Årsregnskap Årsberetning og regnskap 2014

Transkript

1 Årsregnskap 2014 Årsberetning og regnskap 2014

2 Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 2 av 68

3 Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING Rådmannens kommentar... 5 Kommentarer til de økonomiske resultater... 7 Årets resultat... 7 Sektorenes og stabenes driftsresultater... 7 Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen... 8 Utvikling i kommunens økonomiske handlefrihet... 8 Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter... 9 Selvkostområdenes innvirkning på driftsregnskapet Balanseregnskapet Kommunens egenkapital Finansforvaltning Plasseringer av kortsiktig likviditet Styring ledelse kontroll Overordnet styring Kontroll Årshjul Likestilling og mangfold i arbeidslivet Arbeid med etikk og verdigrunnlag ÅRSREGNSKAPET FOR Regnskapsprinsipper Årets resultat Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Spesielle regnskapsmessige forhold Disponering av årets resultat Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Fordelt til drift Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet prosjektene Balanseregnskapet pr Økonomisk oversikt Drift Økonomisk oversikt Investering Rådmannens og økonomisjefens underskrifter Investeringsregnskap Netto pr KOSTRA-funksjon pr sektor/stab Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Inntekt/utgift inkl. finansposter mot rammebudsjett pr sektor/stab spesifisert Driftsregnskapets felleskapittel Ansvar / Tjeneste Generalbalansekonto med sektor kode pr Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 3 av 68

4 NOTER Note 1 Regnskapsprinsipper Note 2 Kommunens organisering Note 3 Spesifikasjon av endring i arbeidskapital Note 4 Pensjon Note 4a Pensjon EKP Note 4b Pensjon SPK Note 4c Pensjon KLP Note 5 Konsekvenser av bokført premieavvik Note 6 Garantiansvar pr Note 7 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Note 8 Aksjer og andeler pr Note 9 Avsetninger og bruk av avsetninger Note 10 Kapitalkonto Note 11 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk og udekket/udisponert Note 12 Gjeldsforpliktelser Note 13 Tap på fordringer Note 14 Anleggsmidler Note 15 Finansielle omløpsmidler Note 16 Interkommunalt samarbeid PPT Note 17 Interkommunalt samarbeid legevakt Note 18 Investeringsprosjekter Note 19 Etterkalkyle for selvkosttjenester Note 20 Årsverk, godtgjørelse, revisjonshonorar Note 21 Vesentlige fremtidige forpliktelser Note 22 Prinsippendringer Note 23 Gjennomføring av strykninger i årets driftsregnskap Note 24 Samhandlingsreformen hovedprinsipper for estimatet Note 25 Oversikt over løpende rentesikringer Note 26 Lånegjeldsoppgave detaljert med beregning av minsteavdrag Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 4 av 68

5 ÅRSBERETNING 2014 Rådmannens kommentar Rådmannen beklager at årsresultatet for 2014 må gjøres opp med et merforbruk som må dekkes kommende år. Det viste seg tidlig at flere sektorer hadde merforbruk i forhold til tildelt budsjettramme og det ble innført begrenset ansettelsesog innkjøpsstopp i september. Prognosene gjennom den to-månedlige rapporteringen til Formannskapet og tertialrapporter til Kommunestyret viste at tiltakene hadde effekt, og det så ut til å kunne styres inn mot et nullresultat. Dessverre trekker vesentlige posteringer vedrørende endelig skatteinngang, skatteutjevning og pensjonskostnader som først foreligger etter årsskiftet i feil retning, samtidig som merforbruket i sektorene heller ikke bedres. Årets netto driftsresultat viser underskudd på 37,1 mill. kroner som utgjør ca. -2,6 % av brutto driftsinntekter. Ved hjelp av strykninger og forbruk av driftsreserver reduseres dette til et merforbruk på 26,7 mill. kroner. Den gode utviklingen i sektorenes/stabenes drift i 2010 og 2011 er brutt, og vi så en negativ trend i 2013 som er ytterligere forsterket i løpet av Samtidig som kommunens reserver i form av fond ikke lenger kan dekke opp for det negative netto driftsresultatet. Noe av virkningen dempes ved mindreforbruk/merinntekt innenfor fellesområdet, særlig på refusjoner fra staten og i finansområdet. Aktiviteten i 2014 har vært høy og kommunen får 35,4 mill. kroner mer enn budsjettert i inntekt fra brukerbetalinger og refusjoner. Man har samtidig en svikt i frie inntekter på 13,2 mill. kroner, hvor av hovedparten kommer fra skatteinngang og inntektsutjevning. Tjenesteproduksjonen i kommunen har imidlertid sjelden full kostnadsdekning gjennom brukerbetalinger og refusjoner. Når aktivitetsnivået og inntektene vokser ut over budsjettet, stiger de tilhørende kostnadene enda mer. Det fremkommer derfor betydelige merforbruk i forhold til budsjett i flere sektorer. PRO hadde et merforbruk på 7,3 mill. kroner hovedsakelig dannet av økte vedtakstimer i hjemmetjenester/bpa-ordningen og ekstra bemanning i sykehjem. Sektor for teknikk og miljø fikk et merforbruk på 2,1 mill. kroner, i all hovedsak fra selvkostområdene innen VAR-området. Sektor for familie og helse viser et merforbruk på 14,2 mill. kroner, hvor hovedårsaken ligger i sviktende refusjonsinntekter på særlig ressurskrevende bruker. Også barnevernet gir fortsatt gir høyere utgifter enn budsjettert. NAV har et merforbruk på 6,1 mill. kroner på utbetalinger innenfor sosialområdet og i hovedsak innenfor tilskudd til boutgifter. Fire sektorer/staber har et samlet mindreforbruk på 3,5 mill. kroner, hvor personalstaben er største bidragsyter med 2,4 mill. kroner, mye oppnådd ved å holde tilbake fordeling av kompetansemidler. Noen sektorer/staber hadde for 2014 planlagt å bruke eget driftsresultat for å dekke noen mindre investeringer, men disse overføringene er strøket og må finne annen finansiering. Lønnsutgiftene utgjør 70 % av kommunens utgifter og regnskapet viser at aktivitetsnivået på flere områder er høyere enn budsjettert. Det er således viktig at aktivitetsnivået holdes under kontroll. I «Årsmeldingen fra virksomhetene» vil rådmannen søke å analysere om det høye aktivitetsnivået er et resultat av økning av brukere med rettigheter og aktiviteter styrt av utenforstående, eller om vi selv legger oss på et for høyt tjenesteomfang eller kvalitetsnivå. Inntektsveksten for 2014 er på 2,8 %, og vesentlig lavere enn statsbudsjettet for 2014 la opp til, mens utgiftsveksten er 5,3 %, noe som også indikerer at kommunen har et for høyt aktivitetsnivå. Skal den økonomiske stillingen kunne forbedres, må inntektene økes ytterligere i forhold til utgiftene. Eller så må utgiftene tas ned, noe som er smertefullt. Målet er å øke resultatet år for år til kommunen når 2 % i netto driftsresultat, slik Fylkesmannen i kraft av tilsynsmyndighet setter som norm. Dette betyr i klartekst at driftsnivået må justeres ned i størrelsesorden mill. kroner for å kunne dekke netto finanskostnader, og i tillegg skal årets merforbruk dekkes og reserver opparbeides. Med det ambisjonsnivå på investeringer kommunen har lagt opp til i inneværende Handlings- og økonomiplanperioden blir dette svært utfordrende, da finanskostnadenes andel av inntektene er økende. Kommunen har en samlet lånegjeld pr på kr mill. hvorav kr 284 mill. er lån i Husbanken til videre utlån. Investeringsnivået er fortsatt høyt, og kommunen har en lav selvfinansiering av investeringer. For 2014 lå den på 8,1 %, mens normtall for en sunn kommuneøkonomi er satt til 33 %. Høye investeringer over tid med lav egenkapitalandel setter store krav til brutto driftsresultat, for at kommunens økonomi skal kunne absorbere de økte kostnadene til renter og avdrag. Balansen viser at egenkapitalen fortsatt er utilfredsstillende og årets resultat har svekket den betydelig. Likviditeten målt gjennom arbeidskapitalen utgjør ca. 2,4 % av driftsinntektene, mens normen er 8 10 %. Strykninger av avsetninger og bruk av driftsfond til inndekking av et negativt netto driftsresultat tærer imidlertid på reservene og situasjonen er svært utilfredsstillende, spesielt fordi en stor del av likviditeten skriver seg fra ubrukte lånemidler. Ved en lavere beholdning av lånemidler som følge av mer års riktig investeringsbudsjett vil likviditeten nærme seg et kritisk lavt nivå. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 5 av 68

