseregistre - bedre helse Gode helseregistre - bedre helse Grunnkurs samfunnsmedisin Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Tromsø 2013-09-02 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, Dr med Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

Kvalitetsregistre i sjeldensektoren hva kan vi bidra med? Philip A. Skau FOU-dag for sjeldensentrene 22. juni 2012 Tromsø

Kvalitetsregistre i sjeldensektoren hva kan vi bidra med? Philip A. Skau FOU-dag for sjeldensentrene 22. juni 2012 Tromsø Kvalitetsregistre i sjeldensektoren hva kan vi bidra med? Philip A. Skau FOU-dag for sjeldensentrene 22. juni 2012 Tromsø Hovedpunkter Hva? Nasjonal satsning Hvorfor registre? Sjeldne diagnoser og tilstander?

Detaljer

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til?

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Øyvind Melien, seniorrådgiver Hovedpunkter Innledning Hva er et kvalitetsregister vs andre registre? Nye initiativ: Nasjonalt

Detaljer

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold 1. Hvorfor helseregistre? 2. Hvorfor modernisere helseregistre? 3. Utfordringer,

Detaljer

Eksempel fra helseregistre

Eksempel fra helseregistre Seminar 22.1.2009 OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data Eksempel fra helseregistre Inger Cappelen Seniorrådgiver, PhD Nasjonalt folkehelseinstitutt Sentrale helseregistre

Detaljer

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR)

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Kvalitetsregisterkonferansen 19. april 2012 Inger Cappelen Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Hjertekarregisteret Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Historikk

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt

Detaljer

dagens helsetall strategi og overordnet handlingsplan

dagens helsetall strategi og overordnet handlingsplan dagens helsetall strategi og overordnet handlingsplan 2 illustrasjonsbilde/illustration photo : rune eraker Gode helseregistre bedre helse Mål: I 2013 skal Norge ha verdens beste helseregistre registre

Detaljer

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015 Kunnskap for helse Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt Gode helseregistre bedre helse Strategi og handlingsplan 2012 2013 Tittel: Gode helseregistre bedre helse. Strategi og handlingsplan 2012 2013. Oppdragsgiver: Helse- og

Detaljer

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

i Norge Oversikt og muligheter for forskning

i Norge Oversikt og muligheter for forskning KUNNSKAP Helseregistre og folkehelsestudier i Norge Oversikt og muligheter for forskning Innlandskongressen for helseforskning Hamar tirsdag 10. september 2013 Camilla Stoltenberg Direktør - Folkehelseinstituttet

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse - for innvandrere

Gode helseregistre bedre helse - for innvandrere Gode helseregistre bedre helse - for innvandrere Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 4. juni 2012 Helsetjenester til innvandrerbefolkningen innhenting, anvendelse og sammenstilling av helseinformasjon

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Personidentifiserbart Norsk pasientregister Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Revidert handlingsplan

Revidert handlingsplan Revidert handlingsplan 2010-2011 Forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt Januar 2011 Rammeverk I denne første fasen vektlegger vi å gjennomgå og tilrettelegge rammeverket for etablering og drift

Detaljer

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer. HelsIT 2012 Hanne Narbuvold Avdelingsdirektør, Helsedirektoratet

Nasjonale kvalitetsindikatorer. HelsIT 2012 Hanne Narbuvold Avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Nasjonale kvalitetsindikatorer HelsIT 2012 Hanne Narbuvold Avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Hvorfor skal vi måle kvalitet? Fire av ti ordførere og rådmenn sier de ikke har god nok informasjon om kvaliteten

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007 Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

Hjerte- og karregisteret

Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret Marta Ebbing, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Takk til alle gode kolleger! Hjerte- og karsykdom 2012-2013*

Detaljer

Registre som verktøy i smittevernberedskap. Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet

Registre som verktøy i smittevernberedskap. Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet Registre som verktøy i smittevernberedskap Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet Smittevernregistrene Eksempler på bruk i overvåking Utfordringer Fremtidig potensiale Smittevern

Detaljer

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon

Detaljer

Mer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter

Mer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter Mer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter Seminar NSG 2013-11-07 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, UiB Visjon Vi skal ha kunnskap om kvalitet

Detaljer

STYRINGSGRUPPEMØTE I NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

STYRINGSGRUPPEMØTE I NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT STYRINGSGRUPPEMØTE I NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetid: 11. november 2011 kl 12:00 14:00 Sted: Universitetsgata 2 (Helsedirektoratet) Tilstede: Departementsråd Anne Kari Lande Hasle, Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse hovedrapport Gode helseregistre bedre helse Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010 2020 Tittel: Gode helseregistre bedre helse. Strategi

Detaljer

Det juridiske rammeverket for helseregistre

Det juridiske rammeverket for helseregistre Helse- og omsorgsdepartementet Det juridiske rammeverket for helseregistre Sverre Engelschiøn, fagdirektør Oslo 10. mars 2016 Ny helseregisterlov Erstatter helseregisterloven fra 2001 Prop. 72 L (2013-2014)

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER

RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER I. Innledning....2 II. Formål med Norsk pasientregister...2 III. Hva kan man få utlevert?...2 IV. Søknad om tilgang til opplysninger...2

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker?

Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Nye Folkehelseloven Disposisjon Folkehelseprofiler Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Rettslig regulering av helseregistre

Rettslig regulering av helseregistre Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring

Detaljer

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Kvalitetsregisterkonferansen 2012 Bergen 19 20. april Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Stein Emil Vollset Folkehelseinstituttet Universitetet i Bergen vollset registerforskning kvalitetsregisterkonferansen

Detaljer

STYRINGSGRUPPEMØTE I NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

STYRINGSGRUPPEMØTE I NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT STYRINGSGRUPPEMØTE I NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetid: 2. februar 2012 kl 14:00 16:00 Sted: Universitetsgata 2 (Helsedirektoratet) Tilstede: Departementsråd Anne Kari Lande Hasle, Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Helseavdelingen Det Kongelige Helse- og Omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200405796-/NF 06.10.2005 2005/21027-2 FM-H Guro Merethe Breien

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2011-12* Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 *Til og med oktober 2012 Takk til Fødeinstitusjonene Fagrådet Medisinsk fødselsregister Enhet for mottak

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar den fremlagte redegjørelsen om status for medisinske kvalitetsregistre til orientering.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar den fremlagte redegjørelsen om status for medisinske kvalitetsregistre til orientering. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 28.05.2009 SAK NR 046-2009 ORIENTERINGSSAK: STATUS MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE Forslag til vedtak: Styret tar den fremlagte redegjørelsen

Detaljer

Målbilde nasjonalt infeksjonsregister

Målbilde nasjonalt infeksjonsregister Målbilde nasjonalt infeksjonsregister Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2016 10. mars 2016 Geir Bukholm Smittevern, miljø og helse Dagens «infeksjonsregistre» Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse hovedrapport Gode helseregistre bedre helse Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010 2020 Tittel: Gode helseregistre bedre helse. Strategi

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2012-13* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 4. desember 2013 *Til og med 26. november 2013 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre Veileder IS-2332 Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre april/2015

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2013-14* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 20. november 2014 *Til og med 31. oktober 2014 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Dekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de?

Dekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de? hvordan gjøres de? Robert Wiik, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Oslo, Systemet Nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013 Samarbeid mellom SKDE og Norsk pasientregister

Detaljer

Helseforskningsrett med fokus på personvern

Helseforskningsrett med fokus på personvern Helseforskningsrett med fokus på personvern Sverre Engelschiøn Helseforskningsrett 2009 Sverre Engelschiøn 1 Tema Nærmere om personvern Hva menes med informasjonssikkerhet? Helseregistre og forskning Helseforskningsrett

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Norsk pasientregister

Norsk pasientregister Gode helseregistre - bedre helse Norsk pasientregister NPR-dagen HelsIT - Trondheim 2013-09-19 Kl 09:15-10:00 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, dr med Oppdrag «Vi håper at

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om etablering av nasjonal register over hjerte - og karlidelser, og forslag til endring av taushetspliktbestemmelsen

Høringsuttalelse forslag om etablering av nasjonal register over hjerte - og karlidelser, og forslag til endring av taushetspliktbestemmelsen Sentral stab Telefon: +47 Enhet for administrasjon Telefaks: +47 Olav Kyrres gate 17 www.stolav.no 7006 Trondheim post.adm.dir@stolav.no Helse- og omsorgsdepartementet Post boks 8011 Dep 0030 OSLO Att.:

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for føflekkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post ingunn.bjorhovde@kreftregisteret.no

Detaljer

Høringsuttalelse om endring av NOIS-registerforskrift

Høringsuttalelse om endring av NOIS-registerforskrift Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201102859-/KSEE Vår ref: 09/315-/HMER Dato: 20. oktober 2011 : Høringsuttalelse om endring av NOIS-registerforskrift Vi viser til høringsbrev

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Jon Helgeland - seminar om rammeverk 22. april Kunnskapsesenterets Datainnhenting muligheter og. utfordringer

Jon Helgeland - seminar om rammeverk 22. april Kunnskapsesenterets Datainnhenting muligheter og. utfordringer Jon Helgeland - seminar om rammeverk 22. april 2010 Kunnskapsesenterets Datainnhenting muligheter og nye PPT-mal utfordringer Data og informasjonsflyt for indikatorer Hvordan utvikler vi indikatorer? Kan

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,

Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften, Page 1 of 11 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,

Detaljer

Personidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen /

Personidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen / Personidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen oyc@shdir.no 24 16 35 46 / 922 99 322 Innhold Bakgrunn for et personidentifisert NPR Personvern, sikkerhet og nye rapporteringsrutiner Videreutvikling

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven

Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven 1. Sammendrag av Folkehelseinstituttets hovedsynspunkter Folkehelseinstituttet støtter forslaget om å opprette

Detaljer

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre Veileder IS-2332 Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre april/2015

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 Helsedatautvalget Marta Ebbing, leder HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 23.1.2017 2 Utvalget består av Marta Ebbing (leder), Folkehelseinstituttet Trine Magnus, tidligere direktør for Senter for Klinisk

Detaljer

Vår ref: 651 009/008-002 Deres ref: 200900661/MAL Dato: 27.03.2009

Vår ref: 651 009/008-002 Deres ref: 200900661/MAL Dato: 27.03.2009 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 651 009/008-002 Deres ref: 200900661/MAL Dato: 27.03.2009 Høring vedrørende forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte-

Detaljer

Folkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet. Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet

Folkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet. Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet Disposisjon: Bakgrunn Datagrunnlag Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Statistikkbanker

Detaljer