Boligsosial handlingsplan Bydel Bjerke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan 2009-2014 Bydel Bjerke"

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Boligsosial handlingsplan Bydel Bjerke En bydel for alle På slutten av 90- årene ble det utarbeidet boligprogrammer i alle bydeler i Oslo. Siden den gangen er bydelssammensetningen i Groruddalen endret. Som støtte til Groruddalssatsingen og som ett av flere tiltak innefor programområdet 3 og 4 skal de fire bydelene utvikle lokale boligplaner. Planene skal gjelde for perioden Dette utviklingsarbeidet støttes med kompetansetilskudd fra Husbanken. 1

2 Innhold 1 FORORD: OVERORDNEDE FØRINGER OG PREMISSER FOR HANDLINGSPLANEN Målgruppe for det boligsosiale arbeidet i Bydel Bjerke Boligsosiale utfordringer for Bydel Bjerke: Boligsosiale problemstillinger i Bydel Bjerke GENERELT OM BOLIGMASSEN I BYDEL BJERKE KOMMUNAL BOLIGMASSE BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SOSIOØKONOMISKE FORHOLD Befolkning Levekårsindeks: BOLIGKARTLEGGINGEN Funn i Bokart-kartleggingen Personer uten eid eller leid bolig: Personer som bor i uegnet bolig: Personer som står i fare for å miste boligen Oppsummering: Bomiljøutfordringer: Anbefalte tiltak ORGANISERING AV BYDELENS BOLIGARBEID Organiseringsmodell i Bydel Bjerke Sosialtjenesten Søknadskontoret Oppfølger tjenesten Hjemmetjenesten Barneverntjenesten:

3 7.7 Målgrupper som i dag har lite tilfredsstillende oppfølging Groruddalssatsningen BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER Bostøtteordningene Lån og tilskudd Kommunale boliger Boligtilskudd til utleieboliger Råd og veiledning, herunder økonomisk rådgiving Bomiljøtiltak i private og kommunale gårder TILTAKSPLAN: innsatsområder i arbeidet med boligsosial handlingsplan: LOVGRUNNLAG, SENTRAL FORANKRING OG ORGANISERING Lovgrunnlag Politiske vedtak og sentrale føringer for bydelens boligarbeid: Oslo kommunes handlingsplan for psykisk helsearbeid Organisering av planarbeidet Økonomi og budsjett Vedlegg 1 tiltaksplan

4 1 Forord: Bydel Bjerke har sammen med bydelene: Grorud, Stovner, og Alna i perioden arbeidet med å utvikle lokale boligsosiale handlingsplaner. Prosjektene har vært finansiert med kompetansetilskudd fra Husbanken. Midlene er tildelt som et ledd i den nasjonale strategien Strategi på vei til egen bolig, for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Bydel- Bjerke, Alna og Stovner har gjennomført kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet parallelt. Og hatt nært samarbeid under utarbeidelsen av planen. Dette muliggjør sammenlikning av bydelene i forhold til organisering, bruk av boligvirkemidler og de kartlagte behovene. De boligsosiale handlingsplanene legges frem for politisk behandling i samme tidsrom. Utviklingen av de boligsosiale handlingsplanene er fulgt særskilt opp av Husbanken, som også har sett arbeidet i sammenheng med Groruddalssatsingen og tiltak innenfor programområdene 3 og 4. Boligsituasjonen for de aller fleste i bydelen er god. Noen bygg har utilfredsstillende boligstandard, blant annet med felles dusj for 7-12 boliger. Personer med lave inntekter, og /eller behov for helse og sosialtjenester, har oftere enn vanlig behov for bydelens bistand til å skaffe og beholde bolig. Dette er hovedutfordringene i handlingsplanen. Prosjektets mandat har vært å videreføre satsningsområdene i Bydel Bjerkes boligprogram for perioden , vedtatt av bydelsutvalget i Prosjektets mål har vært å utvikle en boligsosial handlingsplan som skal virke styrende for bydelens boligsosiale arbeid i planperioden. De økonomiske konsekvensene av tiltakene i handlingsplanen vil forankres i de årlige budsjettbehandlingene. Kari-Anne Mathisen Bydelsdirektør 4

5 2 Overordnede føringer og premisser for handlingsplanen Alle skal kunne bo trygt og godt, dette er et overordnet mål i norsk boligpolitikk. I utjamningsmeldinga (st. melding 50, ) ble det etterlyst mer kunnskap om bostedsløse og deres bolig- og hjelpebehov. Ikke minst ble det etterlyst mer kunnskap om metodeutvikling med sikte på gode bolig- og tjenestemodeller for folk med stort hjelpebehov som ikke kommer seg inn i bolig eller har store vansker med å beholde boligen. Et nasjonalt utviklingsprosjekt, prosjekt bostedsløse, fikk som mål å prøve ut alternative bolig- og tjenestemodeller og samtidig skaffe grunnlag for en nasjonal strategi for å bekjempe bostedsløshet. I 2005 ble den nasjonale strategien "På vei til egen bolig" presentert. Strategien skulle forebygge og bekjempe bostedsløshet og med ambisiøse resultatmål for å redusere omfanget av bostedsløshet. Strategiperioden ble avsluttet ved utgangen av Imidlertid ble strategiområdene videreført i gjennom blant annet St.prp.nr.1 for budsjettåret 2009 og vedlegg til St. prp. 1: Handlingsplan mot fattigdom, status 2008 og styrket innsats Andre relevante storingsmeldinger i denne sammenheng er: St. melding nr. 34 ( ) hvor stortinget behandlet den norske boligpolitikken i sin helhet. Senere var boligpolitiske problemstillinger hovedfokus i St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. St. melding 23, om boligpolitikken ( ) har fokus på blant annet de vanskeligstilte. Strategien På vei til egen bolig ( ), har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. St. melding nr. 37 straff som virker (kriminalomsorgsmeldingen ) gir føringer for at innsatte skal få arbeidstrening, helsehjelp og bolig ved løslatelse. Stortingsmelding nr. 17 ( ) skisserer hovedprinsippene for bosettingsarbeidet vedrørende flyktninger. Fanger med rusproblemer kan få mulighet for soning på behandlingsinstitusjon. Og St.prp. nr. 11 ( ) "Ei styrkt bustøtte", som er et ledd i regjeringens arbeidet mot fattigdom og for å nå målet med å redusere tallet på vanskeligstilte på boligmarkedet og få slutt på boligløshet. Planen er for øvrig forankret i Oslo Kommunes prinsippsak: Sosialt boligprogram og Bystyremeldingen nr 50/2008 og andre sentrale føringsdokumenter, se kapitel 10 for ytterligere informasjon samt henvisninger til lovverk. Intensjonen med planen er å gi bydelen: Økt kunnskap om boligbehovet i bydelen Økt kunnskap om statlige virkemidler Målrettet og effektiv bruk av boligvirkemidlene Samordnet boligarbeid i bydelen Større effektivitet ved å samordne ressursene Bedre utnyttelse av den kommunal boligmassen 5

6 2.1 Målgruppe for det boligsosiale arbeidet i Bydel Bjerke. Målgruppen for handlingsplanen er vanskeligstilte på boligmarkedet med behov for bistand til å etablere seg i egnet bolig. Planens overordnede perspektiv er brukergrupper som er omfattet av bydelens boligvirkemidler. Planen tar utgangspunkt i personers/husstanders bydelens tjenesteapparat kjenner til, som har ett uløst boligbehov. Denne gruppen er kartlagt og i dette arbeidet er Husbankens boligkartleggings verktøy Bokart benyttet: Bo-kart s definisjon av boligsituasjon (se kap 7). Personer som er kartlag er i følgende målgrupper. Uten bolig: Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ. Personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Personer som bor på institusjon, hospits eller lignende og som ikke har noe bosted ved utskrivelse og utskrivelsen sannsynligvis vil finne sted om tre måneder eller mindre. Personer som bor midlertidig hos venner og bekjente. I fare for å miste bolig: Betalingsproblemer for høye bo utgifter i forhold til behov og marked. Betalingsproblemer for lav inntekt i forhold til boutgifter. Betalingsproblemer manglende økonomisk styring. Usikker leiekontrakt private eller kommunale uklare/usikre leiekontrakter med mindre enn 6 mnd. gjenstående varighet. Husordensproblemer uro som fører til utkastelse i forhold til leiekontraktens husordensregler. Bor i uegnet bolig av følgende årsaker: Boligen har vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon. Boligen er for liten flere enn to personer per soverom. Boligen er ikke tilpasset orienterings- og bevegelseshemmet. Belastet/uegnet bomiljø som forsterker problemer for vedkommende, eller et bomiljø som ikke aksepterer atferden til vedkommende. Bor varig hos foreldre/foresatte. Boligen er uegnet i forhold til nødvendige tjenester. I tillegg finner vi husstander som kan bo i egnet leid bolig, men som ønsker bistand til kjøp av egen bolig. 2.2 Boligsosiale utfordringer for Bydel Bjerke: Fremskaffe flere og mer egnede boliger. Utvikle gode differensierte boligløsninger tilpasset brukernes behov Gjøre flere i stand til å beholde boligen sin Utvikle positive bomiljøer i dialog med beboerne Samordne bydelens bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet Interkommunalt samarbeid omkring samordning og utvikling av tiltak og tjenester knyttet til disse målgruppene. 6

7 2.3 Boligsosiale problemstillinger i Bydel Bjerke Bydel Bjerke har siden utviklingen av boligprogrammet i 1998 arbeidet med flere boligsosiale problemstillinger: Boligprogram for Bydel Bjerke Boligsosialhandlingsplan Psykiatriplan 2009 Psykososialt team, lokalisert i Refstadveien, oppfølgingsteam. Etablering av samlokaliserte omsorgsboliger i Refstadveien. Etablering av samlokaliserte psykiatriboliger i Refstadveien. Arbeid knyttet til kartlegging av behov og bosetting og oppfølging av personer med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri). Kartlegging og oppfølging av personer som har problemer med å finne og eller beholde bolig i det ordinære leiemarkedet. Herunder: Prosjekt finansiert av Nav drift og utvikling; knyttet til utprøving av metode for framskaffelse av bolig og oppfølging fra midlertidig bolig, institusjon og fengsel til egen bolig. Prosjektet er et felles boligsosialt satsningsområde mellom bydelene i Groruddalen. Rehabilitering og åpning av Villa Eik Forprosjekt knyttet til utvikling av kommunale boligmassen i Øivindsvei Forprosjekt knyttet til utvikling av den kommunale boligmassen i Refstadveien Prosjekt finansiert av Nav drift og utvikling, knyttet til booppfølging ovenfor sosialt vanskeligstilte spesielt som har utfordringer knyttet til å bo jfr bystyremelding 2/2008 og føringer fra Regjeringen. Opplæringstiltak, nettverksbygging og informasjonsutveksling, i form av interkommunale seminar gjensidig bydeler (Groruddalen) private utleiere, interesse og brukerorganisasjoner, Husbanken etc. Omkring utleieutfordringer og boligsosiale utfordringer på leiemarkedet, som beboer, utleier og offentlig instans. Prosjekter med boligsosial tilknytning i regi av bydelens sosialtjeneste, eks Husk prosjektet. Bomiljøutfordringer i Refstadveien Boligsosialt arbeid rettet mot Spireaveien Kartlegging for å møte boligsosiale utfordringer i Sinsenveien 3 Generelt om boligmassen i Bydel Bjerke Boligbebyggelsen er i stor grad lokalisert langs Trondheimsveien, gjennom bydelen fra Sinsenkrysset i vest til Rødtvet i øst. Langs veien passerer vi Aker sykehus og Bjerkebanen, i tillegg til bydelssentrene Bjerke, Årvoll, Linderud og Veitvet. Lenger sør i dalen finnes større arealer for næringslivet, bl.a. langs Østre Aker vei, med trafikknutepunktet og bydelsadministrasjonen Økern lengst i sørvest. Andre boligområder i Bydel Bjerke er Tonsenhagen, Refstad, Risløkka og Vollebekk. I nord, mot Lillomarka ligger Krigsskolen. Bebyggelsen består av frittstående eneboliger, rekkehusbebyggelse og små blokk områder samt mindre drabantbyer. Antallet boliger har ikke endret seg mye siden , hvor det ble gjennomført en større boligregistreringer i Oslo kommune. Pr dags dato er det flere byggeprosjekter i gang i Bydel Bjerke og det ligger an til en viss boligutvikling de kommende år. 1 boligkartleggingen i 2001 samt, Nibr: kartlegging av boligmassen i Groruddalen i

8 De ulike områdene i bydelen har vært dominert av ulike byggeprosjekter: Veitvet-Sletteløkka: Blokker - og et lite hagebyområde. (Selvaag) Dette området har Bydelsutvalget i Bydel Bjerke vedtatt som målområde for innsats gjennom Groruddalssatsningen. Linderud- Vollebekk: Blokkbebyggelse; selveier, frittstående borettslag og et lite rekkehusområde. Refstad-Risløkka-Økern: I hovedsak villa- og småhusbebyggelse, samt enkelte blokkområder. (OBOS). Sinsenveien ugjør et mindre blokkområde, tidligere sykehusboliger nå i hovedsak ordinære utleieboliger. Årvoll-Tonsenhagen: USBLs store boligprosjekt fra 50-tallet på Årvoll (blokker og småhus), og selveier på Tonsenhagen (blokker). Alle 50-tallsboligene på Årvoll og Veitvet fikk balkong. Balkongene ble lagt utenpå veggen for ikke å stjele lyset inne i leiligheten. Som i dag fungerte balkongene som oppholdssted på våren og sommeren. Der kunne man lese, sole seg, spise, drikke kaffe og drive med håndarbeid. Balkongene kunne også brukes som tørkested og matbod. 2 Boligmassen fordeler seg noe ujevnt utover bydelen med absolutt flest husholdninger fordelt på Tonsenhagen, Borrebekken og Slettaløkka, samt Veitvet bestående av Veitvet senter, Vestre Veitvet og Veitvet. 3 Husholdninger fordelt på områder Øvre Disen Tonsen Tonsenhagen Årvoll Refstad Økern Risløkka Borrebekken Vollebekk Linderud Veitvet Sletteløkka Brobekk Kolåslia Sandbakken Nedre Linderud Vestre Veitvet Veitvet Senter Aker sykehus 4 Bydel Bjerke har flest tre- og fire- roms boliger. I nibr sin kartlegging i 2008 skårer Bydel Bjerke relativt lavt på trangboddhet. I den grad det skåres på trangboddhet, er dette i større boliger. 2 Deichmanske bibliotek: 3 Nibr Boligtellingen

9 8-rom+ 7-rom 6-rom 5-rom 4-rom 3-rom 2-rom 1-rom Boligtellingen i 2001 viser videre at Bydel Bjerke den gang hadde boliger, hvorav over halvparten av boligene realiseres i perioden 1950 til Etter 1980 har det vært en vekst på om lag 500 boliger per tiår, hvilket tilsier at bydelen har ca boliger. Boligbygging i Bjerke Boligtellingen Boligtellingen

10 rom rom Boliger etter byggeår og størrelse. En visualisering av boligbyggingen i forhold til omfang fordelt på antall rom vil gjennom det siste århundret viser at de fleste tre og fireromsboligene er fra den store byggeboomen. Videre ser vi en økning i antall tre og fireromsboliger ved tusenårsskiftet. Byggeaktiviteten tilsier en viss vekst i antall boliger i bydelen de neste årene. Groruddalen: Med unntak av Stovner har samtlige bydeler i Groruddalen flest treromsboliger. Stovner og Alna har forholdsvis langt flere fire og femromsboliger rom 2-rom rom 4-rom 5-rom 6-rom Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 7-rom 8-rom+ Trangboddhet Siden Groruddalssatsningen tok til har det vært økt fokus på området og dalen og dens utfordringer og det er gjennomført analyser og kartlegginger av de utfordringene som bydelene står ovenfor. Det er omdiskutert hvilken definisjon av bostedsløshet som skal benyttes. Og fafo Utfordringer som følge av sier i sin kartlegging av Groruddalen i 2008 at trangboddhet: Stor slitasje opplevelsen av trangboddhet ikke nødvendigvis på boligen, lite privat samsvarer med definisjonen. Også Nibr kartla i 2008 inneareal og begrenset boligmassen i Groruddalen, og herunder graden av mulighet for barn til å ta trangboddhet definert som boliger med flere personer med venner hjem. enn rom, kjøkken er da ikke medregnet. Nibr sier at i Groruddalen er andelen trangboddhet større (10 %) enn bygjennomsnittet (8 %). 8 7 Boligtellingen NIBR-rapport 2008:7 Kartlegging av boligmassen i Groruddalen 10

11 Mange trangbodde bor i store boliger. 16 prosent av de store boligene i Oslo er trangbodde, mens tilsvarende tall er 21 prosent i Groruddalen. Bydel Bjerke er den av de fire bydelene som i minst grad slår ut her. Imidlertid regnes områdene Veitvet/Slettaløkka og deler av Linderud /Vollebekk som områder med stor grad av trangboddhet, det vil si at mer enn 10 prosent av boligene.. Tiltak som kan møte noen av disse utfordringene er å vurdere utnyttelsen av borettslagenes fellesarealer til for eksempel lekselesing, hobbyvirksomhet og evt lek. Flere gode boliger tilpasset eldre/ seniorer, som frister disse til å flytte inn i tilpassede boligløsninger vil fristille noen større boliger. Videre vil bygging av større boenheter også kunne være med på å redusere trangboddhet samt flyttemønsteret ut av bydelen. Dette er imidlertid avhengig av at boligene som bygges gjøres tilgjengelig for bydelens beboere, gjennom effektiv bruk av økonomiske boligvirkemidler (se kap 8) for eksempel kommunalt oppkjøp av boliger, eller ved bruk av lån og tilskudd. Prisutvikling og eierstruktur Fra første kvartal 2007 til første kvartal 2008 økte gjennomsnittlige utleieprisene med 15 prosent 9. Gjennomsnittsprisen for en utleiebolig i hovedstaden lå i oktober 2008 på kroner. Bydel Bjerke er prisleder på omsetning av boliger i Groruddalen. I Groruddalen er det 82 prosent som eier sin egen bolig. Sammenlignet så eier 71 prosent av Oslos befolkning sin egen bolig. Det er en høyere eierandel enn 81 prosent på Veitvet, Linderud og størstedelen av Årvoll og Tonsenhagen. 10 Videre har Bydel Bjerke har den største prisutviklingen i Groruddalen på bolig i perioden Stovner Alna Bjerke Grorud Prisutviklingen på omsatte leiligheter i bydelene Kroner pr. gulvkvadratmeter Stovner Alna Bjerke Grorud Det er flere variabler som er med på å bestemme boligprisene, blant annet: Folks disponible inntekter, bankenes utlånsrenter, graden av sysselsetting, befolkningsvekst, antall skilsmisser, ukjente preferanser for boligstørrelser og valg av bosted samt boligbygging og reguleringer i 9 Boligbygg: leieprisstatistikk for Oslo. 10 Statistikk er hentet fra UKE/ statistisk sentralbyrå, boligtelling

12 boligmarkedet, som også er avhengig av private byggherrer. Å forutse hvor mye som samlet blir bygget av byggherrer fram i tid er vanskelig, da man må ta med en rekke ukjente variabler. I tillegg til ovennevnte kommer også endringer i samfunnsstrukturer som vi har sett de siste to årene, hvor verdensøkonomien har hatt direkte effekt på lokale byggeprosjekter. 4 Kommunal boligmasse I Oslo er det til sammen boliger eid av Boligbygg Oslo KF, fordelt på 15 bydeler. Bydel Bjerke disponerer i alt 352 kommunale boliger eid av Boligbygg Oslo KF. I tillegg eier og forvalter Omsorgsbygg Oslo KF kommunale formålsbygg for kommunens pleie- og omsorgstjenester, tiltak for barn og unge og kulturtilbud. Foretakene skal legge forretningsmessige prinsipper til grunn innenfor de rammer som gjelder for kommunal virksomhet. Bydelen har tildelingsrett i forhold til 175 av Boligbygg sine boliger, hvorav 13 ettroms, 41 toroms, 71 treroms, 48 fireroms, 1 femroms og 1 seksroms bolig. Boligene er spredt rundt i bydelen som frittliggende boliger i sameier og borettslag, har normal kommunal standard. De fleste befinner seg i lavblokker uten heis. De resterende boligene som Boligbygg eier i Bydel Bjerke er omsorgsboliger og er lokalisert til adressene Øyvindsvei 2, Refstadveien 4, Johan Svedrupsvei 43 og Årvollveien 23. Boligbygg gjennomførte i regi av TNS Gallup i 2008 en brukerundersøkelse omkring tilfredshet med foretaket. Undersøkelsen ble besvart av en drøy tredjedel av beboerne og av om lag like mange kvinner som menn. 55 prosent av de som svarte bor alene og 17 prosent bor i hustander med 5 eller flere personer. 52 prosent har bodd i Norge hele sitt liv, 41 prosent har bodd her i mer enn 2 år, mens 1,4 prosent har bodd her mindre enn 2 år. En av hovedkonklusjonene i undersøkelsen viser at halvparten av beboerne er tilfredse med Boligbygg. Bydelen leier videre boliger for framleie av Omsorgsbygg Oslo KF samt fra private aktører. Disse er lokalisert til: 3-5 boliger i en institusjon i Skogvollveien 35, 14 samlokaliserte boliger i Skogvollveien 10 og 24 omsorgsboliger i Økernveien 149. Til sammen har bydel Bjerke 376 boliger for utleie for forskjellige brukere. Husleien i de fleste av Boligbyggs boliger er gjengs leie. Gjengs leie kan kort defineres som det leienivået som er etablert på stedet, ved leie av liknende husrom på liknende avtalevilkår over tid. Økningen i markedsleien gjenspeiles da i gjengs leie. Gjennomsnittlig månedlig leiepris (2008) 1 roms gjennomsnitt ca 26 kvm kr roms, små gjennomsnitt ca 30 kvm kr roms, store gjennomsnitt ca 50 kvm kr roms gjennomsnitt ca 70 kvm kr roms gjennomsnitt ca 90 kvm kr roms gjennomsnitt ca 110 kvm kr

13 5 Befolkningsutvikling og sosioøkonomiske forhold 5.1 Befolkning Bydel Bjerke er på linje med de øvrige bydelene i Groruddalen en bydel i vekst, bydelene utvikler seg relativt likt i aldersgruppene, med unntak av Alna, som har en høyere vekst i hele voksengruppen fram til ca 67 år. Bydeler fordelt på alder år 6-12 år år år år år år Stovner Alna Grorud Bjerke Boligprisene er relativt høye i bydelen sammenlignet med nabobydelene. Dette kan være en indikasjon på at kjøperne representerer en mer kjøpesterk gruppe. Det er liten tilgang på utleieboliger, noe som gjenspeiles i flyttemønstret. Det er en økning i de områdene hvor det befinner seg relativt store utleiegårder, særlig nær sentrum. Dette har medført en viss konsentrasjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Samtidig ser vi at der eldre flytter ut flytter nye familier inn. 0-5 år 6-12 år år år år år år 80 år+ Stovner Alna Grorud Bjerke Oslo totalt I Groruddalen ligger andelen husholdninger med barn godt over snittet for Oslo. Videre iflg Nibr her andelen på Linderud/Vollebekk over 30%. Gjennomsnittet ligger på 21% for Groruddalen og 25% for Oslo. Samtidig så dominerer en person-husholdningene i områder som: Refstad, Risløkka og Økern. Befolkning fordelt på boligtype eier leier privat leier kom tj bolig annet Boligtellingen

14 Det er flere som flytter til bydelen enn ut av bydelen. Det er flere som flytter til bydelen fra andre bydeler enn som flytter til andre bydeler, det er også flere som flytter fra utlandet til bydelen enn det er som flytter fra bydelen og ut av landet. Og det er flere som flytter til Akershus enn motsatt vei. I 2007 var netto innflytting til Bydel Bjerke tilsvarende 373 personer, økningen skyldes hovedsakelig flytting fra andre bydeler samt fra utlandet.* I forhold til øvrige kommuner er det balanse i inn og utflytting, men i forhold til øvrige bydeler er tendensen klart at det er flere som flytter til enn ut av bydelen. Bydelen representerer en variert befolkningsgruppe. Dog en befolkningsgruppe som assosierer seg med sentrumsbydelene, vestkantbydelene og mer landlige områder. Det er i følge Stedsanalysen 2008 (Groruddalssatsningen), på Veitvett/Slettaløkka at man finner den mest dramatiske utviklingen i bydelen de siste ti årene. Befolkningsveksten har vært på 13 % og veksten er størst blant barn under skolealder samt mellom 20 og 49 år. Videre har innvandrerandelen 12 i samme periode økt fra om lag 20 % til nesten 50 % i 2008, i følge stedsanalysen. Sinsen/Refstad, utgjør et område hvor det befinner det er en stor konsetrasjon av små utleieboliger, samt storparten av de kommunale ettromsboligene i bydelen er konsentrert til en større blokk i området. Befolkningsutviklingen har i løpet av svært få år økt i Sinsenområdet. Økningen har medført en del utfordringer knyttet til sosiale og bomiljø forhold. På Refstad preges utfordringene av konsentrasjon av ulike grupper, relatert til alder, adferd og tjenestebehov. Videre er noe av forklaringen mangelfull teknisk tilrettelegging for nødvendige tjenester og en variert befolkningssammensetning og mangelfull standard på boligene generelt. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Bydel Bjerke, Groruddalen og i Oslo generelt er beskrevet flere steder de siste årene. Blant annet i stedsanalyse Veitvett/Slettaløkka, Nibr: Kartlegging av boligmassen i Groruddalen og i bydelens egen økonomiplan. Fra 1993 har prosentandelen ikke vestlige innvandrere økt fra 9 prosent til 33. prosent (inkl nye EU-land i Øst Europa). Siden 1993 har andelen ikke vestlige innvandrere økt med i gjennomsnitt: 1,48, noe som indikerer at bydelen vil ha om lag 38 prosent ikke vestlige innvandrere i Fordelt på aldersgrupper på bakgrunn av tall fra statistisk sentralbyrå har Uke ved Pandakjøringer fremskrevet befolkningsmengden i Oslo. Framskrivingen av folkemengde fra 2008 til 2025 viser at befolkningsmengden øker fra om lag i dag til om lag i Dette utgjør en økning på om lag 7000 personer og med om lag 430 personer pr år. Vi ser en økning i aldersgruppene 20 til 67, og de mellomstore barna, aldersgruppen 6-12, øvrige aldersgrupper får et tilbakeslag eller holdes stabilt. Gruppen med de eldste eldre er det en markant tilbakegang i. Ut fra befolkningsframskrivingen kan vi se en tendens til utflytting før fylte 67, evt kombinert med lav levealder. Den dominerende aldersgruppen er unge voksne mellom 20 og 39, disse ser i stor grad ut til å bli boende til de som nevnt nærmer seg femtiårene. 12 Ssbdef: innvandrerbefolkningen omfatter personer med to utenlandsfødte foreldre, eller mer presist: personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge, inkl: førstegenerasjonsinnvandrere, og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. * note 14/15 14

15 Fremskrevet folkemengde I alt Befolkningsvekst i Bydel Bjerke befolkningsvekst innvandrere Om en sammenligner den generelle befolkningsveksten med veksten i antall innvandrere* ser en at dette er relativt parallelt det siste tiåret. Samtidig så øker andelen innvandrere12 i bydelen, i 1993 utgjør andel innvandrere 9 %, i prosent av bydelens befolkning og denne andelen er ved inngangen til 2009 økt til 33 prosent. befolkningsutvikling m/innvandringsandel markert Bydelen er også ett av de stedene i landet med størst befolkningsvekst tall fra statistisk sentralbyrå har Uke ved Pandakjøringer fremskrevet befolkningsmengden i Oslo 14 Statistikk er hentet fra UKE/ statistisk sentralbyrå 15 Statistikk er hentet fra UKE/ statistisk sentralbyrå * se note 12 15

16 5.2 Levekårsindeks: Befolkning etter inntekt: Gjennomsnittsinntekten i Bydel Bjerke er , snittet for Oslo er Den høyeste gjennomsnittsinntekten finner vi i Bydel Vestre Aker og den laveste i Bydel Grorud, om vi holder Sentrum utenom. Ved å sammenligne gjennomsnittsinntekten på kryss av alder ser vi at unge personer i Groruddalen har en høyere gjennomsnittelig inntekt enn unge i vestkantbydeler. Faktisk ligger Grorud på topp med den høyeste gjennomsnittelige inntekten og Vestre Aker har den laveste. Situasjonen utvikler seg omvendt proporsjonal med alder og utdanning noe vi ser når vi går til aldersgruppen år. Inntekt fordelt på bydel og utvalgte aldersgrupper: Gjennom- Bydel snitt år år år 75 år+ Vestre Aker Ullern Nordstrand Nordre Aker Frogner Gjennomsnitt Oslo Østensjø St.Hanshaugen Bjerke Sagene Søndre Nordstrand Grünerløkka Alna Stovner Gamle Oslo Grorud Sentrum, Marka, Data basert på Nibr kartleggingen i Groruddalen 2008 og Uke/ befolkningsutvikling i Oslo. 17 UKE/ Kilde:Statistisk sentralbyrå 16

17 Utdanning: I følge Nibr 2008, er forskjellene i utdanningsnivå et klart øst/vet skille. Skillet går mellom sør og nord i byen. Øst for skillet har om lag 1/3 av befolkningen høyere utdanning (tre års utdanning utover videregående). Vest for skillet er det tilsvarende mer enn halvparten som har høyere utdanning. Dette er en tendens som beskrives som sterkere 18 jo lenger øst en kommer i dalen. Når en ser på andelen med videregående som høyeste gjennomførte utdanning har Groruddalen 56 % mens gjennomsnittet er 40 % i de vestlige bydelene. Pr , var innbyggere i Bydel Bjerke over 25 år. Av disse hadde 4146 fullført grunnskole, fullført videregående skole og hadde gjennomført universitetsutdanning på høyere eller lavere nivå.113 hadde universitet på forskernivå. (jfr: Uke, inntekt og utdanning, juni 09) Arbeidsledighet Ved utgangen av juli 2009 var det 688 registrerte arbeidsledige i Bydel Bjerke, dette utgjør 5,3 % av arbeidsstyrken. Videre er dette en økning fra tilsvarende tidspunkt året før med 49%. Prosentmessig har Bydel Bjerke den laveste økningen av antall ledige i denne perioden. De fleste bydeler har en økning på omkring 70 % og opp mot og over 100 %. Oslosnittet var på 4% ledige noe som er en økning på 83 % fra året før, og på landsbasis var 3 % ledige ved utgangen av juli Uførepensjonister Pr september 2008 var det i alt 1314 personer som mottok uføreytelser i Bydel Bjerke, eller 7,6 % av befolkningen. Dette er en økning med 1,9 % fra samme tid i 2007 Mottakere av sosialhjelp: 6,4 % av bydelen innbyggere mellom 20 og 66 mottar sosialhjelp, Oslogjennomsnittet er: 4,8 %, om man tar utgangspunkt i befolkningstallet blir tallene henholdsvis 4,1 % og 3,2 % Sosialhjelpsmottakere. Levealder I følge Nibr 19, vil dagens 50 åringers forventede levealder i Bydel Bjerke være: 79,7 for menn og 83,6 for kvinner. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at vi finner igjen det tidligere nevnte øst vest skillet. Bydel Bjerke hadde i 2004 en forventet leveralder som lå nærmere Vinderen som topper, enn Bydel Gamle Oslo som har lavest forventet levealder. Levekårsundersøkelser 20 viser en direkte sammenheng mellom foreldres økonomi, utdanning og yrkesstatus og barns framtidige økonomiske problemer utdanningsvalg og yrke. Rapport 16 fra statistisk sentralbyrå, sier at ved gjennomgang av funn, finner man indikatorer på en overføring av holdninger og adferd, en sosial arv. Disse funnene indikerer at satsningen må være bredt fundert og tiltak ovenfor barn og unge må falle sammen med tiltak for rettet mot foreldre og bomiljø. 18 Tendensen beskrives forsterkende med få unntak, 19 Dødelighet, sosial posisjon og utgifter." Norsk Institutt for by- og regionforskning (nibr) Ssb levekårsundersøkelse

18 Forventet levealder for 50 år gamle personer fordelt på utvalgte bydeler Vindern Bjerke Stovner Grorud Gamle Oslo menn kvinner 21 I løpet av høsten 2009 gjennomføres det en helsekartlegging i alle bydelene i Oslo, som antas å kunne gi bydelen en pekepinn på folkehelsen og helsemessige utfordringer befolkningen opplever. Utfordringer og mulige tiltak: 1. Tilrettelegge for generell boligutvikling for å møte utfordringer i befolkningen i bydelen som i dag flytter ut pga boligmangel, som for eksempel unge. 2. Bomiljøtiltak for å redusere utflyttingen av småbarnsfamilier og grupper av befolkningen i lønnet arbeid. 3. Vurdere om samarbeid med private utbyggere kan bidra til å få fart i boligutbyggingen i bydelen. 4. Bomiljøtiltak for å stabilisere tilhørighet i eksisterende bomiljø 5. Bydel Bjerke har meldt inn ett behov for 129 flere kommunale boliger i planperioden for å møte eksisterende behov i bydelen. 6 Boligkartleggingen. Bydelen ble anbefalt å basere seg på Husbankens Bokart- verktøy 22 i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen. Verktøyet er utviklet for å fange opp de som er uten-, står i fare for å miste- og de som bor i uegnet bolig. I 2008 gjennomførte bydelen en omfattende boligkartlegging av bydelens vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligkartleggingen ble gjennomført parallelt i bydel Stovner og Bydel Alna. En tilsvarende kartlegging ble også gjennomført i Bydel Grorud i Noe som i ettertid vil gi en mulighet for å sammenligne utfordringer bydelene står ovenfor. I gruppen vanskeligstilte finner vi blant annet personer som er økonomisk og sosialt vanskeligstilte, personer med- funksjonshemminger, psykiske lidelser samt personer med rusproblemer som har problemer med å finne eller beholde bolig. 21 Nibr BoKart, et verktøy som er utviklet av Husbanken, se 18

19 Kartleggingen er utført i 2008, på bakgrunn av personer som var registeret med et bistandsbehov knyttet til bolig i perioden: mars, april eller mai Kartleggingsprosessen: Det ble delt ut kartleggingsskjemaer til alle tjenester i bydelen som hadde kjennskap til og eller kontakt med personer i målgruppen. Det ble deretter fylt ut ett kartleggingsskjema for hver person. Kartleggingen er anonym. Prosjektperioden har falt sammen med etableringen av NAV kontor i Bydel Bjerke, dette må antas å ha hatt en viss effekt på kapasiteten til de ansatte og dermed også på rapporteringer knyttet til kartleggingsarbeidet. Det er derfor rimelig å anta at det foreligger noe underrapportering. En indikasjon på underrapportering er at det rapporteres rutinemessig relativt store utfordringer fra Nav sosialtjenesten, i forhold til personer som bor i uegnet bolig og personer som står i fare for å miste bolig knyttet til spesielle adresser. Tilsvarende er det en etablert viten om vesentlige utbedringsbehov i store deler av den kommunale boligmassen for eldre og uføre. Dette omfanget forsøker kartleggingen allikevel å ta høyde for og sistnevnte gruppe er medregnet i tallmaterialet. Gruppen eldre i kommunale boliger med understandard er imidlertid ikke kartlagt på individnivå, men omfanget og behovene er registrert og lagt inn i datagrunnlaget som behandles her. Kartleggingsarbeidets bredde og omfang er av en slik størrelse at det danner et godt grunnlag for et øyeblikksbilde av bydelens boligbehov og utfordringer i forbindelse med dette. 6.1 Funn i Bokart-kartleggingen Med utgangspunkt i Husbankens Kartleggingsverktøy Bokart, kartla de ulike tjenestene i bydelene personer med et kjent boligbehov. Personene som er kartlagt er kartlagt på bakgrunn av egen henvendelse, tjenesteapparatets kjennskap eller allerede eksisterende registreringer. Og det er personer som er uten bolig, bor i uegnet bolig eller står i fare for å miste bolig. 250 husstander/ hovedpersoner bestående av 329 personer er kartlagt, hvorav 67 barn. 96 hovedpersoner bor i boliger med vesentlige mangler, hovedsakelig eldre og/eller uføre. Og det er ved gjennomgang av materialet tatt hensyn til ti personer som er kartlagt andre steder i tjenesten på samme tid. Dette i forbindelse med konstaterte behov for tilrettelagte boliger. En større del av den eldre befolkningen i materialet er bosatt i ett geografisk konsentrert område. Dette forklares i all hovedsak ved at den kommunale boligmassen er konsentrert til to adresser for denne målgruppen. Ellers sorterer gruppene relativt tradisjonelt, det er flest menn, de aller fleste er enslige, en liten men ikke ubetydelig andel par. Særlig bør antallet barn bemerkes, som vi senere vil se befinner 18 % av barna seg i kategorien husstander som er registrert uten eid eller leid bolig. 19

20 Kartlagte voksne fordelt på familiesituasjon par m/barn par u/barn enslige m/barn enslige kvinner menn Utvalg fordelt etter kjennetegn 9=Rus/psykiatri 8=Økonomisk- vanskeligstilt 7=Andre- funksjons- hemninger /blankt 6=Sosialt- vanskeligstilt 5=Rusmiddel-misbruker 4=Psykiske lidelser 3=Utviklings-hemmet 2=Fysisk funksjonshemmet 1=Flyktning (alle grupper) kvinner menn Målgruppene deles i tre hovedgrupper: 1. Bostedsløse/ personer uten egen eid eller leid bolig basert på samme definisjon som benyttes i kartleggingene av Bostedsløse. 2. Grupper i risikosonene for å bli bostedsløse: Husstander som trues med utkastelse, bostedsløse i fengsel, institusjon. 3. Bor utilfredsstillende/utrygt: Husstander som flytter rundt med korttidskontrakter, husstanden som økonomisk har vanskelig for å beholde boligen, eller er uønsket i nabolag, husstander som har lav boligstandard eller utrygge boforhold. Vi vil nedenfor se hva som kjennetegner hver av disse tre gruppene. 20

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014 Oslo kommune Bydel Stovner Boligenheten BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014 Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bydelsutvalget den 08.10.2009. Sak 107/09. Innhold 1 Bakgrunn... 1

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV Dette kartleggingsskjemaet er inndelt i tre ulike deler. Del I hovedkartleggingsdelen tar for seg personer eller husstander som på kartleggingstidspunktet hadde

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

MPHASIS. Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems

MPHASIS. Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems MPHASIS Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems Finansiert av Europakommisjonen (Generaldirektoratet for sysselsetting og sosiale spørsmål) Context Statement

Detaljer

Boligsosiale Faktaark Bydel Alna. Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner

Boligsosiale Faktaark Bydel Alna. Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner Boligsosiale Faktaark Bydel Alna Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 1. Befolkningsutvikling, levekår og folkehelseutfordringer

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelsadministrasjonen, Olaf Helsets v. 6, 5. etg Møtetid: Mandag 22. april 2013 kl. 14.00 Sekretariat:

Detaljer

Boligsosiale faktaark Bydel Stovner Sammenstilt med bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand

Boligsosiale faktaark Bydel Stovner Sammenstilt med bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Boligsosiale faktaark Bydel Stovner Sammenstilt med bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST

Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 BOLIGSOSIALT UTIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST AKTIITETSPLAN OG HALÅRSRAPPORTERING Formål med aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Katja Johannessen Evelyn Dyb Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 Utdyping:...

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør Budsjettforslag 2016 Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015 Jon Carlsen adm. direktør Oppgaver og ansvar Boligbyggs formål: Foretaket skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD Innhold 1. Innledning...4 2. En analyse av boligsituasjonen i Bydel Grorud...4 2.1 Befolkningen i Bydel Grorud...4 2.2 Hvem av innbyggerne er vanskeligstilte på boligmarkedet?...5

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Bydel Grünerløkka 2011-2014

Boligsosial handlingsplan Bydel Grünerløkka 2011-2014 Boligsosial handlingsplan Bydel Grünerløkka 2011-2014 1 INNLEDNING I strategisk plan for Bydel Grünerløkka står det at bydelen skal være et trygt og attraktivt sted å bo og jobbe, med gode fysiske og sosiale

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING Oslo kommune Byrådet Fellesskriv til bydelene Til: Byrådsavdelingene og bydelene Fellesskriv nr.: 7/2004 Fra: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Saksnr.: 199906340-636 Saksbeh.: Harald Nævdal

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Oslo kommune - foranalyse Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud, Bydel Stovner

Boligsosialt utviklingsprogram Oslo kommune - foranalyse Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud, Bydel Stovner Boligsosialt utviklingsprogram Oslo kommune - foranalyse Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud, Bydel Stovner Evelyn Dyb, Camilla Lied, Helge Renå Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Konferanse

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.11.2014 Forord Denne rapporten

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Daniel Wie Sandbakk Reidar Skogli - Boligpolitisk utviklingsprosjekt i Bodø Agenda 1. Utgangspunkt for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Ullensaker kommune NAV Ullensaker

Ullensaker kommune NAV Ullensaker Ullensaker kommune NAV Ullensaker SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/12 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 25.04.2012 ORIENTERING OM STATUS FOR HUSLEIEKOSTNADER I KOMMUNEN Vedtak Hovedutvalg

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

BU-sak 48/15 HUSK-sak 12/15

BU-sak 48/15 HUSK-sak 12/15 BU-sak 48/15 HUSK-sak 12/15 Møtedato: 10.03.2015 BRUK AV DØGNOVERNATTINGSSTEDER, BOLIGPRISER OG BRUKERKOMMUNIKASJON Bydelsadministrasjonen har mottatt et notat med spørsmål fra Arbeiderpartiet Saksopplysninger

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer