PORSANGER KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN. Vedtatt i kommunestyret den

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PORSANGER KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN. Vedtatt i kommunestyret den 28.04.04"

Transkript

1 PORSANGER KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt i kommunestyret den

2 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG PROSJEKTBESKRIVELSE Overordnede mål: Styringsgruppe Arbeidsgruppe... 5 Arbeidsgruppa skal :... 5 Dette medfører blant annet å: OVERSIKT AV DAGENS SITUASJON Uttalelser fra ulike tjenestesteder Fysisk funksjonshemmede... 6 Utfordringer framover De eldres boligsituasjon i Porsanger Ungdom, Hjem igjen prosjektetet i regi av Ung Info... 7 Oppsummering:... 7 Konklusjon: Personer med psykiske lidelser Nåværende botilbud år 2001 med heldøgns pleie og omsorg: SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON Porsanger kommune: Befolkning og boligmasse Befolkningsutvikling... 9 Detaljoversikt for befolkning i distriktene og kommunesenteret Boligmassen Boligpriser Porsanger boligstiftelse Kommunens egne utleieleiligheter Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Oversikt over de vanskeligstilte på boligmarkedet i Porsanger Nåværende boligsituasjon Ressurser og mulige løsninger Mulige tiltak og hovedutfordringer Andre målgrupper med vanskeligheter på boligmarkedet Unge i etableringsfasen Andre med behov for sosialhjelp til dekning av boutgifter Flyktninger og innvandrere Virkemidler i boligpolitikken Kommunale boliger Hvem skal være byggherre for utleieboliger i kommunen?... 22

3 Vedrørende byggeklare tomter Andre byggeaktører Innskuddsleiligheter via boligbyggelag leilighetsstørrelse fra 60 til 95 kvm Andre private Prisberegning / husleie på små utleieboliger Kommunens bruk av økonomiske virkemidler i boligpolitikken Personrettede låne- og tilskuddsordninger fra Husbanken og kommunen Vedtak på lån fra Husbanken Vedtak på lån fra kommunen Historisk bruk av innvilgede låne- og tilskuddsordninger Husbankens virkemidler -skjematisk oversikt Statlig bostøtte Hvem er støtteberettiget: Det stilles en del krav til utforming av boligen: Krav til finansiering for eid bolig: Krav til finansiering for borettslag: Krav til finansiering for leide boliger Tiltransportering av bostøtte Ringvirkninger ved tildeling av bostøtte Kartlegging av boligoppgavene i Porsanger kommune ETTERORD OG KONKLUSJON Konklusjon / mål... 31

4 INNLEDNING OG SAMMENDRAG I St. meld. Nr 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale boligsosiale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har satt i gang prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde boligen. Den kommunale boligsosiale handlingsplanen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkede og deres problemer med å etablere seg, og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planen må også sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Planarbeidet ble organisert som et prosjekt med oppstart vår 2001 Prosjektet er gjennomført i et tverrsektorielt samarbeid. Etter behov er referansegrupper som Ung-Info, boligbyggelag og Porsanger boligstiftelse innkalt for innspill under planarbeidet. Lokal boligsosial handlingsplan vil være til stor nytte for kommunen. Målet er at handlingsplanen skal i fremtiden bli et godt styringsredskap for det boligsosiale arbeidet i kommunen. Porsanger kommune har hatt et stabilt innbyggertall med rundt 4430 innbyggere som et gjennomsnitt de siste årene. Innbyggertallet pr er registrert lavest med 4358 innbyggere, og er den laveste siden 1988 Befolkningsframskrivninger fra Statistisk sentralbyrå tyder på en svak nedgang i folketallet de neste ti årene. Det fremgår at folketallet får en svak nedgang (nesten stabil) i gruppen 0-13 år, mens den øker noe i gruppen år. I gruppen år som betegnes som personer i arbeid er det igjen nedgang. Størst vekstandel får vi i gruppen år, samt en økning i aldersgruppen over 67 år. Ser vi på tallene og utviklingen, kan vi si at behovet for barnehageplasser og skoler vil være som før, mens den eldre del av befolkningen vil ha et behov for tilpassede boliger, alders- og sykehjemsplasser. Hvordan folketallet blir de neste årene vil imidlertid avhenge av arbeidsmarked, næringsliv, skoleplasser, infrastruktur, institusjoner og andre forhold. Et positivt trekk ved kommunen er at arbeidsledigheten er stabilt lav. Kommunen har god barnehagedekning. I Porsanger er det etter hvert i distriktene flere eneboliger som ikke er i bruk. Dette medfører en overskudd av boliger totalt, men bosettingsmønsteret viser at flertallet av ungdommen ikke vil etablere seg ute i distriktene men i sentrum. Vi ser i aldersgruppen år er det forholdsvis stor utflytting fra kommunen, Dette kan ha en sammenheng med utdanning og tilgjengelige arbeidsplasser. Porsanger kommune er dominert av servicenæringer, jordbruk og noe innen fiskeri. Bebyggelsen i kommunesenteret startet opp på begynnelsen av 1960-tallet og har fortsatt siden da.

5 Kommunen hadde i 1990 i alt 1781 boliger, herunder 1322 eneboliger. 237 boliger er oppført fra , det var for Porsanger kommune registrert 2037 herunder 1479 eneboliger. Pr. statistikk får vi at det er bygd 157 eneboliger i perioden selv om folketallet er noe dalende. Både den private og kommunaleide boligmassen i Porsanger kommune vurderes å ha alminnelig god standard. PROSJEKTBESKRIVELSE Overordnede mål: Den overordnede målsetningen er å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Prosjektet eies av Porsanger kommune, som endelig planvedtas av kommunestyret. Styringsgruppe Formannskapet er styringsgruppe, og har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Arbeidsgruppe Det ble en arbeidsgruppe med fire medlemmer, og en prosjektleder for prosjektet. Leder for prosjektet er boligveileder. Forøvrig er gruppa sammensatt av en representant for helse og omsorgstjenester, omsorgsombud, en faglig ansvarlig for sosiale saker og en representant fra plan og økonomiavdelingen. Gruppa legger frem den endelige planen for formannskapet før den vedtas av kommunestyret. Arbeidsgruppa skal : 1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. 2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre bolig tiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 3. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av den. 4. Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen. 5. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsmidler. 6. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for bo-oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: 1. Vurdere muligheter for ombygging, kjøp salg og endre disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 2. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølging av planen. 3. Vurdere utarbeidelse av planen i sammenheng med andre kommunale planer innenfor eldreplan/psykiatriplan/økonomi. 4. Vurdere hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private og kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved bo oppfølging. 5. Vurdere tilgjengeligheten til og i boligmassen i kommunen, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten.

6 6. Vurdere hvilken rolle kommunen bør ha i utvikling av gode bomiljøer, og utarbeide forslag til bomiljøtiltak. OVERSIKT AV DAGENS SITUASJON Uttalelser fra ulike tjenestesteder Fysisk funksjonshemmede Det er i dag få fysiske funksjonshemmede som har et stort boligproblem. De fleste problemene lar seg ordne med fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler i allerede eksisterende boliger. Enkelte mangler imidlertid et egnet bosted. Dette er i hovedsak yngre fysisk funksjonshemmede som blir boende hjemme hos familie/foreldre pga lite tilgang på egnede boliger. En del eldre har også uegnet boform, dette i hovedsak av mangel på omsorgsboliger. Dette fører til at noen tar opp unødvendige sykehjemsplasser, mens andre blir boende hjemme lenger en det som er ønskelig. Utfordringer framover Kommunen har i dag planlagt å bygge flere omsorgsboliger. Disse er alle tegnet i samme størrelse og utforming. Det ville være gunstig om noen av leilighetene ble litt større, og tilrettelagt med tanke på brukere med rullestol over minstemål. Ofte blir miste standard for lite dersom stolen er elektrisk og ikke manuell. I tillegg kommer det i mange tilfeller ekstra hjelpemiddelutstyr som skal ha oppbevaringsplass og gode muligheter for montering. Dersom man planlegger boliger med mulighet for dette, vil man ha større mulighet til å finne egnede boliger for flere. Ikke alle fysisk funksjonshemmede passer det å gi et botilbud i omsorgsleiligheter slik det er organisert i dag. En del hus/leiligheter bør ligge sentralt i Lakselv og ikke være tilknyttet et bofellesskap. (Ergoterapeut)

7 De eldres boligsituasjon i Porsanger Porsanger er landets tredje største kommune i utstrekning og forholdsvis tynt befolket. Fra gammelt av har befolkningen bodd meget spredt og dette medførte at kommunen i årene bygde aldersboliger på flere mindre sentra i kommunen. Dette viste seg i ettertid å være feil satsning og noen av disse boligene er solgt eller leid ut til yngre. Porsanger kommune opprettet en kommunal boligstiftelse i 1990 som i ettertid har hatt bygge og driftsansvaret for den kommunale boligmassen, mens sosialavdelingen har tildelingsansvaret. Pr. i dag disponerer en 56 leiligheter. 13 leiligheter disponeres av eldre, mens resten leies ut som sosialboliger. I tillegg har kommunen en eldresenter i Indre Billefjord med 6 leiligheter. 5 av disse står tomme pr. i dag. Porsanger Helsetun (Porstun), Lakselv, har 36 leiligheter og alle er utleid. I tillegg er det 24 søknader om plass. Ovennevnte viser tydelig at når eldre folk tar den bestemmelse om å flytte hjemmefra så vil de ikke inn på en eldrebolig i periferien. De søker etter trygghet, en sentrumsnær leilighet med kort veg til lege, en leilighet hvor de er rimelig sikker på tilsyn og pleie. En medvirkende årsak til dette er at kommunen ikke har klart å få en stabil hjemmetjeneste til å fungere ute i distriktene og heller ikke en døgnkontinuerlig tjeneste i sentrumsområdet. Pr har Porsanger kommune 459 alderspensjonister, 49 av disse bor i kommunale eldre- eller omsorgsboliger, dvs. 10,7%. 24 nye har søkt om plass, som utgjør 5,2%. Totalt ønsker da 15,9% av alderspensjonistene å bo i kommunal omsorgsbolig. Fremskrivning av folketallet viser at en i perioden vil få 47 nye alderspensjonister. 15,9 % av disse vil ønske å bo i kommunal omsorgsbolig. (Kommunen bør derfor bygge omsorgsboliger til dem som har søkt i dag. ) ( Omsorgsombudet) Ungdom, Hjem igjen prosjektetet i regi av Ung Info Ut fra tall vi har hentet fra Ung Infos Hjem Igjen prosjekt kan man se at flertallet av de ungdommene som bor borte ønsker å flytte tilbake til Porsanger. Det som er viktigst for disse ungdommene er en jobb og en plass å bo. Antall som har svart på undersøkelsen: 90 Antall som bor i Porsanger: 25 Antall som bor borte: 65 Antall som vil flytte tilbake: 49 Antall som ikke vil flytte tilbake: 13 Antall som ikke er sikker: 3 Oppsummering: 49 av 65 ungdommer ønsker å flytte tilbake til Porsanger. Mange av de som bor borte er også etablert med samboer og noen har barn. Derfor er det behov for familieleiligheter i tilegg til mindre leiligheter. Vi her på Ung Info kontoret opplever også at ungdom som går på Videregående skole i Porsanger har problemer med å finne hybler. Det som finnes i dag er private, og er som

8 oftest altfor dyre for en skoleelev. Det er også et problem at hyblene ikke ligger sentralt nok. Flertallet av disse ungdommene har ikke bil, og er derfor avhengig av å finne hybel med gangavstand til skolen. Mange av disse ungdommene er fra andre kommuner i Finnmark, og det er viktig at Porsanger ønsker dem velkommen med å ha boplasser tilgjengelig for dem. Konklusjon: I Porsanger Kommune er det behov for både elevhybler som ligger sentralt, og familieleiligheter for de som ønsker å etablere seg i Porsanger etter avsluttet utdannelse. Dette er ungdom i etableringsfasen, og det er derfor viktig at Porsanger Kommune kan tilby dem et godt utgangspunkt for videre etablering i kommunen. (Prosjektmedarbeider og returagent, V/ Ung Info Porsanger) Personer med psykiske lidelser Historisk sett har mennesker med psykiske lidelser og med et omfattende pleie og tilsynsbehov vært prisgitt et liv på institusjon. Nedlegging og omgjøring av disse institusjonene startet på 1990 tallet og nå skal mennesker med alvorlige psykiske lidelser integreres i det kommune tjenestetilbudet med bo- og tilsynsmuligheter. Institusjonene skal ikke lenger være et permanent botilbud, men skal gi tilbud om behandling i kortere eller lengere perioder. Pr. idag har Porsanger kommune ingen boliger som er spesielt tilrettelagt for mennesker med psykiske lidelser. Kommunen har fortsatt to beboere på fylkeskommunal institusjon som regnes som ferdigbehandlet og som i flere år har ventet på at kommunen skal kunne tilby tilrettelagte bo- og tilsynsforhold. I tillegg er flere yngre beboere etablert i omsorgsboliger i kommunen. Denne løsningen er ikke tilfredsstillende og er heller ikke ment å være permanent. Sosialkontoret disponerer flere boliger som i dag leies ut til mennesker med psykiske lidelser, og som «på et hvis» klarer seg hjemme med tilsyn og praktisk bistand fra hjemmetjenesten på dagtid. Har ingen oversikt over hvilke av disse som kunne tenkt seg et annet botilbud. I Porsanger kommunes plan for Psykisk helsevern for perioden , ble det gjort en kartlegging av behov for ny/annen bolig for denne pasientgruppen. (jf. pkt 4.1 og vedlegg 2). I den forbindelse har kommunen planlagt et bokollektiv med heldøgnstilsyn for mennesker med psykiske lidelser. Bokollektivet er er planlagt for 6 beboere, men kommunens økonomi har ført til at byggestart har blitt skjøvet framover i tid. Planlagt byggestart er nå satt til (Fagansvarlig Psykiatri) Nåværende botilbud år 2001 med heldøgns pleie og omsorg: Eksisterende tilbud: Porstun 20 plasser PU 5 plasser (inkl. 5 avl.pl) Sykehjem 28 plasser (inkl. 4 avl. + 2 sykestuepl.) Solbrått 14 plasser 67 plasser ( inkl. 9 avl. + 2 sykestuepl.)

9 Planlagt utbygging 2004: Porstun PU/avlastn. Psykiatri Ny omsorgsbolig for eldre/ psyk.utv./trafikkskadde ol. Sykeavdelingen Rehab. Sykehjem 20 plasser (OK) 10 plasser (OK) 6 plasser 8 plasser 33 plasser (inkl. 6 pl. senildement) 5 plasser 82 plasser Registrerte brukere med psykisk utviklingshemming 20 personer Registrerte brukere med psykiske lidelser og behov for bolig 6 personer Antall søkere til sykeavdelingen 1 person Antall søkere til Porstun 20 søkere (17 søker enk. oms.b. 3 søker dbl. omsorgsbolig) Antall søkere til Solbrått 2 søkere Antall søkere til avlastning 12 søkere SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON Porsanger kommune: Befolkning og boligmasse. Befolkningsutvikling Porsanger kommune har hatt et stabilt innbyggertall med rundt 4430 innbyggere som et gjennomsnitt de siste årene. Innbyggertallet pr er registrert lavest med 4358 innbyggere, og er den laveste siden 1988 Tabellen og den grafiske fremstillingen nedenfor viser utviklingen i folketallet og befolkningsfremskrivning til år 2010 Tallene er basert på SSBs alternativ for middels vekst og forutsetter at Porsanger i år 2010 er som i dag, uten særlige forandringer i næringslivet osv. Befolkning pr og framskrivning til år 6-13 år år år år år år 81 og eldre i alt

10 2 000 Befolkningsutvikling antall personer år 6-13 år år år år år år 81 og eldre aldersinndeling Det fremgår at folketallet får en svak nedgang (nesten stabil) i gruppen 0-13 år, mens den øker noe i gruppen år. I gruppen år som betegnes som personer i arbeid er det igjen nedgang. Størst vekstandel får vi i gruppen år, samt en økning i aldersgruppen og eldre. Ser vi på tallene og utviklingen, kan vi si at behovet for barnehageplasser og skoler vil være som før, mens den eldre del av befolkningen vil ha et behov for tilpassede boliger, alders- og sykehjemsplasser. Detaljoversikt for befolkning i distriktene og kommunesenteret. Nedenfor er en detaljert tabell og grafisk fremstilling av antallet person mellom år samt aldersgruppen 60 år og eldre. Tallene er pr og er utdrag fra valgkrets inndelingen i Porsanger kommune. (Tabellen kan være som et supplement for SSB sin statistikk ) Sted år 60 år + Olderfjord m.omegn Billefjord m. omegn Børselv m. omegn Lakselv m. omegn, Skoganvarre. P.moen Befolkning samlet for alderstrinn

11 Befolkning år, og 60 år antall personer år 60 år + 0 Olderfjord m.omegn. Billefjord m. omegn. Børselv m. omegn. Lakselv m. omegn, Skoganvarre. P.moen Befolkning samlet for alderstrinn Steds-inndeling Tabellen og den grafiske fremstillingen nedenfor viser detaljert oversikt over folkemengdens bevegelser i Porsanger. innflytting utflytting endring totalt.* Netto tilflytting antall personer innflytting utflytting endring totalt.* -200 årstall

12 Folkemengde bevegelse i Porsanger pr folkemengde Fødte Døde fødsels overs.innflytting utflytting netto tilflytt. endring totalt.* Folkemengde folkemengde Tabellen viser at det i Porsanger har vært fødselsoverskudd gjennom hele perioden Netto tilflytting har derimot vært negativ bortsett for året 1999 der nettotilflyttingen var 31 personer. Videre viser tabellen at det for året 2000 var totalt 90 personer mindre bosatt i kommunen. Langtidsprognosen i 2010 forteller oss at det skal være 4540 fastboende personer i Porsanger. Altså må det en økning på 182 personer. Alt i alt har det kun vært små variasjoner i folketallet målt over lang periode.

13 Boligmassen Tabell og grafiskfremstilling over boligmassen Porsanger. Oversikten er et utdrag fra Folkeog boligtellinga i 1990 samt årlig utviklingen pr I 1990 var det 1781 boliger i kommunen, innbyggertallet var 4475 dette gi et snitt på 2,51 personer pr. bolig. Boligdekningen i Norge samme år var 2,38 personer pr. bolig. Per har boligmassen økt til 2209 mens innbyggertallet var 4364 som gir et snitt på 2,18 person pr. bolig. Tabellen viser at det er 1479 eneboliger, og av samlet boligmasse er det flest boliger med fire rom eller mer. Her kan en konkludere med at størrelsen på boligen og antallet personer som bor i boligen ikke samsvarer etter norm. Eksisterende boligmasse pr og 1999 Boliger i alt eneboliger rekkehus o.l blokk andre bygg 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom År År økning i boliger Boligmasse Antall boliger År -90 År -99 økning i boliger Boliger i alt eneboliger rekkehus o.l blokk andre bygg kjennetegn ved boligen 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom Figuren over viser den tottale boligmassen i Porsanger fordelt etter boligtype, eiertype og antall rom pr. bolig. Vi ser at det er mange eneboliger, med en klar overvekt av boliger med mange rom. I følge den samme folke- og boligtellingen i 1990 var så mange som 62 % privat eid, 3% i borettslag og 35% var leide boliger. Økning av boliger totalt i perioden fra 1990 til 1999 var på 256 fordelt på 157 eneboliger og 88 rekkehus/andre bygg.

14 Boligpriser Porsanger boligstiftelse Stiftelsen ble opprettet ved kommunestyrevedtak 1991 og drives som en selvstendig enhet med eget styre. Stiftelsen overtok kommunens boligmasse som er todelt. Den ene delen er tjenesteboliger for kommunes ansatte (tjenesteboliger blir ikke omtalt i særlig grad). Det er kun fåtall tjenesteboliger som er i bruk som sosialboliger. Disse leies ut i distriktene der kommunens ansatte ikke er avhengige å bo i slike boliger. Den andre delen er sosialboliger for sosialt vanskeligstilte og typiske trygdeboliger for personer som har uføretrygd. Stiftelsen administrerer/leier ut 60 boliger hvorav 10 er øremerket for flyktninger. Av kommunens totale husstander (ca 1870) utgjør dette knappe 3% Størrelsene på boligene varierer fra 45 til 115 kvm. En oversikt viser at: 63 % av boligene er mellom 60 og 62 m 2. og med ett soverom m 2. pris 61,29 15 % er mindre en 60 m 2. og med ett soverom m 2. pris 58,79 17 % av boligene er mellom 80 og 90 m 2. med 2-3 soverom m 2. pris 54,25 5 % er større en 90 og med opptil 4 soverom m 2. pris 45,00 Kvadratmetersprisen varierer etter størrelse, stedsplassering og fasiliteter. Stiftelsen har pr. i dag ikke typiske «ungdomsboliger» til korttidsutleie dvs. leiligheter på ca. 35 til 40 m 2 og som kan tildeles til dem som har behov og men som ikke nødvendigvis er sosialt vanskeligstilte. Kommunens egne utleieleiligheter Kommunen administrerer/leier ut 47 leiligheter hvorav 5 leiligheter er øremerket personer med sterk handikap både psykisk og fysisk. 42 leiligheter hvorav 36 er plassert ved Porstun i Lakselv og 6 er plassert i Billefjord bo- og servicesenter. Dette er i underkant av 3% av den totale Husstandsmassen. Disse tildeles eldre som ikke lenger makter å bo ute i distriktene, og som ikke har tilstrekkelig hjelp av pårørende i hjemmet der de bor. Begrunnelsen for de fleste som vil inn i slike boliger er at en tung og lang vinter skaper vanskeligheter med å kunne fungere tilfredsstillende. Det utstedes Husleiekontrakt med hver enkelt søker, og leiligheten kan leies ut så lenge leietaker vil eller kan bebo denne. Det ble i 1967 ved bygging av Porsanger helsetun bygget 20 leiligheter for enkelt personer og for par (ektepar). Størrelsen på boligene ble for enkeltpersoner inkl. fellesareal regnet til 40 m 2. Leiligheter for par ble regnet til 50 m 2. Leilighetene har i dag ikke livsløpstandard. I 1994 ble ytterligere 16 leiligheter 12 enkle leiligheter på 40 m 2 og 4 doble leiligheter på 50 m 2 med livsløpsstandard. Alle leilighetene i Lakselv (sentrumsnært) har leietakere.

15 Leilighet Enkelleilighet Dobbelleilighet Byggeår Ikke livsløpstandard 2.320,00 (30 m 2 ) 3.740,00 (42 m 2 ) 1967 Med livsløpstandard 3.510,00 (41,5 m 2 ) 4.200,00 (50 m 2 ) 1994 Ved utregning viser det seg at m 2 prisen er forskjellig fra boliger som leies ut av for eksempel boligstiftelsen. Dette skyldes at leietakere her har tilbud om vaktordninger på dag og nattestid. Som nevnt i tabellen er det ulike standard på leiligheten. Dette skyldes at regelverket for oppføring av boliger / boenheter er endret vesentlig. De nye leilighetene som er bygd i 1967 er av heller dårlig standard, mens ny delen som er bygd i 1994 har livsløpstandard med gode planløsninger. Kommunale utleieboliger (kommunens egne leiligheter) tildeles i særlig grad til de som i større eller mindre grad er avhengig av service, pleie og oppfølging for å kunne bo i egen bolig. Inntil 1996 hadde alle som leide bolig i komplekset bostøtte. Dvs. at de aller fleste var minstepensjonister. I dag ser vi en utvikling der tilleggs- pensjonen gjør at leietakeren ikke oppnår bostøtte. Inntil i dag er det 8 husstander som ikke oppnår denne støtten. Dvs. 22% av leietakerene. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Definisjon på vanskeligstilt på boligmarkede i dette tilfellet er; husstander som står uten bolig, har en lite egnet bolig, og som har bolig der leieforholdet står i fare for å opphøre. Oversikt over de vanskeligstilte på boligmarkedet i Porsanger. Kartleggingen har foregått etter en metode tilrettlagt av Husbanken. I kartleggingsgruppen var det medarbeidere fra sosialavdelingen, hjemmebasert omsorg, omsorgsombudet og boligveileder. Kartleggingen ble foretatt uke 36/37 01, Det ble registrert i alt 54 hustander med boligbehov av ulik karakter. Det er 1,21 % av den samlede befolkningen i kommunen. Boligbehovet kan være noe høgere da det kun er registrert husstander som har vært innom kommunens tjenestesteder seks måneder før kartleggingen ble gjennomført. Av de kartlagte husstander var det 79% enslige hvorav 48% var enslige menn. Denne klarleggingen var representativ og korrekt i kartleggingsperioden. Bosituasjonen endrer seg raskt i de ulike grupper, enkelte målgrupper raskere enn andre, men uansett danner undersøkelsen et gjennomsnittlig bilde av bosituasjonen for den enkelte målgruppe i Porsanger kommune.

16 Figuren nedenfor viser kartlagt husstander fordelt på målgruppe. antall personer Flyktning 1. gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming målgruppe Vi ser at målgruppene som utgjør funksjonshemminger er størst med 56% samlet mens de som er vanskeligstilt enten økonomisk eller sosialt er nest størst med 28% Den grafiske fremstillingen nedenfor viser aldersfordelingen på de kartlagte husstander. antall personer år år år år 80 + alder Diagrammet viser at 28% av de kartlagte er personer mellom år. Datagrunnlaget viser at flesteparten i denne gruppen eier sin egen bolig. Videre ser vi at det er en jevn fordelig i alderen 35 til 66 år og 80+ For aldersgruppen år er resultatet 9%

17 Nåværende boligsituasjon Figuren under viser nåværende boligsituasjonen for de kartlagte husstander. antall personer Leier privat Leier kommunalt Egen bolig Bor hos foresatte Uten permanent bolig nåværende boligsituasjon Diagrammet viser at 46% er selvfeide boliger. Datagrunnlaget viser at nesten alle målgrupper er representert for de som har sin egen bolig. Den største gruppen er de med fysisk funksjonshemming. 26% av de kartlagte har ikke permanent bolig. Noen av disse bor fortiden på institusjon, mens andre bor hos venner og bekjente. Kartleggingsgrunnlaget viser at det er sterkt behov for oppfølging av boliger som er i privat eie og som ikke er funksjonelt egnet framover i tid. Det vil si at boligene ikke har den standard som tilfredsstiller kravet til funksjonalitet. I alt 22 av 37 registrerte innefor kategorien uegnet bolig, får benevnelsen; ikke tilpasset bevegelseshemming.

18 Ressurser og mulige løsninger. Figuren nedenfor viser inntektsnivået de vanskeligstilte har antall personer Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Ikke oppgitt inntektsnivå- ulikegrupper Det kommer klart frem av diagrammet at 91 % av de kartlagte har inntekt lik eller mindre enn minstepensjon, og i alle tilfeller personer som vil komme inn under botilskudd/ bostøtteordninger. Dette er en gruppe personer som ikke har oppsparte midler som kan brukes til utbedring av boliger slik at boligen når en akseptabelt standard. Ved renovering av boliger er det viktig at boligløsningen er av en slik karakter at boligen kvalifiserer til statlige bostøtteordninger.

19 Mulige tiltak og hovedutfordringer Diagrammet nedenfor er utdrag av krysstabell (7) antall personer Fysisk tilpassing av boligen Fysisk tilpassing og oppfølging fra hjelpeapparatet Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet forslag til tiltak annen bolig Samlokalisert enhet med (døgn) dag/kveld bemanning Datagrunnlaget viser at det er 32 personer som kan bo i egen bolig uten oppfølging. Under kartleggingen var behovet for disse personene en annen bolig med bedre livsløpstandard. Felles for boligtrengende, er at tjenesteyterne legger til rette og tilpasser boligene etter det behovet som den enkelte bruker har. Det er under den samme kartleggingen registrert at det er 24 personer som står på venteliste for å leie leilighet ved aldersfløya på Helsetun i Lakselv. Kartleggingen danner følgende bilde og utfordringer: Det må satsen ennå mer på rehabilitering av boliger som ikke tilfredsstiller livsløpstandard etter dagens krav. Tilgjengeligheten for brukeren blir bedre, og hjemmesykepleietjenesten blir lettere å utføre. Bygging av planlagte omsorgs / psykiatri boliger, samt rehabilitering av institusjonsplasser. Ta i bruk og utvide boligkapasiteten for eldre som ønsker å leie mindre boliger framfor å eie egen bolig.

20 Andre målgrupper med vanskeligheter på boligmarkedet Unge i etableringsfasen. Når det gjelder gruppen ungdom i etableringsfasen, er det til enhver tid spørsmål om det er arbeid i nærliggende områder, og om det blir etablert faste arbeidsplasser. Veksten i denne aldersgruppen er svært avhengig av arbeidsmarkedet. Det var heller ikke spesielt mange ungdommer som ble kartlagt. Dette skyldes i første rekke måten kartleggingen skulle foretas. Likevel har vi registrert at: På grunn av den kraftige prisveksten for boliger (uansett type) ser vi at bygging av boliger også i Porsanger har stoppet opp. Det er kun et få tall boliger som bygges. Kvadratmeter prisen per nybygg er ca. kr ,00 og det er derfor økonomisk vanskelig for ungdom i etableringsfasen å bygge sin egen bolig. Andre med behov for sosialhjelp til dekning av boutgifter. Kommunen har i henhold til lov om sosiale tjenester plikt til å yte økonomisk hjelp til personer som ikke klarer sine utgifter, også sine boutgifter. En stor del av budsjettet går til dekning av boutgifter da husleiene i Porsanger er forholdsvis høye, også i de kommunale boligene som sosialkontoret disponerer. Av de som mottar økonomisk sosialhjelp til dekning av boutgifter er det forholdsvis mange enslige menn uten inntekt. En del av disse har inne søknader om trygdeytelser, uførepensjon eller attføring. En del har brukt opp rettigheten til dagpenger og dermed uten inntekt. Sosialtjenesten hadde i 2001 et budsjett på kr til bidrag, av dette var det gått kr til dekning av boutgifter - dvs. 32%. En av grunnene til at så mye av sosialbudsjettet er gått til boutgifter er at det er forholdsvis høye husleier i Lakselv. Flyktninger og innvandrere Historien forteller at: Porsanger kommune har fra 1993 hatt flyktninger fra tidligere Jugoslavia. Ingen av de første flyktningene som kom i 1993 har kjøpt elle bygget sin egen bolig. Det er kun et fåtall familier som har slått seg ned, og leier bolig enten privat eller fra boligstiftelsen. Resten har reist og slått seg ned i andre deler av Norge. Et nytt flyktningkull fra tidligere Jugoslavia ankom Porsanger i Av disse har 3 familier kjøpt egen bolig, resten leier og bor i boligstiftelsens flyktninge-boliger. Siden har vi hatt en jevn strøm av flyktninger med ulik nasjonalitet, og det var per registrert 128 flyktninger fra 18 ulike nasjoner. Flyktningene er bosatt i opprettede mottak i sentrumsnære områder i Lakselv. Det er pr. januar 2004 registret utilfredstillende boforhold ved kartlegging av denne gruppen.

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet. 1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Saksbehandler: Beate Molden Tlf: Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN , TILTAK 9

Saksbehandler: Beate Molden Tlf: Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN , TILTAK 9 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-16, TILTAK 9 ::: Sett inn innstillingen under denne linja.

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

PROSJEKT TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Arkivsaksnr: 2009/3490 Klassering: 233 Saksbehandler: Evy Bruheim PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

SØKNAD OM OMSORGSBOLIG

SØKNAD OM OMSORGSBOLIG SØKNAD OM OMSORGSBOLIG PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer): Nærmeste

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut»

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Region Sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig

Detaljer

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing Husbankkonferansen Husbankens virkemidler for boligframskaffing Hvem er vi og hva er vi til for? Husbanken, før og nå Strategier for boligframskaffelse Virkemidler, kommune og bransje Virkemidler, individrettede

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger

Husbankens låne- og tilskuddsordninger Husbankens låne- og tilskuddsordninger Retningslinjer for Stange kommune Vedtatt av kommunestyret 17. september 2014 åpenhet trygghet mangfold Retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd i Stange

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard

Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena 13.06.2014 v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Statsbudsjettet for 2014 Alle skal Alle bo skal godt bo og godt trygt og trygt Godt budsjett

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbankens boligkonferanse i Midt-Norge 2016 v/ programleder Torhild Berg Skjetne Flere samarbeider på boligfeltet 2

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Dialogmøte om boligfremskaffelse v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Alle skal bo godt og trygt 28.10.2016 Side 2 28.10.2016 Side 3 De økonomiske virkemidlene Bostøtte Grunnlån Tilskudd til utleieboliger

Detaljer

Behovsmelding til Husbanken 2017

Behovsmelding til Husbanken 2017 Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere

Detaljer

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS 2014 - TORHILD SKJETNE En god bolig er en generell forutsetning for å kunne delta i samfunnet Alle skal bo godt og trygt

Detaljer

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig «Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig Om Husbanken 317 årsverk Disponerer 20-25 mrd. i årlig utlånsramme Finansierer ca. 5000 nybygde og 2000 utbedrede boliger Disponerer årlig

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-10 Dato: 25.05.16 Husleiefastsetting i kommunale utleieboliger - erfaringer etter implementering av kostnadsdekkende

Detaljer

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN DØNNA KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet: 8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Retningslinjer for STARTLÅN i Narvik kommune

Retningslinjer for STARTLÅN i Narvik kommune Retningslinjer for STARTLÅN i Narvik kommune Gjeldende fra 01.04.2016 1. Formål Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og/eller

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2008/09 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2008. Regelverket

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

Er mangel på boliger den største utfordringen for bosetting av flyktninger? Husbankens tilbud

Er mangel på boliger den største utfordringen for bosetting av flyktninger? Husbankens tilbud Er mangel på boliger den største utfordringen for bosetting av flyktninger? Husbankens tilbud Karina Culley Hva gjør Husbanken? Husbanken har økonomiske virkemidler og kompetanse til rådighet for kommunene

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LURØY KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer