BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene for trygghet, deltakelse og integrasjon i samfunnet. Boligen utgjør et fundament i menneskers livskvalitet. Et godt bomiljø innebærer et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom, trygghet og verdige levekår. Utarbeidet av Rita Indbjør Boligsosial handlingsplan

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING SAMMENDRAG BEFOLKNING I HARSTAD Folkemengdens bevegelse Befolkningsframskrivninger BOLIG I HARSTAD Boligbygging Hvordan bor vi i Harstad Kommune? Utleieboliger Andre boliger BOLIGSOSIAL KARTLEGGING Om kartleggingen Hva viser funnene - hvem er de vanskeligstilte? Målgrupper Nærmere om målgruppenes situasjon og behovene de har: Barne- og ungdomstjenesten (BUT) Hvordan bor de? Hva kan gjøres for de kartlagte gruppene? VIRKEMIDLENE Oversikt over kommunale utleieboliger På landsbasis Organisering av kommunens boligoppgaver Samarbeid rundt tildeling av bolig og bo-oppfølging Husbankens personrettede virkemidler Kommunens bruk av virkemidlene Startlån Boligtilskudd til etablering og tilpasning Husbankens bostøtteordning Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER...29 FORSLAG TIL STRATEGIER OG TILTAK Hovedutfordring Hovedutfordring Hovedutfordring Hovedutfordring Boligsosial handlingsplan

3 1 INNLEDNING I utredningen fra Boligutvalget NOU 2002 : 2 foreslås følgende målsetting for boligpolitikk for vanskeligstilte : Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene for trygghet, deltakelse og integrasjon i samfunnet. Boligen utgjør et fundament i menneskers livskvalitet. Et godt bomiljø innebærer et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom, trygghet og verdige levekår. Hva er en boligsosial handlingsplan? Dette er en plan som omhandler boliger og boligtiltak for de grupper som har vanskeligheter med å skaffe seg, eller beholde, en tilfredsstillende bolig på egen hånd Planen samordnes med Helse- og sosialplanen. Målet med en boligsosial handlingsplan er å gi: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen økt kunnskap om statlige virkemidler en mer samkjørt boligpolitikk mellom de enkelte avdelinger/virksomheter bedre utnyttelse av kommunens boligmasse en mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler Peke på mulige løsninger for boligsosiale utfordringer Politisk vedtak om Boligsosial handlingsplan. I sak vedrørende organisering av Bygg- og eiendomskontoret ble det anbefalt å utarbeide en Boligsosial handlingsplan. (Dato: sak nr. 69/2002, journal nr. 2002/2731) Følgende mandat er gitt deltagende grupper i prosjektet: Styringsgruppa Styringsgruppa er rådgivende for prosjektansvarlig (PA) og støttespiller for PA og prosjektleder (PL). Den etableres etter ønske fra PA eller oppdragsgiver. Boligsosial handlingsplan

4 Styringsgruppa har ansvar for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Styringsgruppa ledes av Enhetsleder ved Bygg- og eiendomstjenesten som er PA Prosjektgruppen skal: 1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. 2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 3. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 5. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av boligoppgavene. 6. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for bo-oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 7. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 8. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med Pleie-, helse- og rehabiliteringsplanen. 9. Vurdere hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private og kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved bo-oppfølging. Referansegruppen Referansegruppen er et utvalg av enkeltpersoner som er tilgjengelig for prosjektorganisasjonen for rådgivning m.m. Referansegruppen har ingen direkte myndighet i prosjektet, men innspill fra gruppen er en veileder for utformingen av prosjektet. Arbeidsgruppene skal: Kartlegge Gi råd og veiledning i faglige spørsmål som gjelder kartlegging Gi informasjon om viktige forhold utenfor prosjektet som kan tenkes å ha betydning for prosjektgjennomføringen. Komme med oppfatninger og meninger, gjerne av kontroversiell art, som kan tas til etterretning av PL, eller av den enkelte prosjektmedarbeider. Boligsosial handlingsplan

5 2 SAMMENDRAG Kap. 3: Sier noe om befolkningssammensetning, aldersfordeling, befolkningsframskrivninger og levekår i Harstad. Kap. 4: Beskriver boforhold i Harstad med bakgrunn i Statistisk sentralbyrås folkeog boligtelling i Kap. 5: Beskriver den boligsosiale kartleggingen som ble gjennomført i mars Kartleggingen omfatter husstander som har vært i kontakt med kommunens hjelpeapparat de siste 6 måneder. 12 husstander er økonomisk vanskeligstilt 9 husstander er flyktninger 80 husstander er fysisk/annen funksjonshemming 26 husstander er psykisk utviklingshemmet 17 husstander er personer med psykisk lidelse 23 husstander er rusmiddelmisbrukere 20 husstander er sosialt vanskeligstilt 187 HUSSTANDER TOTALT Kap. 6: Redegjør for hvilke virkemidler som kommunen i sitt løpende boligsosiale arbeid kan benytte for å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet. Her beskrives kommunale utleieboliger, organisering av boligoppgavene og samarbeid rundt boligtildeling og bo-oppfølging. Det gis i tillegg et innblikk i Husbankens personrettede virkemidler og kommunens bruk av disse. Kap. 7: Beskriver kommunens boligsosiale utfordringer og tiltak. Å fremskaffe og finansiere et tilstrekkelig antall tilrettelagte boliger for personer med særskilte behov. Tiltak 1.1 a) Etablere et samarbeid med pårørende til psykiskutviklingshemmede voksne som bor hjemme. Utføre ei faglig kartlegging/vurdering av behov, lokalisering, krav, økonomi i forhold til finansiering/samlokalisering. Vurdere alternative samarbeidsprosjekter (kommunal/privat) for å etablere boliger til gruppen psykisk utviklingshemmede. Tiltak 1.1 b) Etablere boliger for gruppen psykisk utviklingshemmede. Nøyaktig antall boliger bestemmes på bakgrunn av faglig kartlegging av denne gruppen. Tiltak 1.2 Etablere 12 boenheter med heldøgnsbemanning/tilgang på bemanning for personer med psykiske lidelser, sosialt vanskeligstilt og (lettere) rusmiddelmisbrukere. Tiltak 1.3 a) Etablere 12 boenheter for rusmiddelmisbrukere uten fast bemanning, men med oppfølging fra hjelpeapparatet. Tiltak 1.3 b) Etablere 4 boenheter for kvinnelige rusmiddelmisbrukere uten bemanning, men med oppfølging fra hjelpeapparatet. Tiltak 1.4 Boligsosial handlingsplan

6 Etablere boliger for gruppen eldre fysisk og annen funksjonshemmet. Antall boliger må bestemmes etter at tiltak om nye tildelingsrutiner og kartlegging av behov er gjort (Tiltak 3.1). Tiltak 1.5 Utrede flere alternativer for lokalisering av egnede tomter og/eller eventuelt bygninger som kan ombygges/påbygges/kjøpes for personer med særskilte behov. Tiltak 1.6 Kjøpe og eller regulere tomter som kan brukes til formål nevnt ovenfor. Dette må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Å gjøre flere vanskeligstilte i stand til å anskaffe og beholde et egnet botilbud Tiltak 2.1 Drive opplæring/informasjon til alle ansatte innen sosialtjeneste, tildelingskontor og hjemmetjenesten for at disse i større utstrekning skal kunne gi hjelp til de som trenger utbedringer i hjemmet. Tenker spesielt på informasjon til vanskeligstilte om husbankens tilskuddsordninger og bostøtte. For eksempel eldre som trenger hjelp til å tilpasse boligen til bevegelseshemmede, flyktninger som trenger økonomisk hjelp til å bygge/kjøpe egen bolig og råd/veiledning til økonomisk vanskeligstilte. Tiltak 2.2 Vurdere/utrede lokalisering av Husbankens bostøtte, låne- og tilskudds - kontor. Tiltak 2.3 Økte ressurser til å lage individuelle tilpassede planer for de som har behov for miljøtrening og drive/gjennomføre miljøtrening. Å organisere boligoppgavene på en hensiktsmessig måte for å gi best mulig hjelp til de som trenger det. Tiltak 3.1 Utarbeide nye rutiner for tildeling av omsorgsbolig. Det bør lages et sett med objektive kriterier for å bli en kvalifisert søker. På bakgrunn av dette kan man bestemme det endelige boligbehovet til denne gruppen. For endelig tildeling må det brukes faglig skjønn. Tiltak 3.2 Få flere eldre til å anskaffe seg bolig med livsløpsstandard på det private marked. De aller fleste nye boliger/leiligheter som bygges i dag har livsløpsstandard og kan kjøpes/leies på det private markedet. Tiltak 3.3 Vurdere anskaffelse av Bo-kart som hjelpemiddel for systematisk kartlegging av boligbehovet i kommunen. Rullering og gjennomføring av planen Tiltak 4.1 Boligsosial handlingsplan

7 Planen samordnes med Pleie-, helse- og rehabiliteringsplanen. Boligsosial handlingsplan

8 3 BEFOLKNING I HARSTAD Kunnskap om befolkningens sammensetning og utvikling er viktig for å kunne forutse og tilpasse utviklingen i boligmarkedet. Fra 2003 og fram til 2007 har folkemengden i Harstad økt med ca 100 innbyggere. 3.1 Folkemengdens bevegelse Pr 1.1. Folketall Fødte Døde Netto Innflytting Utflytting Netto Befolkningsveksten stagnerte fra 1995, og folketallet har i perioden vært svært stabilt. Fødselsoverskuddet er også svært stabilt i perioden, men med en liten topp i I 2007 var det en stor netto utflytting fra Harstad. Bare i 2005 fra århundreskiftet har hatt positiv nettoflytting. Fra århundreskiftet og fremover har det tydeligste demografiske utviklingstrekk vært reduksjon i den yngste aldersgruppa (0-5 år) og økning i eldregruppa. Utviklingen mellom kretsene preges litt av sentralisering ved at det har vært noe tilbakegang i ytterkantene og at nybygging skjer i sentrum. 3.2 Befolkningsframskrivninger For Harstad er prognosen fordelt på aldersgrupper som følger (SSB, middels vekst): Aldersgrupper Faktisk til til til til til eller eldre Totalt Prognosen antyder at folketallet i Harstad kommer til å holde seg stabilt i perioden fremover, totalt sett. Men den peker i retning av en endring i sammensetningen ved at det blir færre unge og flere i yrkesaktiv alder samt eldre. Harstad har fått redusert sitt innslag av småbarn nokså sterkt de siste årene på grunn av lavere fødselstall. Også aldersgruppa 6-15 år reduseres fremover i perioden av samme grunn. Utsikten framover i perioden gir derimot signaler om en jevn vekst i den yrkesaktive befolkningen. Folketallet i de eldste gruppene ligger an til å øke noe fremover. Oppsummerte utviklingstrekk mot noe reduksjon i barnehagegruppa (0-5 år) - sterk reduksjon i grunnskolegruppa (6-16 år) - sterk økning i antall yrkesaktive (16-67 år) Boligsosial handlingsplan

9 - økning i eldregruppa (67++) Langtidsprognose Oppsummerte utviklingstrekk frem til vekst barnehagegruppa (0-5 år) - fortsatt reduksjon i grunnskolegruppa (6-16 år) - reduksjon i antall yrkesaktive (16-67 år) - sterk økning i eldregruppa (67++) Boligsosial handlingsplan

10 4 BOLIG I HARSTAD 4.1 Boligbygging Tendens: Flere vil bo nærmere sentrum. Det bygges funksjonelle selveierleiligheter i Harstad. Snittpris pr m2 i i Troms på brukt bolig. Bolig Bolig Tallene er hentet fra SSB 4.2 Hvordan bor vi i Harstad kommune? Årstall Antall boliger totalt Av det totale antall boliger i Harstad er 62 % frittliggende eneboliger 24 % er rekkehus, tomannsbolig eller hus i kjede 10 % er leiligheter i boligblokker Tall hentet fra SSB Litt over 63 % av boligene har to etasjer eller mer Over halvparten av boligene har byggeår mellom 1946 og 1980 og de fleste av disse er bygd mellom 1960 og 1980 Det bor i gjennomsnitt 2,3 personer i hver bolig. 35 % av husholdningene er en - personshusholdning, dvs. at 3415 personer bor alene Av disse er ca 30% over 67 år Bare 18 % av boligene har livsløpsstandard Tall hentet fra Folke- og boligtelling i Utleieboliger Ca 26 % av boligene i Harstad er private utleieboliger Ca 67 % av disse blir leid ut av privatpersoner Størsteparten av disse er utleieleiligheter i eneboliger eller i hus tilknyttet gårdsdrift Ca 40 % av utleieenhetene er på mellom 50 og 79 m2 Det finnes 157 utleieboliger eid av private boligselskaper Tall hentet fra Folke- og boligtelling i Andre boliger Kommunen har 253 utleieboliger og har i tillegg flere boliger med tildelingsrett. Totalt eier og disponerer kommunen 417 boliger. Her bor det 90 % vanskeligstilte grupper og 10 % kommunalt ansatte og prester. Boligsosial handlingsplan

11 Stangnes bokollektiv Boligsosial handlingsplan

12 5 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING 5.1 Om kartleggingen Kartleggingen er et innspill, et øyeblikksbilde som sier noe om behov, og som kan danne grunnlag for prioriteringer for det boligsosiale arbeidet framover. Husbankens kartleggingsmetode ble benyttet med tillatelse fra Datatilsynet. Det er viktig å være oppmerksom på at de som inngår i kartleggingen er personer som har vært i kontakt med hjelpeapparatet i løpet av de siste 6 måneder. Man kan derfor ikke se bort fra at det finnes en del personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen, fordi de ikke er kjent for hjelpeapparatet. Blant annet er gruppen ungdom i etableringsfasen ikke " fanget opp " via denne kartleggingen. Svakheter med kartleggingsmetoden: Mulighet for den enkelte kartlegger til individuell definering av hvem som er vanskeligstilt Ulik vektlegging av viktigheten av å gjennomføre kartleggingen på det enkelte tjenestested Forskjellig prioritering av tid og ressursbruk på kartleggingen Mangelfulle opplysninger som registreres Kartleggingen pågår i en tidsbegrenset periode, men boligsituasjonen er stadig i endring Begrenset antall instanser som utfører kartleggingen dekker kanskje ikke alle vanskeligstilte Det er ikke alltid samsvar mellom kartleggers anbefalte løsning og den kartlagtes ønsker. Den ideelle boligløsningen for den kartlagte vil variere mellom ulike faggrupper Registreringen er basert på at husstandene oppfyller minst ett av følgende kriterier: At husstanden er uten egen eid eller leid bolig At husstanden har et leieforhold som står i fare for å opphøre At husstanden har en åpenbart uegnet bolig At husstanden har store bistands- og oppfølgingsbehov, som krever en annen bolig, eller særlig oppfølging for å beholde nåværende bolig Følgende 6 tjenestesteder deltok i kartleggingen som fant sted i februar NAV (Tidligere sosial- og Flyktningetjenesten) Bygg- og eiendomstjenesten Psykiatritjenesten Hjemmetjenesten sør, nord, sentrum og sør-sør Barne- og ungdomstjenesten Totalt 187 husstander er registrert. Kartleggingen omfatter totalt 260 personer, derav 41 barn(under 18) Sammenlignet med andre kommuner er det registrert færre husstander i Harstad kommune enn gjennomsnittet. Om årsaken til det er at Harstad generelt er en bedre kommune å bo i eller om kartleggingen er utført på annen måte enn andre kommuner er uvisst. Snittet på antall kartlagte er i følge Husbanken på 1 1,5 kartlagte husstander pr 1000 innbygger. Boligsosial handlingsplan

13 5.2 Hva viser funnene - hvem er de vanskeligstilte? Antall husstander etter alder og type husstand: Husstandstype Totalt Enslig mann Par med barn Enslig kvinne Par uten barn Enslig med barn Annet Totalt (Gruppen Annet er brukt på de husstander som ikke passer i ovenstående kategorier. f.eks. voksne barn som bor hjemme) Antall husstander etter målgruppe og alder: Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Annen funksjonshemming Flyktning 1. gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Økonomisk vanskeligstilt Totalt Litt om de under 25 år: 28 kartlagte under 25 år 18 er psykisk utviklingshemmet, annen eller fysisk funksjonshemming og bor hjemme hos sine foreldre Resterende 10 har alle doble kjennetegn: * 4 rus i tillegg er hhv 3 sos.v. og 1 øk.v. * 2 sos i tillegg er hhv 1 rus og 1 øk.v. * 2 øk.v i tillegg er hhv 1 sos.v. og 1 flykt. * 2 psyk i tillegg er hhv2 rus. Litt om de over 67 år: 40 kartlagte er i målgruppa Annen funksjonshemming. Disse er ei samlegruppe med personer som av ulike årsaker ikke evner til å bo hjemme i egen bolig. (Redd for å være alene, klarer ikke med stort hus og hage, glemsk eller har andre diagnoser som ikke passer inn i øvrige målgrupper. 23 kartlagte er i målgruppa Fysisk funksjonshemmet. Dette er personer som bor i boliger som ikke er tilpasset bevegelseshemmede. De fleste anbefales ny bolig og de øvrige har boliger som kan tilpasses bevegelseshemmede. Har valgt å slå sammen disse målgruppene da de omhandler sort sett eldre mennesker som alle anbefales å komme i samlokaliserte boliger både med og uten bemanning. Husstandssammensetning Enslige personer (inkl enslig med barn) utgjør 70,5 % av gruppen Boligsosial handlingsplan

14 20 husstander har barn under 18 år. Samlet utgjør dette 41 barn. Økonomi Ca 70 % av husstandene har inntekt under grense for bostøtte. (Ca kr ,-) 19 husstander har uegnet bolig pga. urimelig høy husleie, trangboddhet og dårlig standard. 5.3 Målgrupper Annen funksjonshemmin g 25 % Økonomisk vanskeligstilt 6 % Flyktning 1. gangsetablert 5 % Fysisk funksjonshemmet 18 % Sosialt vanskeligstilt 11 % Rusmiddelmisbruk er 12 % Psykiatrisk langtidspasient 9 % Psykisk utviklingshemmet 14 % 5.4 Nærmere om målgruppenes situasjon og behovene de har: Målgruppe 1 : Økonomisk vanskeligstilte (12 stk) 10 av disse er under 50 år 10 er enslige kvinner herav 6 med barn Halvparten har også andre kjennetegn som for eksempel flyktning, sosialt vanskeligstilt og annen funksjonshemming. Behov: Opprettholdelse av tilbud om bostøtte og tilskudd. Målgruppe 2 : Flyktninger (9 stk) 7 husstander anbefales ny bolig da nåværende bolig er trangbodd eller har urimelig høy husleie. 2 husstander har et sekundært kjennetegn som økonomisk vankeligstilt. 6 hustander har barn og samlet omfatter dette 18 barn under 18 år. De fleste leier i dag privat. Behov : Hjelp til å etablere seg i en større boliger med 5-6 rom. Boligsosial handlingsplan

15 Opprettholdelse av tilbud om hjelp til finansiering og tilskudd. I dag brukes den kommunale boligstiftelsens boliger som bolig for flyktninger. I tillegg til dette bor de i ordinære kommunale utleieboliger og i privat leide boliger. Totalt i dag leies ca 40 % av de kommunale boligene av flyktninger. Kommunal boligstiftelse: Garveriveien 6 Målgruppe 3 : Fysisk funksjonshemmet (34 stk) Målgruppe 8: Annen funksjonshemming (46 stk) Disse gruppene gjelder i hovedsak eldre over 67 år som av forskjellige årsaker har vanskeligheter med å bli boende i egen bolig. 63 kartlagte er over 67 år. 70 husstander eier egen bolig eller leier langsiktig (11), men boligen er ikke tilpasset bevegelseshemmede. Hovedproblemet for denne gruppen er at de enten trenger ny bolig da nåværende bolig ikke er tilrettelagt for funksjons/bevegelseshemmede eller utbedre nåværende bolig. Det er ikke kartlagt hvor mange som kan bli boende hjemme under tilfredsstillende forhold dersom det blir gjort utbedringer. Et annet problem for denne gruppen er ensomhet, utrygghet og at de ønsker et bofelleskap. Det er med andre ord ikke noe galt med boligen. Det var pr registrert 87 søknader på omsorgsboliger i Harstad kommune. Noen av disse er tilbudt leilighet men har takket nei av ulike årsaker. Ca 60 husstander i denne målgruppen anbefales å flytte til samlokaliserte boliger. Behov : Tilrettelagte leiligheter med livsløpsstandard. Gi bedre informasjon om tilskudd og assistanse ved utbedringer. Hjelp til snømåking/plenklipping. Samlokaliserte boliger. 2/3 del av søkerne på omsorgsbolig anbefales ny bolig av kartlegger. Det er en blanding av faglig skjønn, kartleggers personlige oppfatninger, påtrykk fra søker/pårørende og retningslinjer for tildeling som ligger til grunn for anbefalningen. Vanskelige spørsmål: Skal ligningsattest vedlegges søknad om omsorgsbolig? Boligsosial handlingsplan

16 Hvor går grensen for det kommunale ansvar? Mange som tildeles omsorgsbolig bor i private nedbetalte boliger. Dette innebærer at de alternativt til å søke på kommunal omsorgsbolig kan finansiere kjøp av en ny lettstelt bolig med alt på et plan. Dette er bare aktuelt for de husstander som mottar lite eller ingen tjenester fra hjemmetjenesten. Disse husstandene tar i realiteten plassen i omsorgsboliger fra de som ikke har boligkapital og lever på minstepensjon. Det er kostbart å leie omsorgsbolig. Husleia ligger på mellom kr De som har høy pensjon og formue har ikke krav til bostøtte. De som har store bistandsbehov bør få tildelt samlokalisert omsorgsbolig. Ensomhet fører til at flere søker om omsorgsleilighet. Det er mao. ikke selve boligen til søkeren det er noe galt med, men ønske om fellesskap og trygghet. Det bør etableres rutiner for søkeprosessen som gjør at bare kvalifiserte søkere står på søknadsliste for omsorgsbolig. Dette bør være kriterier som det svares ja/nei på eventuelt krysse av for svar. (for eksempel: Mottar søker hjemmetjenester i dag? Har boligen livsløpsstandard? Mottar søker over 10 timer hjemmetjeneste? osv) Det nye tildelingskontoret gjør at saksbehandlingen sentraliseres. Målet er å gjøre vurdering av tildelinger av tjenester lik og sørge for mer forutsigbar økonomi innenfor dette området. Kontoret skal tverrfaglig kompetanse i form av for eksempel sosionom, sykepleier, ergoterapeut og vernepleier. I tillegg er det ønskelig at Husbankens bostøtte, låne og tilskuddskontor integreres her. Husstand som søker på tjenester vil med bakgrunn i tverrfagligheten få en helhetlig vurdering. Dette gjør at man kan forebygge fremtidige tjenestebehov. Ergoterapeut kan f.eks foreslå utbedringer og tilpassinger som gjør at boliger kan være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ei ombygging av sykehjem til bolig-med-heldøgnspleie kan i en overgangsperiode gjøre trykket på omsorgsboliger og sykehjemsplasser stort. På litt lengre sikt vil (dersom målsettingen nås) det bli mindre behov for sykehjemsplasser. Situasjonen i dag er at flere personer får sykehjemsplass som ville klart seg i en samlokalisert tilrettelagt bolig med døgnbemanning. Dersom en ser i en rapport utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning Slik vil de eldre bo (NIBR-rapport 2005:17) og undersøkelser som er gjort om Seniorenes fremtidige boligpreferanser ser vi følgende resultater: Halvparten ønsker seg en kommunal tilrettelagt bolig, bare 6 % ønsker å komme på sykehjem. Resten ønsker å bo i forskjellige private tilrettelagte løsninger. Rapporten henstiller til å legge til rette for bygging av tilrettelagte boliger i privat regi. Det er i rapporten beregnet at pleie- og omsorgstjenester for en person fra 80 år og livet ut beløper seg til å koste kr.2,2 mill. Dersom boligen ble tilrettelagt slik at hjelpebehovet ble redusert med 20% vil det være samfunnsøkonomisk å nytte ca kr pr bolig til slike tiltak. Kommunen har tildelingsrett/godkjenningsrett/eier 207 omsorgsleiligheter som tildeles eldreog/eller pleietrengende i dag: Olavsgården 28 stk leiligheter Bergseng bo- og servicesenter 30 stk leiligheter Lundenes eldresenter 10 stk leiligheter Kanebogmyra brl 24 stk leiligheter Dalsbakkan brl 12 stk leiligheter Elvebakkan brl 10 stk leiligheter Servicesenteret brl 44 stk leiligheter Boligsosial handlingsplan

17 Samatun brl Valmuebakken brl Pakkhusgata Totalt 17 stk leiligheter 12 stk leiligheter 20 stk leiligheter 207 stk leiligheter (herav er 4 personalbase) Kommunen disponerer i tillegg 12 boliger for yngre funksjonshemmede i Fredlyveien, 12- enheten. (herav er 2 personalbase) Kommunen har etter at Fagerlia ble lagt ned 231 sykehjemsplasser Stangnes sykehjem Målgruppe 4 : Psykisk utviklingshemmet (26 stk) 24 husstander anbefales ny bolig i samlokaliserte enheter med dag/kveld/eller døgnbemanning. 16 husstander bor hjemme hos foreldrene. Dette er personer med store oppfølgingsbehov. Behov: Flere tilpassede boenheter med tilhørende personalbaser. Det svært usikkert hva slags bolig foreldrene ønsker for sine (voksne) barn med hensyn på type bofellesskap, eie/leie, fasiliteter i og rundt boligen, beliggenhet osv. Foreldrene til denne målgruppen får i dag liten eller ingen informasjon om fremtidig bolig for sitt barn og det finnes ingen systemer som fanger opp deres behov, krav eller forventninger. I påvente av boligbygging for denne gruppen har kommunen måtte avhjelpe situasjonen ved å kjøpe/bygge om eneboliger for å tilpasse dem til personer med forskjellige grader av funksjonshemming og bemanningsbehov. (Sen høst 2007 ble det sist kjøpt en enebolig med 3 leiligheter utløst av behov for for en bruker til kr 3,5 mill) Hjemmetjenestene har driftsutgifter på inntil kr 10 mill på enkelte brukere av tjenesten. Hjemmetjenesten har fått signaler av foreldre til psykisk utviklingshemmede barn om at det for kostbart å leie kommunal bolig og det er derfor bedre å kjøpe/bygge selv. Kommunen må deretter stille opp med hjemmetjenester i denne boligen. Det bør derfor vurderes å se på alternative samarbeidsmodeller i forbindelse med bygging av private/kommunale boliger for psykisk utviklingshemmede. Boligsosial handlingsplan

18 Det er vanskelig å tallfeste den økonomiske gevinst ei samlokalisering vil gi. Dette avhenger av hvilke brukere som skal samlokaliseres, hvilket tjenestebehov den enkelte har og hvordan dette kan utnyttes. Disse personene har som regel ei stor personalgruppe knyttet opp mot seg. Erfaring viser at denne type organisering er kostnadskrevende og fører ofte til utbrenthet/høyt sykefravær. Rekrutteringsproblemer og dårlig arbeidsmiljø er også bivirkninger som følger av denne type organisering. Kommunen har tidligere gjort seg blandede erfaringer med brukermedvirkning fra pårørende. Graden av medvirkning bør være hensiktmessig og vurderes i hvert enkelt prosjekt. Det er stor forskjell på grad av tjenestebehov og funksjonsnivå for denne gruppen. Det bør i forkant av alle boligprosjekter gjøres ei faglig kartlegging/vurdering av behov, krav, hvem som kan bo i lag, økonomi i forhold til finansiering/samlokalisering samt vurdere alternative samarbeidsprosjekter (kommunal/privat). Andre kommuner har etablert vellykkede boligprosjekt for denne gruppen. Det bør høstes erfaring av andre tilsvarende prosjekt. Harstad kommune har pr i dag tildelingsrett/eier 33 boliger som er øremerket psykisk utviklingshemmede: Bergsveien 4 (1991) 3 leiligheter Stikkveien borettslag (1991) 6 leiligheter Elveveien borettslag (1993) 5 leiligheter Nerbotnveien brl (1998) 5 leiligheter Bergsengveien 5 (2001) 4 leiligheter Bergsengveien 2 (2004) 6 leiligheter Stalheimveien 14 (2002) 4 leiligheter Gamle Kirkevei 3 (2004) 2 leiligheter Rorhusveien 4 (2008) 3 leiligheter Kommunen disponerer totalt 38 leiligheter (herav er 3 personalbaser) Stikkveien brl Målgruppe 5 : Personer med psykiske lidelser (17 stk) Boligsosial handlingsplan

19 Alle har et sekundært kjennetegn, herav 1 fysisk funksjonshemmet, 3 økonomisk vanskeligstilt, 6 rusmiddelmisbrukere og 7 sosialt vanskeligstilt. 4 husstander er bostedsløs. 7 hustander anbefales bedre oppfølging fra hjelpeapparatet og kan bli boende i egen bolig. Øvrige 8 anbefales å flytte i samlokaliserte enheter med oppfølging fra hjelpeapparatet i varierende grad. Behov: Tilpassede boenheter i samlokalisert enhet eller ordinær bolig. Oppfølging fra hjelpeapparatet. Se også andre målgruppers behov Se innrammet tekst under målgruppen rusmisbruker. Kommunen har i dag tildelingsrett/eier 28 boliger/bofellesskap for personer med psykiske lidelser: Stangnes bo- og rehabiliteringstjeneste 10 leiligheter Døgnbemanning (Plassenveien 54-60) Stangnesveien 41 4 leiligheter Rugdemyra 4 leiligheter Seljestadveien 74 3 leiligheter Stangnes bokollektiv 6 leiligheter (Klubbholmen 14) Resmålsveien 15 1 leilighet Totalt 28 leiligheter I tillegg er det flere personer som mottar hjelp i omsorgsbolig Stangnes bokollektiv med hønsehus i forgrunnen Målgruppe 6 : Rusmiddelmisbrukere (23 stk) 11 husstander er bostedsløs 10 kan bli værende i nåværende bolig, men trenger bedre oppfølging fra hjelpeapparatet. 21 har et sekundært kjennetegn, herav 16 sosialt vanskeligstilt, 3 psykisk lidelse og 2 økonomisk vanskeligstilt. 19 i denne gruppen er enslige menn. Behov: Boligsosial handlingsplan

20 Tilpassede boenheter i samlokalisert enhet. Oppfølging fra hjelpeapparatet. Se også andre målgruppers behov Det er i dag flere pågående prosjekter som har til hensikt å etablere boliger for gruppene rusmiddelmisbrukere, sosialt vanskeligstilt og personer med psykisk lidelse. Blant de 24 kartlagte uten bolig har 15 kjennetegn som rusmisbruker. Disse husstandene har gjerne flere kjennetegn. En vanlig kombinasjon i sammenheng med rusmisbruk er psykisk lidelse og/eller sosialt vanskeligstilt. Det er som kjent vanskelig å plassere personer med psykiske lidelser i samme boligkompleks som rusmisbrukere, men kjennetegnene hører ofte i lag og det er vanskelig å unngå dersom disse skal få et botilbud. Det er i dag planlagt og finansiert et prosjekt på Stangnes på 12 boenheter. Dette prosjektet er hovedsakelig tiltenkt målgruppene: psykiske lidelser, sosialt vanskeligstilt og (lettere) rusmiddelmisbrukere med liten boevne. En del av disse er uten bolig i dag, eventuelt står i fare for å miste sin bolig. I tilknytning til varmestua er det planlagt og finansiert 4 gjennomgangsboliger for bostedsløse rusmisbrukere. Det er også planlagt 2 boliger for personer som er en svært sosialt vanskeligstilt og rusmisbrukere. I tillegg er det planlagt boliger for hovedsakelig personer med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Ca 4 av ovenstående boliger bør øremerkes kvinnelige rusmisbrukere. Disse har behov for annen type oppfølging og bør i enkelte tilfeller bo separat fra mannlige rusmisbrukere. Totalt er det planlagt ( ) 26 boenheter for husstander med kjennetegn rusmiddelmisbruker og psykiske lidelser. Gruppene som er beskrevet i denne rammen har svært variert boevne. Behovet for bo/miljøtrening og oppfølging fra hjelpeapparatet er stort. Det primære behovet for husstandene som er i målgruppen rusmiddelmisbruker er ikke å bli rusfri ved å få miljø/botrening, men først og fremst lære seg å bo og administrere seg selv. Det er nylig ansatt en plankoordinator ved Helse- og miljøtjenesten som skal ha ansvar for miljøtrening og individuelle planer for beboerne som skal bo blant annet i boligene som er planlagt på Stangnes og i tilknytning til varmestua. Målgruppe 7 : Sosialt vanskeligstilte (20 stk) 16 har et sekundært kjennetegn, herav 8 rusmisbrukere, 5 økonomisk vanskeligstilt og 3 med psykiske lidelser. 7 er bostedsløs 14 anbefales ny bolig, men ikke nødvendigvis i samlokalisert enhet. Behov: Kontraktsfornyelse i nåværende bolig Tilpassede boenheter ordinære og samlokalisert Se også andre målgruppers behov Se innrammet tekst under målgruppen rusmisbruker. Boligsosial handlingsplan