Saksframlegg. Trondheim kommune. BIOFYRTE ANLEGG I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering

Transkript

1 Saksframlegg BIOFYRTE ANLEGG I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/13338 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapsvedtak : Formannskapet ber rådmannen komme tilbake til formannskapet med en sak der det belyses hvordan bioenergi løftes fram som et viktig satsingsområde der Trondheim har hovedansvar. Det er også ønskelig med en konkret plan i forhold til mulige prosjekter og tidspunkt for gjennomføring. Politiske føringer i Trondheim Samhandlingsprogram for Trøndelag, vedtatt i Bystyret 31. mars, omhandler ett område En framtidsrettet energisatsing med tre prosjekt med tilknyting til bioenergi. Arbeide for bedre tilskuddsordninger knyttet til utredninger for detaljerte varmeplaner, bygging av varmesentraler og fjernvarmenett. Intensivere arbeidet med en planmessig og ambisiøs utvikling av bioenergi som energikilde i Trøndelag. Kartlegge og konkretisere hvilke Storskala -bioenergiprosjekter som kan være aktuelle for gjennomføring hvis rammevilkårene gjør det mulig. Disse prosjektene er foreløpig i oppstartingsfasen. Det eksisterer for øvrig ingen politiske føringer fra kommunens side i dag for å fremme biobrensel spesielt. Det fins derimot føringer både i kommunale vedtak, kommuneplan (mål 8c og d) og i retningslinjene ( 8,10) til kommuneplanens arealdel om å fremme varmeanlegg med mulighet for tilknytning til fjernvarme. I nevnte retningslinjer fremmes det også ønske om dokumentasjon som viser utbyggingens energiregnskap og det åpnes for at annen miljøvennlig varmekilde kan brukes. Dette skaper rom for bruk av biobrensel. Mål 8 i Kommuneplan for Trondheim fremmer også prioritering av miljøvennlige former for fornybar energi i kommuneplanens arealdel og Mål 8 i Kommuneplan for Trondheim siteres under. 8,10 Varmeanlegg i ny utbygging Sammen med byggesøknad skal det framlegges dokumentasjon som viser utbyggingens energiregnskap og gjøres rede for alternative varmeanlegg. Innefor byggeområdet skal det som hovedregel i ny utbygging og/eller større rehabiliteringer med samlet golvareal over 1000 m 2 installeres varmeanlegg som er forberedt for tilknytning til fjernvarme eller annen miljøvennlig varmekilde. Innefor konsesjonsområdet for fjernvarme, jfr. vedtekt sak B107/1990, kreves dispensasjon fra byggeforskriftenes 9-23 dersom annet varmeanlegg velges. Mål 8: Trondheim miljøbyen med ren luft, ren jord og rent vann c) Redusere energibruk og utslipp av klimagasser slik at Trondheim innfrir Kyotoavtalens krav og andre overordnede utslippsmål gjennom energiplanlegging, energiøkonomisering, aktiv bruk av lovverk, og prioritering av miljøvennlige former for fornybar energi. d) Legge til rette for fjernvarmetilkobling i hele Trondheim f) Utvikle ordninger som bidrar til å redusere avfallsmengden, samt øke gjenbruk, material- og energigjenvinning. Avgrensing i framstillinga Slik vi oppfatter spørsmålstillinga har vi avgrensa svaret slik: 1. bioenergibruk i kommunens interne virksomhet i dag 2. kommunens planlagte bioenergibruk framover Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 3. oppsummering av bioenergibruk i Trondheim 4. hva kommunen kan bidra med for å øke bruk av bioenergi i Trondheim kommune Saka ble forstått slik at spørsmålet i stor grad gjelder bruk av biobrensel som kan brukes i større eller mindre biofyringsanlegg og det blir derfor lagt størst vekt på dette. Vedfyring og tiltak på dette området blir likevel nevnt ettersom det er den type biobrensel som i Norge står for den største andelen, og som på kort sikt kan gi stor effekt. Forbrenning av avfall og uttak av metan fra avfallsdeponi inkluderes også. Flytende biobrensel som bioetanol eller biodiesel blir ikke tatt opp i saka. Fakta Ulike typer biobrensel Bioenergi gir varme eller elektrisitet gjennom forbrenning av biomasse, ved, planterester og annet organisk materiale. Bioenergi er en fornybar energikilde siden det ikke øker mengden klimagasser i atmosfæren..ved, som er det mest vanlige biobrenslet i Norge har til alle tider og er fortsatt en viktig oppvarmingskilde også i Trondheim. I 2001 sier statistikken at innbyggere og industri i Trondheim brukte 101 GWh ved og treavfall. (Disse talla er antagelig for lave ettersom mye av veden blir hogget for egen og venners bruk og aldri rapportert. ) I senere tid har mer foredla former for biobrensel slik som pellets for mindre ovner, og briketter, flis og pulver for større anlegg, blitt mer populært. I Norge er det spesielt stor aktivitet for bruk av biobrensel i Hedmark med ett antall mindre fjernvarmeanlegg som bygger på fyring med biobrensel. På Hamar bygger de ut fjernvarme som er basert på biobrensel uten tilknytningskonsesjon, men med sterke føringer i kommuneplan. I stedet for tvang innafor bestemte områder bygger prosessen på enighet mellom kommune, energiverk og utbygger. De tror selv at en lang tradisjon med borettslag med vannbårne system delvis ligger til grunn for den positive holdningen blant utbyggere. Ved er det vanligste biobrenselet i Norge. Det er ubearbeidet og blir vanligvis brukt i små ovner i eneboliger eller leilighetshus som tilleggsoppvarming til strøm. Flis og skogsavfall er et annet ubearbeidet biobrensel som blir brukt i større anlegg slik som gårdsanlegg, i industrier, i fjernvarme- eller nærvarmeanlegg. Briketter blir produsert av flis og skogsavfall som presses til staver. Det blir oftest brukt i større anlegg på samme måte som flis, men kan også erstatte ved. Pellets er pressa trepulver som er maks 25 mm i diameter og kan på grunn av størrelsen brukes i samme type anlegg som olje. Pellets kan brukes i både store og små anlegg, men blir nok mest brukt i mellomstore anlegg. En kan også bruke en pelletskamin på liknende måte som vedovner i private bosteder. Halm blir mest brukt ubehandla, men kan være en komponent i briketter. Halm blir mest brukt i gårdsanlegg i Norge i dag og krever mer handtering enn flis og andre biobrensel. De ulike typene av biobrensel kan ikke uten tilpassing forbrennes i samme anlegg. Dette har med egenskaper hos brenslet slik som fuktighet, størrelse og struktur. Flis og briketter kan derimot brennes i samme type anlegg uten større inngrep. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 Tilgang på de ulike typene biobrensel lokalt er i dag ikke helt enkelt. Anlegget til TEV på Marienborg har for eksempel strevd både med kvalitet og leveringssikkerhet. Skogeierforeninga Nord satser i dag på å bygge opp marked for pellets med begrunnelsen at flis egner seg best for store anlegg og det er lite potensialet for store anlegg i Midt-Norge. Målet er et marked i Midt- Norge på 100 GWh varme per år innen 2007, 100 anlegg og ton pellets /år. De tilbyr pakkeløsninger ved bygging og leverer både pellets, pelletsvarme og pelletsbasert fyringssystem. De har per i dag bygd 3 pelletsanlegg, og har en håndfull under prosjektering. Bioenergipotensialet i Nord- og Sør-Trøndelag Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom ga i 2000 ut Energiplan for Trøndelag, der de estimerer potensialet for bioenergi for Trøndelagsfylka under ett. Estimatet er basert på en rapport fra Østfoldforskning fra Data er både gamle og usikre, men kan likevel gi en pekepinn på muligheter. Det fins dessverre ikke data for potensialet for Trondheim kommune isolert. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Samlet Type Bioenergi (GWh/år) GWh/år GWh/år GWh/år Biprodukter fra sagbruk og trefabrikker Treavfall fra renovasjon Papiravfall Skogsresurser egnet til bioenergibruk Halm Flytende biobrensel Biogass Sum Kilde: Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund Bioenergi i kommunens virksomhet i dag og planer framover I Trondheim kommune er det Trondheim Eiendom som har i oppgave å ivareta og følge opp energiriktige tiltak for Trondheim kommunes eiendomsmasse. Det satses nå stort på å effektivisere energibruken i kommunale bygg og på å konvertere til fleksibel og mer miljøvennlige energikilder. De har som mål at fjernvarme skal brukes innafor konsesjonsområdet, og at bioenergi skal brukes utafor konsesjonsområdet, i de tilfeller det er konkurransedyktig på pris i forhold til alternativa. Bioenergi blir ikke brukt i noen av Trondheim Eiendoms bygninger i dag, unntatt bruk av vedovner i kommunale boliger. Trondheim Eiendom fikk i 2003 midler fra Enova for å redusere energibruk, og er godt i gang med dette arbeidet. Trondheim Eiendom har i år søkt Enova om å konvertere et visst antall skoler og sykehjem fra el og/eller olje fyrte anlegg til fjernvarme og biobaserte anlegg i perioden 2005 tom Trondheim Eiendom har vært en pådriver i arbeidet med nytt konsesjonsområde for å få så stor del av eiendomsmassen tilknyttet fjernvarmenettet som mulig. Det er planlagt at tre biobrensel anlegg ved skoler som ligger utafor konsesjonsområdet. Det første av disse anlegga (Ugla skole) blir nå likevel bygd med oljekjel, siden tidshorisonten fra budsjettvedtak til planene måtte være klare var for kort for å planlegge biobrenselanlegg. Dette skyldes delvis at budsjettvedtak kommer sent i forhold til planleggingstid til større prosjekt, men også at Trondheim Eiendom per i dag har for lite kunnskap om bioenergi og valg av tilfredsstillende løsninger. Biobrensel kan likevel være aktuelt ved denne skolen på et senere tidspunkt. Anleggene ved Romolslia skole Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 og Rye skole er planlagt innen I tida framover vil Trondheim Eiendom øke kompetansen på området for å gjennomføre disse prosjekta og eventuelt andre som ligger utafor konsesjonsområdet. Ingen konkrete planer ligger enda klare for disse prosjektene. Se liste på planlagte og mulige prosjekt på side 6. Bioenergibruk i Trondheim utafor kommunens virksomheter Trondheim Energiverk TEV Fjernvarme som driver fjernvarmenettet i Trondheim kommune har en stor andel bioenergi i sin virksomhet. Når utbygginga av det nye forbrenningsanlegget på Heimdal står klart 2007, vil andelen energi basert på avfall og bioenergi inn i systemet ligge på ca 75%. I avfall inngår mange komponenter men det er stort sett basert på biologisk materiale (ca 75%). Konsekvensen av utbygginga blir at det trengs en mindre andel olje og el i fjernvarmesystemet enn i dag. TEV Fjernvarme har også et biobrenselanlegg på Marienborg som er knytta til fjernvarmenettet. I 2004 leverte det 30,5 GWh energi. Dette er ca 7% av levert fjernvarmeenergi dette året. En forventer at produksjonen 2005 vil ligge på nærmere 40 GWh. Anlegget er i drift i fra september til mai og fyres fortrinnsvis med briketter. Anlegget kan også fyres med flis. TEV Fjernvarme har også en del frittstående flyttbare varmesentraler i de områder som ved utbygging ligger langt fra eksisterende nett. Disse går i dag hovedsakelig på olje, men det kan også være mulig å benytte mobile biobrenselsentraler i områder som ikke har tilgang til nettet per dato. Den nye forskrifta om lokale energiutredninger har medført at alle områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) er pålagt å utarbeide, oppdatere årlig og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Hensikten med disse energiutredningene er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette område med mål å skape et mer variert og fleksibelt energisystem. Energiutredningen kan være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid. I veileder for lokale energiutredninger anbefales det at en også kartlegger uutnyttede energiresurser og alternative løsninger for energiforsyning i visse områder. I årets utredning ble Byåsen kartlagt. Ved ønske om fokus på bioenergi kan f. eks. lokale forsyningsresurser for bioenergi kartlegges. Arealer utafor konsesjonsområdet, er sannsynligvis det mest aktuelle for bioenergisatsing Trondheim kommune ettersom det innafor konsesjonsområdet finns et system for fleksibel energiforsyning med stor andel bioenergi. Biogass fra avfallsdeponiet på Heggstadmoen samles inn og brennes i en gasskjel hvor varmen utnyttes i fjernvarmesystemet. Om sommeren, når det ikke er varmebehov, stoppes kjelen og gassen fakles. Heggstadmoen er et gammelt deponi og det blir suksessivt mindre gass å ta ut fra deponiet. TEV og Peterson Ranheim har gjennomført et felles prosjekt om grunnlaget for et større biofyringsanlegg med el-produksjon i østre deler av byen der fjernvarmeveksten er størst. Det er ingen konkrete framdriftsplaner for prosjektet framover. Trondheim Biobrensel Trondheim Biobrensel produserer briketter fra returvirke. Alt de produserer ( tonn per år) selges til biobrenselanlegget på Marienborg. De har kapasitet til å produsert opp mot tonn per år, men har problem med å få tak i råstoff med rett kvalitet. Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Vedfyring i småhus og leiligheter Ved står i dag for 7 TWh av energibruken i Norge men potensialet ligger på omtrent det doble. I tettbygde strøk innebærer fyring med ved også risiko for forhøye verdier av partikkelutslipp, noe som må tas hensyn til om en vil øke vedfyringa boliger i Trondheim fyrte med ved vinteren 2002/2003 av disse brukte 25% nye rentbrennende ovner. Peis blir brukt i liten grad. I slutten av 2000 hadde miljøavdelinga i Trondheim kommune en kampanje med pant på gamle ovner for å få skifta ut gamle ovner mot nye rent brennende kr ble brukt til tiltaket og ca 100 ovner blei skifta ut. Feiervesenet var involvert med informasjon og funksjonskontroll. Utskifting av gamle ovner gir både bedre energieffektivitet, renere røykgasser og økt bruk av ved som oppvarmingskilde i småhus og leiligheter. Bieffekten av dette tiltaket var at en del forhandlere på eget initiativ gav samme rabatt på nye ovner ei tid i etterkant av prosjektet. Forbedra effekt i rentbrennende ovner kan være opp til 40% og reduksjon av partikler er ca 80%. En annen metode for å minske utslipp og øke energieffektiviteten ved vedfyring er å sette inn en etterbrennerenhet i eksisterende ovner. Energieffektiviteten med denne metoden øker med ca. 10% og partikkelutslippa reduseres med ca. 75%. Industrien i Trondheim I henhold til SSB sine data har utslipp av klimagasser fra stasjonær energibruk i industri i Trondheim økt med ca 50% fra 2002 til Delvis beror dette på en overgang fra bruk av strøm til bruk av olje til oppvarming når strømprisene steg kraftig ved årsskiftet I dag er stasjonær energi fra industri nest etter lette kjøretøyer den største bidragsyter til klimagassutslipp i kommunen. Her ligger et stort potensial for bruk av biobrensel eller fjernvarme, men det kreves sannsynligvis tilrettelegging eller insitament fra kommunens side. Tidsrammen for denne saken tillater ikke djupere analyser av dette. Andre områder Det finns ingen formell oversikt i Trondheim kommune over biobrenselanlegg og ved nærmare ettersyn har ingen saker om dette blitt tatt opp til behandling. Så kalla bondevarme, bønder som har egne anlegg som blir fyrt med avfall fra egen skog, er heller ikke registrert bortsett fra at mange fyrer med ved. Saksbehandling for biobrenselanlegg