6 Utvikling i pensjonspremie, pensjonskostnad og premieavvik er slik at kommunen må regne med å få høyere pensjonskostnad inn i driftsbudsjettene fremover. Dette fordi reglene er endret slik at premieavviket nå skal nedbetales på 7 år i stedet for tidligere 15 år, men også fordi pensjonsfondet som har blitt brukt til å dempe kostnadsveksten, er brukt opp. Samtidig som det skal betydelige grep til for å skaffe balanse i den driften vi går inn i 2015 med, skal vi også opparbeide inndekning av årets merforbruk på 26,7 mill. kroner. Det må i samband med kommunestyrets behandling av årsregnskapet for 2014 vedtas en plan for inndekking av årets merforbruk. Vi må dekke inn beløpet i løpet av 2 år dersom vi ønsker å unngå å bli registrert i ROBEK-registeret. Eller vi kan søke departementet om å få dekke inn beløpet på inntil 4 år, men meldes da inn i ROBEK-registeret. Hovedvirkningen av at kommunen meldes inn i ROBEK-registeret er at kommunestyret trenger fylkesmannens godkjenning på økonomiplanen og alle vedtak om låneopptak. Uansett vil fylkesmannen følge opp at vi oppfyller vedtatt plan om inndekking. Handlings- og økonomiplanen har trange rammer de to første årene, men så er det budsjettert med reserver i de to siste årene som følge av forventet virkning av retaksering av markedsverdiene som grunnlag for eiendomsskatten. Det er derfor mye et politisk spørsmål i forhold til virkning for innbyggerne om man skal velge inndekking på 2 eller 4 år. Årets resultat og den vedtatte Handlings- og økonomiplan er uansett slik at det kreves betydelig nøkternhet, både vedrørende drift og investeringer, og vi må spesielt ha fokus på å kontrollere aktivitetsveksten. Kommunen har satt seg et mål om sunn kommuneøkonomi, og det må tas noen grep for å klare å oppnå det. Elverum Irene Evenstad Midtlund Rådmann Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 6 av 68

7 Kommentarer til de økonomiske resultater Årets resultat ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Beløp i 1000 kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter ekskl. avskrivn Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Netto driftsresultat Netto avsetninger Overført til investering Regnskapsmessig merforbruk Årets driftsregnskap legges fram med et regnskapsmessig merforbruk på 26,7 mill. kroner. Netto driftsresultat er på minus 37,1 mill. kroner. Noen viktige avvik i forhold til budsjett er: Sektorenes resultater -29 mill. kr Svikt i frie inntekter, vesentlig skatt -13 mill. kr Pensjonsutgifter -6 mill. kr Merutgifter til seniortiltak -3 mill. kr Mindreforbruk lønnsreserven 9,5 mill. kr Mindreforbruk på finansområdet samlet 8,7 mill. kr Sektorenes og stabenes driftsresultater Netto resultat for alle sektorene samlet viser merforbruk på 29 mill. kroner. I 2013 var tilsvarende tall 24,2 mill. kroner. Resultatet fremkommer som følge av betydelig merforbruk i flere sektorer. PRO hadde et merforbruk på 7,3 mill. kroner som hovedsakelig kommer av økte vedtakstimer i hjemmetjenester/bpa-ordningen. Sektor for teknikk og miljø fikk et merforbruk på 2,1 mill. kroner, i hovedsak knyttes dette til selvkostområdene og særlig VAR-området (vann, avløp, renovasjon). NAV har et merforbruk 6,3 mill. kroner, dette knyttes til direkte utbetalinger til brukere. Familie og helse viser et merforbruk på 14,2 mill. kroner. Overskridelsen har sammenheng med at refusjoner for særlig ressurskrevende brukere da avregningen ble estimer i februar 2015, ble vesentlig lavere enn budsjettert. I tillegg er det merforbruk på barnevernområdet. Det vises til kommunens samlede årsmelding for en nærmere analyse av sektorenes resultater i forhold til mål. Rådmannen har i henhold til økonomireglementet lagt følgende til grunn i regnskapet: Sektorer med mindreforbruk får ikke beholde mindreforbruket. På grunn av strykningsbestemmelsene er det i år ikke mulig med avsetninger til sektorer og stabers driftsfond. Økonomireglementet sier at sektorer og staber med merforbruk må dra med seg merforbruket og får nedjustert framtidige driftsrammer. Merforbruket registreres i regnskapet og tilbakebetales normalt over to år. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 7 av 68

8 Tabellen nedenfor viser sektorenes netto resultater i forhold til budsjett. Resultat ) Økonomireglementet Driftsresultat Før forbruk/avsetn i % av bto Nto avsetning Merforbruk Resultat i Sektorer og staber driftsfond driftsutgift tilbakebetales regnskapsdok. Rådmann 317 1, Teknikk og miljø , Eiendom 949-2, Barnehage 28 0, Familie- og helse , NAV , Skole 441 0, Kultur , Pleie-, rehab-, omsorg , Pesonal , Service 756 3, Økonomi 766 3, Sum merforbruk Sum mindreforbruk ) Faktisk resultat før netto avsetninger. Røde tall betyr merforbruk i forhold til netto budsjettramme. Merk at noen sektorer med driftsunderskudd, røde tall, har planlagt dette siden de opprinnelig hadde dekning på sitt driftsreservefond. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Utvikling i kommunens økonomiske handlefrihet Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir m.a.o. uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre ca. 2 % av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner etc., fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer. Årets netto driftsresultat er på -37,1 mill. kroner og utgjør -2,6 % av brutto driftsinntekter. Dette er forverring fra fjoråret, og langt under anbefalt nivå, som er positivt resultat med 2 % av brutto driftsinntekt. Dette innebærer at kommunen fortsetter å tære på egenkapitalen. Resultatutvikling Utvikling i netto driftsresultat Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Resultatet for 2014 er urovekkende og det dårligste på mange år, men gjenspeiler utviklingen i landet forøvrig. KS sin norm for netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter har vært 3 %, men er nå redusert til 2 %. Elverum kommune hadde i 2014 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på -2,6 %. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 8 av 68

9 Rente- og avdragsbelastning % Grafen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som benyttes til å dekke netto kapitalkostnader. Forholdstallet sier noe om kommunens handlefrihet. Kapitalkostnadene må dekkes av driftsinntektene. Det som blir igjen, bidrar til å styrke egenkapitalen. I likhet med fjoråret er kommunen i en situasjon hvor brutto driftsresultat ikke dekker netto renter og avdrag. Med et brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger på 14,9 mill. kroner, og en netto finanskostnad på 52,0 mill. kroner gir dette en rente- og avdragsbelastning på hele 349 % Finanskostnader målt mot brutto inntekt Elverum kommune hadde lave finanskostnader frem til 2007, som følge av de restriksjoner man var underlagt mens man var registrert i ROBEK-registeret. Dette medførte at man hadde opparbeidet vesentlige etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, som kommer i tillegg til investeringer som følge av at kommunen vokser. Grafen sammenligner Elverum kommune mot KOSTRA-gruppe 7 og 13 (Elverum kommune er tatt inn i KOSTRA-gruppe 13 fra 2014). Finanskostnadenes andel av brutto driftsinntekter har fra 2008 til 2014 økt fra 3,7 % til 5,2 %. I forhold til landsgjennomsnittet bruker Elverum kommune ca. 27 mill. kroner mer til finansutgifter. Dette fører til tilsvarende reduserte ressurser til den ordinære driften. Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter Utvikling i inntektene er en sentral rammebetingelse for kommunen, fordi kommunen bare i liten grad kan påvirke inntektsnivået. Kommunene får fastsatt sine inntekter gjennom politiske vedtak i Stortinget. Kommunene kan selv påvirke nivået på eiendomsskatt og brukerbetaling, men det er her sterke begrensninger gjennom lover og forskrifter. Siden inntektene i stor grad styres av andre, vil kommunens styringsmuligheter ved siden av å fastsette nivået på eiendomsskatten, ligge i å styre driftsutgiftene og finansutgiftene, slik at kommunen til enhver tid har gode driftsmarginer og god balanse mellom drift, investeringer og likviditet. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 9 av 68

10 Vekst driftsinntekter/-utgifter % Driftsinntekter Driftsutgifter Grafen viser utviklingen i driftsinntektene og driftsutgiftene som prosentvis endring fra forrige år, målt i løpende priser. Driftsinntektene har det siste året økt fra mill. kroner til mill. kroner, det vil si med 2,8 %. Driftsutgiftene har siste år økt fra mill. kroner til mill. kroner, m.a.o. 5,3 %. Den sterke veksten i utgiftene i 2008 og 2009 ble redusert betydelig i 2010, men økte igjen i 2011 og Veksten i både utgifter og inntekter avtok i I 2014 ble utgiftsveksten større enn inntektsveksten. Dette skyldes et for høyt utgifts- og aktivitetsnivå, noe som avspeiles i et negativt brutto driftsresultat. En sunn økonomisk utvikling forutsetter at kommunen ikke bruker mer enn det ressurstilgangen tillater, og da må veksten i driftsutgiftene over tid være lavere enn veksten i driftsinntektene. Reell vekst i driftsutgifter % Grafen viser hvordan kommunens årlige vekst og sum vekst i driftsutgifter i forhold til 2008 har forløpt. Endringen vises korrigert for prisutviklingen for å få fram volumendringer (faste 2014-priser). Grafen viser at kommunen i løpet av de siste årene har hatt en vekst i aktiviteten en samlet aktivitetsvekst på ca. 25 % fra 2008 til i dag. Volumveksten for 2014, på drøye 2 %, er en betydelig økning fra fjoråret. En slik volumvekst i kommunens forbruk er det ikke grunnlag for med mindre inntektene økes Årlig Akkumulert Kommunens inntekter Kommunens inntekter kan deles opp i tre hovedkategorier: skatteinntekter som kommunen mottar fra sine innbyggere rammeoverføringer fra staten andre inntekter Skatt og rammetilskudd benevnes som frie inntekter. Dette skyldes at disse to inntektskategoriene ikke er øremerket til spesielle formål. En stor del av tjenestene kommunen yter, er enten lovpålagt eller rettighetsfestet slik at kommunestyrets frihet er forholdsvis begrenset. Den tredje kategorien består av brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter og overføringer. Overføringene er i stor grad øremerkede sektortilskudd fra staten. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 10 av 68

11 Hvordan inntektene er skaffet til veie: Grafen viser hvordan kommunen i 2014 har finansiert sin virksomhet. Rundt 66 % av inntektene på mill. kroner er frie inntekter dvs. rammetilskudd og inntekts- og formueskatt. Inntekter som kommunen har innflytelse på, brukerbetalinger og eiendomsskatt, utgjør henholdsvis 4,8 % og 2,1 % av driftsinntektene eller 70 mill. og 31 mill. kroner. Elverum kommunes skattevekst i 2014 var på 1 % i forhold til året før, tilsvarende tall for landet var 1,9 %. Dette er en sterk nedgang i forhold til det opprinnelige anslaget i statsbudsjettet. For Elverum kommune ble skatteinntektene 10 mill. kroner lavere enn budsjettert. DRIFTSUTGIFTER Hva pengene brukes til Kommunens driftsutgifter gir uttrykk for det totale aktivitetsnivået i kommunen. Vi tar med to grafer for dette formålet. Grafen nedenfor viser brutto driftsutgifter for 2014 fordelt på et utvalg av funksjoner. KOSTRA-funksjoner gir uttrykk for hvilke type behov de kommunale tjenestene er ment å dekke i befolkningen. Kommunen brukte i 2014 brutto 225 mill. kroner til grunnskole, 235 mill. kroner til pleie og omsorg i hjemmet, 232 mill. kroner til pleie og omsorg i institusjon, 77 mill. kroner til administrasjon og 8 mill. kroner til politisk styring. Sammenlignet med 2013 er det pleie, omsorg, helse- og sosialtjenester samt kultur og administrasjon som har hatt økning i Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 11 av 68

12 driftsutgifter. Den største økningen finner vi pleie- og omsorgssektoren. På alle disse områdene er også inntektene høyere enn i 2013, så for en detaljert forklaring vises til Årsmeldingen fra virksomhetene. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten. I 2014 utgjorde disse postene til sammen ca. 70 % av totale utgifter. Kommunen brukte i mill. kroner til lønn og sosiale utgifter mot 950 mill. kroner for Lønnsoppgjøret for 2014, både sentralt og lokalt, medførte økte utgifter for kommunen på 16 mill. kroner. Utgiftsstrukturen Når det gjelder «Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon» på 151 mill. kroner, er kjøp av tjenester fra private den dominerende posten på 131 mill. kroner. Det dreier seg i stor grad om driftstilskudd til private barnehager 65 mill. kroner, og kjøp av eksterne tjenester som brukerstyrt personlig assistent 24,7 mill. kroner. Investeringsutvikling *Fra 2013 er udekket/udisponert skilt ut Grafen viser investeringsaktiviteten i perioden 2008 til Investeringsnivået har i hele perioden vært svært høyt. I 2014 investerte kommunen for 212 mill. kroner mot 170 mill. kroner i Grafen viser også hvordan investeringene er finansiert. Kommunen brukte i mill. kroner i lån, en låneandel på 64 %. Bruk av egenkapital de siste årene har bare bidratt med små beløp til finansiering av investeringene. Egenkapitalandelen i 2014 var 8,1 %. Høye investeringer over tid med lav egenkapitalandel setter store krav til netto driftsresultat for at kommunens økonomi skal kunne absorbere de økte kapitalkostnadene. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 12 av 68

13 Selvfinansieringsgrad Grafen viser hvor stor del av de samlede investeringsutgiftene som er dekket med egne midler, enten det er driftsmidler eller fond. Selvfinansieringsgraden har i perioden sett under ett ikke vært tilfredsstillende. Den har variert fra 2 % i 2012 til 16 % i I 2014 var selvfinansieringsgraden bare 8,1 %. Det bør være et mål i følge fylkesmannen å holde selvfinansieringsgraden over tid på minimum 1/3 av investeringene det vil si ca. 33 %. Selvkostområdenes innvirkning på driftsregnskapet Elverum kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat Forskjellene illustreres i talleksemplet over hvor de kalkyleelementer som avviker er merket med blå farge. Tallene er et eksempel og er ikke hentet fra Elverum kommunes årsregnskap. I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 0,5 %. I 2014 var denne lik 2,68 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2014 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 13 av 68

14 antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Nedenunder vises grafer for planlagt disponering eller inndekning av de enkelte selvkostområdene. Det vises også til Note 18 Etterkalkyle for selvkosttjenester på side 61, som viser resultatet av etterkalkylene for Nedenfor vises hvorledes opparbeidede selvkostfond i VAR-sektoren er planlagt disponert, og underdekningen i de øvrige selvkostområdene. Det indikeres også hvorledes denne underdekningen bør søkes inndekket. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 14 av 68

15 Balanseregnskapet Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Kommunens egenkapital Generelt driftsfond som kan brukes til dekning av både økte driftsutgifter og investeringsutgifter, og kapitalfondet som bare kan brukes til å dekke investeringsutgifter, utgjør kommunens frie egenkapital. Dette er med andre ord de to fondene kommunestyret ikke har bundet opp til spesielle formål. Det vises til kommunens fondsmidler nedenfor. På kapitalfondet/driftsfondet står det nå til sammen 4,4 mill. kroner hvorav 1 mill. kroner alt er disponert, men ikke utbetalt. Med det investerings- og driftsnivået kommunen har, er dette et svært beskjedent beløp. Utvikling i egenkapitalen Grafen viser utviklingen i kapital-/driftsfondet i perioden Den viser også hvor stor del av sum midler ved utgangen av året som alt er disponert gjennom vedtak, men som ennå ikke er kommet til utbetaling. Kommunens egenkapitalsituasjon har de senere år vært vanskelig. Egenkapitalen til disposisjon er nå 3,4 mill. kroner. Dette er fondsmidler som kommunestyret ikke har bundet opp til spesielle formål. Egenkapitalen bør styrkes fordi kommunen bør ha: bufferkapital for å dekke uforutsette utgifter økt egenkapital til finansiering av investeringer for dermed å kunne redusere låneandelen Oversikt over kommunens fondsmidler: Fondsmidler per Tall i mill kr Bundne driftsfond herav: 30,3 27,2 23,7 23,6 27,9 22,7 22,2 vann/avløp 7,4 5,2 3,4 5,2 10,1 6,2 5,6 næringsfond 1,6 1,3 0,9 1,2 0,9 0,7 0,8 boligfond etablering/utbygging 3,2 3,5 3,5 4,7 5,2 4,2 3,4 renovasjonsfond 2,9 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,2 kvalifiseringsprogrammet 0 1,5 2,1 1,5 1,2 0,4 0 kompetanse- og prosjektmidler PRO 0,5 0,5 1,1 1,8 Disposisjonsfond 1) herav: 109,6 82,5 77,5 88,1 41,7 22,1 10,7 generelt driftsfond 16,2 12,9 5,4 14,2 13,1 10,1 4,4 momsreguleringsfond 20,3 20,3 20,3 13,8 11,3 5,4 0 pensjonsfond 25,3 31,0 31,7 15,7 6,5 0,9 0,9 fond overordnet vegnett 0,2 0,2 3,2 2,9 2,8 2,6 fond ressurskrevende brukere 0 7,1 0,9 0 0 klimafond 1,4 1,2 1,2 1,1 1,1 1,0 1,0 driftsreservefond 20,7 12,2 15,1 26,3 3,8 0 0 biler og maskiner 1,7 0,8 0,4 1, Bundne investeringsfond herav: 3,1 17,8 3,4 22,0 26,8 42,1 18,0 ekstraordinære avdrag Husbank 0,2 16,4 21,2 36,6 12,1 bolig sosialt vanskeligstilte 2,3 2,3 2,4 2,4 startlån - tapsfond 1,9 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 2,1 Ubundne investeringsfond herav: 32,5 37,8 31,5 30,0 55,5 43,5 28,9 kapitalfondet 2,3 2,1 1,7 1,4 0,9 2,4 0 kapitalfond salg av eiendommer 3,0 4,6 5,1 6,6 12,6 7,1-0,8 salg av Elverum torg 17,0 9,3 2,1 innløst lån fra e-verket 19,7 18,9 13,8 13,8 11,2 10,8 10,4 næringsutvikling 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 0 garantifond investeringsprosjekter ,9 tiltak i sentrum 1,9 1,9 2,7 1,9 1,9 1,9 1,9 Sum fond 175,5 165,4 136,1 163,7 151,9 130,4 79,8 1) Kan benyttes til både drift og investeringer Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 15 av 68

16 Fondene kan være både bundne og ubundne. De bundne fondene er en forpliktelse for kommunen ved at disse skal finansiere øremerkede prosjekter eller oppgaver, mens de ubundne fondene representerer en finansiell reserve. Merk at sum disposisjonsfond er redusert fra 22,1 mill. kroner i 2013 til 10,7 mill. kroner i Arbeidskapital Likviditet Arbeidskapitalen sier noe om i hvilken grad kommunen er i stand til å møte sine kortsiktige forpliktelser og måles ved differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. For 2014 er arbeidskapitalen 35 mill. kroner og utgjør rundt 2,4 % av driftsinntektene. Normen er minimum 8-10 %. Ubrukte lånemidler var imidlertid 99,5 mill. kroner. I en normalsituasjon med vesentlig lavere beholdning av ubrukte lånemidler, vil likviditeten ligge godt under normen. Kommunens gjeldsforhold Grafen viser utviklingen i kommunens lånegjeld i perioden 2008 til Samlet lånegjeld per utgjør totalt mill. kroner, hvorav 284 mill. kroner er lån i Husbanken til videre utlån. Lånegjelden er kr per innbygger en økning på ca. 6 % prosent fra Lånegjelda utgjør etter dette 113 % av driftsinntektene. Det bør være et mål over tid i følge fylkesmannen å holde lånegjelda under 50 prosent av driftsinntektene. Finansiell leasing på 59 mill. kroner og pensjonsforpliktelser på mill. kroner er ikke tatt med i sum lånegjeld i denne grafen. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 16 av 68

17 Utvikling i pensjonspremie, pensjonskostnad og premieavvik Pensjonskostnader i kommuneregnskapet reguleres av forskrifter hvor det skilles mellom den pensjonspremien som betales og den beregnede kostnaden som regnskapsføres. Differansen mellom disse to størrelsene er premieavviket. Elverum kommune har valgt å nedbetale premieavviket over flere år slik forskriften gir anledning til; 15 år for gamle premieavvik, 10 års nedbetaling for premieavvik fra og med 2011 og ytterligere innskjerping til 7 år fra og med Grafen viser premie betalt til pensjonsselskapene, pensjonskostnaden og premieavviket i perioden Oppsamlet premieavvik er på 101 mill. kroner som vil belastes driftsregnskapene i årene fremover. Det vises også til note 12 i regnskap Finansforvaltning Den kommunale finansforvaltning dreier seg i hovedsak om styring/sikring av kommunens driftslikvider og aktiviteter knyttet til finansiering/refinansiering av kommunens investeringstiltak. Finansforvaltningen utøves av rådmannen i samsvar med finansreglementet vedtatt av kommunestyret. Porteføljen per er innenfor vedtatt strategi. Lån til finansiering av kommunale investeringer Nedenfor gis noen nøkkeltall for gjeldsporteføljen: Gjeld per ,14 Gjennomsnittlig rente i ,25 % Renterisiko for porteføljen: Gjennomsnittlig rentebinding 3,9 år Andel flytende rente 44 % Andel fast rente 56 % Økning i finanskostnader de neste 12 måneder ved 1 % renteøkning 3,7 mill. kr. Tabellen over gjelder lån til finansiering av kommunale investeringer. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen en lånegjeld på 1 357,5 mill. kroner, fordelt på 18 lån. Det største lånet er på 210,7 mill. kroner. Det innhentes tilbud fra flere låneinstitusjoner ved opptak av nye lån, ved refinansiering av sertifikatlån og ved inngåelse av rentebytteavtaler. Elverum kommune gjennomførte et låneopptak på ,- i januar i år. For å utnytte de historisk lave lange rentene sikret kommunen i april deler av lånet gjennom rentebytteavtale. I tillegg er det inngått to rentebytteavtaler med forward-start i 2016 og 2017 på eksisterende lån. Elverum kommune hadde ved inngangen til 2014 en gjennomsnittlig rentebindingstid på 3,5 år, og ved utgangen av 2014 en rentebinding på 3,9 år. Dette ligger innenfor risikomålet i finansstrategien som sier at gjennomsnittlig rentebindingstid skal være mellom 2 og 5 år. Renter på lån med flytende rente har i perioden variert fra 1,6 % til rundt 2,6 %. Fastrenten har variert fra 3 % til 4,95 %. Kommunen har ved utgangen av året en andel av flytende rente (mindre enn 1 års binding) på 44 % og en fastrenteandel på 56 %. Begge nøkkeltallene er godt innenfor retningslinjene i kommunens finansreglement, som sier at kommunen maksimalt kan ta opp 3/4 av lånene til flytende rente. Tilsvarende kan maksimalt 3/4 av innlånsvolumet bindes til fast rente. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 17 av 68

18 Formidlingslån Kommunen låner hvert år inn og forvalter store midler fra Husbanken til videre utlån til boligkjøpere i kommunen. Gjeld per er 283,7 mill. kroner. Kommunens totale rente- og avdragsutgifter (ordinære lån + formidlingslån) ble 4,1 mill. kroner lavere enn budsjettert i Plasseringer av kortsiktig likviditet Kommunen må sørge for at det til enhver tid er til disposisjon tilstrekkelige likvide midler, slik at løpende forpliktelser kan dekkes ved forfall. Samtidig bør eventuell overskuddslikviditet, som er disponibel over en viss tid, plasseres slik at avkastningen kan bli best mulig uten at risikoen knyttet til disse plasseringene blir for høy. Dette kravet er innarbeidet i kommunens finansreglement. Elverum kommune hadde ved inngangen til 2014 en plassering i pengemarkedsfondet Nordea Likviditet III pålydende kroner. 13. november 2014 ble plasseringen innløst. Plasseringens markedsverdi var ved salgstidspunktet ,67 kroner. Dette tilsvarer en avkastning på kroner siden årsskiftet. Total avkastning siden investeringstidspunktet er kroner som inntektsføres i året regnskap. Som følge av innløsning av plasseringen og en noe bedre innskuddsrente enn forventet, ble kommunens renteinntekter 4,6 mill. kroner høyere enn budsjettert for Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 18 av 68

19 Styring ledelse kontroll Overordnet styring Elverum kommune har administrativ praksis, regler og rutiner (både eksternt pålagte og internt utarbeidede) samt rammer i form av lover og forskrifter å forholde seg til for å ha et tilfredsstillende system for: styring (sette mål, sørge for tilstrekkelige planer og ha nødvendige rutiner for oppfølging) forutsettes i all hovedsak utført av de folkevalgte politikere i formannskap og kommunestyre. ledelse (ta i mot styringssignalene, organisere ressursene, målrette virksomheten, gjennomføre og rapportere) forutsettes i all hovedsak utført av den kommunale administrasjon under rådmannens ledelse. kontroll (dette utgjøres av kommunens egenkontroll og ekstern kontroll gjennom tilsyn). Figur: Illustrasjon av Elverum kommunes system for styring, ledelse og kontroll av virksomheten. Kontroll Ekstern kontroll (tilsyn) blir rapportert løpende i tertialrapportene gjennom året, og summert opp i «Årsmelding fra virksomhetene 2014», som kommer til politisk behandling samtidig med årsregnskap og årsberetning. Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjoner gjennomføres på oppdrag av kontrollutvalget, som rapporterer resultatene til kommunestyret. Vedrørende internkontroll er det utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for hele virksomheten, og denne oppdateres årlig. I 2014 er dette videreført i sektorer og staber med en mer detaljert ROSanalyse for den enkelte virksomhet, med et mål om å gjennomføre minst tre slike i løpet av året. Forebygging og kvalitetskontroll er lagt til et «Kvalitetssystem» som er under oppbygging. Noen sektorer som PRO, har kommet langt i bruken av dette, og de øvrige arbeider med sine områder. Kvalitetssystemet inneholder også prosedyrer for innmelding, håndtering og oppfølging av avvik i forhold til de prosesser som dokumenteres i systemet. Årshjul Årshjulet for styring synliggjør de vesentlige handlinger og milepæler gjennom året i Elverum kommune for samspillet mellom folkevalgt styring og administrativ ledelse og gjennomføring. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 19 av 68

20 Figur: Årshjulet for styring i Elverum kommune. Årshjulet for styring i Elverum kommune er oppdatert på grunnlag av utviklingsprosesser som har pågått over tid. Dette gjelder særlig følgende forhold: 1. Det er med virkning fra 2012/2013 utviklet en rutine for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kommunens tjenesteproduksjon slik denne kommer til uttrykk i de forskjellige sektorer. ROS-analysen vil oppdateres årlig, og være et av grunnlagene for prioritering av ressursbruken. 2. Regnskapsavslutning og revisjon er framskyndet og gjort mulig som følge av langsiktig utviklingsarbeid, særlig i kommuneadministrasjonens økonomistab. 3. Det har vært arbeidet og arbeides videre for å styrke kommunens rutiner for internkontroll som en del av egenkontrollen og det samlede kontrollregimet (se egen figur foran). 4. De vesentlige prioriteringer i budsjett-/planleggingsprosess for kommende år er lagt til rette for at skal skje fram mot - og i kommunestyrets konferanse i juni. 5. Usaldert råbudsjett for kommende handlingsplan økonomiplanperiode legges fram medio september som ledd i å styrke beslutningsprosess og folkevalgtes mulighet til å drive styringsarbeid. 6. Så legger rådmannen frem sitt budsjettforslag til politisk behandling innen 31.10, og den politiske behandlingen av handlings- og økonomiplan for de fire neste årene avsluttes med budsjettvedtak i desembermøtet. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 20 av 68

21 Likestilling og mangfold i arbeidslivet Likestillings- og mangfoldsarbeidet i kommunen er tillagt Mangfoldsutvalget. Hovedfokus i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger i 2014 ble på innføring av en ny forhandlings- og gjennomføringsmodell for Elverum kommune. Lønn mellom kjønn ble ikke et sentralt tema. Det ble rapportert i 2013 at «Lønnspolitisk plan» skulle revideres før hovedoppgjøret i Revidering av lønnspolitisk retningslinjer for Elverum kommune vil bli en del av overordnet strategi for arbeidsgiverpolitikk. Dette arbeidet har blitt skjøvet frem i tid og foreløpig plan er at dette arbeidet skal sluttføres innen utgangen av Lønn mellom kjønn, likestilling og mangfold vil være naturlige temaer i en slik overordnet strategi. Lønn, stillinger og kjønn Som det fremkommer av tabellen nedenfor er andelen kvinner høy innenfor alle sektorer med unntak av sektor for Teknikk og miljø. Elverum kommune skiller seg derfor ikke ut fra kommunesektoren generelt med hensyn til kjønnsfordeling, og det kan konstateres at Elverum kommune er en stor kvinnearbeidsplass. Andel kvinner og menn per sektor i faste stillinger Sektor/stab %kvinner %menn Rådmann/stab 64 % 36 % Eiendomsstab 58 % 42 % Teknikk og miljø 26 % 74 % Skole 75 % 25 % Barnehage 97 % 3 % Familie og helse 84 % 16 % Pleie, rehabilitering og omsorg 91 % 9 % Kultur og flyktningetjenesten 52 % 48 % NAV 79 % 21 % Sum 79,5 % 20,5 % Andel kvinner og menn per forhandlingskapittel i faste stillinger Forhandlingskapittel etter hovedavtalen %kvinner %menn Rådmannens ledergruppe 42 % 58 % Mellomledere 68 % 32 % 4.B. Fagarbeidere, assistenter, kons. etc. 83 % 17 % 4.C. Pedagogisk personale 74 % 26 % 5. Akademikere 56 % 44 % Når det gjelder lederstillinger har Elverum kommune et stort flertall med kvinnelige mellomledere. Rådmannen som er øverste leder er kvinne, mens rådmannens ledergruppe som består av sektor- og stabsledere har en større andel av mannlige ledere. Forhandlingskapittel 5 er den gruppen som kalles akademikergruppen. Her befinner det seg stillinger som legene, ingeniørene, sivilingeniørene, juristene, rådgivere m.fl. Også her er kvinneandelen av de ansatte høyest. Elverum kommune valgte ved beslutning i administrasjonsutvalget å avslutte prosjektet «Saman om ein betre kommune, heltid/deltid» i Målet med prosjektet var å innføre en heltidskultur i Elverum kommune. Kommunen har enda store utfordringer med svært mange deltidsstillinger. Og per i dag arbeides det ikke koordinert i Elverum kommune med dette. Som tabellen under viser, er det i hovedsak kvinner i de minste stillingsandelene. Andel kvinner og menn fordelt på deltidsstillinger. Stillingsstørrelse 2014 %kvinner %menn Antall stillinger* Stillingsstørrelse 0 19,99 88 % 12 % ,99 79 % 21 % ,99 87 % 13 % ,99 86 % 14 % ,99 93 % 7 % % 70 % 30 % 779 Kommunen avsetter årlig en lærlingeplass til ungdom med spesielle utfordringer, fysisk, psykisk eller kulturelt. Det vises forøvrig til årsmeldingens kapittel om «Likestilling og mangfold» for ytterligere og mer utdypende informasjon om likestillings- og mangfoldsarbeidet i kommunen for Antall stillinger er ikke samme antall som antall ansatte, da flere ansatte innehar flere stillinger. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 21 av 68

22 Arbeid med etikk og verdigrunnlag Elverum kommune har også i 2014 arbeidet systematisk med etikk og verdigrunnlag. Rådgivere i personalstaben har fulgt KS sine årlige etikkseminarer, som omhandler blant annet antikorrupsjon og etisk adferd i kommunen. De har håndbøker som er utarbeidet i samarbeid mellom KS og Transparency International Norge med tittelen «Beskytt kommunen en håndbok i antikorrupsjon». Med bakgrunn i det arbeidet KS har gjort og stadig utvikler, vil det i løpet av 2015 bli gjort en større gjennomgang av både de etiske retningslinjene i kommunen og arbeidsreglementet. Personalstaben vil involvere andre naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 22 av 68

23 ÅRSREGNSKAPET FOR 2014 Regnskapsprinsipper Elverum kommunes regnskap er ført og avsluttet i henhold til gjeldende regnskapslover, forskrifter og anbefalinger gjort av foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Alle forskriftsbestemte noter og anbefalte noter er vurdert. Dette for å gi utdypende informasjon til poster i driftsregnskapet, investeringsregnskapet, balansen samt økonomiske oversikter. Årets resultat Driftsregnskapet Elverum kommunes årsregnskap for 2014, ble avlagt 11. mars 2015, med et netto driftsresultat som viser underskudd på kr ,-. Regnskapet avlegges med et merforbruk på kr ,-, etter at det er foretatt pliktige avsetninger, strykninger (jfr. forskrift om årsregnskap 9 1. ledd nr. 1.). Inndekning via sektorenes/stabenes driftsreserver er også vurdert i henhold til Økonomireglementet for Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet avsluttes separat og viser et udekket finansieringsbehov på kr ,-. Spesielle regnskapsmessige forhold Det er bokført en estimert inntekt på kr ,53 i henhold til regelverket for refusjon av utgifter på ressurskrevende brukere, med krav på staten. Det hefter noe usikkerhet til denne posten, hvor endelig oppgjør ikke er mottatt. Estimatet fordeler seg med kr ,32 på Sektor for pleie og omsorg og kr ,32 på Sektor for familie og helse. Det er bokført en estimert utgift på kr ,- til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten etter oppgave fra Helsedirektoratet. Endelig avregning er ikke mottatt, men estimatet antyder at sluttberegningen vil bli ca. kr ,- høyere enn de forskudd som er betalt gjennom året. Det vises til Note 23 Samhandlingsreformen hovedprinsipper for estimatet på side 65 for nærmere beskrivelse av grunnlaget for anslaget. Det er korrigert en feil fra tidligere år som skriver seg fra vurdering av kortsiktige fordringer i balansen. I henhold til anbefaling gitt i GKRS nr. 5 er dette resultatført i årets driftsregnskap mot inntekt av renter og utbytter som økes med kr ,-. Denne hendelsen må hensyntas ved vurdering av årets resultat. Disponering av årets resultat Forslag til inndekking av årets regnskapsmessige merforbruk og forslag til inndekking av udekket finansieringsbehov i investeringsregnskapet vil bli fremlagt i årsregnskapssaken. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 23 av 68

24 Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 Tall i 1 kroner Regnskap 2014 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Regnskapsskjema 1A viser en oppstilling av kommunens frie disponible inntekter som ikke er knyttet til tjenesteproduksjonen, finansinntekter og -utgifter, samt bruk og avsetninger til fond. De resterende midlene er fordelt til investeringsregnskapet og til virksomhetenes tjenesteproduksjon. Hovedoversikt drift vil senere vise en total oppstilling av alle inntekter og utgifter i kommunens drift. Nedenstående oversikt gir forklaring på vesentlige avvik mellom revidert budsjett og regnskap hva gjelder avsetninger og bruk av avsetninger. Forbruk av bundne avsetninger etter som ikke er budsjettjustert Selvkostfond VA i henhold til forskrift kr Fond tilfluktsrom kr Husbank tilskudd kr Budsjetterte avsetninger som er gjenstand for strykninger for balansering av resultat Avsetning av utbytte fra kommuneskogen kr Avsetninger til bundne fond etter Avsetninger av øremerket tilskudd og renter på midler som ikke er kommunens, foretatt etter 31.12, er ikke budsjettjustert. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 24 av 68

25 Regnskapsskjema 1B Fordelt til drift Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet, fordelt på sektor/stab Regulert Opprinnelig Tall i 1 kroner Regnskap 2014 budsjett 2014 budsjett 2014 Regnskap 2013 Netto driftsutgifter pr fagavdeling Rådmann Teknikk og miljø Eiendomsstaben Barnehage Famile og helse NAV Skole Kultur Pleie-, rehabilitering og omsorg Personalstaben Service- og IKT-staben Økonomistaben Felles/finans/div Netto for fagavdelingene Regnskapsskjema 1B viser hvorledes linjen "Til fordeling drift" fordeler seg på de enkelte sektorer og staber. Dette er en formell oppstilling som må ses sammen med Regnskapsskjema 1A. Regnskapsskjema 1B avviker fra kommunens rammebudsjetter for den enkelte sektor og stab ved at en del inntekter og utgifter, som inngår i budsjettrammene, er medtatt i Regnskapsskjema 1A. Oversikt over sektorer og stabers regnskapsresultater sammenlignet med budsjettramme for året vises i Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab på side 36. Elverum kommune Årsberetning og regnskap 2014 Side 25 av 68