4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune"

Transkript

1 4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4.1 Metode og utvalg Kartleggingen ble gjennomført som et ledd i kommunens arbeid med å utforme en plan for oppfølging av vanskeligstilte med behov for bolig i Tromsø. Med fokus på boligbehov, har det blitt registrert ulike opplysninger (anonymiserte) om dem som har vært i kontakt med ulike tjenestesteder som har opplysninger om innbyggernes boligbehov. Kartleggingsmetoden som er brukt er utarbeidet av Husbanken i samarbeid med Byggforsk, og brukes av alle norske kommuner som deltar i Husbankens utviklingsprosjekt for å stimulere kommunene til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. De opplysningene som er registrert er aldersfordelingen, husstandssammensetningen, målgruppe, hvordan de bor på det tidspunkt vedkommende var i kontakt med tjenestestedet og til sist, hva slags boligtiltak som var nødvendig for at husstanden skulle få en tilfredsstillende bolig. Kartleggingen bygger på innhentede opplysninger fra: Omsorgstjenesten Sørøya, Nordøya, Fastlandet og Kvaløya Sosialtjenesten ( Fastlandet og Tromsøya sosialkontor, Utekontakten) Rustjenesten (Sosialmedisinsk senter, Miljøarbeidertjenesten) Rehabiliteringstjenesten Boligkontoret, Byggforvaltninga Barnevernstjenesten Flyktningetjenesten Opplysningene om husstandene er registrert utfra den informasjonen som er tilgjengelig for tjenesteyterne. I mange tilfeller vil dette være sikre og dokumenterte opplysninger, i andre tilfeller kan tjenesteyterne være henvist til å gjøre egne vurderinger. Når det gjelder boligtiltak og oppfølgingsbehov, så bygger dette utelukkende tjenesteyters anbefalinger og vurderinger av hva som skal til for at husstanden skal få en tilfredsstillende bosituasjon. Opplysninger fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hvert hushold bare er registrert én gang. I de tilfeller hvor det forelå dobbeltregistreringer, ble den som var dårligst utfylt strøket. Registreringen er gjennomført med tillatelse av Datatilsynet. Alle persondata er slettet etter gjennomføringen. Kartleggingen ble begrenset til å omfatte personer som har vært i kontakt med/mottatt tjeneste fra en av kommunens tjenestesteder i tidsrommet , og ble gjennomført av tjenestestedene i løpet av desember 2001, samt januar og februar Det er bare husstander med utilfredsstillende boforhold som ble kartlagt. Utilfredsstillende boforhold er definert utfra at husstanden faller innunder en av følgende kriterier: a) Uten egen eid/leid bolig: Bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus enten kommunalt eller privat Bor midlertidig hos familie/bekjente

2 Som ikke har bosted to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig (utilfredsstillende) institusjonslignende botilbud (tilsynshjem, institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser, eller fengsel). b) Leieforhold som kan opphøre Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 mnd. hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. c) Uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn: Boligen mangler bad/wc Boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der, for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon Boligen er ekstremt miljøbelastet (støy, barnefarlig etc.) manglende tilgjengelighet til bolig medfører isolasjon (manglende heis, rekkverk etc.) Selve boligen er ikke tilpasset for funksjonshemmet i husstanden Boutgiftene er urimelig høye i forhold til behov og marked. d) Store bistands- og oppfølgingsbehov Ett av husstandsmedlemmene har særskilte behov utenfor boligen og bør få eget husvære Husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (Eksempelvis manglende betaling av husleie, manglende boevne, også aldersdemente som bør ha annet tilbud fordi de kan er i fare for sine omgivelser). 4.2 Hvem er vanskeligstilte i Tromsø? Per 1. desember 2001 er 761 husstander vurdert å ha utilfredsstillende boforhold. Til sammen omfatter dette 1187 personer og av disse er 285 barn under 18 år. De vanskeligstilte er en sammensatt gruppe. Mange av boligvirkemidlene er rettet mot ulike målgrupper. Det ble derfor valgt å registrere hvilken målgruppe hovedforsørger i husstanden er i, eventuelt den i husstanden som har behov for eget husvære utenfor husstanden. I Tromsø har tjenestestedene registrert følgende med utilfredsstillende boligbehov: 241 husstander har økonomisk vanskeligstilt som primærkjennetegn 116 husstander har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn 154 husstander har rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn 103 husstander har sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn 63 husstander har annen funksjonshemming som primærkjennetegn 20 husstander har flyktning som primærkjennetegn 11 husstander har psykisk utviklingshemming som primærkjennetegn Husstandstype etter primærkjennetegn Ikke oppgitt Annen funksjonshemming Sosialt vanskeligst Rusmiddelmisbruk Psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet Fysisk funksjonshemmet Flyktning Økonomisk vanskeligstilt