Saksbehandlinga ved bygging av biobrenselanlegg følger vanlige regler for bygging av tekniske installasjoner. Når det gjelder tillatelse etter forurensningslova trengs ingen tillatelse for mindre anlegg, opp til 0,5 kw, men det må meldes til Fylkesmannen om bygging. Ny forskrift, industriforskriften, der biobrenselanlegg blir tatt med, vil medføre at utslippsnivået bestemmer om det er nødvendig å søke om tillatelse. Det samme vil da gjelde for alle typer anlegg. Ved konvertering fra olje til biobrensel skal det meldes til Fylkesmannen som vurderer om tillatelse er nødvendig. Saksgangen verken i dag eller framover er spesielt vanskelig ved bygging av biobrenselanlegg i forhold till andre forbrenningsanlegg. Vurdering Trondheim kommune har følgende påvirkningsområder for å øke bruk av biobrensel: Kommunens egen bygningsmasse - Overgang til fjernvarme og bioenergi for oppvarming i kommunale bygg Tilskuddsordninger for å øke bruk av biobrensel - For eksempel pant på gamle ovner Påvirkningsarbeid overfor TEV og utbyggere utenfor konsesjonsområdet Påvirkningsarbeid overfor industri for å bytte fra oljebasert oppvarming til biobasert eller fjernvarme. Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Tilrettelegger og nettverksbygger - for eksempel gjennom arbeidet med felles fylkesplan for Trøndelagsfylka - bidra til produksjonsanlegg med hjelp av Enova Bioenergibruk i kommunale bygninger framover er det Trondheim Eiendom som har størst mulighet til å påvirke. De har i dag planer for at to skoler skal bytte ut eksisterende el/olje anlegg mot bioenergi. Det kan også finnes muligheter for ytterligere skoler og sykehjem som ligger utafor konsesjonsområdet om forholdene legges til rette for dette. Disse prosjekter må planlegges og gjennomføres i tråd med de rehabiliteringsplaner som er utarbeidet for Trondheim kommunes eiendomsmasse de kommende årene. Prosjektplan for aktuelle prosjekter kan derfor ikke legges fram på det nåværende tidspunkt. Liste over planlagte og mulige prosjekter: Planlagte og mulige prosjekt Status Biofyringsanlegg på Ugla skole Vill ikke bli utført nå. Eventuelt kan det bli mulig senere. Biofyringsanlegg på Romolslia skole Planlagt ved rehabilitering 2008 Biofyringsanlegg på Rye skole Planlagt ved rehabilitering 2008 Biofyringsanlegg på Nypvang skole og Nypantunet sykehjem som eventuelt kan kombineres med ny bebyggelse på Nypan leir. Nybygg Premiere utskifting av gamle ovner mot nye rentbrennende ovner Ingen konkrete planer Ingen konkrete planer, men kan vurderes Ingen konkrete planer Mobile biobrenselanlegg for områder som i en periode er langt fra fjernvarmenettet. Bioenergianlegg med eventuell e-produksjon. Samarbeid mellom Peterson Ranheim og TEV Fjernvarme. Ingen konkrete planer Forprosjekt gjennomført For næringslivet er kostnader og til vis del funksjonalitet de viktigste faktorene ved valg av energiløsning. Problemet med kvalitet og leveringssikkerhet for de ulike biobrenselfraksjonene har vært en årsak til den langsomme veksten i bruk av biobrensel i området. For å få overgang fra olje- og el-basert oppvarming til biobrensel fins det behov for enkelt og sikkert system for tilgang, levering og håndtering av ulike typer biobrensel. Det er viktig at næringa jobber for å øke kvalitet og leveringssikkerhet på disse produktene. Intensjonene i Formannskapets vedtak er sammenfallende med Samhandlingsplan for Trøndelag. Det vil være naturlig å følge opp arbeidet med bioenergi gjennom samhandling med STFK og NTFK. Dette vil vi komme tilbake til, når arbeidete har kommet noe lenger. Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen Kommunaldirektør Thorbjørn Bratt Miljødirektør Elisabeth Sørheim Saksfremlegg - arkivsak 05/

8 Rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 05/