Saksframlegg. Trondheim kommune. BIOFYRTE ANLEGG I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Trondheim kommune. BIOFYRTE ANLEGG I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering"

Transkript

1 Saksframlegg BIOFYRTE ANLEGG I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/13338 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapsvedtak : Formannskapet ber rådmannen komme tilbake til formannskapet med en sak der det belyses hvordan bioenergi løftes fram som et viktig satsingsområde der Trondheim har hovedansvar. Det er også ønskelig med en konkret plan i forhold til mulige prosjekter og tidspunkt for gjennomføring. Politiske føringer i Trondheim Samhandlingsprogram for Trøndelag, vedtatt i Bystyret 31. mars, omhandler ett område En framtidsrettet energisatsing med tre prosjekt med tilknyting til bioenergi. Arbeide for bedre tilskuddsordninger knyttet til utredninger for detaljerte varmeplaner, bygging av varmesentraler og fjernvarmenett. Intensivere arbeidet med en planmessig og ambisiøs utvikling av bioenergi som energikilde i Trøndelag. Kartlegge og konkretisere hvilke Storskala -bioenergiprosjekter som kan være aktuelle for gjennomføring hvis rammevilkårene gjør det mulig. Disse prosjektene er foreløpig i oppstartingsfasen. Det eksisterer for øvrig ingen politiske føringer fra kommunens side i dag for å fremme biobrensel spesielt. Det fins derimot føringer både i kommunale vedtak, kommuneplan (mål 8c og d) og i retningslinjene ( 8,10) til kommuneplanens arealdel om å fremme varmeanlegg med mulighet for tilknytning til fjernvarme. I nevnte retningslinjer fremmes det også ønske om dokumentasjon som viser utbyggingens energiregnskap og det åpnes for at annen miljøvennlig varmekilde kan brukes. Dette skaper rom for bruk av biobrensel. Mål 8 i Kommuneplan for Trondheim fremmer også prioritering av miljøvennlige former for fornybar energi i kommuneplanens arealdel og Mål 8 i Kommuneplan for Trondheim siteres under. 8,10 Varmeanlegg i ny utbygging Sammen med byggesøknad skal det framlegges dokumentasjon som viser utbyggingens energiregnskap og gjøres rede for alternative varmeanlegg. Innefor byggeområdet skal det som hovedregel i ny utbygging og/eller større rehabiliteringer med samlet golvareal over 1000 m 2 installeres varmeanlegg som er forberedt for tilknytning til fjernvarme eller annen miljøvennlig varmekilde. Innefor konsesjonsområdet for fjernvarme, jfr. vedtekt sak B107/1990, kreves dispensasjon fra byggeforskriftenes 9-23 dersom annet varmeanlegg velges. Mål 8: Trondheim miljøbyen med ren luft, ren jord og rent vann c) Redusere energibruk og utslipp av klimagasser slik at Trondheim innfrir Kyotoavtalens krav og andre overordnede utslippsmål gjennom energiplanlegging, energiøkonomisering, aktiv bruk av lovverk, og prioritering av miljøvennlige former for fornybar energi. d) Legge til rette for fjernvarmetilkobling i hele Trondheim f) Utvikle ordninger som bidrar til å redusere avfallsmengden, samt øke gjenbruk, material- og energigjenvinning. Avgrensing i framstillinga Slik vi oppfatter spørsmålstillinga har vi avgrensa svaret slik: 1. bioenergibruk i kommunens interne virksomhet i dag 2. kommunens planlagte bioenergibruk framover Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 3. oppsummering av bioenergibruk i Trondheim 4. hva kommunen kan bidra med for å øke bruk av bioenergi i Trondheim kommune Saka ble forstått slik at spørsmålet i stor grad gjelder bruk av biobrensel som kan brukes i større eller mindre biofyringsanlegg og det blir derfor lagt størst vekt på dette. Vedfyring og tiltak på dette området blir likevel nevnt ettersom det er den type biobrensel som i Norge står for den største andelen, og som på kort sikt kan gi stor effekt. Forbrenning av avfall og uttak av metan fra avfallsdeponi inkluderes også. Flytende biobrensel som bioetanol eller biodiesel blir ikke tatt opp i saka. Fakta Ulike typer biobrensel Bioenergi gir varme eller elektrisitet gjennom forbrenning av biomasse, ved, planterester og annet organisk materiale. Bioenergi er en fornybar energikilde siden det ikke øker mengden klimagasser i atmosfæren..ved, som er det mest vanlige biobrenslet i Norge har til alle tider og er fortsatt en viktig oppvarmingskilde også i Trondheim. I 2001 sier statistikken at innbyggere og industri i Trondheim brukte 101 GWh ved og treavfall. (Disse talla er antagelig for lave ettersom mye av veden blir hogget for egen og venners bruk og aldri rapportert. ) I senere tid har mer foredla former for biobrensel slik som pellets for mindre ovner, og briketter, flis og pulver for større anlegg, blitt mer populært. I Norge er det spesielt stor aktivitet for bruk av biobrensel i Hedmark med ett antall mindre fjernvarmeanlegg som bygger på fyring med biobrensel. På Hamar bygger de ut fjernvarme som er basert på biobrensel uten tilknytningskonsesjon, men med sterke føringer i kommuneplan. I stedet for tvang innafor bestemte områder bygger prosessen på enighet mellom kommune, energiverk og utbygger. De tror selv at en lang tradisjon med borettslag med vannbårne system delvis ligger til grunn for den positive holdningen blant utbyggere. Ved er det vanligste biobrenselet i Norge. Det er ubearbeidet og blir vanligvis brukt i små ovner i eneboliger eller leilighetshus som tilleggsoppvarming til strøm. Flis og skogsavfall er et annet ubearbeidet biobrensel som blir brukt i større anlegg slik som gårdsanlegg, i industrier, i fjernvarme- eller nærvarmeanlegg. Briketter blir produsert av flis og skogsavfall som presses til staver. Det blir oftest brukt i større anlegg på samme måte som flis, men kan også erstatte ved. Pellets er pressa trepulver som er maks 25 mm i diameter og kan på grunn av størrelsen brukes i samme type anlegg som olje. Pellets kan brukes i både store og små anlegg, men blir nok mest brukt i mellomstore anlegg. En kan også bruke en pelletskamin på liknende måte som vedovner i private bosteder. Halm blir mest brukt ubehandla, men kan være en komponent i briketter. Halm blir mest brukt i gårdsanlegg i Norge i dag og krever mer handtering enn flis og andre biobrensel. De ulike typene av biobrensel kan ikke uten tilpassing forbrennes i samme anlegg. Dette har med egenskaper hos brenslet slik som fuktighet, størrelse og struktur. Flis og briketter kan derimot brennes i samme type anlegg uten større inngrep. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 Tilgang på de ulike typene biobrensel lokalt er i dag ikke helt enkelt. Anlegget til TEV på Marienborg har for eksempel strevd både med kvalitet og leveringssikkerhet. Skogeierforeninga Nord satser i dag på å bygge opp marked for pellets med begrunnelsen at flis egner seg best for store anlegg og det er lite potensialet for store anlegg i Midt-Norge. Målet er et marked i Midt- Norge på 100 GWh varme per år innen 2007, 100 anlegg og ton pellets /år. De tilbyr pakkeløsninger ved bygging og leverer både pellets, pelletsvarme og pelletsbasert fyringssystem. De har per i dag bygd 3 pelletsanlegg, og har en håndfull under prosjektering. Bioenergipotensialet i Nord- og Sør-Trøndelag Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom ga i 2000 ut Energiplan for Trøndelag, der de estimerer potensialet for bioenergi for Trøndelagsfylka under ett. Estimatet er basert på en rapport fra Østfoldforskning fra Data er både gamle og usikre, men kan likevel gi en pekepinn på muligheter. Det fins dessverre ikke data for potensialet for Trondheim kommune isolert. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Samlet Type Bioenergi (GWh/år) GWh/år GWh/år GWh/år Biprodukter fra sagbruk og trefabrikker Treavfall fra renovasjon Papiravfall Skogsresurser egnet til bioenergibruk Halm Flytende biobrensel Biogass Sum Kilde: Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund Bioenergi i kommunens virksomhet i dag og planer framover I Trondheim kommune er det Trondheim Eiendom som har i oppgave å ivareta og følge opp energiriktige tiltak for Trondheim kommunes eiendomsmasse. Det satses nå stort på å effektivisere energibruken i kommunale bygg og på å konvertere til fleksibel og mer miljøvennlige energikilder. De har som mål at fjernvarme skal brukes innafor konsesjonsområdet, og at bioenergi skal brukes utafor konsesjonsområdet, i de tilfeller det er konkurransedyktig på pris i forhold til alternativa. Bioenergi blir ikke brukt i noen av Trondheim Eiendoms bygninger i dag, unntatt bruk av vedovner i kommunale boliger. Trondheim Eiendom fikk i 2003 midler fra Enova for å redusere energibruk, og er godt i gang med dette arbeidet. Trondheim Eiendom har i år søkt Enova om å konvertere et visst antall skoler og sykehjem fra el og/eller olje fyrte anlegg til fjernvarme og biobaserte anlegg i perioden 2005 tom Trondheim Eiendom har vært en pådriver i arbeidet med nytt konsesjonsområde for å få så stor del av eiendomsmassen tilknyttet fjernvarmenettet som mulig. Det er planlagt at tre biobrensel anlegg ved skoler som ligger utafor konsesjonsområdet. Det første av disse anlegga (Ugla skole) blir nå likevel bygd med oljekjel, siden tidshorisonten fra budsjettvedtak til planene måtte være klare var for kort for å planlegge biobrenselanlegg. Dette skyldes delvis at budsjettvedtak kommer sent i forhold til planleggingstid til større prosjekt, men også at Trondheim Eiendom per i dag har for lite kunnskap om bioenergi og valg av tilfredsstillende løsninger. Biobrensel kan likevel være aktuelt ved denne skolen på et senere tidspunkt. Anleggene ved Romolslia skole Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 og Rye skole er planlagt innen I tida framover vil Trondheim Eiendom øke kompetansen på området for å gjennomføre disse prosjekta og eventuelt andre som ligger utafor konsesjonsområdet. Ingen konkrete planer ligger enda klare for disse prosjektene. Se liste på planlagte og mulige prosjekt på side 6. Bioenergibruk i Trondheim utafor kommunens virksomheter Trondheim Energiverk TEV Fjernvarme som driver fjernvarmenettet i Trondheim kommune har en stor andel bioenergi i sin virksomhet. Når utbygginga av det nye forbrenningsanlegget på Heimdal står klart 2007, vil andelen energi basert på avfall og bioenergi inn i systemet ligge på ca 75%. I avfall inngår mange komponenter men det er stort sett basert på biologisk materiale (ca 75%). Konsekvensen av utbygginga blir at det trengs en mindre andel olje og el i fjernvarmesystemet enn i dag. TEV Fjernvarme har også et biobrenselanlegg på Marienborg som er knytta til fjernvarmenettet. I 2004 leverte det 30,5 GWh energi. Dette er ca 7% av levert fjernvarmeenergi dette året. En forventer at produksjonen 2005 vil ligge på nærmere 40 GWh. Anlegget er i drift i fra september til mai og fyres fortrinnsvis med briketter. Anlegget kan også fyres med flis. TEV Fjernvarme har også en del frittstående flyttbare varmesentraler i de områder som ved utbygging ligger langt fra eksisterende nett. Disse går i dag hovedsakelig på olje, men det kan også være mulig å benytte mobile biobrenselsentraler i områder som ikke har tilgang til nettet per dato. Den nye forskrifta om lokale energiutredninger har medført at alle områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) er pålagt å utarbeide, oppdatere årlig og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Hensikten med disse energiutredningene er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette område med mål å skape et mer variert og fleksibelt energisystem. Energiutredningen kan være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid. I veileder for lokale energiutredninger anbefales det at en også kartlegger uutnyttede energiresurser og alternative løsninger for energiforsyning i visse områder. I årets utredning ble Byåsen kartlagt. Ved ønske om fokus på bioenergi kan f. eks. lokale forsyningsresurser for bioenergi kartlegges. Arealer utafor konsesjonsområdet, er sannsynligvis det mest aktuelle for bioenergisatsing Trondheim kommune ettersom det innafor konsesjonsområdet finns et system for fleksibel energiforsyning med stor andel bioenergi. Biogass fra avfallsdeponiet på Heggstadmoen samles inn og brennes i en gasskjel hvor varmen utnyttes i fjernvarmesystemet. Om sommeren, når det ikke er varmebehov, stoppes kjelen og gassen fakles. Heggstadmoen er et gammelt deponi og det blir suksessivt mindre gass å ta ut fra deponiet. TEV og Peterson Ranheim har gjennomført et felles prosjekt om grunnlaget for et større biofyringsanlegg med el-produksjon i østre deler av byen der fjernvarmeveksten er størst. Det er ingen konkrete framdriftsplaner for prosjektet framover. Trondheim Biobrensel Trondheim Biobrensel produserer briketter fra returvirke. Alt de produserer ( tonn per år) selges til biobrenselanlegget på Marienborg. De har kapasitet til å produsert opp mot tonn per år, men har problem med å få tak i råstoff med rett kvalitet. Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Vedfyring i småhus og leiligheter Ved står i dag for 7 TWh av energibruken i Norge men potensialet ligger på omtrent det doble. I tettbygde strøk innebærer fyring med ved også risiko for forhøye verdier av partikkelutslipp, noe som må tas hensyn til om en vil øke vedfyringa boliger i Trondheim fyrte med ved vinteren 2002/2003 av disse brukte 25% nye rentbrennende ovner. Peis blir brukt i liten grad. I slutten av 2000 hadde miljøavdelinga i Trondheim kommune en kampanje med pant på gamle ovner for å få skifta ut gamle ovner mot nye rent brennende kr ble brukt til tiltaket og ca 100 ovner blei skifta ut. Feiervesenet var involvert med informasjon og funksjonskontroll. Utskifting av gamle ovner gir både bedre energieffektivitet, renere røykgasser og økt bruk av ved som oppvarmingskilde i småhus og leiligheter. Bieffekten av dette tiltaket var at en del forhandlere på eget initiativ gav samme rabatt på nye ovner ei tid i etterkant av prosjektet. Forbedra effekt i rentbrennende ovner kan være opp til 40% og reduksjon av partikler er ca 80%. En annen metode for å minske utslipp og øke energieffektiviteten ved vedfyring er å sette inn en etterbrennerenhet i eksisterende ovner. Energieffektiviteten med denne metoden øker med ca. 10% og partikkelutslippa reduseres med ca. 75%. Industrien i Trondheim I henhold til SSB sine data har utslipp av klimagasser fra stasjonær energibruk i industri i Trondheim økt med ca 50% fra 2002 til Delvis beror dette på en overgang fra bruk av strøm til bruk av olje til oppvarming når strømprisene steg kraftig ved årsskiftet I dag er stasjonær energi fra industri nest etter lette kjøretøyer den største bidragsyter til klimagassutslipp i kommunen. Her ligger et stort potensial for bruk av biobrensel eller fjernvarme, men det kreves sannsynligvis tilrettelegging eller insitament fra kommunens side. Tidsrammen for denne saken tillater ikke djupere analyser av dette. Andre områder Det finns ingen formell oversikt i Trondheim kommune over biobrenselanlegg og ved nærmare ettersyn har ingen saker om dette blitt tatt opp til behandling. Så kalla bondevarme, bønder som har egne anlegg som blir fyrt med avfall fra egen skog, er heller ikke registrert bortsett fra at mange fyrer med ved. Saksbehandling for biobrenselanlegg Saksbehandlinga ved bygging av biobrenselanlegg følger vanlige regler for bygging av tekniske installasjoner. Når det gjelder tillatelse etter forurensningslova trengs ingen tillatelse for mindre anlegg, opp til 0,5 kw, men det må meldes til Fylkesmannen om bygging. Ny forskrift, industriforskriften, der biobrenselanlegg blir tatt med, vil medføre at utslippsnivået bestemmer om det er nødvendig å søke om tillatelse. Det samme vil da gjelde for alle typer anlegg. Ved konvertering fra olje til biobrensel skal det meldes til Fylkesmannen som vurderer om tillatelse er nødvendig. Saksgangen verken i dag eller framover er spesielt vanskelig ved bygging av biobrenselanlegg i forhold till andre forbrenningsanlegg. Vurdering Trondheim kommune har følgende påvirkningsområder for å øke bruk av biobrensel: Kommunens egen bygningsmasse - Overgang til fjernvarme og bioenergi for oppvarming i kommunale bygg Tilskuddsordninger for å øke bruk av biobrensel - For eksempel pant på gamle ovner Påvirkningsarbeid overfor TEV og utbyggere utenfor konsesjonsområdet Påvirkningsarbeid overfor industri for å bytte fra oljebasert oppvarming til biobasert eller fjernvarme. Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Tilrettelegger og nettverksbygger - for eksempel gjennom arbeidet med felles fylkesplan for Trøndelagsfylka - bidra til produksjonsanlegg med hjelp av Enova Bioenergibruk i kommunale bygninger framover er det Trondheim Eiendom som har størst mulighet til å påvirke. De har i dag planer for at to skoler skal bytte ut eksisterende el/olje anlegg mot bioenergi. Det kan også finnes muligheter for ytterligere skoler og sykehjem som ligger utafor konsesjonsområdet om forholdene legges til rette for dette. Disse prosjekter må planlegges og gjennomføres i tråd med de rehabiliteringsplaner som er utarbeidet for Trondheim kommunes eiendomsmasse de kommende årene. Prosjektplan for aktuelle prosjekter kan derfor ikke legges fram på det nåværende tidspunkt. Liste over planlagte og mulige prosjekter: Planlagte og mulige prosjekt Status Biofyringsanlegg på Ugla skole Vill ikke bli utført nå. Eventuelt kan det bli mulig senere. Biofyringsanlegg på Romolslia skole Planlagt ved rehabilitering 2008 Biofyringsanlegg på Rye skole Planlagt ved rehabilitering 2008 Biofyringsanlegg på Nypvang skole og Nypantunet sykehjem som eventuelt kan kombineres med ny bebyggelse på Nypan leir. Nybygg Premiere utskifting av gamle ovner mot nye rentbrennende ovner Ingen konkrete planer Ingen konkrete planer, men kan vurderes Ingen konkrete planer Mobile biobrenselanlegg for områder som i en periode er langt fra fjernvarmenettet. Bioenergianlegg med eventuell e-produksjon. Samarbeid mellom Peterson Ranheim og TEV Fjernvarme. Ingen konkrete planer Forprosjekt gjennomført For næringslivet er kostnader og til vis del funksjonalitet de viktigste faktorene ved valg av energiløsning. Problemet med kvalitet og leveringssikkerhet for de ulike biobrenselfraksjonene har vært en årsak til den langsomme veksten i bruk av biobrensel i området. For å få overgang fra olje- og el-basert oppvarming til biobrensel fins det behov for enkelt og sikkert system for tilgang, levering og håndtering av ulike typer biobrensel. Det er viktig at næringa jobber for å øke kvalitet og leveringssikkerhet på disse produktene. Intensjonene i Formannskapets vedtak er sammenfallende med Samhandlingsplan for Trøndelag. Det vil være naturlig å følge opp arbeidet med bioenergi gjennom samhandling med STFK og NTFK. Dette vil vi komme tilbake til, når arbeidete har kommet noe lenger. Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen Kommunaldirektør Thorbjørn Bratt Miljødirektør Elisabeth Sørheim Saksfremlegg - arkivsak 05/

8 Rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 05/

Saksframlegg. Trondheim kommune. TRONDHEIM ENERGIVERK FJERNVARME - HØRING AV SØKNAD Arkivsaksnr.: 05/13672

Saksframlegg. Trondheim kommune. TRONDHEIM ENERGIVERK FJERNVARME - HØRING AV SØKNAD Arkivsaksnr.: 05/13672 Saksframlegg TRONDHEIM ENERGIVERK FJERNVARME - HØRING AV SØKNAD Arkivsaksnr.: 05/13672 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet samtykker i ny avgrensing for konsesjonsområdet for TEV Fjernvarme med

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Høring Energi- og miljøkomiteen

Høring Energi- og miljøkomiteen Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

BIOENERGI UTENFOR KONSESJONSOMRÅDET FOR FJERNVARME

BIOENERGI UTENFOR KONSESJONSOMRÅDET FOR FJERNVARME Saksframlegg BIOENERGI UTENFOR KONSESJONSOMRÅDET FOR FJERNVARME Arkivsaksnr.: 05/13338 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/13338 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Krav om feiing og service av fyrkjeler Arkivsaksnr.: 08/248

Saksframlegg. Trondheim kommune. Krav om feiing og service av fyrkjeler Arkivsaksnr.: 08/248 Saksframlegg Krav om feiing og service av fyrkjeler Arkivsaksnr.: 8/248 Forslag til vedtak/innstilling: Det innføres krav om årlig feiing, ettersyn og service av alle fyrkjeler som er i drift i Trondheim.

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248 Saksframlegg KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar forskrift om krav om feiing av og service

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE. Formannskapet

MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE. Formannskapet 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: 03.12.2007 Tid: Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/1795-1 Dato: 18.02.2008 10/106 M.FL. PROFESSOR SMITHS ALLE 56-64, GULSKOGEN SENTER, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTNINGSPLIKTEN

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013 Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima-

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år

Detaljer

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

PRIORITERTE PROSJEKTER I PROSJEKT PERIODEN

PRIORITERTE PROSJEKTER I PROSJEKT PERIODEN 2 STASJONÆR ENERGI PRIORITERTE PROSJEKTER I PROSJEKT PERIODEN 2009-2014 2.1. Retningslinjer for energieffektive bygninger i nye utbyggingsområder 2.2. Bygging av passivhusboliger i Sædalen 2.3. Bygging

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Strategiplan for fjernvarme innen Stavanger, Sandnes og Sola

Strategiplan for fjernvarme innen Stavanger, Sandnes og Sola Åpent dokument Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato K/313/AI2010001079 7. juni 2010 Saksbehandler Direkte telefon 51908748 Strategiplan for fjernvarme innen Stavanger, Sandnes og Sola Rammebetingelser

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer