BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011"

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene for trygghet, deltakelse og integrasjon i samfunnet. Boligen utgjør et fundament i menneskers livskvalitet. Et godt bomiljø innebærer et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom, trygghet og verdige levekår. Utarbeidet av Rita Indbjør Boligsosial handlingsplan

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 3 2 SAMMENDRAG 5 3 BEFOLKNING I HARSTAD Folkemengdens bevegelse Befolkningsframskrivninger BOLIG I HARSTAD Boligbygging Hvordan bor vi i Harstad Kommune? Utleieboliger Andre boliger BOLIGSOSIAL KARTLEGGING Om kartleggingen Hva viser funnene - hvem er de vanskeligstilte? Målgrupper Nærmere om målgruppenes situasjon og behovene de har: Barne- og ungdomstjenesten (BUT) Hvordan bor de? Hva kan gjøres for de kartlagte gruppene? VIRKEMIDLENE Oversikt over kommunale utleieboliger Organisering av kommunens boligoppgaver Samarbeid rundt tildeling av bolig og bo-oppfølging Husbankens personrettede virkemidler Kommunens bruk av virkemidlene Startlån Boligtilskudd til etablering og tilpasning Husbankens bostøtteordning Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER 29 FORSLAG TIL STRATEGIER OG TILTAK Hovedutfordring Hovedutfordring Hovedutfordring Hovedutfordring Boligsosial handlingsplan

3 1 INNLEDNING I utredningen fra Boligutvalget NOU 2002 : 2 foreslås følgende målsetting for boligpolitikk for vanskeligstilte : Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene for trygghet, deltakelse og integrasjon i samfunnet. Boligen utgjør et fundament i menneskers livskvalitet. Et godt bomiljø innebærer et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom, trygghet og verdige levekår. Hva er en boligsosial handlingsplan? Dette er en plan som omhandler boliger og boligtiltak for de grupper som har vanskeligheter med å skaffe seg, eller beholde, en tilfredsstillende bolig på egen hånd Planen samordnes med Helse- og sosialplanen. Målet med en boligsosial handlingsplan er å gi: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen økt kunnskap om statlige virkemidler en mer samkjørt boligpolitikk mellom de enkelte avdelinger/virksomheter bedre utnyttelse av kommunens boligmasse en mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler Peke på mulige løsninger for boligsosiale utfordringer Politisk vedtak om Boligsosial handlingsplan. I sak vedrørende organisering av Bygg- og eiendomskontoret ble det anbefalt å utarbeide en Boligsosial handlingsplan. (Dato: sak nr. 69/2002, journal nr. 2002/2731) Følgende mandat er gitt deltagende grupper i prosjektet: Styringsgruppa Styringsgruppa er rådgivende for prosjektansvarlig (PA) og støttespiller for PA og prosjektleder (PL). Den etableres etter ønske fra PA eller oppdragsgiver. Boligsosial handlingsplan

4 Styringsgruppa har ansvar for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Styringsgruppa ledes av Enhetsleder ved Bygg- og eiendomstjenesten som er PA Prosjektgruppen skal: 1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. 2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 3. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 5. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av boligoppgavene. 6. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for bo-oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 7. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 8. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med Pleie-, helse- og rehabiliteringsplanen. 9. Vurdere hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private og kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved bo-oppfølging. Referansegruppen Referansegruppen er et utvalg av enkeltpersoner som er tilgjengelig for prosjektorganisasjonen for rådgivning m.m. Referansegruppen har ingen direkte myndighet i prosjektet, men innspill fra gruppen er en veileder for utformingen av prosjektet. Arbeidsgruppene skal: Kartlegge Gi råd og veiledning i faglige spørsmål som gjelder kartlegging Gi informasjon om viktige forhold utenfor prosjektet som kan tenkes å ha betydning for prosjektgjennomføringen. Komme med oppfatninger og meninger, gjerne av kontroversiell art, som kan tas til etterretning av PL, eller av den enkelte prosjektmedarbeider. Boligsosial handlingsplan

5 2 SAMMENDRAG Kap. 3: Sier noe om befolkningssammensetning, aldersfordeling, befolkningsframskrivninger og levekår i Harstad. Kap. 4: Beskriver boforhold i Harstad med bakgrunn i Statistisk sentralbyrås folkeog boligtelling i Kap. 5: Beskriver den boligsosiale kartleggingen som ble gjennomført i mars Kartleggingen omfatter husstander som har vært i kontakt med kommunens hjelpeapparat de siste 6 måneder. 12 husstander er økonomisk vanskeligstilt 9 husstander er flyktninger 80 husstander er fysisk/annen funksjonshemming 26 husstander er psykisk utviklingshemmet 17 husstander er personer med psykisk lidelse 23 husstander er rusmiddelmisbrukere 20 husstander er sosialt vanskeligstilt 187 HUSSTANDER TOTALT Kap. 6: Redegjør for hvilke virkemidler som kommunen i sitt løpende boligsosiale arbeid kan benytte for å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet. Her beskrives kommunale utleieboliger, organisering av boligoppgavene og samarbeid rundt boligtildeling og bo-oppfølging. Det gis i tillegg et innblikk i Husbankens personrettede virkemidler og kommunens bruk av disse. Kap. 7: Beskriver kommunens boligsosiale utfordringer og tiltak. Å fremskaffe og finansiere et tilstrekkelig antall tilrettelagte boliger for personer med særskilte behov. Tiltak 1.1 a) Etablere et samarbeid med pårørende til psykiskutviklingshemmede voksne som bor hjemme. Utføre ei faglig kartlegging/vurdering av behov, lokalisering, krav, økonomi i forhold til finansiering/samlokalisering. Vurdere alternative samarbeidsprosjekter (kommunal/privat) for å etablere boliger til gruppen psykisk utviklingshemmede. Tiltak 1.1 b) Etablere boliger for gruppen psykisk utviklingshemmede. Nøyaktig antall boliger bestemmes på bakgrunn av faglig kartlegging av denne gruppen. Tiltak 1.2 Etablere 12 boenheter med heldøgnsbemanning/tilgang på bemanning for personer med psykiske lidelser, sosialt vanskeligstilt og (lettere) rusmiddelmisbrukere. Tiltak 1.3 a) Etablere 12 boenheter for rusmiddelmisbrukere uten fast bemanning, men med oppfølging fra hjelpeapparatet. Tiltak 1.3 b) Etablere 4 boenheter for kvinnelige rusmiddelmisbrukere uten bemanning, men med oppfølging fra hjelpeapparatet. Tiltak 1.4 Boligsosial handlingsplan

6 Etablere boliger for gruppen eldre fysisk og annen funksjonshemmet. Antall boliger må bestemmes etter at tiltak om nye tildelingsrutiner og kartlegging av behov er gjort (Tiltak 3.1). Tiltak 1.5 Utrede flere alternativer for lokalisering av egnede tomter og/eller eventuelt bygninger som kan ombygges/påbygges/kjøpes for personer med særskilte behov. Tiltak 1.6 Kjøpe og eller regulere tomter som kan brukes til formål nevnt ovenfor. Dette må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Å gjøre flere vanskeligstilte i stand til å anskaffe og beholde et egnet botilbud Tiltak 2.1 Drive opplæring/informasjon til alle ansatte innen sosialtjeneste, tildelingskontor og hjemmetjenesten for at disse i større utstrekning skal kunne gi hjelp til de som trenger utbedringer i hjemmet. Tenker spesielt på informasjon til vanskeligstilte om husbankens tilskuddsordninger og bostøtte. For eksempel eldre som trenger hjelp til å tilpasse boligen til bevegelseshemmede, flyktninger som trenger økonomisk hjelp til å bygge/kjøpe egen bolig og råd/veiledning til økonomisk vanskeligstilte. Tiltak 2.2 Vurdere/utrede lokalisering av Husbankens bostøtte, låne- og tilskudds - kontor. Tiltak 2.3 Økte ressurser til å lage individuelle tilpassede planer for de som har behov for miljøtrening og drive/gjennomføre miljøtrening. Å organisere boligoppgavene på en hensiktsmessig måte for å gi best mulig hjelp til de som trenger det. Tiltak 3.1 Utarbeide nye rutiner for tildeling av omsorgsbolig. Det bør lages et sett med objektive kriterier for å bli en kvalifisert søker. På bakgrunn av dette kan man bestemme det endelige boligbehovet til denne gruppen. For endelig tildeling må det brukes faglig skjønn. Tiltak 3.2 Få flere eldre til å anskaffe seg bolig med livsløpsstandard på det private marked. De aller fleste nye boliger/leiligheter som bygges i dag har livsløpsstandard og kan kjøpes/leies på det private markedet. Tiltak 3.3 Vurdere anskaffelse av Bo-kart som hjelpemiddel for systematisk kartlegging av boligbehovet i kommunen. Rullering og gjennomføring av planen Tiltak 4.1 Boligsosial handlingsplan

7 Planen samordnes med Pleie-, helse- og rehabiliteringsplanen. Boligsosial handlingsplan

8 3 BEFOLKNING I HARSTAD Kunnskap om befolkningens sammensetning og utvikling er viktig for å kunne forutse og tilpasse utviklingen i boligmarkedet. Fra 2003 og fram til 2007 har folkemengden i Harstad økt med ca 100 innbyggere. 3.1 Folkemengdens bevegelse Pr 1.1. Folketall Fødte Døde Netto Innflytting Utflytting Netto Befolkningsveksten stagnerte fra 1995, og folketallet har i perioden vært svært stabilt. Fødselsoverskuddet er også svært stabilt i perioden, men med en liten topp i I 2007 var det en stor netto utflytting fra Harstad. Bare i 2005 fra århundreskiftet har hatt positiv nettoflytting. Fra århundreskiftet og fremover har det tydeligste demografiske utviklingstrekk vært reduksjon i den yngste aldersgruppa (0-5 år) og økning i eldregruppa. Utviklingen mellom kretsene preges litt av sentralisering ved at det har vært noe tilbakegang i ytterkantene og at nybygging skjer i sentrum. 3.2 Befolkningsframskrivninger For Harstad er prognosen fordelt på aldersgrupper som følger (SSB, middels vekst): Aldersgrupper Faktisk til til til til til eller eldre Totalt Prognosen antyder at folketallet i Harstad kommer til å holde seg stabilt i perioden fremover, totalt sett. Men den peker i retning av en endring i sammensetningen ved at det blir færre unge og flere i yrkesaktiv alder samt eldre. Harstad har fått redusert sitt innslag av småbarn nokså sterkt de siste årene på grunn av lavere fødselstall. Også aldersgruppa 6-15 år reduseres fremover i perioden av samme grunn. Utsikten framover i perioden gir derimot signaler om en jevn vekst i den yrkesaktive befolkningen. Folketallet i de eldste gruppene ligger an til å øke noe fremover. Oppsummerte utviklingstrekk mot noe reduksjon i barnehagegruppa (0-5 år) - sterk reduksjon i grunnskolegruppa (6-16 år) Boligsosial handlingsplan

9 - sterk økning i antall yrkesaktive (16-67 år) - økning i eldregruppa (67++) Langtidsprognose Oppsummerte utviklingstrekk frem til vekst barnehagegruppa (0-5 år) - fortsatt reduksjon i grunnskolegruppa (6-16 år) - reduksjon i antall yrkesaktive (16-67 år) - sterk økning i eldregruppa (67++) Boligsosial handlingsplan

10 4 BOLIG I HARSTAD 4.1 Boligbygging Tendens: Flere vil bo nærmere sentrum. Det bygges funksjonelle selveierleiligheter i Harstad. Snittpris pr m2 i i Troms på brukt bolig. Bolig Bolig Tallene er hentet fra SSB 4.2 Hvordan bor vi i Harstad Kommune? Årstall Antall boliger totalt Av det totale antall boliger i Harstad er 62 % frittliggende eneboliger 24 % er rekkehus, tomannsbolig eller hus i kjede 10 % er leiligheter i boligblokker Tall hentet fra SSB Litt over 63 % av boligene har to etasjer eller mer Over halvparten av boligene har byggeår mellom 1946 og 1980 og de fleste av disse er bygd mellom 1960 og 1980 Det bor i gjennomsnitt 2,3 personer i hver bolig. 35 % av husholdningene er en - personshusholdning, dvs. at 3415 personer bor alene Av disse er ca 30% over 67 år Bare 18 % av boligene har livsløpsstandard Tall hentet fra Folke- og boligtelling i Utleieboliger Ca 26 % av boligene i Harstad er private utleieboliger Ca 67 % av disse blir leid ut av privatpersoner Størsteparten av disse er utleieleiligheter i eneboliger eller i hus tilknyttet gårdsdrift Ca 40 % av utleieenhetene er på mellom 50 og 79 m2 Det finnes 157 utleieboliger eid av private boligselskaper Tall hentet fra Folke- og boligtelling i Andre boliger Kommunen har 253 utleieboliger og har i tillegg flere boliger med tildelingsrett. Totalt eier og disponerer kommunen 417 boliger. Her bor det 90 % vanskeligstilte grupper og 10 % kommunalt ansatte og prester. Boligsosial handlingsplan

11 Stangnes bokollektiv Boligsosial handlingsplan

12 5 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING 5.1 Om kartleggingen Kartleggingen er et innspill, et øyeblikksbilde som sier noe om behov, og som kan danne grunnlag for prioriteringer for det boligsosiale arbeidet framover. Husbankens kartleggingsmetode ble benyttet med tillatelse fra Datatilsynet. Det er viktig å være oppmerksom på at de som inngår i kartleggingen er personer som har vært i kontakt med hjelpeapparatet i løpet av de siste 6 måneder. Man kan derfor ikke se bort fra at det finnes en del personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen, fordi de ikke er kjent for hjelpeapparatet. Blant annet er gruppen ungdom i etableringsfasen ikke " fanget opp " via denne kartleggingen. Svakheter med kartleggingsmetoden: Mulighet for den enkelte kartlegger til individuell definering av hvem som er vanskeligstilt Ulik vektlegging av viktigheten av å gjennomføre kartleggingen på det enkelte tjenestested Forskjellig prioritering av tid og ressursbruk på kartleggingen Mangelfulle opplysninger som registreres Kartleggingen pågår i en tidsbegrenset periode, men boligsituasjonen er stadig i endring Begrenset antall instanser som utfører kartleggingen dekker kanskje ikke alle vanskeligstilte Det er ikke alltid samsvar mellom kartleggers anbefalte løsning og den kartlagtes ønsker. Den ideelle boligløsningen for den kartlagte vil variere mellom ulike faggrupper Registreringen er basert på at husstandene oppfyller minst ett av følgende kriterier: At husstanden er uten egen eid eller leid bolig At husstanden har et leieforhold som står i fare for å opphøre At husstanden har en åpenbart uegnet bolig At husstanden har store bistands- og oppfølgingsbehov, som krever en annen bolig, eller særlig oppfølging for å beholde nåværende bolig Følgende 6 tjenestesteder deltok i kartleggingen som fant sted i februar NAV (Tidligere sosial- og Flyktningetjenesten) Bygg- og eiendomstjenesten Psykiatritjenesten Hjemmetjenesten sør, nord, sentrum og sør-sør Barne- og ungdomstjenesten Totalt 187 husstander er registrert. Kartleggingen omfatter totalt 260 personer, derav 41 barn(under 18) Sammenlignet med andre kommuner er det registrert færre husstander i Harstad kommune enn gjennomsnittet. Om årsaken til det er at Harstad generelt er en bedre kommune å bo i eller om kartleggingen er utført på annen måte enn andre kommuner er uvisst. Snittet på antall kartlagte er i følge Husbanken på 1 1,5 kartlagte husstander pr 1000 innbygger. Boligsosial handlingsplan

13 5.2 Hva viser funnene - hvem er de vanskeligstilte? Antall husstander etter alder og type husstand: Husstandstype Totalt Enslig mann Par med barn Enslig kvinne Par uten barn Enslig med barn Annet Totalt (Gruppen Annet er brukt på de husstander som ikke passer i ovenstående kategorier. f.eks. voksne barn som bor hjemme) Antall husstander etter målgruppe og alder: Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Annen funksjonshemming Flyktning 1. gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Økonomisk vanskeligstilt Totalt Litt om de under 25 år: 28 kartlagte under 25 år 18 er psykisk utviklingshemmet, annen eller fysisk funksjonshemming og bor hjemme hos sine foreldre Resterende 10 har alle doble kjennetegn: * 4 rus i tillegg er hhv 3 sos.v. og 1 øk.v. * 2 sos i tillegg er hhv 1 rus og 1 øk.v. * 2 øk.v i tillegg er hhv 1 sos.v. og 1 flykt. * 2 psyk i tillegg er hhv2 rus. Litt om de over 67 år: 40 kartlagte er i målgruppa Annen funksjonshemming. Disse er ei samlegruppe med personer som av ulike årsaker ikke evner til å bo hjemme i egen bolig. (Redd for å være alene, klarer ikke med stort hus og hage, glemsk eller har andre diagnoser som ikke passer inn i øvrige målgrupper. 23 kartlagte er i målgruppa Fysisk funksjonshemmet. Dette er personer som bor i boliger som ikke er tilpasset bevegelseshemmede. De fleste anbefales ny bolig og de øvrige har boliger som kan tilpasses bevegelseshemmede. Har valgt å slå sammen disse målgruppene da de omhandler sort sett eldre mennesker som alle anbefales å komme i samlokaliserte boliger både med og uten bemanning. Husstandssammensetning Enslige personer (inkl enslig med barn) utgjør 70,5 % av gruppen Boligsosial handlingsplan

14 20 husstander har barn under 18 år. Samlet utgjør dette 41 barn. Økonomi Ca 70 % av husstandene har inntekt under grense for bostøtte. (Ca kr ,-) 19 husstander har uegnet bolig pga. urimelig høy husleie, trangboddhet og dårlig standard. 5.3 Målgrupper Annen funksjonshemmin g 25 % Økonomisk vanskeligstilt 6 % Flyktning 1. gangsetablert 5 % Fysisk funksjonshemm 18 % Sosialt vanskeligstilt 11 % Rusmiddelmisbruk er 12 % Psykiatrisk langtidspasient 9 % Psykisk utviklingshemm 14 % 5.4 Nærmere om målgruppenes situasjon og behovene de har: Målgruppe 1 : Økonomisk vanskeligstilte (12 stk) 10 av disse er under 50 år 10 er enslige kvinner herav 6 med barn Halvparten har også andre kjennetegn som for eksempel flyktning, sosialt vanskeligstilt og annen funksjonshemming. Behov: Opprettholdelse av tilbud om bostøtte og tilskudd. Målgruppe 2 : Flyktninger (9 stk) 7 husstander anbefales ny bolig da nåværende bolig er trangbodd eller har urimelig høy husleie. 2 husstander har et sekundært kjennetegn som økonomisk vankeligstilt. 6 hustander har barn og samlet omfatter dette 18 barn under 18 år. De fleste leier i dag privat. Behov : Hjelp til å etablere seg i en større boliger med 5-6 rom. Opprettholdelse av tilbud om hjelp til finansiering og tilskudd. Boligsosial handlingsplan

15 I dag brukes den kommunale boligstiftelsens boliger som bolig for flyktninger. I tillegg til dette bor de i ordinære kommunale utleieboliger og i privat leide boliger. Totalt i dag leies ca 40 % av de kommunale boligene av flyktninger. Kommunal boligstiftelse: Garveriveien 6 Målgruppe 3 : Fysisk funksjonshemmet (34 stk) Målgruppe 8: Annen funksjonshemming (46 stk) Disse gruppene gjelder i hovedsak eldre over 67 år som av forskjellige årsaker har vanskeligheter med å bli boende i egen bolig. 63 kartlagte er over 67 år. 70 husstander eier egen bolig eller leier langsiktig (11), men boligen er ikke tilpasset bevegelseshemmede. Hovedproblemet for denne gruppen er at de enten trenger ny bolig da nåværende bolig ikke er tilrettelagt for funksjons/bevegelseshemmede eller utbedre nåværende bolig. Det er ikke kartlagt hvor mange som kan bli boende hjemme under tilfredsstillende forhold dersom det blir gjort utbedringer. Et annet problem for denne gruppen er ensomhet, utrygghet og at de ønsker et bofelleskap. Det er med andre ord ikke noe galt med boligen. Det var pr registrert 87 søknader på omsorgsboliger i Harstad kommune. Noen av disse er tilbudt leilighet men har takket nei av ulike årsaker. Ca 60 husstander i denne målgruppen anbefales å flytte til samlokaliserte boliger. Behov : Tilrettelagte leiligheter med livsløpsstandard. Gi bedre informasjon om tilskudd og assistanse ved utbedringer. Hjelp til snømåking/plenklipping. Samlokaliserte boliger. 2/3 del av søkerne på omsorgsbolig anbefales ny bolig av kartlegger. Det er en blanding av faglig skjønn, kartleggers personlige oppfatninger, påtrykk fra søker/pårørende og retningslinjer for tildeling som ligger til grunn for anbefalningen. Vanskelige spørsmål: Skal ligningsattest vedlegges søknad om omsorgsbolig? Hvor går grensen for det kommunale ansvar? Boligsosial handlingsplan

16 Mange som tildeles omsorgsbolig bor i private nedbetalte boliger. Dette innebærer at de alternativt til å søke på kommunal omsorgsbolig kan finansiere kjøp av en ny lettstelt bolig med alt på et plan. Dette er bare aktuelt for de husstander som mottar lite eller ingen tjenester fra hjemmetjenesten. Disse husstandene tar i realiteten plassen i omsorgsboliger fra de som ikke har boligkapital og lever på minstepensjon. Det er kostbart å leie omsorgsbolig. Husleia ligger på mellom kr De som har høy pensjon og formue har ikke krav til bostøtte. De som har store bistandsbehov bør få tildelt samlokalisert omsorgsbolig. Ensomhet fører til at flere søker om omsorgsleilighet. Det er mao. ikke selve boligen til søkeren det er noe galt med, men ønske om fellesskap og trygghet. Det bør etableres rutiner for søkeprosessen som gjør at bare kvalifiserte søkere står på søknadsliste for omsorgsbolig. Dette bør være kriterier som det svares ja/nei på eventuelt krysse av for svar. (for eksempel: Mottar søker hjemmetjenester i dag? Har boligen livsløpsstandard? Mottar søker over 10 timer hjemmetjeneste? osv) Det nye tildelingskontoret gjør at saksbehandlingen sentraliseres. Målet er å gjøre vurdering av tildelinger av tjenester lik og sørge for mer forutsigbar økonomi innenfor dette området. Kontoret skal tverrfaglig kompetanse i form av for eksempel sosionom, sykepleier, ergoterapeut og vernepleier. I tillegg er det ønskelig at Husbankens bostøtte, låne og tilskuddskontor integreres her. Husstand som søker på tjenester vil med bakgrunn i tverrfagligheten få en helhetlig vurdering. Dette gjør at man kan forebygge fremtidige tjenestebehov. Ergoterapeut kan f.eks foreslå utbedringer og tilpassinger som gjør at boliger kan være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ei ombygging av sykehjem til bolig-med-heldøgnspleie kan i en overgangsperiode gjøre trykket på omsorgsboliger og sykehjemsplasser stort. På litt lengre sikt vil (dersom målsettingen nås) det bli mindre behov for sykehjemsplasser. Situasjonen i dag er at flere personer får sykehjemsplass som ville klart seg i en samlokalisert tilrettelagt bolig med døgnbemanning. Dersom en ser i en rapport utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning Slik vil de eldre bo (NIBR-rapport 2005:17) og undersøkelser som er gjort om Seniorenes fremtidige boligpreferanser ser vi følgende resultater: Halvparten ønsker seg en kommunal tilrettelagt bolig, bare 6 % ønsker å komme på sykehjem. Resten ønsker å bo i forskjellige private tilrettelagte løsninger. Rapporten henstiller til å legge til rette for bygging av tilrettelagte boliger i privat regi. Det er i rapporten beregnet at pleie- og omsorgstjenester for en person fra 80 år og livet ut beløper seg til å koste kr.2,2 mill. Dersom boligen ble tilrettelagt slik at hjelpebehovet ble redusert med 20% vil det være samfunnsøkonomisk å nytte ca kr pr bolig til slike tiltak. Kommunen har tildelingsrett/godkjenningsrett/eier 207 omsorgsleiligheter som tildeles eldreog/eller pleietrengende i dag: Olavsgården 28 stk leiligheter Bergseng bo- og servicesenter 30 stk leiligheter Lundenes eldresenter 10 stk leiligheter Kanebogmyra brl 24 stk leiligheter Dalsbakkan brl 12 stk leiligheter Elvebakkan brl 10 stk leiligheter Servicesenteret brl 44 stk leiligheter Samatun brl 17 stk leiligheter Boligsosial handlingsplan

17 Valmuebakken brl Pakkhusgata Totalt 12 stk leiligheter 20 stk leiligheter 207 stk leiligheter (herav er 4 personalbase) Kommunen disponerer i tillegg 12 boliger for yngre funksjonshemmede i Fredlyveien, 12- enheten. (herav er 2 personalbase) Kommunen har etter at Fagerlia ble lagt ned 231 sykehjemsplasser Stangnes sykehjem Målgruppe 4 : Psykisk utviklingshemmet (26 stk) 24 husstander anbefales ny bolig i samlokaliserte enheter med dag/kveld/eller døgnbemanning. 16 husstander bor hjemme hos foreldrene. Dette er personer med store oppfølgingsbehov. Behov: Flere tilpassede boenheter med tilhørende personalbaser. Det svært usikkert hva slags bolig foreldrene ønsker for sine (voksne) barn med hensyn på type bofellesskap, eie/leie, fasiliteter i og rundt boligen, beliggenhet osv. Foreldrene til denne målgruppen får i dag liten eller ingen informasjon om fremtidig bolig for sitt barn og det finnes ingen systemer som fanger opp deres behov, krav eller forventninger. I påvente av boligbygging for denne gruppen har kommunen måtte avhjelpe situasjonen ved å kjøpe/bygge om eneboliger for å tilpasse dem til personer med forskjellige grader av funksjonshemming og bemanningsbehov. (Sen høst 2007 ble det sist kjøpt en enebolig med 3 leiligheter utløst av behov for for en bruker til kr 3,5 mill) Hjemmetjenestene har driftsutgifter på inntil kr 10 mill på enkelte brukere av tjenesten. Hjemmetjenesten har fått signaler av foreldre til psykisk utviklingshemmede barn om at det for kostbart å leie kommunal bolig og det er derfor bedre å kjøpe/bygge selv. Kommunen må deretter stille opp med hjemmetjenester i denne boligen. Det bør derfor vurderes å se på alternative samarbeidsmodeller i forbindelse med bygging av private/kommunale boliger for psykisk utviklingshemmede. Det er vanskelig å tallfeste den økonomiske gevinst ei samlokalisering vil gi. Dette avhenger av hvilke brukere som skal samlokaliseres, hvilket tjenestebehov den enkelte har og hvordan dette kan utnyttes. Boligsosial handlingsplan

18 Disse personene har som regel ei stor personalgruppe knyttet opp mot seg. Erfaring viser at denne type organisering er kostnadskrevende og fører ofte til utbrenthet/høyt sykefravær. Rekrutteringsproblemer og dårlig arbeidsmiljø er også bivirkninger som følger av denne type organisering. Kommunen har tidligere gjort seg blandede erfaringer med brukermedvirkning fra pårørende. Graden av medvirkning bør være hensiktmessig og vurderes i hvert enkelt prosjekt. Det er stor forskjell på grad av tjenestebehov og funksjonsnivå for denne gruppen. Det bør i forkant av alle boligprosjekter gjøres ei faglig kartlegging/vurdering av behov, krav, hvem som kan bo i lag, økonomi i forhold til finansiering/samlokalisering samt vurdere alternative samarbeidsprosjekter (kommunal/privat). Andre kommuner har etablert vellykkede boligprosjekt for denne gruppen. Det bør høstes erfaring av andre tilsvarende prosjekt. Harstad kommune har pr i dag tildelingsrett/eier 33 boliger som er øremerket psykisk utviklingshemmede: Bergsveien 4 (1991) 3 leiligheter Stikkveien borettslag (1991) 6 leiligheter Elveveien borettslag (1993) 5 leiligheter Nerbotnveien brl (1998) 5 leiligheter Bergsengveien 5 (2001) 4 leiligheter Bergsengveien 2 (2004) 6 leiligheter Stalheimveien 14 (2002) 4 leiligheter Gamle Kirkevei 3 (2004) 2 leiligheter Rorhusveien 4 (2008) 3 leiligheter Kommunen disponerer totalt 38 leiligheter (herav er 3 personalbaser) Stikkveien brl Målgruppe 5 : Personer med psykiske lidelser (17 stk) Alle har et sekundært kjennetegn, herav 1 fysisk funksjonshemmet, 3 økonomisk vanskeligstilt, 6 rusmiddelmisbrukere og 7 sosialt vanskeligstilt. 4 husstander er bostedsløs. Boligsosial handlingsplan

19 7 hustander anbefales bedre oppfølging fra hjelpeapparatet og kan bli boende i egen bolig. Øvrige 8 anbefales å flytte i samlokaliserte enheter med oppfølging fra hjelpeapparatet i varierende grad. Behov: Tilpassede boenheter i samlokalisert enhet eller ordinær bolig. Oppfølging fra hjelpeapparatet. Se også andre målgruppers behov Se innrammet tekst under målgruppen rusmisbruker. Kommunen har i dag tildelingsrett/eier 28 boliger/bofellesskap for personer med psykiske lidelser: Stangnes bo- og rehabiliteringstjeneste 10 leiligheter Døgnbemanning (Plassenveien 54-60) Stangnesveien 41 4 leiligheter Rugdemyra 4 leiligheter Seljestadveien 74 3 leiligheter Stangnes bokollektiv 6 leiligheter (Klubbholmen 14) Resmålsveien 15 1 leilighet Totalt 28 leiligheter I tillegg er det flere personer som mottar hjelp i omsorgsbolig Stangnes bokollektiv med hønsehus i forgrunnen Målgruppe 6 : Rusmiddelmisbrukere (23 stk) 11 husstander er bostedsløs 10 kan bli værende i nåværende bolig, men trenger bedre oppfølging fra hjelpeapparatet. 21 har et sekundært kjennetegn, herav 16 sosialt vanskeligstilt, 3 psykisk lidelse og 2 økonomisk vanskeligstilt. 19 i denne gruppen er enslige menn. Behov: Tilpassede boenheter i samlokalisert enhet. Oppfølging fra hjelpeapparatet. Se også andre målgruppers behov Boligsosial handlingsplan

20 Det er i dag flere pågående prosjekter som har til hensikt å etablere boliger for gruppene rusmiddelmisbrukere, sosialt vanskeligstilt og personer med psykisk lidelse. Blant de 24 kartlagte uten bolig har 15 kjennetegn som rusmisbruker. Disse husstandene har gjerne flere kjennetegn. En vanlig kombinasjon i sammenheng med rusmisbruk er psykisk lidelse og/eller sosialt vanskeligstilt. Det er som kjent vanskelig å plassere personer med psykiske lidelser i samme boligkompleks som rusmisbrukere, men kjennetegnene hører ofte i lag og det er vanskelig å unngå dersom disse skal få et botilbud. Det er i dag planlagt og finansiert et prosjekt på Stangnes på 12 boenheter. Dette prosjektet er hovedsakelig tiltenkt målgruppene: psykiske lidelser, sosialt vanskeligstilt og (lettere) rusmiddelmisbrukere med liten boevne. En del av disse er uten bolig i dag, eventuelt står i fare for å miste sin bolig. I tilknytning til varmestua er det planlagt og finansiert 4 gjennomgangsboliger for bostedsløse rusmisbrukere. Det er også planlagt 2 boliger for personer som er en svært sosialt vanskeligstilt og rusmisbrukere. I tillegg er det planlagt boliger for hovedsakelig personer med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Ca 4 av ovenstående boliger bør øremerkes kvinnelige rusmisbrukere. Disse har behov for annen type oppfølging og bør i enkelte tilfeller bo separat fra mannlige rusmisbrukere. Totalt er det planlagt ( ) 26 boenheter for husstander med kjennetegn rusmiddelmisbruker og psykiske lidelser. Gruppene som er beskrevet i denne rammen har svært variert boevne. Behovet for bo/miljøtrening og oppfølging fra hjelpeapparatet er stort. Det primære behovet for husstandene som er i målgruppen rusmiddelmisbruker er ikke å bli rusfri ved å få miljø/botrening, men først og fremst lære seg å bo og administrere seg selv. Det er nylig ansatt en plankoordinator ved Helse- og miljøtjenesten som skal ha ansvar for miljøtrening og individuelle planer for beboerne som skal bo blant annet i boligene som er planlagt på Stangnes og i tilknytning til varmestua. Målgruppe 7 : Sosialt vanskeligstilte (20 stk) 16 har et sekundært kjennetegn, herav 8 rusmisbrukere, 5 økonomisk vanskeligstilt og 3 med psykiske lidelser. 7 er bostedsløs 14 anbefales ny bolig, men ikke nødvendigvis i samlokalisert enhet. Behov: Kontraktsfornyelse i nåværende bolig Tilpassede boenheter ordinære og samlokalisert Se også andre målgruppers behov Se innrammet tekst under målgruppen rusmisbruker. 5.5 Barne- og ungdomstjenesten (BUT) Boligsosial handlingsplan

21 Barne- og ungdomstjenesten var ikke med på kartleggingen som ble utført, men har gjort ei vurdering av sine brukeres boligsituasjon. Innspill fra BUT: Innspillene fra BUT er i hovedsak basert på barneverntjenestens erfaringer med brukernes behov. Vi har ikke kartlagt i form av tall, men gir en beskrivelse av situasjonen slik vi ser den for våre brukere med boligbehov. Mange innvandrerfamilier med flere barn bor meget trangt. Dette medfører ofte, sammen med annen problematikk, ekstra store utfordringer for familiene og hjelpeapparatet. Unge, enslige forsørgere sliter med å komme inn på boligmarkedet. Kommunale leiligheter med passe størrelse er vanskelige å få tak i og for dyre å leie i forhold til inntekt. Resultatet blir en usikker tilværelse for disse familiene med mange flyttinger mellom private leieforhold, egne foreldre osv. Også for barna, som ofte allerede sliter med andre problemer, blir dette en stor belastning. Foreldre med rusproblemer møter enda større problemer når de prøver å etablere seg. For dem er det enda vanskeligere å få innpass både på det kommunale og det private markedet, samt hos egen familie. Alternativet blir ofte å flakke rundt mellom venner og bekjente, igjen med de belastninger dette medfører for barna. Også for ungdommer med forskjellige typer problematikk som skal bo for seg selv opplever vi store utfordringer med å skaffe egnet bolig. Oppsummert erfarer vi at kommunale boliger med nødvendig størrelse blir for dyre for våre brukere med barn. Det er også for få leiligheter tilgjengelig. Brukerne våre har ofte utfordringer som medfører et særlig behov for stabile boforhold, og som samtidig gjør en etablering på det private boligmarkedet vanskelig. Harstad 4. juli 2008 Rita Øymo Solbakk enhetsleder Boligsosial handlingsplan

22 5.6 Hvordan bor de? Har bolig: Bor hos foresatte Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Uten bolig: Innkvartert kommunalt Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon 7 Bostedsløse 22 (+2 som ikke bor i kommunen, har lite informasjon om disse som har søkt om omsorgsbolig) av de kartlagte personene er bostedsløse. Flesteparten er personer som ikke disponerer egen eid/leid bolig. Som er henvist til tilfeldige innkvartering i hospits, hos venner eller er i fengsel/på institusjon. Dette er personer som er bostedsløse pga. rusmisbruk, psykiske lidelser, fysisk funksjonshemmet eller sosiale forhold. 17 er menn. 9 er i 20-årene 5 er i 30-årene 7 er i 40-årene Boligsosial handlingsplan

23 5.7 Hva kan gjøres for de kartlagte gruppene? Dette er anbefalinger som de som har utført kartleggingen gir. Kan bli boende i nåværende bolig Samlokalisert enhet med døgnbemanning Målgruppe 1. kjennetegn Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Samlokalisert enhet uten bemanning Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning Ordinær bolig uten oppfølging Totalt som anbefales ny bolig Totalt kartlagte husstander Ca 80 % av husstandene blir anbefalt annen bolig. I målgruppene fysisk- og annen funksjonshemming kan det være flere som kan bli boende i egen bolig dersom boligen tilpasses. 48 husstander trenger ordinær bolig med og uten oppfølging. 101 husstander trenger samlokaliserte boliger med bemanning. 31 husstander trenger samlokaliserte boliger uten bemanning. Boligsosial handlingsplan

24 6 VIRKEMIDLENE Med dette menes virkemidler som kommunen i sitt løpende boligsosiale arbeid kan benytte for å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet til å etablere seg i og/eller bli boende i en bolig. Virkemidler kan blant annet være kommunens egen boligmasse og husbankens personrettede økonomiske virkemidler. I følge husbankens opplysninger er leiemarkedet de unges arena. Yngre og eldre er overrepresentert blant de som leier bolig. Motivet er ofte økonomisk, og det er en midlertidig boform. Andelen utleieboliger i Norge er halvert de siste 30 årene. Bare 4 % av boligmassen i Norge formidles utenom det kommersielle markedet, EU - gjennomsnittet er 18 %, Sverige og Danmark ligger på over 20 %. Dette betyr at de fleste som vil skaffe seg bolig, enten eie eller leie, må ut på det kommersielle markedet, hvor prisene ofte er så høye at mange mennesker ikke greier boutgiftene sine. 6.1 Oversikt over kommunale utleieboliger Betegnelse Type bolig Antall boenheter Boliger for psykisk utviklingshemmede Bokollektiv 26 Presteboliger Enebolig 5 Boliger for personer med psykiske lidelser Leiligheter 26 Omsorgsboliger Leiligheter 78 Utleieboliger Leiligheter, eneboliger, 118 hybler Totalt antall 253 Omsorgsboliger med tilvisningsrett Leiligheter 12-enheten Andre boliger med tilvisningsrett Bokollektiv og leiligheter 14 Kommunal boligstiftelse Leiligheter 9 Totalt antall kommunalt eide og disponerte 417 Stangnes hybelhus Boligsosial handlingsplan

25 Totale leieinntekter utgjør ca 14,07 millioner kroner i år Herav leieinntekter for omsorgsboliger 6,77 og kommunale boliger for sosialklienter, flyktninger og ansatte 7,3 mill. Samtlige boliger er utleid til enhver tid. Omsorgsboligene som har flere plan har heis eller er på 1 plan. Husleie (eks. komm. avgifter ) i kommunale utleieboliger : Mellom kr og kr (inkl oppvarming) for 2-roms omsorgsbolig* Mellom kr og kr (inkl oppvarming) for 3-roms omsorgsbolig Mellom kr og kr for resterende boliger avhengig av størrelse og standard *Høy leie ved spesialinnretninger som løfteheis i tak og store arealer (2-roms/75 m2) 6.2 På landsbasis Antallet kommunale boliger øker igjen Etter stagnasjon og tendens til nedgang i perioden , økte antall kommunalt disponerte boliger betydelig fra 2006 til 2007 Det ble registrert en økning på drøyt kommunale boliger fra 2006 til Kommunene disponerte i alt vel boliger ved utgangen av Dette gir en dekning på om lag 20 kommunale boliger per innbyggere. Om lag 40 prosent av alle kommunale boliger var tilrettelagt for rullestolbrukere per 31. desember For å kunne si at en bolig er tilrettelagt for rullestolbrukere, må boligen oppfylle bestemte kriterier for blant annet dørbredder og dørterskler. Tilbudet av tilrettelagte boliger er interessant i sammenheng med myndighetenes satsing på universell utforming. Universell utforming er imidlertid et vidt begrep. En bolig som er tilrettelagt for rullestolbrukere er ikke nødvendigvis universelt utformet. Tall hentet fra SSB 6.3 Organisering av kommunens boligoppgaver Kommunen har i dag en Bygg- og eiendomstjeneste som har ansvar for: Utleie, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV - oppgaver) av kommunens bygningsmasse (totalt ca m2), herunder renholds - og vaktmestertjeneste. Nybygg/byggherre. Avdelingen er tillagt ansvaret for å skaffe lokaler til virksomheter med nybygg, tilbygg, rehabilitering, kjøp eller leie. Tomter. Avdelingen tilrettelegger for kjøp og salg av eiendommer Avdelingen har også ansvar for Husbankens låne- og tilskuddsordninger, herunder ligger også bostøtteordningen. 6.4 Samarbeid rundt tildeling av bolig og bo-oppfølging Boligtildeling, inngåelse av husleiekontrakter og oppfølging er i hovedsak Husfordelingsutvalgets ansvar. Alle som leier har tidsbestemte husleiekontrakter, bortsett fra i omsorgsboligene. Det er Tildelingsutvalget for omsorgsboliger som tildeler disse boligene i dag. Husfordelingsutvalget består av følgende: 3 representanter fra Bygg- og eiendom: Sekretær, leder og oppsynsmann. 1 representant fra NAV (Tidligere leder i sosialtjenesten). Løpende kontakt med representant fra NAV med arbeidsområde flyktninger/mottak ved behov. Boligsosial handlingsplan

26 Tildelingsutvalget for omsorgsboliger består i dag av følgende: Ledere for Hjemmetjenestene sør, sentrum, nord, Sørvik. Leder for Psykiatritjenesten. Representant fra Eldrerådet. Representant fra Funksjonshemmedes forening. Sekretær (Bostøttekontoret ved Bygg- og eiendomstjenesten). Inntak Husfordelingsutvalget har i hovedsak ansvar for koordinering og inntak i den kommunale boligmassen. Husfordelingsutvalget og NAV samarbeider om inntak i de boligene som disse har behov for. For å integrere flere grupper i de kommunale boligene er det viktig å ha et nært samarbeid med alle berørte virksomheter. Bolig er en viktig del av de tiltakene som vanskeligstilte grupper har behov for. Tildelingskontor/enhet I løpet av 2008 er det planlagt å utrede hvilke oppgaver som skal sortere under et tildelingskontor for hjemmetjenester. En av slike oppgaver vil være å tildele omsorgsboliger. Det nye tildelingskontoret gjør at saksbehandlingen sentraliseres. Målet er å gjøre vurdering av tildelinger av tjenester lik og sørge for mer forutsigbar økonomi innenfor dette området. Kontoret skal bestå av flere faggrupper som for eksempel sosionom, sykepleier, ergoterapeut og vernepleier. I tillegg er det ønskelig at Husbankens bostøtte, låne og tilskuddskontor integreres her. Husstander som søker på tjenester vil med bakgrunn i tverrfagligheten få en helhetlig vurdering. Bo-oppfølging I dag drives bo-veiledning av forskjellige grupper ansatte ut i fra sammensatte individuelle behov hos beboerne. Innen rusomsorg, psykiatri, flyktningtjeneste og hjemmetjenesten drives bo-veiledning som en del av hjelpetiltakene. Det er nylig ansatt en plankoordinator ved Helse- og miljøtjenesten som skal ha ansvar for miljøtrening og individuelle planer for beboere. Boligsosial handlingsplan

27 6.5 Husbankens personrettede virkemidler Virkemiddel Formål Bruksområde Målgruppe Startlån Skal medvirke til at Oppføring av ny bolig Enkeltpersoner med husstander med svak Kjøp av brukt bolig svak økonomi, eller (etableringslån økonomi og/eller Utbedring av bolig spesielle behov spesielle behov får og kjøpslån er slått muligheter til å Refinansiering Med fysisk/psykisk sammen fra skaffe seg en nøktern funksjonshemming, ) bolig Unge i etableringsfasen, Boligtilskudd til etablering Lån til oppføring av bolig Skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal få egnet bolig Skal medvirke til å dekke behovet for nye, gode, rimelig og nøkterne boliger Lån til utbedring Skal medvirke til fornyelse av boliger og bomiljø Boligtilskudd til tilpasning av bolig Prosjekteringstilskudd Bostøtte Skal bidra til at eldre og funksjonshemmede får en bolig som fungerer i forhold til bevegelsesvansker eller funksjonshemming Skal bidra til at husstander med spesielle behov kan skaffe seg hensiktsmessige boligløsninger Gjøre det mulig for husstander med lave inntekter og høye boutgifter å opprettholde eller forbedre boforhold Til etablering eller utbedring av egen bolig Til etablering av innskuddsfrie utleieboliger Til finansiering av nye boliger Til videreutlån til utbedring av boliger for husstander med et sosialt behov Til videretildeling fra kommunen som selv fastsetter regler Kan gis til nødvendig spesialtilpasning av ny bolig Prosjektering, inntil 15 timers arkitektbistand Behovsprøvd reduksjon av boutgifter administrert av Bygg- og eiendomstjenesten. Barnefamilier Enkeltpersoner : Fysisk og psykisk funksj.hemmede Husstander i sosial krisesituasjon Unge i etableringsfasen Flyktninger Alle over 18 år Enkeltpersoner med svak økonomi, eller spesielle behov Med fysisk/psykisk funksjonshemming, Unge i etableringsfasen Barnefamilier Funksjonshemmede Personer over 60 år Sosialt vanskeligstilte Enkeltpersoner hvor: Ett husstandsmedlem er funksjonshemmet, eller husstanden kvalifiserer til utbedringslån Eldre, uføre og barnefamilier Boligsosial handlingsplan

28 6.6 Kommunens bruk av virkemidlene Husbankens lån- og tilskuddsordninger tildeles i Harstad kommune etter retningslinjer vedtatt av kommunestyret og det til enhver tid gjeldende regelverk i Husbanken. Saksbehandler Kommunen har en saksbehandler ansatt i Bygg- og eiendomstjenesten som ivaretar Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Det anslås at husstander pr. år, de siste 5 årene har fått tilskudd til utbedringer av bolig, og dermed fått mulighet til å bli boende hjemme. Alternativet for disse ville vært å flytte i omsorgsbolig. 6.7 Startlån Startlån er den ordningen som er mest benyttet i kommunen. Kommunens låneopptak i Husbanken omfatter både etablering og utbedring av bolig, og har ligget på 7 mill. i de siste årene. Behovet og etterspørselen har de siste årene vært stabil. De fleste søknadene blir ikke innvilget pga lite midler til disposisjon. Unge i etableringsfasen utgjør den største søkergruppa. Startlån til kjøp av brukt bolig er mest benyttet. Fra og med 2003 er beløpsgrensen som var på startlån fjernet. Antall innvilgede etableringslån de siste 4 år : Årstall Antall utbetalte Avslag/ annullering lån Det ser ut til å komme en økning i antall lånesøknader i Boligtilskudd til etablering og tilpasning Kommuner som administrerer låneordningene fra Husbanken, får også tildelt tilskuddsmidler til etablering og tilpasning av bolig. Bygg- og eiendomstjenesten v/ saksbehandler sluttbehandler søknadene. Rammene til etableringstilskudd oppleves, inntil 2008, som romslige, mens rammene til tilpassingstilskudd er for små. Dette betyr at tilskuddene er godt kjent i målgruppa. Begge tilskuddene oppleves som gode for å løse behovene til ulike grupper. Harstad kommune fikk ikke tildelt etableringstilskudd i Når det gjelder boligtilskudd til tilpasning kom det i 2007 inn 33 søknader, noe som er en nedgang fra Herav fikk 14 husstander i kommunen innvilget til sammen kr De fleste av disse er eldre. Kommuner som opptar lån i Husbanken til videreutlån, har nå fått anledning til å avsette inntil 20 % av tildelte tilskuddsmidler til tapsfond. Tapsfondet kan benyttes til å dekke tap på lån gitt etter Harstad kommune har hittil avsatt mellom 10 og 20 % til tapsfondet hvert år. Tapsfondet utgjør for Harstad vedkommende pr kr ,- Boligsosial handlingsplan

29 I tillegg til disse personrettede virkemidlene benytter kommunen Husbankens forskjellige finansieringsordninger ved bygging av for eksempel omsorgsboliger og flyktningeboliger. 6.9 Husbankens bostøtteordning Husbankens bostøtteordning setter mange husstander som ellers ville hatt problemer, i stand til å klare sine boutgifter - ordningen gir botrygghet. For selveide og leide boliger gjelder normalt regelen at boligen skal være husbankfinansiert for å gi rett til bostøtte. Unntaket er barnefamilier og minstepensjonister. Årstall Antall mottakere Gjennomsnittlig årlig beløp pr. søker Kr Kr Saksbehandler Saksbehandler (1/2 stilling) for bostøtteordningen er pr. i dag lokalisert hos Bygg- og eiendomstjenesten i 3 etg Rådhus 1b. Det vurderes om stillingen bør sortere under den nye Tildelingsenheten Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Det kan gis opp til kr ,- i tilskudd pr bolig fra Husbanken ved etablering av omsorgsbolig Det kan gis opp til kr ,- i tilskudd pr plass fra Husbanken ved etablering av sykehjem. Det kan gis opp til 30 % i tilskudd for godkjente anleggsmidler til nødvendig fellesareal for å yte heldøgns pleie. Tilskuddene skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Kommunene kan videretildele tilskuddet til frivillige organisasjoner og andre som egne løsninger med omsorgstjenester på non-profit basis. Øvre grense for anleggskostnader kan justeres årlig av Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. 7 BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER Kartleggingen viser at Harstad kommune har 187 husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Basert på kartleggingen, tidligere planer, innhentede data og analyse av dagens situasjon, gir dette for en 5 - års periode 4 hovedutfordringer som beskrevet under. Under hver hovedutfordring følger et sett av foreslåtte strategier og konkrete tiltak. Hovedutfordring 1 Å fremskaffe og finansiere et tilstrekkelig antall tilrettelagte boliger for personer med særskilte behov. Hovedutfordring 2 Boligsosial handlingsplan

30 Å gjøre flere eldre/funksjonshemmede i stand til å bo i egen egnet bolig. Hovedutfordring 3 Å organisere boligoppgavene på en hensiktsmessig måte for å gi best mulig hjelp til de som trenger det Hovedutfordring 4 Rullering og oppfølging av planen FORSLAG TIL STRATEGIER OG TILTAK Strategier beskriver veien som skal forseres for å møte hovedutfordringene som er beskrevet, dvs de veivalgene som må tas. Tiltak er mer konkrete aktiviteter som må gjennomføres i planperioden som følge av de strategier som blir valgt. 7.1 Hovedutfordring 1 Å fremskaffe og finansiere et tilstrekkelig antall tilrettelagte boliger for personer med særskilte behov. Det er viktig for kommunen å ha et tilstrekkelig antall boliger som man disponerer selv. Kommunen har i de fleste tilfeller behov for å ha boliger som man har full råderett over. Det er dessverre slik at noen har brukt opp sine muligheter i det private leiemarkedet, eller ikke har ressurser til å skaffe seg sin egen bolig. Kommunen har et spesielt ansvar etter Sosialtjenesteloven for å avhjelpe situasjonen for disse. Strategier: Skaffe de vanskeligstilte gruppene et tilfredsstillende botilbud i kommunal regi med bakgrunn i Boligsosial handlingsplan og Helse-, pleie og rehabiliteringsplanen. Planlegge og tilrettelegge tomter for de aktuelle boligene. Bruke eksisterende kommunale boligmasse fleksibelt. Se og lære av andre kommuners erfaringer om boligsosialt arbeid. Tiltak 1.1 a) Etablere et samarbeid med pårørende til psykiskutviklingshemmede voksne som bor hjemme. Utføre ei faglig kartlegging/vurdering av behov, lokalisering, krav, økonomi i forhold til finansiering/samlokalisering. Vurdere alternative samarbeidsprosjekter (kommunal/privat) for å etablere boliger til gruppen psykisk utviklingshemmede. Tiltak 1.1 b) Etablere boliger for gruppen psykisk utviklingshemmede. Nøyaktig antall boliger bestemmes på bakgrunn av faglig kartlegging av denne gruppen. Tiltak 1.2 Etablere 12 boenheter med heldøgnsbemanning/tilgang på bemanning for personer med psykiske lidelser, sosialt vanskeligstilt og (lettere) rusmiddelmisbrukere. Tiltak 1.3 a) Etablere 12 boenheter for rusmiddelmisbrukere uten fast bemanning, men med oppfølging fra hjelpeapparatet. Boligsosial handlingsplan

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6

Detaljer

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet. 1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Hvordan møte eldrebølge

Hvordan møte eldrebølge Hvordan møte eldrebølge Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Rådgiver i Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken Om Husbanken Visjon:

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4.1 Metode og utvalg Kartleggingen ble gjennomført som et ledd i kommunens arbeid med å utforme en plan for oppfølging av vanskeligstilte med behov for

Detaljer

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Tilskudd og lån til kommunale boliger v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Finansiering av kommunale boliger 1. Investeringstilskudd (ikke lån) Til omsorgsboliger og sykehjem mm Gjelder tiltak for personer

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut»

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Region Sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Investeringstilskudd. Birgit C Huse

Investeringstilskudd. Birgit C Huse Investeringstilskudd Birgit C Huse Husbanken har en rekke tilskudds- og låneordninger Investeringstilskudd Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utredning og prosjektering Grunnlån til oppføring og utbedring

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet: 8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune Oslo kommune 2 3 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN DØNNA KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

PROSJEKT TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Arkivsaksnr: 2009/3490 Klassering: 233 Saksbehandler: Evy Bruheim PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan INNLEDNING 3 OG DEL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard

Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena 13.06.2014 v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Statsbudsjettet for 2014 Alle skal Alle bo skal godt bo og godt trygt og trygt Godt budsjett

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN TORSKEN KOMMUNE

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN TORSKEN KOMMUNE 2009-2013 for Vi skal skape fremtidens bygdesamfunn Torsken - mer enn god fisk Utarbeidet: Oktober 2008 Neste oppdatering: Oktober 2012 Av: Lillian Nikolaisen i samarbeid med NAV, PLO-tj. og Rådmannens

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig «Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig Om Husbanken 317 årsverk Disponerer 20-25 mrd. i årlig utlånsramme Finansierer ca. 5000 nybygde og 2000 utbedrede boliger Disponerer årlig

Detaljer

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling

Detaljer

Behovsmelding til Husbanken 2017

Behovsmelding til Husbanken 2017 Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Sarpsborg kommune

Boligsosiale faktaark. Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune 2 3 Innledning Boligsosialt utviklingsprogram ble igangsatt i 29 som en strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale utfordringer. er utarbeidet

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Dialogmøte om boligfremskaffelse v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Alle skal bo godt og trygt 28.10.2016 Side 2 28.10.2016 Side 3 De økonomiske virkemidlene Bostøtte Grunnlån Tilskudd til utleieboliger

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger i Sigdal kommune. Vedtatt: * Sigdal kommunes holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe seg egen egnet bolig, men kommunen kan i noen

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-10 Dato: 25.05.16 Husleiefastsetting i kommunale utleieboliger - erfaringer etter implementering av kostnadsdekkende

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Boliger for unge med bistandsbehov

Boliger for unge med bistandsbehov Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2013 11400/2013 2012/2162 613 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 13/10 Komitè for levekår 07.03.2013

Detaljer

LOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

LOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt 22.02.2002 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2 2. Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon 2 2.1 Befolkning og bosetting. 2 2.2 Befolkningsframskrivning.

Detaljer