3 4.2.1 Husstandstyper Ser vi på husstandens sammensetning, er det gruppen enslige som skiller seg klart ut i materialet. Disse utgjør 64 % av husstandene. Enslige forsørgere med barn utgjør 14 %, mens par med barn utgjør 7 % av husstandene. I undersøkelsen kom det fram at 8 % var par uten barn. Vanskeligstilte etter husstandstype Annet Enslig Enslig med barn Par med barn Par uten barn Aldersfordelingen Aldersfordelinga viser at det er aldersgruppen år som utgjør majoriteten av husstandene med utilfredsstillende boforhold. I aldersgruppen år ble det registrert 198 husstander. Samlet sett utgjør aldersgruppen år 67 % av husstandene. Vanskeligstilte etter aldersgrupper <

4 4.3 Inntektsforhold Hvilket inntektsnivå har de vanskeligstilte husholdningene? Kartleggingen viser at 31 prosent av husstandene (237 husstander) kun har sosialhjelp, mens 40 prosent har inntekt under grense for bostøtte. 11 prosent av husstandene har inntekt under grense for boligtilskudd, mens 12 prosent har inntekt over grensen for boligtilskudd. Det framgår av tabellene at de aller fleste av de vanskeligstilte husholdningene har forholdsvis lave inntekter. Dette betyr at mange av disse kan få bostøtte. For å få bostøtte må en sørge for at de boligløsningene som velges for disse gruppene, er av en slik art at de kvalifiserer for bostøtte. Samtidig understreker inntektsfordelingen at en bare i få tilfeller kan regne med at de vanskeligstilte husstandene selv har vesentlige økonomiske ressurser for å skaffe seg en bolig. Antall husstander etter husstandstype og inntekt Inntekt Inntekt under Inntekt under Inntekt over Kun sosialhjelp grense for bostøtte grense for boligtilskudd grensen for boligtilskudd Ikke oppgitt Totalt Annet Enslig kvinne Enslig mann Enslig med barn Par med barn Par uten barn Totalt Antall husstander etter målgruppe og inntekt Målgruppe etter primær kjennetegn Inntekt Inntekt under Inntekt under Inntekt over Kun sosialhjelp grense for grense for grensen for bostøtte boligtilskudd boligtilskudd Ikke oppgitt Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning gangsetablert Flyktning tilflyttet 1 1 Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt

5 4.4 Hva er boligproblemet? Alle disse husstandene hadde, etter tjenesteapparatets vurdering, en utilfredsstillende boligsituasjon per 1. desember Boligproblemet til disse gruppene kan karakteriseres i tre grupper: 40 % er bostedsløse, 40 % har uegna boforhold, mens 19 % har boforhold som er usikre. Definisjonen av bostedsløs er: Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Dette omfatter også personer som oppholder seg på institusjoner, hospits eller lignende som ikke har eget bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted om 2 måneder eller mindre. Som bostedsløs regnes også den som bor midlertidig hos slektninger og venner (Bostedsløs i Norge, Byggforsk, 1977). Hva er boligproblemet? 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 40,3 40,6 18,9 0,3 Usikre boforhold Uegna boforhold Bostedsløs Ukjent Usikre boforhold sees i forhold til de som leier privat med kortsiktige avtaler. Uegna boforhold kan berøre både de som eier, leier eller bor hos foresatte, men der andre faktorer har betydning for boligens egnethet i forhold til den bestemte husstanden. Hvilken boligsituasjon befinner de ulike målgruppene seg i? De som er bostedsløse i Tromsø er hovedsakelig husstander med enten rusmiddelmisbruk, økonomisk eller sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn. Det er 267 av de bostedsløse husstandene som er å finne i disse tre målgruppene. Når det gjelder uegna boforhold utgjør fysisk funksjonshemmede ca en tredjedel av denne kategorien. Usikre boforhold omfatter totalt 143 husstander. Av disse er 88 husstander i målgruppen økonomisk vanskeligstilte. Blant husstandene som er bostedsløse har 55 av husstandene barn. 221 av de bostedsløse husstandene består av enslige, mens 14 består av par uten barn. 96 husstander med barn har uegna boforhold. 264 husstander befinner seg i kategorien enslige, mens 45 er par uten barn. Til sammen 64 husstander har usikre boforhold. Disse fordeler seg med 12 husstander med barn, 46 enslige og 4 er par uten barn. Antall husstander etter boligsituasjon og målgruppe

6 Bostedsløs Uegna boforhold Usikre boforhold Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Psykiatriske langtidspasient Fysisk funksjonshemmet Flyktning Økonomisk vanskeligstilt Annen funksjonshemming Psykisk utviklingshemmet Sum Anbefalte boligtiltak Ser vi på hva tjenesteapparatet mener er det riktige boligtiltaket, viser undersøkelsen at 617 husstander ble anbefalt annen bolig, mens 132 husstander ble anbefalt å bo i nåværende bolig. Majoriteten av disse ble anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet (320 husstander), mens 133 husstander ble anbefalt ordinær bolig uten oppfølging. 163 husstander ble anbefalt samlokaliserte enheter med ulik grad av oppfølging fra hjelpeapparatet. Anbefalte boligtiltak Anbefalt annen bolig 132 Anbefalt nåværende bolig 4.6 Bistands- og oppfølgingsbehov Det er undersøkt hvilken art og hvilket omfang av oppfølging som antas å være nødvendig for de ulike målgruppene. Oppfølgingsbehovene er delt i to grupper; tilsyn/kontakt og praktisk hjelp/miljøtiltak. Materialet viser at 366 av husstandene har behov for bistand og oppfølging i ordinære og samlokaliserte boliger, det gjelder for alle målgrupper. Når det gjelder ordinære boliger er 133 husstander anbefalt oppfølging fra hjelpeapparatet, mens 146 husstander er vurdert å ha oppfølgingsbehov i samlokaliserte enheter. I alle målgrupper er det bistands- og oppfølgingsbehov, med unntak av de økonomisk vanskeligstilte. Her er det bare 15 av 241 husstander som trenger oppfølging i boligen, det vil si om lag seks prosent av målgruppen.

7 Omfanget av oppfølgingsbehov er forskjellig avhengig av målgruppe, likeså hyppigheten av oppfølgingen. En sammenligning av omfang viser at 204 av husstandene har behov for tilsyn/kontakt mens 130 husstander er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak. Det er de med fysisk og annen funksjonshemming som er vurdert å ha de mest omfattende behovene. Totalt har 64 husstander behov for kontinuerlig praktisk hjelp/miljøtiltak i boligen. Når det gjelder daglig tilsyn/kontakt er det største behovet knyttet til husstander med rusmiddelmisbruk, psykiatriske langtidspasienter og fysisk funksjonshemming. Antall husstander etter målgruppe og omfang av oppfølgingsbehov Antall husstander Målgruppe Primær kjennetegn Tilsyn/ kontakt opp til en gang per uke Tilsyn/ kontakt flere ganger per uke Tilsyn/ kontakt daglig Omfang av oppfølging Praktisk hjelp/ miljøtiltak 6-15 timer per uke Praktisk hjelp/ miljøtiltak 1-5 timer per uke Praktisk hjelp/ miljøtiltak hver dag Praktisk hjelp/ miljøtiltak, kontinuerlig Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning første gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Nærmere om målgruppenes situasjon og behov For det enkelte menneske fører manglende eller dårlig bolig til en rekke konsekvenser for livet for øvrig. Det påvirker forholdet til familien, oppvekstvilkår for barn, arbeids- og utdanningssituasjonen, helse, utfoldelsesmuligheter og livskvalitet. Også for kommunen som produsent av tjenester, får utilfredsstillende boforhold for brukerne betydning. Det er vanskelig å få resultater av investert rehabiliteringsarbeid når ikke boligforholdene er tilfredsstillende og det kan være en dyr løsning å måtte innlosjere mennesker/husstander som ikke har noe sted å bo. Dersom kommunens arbeid med å gi gode tjenester til brukerne skal lykkes, er det en forutsetning å se på helhetlige løsninger på tvers av tjenestesteder og tjenesteområder. De ulike målgruppenes behov er svært forskjellige. I det følgende vil det bli pekt på særtrekk med hensyn til boligbehov og oppfølgingsbehov der dette har betydning for planleggingen av botiltak for gruppen. Framskrivingen av behov er det vanskelig å si noe eksakt om, fordi det blant annet er avhengig av den generelle boligbyggingen.

8 I tillegg til at behovene varierer med antall husstander i de enkelte målgruppene, varierer behovet for oppfølging og bistand. Behovet for oppfølging varierer med hvilken målgruppe det er snakk om. Vi ser blant annet at i husstandene med funksjonshemming (fysisk og annen) og rusmiddelmisbrukere som kjennetegn, er det behov for oppfølging for henholdsvis 161 og 103 av husstandene. Det utgjør 72 prosent av alle husstandene med oppfølgingsbehov Barn Det ble avdekket at 285 barn har utilfredsstillende boforhold. Til sammen 164 husstander har barn, hvorav 66 prosent (109 husstander) av husstandene er enslige forsørgere, mens 34 prosent av husstandene består av par med barn. Hvilke målgrupper er barna hjemmehørende i? Økonomi hovedårsaken til boligproblemet for 95 av husstandene med barn. 32 av husstandene er sosialt vanskeligstilte. Rusmiddelmisbruk er primærkjennetegnet til 13 av husstandene, mens 2 husstander har psykiatrisk langtidspasient som primærkjennetegn, 13 husstander befinner seg i gruppen fysisk funksjonshemmet, 7 husstander er flyktninger, mens 2 husstander har annen funksjonshemming som primærkjennetegn. Når det gjelder boligsituasjonen viser materialet at blant husstander med barn er 54 husstander bostedsløse, 96 har uegna boforhold, mens 12 har usikre boforhold. Antall husstander etter boligsituasjon og husstandstype Enslige m/barn Par m/barn Bostedsløse Uegna boforhold Usikre boforhold Totalt husstander med barn ble anbefalt annen bolig. Av disse er 72 prosent av husstandene anbefalt ordinær bolig uten oppfølging, 7 prosent (dvs 12 husstander) er anbefalt oppfølging fra hjelpeapparatet i ordinær bolig. I gruppen som er anbefalt å kunne bli boende i nåværende bolig, er det totalt 24 husstander. Av disse viser kartleggingen at 4 husstander trenger fysisk tilpassing av boligen, 13 husstander trenger kontraktsfornyelse, mens 7 husstander trenger oppfølging fra hjelpeapparatet for å kunne bli boende i nåværende bolig. Når det gjelder de økonomiske ressurser til de 164 husstandene med barn, viser kartleggingen at 12 husstander kun har sosialhjelp, 71 husstander har inntekt under grense for bostøtte, 28 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd og 50 husstander har inntekt over grensen for boligtilskudd. Boligkontoret søker så langt det er mulig å prioritere familier med barn ved boligtildeling Økonomisk vanskeligstilte Vi fant at den største andelen av vanskeligstilte i Tromsø tilhørte målgruppen økonomisk vanskeligstilte; i alt 31,7 prosent av husstandene (242 husstander). Hovedandelen befinner seg i aldersgruppen år (144 husstander), mens 71 husstander finnes i aldersgruppen år.

9 En stor andel, 88 av husstandene, har usikre boforhold, mens 65 husstander har uegna boforhold, og 89 husstander er bostedsløse. Ser vi på inntektsforholdene har 55 husstander kun sosialhjelp, 102 husstander har inntekt under grense for bostøtte, 25 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd og 57 husstander inntekt over grense for boligtilskudd. For de økonomisk vanskeligstilte har 130 husstander bodd 5 år eller mer i kommunen. 17 husstander har bodd i Tromsø mellom 3-5 år. 26 husstander har bodd i kommunen mindre enn 3 år. 40 husstander har mindre enn 1 års botid og 3 husstander ikke har flyttet til kommunen, men søkt om bolig. Ser vi på hvilke tiltak som må til for at husstanden skal få en tilfredsstillende bolig, er hovedandelen anbefalt annen bolig. 177 husstander er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet. Blant de 50 husstandene som ble anbefalt å bli boende i nåværende bolig, trenger 42 av disse kun kontraktsfornyelse for å få en tilfredsstillende boligsituasjon. Det finnes ingen handlingsplan som spesielt fokuserer på denne målgruppens situasjon Fysisk funksjonshemmet 116 husstander har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn. 49 av disse husstandene er over 80 år, mens 35 befinner seg i aldersgruppen år. Når det gjelder boligsituasjon, så disponerer 69 av husstandene egen bolig som er uegnet, mens 30 husstander leier private eller kommunale boliger som er uegnet. Syv av husstandene er bostedsløse. Ser en på inntektssituasjonen, viser denne at 53 husstander har inntekt under grense for bostøtte, mens 21 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd. 16 husstander har inntekt over grensen for boligtilskudd. Når det gjelder hva boligproblemet består av, har 61 av husstandene en bolig som ikke er tilpasset bevegelseshemmet, mens 25 husstander har manglende tilgjengelighet til boligen som medfører isolasjon. 9 av husstandene mangler eget bad/wc. 54 av husstandene trenger annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov, mens 6 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Ser en på hvilke tiltak som er anbefalt for at husstanden skal få en tilfredsstillende bosituasjon er bildet, viser det at 28 hustander er anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 9 husstander er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging. 17 husstander anbefales samlokalisert enhet med døgnbemanning, mens 21 husstander trenger samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning.14 husstander er anbefalt samlokalisert enhet uten bemanning. 26 husstander kan bli boende i nåværende bolig dersom det blir tilrettelagt for det. 6 av disse husstandene ble anbefalt oppfølging fra tjenesteapparatet. 15 anbefales at boligen tilpasses funksjonshemmet i husstanden og gis oppfølging av hjelpeapparatet, mens 5 husstander trenger fysisk tilpassing. Ser man på omfanget av oppfølgingen trenger 22 husstander daglig tilsyn/kontakt. 23 av husstandene er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak 1-5 timer per uke. Kontinuerlig praktisk hjelp/miljøtiltak anbefales til 16 av husstandene, mens 18 har behov for daglig oppfølging.

10 En plan for medisinsk habilitering og rehabilitering er under utarbeidelse Annen funksjonshemming 63 husstander ble registrert med annen funksjonshemming som det primære kjennetegnet. Dette er husstander som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient. I denne gruppen kan det f eks være aldersdemente, autister etc. 57 prosent finner en i aldersgruppen over 80 år, mens 35 prosent av disse husstandene er i aldersgruppen år. 43 av husstandene (68 prosent) eier egen bolig, mens 14 av husstandene leier privat kortsiktig. Inntektsopplysningene viser at 33 av husstandene (52 prosent) har sosialhjelp som inntektskilde, mens 33 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte. Ser vi på bistandsbehov er det 54 av disse husstandene som trenger annen bolig pga bistandseller oppfølgingsbehov. 5 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 62 av de 63 husstandene har bodd i kommunen i mer enn 5 år. 50 av husstandene (79 prosent) er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning, mens 5 husstander er anbefalt å kunne bli boende i nåværende bolig forutsatt fysisk tilpassing og oppfølging fra hjelpeapparatet. Flere planer berører denne gruppen, bla. Handlingsplan for eldreomsorgen Flyktninger 20 av husstandene er gitt flyktning som primærkjennetegn av tjenesteapparatet. Av disse er 19 husstander 1.gangsetablerte, mens 1 husstand har flyttet til kommunen. Aldersmessig befinner 10 av husstandene seg gruppen år, mens 8 husstander er mellom år. Ser en på boligsituasjon har 5 husstander usikre boforhold, 10 husstander har uegna boforhold, mens 4 er bostedsløse. 6 av husstandene har kun sosialhjelp som inntektskilde. 6 har inntekt under grense for bostøtte, 2 av husstandene har inntekt under grense for boligtilskudd, mens 4 av husstandene har inntekt over grensen for boligtilskudd. Når det gjelder botid i kommunen, har 4 av husstandene bodd i kommunen i 5 år eller mer, mens 6 husstander har botid på mellom 3-5 år. 15 av husstandene er anbefalt annen bolig, og 13 av disse er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet. 4 av husstandene anbefales å bli boende i nåværende bolig. Kommentar Når det gjelder boligsituasjonen for flyktninger, er dette avhengig av flere forhold. Tromsø kommune har forpliktet seg til å motta 50 personer per år i kommende fireårsperiode. Flyktningetjenesten er ansvarlig for å bosette og integrere flyktningene. De disponerer 92 kommunale utleieboliger som er ment å være gjennomgangsboliger. Målet er i større grad å praktisere maksimal botid på tre år og gi flyktningene veiledning om det private kjøpe- og leiemarkedet. Dette slik at flyktningeboligene kan tas i bruk av nye flyktninger som kommer til Tromsø. Målgruppens økonomiske situasjon, og tilknytning til arbeidsmarkedet, vil være

11 utslagsgivende med hensyn til muligheten for å kjøpe bolig i dagens boligmarked. Det private leiemarkedet kan i en viss grad være diskriminerende, noe som gjør at de i så fall vil havne på søkerlisten til de ordinære kommunale utleieboligene Psykisk utviklingshemmet Kartleggingen viste at 11 husstander har psykisk utviklingshemming som primærkjennetegn. 6 av husstandene befinner seg i aldersgruppen år, mens 3 er i gruppen år og 2 i aldersgruppen år. 2 av husstandene leide privat kortsiktig, 1 leide privat langsiktig, mens 4 leier kommunalt. 1 bor hos foresatte, 1 er uten bolig og innkvartert privat, mens 2 husstander midlertidig befinner seg på institusjon. Av de som har uegnet bolig er boligen ikke tilpasset bevegelseshemmede for 4 av husstandene. 6 av husstandene trenger annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Alle 11 husstandene har bodd i kommunen i 5 år eller mer. Når det gjelder mulige boligtiltak er 7 anbefalt annen bolig. 4 av disse er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning. En av husstandene er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 2 husstander er anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet. 3 husstander er anbefalt å bli boende i nåværende bolig forutsatt oppfølging fra tjenesteapparatet, mens en husstand trenger fysisk tilpassing av boligen. Omfanget av oppfølging varierer, men hovedandelen (8 husstander) er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak. 2 husstander er anbefalt tilsyn/kontakt flere ganger pr uke. Kommentar Kartleggingen knyttet til husstander med psykisk utviklingshemmede er mangelfull, da alle enheter ikke har levert inn kartleggingsskjema. Dette betyr at det er husholdninger/personer som ikke er kartlagt. På bakgrunn av dette er det hentet inn opplysninger som viser at kommunen har registrert 148 psykisk utviklingshemmede. I aldersgruppen 0-15 år er det 61 personer, mens i aldersgruppen 16 år og oppover er det 87 personer. 22 personer over 21 år bor hjemme hos foreldrene (1999-tall). Antallet voksne hjemmeboende er en viktig indikator på hvor langt kommunene er kommet med å bygge opp et tilbud til gruppen psykisk utviklingshemmede. Som ovennevnte oversikt viser, så vil det i årene framover være et behov for samlokaliserte boliger. Boenhetene på Mortensnes som er planlagt ferdigstilt i 2003, vil gi et tilbud til 12 personer. En anslår et framtidig behov for samlokaliserte enheter de neste fire årene. Det finnes ingen fagplan for psykisk utviklingshemmede. I Tromsø kommunes plan for Habilitering og rehabilitering framgår det at det må utarbeides delplan for mennesker med psykisk utviklingshemming, blinde/svaksynte og døve/hørselshemmede. Videre er psykisk utviklingshemmede nevnt i Handlingsplan for eldreomsorgen, hvor de 12 boligene som er under bygging på Mortensnes er medtatt. I denne planen pekes det også på at det er nødvendig med en omfattende planlegging og gjennomgang av hvordan tjenesten til psykisk utviklingshemmede/multifunksjonshemmede skal organiseres i årene framover Psykiatriske langtidspasienter I materialet er 51 husstander gitt psykiatri som primærkjennetegn. 28 av husstandene befinner seg i aldersgruppen år, mens 12 i aldersgruppen av dem i gruppen år og 4 husstander i alderen år.

12 Boligsituasjonen indikerer at 23 husstander er bostedsløse (7 er innkvartert privat, 5 kommunalt og 11 midlertidig på institusjon).14 av husstandene har uegna boforhold, mens 13 av dem har usikker bosituasjon. Inntektssituasjonen viser at 54 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte, mens 17 av husstandene har sosialhjelp som inntektskilde. Når det gjelder bistandsbehov trenger 12 av husstandene annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 5 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 80 prosent av husstandene har bodd i kommunen i 5 år eller mer. 39 husstander er anbefalt annen bolig, mens 12 kan bli boende i nåværende bolig. 19 husstander anbefales ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 4 av husstandene er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging.14 husstander anbefales samlokalisert enhet med døgnbemanning. Av de som er anbefalt å bli boende i nåværende bolig (totalt 12 husstander) trenger 7 av husstandene oppfølging i boligen fra hjelpeapparatet, mens 5 husstander trenger kontraktsfornyelse for å bli boende. Omfanget av oppfølgingsbehov viser at 25 husstander trenger tilsyn/kontakt fra en gang per uke til daglig. 7 husstander er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak fra 1-5 timer per uke. 7 av husstandene trenger kontinuerlig bistand. Kommentar Denne gruppen omfattes av kommunens Opptrappingsplan for psykisk helse og Revidert psykiatriplan Det ble utarbeidet en rapport vedrørende tilbudet til personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk. Denne tar for seg forslag til botiltak, samarbeid, oppfølging og kompetanseheving. Rapporten peker på at det er mangel på tilfredsstillende boliger/botiltak for personer som har store psykiske lidelser kombinert med alvorlig rusproblem. Det er foretatt to ulike kartlegginger/registreringer men hensyn til boligbehovet blant psykiatriske langtidspasienter i Tromsø. Behovstallene i Revidert psykiatriplan for bygger på datainnsamling utelukkende fra kommunens hjemmetjeneste, mens registreringene i undersøkelsen for boligsosial handlingsplan er gjort av alle relevante enheter i kommunen (sosialtjenesten, rustjenesten, barneverntjenesten, rehabiliteringstjenesten og omsorgstjenesten). I revidert psykiatriplan er det registrert behov for 36 samlokaliserte leiligheter, mens det i boligsosial handlingsplan kartlegging er registrert at 16 husholdninger pr ble anbefalt samlokalisert enhet. Det er ikke vært mulig å krysssjekke eventuelle dobbeltregistreringer i de to datamaterialene, men regner med at det kan være noen som er registret i begge kartleggingene. Begge kartleggingene har tatt utgangspunkt i de som hadde utilfredsstillende boforhold, og det er ikke inkludert hvor mange som eventuelt vil ha behov i planperioden. Undersøkelser peker på at det er en økning i antallet unge med sammensatte psykiatri- og rusproblemer. En regner med at dette i årene framover vil føre til en økning i behovet for samlokaliserte enheter med personalbemanning. Vi vil derfor foreslå at begge kartleggingene brukes som et samlet bilde på behovet for samlokaliserte enheter for denne målgruppen, noe som tilsier et behov på ca 50 boenheter for husholdninger med psykiatriske problemer.

13 4.7.8 Rusmiddelmisbruker Kartleggingen viste at 154 husstander har rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn. 75 av husstandene er å finne i aldersgruppen år, mens 53 husstander er i gruppen år. Boligsituasjonen til husstandene med rusmisbruk som primærkjennetegn viser at 114 kan karakteriseres som bostedsløse, 8 har usikre boforhold og 30 husstander har uegna boforhold. Sosialhjelp er hovedinntektskilden til 53 prosent av husstandene med rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn. 31 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte, mens 10 prosent har inntekt under grense for boligtilskudd. Når det gjelder bistandsbehov, trenger 16 av husstandene annen bolig pga bistands-eller oppfølgingsbehov, mens 21 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Hovedandelen av husstandene har bodd 5 år eller mer i kommunen (131 av 154 husstander). 129 husstander er anbefalt annen bolig. Av disse kan 40 prosent (52 husstander) bo i ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet, mens 37 prosent (48 husstander) er anbefalt ordinære boliger uten oppfølging. 15 husstander er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning, 13 husstander er anbefalt dag/kveld-bemanning i samlokalisert enhet. 25 husstander kan bli boende i nåværende bolig dersom tiltak iverksettes, og for 16 av husstandene gjelder dette oppfølging fra hjelpeapparatet. Når det gjelder omfang av oppfølging, er 37 av husstandene med rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn anbefalt tilsyn/kontakt opp til en gang per uke, 31 er anbefalt flere ganger pr uke, mens 24 er anbefalt å få daglig tilsyn. Kommentar Tromsø kommune har Rusmiddelpolitisk handlingsplan som omfatter hele rusmiddelfeltet og gir en samlet framstilling av rusmiddelsituasjonen og tiltak for å gi omsorg, rehabilitering og behandling av rusmiddelmisbrukere. Planen innbefatter forslag om innlosjering av bostedsløse, forsterket botilbud osv. Kommunen har erkjent å ha mangelfullt boligtilbud for bostedsløse med rusproblemer. Det er derfor i samarbeid med Stiftelsen kommunale boliger igangsatt et arbeid, Prosjekt bostedsløse, hvor hensikten er å gi bostedsløse et tilfredsstillende botilbud. I Grønnegata 103 er det planlagt natthjemsplasser og gjennomgangsleiligheter, mens Ørretholmen har en målsetting om å tilby 30 boenheter for personer med rus-/psykiatriproblemer. Disse boenhetene er tenkt å erstatte noen av de eksisterende hybelhusene (Skattøra, Nordøya II, Grønnegata 116 og Skolegata, i alt 23 boenheter). I dag finnes det 75 boenheter i kommunale hybelhus, og hospits brukes i økende omfang til innlosjering av bostedsløse Sosialt vanskeligstilt 103 husstander er av tjenesteapparatet vurdert å ha sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn. Dette er personer som ikke naturlig hører inn i de andre kategoriene i kartleggingen, men som har boligproblemer. Adferd eller utseende kan f eks være noen av årsakene til at de diskrimineres på boligmarkedet. 74 prosent av denne gruppen er å finne mellom år (76 husstander). 18 husstander er i aldersgruppen år, mens 7 husstander er mellom år.

14 Ser en på boligsituasjonen til denne gruppen er 64 av husstandene bostedsløse, 30 har uegna boforhold, mens 21 har usikre boforhold. 4o prosent av denne målgruppen har sosialhjelp som inntektskilde, mens 39 prosent har inntekt under grense for bostøtte. Kommentar Det eksisterer ingen spesielle fagplaner for denne gruppen, og det er i hovedsak sosialtjenesten og boligkontoret som har ansvar for å betjene de sosialt vanskeligstilte. 4.8 Oppsummering Det er til sammen 761 husstander som er vanskeligstilte i henhold til kartleggingen i tjenesteapparatet. Det ble avdekket et stort behov for boliger i alle målgruppene, og gjelder både ordinære boliger og samlokaliserte enheter. I tillegg er halvparten av husstandene anbefalt bistand og oppfølging fra hjelpeapparatet i boligen. Når det gjelder målgruppenes situasjon og behov viser kartleggingen at for 32 prosent av alle vanskeligstilte husholdninger er økonomi hovedårsaken til boligproblemet. Kartleggingen viste at 285 barn har utilfredsstillende boforhold. Hovedårsaken til boligproblemet i husholdningene med barn er økonomiske forhold.

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV Dette kartleggingsskjemaet er inndelt i tre ulike deler. Del I hovedkartleggingsdelen tar for seg personer eller husstander som på kartleggingstidspunktet hadde

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006)

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Vestvågøy kommune Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Forord. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med

Detaljer

VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE.

VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE. 1 VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE. Retningslinjer fastsatt av rådmannen i Molde den 14. desember 2012. Til retningslinjenes kapittel 1. Innledende bestemmelser

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

MPHASIS. Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems

MPHASIS. Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems MPHASIS Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems Finansiert av Europakommisjonen (Generaldirektoratet for sysselsetting og sosiale spørsmål) Context Statement

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE 2011-2014 Vedtatt i Nes kommunestyr 15.02.11, sak 11/6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Hva er boligsosial handlingsplan... 3 1.2 Formål og målgrupper...

Detaljer

Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune

Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune 1 + 1. Innledning... 4 1.1. rollefordeling i boligpolitikken... 5 1.2. kartlegging... 5 1.3. Presisering av målgruppene:... 6 2. Status i dag...

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet: 8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen ) På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009 FORORD Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å

Detaljer

LOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

LOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt 22.02.2002 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2 2. Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon 2 2.1 Befolkning og bosetting. 2 2.2 Befolkningsframskrivning.

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial handlingsplan for Strand kommune

Boligsosial handlingsplan for Strand kommune Boligsosial handlingsplan for Strand kommune 1. Innledning... 3 1.1. Rollefordeling i boligpolitikken...4 1.2. Kartlegging... 4 1.3. Presisering av målgruppene :... 5 2. Status i dag,...»...,... -... 6

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Gran kommune Eiendom SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Søker kommunal bolig Etternavn, Fornavn Adresse Søker kommunal bolig med oppfølging Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnummer Poststed: Når reg.

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 17. Februar 2010 Liv Kristensen Bakgrunn Strategien På vei til egen bolig En tverrdepartemental og tverretatlig

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LURØY KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2003-2010

Boligsosial handlingsplan 2003-2010 Ekstern høring Rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan 2003-2010 Høringsfrist 28. februar 2003 Tromsø kommune Forord Tromsø kommune vedtok i 1997 en Boligsosial melding, som denne handlingsplanen

Detaljer

lier.kommune.no Boligsosial handlingsplan 2016-2019

lier.kommune.no Boligsosial handlingsplan 2016-2019 lier.kommune.no Boligsosial handlingsplan 2016-2019 Vedtatt av Lier kommunestyre 01.desember 2015 Kommunestyrets vedtak: Boligsosialhandlingsplan for perioden 2016 2019 vedtas som retningsgivende for

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE

PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE FORORD Bærum kommunestyre fattet 21 juni 2000 følgende vedtak: Rådmannens notat om økonomisk sosialhjelp datert

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014

Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Rullering boligsosial handlingsplan 2011-2014 Kommunestyrets vedtak: Boligsosial handlingsplan for perioden 2012 2014 vedtas som retningsgivende for det boligpolitiske

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014 Oslo kommune Bydel Stovner Boligenheten BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014 Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bydelsutvalget den 08.10.2009. Sak 107/09. Innhold 1 Bakgrunn... 1

Detaljer

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Katja Johannessen Evelyn Dyb Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 Utdyping:...

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN SURNADAL KOMMUNE SURNADAL KOMMUNES LOKALE BOLIGSOSIALE HANDLINGSPLAN - ET PROSJEKT INITIERT AV HUSBANKEN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN SURNADAL KOMMUNE SURNADAL KOMMUNES LOKALE BOLIGSOSIALE HANDLINGSPLAN - ET PROSJEKT INITIERT AV HUSBANKEN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN SURNADAL KOMMUNE SURNADAL KOMMUNES LOKALE BOLIGSOSIALE HANDLINGSPLAN - ET PROSJEKT INITIERT AV HUSBANKEN UTARBEIDET 2002-2003 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 4 Tiltakssammendrag

Detaljer

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Til forskriften kapittel 1. Innledende bestemmelser Til forskriften 1: 1.1

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

5. Perspektiver og modeller på det kommunale boligtilbudet og bostedsløshet

5. Perspektiver og modeller på det kommunale boligtilbudet og bostedsløshet 5. Perspektiver og modeller på det kommunale boligtilbudet og bostedsløshet Gjennom denne planprosessen har en sett at i det boligfaglige arbeidet trengs det også fokus på innhold. Boligfaglig forsknings-,

Detaljer

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune Innledning I St. meld nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale boligsosial handlingsplaner.

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2004-2009. Rygge kommune

Boligsosial handlingsplan 2004-2009. Rygge kommune Boligsosial handlingsplan 2004-2009 Rygge kommune 04-09 INNHOLD Henvisninger................................... 3 Innledning..................................... 4 Kapitel 1 Gjennomføring av mandatet..............

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE. Boligsosial handlingsplan. Vedtatt av Meråker Kommunestyre 22.03.2010, i sak 20/10.

MERÅKER KOMMUNE. Boligsosial handlingsplan. Vedtatt av Meråker Kommunestyre 22.03.2010, i sak 20/10. MERÅKER KOMMUNE Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Meråker Kommunestyre 22.03.2010, i sak 20/10. INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING... 4 Del Ι: Befolkning og boforhold 2.0 FOLKEMENGDENS BEVEGELSE I MERÅKER

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer