Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Transkript

1 Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør velges slik at den samlede ressursbruken og miljøbelastningen over byggets livsløp blir så lav som mulig. Gode materialvalg, arealeffektive løsninger og lang levetid medvirker til redusert ressurs- og miljøbelastning. Ombruk av bygninger, framfor riving og nybygging, reduserer avfallsproduksjonen og belastningene på miljøet. Bygge- og anleggsavfall utgjør en stor del av landets totale genererte avfalls-mengde. Byggeavfall oppstår ved nybygging, rehabilitering og riving. Mest mulig av avfallet bør gjenvinnes: dvs. ombrukes, materialgjenvinnes eller energiutnyttes. 1

2 Med hjemmel i forurensningslovens 81 er kommunene gitt myndighet til å kreve opplysninger om disponering av avfall i bygge- og rivesaker. I praksis vil de kunne kreve avfallsplaner og miljøsaneringsplaner for søknadspliktige tiltak. Veiledningsmateriell: Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving, - veiledning for tiltakshavere SFT, TA-1875/2002 Disponering av rene naturlige masser og gjenvunnet materiale, - SFT, TA-1853/2002 Miljøsaneringsveileder, - håndbok i miljøsanering av bygninger, Norges Miljøvernforbund 8-51 Energiforhold Det kreves at hensyn til energieffektivitet ivaretas ved plassering av bygninger. På 8-51 fig. 1 vises noen prinsipper for en energigunstig plassering av bygninger: Innbyrdes plassering Bygningskroppene bør ikke ligge for tett inntil hverandre da kraftig vind kan oppstå dersom mellomrommet er for smalt. Orientering Hovedfasaden bør legges så sydvendt som mulig for god utnyttelse av solinnstråling. Skjerming Plantebelter kan brukes til skjerming mot kald vind. Leskjermer kan også brukes, men kan være vanskeligere å passe inn i omgivelsene på en akseptabel måte. Videre kan den lokale topografien i mange tilfelle brukes effektivt. Utforming Sammenbygging av to eller flere bygningskropper minsker størrelsen på ytterflaten og dermed varmetapet. En tilnærmet kubisk form på det enkeltstående huset vil virke i samme retning. 2

3 Fjernvarme Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg vedtas av kommunestyret i den enkelte kommune der konsesjon er gitt for anlegg på over kw. Kommunen vil avgjøre hvilket omfang deres vedtak vil få ved å bestemme områder for tilknytningsplikt. Det er altså ikke konsesjonshaveren - som oftest det lokale energiverk - som kan pålegge tilknytningsplikt. Varmeplan og energiplan bør utarbeides i samarbeid med de kommunale bygnings-myndighetene for samkjøring med reguleringsplanen Begrensning av utslipp Utslippskrav for vedovner Norsk byggeskikk, med godt isolerte bygninger og bygningsmaterialer med liten evne til å magasinere varme, medfører at lukkede vedfyrte ildsteder til romopp-varming som regel blir fyrt på lav effekt. Ildsteder avgir mye partikkulært utslipp når de fyres med liten tilgang på luft. Det er kun satt krav til begrensning i partikkelutslipp fra små vedovner til husopp-varming. Kravet er satt i samarbeid med Statens forurensningstilsyn. Vektet gjen-nomsnittlig partikkelutslipp pr. kg forbrent ved skal ikke overstige 5 gram for ovner med katalysator og 10 gram for ovner med annen teknologi. Miljøgevinsten vil ligge i at forbrenningen blir mer effektiv slik at man langt på vei unngår dannelse av ufullstendig forbrente forbindelser. Tiltaket vil også redusere vedforbruket. De detaljerte grenseverdiene fremgår av Norsk Standard: 3

4 NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder - røykutslipp - krav Utslippet fra ildstedet måles etter: NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder - røykutslipp - Del I: Prøvingsoppsett og fyringsmønster NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder - røykutslipp - Del II: Bestemmelse av partikulærutslipp Standardens Del III: «Bestemmelse av organiske mikroforurensninger (PAH)» og Del IV: «Bestemmelse av karbonmonoksyd og karbondioksid i røykgassen» kommer ikke til anvendelse da det kun er satt krav til partikkelutslipp. Kravet har ikke tilbakevirkende kraft for installerte ildsteder. Det er unntak fra utslippskravet for ildstedstyper som antas å forurense lite. Dette gjelder bl.a. åpne ildsteder, ildsteder for magasinfyring og ovner for matlaging: Åpne ildsteder Åpne ildsteder ansees å ha kort brukstid. De bidrar således lite til forurensningen. Ildsteder for magasinfyring Ildsteder med magasinerende effekt antas på grunn av utførelse og fyringsmåte å forurense lite. Det omfatter kakkelovner og klebersteinsovner. Ovner for matlaging Kombinerte ovner for matlaging og oppvarming, plassert i en bygning hvor andre oppvarmingskilder er uaktuelle. En betydelig andel av de ovner som installeres i dag er gamle. Gamle ovner vil normalt ikke oppfylle de grensene som er satt til maksimalt utslipp. Av hensyn til bevaring av viktige kulturminner er det unntak fra utslippskravet for ovner produsert før Alle ovner produsert før 1940 er definert som bevarings-verdige. Også ovnsmodeller produsert etter 1940 kan være bevaringsverdige. For disse kan det søkes om dispensasjon fra utslippskravet. Ovner produsert i perioden 1940 til juli 1997 tillates omplassert innenfor samme bruksenhet, selv om ovnen ikke tilfredsstiller utslippskravet Forurensning i grunnen Plan- og bygningsloven stiller krav om at grunnen kan bebygges kun dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot helseskader på grunn av miljøforhold. Med bakgrunn i pbl 68 kan det stilles vilkår om at grunnen skal undersøkes før utbygging starter. Dersom forurensede arealer representerer en helse- eller miljørisiko, skal tiltak utredes i forhold til påvirkningen av det ytre og indre miljø (f.eks. gassdannelse i bygningen). Det skal også utredes om mennesker og dyr eventuelt kan komme i direkte kontakt med forurensede masser. Eksempler på forurenset byggegrunn kan være fraflyttet gassverkstomt og andre typer industriområde. Forurensede masser må enten fjernes eller isoleres slik at de ikke representerer en fare for miljøet eller det byggverk som settes opp. Oppgravd avfall og forurensede masser må disponeres på en miljømessig forsvarlig måte. Forurensningsmyndigheter og bygningsmyndigheter, på lokalt nivå vil det si de kommunale myndigheter, bør varsles dersom det under utbyggingen oppdages tidligere ukjent 4

5 grunnforurensning. Bakgrunnsmateriale om grunnforurensning: Rapport «Deponier med spesialavfall, forurenset grunn og forurensede sedimenter». Handlingsplan for opprydding, SFT, TA-884/1992 GIN-prosjektet (Grunnvann i Norge), NGU, Trondheim «Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser», SFT, TA-720/1991 «Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn», SFT, TA- 1629/1999 «Eiendommer med forurenset grunn», 5