BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Stovner Boligenheten BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bydelsutvalget den Sak 107/09.

2 Innhold 1 Bakgrunn Boligpolitiske mål på nasjonalt nivå Overordnede føringer i Oslo kommune Politiske vedtak og sentrale føringer for bydelens boligarbeid Lovgrunnlag for bydelens boligarbeid Øvrige politiske dokumenter av betydning for det boligsosiale arbeidet Annet som påvirker boligbehov / boligtildeling Målgruppene for boligkartleggingen Husstander uten bolig Husstander i fare for å miste bolig Husstander som bor i uegnet bolig Årsaker til boligproblemer Grupper som har økt risiko og har behov for bistand i forhold til sitt boligproblem Arbeidet med den boligsosiale handlingsplanen Organisering Gjennomføring Situasjonsbeskrivelse Eksisterende ressurser i Bydel Stovner Tomter Boligmasse Trangboddhet Kartlegging Beskrivelse av husstandene samlet Hovedfunn boligkartlegging Husstander uten eid eller leid bolig Husstander som står i fare for å miste boligen Husstander som bor i uegnet bolig Anbefalte tiltak i kartleggingsperioden Husstander som står i fare for å miste boligen Husstander som har blitt anbefalt tiltak i nåværende bolig: Husstander som ikke er anbefalt tiltak i nåværende bolig Anbefalte tiltak for husstander uten eid eller leid bolig Funksjonshemmede og utviklingshemmede Barn med antatt boligbehov i framtida Bistand til å beholde boligen Bistand knyttet til økonomi Bistand i boligen Samhandling/koordinering av tjenester Bomiljø... 16

3 8 Lokale boligtiltak Områder som skal utredes videre Overordnet mål Forslag til tiltak Delmål Delmål Delmål Delmål Vedlegg: Grunnlagsmateriale boligsosial handlingsplan bydel Stovner

4 1 Bakgrunn Bydel Stovner vedtok i 1999 et boligprogram, Boligprogram Bydel Stovner Dette var første gangen bydelen la frem en boligplan med en samlet vurdering av behov for boliger til vanskeligstilte. Planen ble aldri rullert, og bydelen har av den grunn ikke hatt en boligsosial handlingsplan siden Som støtte til Groruddalssatsingen, og som ett av flere tiltak innenfor programområdene 3 og 4, har bydelene Stovner, Bjerke, Grorud og Alna i perioden arbeidet med å utvikle lokale boligsosiale handlingsplaner. Dette arbeidet har vært finansiert med kompetansetilskudd fra Husbanken. Midlene som er tildelt er et ledd i den nasjonale strategien Strategi på vei til egen bolig, for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Arbeidet er utført i tett samarbeid mellom de fire Groruddalsbydelene. For bydelene Alna, Bjerke og Stovner, har alt arbeid knyttet til kartlegging av vanskeligstilte og arbeid i hurtigarbeidende arbeidsgrupper foregått til samme tid. Resultatene vil av den grunn danne grunnlag for sammenlikning av bydelene i forhold til organisering, bruk av boligvirkemidler og kartlagt behov. Arbeidet med planen er fulgt opp av Husbanken. Arbeidet har ledet ut i en boligsosial handlingsplan. Boligsosial handlingsplan i bydel Stovner skal gjelde for perioden Planen skal rulleres årlig. Planens mål er å bidra til å framskaffe boliger til sosialt vanskeligstilte, med særlig vekt på personer som løslates fra fengsel eller utskrives fra institusjon, førstegangsbosetting av flyktninger og store barnefamilier. I tillegg er det en målsetting at planen skal bidra til: Økt kunnskap om boligbehovet i bydelen. Økt kunnskap i bydelens tjenesteapparat om statlige virkemidler. Målrettet og effektiv bruk av boligvirkemidlene. Bedre utnyttelse av den kommunale boligmassen. Handlingsplanen gir en oppsummering av de viktigste funn og vurderinger som er utført i arbeidet. På denne bakgrunnen er det utarbeidet en tiltaksplan for boligsosialt arbeid i bydelen. Utfyllende informasjon som er samlet inn gjennom arbeidet med planen, er vedlagt i handlingsplanens vedlegg, Grunnlagsmateriale for boligsosial handlingsplan. I vedlegget beskrives bakgrunnsinformasjon for den boligsosiale handlingsplanen og det gis utfyllende forklaringer om boligvirkemidler, organiseringen av boligarbeidet i bydelen 1 samt en oppsummering av de ulike sideprosjektene som har pågått i prosjektperioden Boligpolitiske mål på nasjonalt nivå Et overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Relevante stortingsmeldinger i denne sammenheng har vært St.meld. nr 34 ( ) hvor stortinget behandlet den norske boligpolitikken i sin helhet. Senere var boligpolitiske problemstillinger hovedfokus i St.meld. nr. 49 ( ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte. 1 Om organisering av boligarbeidet: se handlingsplanens vedlegg side 12 2 Om aktiviteter i prosjektperioden, se handlingsplanens vedlegg side 39 1

5 St.meld. nr 23 ( ) har fokus på blant annet de vanskeligstilte på boligmarkedet. I 2005 ble den nasjonale strategien På vei til egen bolig presentert 3. Strategien skulle forebygge og bekjempe bostedsløshet. Strategiperioden ble avsluttet i utgangen av I utjamningsmeldinga ble det etterlyst mer kunnskap om bostedsløse og deres bolig- og hjelpebehov. Ikke minst ble det etterlyst mer kunnskap om metodeutvikling med sikte på gode bolig- og tjenestemodeller, for personer med stort hjelpebehov som ikke kommer seg inn i bolig eller har store vansker med å beholde boligen. Det nasjonale utviklingsprosjektet Prosjekt bostedsløse, hadde som mål å prøve ut alternative bolig- og tjenestemodeller og samtidig skaffe grunnlag for en nasjonal strategi for å bekjempe bostedsløshet. 1.2 Overordnede føringer i Oslo kommune Politiske vedtak og sentrale føringer for bydelens boligarbeid Sosialt boligarbeid i Oslo skal være rettet mot dem som trenger det mest. Arbeidet med sosiale boligvirkemidler danner et viktig fundament for sosial- og velferdstjenestenes arbeid rettet mot vanskeligstilte. Byrådet ønsker derfor å videreføre og forsterke arbeidet med en sammenhengende kjede av sosiale boligvirkemidler i Oslo Fra Bystyremelding nr. 2/ 2008 om sosiale boligvirkemidler i Oslo Kommune Bystyremelding nr. 2/ 2008 om sosiale boligvirkemidler i Oslo Kommune. Saken ble behandlet av bystyret 17. desember 2008, sak 453. I saken ble følgende hovedstrategier og mål vedtatt: Hovedstrategier for arbeidet med sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune: Boligvirkemidlene skal bidra til at enkeltpersoner og familier i størst mulig grad er selvhjulpne. Oslo skal ha en sammenhengende kjede av boligtiltak til vanskeligstilte som er differensiert etter individuelle behov og problemer. Den kommunale ressursbruken skal være effektiv og tiltakene kvalitetssikres. Mål: Sosialtjenesten skal bidra til å etablere og opprettholde boforhold for personer som ikke klarer dette av egen hjelp. Kommunal bolig skal være et trygt og godt boligtilbud for personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig. Økt innleie av boliger til vanskeligstilte fra det private eiendomsmarkedet. Det skal utvikles boligløsninger tilpasset individuelle behov. Startlån og boligtilskudd brukes aktivt for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet som har økonomisk evne til å eie en egen lånefinansiert bolig. Antall tildelinger av kommunal bolig må stå i forhold til det kartlagte behov for bolig i bydelene. Bostøtte er primært et statlig ansvar og kommunal bostøtte skal være et supplement til den statlige bostøtteordningen. 3 Om strategien, se handlingsplanens vedlegg side 25 2

6 Bruk av midlertidig husvære skal begrenses til nødvendig et minimum og tilbud som benyttes skal ha god kvalitet. Bydelen skal hjelpe vanskeligstilte med å opprettholde sitt boforhold. Styrke det publikumsrettede arbeidet med sosiale boligvirkemidler Lovgrunnlag for bydelens boligarbeid Lov om sosiale tjenester m.v Råd og veiledning Lov om sosiale tjenester 4-1. Hjelp til midlertidig bolig Lov om sosiale tjenester 4-5. Økonomisk bistand Lov om sosiale tjenester kapittel 5. Praktisk bistand og BPA Lov om sosiale tjenester 4-2, bokstav a. Tildeling av kommunal bolig 4 Forskrift om tildeling av kommunal bolig av 7. mai 2003, Byrådssak 1356/03: Instruks til forskrift av 7, mai 2003 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune. Bostøtte for leietakere i kommunal bolig 5 Forskrift for bostøtte for leietakere i kommunal bolig, Oslo kommune, fastsatt av Bystyret 15. mars Kommunalt boligtilskudd 6 Forskrift for tildeling av kommunalt boligtilskudd, vedtatt av Bystyret Statlig bostøtte 7 For nr Forskrift om Bostøtte fra Den Norske Startlån og tilskudd til kjøp av bolig 8 Utbedringslån og tilskudd 9 Boligutleie Oppfølging av leietakere i kommunal bolig Stats Husbank. Forskrift om Startlån fra Den Norske Stats Husbank av 2 desember Retningslinjer for Startlån fra Husbanken av 08. januar Fellesskriv til bydelene nr 9 / Utfyllende kommunale retningslinjer for boligtilskudd til tilpasning av bolig Bystyresak 497, Husleieloven av 26. mars 1999, nr.17. Forskrift for tildeling av kommunal bolig av 7.mai Øvrige politiske dokumenter av betydning for det boligsosiale arbeidet Bystyresak 211 / 98 Sosialt boligprogram I. Bystyresak 286/1999 Sosialt boligprogram II. Bystyresak 573/00 Myndighet til å fatte vedtak i henhold til Husleielovens 11-1 og Bystyresak 78/01 Kommunale boliger for vanskeligstilte, tildeling, booppfølging og bomiljøtiltak. Bystyremelding nr 3/2002 Et inkluderende Oslo strategier for boligpolitikken. 4 Om tildeling av kommunal bolig, se handlingsplanens vedlegg side 20 5 Om bostøtte for leietakere i kommunal bolig, se handlingsplanens vedlegg side 15 6 Om kommunalt boligtilskudd, se handlingsplanens vedlegg side15 7 Om statlig bostøtte, se handlingsplanens vedlegg side 14 8 Om startlån og tilskudd til kjøp av bolig, se handlingsplanens vedlegg side 16 9 Om utbedringslån og tilskudd, se handlingsplanens vedlegg side 19 3

7 Byrådssak 1356, Forskrift av 7. mai 2003 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune med instruks til forskrift, fastsatt av bystyret med hjemmel i lov av 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven 6.). Bystyresak 184/04 Handlingsplan for psykisk syke i Oslo kommune Annet som påvirker boligbehov / boligtildeling Bydelsvise flyktningekvoter fra St. meld. nr 37 ( ), kriminalomsorgsmeldingen. Straff som virker, mindre kriminalitet, tryggere samfunn. 10 Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region Øst og Oslo kommune. 11 Opptrappingsplanen på rusfeltet Målgruppene for boligkartleggingen. Målgruppen for kartleggingen var husstander med bolig eller oppfølgingsbehov som bydelens tjenesteapparat hadde kjennskap til innenfor et bestemt angitt tidsrom, eller husstander/personer med bolig eller oppfølgingsbehov som tok kontakt med bydelens tjenesteapparat i den samme perioden. 13 Kartleggingen tok utgangspunkt i en boligsituasjon innenfor et bestemt angitt tidsrom. Det angitte tidsrommet for kartleggingen var målgruppenes boligsituasjon innenfor perioden mars, april og mai Selve kartleggingen ble gjennomført i bydelens enheter i juni 2008 Planen tar derfor utgangspunkt i slike husstanders boligbehov, med utgangspunkt i Husbankens boligkartleggingssystem (Bo-Kart) sin definisjon av følgende boligsituasjoner Husstander uten bolig Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer. Personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Personer som bor på institusjon, hospits eller lignende og som ikke har noe bosted ved utskrivelse og utskrivelsen sannsynligvis vil finne sted om tre måneder eller mindre. Personer som bor midlertidig hos venner eller bekjente. 1.5 Husstander i fare for å miste bolig Betalingsproblemer for høye boutgifter i forhold til behov og marked. Betalingsproblemer for lav inntekt i forhold til boutgifter. Betalingsproblemer manglende økonomisk styring. Usikker leiekontrakt uklare/usikre leiekontrakter med mindre enn 6 mnd. gjenstående varighet. Husordensproblemer uro som fører til utkastelse i forhold til leiekontraktens husordensregler. 10 Om kriminalomsorgsmeldingen se handlingsplanens vedlegg side Om samarbeidsavtalen mellom Kriminalomsorgen region Øst og Oslo kommune, se vedlegg side Om opptrappingsplanen på rusfeltet, se handlingsplanens vedlegg side Om målgruppen, se handlingsplanens vedlegg side Om boligkartleggingen, se handlingsplanens vedlegg side 28 4

8 1.6 Husstander som bor i uegnet bolig Boligen har vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon. Boligen er for liten flere enn to personer pr. soverom. Boligen er ikke tilpasset orienterings- og bevegelseshemmet. Belastet/uegnet bomiljø som forsterker problemer for vedkommende, eller et bomiljø som ikke aksepterer atferden til vedkommende. Bor varig hos foreldre/foresatte. Boligen er uegnet i forhold til nødvendige tjenester. I tillegg finner vi husstander som kan bo i egnet leid bolig, men som ønsker bistand til kjøp av egen bolig ved hjelp av Startlån Årsaker til boligproblemer. Årsakene til at enkelte personer eller husstander ikke mestrer sin egen boligsituasjon, eller er uten bolig, er sammensatt og komplisert. Årsakene må sees i sammenheng med den generelle situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet, økonomi, gjeld, helse og rusproblematikk, for å nevne noe Grupper som har økt risiko og har behov for bistand i forhold til sitt boligproblem Første - og andregangsetablerte flyktninger Personer som på grunn av bevegelseshemning/fysisk funksjonshemning må ha fysisk tilrettelagt bolig for å fungere i boligsituasjonen. Personer som er utviklingshemmet. Personer med langvarige psykisk lidelser. Rusmiddelmisbrukere som har problemer med å etablere/opprettholde et stabilt boforhold på det ordinære boligmarkedet. Sosialt vanskeligstilte, for eksempel personer som har problemer på grunn av atferd eller utseende, er stigmatisert. Personer med andre funksjonshemninger som ikke naturlig hører inn under kategorien nedsatt funksjonsevne, utviklingshemmet, eller psykiske lidelser, for eksempel aldersdemente. Økonomisk vanskeligstilte, der økonomien er hovedårsak til boligproblemet. Personer som har dobbelt diagnose, dvs. er både rusmiddelavhengig og har en psykisk lidelse. Store barnefamilier Personer som skal utskrives fra institusjon/fengsel. Andre årsaker kan være manglende kompetanse eller kunnskap om boligmarkedet og hvordan man går frem pga. språkproblemer, husstanden er a-typisk i forhold til det som tilbys i markedet, for eksempel store barnefamilier m.m. En rekke personer mangler i tillegg kompetanse i det å bo og har behov for både bistand, samt tett individuell oppfølging over tid for å opprettholde boforholdet. 15 Om startlån, se handlingsplanens vedlegg side 16 5

9 1.8 Arbeidet med den boligsosiale handlingsplanen. Arbeidet med den boligsosiale handlingsplanen har vært forankret både politisk og administrativt. Planarbeidet har vært organisert som et prosjekt med følgende mandat: Utarbeide en samlet plan for bydelens arbeid med boligfremskaffelse og booppfølging med hovedvekt på arbeidet for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg å bli boende i egnet bolig. Planen skal gjelde for perioden Prosjektgruppen har arbeidet med å: Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i bydelen. Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i bydelen. Vurdere kommunalt innleie i eventuelle nye boligprosjekter. Gjennomgå og vurdere bydelens organisering av det boligsosiale arbeidet. Kartlegge ulike grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet i Bydel Stovner. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer bolig og andre boligtiltak for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Kartlegge bydelens kommunale boligmasse og vurdere dagens utnyttelse av denne. Gjennomgå og vurdere bydelens bruk av låne- og tilskuddsordninger. Vurdere hvilken rolle bydelen bør ha i utviklingen av gode bomiljøer og utarbeide bomiljøtiltak Organisering Styringsgruppen har bestått av avdelingssjef Ingebjørg Mjåland, strategisk ledelse. Enhetsleder Arild Birkeland, boligenheten. Enhetsleder Marit Monsen, sosialtjenesten. Prosjektansvarlig: Arild Birkeland Prosjektleder: Hege Boberg Nyjordet Prosjektgruppen: Arild Birkeland, Enhetsleder boligenheten (prosjektansvarlig). Hege Boberg Nyjordet, Boligenheten (prosjektleder) Marit Polle, seksjonsleder sosialtjenesten Tone Andersen, enhetsleder rehabiliteringsenheten Marthe-Kari Harlem, enhetsleder enhet for bo-og dagtilbud Vivian Abbi Johnsen, prosjektleder Groruddalssatsningen programområde 4- Representant fra Stovner Fagforening. Det har vært nedsatt to arbeidsgrupper hvor flere enheter har vært representert. De to arbeidsgruppene har arbeidet med hhv. aktiviteter knyttet til sideprosjekter og selve planen Gjennomføring Prosjektet er gjennomført over en to års periode og omfatter også deltakelse i det nasjonale pilotprosjektet Fra midlertidig til varig bolig Situasjonsbeskrivelse Et av de viktigste utviklingstrekkene knyttet til reelle tall og prognoser for befolkningsutviklingen i bydelen, er at man i planperioden forventer en sterk økning i 16 Om deltakelsen i det nasjonale pilotprosjektet fra Midlertidig til varig bolig, se planens vedlegg side 41 6

10 aldersgruppen år med 24 % og en økning i aldersgruppa 80+ år med 13 %. 17 Dette vil innebære et større behov for tilrettelegging av boliger, i takt med endringer i de eldres funksjonsnivå, samt utvikling av boligløsninger for personer i denne målgruppen. Bydelen er preget av en stor andel større boliger. Antallet tre, fire og fem roms boliger i bydelen utgjør 66 % av den totalt boligmassen. 18 Bydelen har en overvekt av boliger med fire rom. De utgjør i overkant av 25 % av den totale boligmassen. Boligmassen egner seg svært godt for barnefamilier. Groruddalen har en relativt stor andel blokkleiligheter med heis. I Stovner har deler av Høybråten, Haugenstua og størstedelen av Fossum en høyere andel av blokkleiligheter med heis ( 35 %), enn bygjennomsnittet (27 %). 19 Gjennomsnittlig har 25 % av blokkbebyggelsen i bydelen heis. Dette utgjør 16 % av det totale antallet boliger i bydelen. En stor andel av blokkbebyggelsen består av blokker med inngangsparti på bakkeplan. Vi finner slike boligløsninger i flere større boligområder jevnt fordelt i hele bydelen. Dette innebærer at en stor andel blokk leiligheter uten heis, likevel har god tilgjengelighet. 2.1 Eksisterende ressurser i Bydel Stovner Tomter Det er få kommunale tomter i bydelen. Dette begrenser bydelens muligheter for iverksetting av nye byggeprosjekter. Det vil likevel være mulig å realisere noen boligtiltak ved bruk av eksisterende tomteressurser. Bydelen har i dag to tomter som kan egne seg godt til utvikling av spesialboliger/småhusløsninger for særskilte vanskeligstilte grupper. Dette vil kreve en omregulering, da tomtene i dag er regulert til næringsformål. Videre bør en tomt regulert til institusjon, vurderes med tanke på bygging av ny omsorgsbolig for utviklingshemmede Boligmasse Bydelen har i dag store utfordringer knyttet til de kommunale eiendommene. Samtidig vil disse eiendommene gi bydelen muligheter til etablering av flere og mer differensierte boligløsninger. Anbefalte tiltak i eksisterende boligmasse fremkommer i tiltaksplanen Trangboddhet Trangbodde boliger er definert som boliger med flere personer enn rom, kjøkken ikke medregnet. I tillegg regnes alle ettromsboliger som trangbodde. For Groruddalen er andelen trangboddhet større (10 %) enn bygjennomsnittet (8 %). 20 Rapporten fra NIBR Kartlegging av boligmassen i Groruddalen, konkluderer med at Haugenstua har en høy andel trangbodde boliger, hvorav trolig mange ekstremt trangbodde ettromsleiligheter. Vår kartlegging viser at andelen kartlagte husstander på Haugenstua bare utgjør 7 % av totalandelen kartlagte (279) for bydelen totalt. Befolkningen på Haugenstua utgjør 13 % av bydelens befolkning totalt. Vi kan av den grunn ikke si at NIBRs konklusjon avspeiles i vår 17 Kilde: Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten. også i handlingsplanens vedlegg, side 6 18 Folke- og boligtellingen Folke- og boligtellingen NIBR-rapport 2008:7 Kartlegging av boligmassen i Groruddalen 7

11 kartlegging. Dette kan skyldes at beboerne i området subjektivt ikke opplever seg som trangbodde Kartlegging Kartleggingen tok utgangspunkt i en boligsituasjon innenfor et bestemt angitt tidsrom. Det angitte tidsrommet for kartleggingen var målgruppenes boligsituasjon innenfor perioden mars, april og mai Målgruppen for boligplanen var husstander med bolig eller oppfølgingsbehov som bydelens tjenesteapparat hadde kjennskap til innenfor et bestemt angitt tidsrom, eller husstander/personer med bolig eller oppfølgingsbehov som tok kontakt med bydelens tjenesteapparat i den samme perioden. Selve kartleggingen ble gjennomført i bydelens enheter i juni Målgruppen for kartleggingen var: Personer/husstander som hadde et boligbehov innenfor det angitte tidsrommet. Husstander/personer som i perioden mars, april og mai enten var i kontakt med bydelen/tjenesteapparatet pga sitt boligbehov eller Husstander/personer med boligbehov som bydelens tjenesteapparat hadde kjennskap til i den samme perioden. Kartleggingen ble gjennomført i sosialtjenesten, boligenheten, rehabiliteringsenheten og enhet for bo- og dagtilbud. Hensikten med kartleggingen var bydelens ønske om å se omfanget av: Husstander/personer som var helt uten bolig Husstander/personer som bodde i uegnet bolig Husstander/personer som stod i fare for å miste boligen 3.1 Beskrivelse av husstandene samlet Det ble totalt registrert 279 husstander med ulike boligbehov. Tallene omfatter 324 voksne og 232 barn. Totalt 556 personer. Bare 19 husstander tilhørte området Haugenstua. Det ble registrert totalt 105 husstander i målgruppen i området Rommen/Fossum. De resterende 155 husstandene fordeler seg på øvrige steder i bydelen Arbeidsinntekt Varig trygdeytelse Tidsbegrenset trydeytelse Sosialhjelp Introduksjonsstønad Hovedinntektskilden for de registrerte, er ulike former for trygdeytelser og sosialhjelp Vet ikke Fremtidig forventet varig trygdeytelse 21 Om kartleggingsresultatet fra Haugenstua, se handlingsplanens vedlegg side 29 8

12 3.1.1 Hovedfunn boligkartlegging. 279 kartlagte husstander 96 Uten eid eller leid 116 bolig I fare for å miste bolig Bosatt i uegnet bolig 67 Det ble registrert 116 husstander uten eid eller leid bolig, av disse var 97 enslige personer. Disse husstandene kjennetegnes ved at de er sosialt vanskeligstilt, har en psykisk diagnose eller et rusproblem. Fem personer oppholdt seg utendørs. Det ble registrert 67 husstander som sto i fare for å miste boligen. For 40 av disse husstandene var årsaken knyttet til usikker leiekontrakt. Det ble registrert 96 husstander bosatt i uegnet bolig. Hovedandelen av de registrerte er unge voksne, som er varig bosatt hos foreldre/foresatte. Det ble også registrert 15 barn under 18 år i enhet for bo- og dagtilbud bosatt i uegnet bolig og med et antatt framtidig boligbehov. Kartlegging totalt fordelt på kjønn og alder Ukjent alder Menn Kvinner 9

13 Av totalantallet kartlagte husstander, var aldersgruppene år og år de mest dominerende. Vi har i kartleggingen bare registrert alder på hovedperson i husstanden. Kjennetegn ved de kartlagte De mest dominerende kjennetegnene ved de kartlagte husstandene var at de var sosialt eller økonomisk vanskeligstilt. Svært mange av de totalt kartlagte hadde en psykisk lidelse eller et rusproblem. Vet ikke Multifunksjonshemmet Rus/psykiatri Økonomisk vanskeligstilt Andre funksjonshemninger Sosialt vanskeligstilt Rusmiddelmisbruker Psykiske lidelser Utviklingshemmet Fysisk funksjonshemmet Flyktn. 2. gangs etablering Flyktn. 1. gangs etablering Det ble registrert 11 husstander med dobbelt diagnose som primært kjennetegn. I tillegg ble det registrert 7 husstander med dobbelt diagnose som sekundært kjennetegn. Flere av de kartlagte hadde både primære og sekundære kjennetegn. 22 Dette innebærer at dobbeltdiagnose problematikken er større 23, enn hva som fremkommer i tabellen over Husstander uten eid eller leid bolig. Det ble i kartleggingen registrert 116 husstander uten eid eller leid bolig, av disse var 97 enslige av disse hadde løst sitt boligproblem ved å bo midlertidig hos venner og bekjente. Kartleggingen viste at det var særlig de yngre bostedsløse som velger denne løsningen. Mange vagabonderte. For de husstandene dette rammer er boligsituasjonen ustabil og uforutsigbar. Dette kan få konsekvenser både i forhold til arbeid og skolegang. Boformen får av den grunn både helsemessige og sosiale konsekvenser. 22 Om primære og sekundære kjennetegn, se handlingsplanens vedlegg side Om antallet med dobbeltdiagnose, se handlingsplanens vedlegg side Om husstander uten eid eller leid bolig, se handlingsplanens vedlegg side32 10

14 Oppholdssted for husstander uten eid eller leid bolig i alt 116 husstander Utendørs 5 Fengsel 2 Midlertidig institusjon rus/psyk 20 Midlertidig venner/bekjente 55 Hotell/Vandrerhjem 2 Hospits/Rusmiddeletaten 16 Annet barnefamilier var på kartleggingstidspunktet uten bolig. De fleste hadde løst boligproblemet ved å bo midlertidig hos venner og bekjente. Dette gir en uforutsigbar og usikker boligsituasjon, og barnas oppvekstvilkår blir preget av ustabilitet og mye flytting. Det ble i kartleggingen registrert til sammen 16 personer med midlertidig opphold ved rusmiddeletatens lavterskeltiltak / hospits. 21 av de 116 registrerte husstandene uten eid eller leid bolig, hadde en psykisk lidelse. Ingen av disse husstandene hadde arbeidsinntekt. Varig trygdeytelse og sosialhjelp ble oppgitt som den viktigste inntektskilden for 18 av de registrerte husstandene. 11 av husstandene ble registrert i rehabiliteringsenheten. De øvrige ble registrert i sosialtjenesten. Det ble registrert 31 husstander med rusmiddelavhengighet. Det var en overvekt av enslige menn. Bare en husstand hadde arbeidsinntekt. 17 av husstandene hadde sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde av de registrerte oppholdt seg på kartleggingstidspunktet midlertidig på hospits. Det er anbefalt omsorgsbolig for fem av de registrerte husstandene. 3.2 Husstander som står i fare for å miste boligen Det ble totalt kartlagt 67 husstander som av ulike årsaker står i fare for å miste boligen sin. 26 Usikker leiekontrakt var årsaken til at 40 husstander stod i fare for å miste sin bolig. Av disse var 27 av husstandene barnefamilier. Disse 40 husstandene har ikke nødvendigvis et boligproblem i dag. Problemet oppstår når kontraktene løper ut, og de må fraflytte boligen. Det ble i kartleggingen registrert 6 husstander som leier kommunal bolig, hvor kontrakten løp ut innen 6 måneder. For disse husstandene var den reelle faren for å miste boligen liten, da de fleste ville få fornyet sitt leieforhold. 25 Om husstandenes inntekter, se handlingsplanens vedlegg side Om husstander i fare for å miste bolig, se handlingsplanens vedlegg side 35 11

15 I fare for å miste bolig i alt 67 husstander Årsaker Husordensproblemer 6 Usikker leiekontrakt 40 Betalingsproblemer, manglende økonomisk styring 16 Betalingsproblemer, for lav inntekt 3 Betalingsproblemer, for høye boutgifter 2 For 16 av de registrerte husstandene ble det oppgitt manglende økonomisk styring som årsak til at de var i fare for å miste boligen. 7 av de registrerte husstandene hadde betalingsproblemer fordi bo utgiftene var for høye sett i forhold til inntekten. Husstandene som sto i fare for å miste boligen pga husordensproblemer, består av enslige personer. Samtlige hadde et rusproblem. 3.3 Husstander som bor i uegnet bolig Bor varig hos foreldre/foresatte 31 Uegnet i forhold til nødvendige tjenester 13 Ikke tilpasset orienterings- og bevegelseshemmet 4 Helsefarlig bomiljø 6 Uegnet bomiljø Boligen er for liten Boligen har vesentlige mangler 5 Annet 6 Totalt 96 hustander bodde i uegnet bolig. Uegnet bolig innebærer at det er mangler ved selve boligen, for eksempel tekniske mangler, mangler ved VVS, vinduer, kjøkkenstandard m.m. 12

16 Videre anses det som en mangel når boligen er for liten sett i forhold til husstandens størrelse, at boligen befinner seg i et uegnet bomiljø, at den ikke er tilpasset orienterings- eller bevegelseshemmet, eller at boligen er uegnet i forhold til nødvendige tjenester. 96 husstander bodde på kartleggingstidspunktet i uegnet bolig. For noen av husstandene var årsaken at boligen lå i et belastet bomiljø eller at det var vesentlige feil eller mangler ved boligen. Det ble også kartlagt at enkelte husstander bodde i helsefarlige boliger. Svært mange unge husstander, ble registrert bosatt i uegnet bolig, totalt 31 husstander. Dette var primært personer som befinner seg i en etableringsfase, men hvor boligetableringen ikke har funnet sted. I perioden økte konsumprisindeksen med totalt 3 %. I samme periode økte prisen på omsatte leiligheter i bydelen med nesten 46 %. Dette kan være en forklaring til at stadig flere unge husstander får problemer med å etablere seg i egen bolig, og av den grunn blir varig boende i foreldrehjemmet. 4 Anbefalte tiltak i kartleggingsperioden 4.1 Husstander som står i fare for å miste boligen Husstander som har blitt anbefalt tiltak i nåværende bolig: Kartleggingen viste at i alt 36 av de kartlagte husstandene etter tjenesteapparatets vurdering hadde behov for ulike tiltak i nåværende bolig. Mens noen husstander kun hadde behov for enklere tiltak, var det i alt 5 husstander som hadde behov for to eller flere tiltak i nåværende bolig for å opprettholde sitt boforhold. 16 trengte økonomisk hjelp. 2 trengte tilpasning av bolig 2 trengte personlig hjelp 3 trengte praktisk bistand 4 trengte boveiledning 5 av de kartlagte hadde behov for to eller flere tiltak Husstander som ikke er anbefalt tiltak i nåværende bolig. Etter tjenesteapparatets vurdering var det ikke hensiktsmessig å anbefale tiltak i nåværende bolig for til sammen 127 av de registrerte husstandene. 15 husstander var anbefalt kjøp av egen bolig. 34 husstander var anbefalt leie av privat bolig, av disse trengte to husstander booppfølging. 27 husstander var anbefalt leie av kommunal bolig. 10 av disse hadde behov for ordinær bolig med oppfølging. 3 husstander ble anbefalt samlokalisert bolig uten oppfølging. 49 husstander hadde etter tjenesteapparatets vurdering behov for omsorgsbolig, samlokalisert bolig med oppfølging. Enhet for bo- og dagtilbud og rehabiliteringsenheten anbefalte denne boligløsningen for 48 av de 49 husstandene med behov for omsorgsbolig. 2 husstander ble anbefalt sykehjem. Til sammen meldte rehabiliteringsenheten og enhet for bo- og dagtilbud om behov for omsorgsboliger, samlokaliserte boliger for til sammen 48 av disse husstandene. 13

17 4.2 Anbefalte tiltak for husstander uten eid eller leid bolig For de totalt 116 husstandene uten eid eller leid bolig, ble følgende boligtyper anbefalt: 12 husstander ville etter tjenesteapparatets vurdering være i stand til å kjøpe egen bolig. 43 husstander ble anbefalt å leie bolig i det ordinære leiemarkedet. Av disse hadde 19 husstander behov for bo oppfølging. For 32 husstander anbefalte tjenesteapparatet tildeling av kommunal bolig. 12 av husstandene hadde behov for en form for samlokalisert bolig. 14 husstander ble anbefalt ordinær bolig med oppfølging. Bare 6 av disse husstandene ble anbefalt ordinær kommunal bolig uten oppfølging. Det ble meldt behov for omsorgsbolig for til sammen 24 husstander. 18 av disse hadde behov for samlokalisert bolig med oppfølging. For fem husstander ble det ikke oppgitt anbefalinger knyttet til boligtype. 4.3 Funksjonshemmede og utviklingshemmede Enhet for bo- og dagtilbud registrerte 41 husstander med ulike boligbehov. Enheten meldte behov for følgende boligtyper for de registrerte. 32 samlokaliserte boliger 6 barneboliger 1 omsorgsbolig psykiatri Barn med antatt boligbehov i framtida Det ble registrert 15 barn med antatt framtidig boligbehov i Enhet for bo- og dagtilbud. 10 bodde hos pårørende. 5 av de registrerte bodde på kartleggingstidspunktet i barnebolig Åtte av de registrerte har behov for omsorgsbolig, samlokalisert bolig med oppfølging. Seks av de registrerte har behov for barnebolig. Samtlige hadde omfattende hjelpebehov og trenger praktisk bistand, personlig hjelp og boveiledning. 5 Bistand til å beholde boligen. 5.1 Bistand knyttet til økonomi Bydelen forvalter flere økonomiske boligvirkemidler 27 som skal bidra til at husstander blir i stand til å beholde boligen. Statlig bostøtte regnes av regjeringen som en av de viktigste boligvirkemidlene og inngår som et viktig virkemiddel i bekjempelse av fattigdom. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. I alt 708 husstander i bydel Stovner mottok Statlig bostøtte i juni Regjeringen ønsker at kommunen bruker Startlånet aktivt som et boligpolitisk virkemiddel. 28 Etterspørselen etter Startlån har økt med finanskrisa. Det er i dag ikke bare svake grupper som søker Startlån. Stadig flere personer med god inntekt oppsøker kommunen etter at banken har 27 Om boligvirkemidler se handlingsplanens vedlegg side Om startlån se handlingsplanens vedlegg side 16 14

18 avslått søknaden deres. De er i jobb og har god lønn. Men de mangler egenkapital, og får derfor ikke fullfinansiering i vanlig bank. Finanskrisen har gjort bankene mer restriktive. Vi skal ha respekt for at bankene nå trekker seg tilbake. Det er riktig. Det er nå Startlånet rykker fram. Derfor er det heller ikke rart at forbruket øker. I 2005 og 2006 ga bankene fullfinansiering. Da var det ikke behov for Husbanken og Startlånet. Nå derimot, er Startlånet og den solide bankfaglige vurderingen dere gjør i kommunene viktigere enn noensinne. Sitat: Geir Barvik, administrerende direktør i Husbanken, 26. mars 2009 Startlån er et av de viktigste virkemidlene i den sosiale boligpolitikken, og skal ha førsteprioritet innenfor Husbankens lånerammer i Startlån kan gis til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig og til utbedring av bolig. Jeg vil oppfordre kommunene til å satse på Startlån både til etablering og refinansiering for flere av sine innbyggere sa kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa under åpningen av Startlånkonferansen som ble arrangert i samarbeid mellom KS og Husbanken 26. mars Opptak av ulike former for forbrukslån og kreditt, medfører ofte at husstander ikke klarer sine betalingsforpliktelser og opparbeider seg en gjeld. De fleste typer misligholdt gjeld kan true boligen. Husstander som av ulike årsaker står i fare for å miste boligen sin, kan søke om Startlån til refinansiering av sitt boliglån, der refinansiering er nødvendig for å unngå at husstander mister sin nåværende bolig 29. Det stilles krav om at boligen er nøktern og egnet i forhold til husstandens størrelse. Tildeling av Startlån til refinansiering, følger de samme retningslinjene fra Husbanken, som Startlån for øvrig. Søker må ha fast varig inntekt, og betjeningsevne til et slikt lån. Hensikten med å innvilge slike lån er å sikre husstanden en varig løsning på sitt boligproblem. Noen husstander kan ha behov for tilrettelegging av egen bolig, dersom de skal fortsette å bo i boligen. Disse husstandene kan søke utbedringslån og utbedringstilskudd. 30 Formålet med denne ordningen er å bidra til at funksjonshemmede og eldre får en bolig som over tid fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker og annen funksjonshemming. Sosialt vanskeligstilte kan få tilskudd og lån, dersom særlige forhold ved boligen tilsier det. Sosialtjenesten yter flere former for økonomisk hjelp 31. Administrasjon av boutgifter ved bruk av forvalting, økonomisk råd og veiledning. Økonomikonsulentene ved sosialtjenesten bistår klienter i gjeldssaker. I særskilte tilfeller yter sosialtjenesten økonomisk bistand til husstander som har opparbeidet seg husleierestanser, for å unngå utkastelse. 29 Om startlån til refinansiering, se handlingsplanens vedlegg side Om utbedringslån og tilskudd, se handlingsplanens vedlegg side Om økonomisk bistand i sosialtjenesten, se handlingsplanens vedlegg side

19 5.2 Bistand i boligen Husstander som ikke mestrer sin boligsituasjon, mottar individuelle hjelpetiltak fra sosialtjenestens booppfølgingstjeneste. 32 Tjenesten bistår i dag 60 husstander med individuell oppfølging. Sosialtjenestens største utfordring i 2008 har vært boligproblematikk av ulik karakter, også behov for midlertidig husvære. Denne utfordringen ventes å øke i Kilde: Budsjett og årsplan for bydel Stovner Samhandling/koordinering av tjenester. Mange beboere har store og sammensatte behov. Flere mottar tjenester fra ulike deler av tjenesteapparatet i bydelen, samt spesialisthelsetjenesten. Arbeidet i den boligsosiale handlingsplanens arbeidsgruppe, har vist at det er behov for tettere samarbeid og samhandling på tvers av tjenestestedene. 33 Det er også behov for informasjons- og kompetansehevende tiltak knyttet til boligvirkemidler ut til bydelens tjenestesteder. I Boligprogram for Bydel Stovner var en av hovedutfordringene å få til en bedre samordning og organisering av boligoppgavene i bydelen. Dette førte til etableringen av Boligenheten. Hensikten var å samle alt boligarbeidet i en enhet. Tilbakemeldingen fra arbeidsgruppen til boligplanen, viser at tjenestestedene opplever boligarbeidet som fragmentert. Arbeidsgruppa har avdekket at enkelte husstander får behandlet søknad om tildeling av bolig i flere enheter til samme tid, uten at saksbehandlerne har kjennskap til dette. Dette kan unngås ved tettere samarbeid og samhandling på saksbehandlernivå i bydelen. Flere av de som prioriteres for tildeling av kommunal bolig, har behov for tett individuell oppfølging. Der det foreligger klare holdepunkter for at søker ikke vil mestre sin bosituasjon, utarbeides det samarbeidsavtaler. 34 Dette er en forpliktende avtale, hvor nødvendige hjelpetiltak fremkommer som en integrert del av boligtiltbudet. Samarbeidsavtalen utarbeides i samarbeid mellom Boligenheten og booppfølgingstjenesten i Sosialtjenesten og forelegges søker, før den tas inn som vilkår i boligvedtaket. Bydelen bør i større grad også benytte individuell plan for husstander med særskilt behov for oppfølging. 7 Bomiljø. Vi har totalt tre større kommunale eiendommer i bydelen. Bydelen har store utfordringer knyttet til bomiljøet i en av disse eiendommene. Gården er preget av en opphopning av vanskeligstilte, og iverksatte bomiljøtiltak har ikke vært tilstrekkelig. 35 Nye tildelingskriterier samt overordnede føringer knyttet til prioriteringer, har medført at de som i dag prioriteres for tildeling av kommunal bolig, er mer vanskeligstilte enn tidligere. Mye av bomiljøproblematikken er knyttet til utilfredsstillende boligløsninger. Beboerne har i 32 Om booppfølgingstjenesten, se handlingsplanens vedlegg side Om arbeidet i arbeidsgruppen, se handlingsplanens vedlegg side Forskrift for tildeling av kommunal bolig av 7.mai Om bomiljøarbeid, se handlingsplanens vedlegg side 24 16

20 dag gjennomgående mer tilleggsproblematikk enn tidligere. Det har til tider vært nødvendig å leie inn vakthold fra Securitas for å holde oppsyn med eiendommen. Dette har vært svært kostnadskrevende. Det er av den grunn behov for ytterligere økt innsats, både i det fysiske og det sosiale bomiljøet. Dette er også viktig med hensyn til barnas oppvekstvilkår. Det understrekes her betydningen av ansvarliggjøring og brukermedvirkning. 8 Lokale boligtiltak Rusmiddelmisbrukere og tidligere rusmiddelmisbrukere er blant de som har størst problemer med å opprettholde sine boforhold i selvstendig bolig. Byrådet forventer at bydelene gir disse personen den booppfølging som er nødvendig for å sikre en stabil bosetting. Oslo kommunes forslag til budsjett for 2009, FO1, bydelene og sosialtjenestenes arbeid med rusmiddelmisbrukere. For de mest marginale gruppene, vil et boligtilbud i seg selv ikke være tilstrekkelig, boligtilbudet bør ha et meningsfylt innhold. Opprettelse av en differensiert boligtiltakskjede, innebærer at det settes inn tilstrekkelige ressurser/ bemanning, for å følge opp beboerne. Det anbefales opprettelse av et botreningssenter i Stovner Senter 16, etter modell fra Gyldenpris i Bergen. 36 Dette vil være kostnadskrevende, likevel anbefales denne løsningen. I det nasjonale pilotprosjektet Fra midlertidig til varig bolig har en av målsettingene vært å redusere bruken av midlertidige botilbud. Til sammen har ni kommuner deltatt i prosjektet. Som en av de ni kommunene har bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner deltatt i prosjektet gjennom etablering av et felles boligsosialt samarbeidsprosjekt. Prosjektet avsluttes Prosjektet har samarbeidet tett med tre av rusmiddeletatens lavterskeltiltak. Vi har i prosjektperioden mottatt lister på samtlige klienter fra våre bydeler, som har vært bosatt i hospitsene i prosjektperioden. Listene viser at enkelte klienter er gjengangere i tiltakene. Noen har bodd i lavterskeltiltaket i hele perioden. Tall viser at bydelen i dag har en liten reduksjon i antallet klienter bosatt i disse tiltakene, sammenlignet med antallet ved prosjektets oppstart. Flere av klientene som er fulgt opp i prosjektet har sosialhjelp som eneste inntekt. Noen er så syke at de høyst sannsynlig vil kvalifisere for varige trygdeytelser. For å få til dette, bør bydelen ha et apparat som kan jobbe tett og individuelt med den enkelte bruker. Kostnad ved bosetting av enslig person med sosialhjelp som eneste inntekt i RME s lavterskeltiltak/hospits. Egenandel pr. dag: kr 115 X 30 kr 3 450,- Bydelsbetaling pr dag: kr 236 X 30 kr 7 080,- Sosialhjelp til livsopphold pr mnd.: kr 5 346,- Totalkostnad pr mnd.: kr ,- Årlig kostnad over bydelens budsjetter kr ,- Denne beregningen viser kun de lokale kostnadene knyttet til valgte boligløsninger. I tillegg mottar Rusmiddeletaten rammeoverføringer / bunnfinansiering fra Oslo Kommune sentralt. 36 Om botreningssenter : se handlingsplanens vedlegg side Om deltakelsen i det nasjonale pilotprosjektet Fra midlertidig til varig bolig, se vedlegg side 41 17

21 Ved etablering av egne lokale boligtiltak, vil bydelen kunne redusere kostnader knyttet til bosetting i lavterskeltiltak. Forslaget innebærer i seg selv ingen besparelse, men en omdisponering av økonomiske midler, som kan benyttes til bemanning og oppfølging av lokale boligtiltak. Hensikten er å tilby mer tilrettelagt og individuelt tilpasset oppfølging i boligen, noe som igjen vil gi bedre kvalitet på boligtjenesten. Dette kan gi en bedring av levekår for de mest vanskeligstilte og marginale innbyggerne i bydelen. Kostnad ved bosetting av enslig person med sosialhjelp som eneste inntekt i kommunal bolig. Husleie pr. mnd.: kr 7 000,- Fradrag bostøtte pr mnd: - kr 5 850,- Egenandel husleie pr mnd.: kr 1 150,- Sosialhjelp til livsopphold pr mnd.: kr 5 346,- Totalkostnad pr. mnd.: kr 6 496,- Årlig kostnad over bydelens budsjetter kr ,- Dersom man i tillegg kan arbeide for å få noen av disse over på riktig trygdeytelse, vil kostnaden knyttet til bosetting bli ytterligere redusert. Disse besparelsene kan benyttes til å etablere nødvendige tiltak med booppfølgingstjenester. Bystyremeldingen påpeker behovet for å utvikle boligløsninger som er tilpasset individuelle behov. 9 Områder som skal utredes videre. 9.1 Overordnet mål Innen 2013 skal beboere som i stor grad er avhengige av offentlige velferdstjenester og særskilt i kommunale boliger, oppleve økt trygghet, trivsel og økt deltakelse i meningsfulle aktiviteter, tilpasset alder og funksjonsnivå Fra forslag til Strategisk plan for Bydel Stovner Forslag til tiltak På grunnlag av gjennomført kartlegging, tilbakemeldinger fra tjenestestedene samt arbeidet i arbeidsgruppen, anbefales følgende mål og tiltak knyttet til boligsosialt arbeid i bydelen for planperioden : 18

