4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune
|
|
- Samuel Mathisen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4.1 Metode og utvalg Kartleggingen ble gjennomført som et ledd i kommunens arbeid med å utforme en plan for oppfølging av vanskeligstilte med behov for bolig i Tromsø. Med fokus på boligbehov, har det blitt registrert ulike opplysninger (anonymiserte) om dem som har vært i kontakt med ulike tjenestesteder som har opplysninger om innbyggernes boligbehov. Kartleggingsmetoden som er brukt er utarbeidet av Husbanken i samarbeid med Byggforsk, og brukes av alle norske kommuner som deltar i Husbankens utviklingsprosjekt for å stimulere kommunene til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. De opplysningene som er registrert er aldersfordelingen, husstandssammensetningen, målgruppe, hvordan de bor på det tidspunkt vedkommende var i kontakt med tjenestestedet og til sist, hva slags boligtiltak som var nødvendig for at husstanden skulle få en tilfredsstillende bolig. Kartleggingen bygger på innhentede opplysninger fra: Omsorgstjenesten Sørøya, Nordøya, Fastlandet og Kvaløya Sosialtjenesten ( Fastlandet og Tromsøya sosialkontor, Utekontakten) Rustjenesten (Sosialmedisinsk senter, Miljøarbeidertjenesten) Rehabiliteringstjenesten Boligkontoret, Byggforvaltninga Barnevernstjenesten Flyktningetjenesten Opplysningene om husstandene er registrert utfra den informasjonen som er tilgjengelig for tjenesteyterne. I mange tilfeller vil dette være sikre og dokumenterte opplysninger, i andre tilfeller kan tjenesteyterne være henvist til å gjøre egne vurderinger. Når det gjelder boligtiltak og oppfølgingsbehov, så bygger dette utelukkende tjenesteyters anbefalinger og vurderinger av hva som skal til for at husstanden skal få en tilfredsstillende bosituasjon. Opplysninger fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hvert hushold bare er registrert én gang. I de tilfeller hvor det forelå dobbeltregistreringer, ble den som var dårligst utfylt strøket. Registreringen er gjennomført med tillatelse av Datatilsynet. Alle persondata er slettet etter gjennomføringen. Kartleggingen ble begrenset til å omfatte personer som har vært i kontakt med/mottatt tjeneste fra en av kommunens tjenestesteder i tidsrommet , og ble gjennomført av tjenestestedene i løpet av desember 2001, samt januar og februar Det er bare husstander med utilfredsstillende boforhold som ble kartlagt. Utilfredsstillende boforhold er definert utfra at husstanden faller innunder en av følgende kriterier: a) Uten egen eid/leid bolig: Bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus enten kommunalt eller privat Bor midlertidig hos familie/bekjente
2 Som ikke har bosted to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig (utilfredsstillende) institusjonslignende botilbud (tilsynshjem, institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser, eller fengsel). b) Leieforhold som kan opphøre Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 mnd. hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. c) Uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn: Boligen mangler bad/wc Boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der, for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon Boligen er ekstremt miljøbelastet (støy, barnefarlig etc.) manglende tilgjengelighet til bolig medfører isolasjon (manglende heis, rekkverk etc.) Selve boligen er ikke tilpasset for funksjonshemmet i husstanden Boutgiftene er urimelig høye i forhold til behov og marked. d) Store bistands- og oppfølgingsbehov Ett av husstandsmedlemmene har særskilte behov utenfor boligen og bør få eget husvære Husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (Eksempelvis manglende betaling av husleie, manglende boevne, også aldersdemente som bør ha annet tilbud fordi de kan er i fare for sine omgivelser). 4.2 Hvem er vanskeligstilte i Tromsø? Per 1. desember 2001 er 761 husstander vurdert å ha utilfredsstillende boforhold. Til sammen omfatter dette 1187 personer og av disse er 285 barn under 18 år. De vanskeligstilte er en sammensatt gruppe. Mange av boligvirkemidlene er rettet mot ulike målgrupper. Det ble derfor valgt å registrere hvilken målgruppe hovedforsørger i husstanden er i, eventuelt den i husstanden som har behov for eget husvære utenfor husstanden. I Tromsø har tjenestestedene registrert følgende med utilfredsstillende boligbehov: 241 husstander har økonomisk vanskeligstilt som primærkjennetegn 116 husstander har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn 154 husstander har rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn 103 husstander har sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn 63 husstander har annen funksjonshemming som primærkjennetegn 20 husstander har flyktning som primærkjennetegn 11 husstander har psykisk utviklingshemming som primærkjennetegn Husstandstype etter primærkjennetegn Ikke oppgitt Annen funksjonshemming Sosialt vanskeligst Rusmiddelmisbruk Psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet Fysisk funksjonshemmet Flyktning Økonomisk vanskeligstilt
3 4.2.1 Husstandstyper Ser vi på husstandens sammensetning, er det gruppen enslige som skiller seg klart ut i materialet. Disse utgjør 64 % av husstandene. Enslige forsørgere med barn utgjør 14 %, mens par med barn utgjør 7 % av husstandene. I undersøkelsen kom det fram at 8 % var par uten barn. Vanskeligstilte etter husstandstype Annet Enslig Enslig med barn Par med barn Par uten barn Aldersfordelingen Aldersfordelinga viser at det er aldersgruppen år som utgjør majoriteten av husstandene med utilfredsstillende boforhold. I aldersgruppen år ble det registrert 198 husstander. Samlet sett utgjør aldersgruppen år 67 % av husstandene. Vanskeligstilte etter aldersgrupper <
4 4.3 Inntektsforhold Hvilket inntektsnivå har de vanskeligstilte husholdningene? Kartleggingen viser at 31 prosent av husstandene (237 husstander) kun har sosialhjelp, mens 40 prosent har inntekt under grense for bostøtte. 11 prosent av husstandene har inntekt under grense for boligtilskudd, mens 12 prosent har inntekt over grensen for boligtilskudd. Det framgår av tabellene at de aller fleste av de vanskeligstilte husholdningene har forholdsvis lave inntekter. Dette betyr at mange av disse kan få bostøtte. For å få bostøtte må en sørge for at de boligløsningene som velges for disse gruppene, er av en slik art at de kvalifiserer for bostøtte. Samtidig understreker inntektsfordelingen at en bare i få tilfeller kan regne med at de vanskeligstilte husstandene selv har vesentlige økonomiske ressurser for å skaffe seg en bolig. Antall husstander etter husstandstype og inntekt Inntekt Inntekt under Inntekt under Inntekt over Kun sosialhjelp grense for bostøtte grense for boligtilskudd grensen for boligtilskudd Ikke oppgitt Totalt Annet Enslig kvinne Enslig mann Enslig med barn Par med barn Par uten barn Totalt Antall husstander etter målgruppe og inntekt Målgruppe etter primær kjennetegn Inntekt Inntekt under Inntekt under Inntekt over Kun sosialhjelp grense for grense for grensen for bostøtte boligtilskudd boligtilskudd Ikke oppgitt Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning gangsetablert Flyktning tilflyttet 1 1 Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt
5 4.4 Hva er boligproblemet? Alle disse husstandene hadde, etter tjenesteapparatets vurdering, en utilfredsstillende boligsituasjon per 1. desember Boligproblemet til disse gruppene kan karakteriseres i tre grupper: 40 % er bostedsløse, 40 % har uegna boforhold, mens 19 % har boforhold som er usikre. Definisjonen av bostedsløs er: Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Dette omfatter også personer som oppholder seg på institusjoner, hospits eller lignende som ikke har eget bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted om 2 måneder eller mindre. Som bostedsløs regnes også den som bor midlertidig hos slektninger og venner (Bostedsløs i Norge, Byggforsk, 1977). Hva er boligproblemet? 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 40,3 40,6 18,9 0,3 Usikre boforhold Uegna boforhold Bostedsløs Ukjent Usikre boforhold sees i forhold til de som leier privat med kortsiktige avtaler. Uegna boforhold kan berøre både de som eier, leier eller bor hos foresatte, men der andre faktorer har betydning for boligens egnethet i forhold til den bestemte husstanden. Hvilken boligsituasjon befinner de ulike målgruppene seg i? De som er bostedsløse i Tromsø er hovedsakelig husstander med enten rusmiddelmisbruk, økonomisk eller sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn. Det er 267 av de bostedsløse husstandene som er å finne i disse tre målgruppene. Når det gjelder uegna boforhold utgjør fysisk funksjonshemmede ca en tredjedel av denne kategorien. Usikre boforhold omfatter totalt 143 husstander. Av disse er 88 husstander i målgruppen økonomisk vanskeligstilte. Blant husstandene som er bostedsløse har 55 av husstandene barn. 221 av de bostedsløse husstandene består av enslige, mens 14 består av par uten barn. 96 husstander med barn har uegna boforhold. 264 husstander befinner seg i kategorien enslige, mens 45 er par uten barn. Til sammen 64 husstander har usikre boforhold. Disse fordeler seg med 12 husstander med barn, 46 enslige og 4 er par uten barn. Antall husstander etter boligsituasjon og målgruppe
6 Bostedsløs Uegna boforhold Usikre boforhold Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Psykiatriske langtidspasient Fysisk funksjonshemmet Flyktning Økonomisk vanskeligstilt Annen funksjonshemming Psykisk utviklingshemmet Sum Anbefalte boligtiltak Ser vi på hva tjenesteapparatet mener er det riktige boligtiltaket, viser undersøkelsen at 617 husstander ble anbefalt annen bolig, mens 132 husstander ble anbefalt å bo i nåværende bolig. Majoriteten av disse ble anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet (320 husstander), mens 133 husstander ble anbefalt ordinær bolig uten oppfølging. 163 husstander ble anbefalt samlokaliserte enheter med ulik grad av oppfølging fra hjelpeapparatet. Anbefalte boligtiltak Anbefalt annen bolig 132 Anbefalt nåværende bolig 4.6 Bistands- og oppfølgingsbehov Det er undersøkt hvilken art og hvilket omfang av oppfølging som antas å være nødvendig for de ulike målgruppene. Oppfølgingsbehovene er delt i to grupper; tilsyn/kontakt og praktisk hjelp/miljøtiltak. Materialet viser at 366 av husstandene har behov for bistand og oppfølging i ordinære og samlokaliserte boliger, det gjelder for alle målgrupper. Når det gjelder ordinære boliger er 133 husstander anbefalt oppfølging fra hjelpeapparatet, mens 146 husstander er vurdert å ha oppfølgingsbehov i samlokaliserte enheter. I alle målgrupper er det bistands- og oppfølgingsbehov, med unntak av de økonomisk vanskeligstilte. Her er det bare 15 av 241 husstander som trenger oppfølging i boligen, det vil si om lag seks prosent av målgruppen.
7 Omfanget av oppfølgingsbehov er forskjellig avhengig av målgruppe, likeså hyppigheten av oppfølgingen. En sammenligning av omfang viser at 204 av husstandene har behov for tilsyn/kontakt mens 130 husstander er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak. Det er de med fysisk og annen funksjonshemming som er vurdert å ha de mest omfattende behovene. Totalt har 64 husstander behov for kontinuerlig praktisk hjelp/miljøtiltak i boligen. Når det gjelder daglig tilsyn/kontakt er det største behovet knyttet til husstander med rusmiddelmisbruk, psykiatriske langtidspasienter og fysisk funksjonshemming. Antall husstander etter målgruppe og omfang av oppfølgingsbehov Antall husstander Målgruppe Primær kjennetegn Tilsyn/ kontakt opp til en gang per uke Tilsyn/ kontakt flere ganger per uke Tilsyn/ kontakt daglig Omfang av oppfølging Praktisk hjelp/ miljøtiltak 6-15 timer per uke Praktisk hjelp/ miljøtiltak 1-5 timer per uke Praktisk hjelp/ miljøtiltak hver dag Praktisk hjelp/ miljøtiltak, kontinuerlig Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning første gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Nærmere om målgruppenes situasjon og behov For det enkelte menneske fører manglende eller dårlig bolig til en rekke konsekvenser for livet for øvrig. Det påvirker forholdet til familien, oppvekstvilkår for barn, arbeids- og utdanningssituasjonen, helse, utfoldelsesmuligheter og livskvalitet. Også for kommunen som produsent av tjenester, får utilfredsstillende boforhold for brukerne betydning. Det er vanskelig å få resultater av investert rehabiliteringsarbeid når ikke boligforholdene er tilfredsstillende og det kan være en dyr løsning å måtte innlosjere mennesker/husstander som ikke har noe sted å bo. Dersom kommunens arbeid med å gi gode tjenester til brukerne skal lykkes, er det en forutsetning å se på helhetlige løsninger på tvers av tjenestesteder og tjenesteområder. De ulike målgruppenes behov er svært forskjellige. I det følgende vil det bli pekt på særtrekk med hensyn til boligbehov og oppfølgingsbehov der dette har betydning for planleggingen av botiltak for gruppen. Framskrivingen av behov er det vanskelig å si noe eksakt om, fordi det blant annet er avhengig av den generelle boligbyggingen.
8 I tillegg til at behovene varierer med antall husstander i de enkelte målgruppene, varierer behovet for oppfølging og bistand. Behovet for oppfølging varierer med hvilken målgruppe det er snakk om. Vi ser blant annet at i husstandene med funksjonshemming (fysisk og annen) og rusmiddelmisbrukere som kjennetegn, er det behov for oppfølging for henholdsvis 161 og 103 av husstandene. Det utgjør 72 prosent av alle husstandene med oppfølgingsbehov Barn Det ble avdekket at 285 barn har utilfredsstillende boforhold. Til sammen 164 husstander har barn, hvorav 66 prosent (109 husstander) av husstandene er enslige forsørgere, mens 34 prosent av husstandene består av par med barn. Hvilke målgrupper er barna hjemmehørende i? Økonomi hovedårsaken til boligproblemet for 95 av husstandene med barn. 32 av husstandene er sosialt vanskeligstilte. Rusmiddelmisbruk er primærkjennetegnet til 13 av husstandene, mens 2 husstander har psykiatrisk langtidspasient som primærkjennetegn, 13 husstander befinner seg i gruppen fysisk funksjonshemmet, 7 husstander er flyktninger, mens 2 husstander har annen funksjonshemming som primærkjennetegn. Når det gjelder boligsituasjonen viser materialet at blant husstander med barn er 54 husstander bostedsløse, 96 har uegna boforhold, mens 12 har usikre boforhold. Antall husstander etter boligsituasjon og husstandstype Enslige m/barn Par m/barn Bostedsløse Uegna boforhold Usikre boforhold Totalt husstander med barn ble anbefalt annen bolig. Av disse er 72 prosent av husstandene anbefalt ordinær bolig uten oppfølging, 7 prosent (dvs 12 husstander) er anbefalt oppfølging fra hjelpeapparatet i ordinær bolig. I gruppen som er anbefalt å kunne bli boende i nåværende bolig, er det totalt 24 husstander. Av disse viser kartleggingen at 4 husstander trenger fysisk tilpassing av boligen, 13 husstander trenger kontraktsfornyelse, mens 7 husstander trenger oppfølging fra hjelpeapparatet for å kunne bli boende i nåværende bolig. Når det gjelder de økonomiske ressurser til de 164 husstandene med barn, viser kartleggingen at 12 husstander kun har sosialhjelp, 71 husstander har inntekt under grense for bostøtte, 28 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd og 50 husstander har inntekt over grensen for boligtilskudd. Boligkontoret søker så langt det er mulig å prioritere familier med barn ved boligtildeling Økonomisk vanskeligstilte Vi fant at den største andelen av vanskeligstilte i Tromsø tilhørte målgruppen økonomisk vanskeligstilte; i alt 31,7 prosent av husstandene (242 husstander). Hovedandelen befinner seg i aldersgruppen år (144 husstander), mens 71 husstander finnes i aldersgruppen år.
9 En stor andel, 88 av husstandene, har usikre boforhold, mens 65 husstander har uegna boforhold, og 89 husstander er bostedsløse. Ser vi på inntektsforholdene har 55 husstander kun sosialhjelp, 102 husstander har inntekt under grense for bostøtte, 25 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd og 57 husstander inntekt over grense for boligtilskudd. For de økonomisk vanskeligstilte har 130 husstander bodd 5 år eller mer i kommunen. 17 husstander har bodd i Tromsø mellom 3-5 år. 26 husstander har bodd i kommunen mindre enn 3 år. 40 husstander har mindre enn 1 års botid og 3 husstander ikke har flyttet til kommunen, men søkt om bolig. Ser vi på hvilke tiltak som må til for at husstanden skal få en tilfredsstillende bolig, er hovedandelen anbefalt annen bolig. 177 husstander er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet. Blant de 50 husstandene som ble anbefalt å bli boende i nåværende bolig, trenger 42 av disse kun kontraktsfornyelse for å få en tilfredsstillende boligsituasjon. Det finnes ingen handlingsplan som spesielt fokuserer på denne målgruppens situasjon Fysisk funksjonshemmet 116 husstander har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn. 49 av disse husstandene er over 80 år, mens 35 befinner seg i aldersgruppen år. Når det gjelder boligsituasjon, så disponerer 69 av husstandene egen bolig som er uegnet, mens 30 husstander leier private eller kommunale boliger som er uegnet. Syv av husstandene er bostedsløse. Ser en på inntektssituasjonen, viser denne at 53 husstander har inntekt under grense for bostøtte, mens 21 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd. 16 husstander har inntekt over grensen for boligtilskudd. Når det gjelder hva boligproblemet består av, har 61 av husstandene en bolig som ikke er tilpasset bevegelseshemmet, mens 25 husstander har manglende tilgjengelighet til boligen som medfører isolasjon. 9 av husstandene mangler eget bad/wc. 54 av husstandene trenger annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov, mens 6 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Ser en på hvilke tiltak som er anbefalt for at husstanden skal få en tilfredsstillende bosituasjon er bildet, viser det at 28 hustander er anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 9 husstander er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging. 17 husstander anbefales samlokalisert enhet med døgnbemanning, mens 21 husstander trenger samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning.14 husstander er anbefalt samlokalisert enhet uten bemanning. 26 husstander kan bli boende i nåværende bolig dersom det blir tilrettelagt for det. 6 av disse husstandene ble anbefalt oppfølging fra tjenesteapparatet. 15 anbefales at boligen tilpasses funksjonshemmet i husstanden og gis oppfølging av hjelpeapparatet, mens 5 husstander trenger fysisk tilpassing. Ser man på omfanget av oppfølgingen trenger 22 husstander daglig tilsyn/kontakt. 23 av husstandene er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak 1-5 timer per uke. Kontinuerlig praktisk hjelp/miljøtiltak anbefales til 16 av husstandene, mens 18 har behov for daglig oppfølging.
10 En plan for medisinsk habilitering og rehabilitering er under utarbeidelse Annen funksjonshemming 63 husstander ble registrert med annen funksjonshemming som det primære kjennetegnet. Dette er husstander som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient. I denne gruppen kan det f eks være aldersdemente, autister etc. 57 prosent finner en i aldersgruppen over 80 år, mens 35 prosent av disse husstandene er i aldersgruppen år. 43 av husstandene (68 prosent) eier egen bolig, mens 14 av husstandene leier privat kortsiktig. Inntektsopplysningene viser at 33 av husstandene (52 prosent) har sosialhjelp som inntektskilde, mens 33 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte. Ser vi på bistandsbehov er det 54 av disse husstandene som trenger annen bolig pga bistandseller oppfølgingsbehov. 5 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 62 av de 63 husstandene har bodd i kommunen i mer enn 5 år. 50 av husstandene (79 prosent) er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning, mens 5 husstander er anbefalt å kunne bli boende i nåværende bolig forutsatt fysisk tilpassing og oppfølging fra hjelpeapparatet. Flere planer berører denne gruppen, bla. Handlingsplan for eldreomsorgen Flyktninger 20 av husstandene er gitt flyktning som primærkjennetegn av tjenesteapparatet. Av disse er 19 husstander 1.gangsetablerte, mens 1 husstand har flyttet til kommunen. Aldersmessig befinner 10 av husstandene seg gruppen år, mens 8 husstander er mellom år. Ser en på boligsituasjon har 5 husstander usikre boforhold, 10 husstander har uegna boforhold, mens 4 er bostedsløse. 6 av husstandene har kun sosialhjelp som inntektskilde. 6 har inntekt under grense for bostøtte, 2 av husstandene har inntekt under grense for boligtilskudd, mens 4 av husstandene har inntekt over grensen for boligtilskudd. Når det gjelder botid i kommunen, har 4 av husstandene bodd i kommunen i 5 år eller mer, mens 6 husstander har botid på mellom 3-5 år. 15 av husstandene er anbefalt annen bolig, og 13 av disse er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet. 4 av husstandene anbefales å bli boende i nåværende bolig. Kommentar Når det gjelder boligsituasjonen for flyktninger, er dette avhengig av flere forhold. Tromsø kommune har forpliktet seg til å motta 50 personer per år i kommende fireårsperiode. Flyktningetjenesten er ansvarlig for å bosette og integrere flyktningene. De disponerer 92 kommunale utleieboliger som er ment å være gjennomgangsboliger. Målet er i større grad å praktisere maksimal botid på tre år og gi flyktningene veiledning om det private kjøpe- og leiemarkedet. Dette slik at flyktningeboligene kan tas i bruk av nye flyktninger som kommer til Tromsø. Målgruppens økonomiske situasjon, og tilknytning til arbeidsmarkedet, vil være
11 utslagsgivende med hensyn til muligheten for å kjøpe bolig i dagens boligmarked. Det private leiemarkedet kan i en viss grad være diskriminerende, noe som gjør at de i så fall vil havne på søkerlisten til de ordinære kommunale utleieboligene Psykisk utviklingshemmet Kartleggingen viste at 11 husstander har psykisk utviklingshemming som primærkjennetegn. 6 av husstandene befinner seg i aldersgruppen år, mens 3 er i gruppen år og 2 i aldersgruppen år. 2 av husstandene leide privat kortsiktig, 1 leide privat langsiktig, mens 4 leier kommunalt. 1 bor hos foresatte, 1 er uten bolig og innkvartert privat, mens 2 husstander midlertidig befinner seg på institusjon. Av de som har uegnet bolig er boligen ikke tilpasset bevegelseshemmede for 4 av husstandene. 6 av husstandene trenger annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Alle 11 husstandene har bodd i kommunen i 5 år eller mer. Når det gjelder mulige boligtiltak er 7 anbefalt annen bolig. 4 av disse er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning. En av husstandene er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 2 husstander er anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet. 3 husstander er anbefalt å bli boende i nåværende bolig forutsatt oppfølging fra tjenesteapparatet, mens en husstand trenger fysisk tilpassing av boligen. Omfanget av oppfølging varierer, men hovedandelen (8 husstander) er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak. 2 husstander er anbefalt tilsyn/kontakt flere ganger pr uke. Kommentar Kartleggingen knyttet til husstander med psykisk utviklingshemmede er mangelfull, da alle enheter ikke har levert inn kartleggingsskjema. Dette betyr at det er husholdninger/personer som ikke er kartlagt. På bakgrunn av dette er det hentet inn opplysninger som viser at kommunen har registrert 148 psykisk utviklingshemmede. I aldersgruppen 0-15 år er det 61 personer, mens i aldersgruppen 16 år og oppover er det 87 personer. 22 personer over 21 år bor hjemme hos foreldrene (1999-tall). Antallet voksne hjemmeboende er en viktig indikator på hvor langt kommunene er kommet med å bygge opp et tilbud til gruppen psykisk utviklingshemmede. Som ovennevnte oversikt viser, så vil det i årene framover være et behov for samlokaliserte boliger. Boenhetene på Mortensnes som er planlagt ferdigstilt i 2003, vil gi et tilbud til 12 personer. En anslår et framtidig behov for samlokaliserte enheter de neste fire årene. Det finnes ingen fagplan for psykisk utviklingshemmede. I Tromsø kommunes plan for Habilitering og rehabilitering framgår det at det må utarbeides delplan for mennesker med psykisk utviklingshemming, blinde/svaksynte og døve/hørselshemmede. Videre er psykisk utviklingshemmede nevnt i Handlingsplan for eldreomsorgen, hvor de 12 boligene som er under bygging på Mortensnes er medtatt. I denne planen pekes det også på at det er nødvendig med en omfattende planlegging og gjennomgang av hvordan tjenesten til psykisk utviklingshemmede/multifunksjonshemmede skal organiseres i årene framover Psykiatriske langtidspasienter I materialet er 51 husstander gitt psykiatri som primærkjennetegn. 28 av husstandene befinner seg i aldersgruppen år, mens 12 i aldersgruppen av dem i gruppen år og 4 husstander i alderen år.
12 Boligsituasjonen indikerer at 23 husstander er bostedsløse (7 er innkvartert privat, 5 kommunalt og 11 midlertidig på institusjon).14 av husstandene har uegna boforhold, mens 13 av dem har usikker bosituasjon. Inntektssituasjonen viser at 54 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte, mens 17 av husstandene har sosialhjelp som inntektskilde. Når det gjelder bistandsbehov trenger 12 av husstandene annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 5 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 80 prosent av husstandene har bodd i kommunen i 5 år eller mer. 39 husstander er anbefalt annen bolig, mens 12 kan bli boende i nåværende bolig. 19 husstander anbefales ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 4 av husstandene er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging.14 husstander anbefales samlokalisert enhet med døgnbemanning. Av de som er anbefalt å bli boende i nåværende bolig (totalt 12 husstander) trenger 7 av husstandene oppfølging i boligen fra hjelpeapparatet, mens 5 husstander trenger kontraktsfornyelse for å bli boende. Omfanget av oppfølgingsbehov viser at 25 husstander trenger tilsyn/kontakt fra en gang per uke til daglig. 7 husstander er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak fra 1-5 timer per uke. 7 av husstandene trenger kontinuerlig bistand. Kommentar Denne gruppen omfattes av kommunens Opptrappingsplan for psykisk helse og Revidert psykiatriplan Det ble utarbeidet en rapport vedrørende tilbudet til personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk. Denne tar for seg forslag til botiltak, samarbeid, oppfølging og kompetanseheving. Rapporten peker på at det er mangel på tilfredsstillende boliger/botiltak for personer som har store psykiske lidelser kombinert med alvorlig rusproblem. Det er foretatt to ulike kartlegginger/registreringer men hensyn til boligbehovet blant psykiatriske langtidspasienter i Tromsø. Behovstallene i Revidert psykiatriplan for bygger på datainnsamling utelukkende fra kommunens hjemmetjeneste, mens registreringene i undersøkelsen for boligsosial handlingsplan er gjort av alle relevante enheter i kommunen (sosialtjenesten, rustjenesten, barneverntjenesten, rehabiliteringstjenesten og omsorgstjenesten). I revidert psykiatriplan er det registrert behov for 36 samlokaliserte leiligheter, mens det i boligsosial handlingsplan kartlegging er registrert at 16 husholdninger pr ble anbefalt samlokalisert enhet. Det er ikke vært mulig å krysssjekke eventuelle dobbeltregistreringer i de to datamaterialene, men regner med at det kan være noen som er registret i begge kartleggingene. Begge kartleggingene har tatt utgangspunkt i de som hadde utilfredsstillende boforhold, og det er ikke inkludert hvor mange som eventuelt vil ha behov i planperioden. Undersøkelser peker på at det er en økning i antallet unge med sammensatte psykiatri- og rusproblemer. En regner med at dette i årene framover vil føre til en økning i behovet for samlokaliserte enheter med personalbemanning. Vi vil derfor foreslå at begge kartleggingene brukes som et samlet bilde på behovet for samlokaliserte enheter for denne målgruppen, noe som tilsier et behov på ca 50 boenheter for husholdninger med psykiatriske problemer.
13 4.7.8 Rusmiddelmisbruker Kartleggingen viste at 154 husstander har rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn. 75 av husstandene er å finne i aldersgruppen år, mens 53 husstander er i gruppen år. Boligsituasjonen til husstandene med rusmisbruk som primærkjennetegn viser at 114 kan karakteriseres som bostedsløse, 8 har usikre boforhold og 30 husstander har uegna boforhold. Sosialhjelp er hovedinntektskilden til 53 prosent av husstandene med rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn. 31 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte, mens 10 prosent har inntekt under grense for boligtilskudd. Når det gjelder bistandsbehov, trenger 16 av husstandene annen bolig pga bistands-eller oppfølgingsbehov, mens 21 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Hovedandelen av husstandene har bodd 5 år eller mer i kommunen (131 av 154 husstander). 129 husstander er anbefalt annen bolig. Av disse kan 40 prosent (52 husstander) bo i ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet, mens 37 prosent (48 husstander) er anbefalt ordinære boliger uten oppfølging. 15 husstander er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning, 13 husstander er anbefalt dag/kveld-bemanning i samlokalisert enhet. 25 husstander kan bli boende i nåværende bolig dersom tiltak iverksettes, og for 16 av husstandene gjelder dette oppfølging fra hjelpeapparatet. Når det gjelder omfang av oppfølging, er 37 av husstandene med rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn anbefalt tilsyn/kontakt opp til en gang per uke, 31 er anbefalt flere ganger pr uke, mens 24 er anbefalt å få daglig tilsyn. Kommentar Tromsø kommune har Rusmiddelpolitisk handlingsplan som omfatter hele rusmiddelfeltet og gir en samlet framstilling av rusmiddelsituasjonen og tiltak for å gi omsorg, rehabilitering og behandling av rusmiddelmisbrukere. Planen innbefatter forslag om innlosjering av bostedsløse, forsterket botilbud osv. Kommunen har erkjent å ha mangelfullt boligtilbud for bostedsløse med rusproblemer. Det er derfor i samarbeid med Stiftelsen kommunale boliger igangsatt et arbeid, Prosjekt bostedsløse, hvor hensikten er å gi bostedsløse et tilfredsstillende botilbud. I Grønnegata 103 er det planlagt natthjemsplasser og gjennomgangsleiligheter, mens Ørretholmen har en målsetting om å tilby 30 boenheter for personer med rus-/psykiatriproblemer. Disse boenhetene er tenkt å erstatte noen av de eksisterende hybelhusene (Skattøra, Nordøya II, Grønnegata 116 og Skolegata, i alt 23 boenheter). I dag finnes det 75 boenheter i kommunale hybelhus, og hospits brukes i økende omfang til innlosjering av bostedsløse Sosialt vanskeligstilt 103 husstander er av tjenesteapparatet vurdert å ha sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn. Dette er personer som ikke naturlig hører inn i de andre kategoriene i kartleggingen, men som har boligproblemer. Adferd eller utseende kan f eks være noen av årsakene til at de diskrimineres på boligmarkedet. 74 prosent av denne gruppen er å finne mellom år (76 husstander). 18 husstander er i aldersgruppen år, mens 7 husstander er mellom år.
14 Ser en på boligsituasjonen til denne gruppen er 64 av husstandene bostedsløse, 30 har uegna boforhold, mens 21 har usikre boforhold. 4o prosent av denne målgruppen har sosialhjelp som inntektskilde, mens 39 prosent har inntekt under grense for bostøtte. Kommentar Det eksisterer ingen spesielle fagplaner for denne gruppen, og det er i hovedsak sosialtjenesten og boligkontoret som har ansvar for å betjene de sosialt vanskeligstilte. 4.8 Oppsummering Det er til sammen 761 husstander som er vanskeligstilte i henhold til kartleggingen i tjenesteapparatet. Det ble avdekket et stort behov for boliger i alle målgruppene, og gjelder både ordinære boliger og samlokaliserte enheter. I tillegg er halvparten av husstandene anbefalt bistand og oppfølging fra hjelpeapparatet i boligen. Når det gjelder målgruppenes situasjon og behov viser kartleggingen at for 32 prosent av alle vanskeligstilte husholdninger er økonomi hovedårsaken til boligproblemet. Kartleggingen viste at 285 barn har utilfredsstillende boforhold. Hovedårsaken til boligproblemet i husholdningene med barn er økonomiske forhold.
Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring
DetaljerOslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet
Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det
Detaljer7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune
7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet
DetaljerKARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV
KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV Dette kartleggingsskjemaet er inndelt i tre ulike deler. Del I hovedkartleggingsdelen tar for seg personer eller husstander som på kartleggingstidspunktet hadde
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020
Detaljer3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.
1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen
DetaljerOverhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV BYDELENE STOVNER, BJERKE OG ALNA.
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV BYDELENE STOVNER, BJERKE OG ALNA. På slutten av 90- årene ble det utarbeidet boligprogrammer i alle bydeler i Oslo. Siden den gangen
DetaljerPROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE
PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerKriterier for tildeling av bolig
Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL
DetaljerKRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger
KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...
DetaljerVEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE.
1 VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE. Retningslinjer fastsatt av rådmannen i Molde den 14. desember 2012. Til retningslinjenes kapittel 1. Innledende bestemmelser
DetaljerVedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018
9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert
DetaljerNOTAT uten oppfølging
Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunale boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale
DetaljerEvelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13
Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LEIRFJORD KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: 28.05.02 INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunal bolig
NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerBOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov
BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov
DetaljerVestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006)
Vestvågøy kommune Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Forord. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med
Detaljer1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2
1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3
DetaljerBostedsløse i Norge 2016
Bostedsløse i Norge 2016 Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Innlegg på frokostmøte i Husbanken, Drammen 29 august 2017 Evelyn Dyb Tlf. 45023677 Evelyn.dyb@nibr.hioa.no Bostedsløs - definisjon
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Beathe With, Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/ BOSTEDSLØSHET KRAGERØ KOMMUNE. Rådmannens forslag til vedtak:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Beathe With, Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/2796-1 BOSTEDSLØSHET KRAGERØ KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Kragerø kommune tar
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerBoligsosial handlingsplan Vadsø kommune
Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som
DetaljerBostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer
Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE 2011-2014 Vedtatt i Nes kommunestyr 15.02.11, sak 11/6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Hva er boligsosial handlingsplan... 3 1.2 Formål og målgrupper...
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG
Gjeldende fra 01.11.17 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG Kommunen kan tilby kommunal omsorgsbolig til personer som har behov for en tilpasset bolig grunnet sykdom, alder eller funksjonshemming,
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Tromsø kommune
Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Tromsø kommune KAPITTEL 1: Innledende bestemmelser 1.1 FORMÅL: Retningslinjen skal bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunale boliger i Tromsø
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte
DetaljerAverøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE
Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune
DetaljerKristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15
Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats
DetaljerPå ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger
På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar
DetaljerBostedsløse Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Rogaland Stavanger 26. september Evelyn Dyb. Tlf.
Bostedsløse 2016 Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Rogaland Stavanger 26. september 2017 Evelyn Dyb Tlf. 45023677 Evelyn.dyb@nibr.hioa.no Bostedsløs - definisjon Personer
DetaljerRBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet
RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 17. Februar 2010 Liv Kristensen Bakgrunn Strategien På vei til egen bolig En tverrdepartemental og tverretatlig
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
DetaljerForskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune
Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner
DetaljerBoligkartlegging i Sandefjord kommune
Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte
DetaljerBoligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang
Boligpolitikk i Norge del 2 Christian Hellevang Så over til bolig Norge er et land der folk flest eier sin egen bolig Kommunenes rolle er i stor grad å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN RØDØY KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN DØNNA KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerSØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG
Gran kommune Eiendom SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Søker kommunal bolig Etternavn, Fornavn Adresse Søker kommunal bolig med oppfølging Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnummer Poststed: Når reg.
DetaljerHøringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune
Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune 1 + 1. Innledning... 4 1.1. rollefordeling i boligpolitikken... 5 1.2. kartlegging... 5 1.3. Presisering av målgruppene:... 6 2. Status i dag...
DetaljerSkjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009
Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene
Detaljer3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling
TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling
DetaljerBosetting av flyktninger Husbankens tilbud
Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte
DetaljerProgramansvarlig : Heidi Nordermoen
2012 2015 Boligsosialt arbeid er kommunenes samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon.
DetaljerBolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?
Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person
DetaljerBolig og helhetlig oppfølging til ungdom
Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.
DetaljerBostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR
1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med
DetaljerKARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013
KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:
DetaljerProsjektrapport "Veien fram" 2013-2015
Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.
DetaljerBOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER
BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om
DetaljerUtfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF
Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,
DetaljerProsjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger
Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET
GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Godkjent av Kommunestyret: K-sak 52/13 den 30.05.13 Retningslinjer om tildeling av
DetaljerElverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari
Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800
DetaljerInnhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer
Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial
DetaljerFlora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune
Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt
DetaljerPå randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )
På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet
DetaljerStiftelsen Bolig Bygg
1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være
DetaljerRetningslinjer for saksbehandling og tildeling av kommunal gjennomgangsbolig i Enebakk kommune
ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Eiendomsforvaltning & kommunalteknikk Mulighetenes Enebakk Retningslinjer for saksbehandling og tildeling av kommunal gjennomgangsbolig i Enebakk kommune Retningslinjene
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene
DetaljerBoligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene
Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er
DetaljerSAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!
SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014
Oslo kommune Bydel Stovner Boligenheten BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014 Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bydelsutvalget den 08.10.2009. Sak 107/09. Innhold 1 Bakgrunn... 1
DetaljerSøknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG
RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG Vedtatt i Hovedutvalg for helse-, omsorg og sosial, sak nr. 014/15 den 13.04.2015. Vedtatt i HHOS, den 28.11.16. Horten kommune
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN TRÆNA KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerRetningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune
Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med
DetaljerLier Kommune Boligsosial handlingsplan for Lier Kommune
Lier Kommune Boligsosial handlingsplan for Lier Kommune 2007-2010 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR LIER KOMMUNE 2007 2010 Vedtatt enstemmig i Kommunestyret 11.12.2006: 1 Boligsosial handlingsplan for perioden
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009 FORORD Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å
DetaljerBoligsosial handlingsplan
plankontoret midtre gauldal, oppdal og rennebu Boligsosial handlingsplan 2002-2006 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 23.10.02 Forord Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som
Detaljer1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:
8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte
DetaljerLOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt 22.02.2002 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2 2. Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon 2 2.1 Befolkning og bosetting. 2 2.2 Befolkningsframskrivning.
DetaljerInstruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:
Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Til forskriften kapittel 1. Innledende bestemmelser Til forskriften 1: 1.1
Detaljer13. Boliger som kommunen disponerer 2015
som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen
DetaljerBostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse
Katja Johannessen Evelyn Dyb Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 Utdyping:...
DetaljerBoligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning
Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale
DetaljerVed en helhetlig og oppdatert Boligpolitisk Handlingsplan, vil følgende effekter oppnås ved kommunens tjenestesteder:
Ved en helhetlig og oppdatert Boligpolitisk Handlingsplan, vil følgende effekter oppnås ved kommunens tjenestesteder: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. Økt kunnskap om statlige virkemidler. Mer
DetaljerGODE BOLIGER FOR ALLE
En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.
DetaljerVedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549
Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-
Detaljerlier.kommune.no Boligsosial handlingsplan 2016-2019
lier.kommune.no Boligsosial handlingsplan 2016-2019 Vedtatt av Lier kommunestyre 01.desember 2015 Kommunestyrets vedtak: Boligsosialhandlingsplan for perioden 2016 2019 vedtas som retningsgivende for
DetaljerTRANØY KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
2009-2012 Forslag januar 2009. 1 2 INNHOLD: Side 1. Bakgrunn for planen.. 3 1.1 Hva er en boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Planprosess.. 4 1.3 Brukere av planen 4 1.4 Planomfang.. 4 2. Målsettinger, utfordringer
DetaljerForskrift om tildeling av kommunal bolig
Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR MOSS KOMMUNE
Moss kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR MOSS KOMMUNE INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. KONKLUSJONER OPPFØLGING OG TILTAK... 5 3 SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON... 7 3.1 Hva kjennetegner
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. mai 2017 kl. 13.40 PDF-versjon 24. mai 2017 19.04.2017 nr. 539 Forskrift om tildeling
DetaljerEide kommune. Boligsosial handlingsplan
Eide kommune Boligsosial handlingsplan 2017-2020 Vedtatt i Eide kommunestyre 31.08.2017 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Vanskeligstilte på boligmarkedet... 2 2 Rammer for det boligsosiale arbeidet... 3 2.1
DetaljerBOLIG ELLER NESTEN BOLIG. Lars-Marius Ulfrstad Husbanken
BOLIG ELLER NESTEN BOLIG Lars-Marius Ulfrstad Husbanken INVESTERINGSTILSKUDD OG TILSKUDD TIL UTLEIEBOLIGER HUSBANKENS NYE RETNINGSLINJER Boenheten skal ikke ha institusjonsliknende preg Antall boenheter
Detaljer