BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD"

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD

2 Innhold 1. Innledning En analyse av boligsituasjonen i Bydel Grorud Befolkningen i Bydel Grorud Hvem av innbyggerne er vanskeligstilte på boligmarkedet? Hva kjennetegner boligene i bydelen? Boligene generelt Tilrettelagte boliger Beboere i institusjon Boliger for psykisk utviklingshemmede Kommunale boliger Forvaltningen av det boligsosiale arbeidet Hvem arbeider med boligsosiale spørsmål i Bydel Grorud? Tildeling av kommunal bolig og lån og garanti til depositum Boligutfordringer i Bydel grorud Boligsosiale strategier i bydel grorud Tiltak for bedre boligsosiale forhold i bydel grorud Individrettede tiltak Innføre ny låneordning - mikrolån Stille vilkår for å få kommunal bolig Sterkere satsing på individuell booppfølging Lån gjennom Husbanken Tilskudd fra Husbanken til kjøp av bolig Økonomisk sosialhjelp Lån til refinansiering Boligtilskudd eller utbedringslån til utbedring av bolig Statlige og kommunale bostøtteordninger

3 Økonomisk veiledning Hjemmetjenesten Boligtiltak Tallfeste og etablere flere tilrettelagte boliger for de prioriterte gruppene Etablere Flexbo-boliger i samarbeid med de andre bydelene i Grorud Etablere avklarings - og gjennomgangsboliger Ta i bruk Smarthus-teknologi Organisatoriske tiltak Bedre oversikt over boønsker og -behov Utviklingsprosjekt for bedre samarbeid på tvers Etablere Boligtorg for formidling av boliger og oppfølging i bolig Oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen

4 1. INNLEDNING Det er et mål at alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. De fleste i Bydel Grorud, som i Norge forøvrig, bor godt i egne boliger og trives godt i det lokale bomiljøet. En boligsosial handlingsplan skal bidra til at også de som ikke har tilknytning til en egnet bolig skal kunne få det, samtidig som man opprettholder og videreutvikler det gode bomiljøet for alle i bydelen. En boligsosial handlingsplan skal også sikre at man har et system og en beredskap for å finne fleksible boløsninger og -tilpasninger til innbyggernes ulike livsfaser. Boligsosial handlingsplan for Bydel Grorud skal ligge til grunn for alle som arbeider med berørte grupper og tjenester i bydelen. Føringene i planen skal ligge til grunn for virksomheten i alle tjenester samt ulike plandokumenter som berører boligsosiale spørsmål. 2. EN ANALYSE AV BOLIGSITUASJONEN I BYDEL GRORUD Det er foretatt en analyse av boligsituasjonen i Bydel Grorud for å kunne vurdere hvilke satsinger og tiltak som vil kunne bedre de boligsosiale utfordringene i bydelen. Sentrale spørsmål i analysen er: Er det godt samsvar mellom dagens befolkning og boligmassen? Er dagens boligmasse velegnet til å møte behovene til den befolkningen en venter og ønsker å ha i bydelen i framtiden? 2.1 Befolkningen i Bydel Grorud Det er om lag innbyggere i Bydel Grorud. Figur 1: Alderssammensetning i Bydel Grorud og i Oslo som gjennomsnitt Prosent. Kilde: Utviklings- og kompetanseetaten. 40% 35% 30% n Bydel Grorud n Oslo 0-19 Sr Sr Sr Sr 80 Sr. 4

5 Bydel Grorud har relativt sett flere barn og unge opp til 19 år enn hva som er gjennomsnittet for Oslo. Bydelen har også en noe større andel voksne og eldre over 40 enn Oslo-gjennomsnittet, mens det ligger tydelig under gjennomsnittet i Oslo for aldersgruppen 20 til 39 år. For boligsosiale spørsmål betyr dette at det er flere barn per familie som krever plass i husstanden. Bydel Grorud har færre single og flere familier både med og uten barn enn gjennomsnittet i Oslo. Befolkningstallene viser også at veksten i andelen eldre som gjelder nasjonalt, i stor grad er en problemstilling også for Bydel Grorud. Det er relativt sett flere eldre i bydelen enn for gjennomsnittet i Oslo, men dette jevner seg ut for aldersgruppen over 80 år på grunn av en lavere levealder i bydelen. Befolkningsframskrivninger for Oslo viser at Bydel Grorud vil være en av bydelene med lavest vekst og vokse med om lag 10,4 prosent fram til Veksten fordeler seg imidlertid svært skjevt mellom aldersgruppene. Det blir en særlig stor prosentvis vekst i aldersgruppen 67 til 79 år. I denne aldersgruppa er det mange som kan og vil bo hjemme med noe tilrettelegging og bistand. Dette gir utfordringer for bydelen i form av å sikre egnede bo- og omsorgstilbud for innbyggerne i gruppa. Figur 2: Vekst i Bydel Grorud fordelt på ulike aldersgrupper Prosent. Kilde: Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune. 35% 30% % _5% -10% 2.2 Hvem av innbyggerne er vanskeligstilte på boligmarkedet? Det er foretatt en kartlegging av bydelens vanskeligstilte på boligmarkedet'. I gruppen vanskeligstilte finnes flyktninger med krav på bosetting, fysisk funksjonshemmede, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere, sosial vanskeligstilte2, personer med andre funksjonshemninger, økonomisk vanskeligstilte og Ved hjelp av BoKart som er et verktøy som er utviklet av Husbanken, se 2 Personer som ikke naturlig hører inn under de andre kategoriene, men som har et boligproblem, for eksempel knyttet til atferd. 5

6 personer som har dobbelt diagnose rusipsykiatri. Kartleggingen viser at det er om lag 300 personer i Bydel Grorud per i dag som kan defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet 3 Dette utgjør drøye 1 prosent av innbyggerne i bydelen. I følge Husbanken' kartlegges rundt regnet 1 prosent av befolkningen i alle kommuner med et boligbehov. Slik sett skiller ikke Bydel Grorud seg ut fra resten av kommune-norge. Analyser Husbanken har gjort viser imidlertid at det er store forskjeller mellom kommunene i forhold til hvilke målgrupper som har boligbehov. Det er også forskjeller knyttet til husstandsammensetning på husstandene med boligbehov. Dette betyr at det vil være variasjoner i hvilke tiltak ulike bydeler og kommuner satser på i oppfølgingen av boligsosial handlingsplan. Figur 3: Ulike kategorier vanskeligstilte på boligmarkedet i Bydel Grorud. Bokart Andel. Kilde: Ulike målgrupper kan ha ulike vanskeligheter med å skaffe seg og beholde tilknytning til egnet bolig. For noen av gruppene har vanskelighetene med å skaffe seg bolig sammenheng med manglende økonomiske evner. Andre kan slite med å beholde bolig på grunn av en atferd som oppleves støtende av andre mennesker på grunn av rus ogleller psykiske og sosiale lidelser, og en tredje gruppe er mennesker som trenger både tjenester og boligtilrettelegging på grunn av funksjons- eller utviklingshemming eller alder. Noen vil ha vanskeligheter knyttet til alle tre kategoriene. Strategi og tiltak i boligsosial handlingsplan vil måtte ses i forhold til hva som er hovedutfordringene for målgruppene i Bydel Grorud. 3 Kartleggingen er foretatt ved at en medarbeider har vært på ulike tjenestesteder og kartlagt sammen med saksbehandlere og tjenesteutførere. Kartleggingen ble gjort på sosialtjenesten, bestillerenheten, barnevernet, hjemmetjenestene og rehabiliteringsavdelingen. 6

7 Figur 4: Boligutfordringer for de vanskeligstilte på boligmarkedet i Bydel Grorud Andel. Kilde: BoKart. n Uten eid eller leid bolig n I fare for å miste bolig s Uegnet bolig Kartleggingen har delt gruppa vanskeligstilte inn i tre hovedgrupper i forhold til utfordringene de møter på boligmarkedet: Enten at de er uten eid eller leid bolig (i overkant av en tredjedel), at de står i fare for å miste bolig (om lag 20 prosent) eller at de har uegnet bolig (nesten 50 prosent).4 De mest akutte behovene på boligmarkedet er knyttet til de bostedsløse (uten eid eller leid bolig)5. Dette er personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og dermed er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. I denne gruppa er det en klar overvekt av personer som er sosialt vanskeligstilt eller har rusproblemer (om lag 60 prosent). Økonomisk vanskeligstilte utgjør en langt mindre andel av denne gruppa (rundt 10 prosent). Kartleggingen viser at 5 av de bostedsløse på tidspunktet for kartleggingen var henvist til å sove utendørs. 52 personer bodde midlertidig has familie eller venner. 34 personer bodde på pensjonat, hospits og lignende. 11 personer hadde et midlertidig opphold på institusjon. Til sammen utgjorde de bostedsløse 102 personer, eller en drøy tredjedel av de vanskeligstilte. Halvparten av disse bor midlertidig hos familie eller venner.6 Det er særlig akutte problemstillinger knyttet til boligsituasjonen for de rundt 40 personene som enten bor utendørs eller på hospits eller lignende. Kartleggingen avdekket også at medarbeidere i tjenesteenhetene mener det er fare for at en del andre av de vanskeligstilte kan bli bostedsløse. Dette dreier seg om personer som er involvert i husordensproblemer, har en usikker leiekontrakt eller har for høye utgiftedfor lav inntekt eller manglende økonomisk styring. Hoveddelen av disse står i fare for å bli kastet ut på grunn av manglende økonomisk styring (38 av 61 personer). Det finnes i mindre grad opplysninger om De mest usikre opplysningene i kartleggingen er knyttet til gruppa som står i fare for å miste bolig. 5 Antall=102 personer 6 I KOSTRA- statistikken (SSB) er det registrert 55 midlertidig bosatte husstander i Bydel Grorud i

8 denne gruppa, men for de rundt 70 prosent i denne gruppa man har opplysninger om, er over halvparten sosialt vanskeligstilte. Det er en svært liten andel som anses å være i denne situasjonen fordi de er økonomisk vanskeligstilte. Langt de fleste vanskeligstilte er enslige, med en klar hovedtyngde i aldersgruppen 35 til 54 år (111 stykker av om lag 300). Ellers sprer de seg jevnt over de andre voksenaldersgruppene. Det er 35 stykker som defineres som vanskeligstilte i ungdomsgruppa (16 til 24 år). Det er bare 1 barn under 15 år som på tidspunktet for kartleggingen ble definert som vanskeligstilt. Samtidig er det 44 husstander med barn som defineres som vanskeligstilte, og i den grad disse bor hjemme, må de anses å være berørt av foreldrenes situasjon. KOSTRA-statistikken viser at 4 barn i bydelen var registrert med midlertidig bosituasjon i inntil 6 måneder i Ungdom i etableringsfasen er en gruppe som også kan være generelt vanskeligstilt på boligmarkedet. Men selv om Oslo har hatt en utvikling de siste årene med sterkt prispress som kan være vanskelig for unge i etablererfasen, viser oslostatistikken at Bydel Grorud har hatt den laveste prisutviklingen i Oslo etter Bydel Søndre Nordstrand. Relativt sett vil det derfor være enklere for unge å kjøpe seg inn i boligmarkedet i Bydel Grorud enn i resten av Oslo. Dette er et positivt forhold som kan tiltrekke seg attraktive innflyttere som ønsker og evner å eie bolig, men samtidig vil få mer ut av pengene som investeres i bolig enn hva som er mulig ellers i Oslo. BoKart-kartleggingen for Bydel Grorud viser også at saksbehandlere og tjenesteutførere kjenner til at et visst antall personer vil trenge bolig i bydelen på et tidspunkt i framtiden. Dette tidspunktet kan variere fra mellom 2 måneder og opp til 10 år fram i tid. På kartleggingstidspunktet gjaldt det 6 personer som var innlagt på institusjon for psykiske lidelser og 14 personer som var ventet ut fra fengsel. I tillegg forventet man at 3 personer med funksjonshemming ville ha behov for bolig med et heldøgns pleie- og omsorgstilbud for multifunksjonshemmede innen 3-5 år, 5 personer ville ha behov for et heldøgn pleie- og omsorgstilbud for utviklingshemmede innen 2 år og 15 personer ville ha behov for det samme innen 3-5 år. Det nøyaktige antall i de ulike kategoriene vil nødvendigvis variere noe på ulike tidspunkt, men bydelen må forvente at det til enhver tid vil være noen innbyggere som har behov for bistand fra bydelen til å skaffe egnet bolig på kort eller mellomlang sikt. 2.3 Hva kjennetegner boligene i bydelen? Boligene generelt Boligmassen i Bydel Grorud karakteriseres av en høyere andel boliger i blokk, leiegård eller annet boligbygg med mer enn 3 etasjer eller mer enn for gjennomsnittet i Oslo. Samtidig har bydelen flere tre- og fireromsboliger enn snittet i Oslo. Dette kan tyde på at bydelen har leiligheter som er godt tilpasset en relativt høy andel barnefamilier. Samtidig er det flere som bor trangt i ett- og toromsleiligheter i Bydel Grorud enn i gjennomsnittet av Oslo, selv om det er flere bydeler der dette er et større problem. Heis er viktig for tilgjengeligheten for flere grupper innbyggere, og boligene i Bydel Grorud har en bedre dekning av heis enn mange andre bydeler i Oslo. Dette har sammenheng med at boligmassen relativt sett er av nyere dato. Det er en betydelig større andel (82 prosent ) som eier sin egen bolig, enten som selveier eller som eier gjennom borettslag eller aksjeselskap, i Bydel Grorud enn hva som er gjennomsnittet i Oslo (71 prosent). Det er derfor også færre som leier (16 prosent) enn gjennomsnittet i Oslo (27 prosent). Leieprisene i bydelen ligger godt under gjennomsnittet for Oslo. 8

9 2.3.2 Tilrettelagte boliger KOSTRA-statistikken fra SSB viser antall boliger i bydelen som er tilrettelagt for rullestolbrukere ("HC-boliger"). Det har vært en god utvikling i antall slike boliger i perioden 2005 til Tabell 1 : Antall tilrettelagte boliger for rullestolsbrukere Kilde: KOSTRA/SSB. Antall boliger tilrettelagt for rullestolbrukere, både til boligen og innei bo l 32* Antall boliger tilrettelagt for rullestolbrukere, kun til boligen Antall boliger tilrettelagt for rullestolbrukere, kun inne i boligen 0 0 'Endret fra SsBs KOARA-registrering på 23 etter innspill fra Bydel Grorud Beboere i institusjon Kartleggingen viste antall beboere i ulike former for institusjonsboliger. Tabell 2: Beboere i ulike former for institusjonsboliger Antall. Kilde: Årsstatistikken for Bydel Grorud 2007, Tabell 3-1-B Sykehjem Aldershjem I boform med heldøgns omsorg og pleie 5 3 a I barneboliger/avlastningsboliger Sum Boliger for psykisk utviklingshemmede Kartleggingen har undersøkt boforholdene for utviklingshemmede. Kartleggingen sier imidlertid ikke noe om de pårørende til utviklingshemmede som bor hjemme ønsker denne boløsningen. En relativt stor andel av de utviklingshemmede i bydelen er under 18 år (47 prosent). Tabell 3: Boforhold for utviklingshemmede per Antall. Kilde: Årsstatistikken for Bydel Grorud 2007, Tabell Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste) 15 Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell 42 Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende 63 Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende 19 Boform for heldøgns pleie og omsorg 2 I tillegg kommer 45 boliger i Ammerudveien 45. 9

10 2.3.6 Kommunale boliger Totalt antall kommunalt disponerte boliger i Bydel Grorud har gått svakt ned fra 2004, men med en økning fra 2006 til Dette skyldes en økning i kommunalt eide boliger. De kommunalt disponerte boligene utgjør om lag 4,9 prosent av boligene i bydelen. Dette er over landsgjennomsnittet på 4 prosent. Tabell 4: Utviklingen i kommunalt disponerte boliger i Byde! Grorud Antall. Kilde: SSB/KOSTRA Kommunalt eide boliger l Privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett * 21 Kommunalt innleide boliger * 5 Totalt antall kommunalt disponerte boliger Endret fra SSBS KOSTRA-registrering med 0 private boliger med kommunal disposisjonsrett og 28 kommunalt innleide boliger Langt de fleste av de kommunalt disponerte boligene er ordinære kommunale boliger. Om lag 100 er omsorgsboliger og i overkant av 40 er samlokaliserte boliger. I tillegg kommer 2 treromsleiligheter som disponeres av Ungbo. De kommunale boligene ligger spredt rundt i hele bydelen, men med en fortetting rundt Romsås senter, Ammerudlia borettslag på Ammerud og Trondheimsveien 387 på Kalbakken. Kart 1. Plassering av kommunalt disponerte boliger i Bydel Grorud Kilde: Boligbygg. 10

11 Kart 1 viser at den kommunale boligmassen både er spredt i hele bydelen og har noen klare fortettingspunkter. Det er et boligpolitisk spørsmål om man vil satse på ytterligere spredning eller fortetting. I forhold til å kunne imøtekomme ulike gruppers bobehov vil imidlertid løsningen kunne være noe av begge deler. For noen grupper vil det være hensiktsmessig med en stor grad av integrering i ordinære bomiljø, mens det for andre grupper vil være hensiktsmessig med mer avskjermede bomiljø i fellesskap med andre i tilsvarende gruppe Forvaltningen av det boligsosiale arbeidet Nasjonalt regelverk legger til grunn at boligformidling og tjenesteyting kan og bør ses i nær sammenheng i det boligsosiale arbeidet'. Det vektlegges videre at et vellykket boligsosialt arbeid krever en helhetlig tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivå. Det er flere lov- og regelverk som berører boligsosiale spørsmål: Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Lov om Den Norske Stats Husbank (Husbankloven) Lov om borettslag Lov om husleieavtaler (Husleieloven) Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) Plan- og bygningsloven Lov om folketrygd I tillegg kommer tilhørende forskrifter. Det ligger en rekke juridiske og økonomiske virkemidler i de ulike lovene med tilhørende regelverk både i forhold til å få bistand til å flytte i inn i bolig og til å bli boende i egnet bolig. At formelle virkemidler er hjemlet i svært mange ulike lover og regelverk, medfører krav om tverrfaglig kompetanse i tillegg til tverrfaglig samarbeid på tvers av tradisjonelle profesjoner og etatsgrenser. Det boligsosiale arbeidet er også forankret i kommunale forskrifter og instrukser. Oslo kommune har i forskrift om tildeling av kommunal bolig og tilhørende instruks vedtatt kriterier for å få tildelt kommunal bolig i Oslo 8 Følgende grupper kan få tildelt kommunal bolig, men vedtak i det enkelte tilfelle vurderes etter en nærmere saksbehandling i bydelen: funksjonshemmete og eldre med behov for tilpasset bolig 7 Rundskriv U Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold. 8 Boligpolitikken i Oslo er forankret i følgende styringsdokumenter : Bystyresak "Sosialt boligprogram II", bystyremelding 78/01 kommunale boliger for vanskeligstilte - tildeling, booppfølging og bomiljøtiltak, byrådssak "Et inkluderende Oslo - strategier for sosialpolitikken" samt bystyremelding nr " Bystyremelding om sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune". 11

12 psykisk utviklingshemmete flyktninger personer som skrives ut fra institusjon personer som løslates fra fengsel personer med økonomiske problemer ungdom mellom 17 og 23 år (egne regler knyttet til Ungbo) Mennesker med psykiske lidelser er også en prioritert gruppe søkere. Sentralt står kravet om at søker for å få tildelt bolig må ha lovlig opphold i Norge, ha bodd i Oslo de siste to årene og være, eller i ferd med å bli, uten egnet bolig. Søker kan heller ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter til å fremskaffe egnet bolig. Prioriterte grupper er flyktninger som skal bosette seg for første gang, søkere som ikke har egnet bolig ved utskrivelse fra institusjon eller fengsel og byfornyelseshusstander. I tillegg skal søkere til bolig som det er en realistisk mulighet til å få ferdigstilt innen 6 måneder fram i tid, prioriteres. Oslo kommune tilbyr kommunalt boligtilskudd (bostøtte) til trygdede og pensjonister med lave inntekter og husstander som leier bolig i kommunale boliger. I tillegg har de en midlertidig bostøtte for husstander som fikk økning i boutgifter etter byfornyelsen på 1980 og -90-tallet eller som må flytte midlertidig på grunn av byfornyelse. 2.5 Praksis for boligframskaffelse i Bydel Grorud Det er etablert boligmøter i bydel Grorud. Boligmøtet ved sosialtjenestens boligkonsulent har til enhver tid oversikt over ledigmeldte kommunale boliger, både ordinære og omsorgsboliger. Innstilling fra henholdsvis bestilleravdeling og sosialtjenesten på søkere som oppfyller alle krav legges frem på møtet. Søker blir eventuelt tildelt bolig ut fra hva som finnes av ledige boliger. I de tilfellene der sosialtjenesten har tildelt ordinær kommunal bolig i forkant av boligmøtet, er dette avklart med ansvarlig leder på forhånd. Dette kan være tilfeller der saken av ulike årsaker ikke kan vente til neste boligmøte. Boligmøtet har ikke ansvar for boligfremskaffelse generelt. Det skjer i sosialtjenestens ordinære arbeid enten av sosialkonsulent, boligkonsulent eller med hjelp av en egen boligframskaffer som sosialtjenesten har på prosjektmidler. Utover de ledigmeldte kommunale boligene har sosialtjenesten samarbeid med noen private utleiere samt at enkeltutleiere selv tar kontakt for å tilby sin bolig til utleie. 2.6 Tildeling av kommunal bolig og lån og garanti til depositum Antall registrerte søknader om kommunal bolig i Bydel Grorud har gått ned i perioden 2004 til 2007, fra i overkant av 300 søknader til i underkant av 300 søknader. 1 samme periode har også antall avslag økt jevnt fra under 100 til nesten 200 avslag årlig. Antall tildelinger har også blitt færre i løpet av perioden, fra over 200 tildelinger i 2005 til under 100 tildelinger i

13 Figur 5: Søknader og søknadsbehandling kommunale boliger i Bydel Grorud (Kilde: KOSTRA) Registrerte søknader om kommunal bolig -Avslag pi søknad om kommunal bolag -Tildelt kommunal bolig De vanligste årsakene til avslag på kommunal bolig i Bydel Grorud oppgis å være: At søker ikke oppfyller kravene om botid i Oslo kommune og om søker er, eller er i ferd med å bli, uten egnet bolig Det foreligger ikke nok dokumentasjon Søker har for høy inntekt Søker kan ikke prioriteres fordi det ikke er en realistisk mulighet for ledigstilt bolig innen ca 6 måneder Når kommunalt disponerte boliger ikke er et alternativ, kan bydelen yte bistand til depositum til leie av bolig, enten ved å gi lån til depositum eller ved å stille garanti ved depositum. Mens lån til depositum har holdt seg stabilt i perioden , var det en kraftig økning i antall garantier til depositum for leie av bolig fra 2006 til

14 Figur 6: Lån og garantier til depositum til leie av bolig i Bydel Grorud Antall (Kilde: KOSTRA) lin til depositum til leie av bolig, antall -Garantier for depositum til leie av bolig, antall Figurene 5 og 6 indikeret at det har skjedd en endring i praksis og politikk i boligforvaltningen i bydelen i retning av en større grad av utstedelser av garantier for depositum til leie av privat bolig i stedet for tildeling av kommunal bolig. 3. BOLIGUTFORDRINGER I BYDEL GRORUD De fleste bor godt i Bydel Grorud. Svært mange eier sin egen bolig. Bydelen har ikke flere vanskeligstilte på boligmarkedet enn det som er vanlig ellers i Norge. I underkant av 300 personer av bydelens om lag innbyggere defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet. Bydelen har lave markedspriser relativt sett i Oslo, noe som kan være attraktivt for innbyggere som ønsker og evner å eie egen bolig uten å betale like mye som ellers i Oslo.. Tall fra bydelen viser også at det er flere enn gruppen som ble definert som vanskeligstilte på boligmarkedet som har behov for bistand på det boligsosiale området. Rundt 800 personer har behov for økonomisk sosialhjelp og om lag like mange har behov for bostøtte. Dette utgjør cirka 3 prosent av befolkningen i bydelen. Rundt 700 til 750 personer får ulik form for bistand fra hjemmetjenesten. Det er noen boligsosiale utfordringer i bydelen knyttet særlig til følgende grupper: Personer med sammensatte utfordringer og behov. Dette kan være personer som har rusproblematikk, psykiske lidelser, atferdsproblemer eller lignende og som vil ha behov både for bistand til å skaffe seg bolig, kontinuerlig og stor bistand til å bli boende i bolig samt for en eller flere andre offentlige tjenester (helse, hjemmetjeneste med mer). Over halvparten av personene i gruppa vanskeligstilte på boligmarkedet har rus/psykiske problemer eller er sosialt vanskeligstilte. Det er grunn til å tro at mange av disse også sliter med manglende økonomisk styring. 14

15 Personer med utviklings- ogleller funksjonshemming. En relativt stor andel av de som defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet i bydelen faller i denne kategorien. Denne gruppa anses vanskeligstilte fordi de har en bolig som ikke er egnet. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvorvidt de pårørende med barn med utviklingshemming som bor hjemme har valgt denne situasjonen, eller om de kunne ha ønsket en annen boløsning om det var mulig. Bydel Grorud har en relativt stor andel eldre innbyggere, særlig i alderen mellom 67 og 79 år, og framskrivninger viser at veksten i bydelen blir relativt sett størst i denne befolkningsgruppen. Den førstnevnte gruppa er en særlig krevende gruppe å gi et tilfredsstillende bolig- og tjenestetilbud. Gruppa krever i enda større grad enn andre grupper helhetlige, tverrfaglige løsninger og kontinuerlig oppfølging. Dette innebærer store krav til tverrfaglig samarbeid og kompetanse hos bydelens ansatte. Organiseringen av forvaltning og tjenesteapparat utfordres derfor på det boligsosiale området. Ulike tjenester og tiltak er organisert i forskjellige enheter, og det er ulike profesjoner og kompetanse som forvalter deler av virkemiddelapparatet. Dette medfører mer samordning for å tilrettelegge gode tilbud til ulike brukergrupper, noe som er mer krevende enn oppgaver som er klart forankret ett sted i organisasjonen. Gode rutiner for samhandling samt en god samarbeidskultur er viktig for å lykkes med det boligsosiale arbeidet. Kartleggingen viser at bydelen har et godt utgangspunkt med hensyn til utvikling av tilrettelagte HC-boliger, men at det er behov for flere boliger med ulike tilrettelegginger, både med og uten tilknyttet personale, for de ulike brukergruppene. Kartlegging og statistikk viser også at man vet for lite om ulike gruppers, for eksempel utviklingshemmede og deres pårørendes, boønsker og - behov. Kartleggingen avdekket videre at om lag 100 personer kunne karakteriseres som bostedsløse og at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt disse får tilbud om tilfredsstillende boløsninger. Strategien "På vei til egen bolig" fra 2006, som ligger til grunn for Husbankens arbeid på det boligsosiale området, vektlegger at midlertidige boliger skal benyttes i minst mulig grad. I den grad de benyttes skal det kun være for perioder inntil 3 måneder og det skal knyttes kvalitetsavtaler til boligene som benyttes. 4. BOLIGSOSIALE STRATEGIER I BYDEL GRORUD Den overordnede strategien for Bydel Grorud er Strategisk plan. Bydel Grorud Den strategiske planen inneholder mål knyttet til 5 hovedutfordringer. Følgende mål og strategier er særlig relevante for utfordringene på det boligsosiale området: 15 Bydelens eldre får sitt behov for omsorgstjenester dekket i egen bolig eller tilrettelagt bolig i eller utenfor bydelen (delmål 1, hovedutfordring Omsorg) Etablere fleksible og differensierte bo- og omsorgstilbud for omsorgstrengende i alle aldersgrupper, lokalt i bydelen. Bydelen Grorud skal også etablere samarbeid med andre Groruddalsbydeler for bedre utnyttelse av lokalbaserte tiltak (strategi 2, hovedutfordring Omsorg)

16 Styrke botilbudet til mennesker med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og personer med langvarige og sammensatte behov for omsorg i bydelen (Strategi 3, hovedutfordring Omsorg). Utvikle bydelens hjemmetjenester samt andre tjenester som bidrar til at mennesker med omsorgsbehov kan bli boende lengre i egen bolig (Strategi 4, hovedutfordring Omsorg). Stimulere til samarbeid og dialog mellom bydelens tjenester om enkeltbrukere blant annet gjennom å identifisere flertjenestebrukerne og deres familier. Utvikle organisasjonen slik at innbyggere med flere tjenestemessige behov bare har ett tjenestested å forholde seg til selv om de har behov for hjelp fra flere tjenester. Koordineringen mellom tjenestene foretas av tjenesten som mottok første henvendelsen (strategi 1, hovedutfordring Service og brukermedvirkning) Handlingsplanen viser at det finnes en rekke tjenester, tiltak og satsinger på det boligsosiale området i bydelen i dag. Det er likevel noen særskilte boligsosiale utfordringer i Bydel Grorud som ikke løses med dagens tiltak og virksomhet alene. For å løse disse utfordringene legges følgende strategier til grunn for valg av nye tiltak i bydelen i strategiperioden, i forlengelse av de overordnede målene og strategiene i Strategisk plan: 1. Bydelen skal aktivt arbeide for å framheve positive sider ved bydelens bomiljø og omgivelser for å tiltrekke seg nye, ressurssterke innbyggere 2. Bydelen skal prioritere brukergruppene eldre, utviklings- og funksjonshemmede og personer med særskilt utfordrende og sammensatte behov i det boligsosiale arbeidet. 3. Bydelen skal tilrettelegge et nytt antall boliger og tjenestetilbud på en slik måte at flest mulig kan bo i egnede boliger og ikke på institusjon eller i midlertidige boliger. 4. Bydelen skal gjennomføre behovs- og brukerundersøkelser som kartlegger nåværende og framtidige boønsker og behov hos de prioriterte gruppene der man ikke har slike opplysninger i dag. Dette vil legge grunnlaget for å etablere flere tilrettelagte bo- og tjenestetilbud. 5. Bydelen skal arbeide for et bedre tverretatlig samarbeid og samordning av bo- og tjenestetilbud tilrettelagt den enkelte bruker. Til grunn for det boligsosiale arbeidet skal det ligge et tverrgående mål om at personer som defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet ikke skal forbli vanskeligstilte, men komme seg videre i boligkjeden. For de som har muligheten til å eie egen bolig er dette et mål, mens det for andre vil være et mål at de så langt det er mulig settes i stand til å leve gode og myndiggjorte liv i egnet bolig. 16

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:

Detaljer

Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo

Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Boligsosiale Faktaark Bydel Alna. Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner

Boligsosiale Faktaark Bydel Alna. Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner Boligsosiale Faktaark Bydel Alna Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 1. Befolkningsutvikling, levekår og folkehelseutfordringer

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 17. Februar 2010 Liv Kristensen Bakgrunn Strategien På vei til egen bolig En tverrdepartemental og tverretatlig

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker

Detaljer

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Tilskudd og lån til kommunale boliger v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Finansiering av kommunale boliger 1. Investeringstilskudd (ikke lån) Til omsorgsboliger og sykehjem mm Gjelder tiltak for personer

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune Oslo kommune 2 3 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 05/09

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 05/09 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Møteinnkalling 05/09 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: onsdag 16. september 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 23421924 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE.

VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE. 1 VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE. Retningslinjer fastsatt av rådmannen i Molde den 14. desember 2012. Til retningslinjenes kapittel 1. Innledende bestemmelser

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Boligsosiale faktaark Oslo kommune Sammenstilt med byene Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim

Boligsosiale faktaark Oslo kommune Sammenstilt med byene Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim Boligsosiale faktaark Oslo kommune Sammenstilt med byene Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet. 1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Boligsosiale faktaark Bydel Grorud Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand

Boligsosiale faktaark Bydel Grorud Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Boligsosiale faktaark Bydel Grorud Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV Dette kartleggingsskjemaet er inndelt i tre ulike deler. Del I hovedkartleggingsdelen tar for seg personer eller husstander som på kartleggingstidspunktet hadde

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse

Boligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Boligsosialt utviklingsprogram 2009-2015 hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Røros, 25. mai 2016 ved Mariann Dannevig, Anne Karin Lien, Ellen

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Booppfølging,- psykisk helsearbeid?

Booppfølging,- psykisk helsearbeid? Booppfølging,- psykisk helsearbeid? Jan Erik Løkkeberg Seksjonsleder psykisk helse, bydel Grorud Espen Lauritzen, Booppfølger i seksjon psykisk helse Utfordringsbildet bydel Grorud Flere med meldt boligbehov

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Behovsmelding til Husbanken 2017

Behovsmelding til Husbanken 2017 Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014 Oslo kommune Bydel Stovner Boligenheten BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BYDEL STOVNER 2009 2014 Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bydelsutvalget den 08.10.2009. Sak 107/09. Innhold 1 Bakgrunn... 1

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Moss kommune

Boligsosiale faktaark. Moss kommune Moss kommune 2 3 Innledning Boligsosialt utviklingsprogram ble igangsatt i 29 som en strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale utfordringer. er utarbeidet

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken omtales ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om

Detaljer