22 9.2.1 Delmål 1 forventet varig boligbehov Opprette et botreningssenter i Stovner Senter 16 for marginale grupper med særskilt behov, med et langsiktig tidsperspektiv på 3 til 5 år, etter modell fra Bergen Opprette botiltak/motivasjonsbolig for personer som skal inn til behandling i LAR eller avrusning. Boligsatelitt med 6 9 selvstendige boliger med personalbase. Dag eller døgnbemanning i Stovner Senter 16. Opprette boligtiltak for flyktninger i Stovner Senter til 6 selvstendige boliger med oppfølging. For opplæring, integrering, kartlegging av bo kompetanse og boligbehov med tanke på videre permanent bosetting Utvikle samlokaliserte boliger for personer med dobbeltdiagnoser Etablere spesialboliger/småhus i samarbeid med nabobydeler Reservere tre permanente boliger i Stovner Senter 16 til akuttbosetting. En familiebolig og to mindre leiligheter. Utrede muligheten for å bygge om små boliger i kommunale eiendommer til familieboliger. Sikre tilgang på gode utleieboliger gjennom utstrakt og forpliktende samarbeid med profesjonelle utleiere. Videreføre boligframskafferfunksjonen. Vurdere innleie av egnede boliger for videre fremleie som et alternativ eller supplement til ordinær boligformidling. Utarbeide konsekvensanalyse. Søke samarbeid med utbygger på Rommen, for å sikre kommunale andeler i planlagt byggeprosjekt Kartlegge behovet for utbedring og tilrettelegging av eldres private boliger. Fremskaffe flere og mer egnede boliger for vanskeligstilte husstander Tiltak Ansvar Oppstart Bydelen kontakter Boligbygg med bestilling om kjøp av 10 boliger Boligenheten 2009 til barnefamilier. Fem treroms leiligheter og fem fire- eller femroms leiligheter Etablere omsorgsboliger for utviklingshemmede i mer egnede Strategisk lokaler enn Stovner Senter 16. Opprette grupper for: Utredning av eie/leie struktur for ny omsorgsbolig. Utredning og vurdering av aktuelle tomter Vurdere nybygg eller ombygging i eksisterende boligmasse. ledelse Enhet for boog dagtilbud Planlegge bosetting/avlastning for 15 barn med et fremtidig Enhet for bo- og dagtilbud Boligenheten Sosialtjenesten Boligenheten Sosialtjenesten Boligenheten Sosialtjenesten Boligenheten 2011 Sosialtjenesten Strategisk 2012 ledelse Boligenheten Boligenheten Strategisk ledelse Boligenheten Boligenheten Sosialtjenesten Strategisk ledelse Boligenheten Strategisk ledelse Rehabiliteringsenheten Hjemmetjenesten Pågår Kartlegge behovet for omsorgsboliger for eldre Bestiller 19

23 Utrede muligheter for bygging av rimelige selveide boliger for eldre med livsløpsstandard Påvirke Boligbygg Oslo KF for utbedring av boligene i Garver Ytterborgsvei 91 til livsløpsstandard Vurdere bruk av hele Stovner Senter 16 til etablering av ulike boligtiltak for å sikre en helhetlig boligtiltakskjede og kontroll med bomiljøet. Hjemmetjenesten Strategisk 2011 ledelse Boligenheten Boligenheten Sosialtjenesten Delmål 2 Bedre utnyttelse av boligvirkemidlene. Tiltak Ansvar Oppstart Prioritere leietakere i kommunal bolig for Startlån og boligtilskudd Boligenheten 2009 til etablering i egen bolig. Søke om økte kvoter for boligtilskudd til etablering og Boligenheten utbedringstilskudd for tilpasning /tilrettelegging av boliger. Sikre optimal utnyttelse av de kommunale boligene. Implementere metodikk, rutiner og erfaringer som er utviklet i prosjektperioden knyttet til bedre utnyttelse og rullering i den kommunale boligmassen. Boligenheten 2009 Fortsette arbeidet med kartlegging av leieforhold i større kommunale boliger, for å sikre oversikt over leieforhold som utløper. Kartlegge endringer i familiestruktur og inntektsforhold med tanke på å flytte husstander over i mindre boliger når antall husstandsmedlemmer reduseres, for å frigjøre flere store kommunale boliger i den allerede eksisterende kommunale boligmassen. Bistå husstander med inntektsendringer/inntektsøkning med finansiering til kjøp av bolig. Sikre maksimal utnyttelse av samtlige bostøtteordninger. Sikre informasjon om ordningene til bydelens innbyggere og gjøre bostøtten kjent for ansatte i bydelens tjenesteapparat. Etablere informasjonsrutiner. Utarbeide faste rutiner for håndtering av akuttbosetting mellom sosialtjenesten og boligenheten. Avklare ansvarsfordeling mellom enhetene. Styrke økonomisk råd og veiledning. Bistå kommunale leietakere som har gjeldsproblematikk, slik at de kommer ut av sitt økonomiske uføre og raskere ut i ordinære bolig og eventuelt arbeid/varig trygd. Sikre at husstander som har behov for økonomisk forvaltning for å opprettholde sitt boligforhold får dette. Sikre gode rutiner og kjennskap om forvalting til bydelens tjenester, slik at husstandens behov for forvalting avklares raskest mulig. Styrke bydelens arbeid knyttet til å redusere antall begjæringer og utkastelser. Utvikle rutiner på tvers av tjenestestedene, for å sikre at Boligenheten 2009 Boligenheten Sosialtjenesten Sosialtjenesten Sosialtjenesten Sosialtjenesten

24 utsatte husstander raskt fanges opp. Utrede bydelens praktisering av depositumsgaranti. Vurdere bruk av kontant depositum. Vurdere bydelens praktisering av depositum, i forhold til Husleielovens bestemmelser knyttet til depositum Sosialtjenesten Delmål 3 Utvikle positive bomiljøer i dialog med beboere. Tiltak Ansvar Oppstart Utarbeide en helhetlig områdeanalyse for Stovner Senter 14 og 16 Strategisk med vekt på å bedre bomiljøet ledelse Boligenheten mfl. Utarbeide en områdeanalyse for Stovner Senter 1, med vekt på å Strategisk 2011 bedre bomiljøet Arbeide mer systematisk for at kommunale leietakere er inneforstått med hvilke forpliktelser og medansvar de har i forhold til sitt bomiljø. Sikre brukermedvirkning Etablere samarbeidsfora og dialog med boligsameier og borettslag lokalt ledelse Boligenheten mfl. Boligenheten Delmål 4 Organisering av boligarbeidet Tiltak Ansvar Oppstart Vurdere å samle vedtakskompetansen på tildeling av alle Strategisk kommunale boliger ledelse Implementere utarbeidet metodikk og kartleggingsmåte for Boligenheten personer som sitter i fengsel. Utarbeide klare samarbeidsrutiner mellom bydelens berørte enheter knyttet til bosetting av personer som skal løslates. Implementere og informere om samarbeidsavtalen mellom Kriminalomsorgen region Øst og Oslo Kommune i bydelens enheter Sosialtjenesten Bydelen avholder årlige boligseminarer for ansatte fra bydelens tjenestesteder. Seminaret inngår som årlig planlegging av boligbistandsarbeidet og for rullering av planen. Boligenheten 21