TRANØY KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Forslag januar

2 2 INNHOLD: Side 1. Bakgrunn for planen Hva er en boligsosial handlingsplan Planprosess Brukere av planen Planomfang Målsettinger, utfordringer og tiltak Overordnede målsettinger Utfordringer for perioden Prognoser Innbyggerprognose Demografisk prognose Kartlegginger av husstander Kriterier for deltagelse i kartleggingen Registrerte husstander fordelt på målgrupper Registreringer Oppsummering av kartleggingen Boligbehov for flyktninger Boligbehov for sosialt- og økonomiske vanskeligstilte Foreslåtte tiltak Utbyggingstiltak Økonomisk rådgivning Administrative og organisatoriske tiltak Informasjon.. 11 Vedlegg.. 12 Kommunale utleieboliger.. 12 Prosedyrer for tildeling av kommunale omsorgsboliger.. 12 Prosedyrer for tildeling av tjenester på sykehjemmet.. 12 Husbankens låne og støtteordninger. 13 Reglement for Startlån

3 3 1. BAKGRUNN FOR PLANEN I Stortingsmelding Nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligsstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har satt i gang prosjektet "Lokale boligsosiale handlingsplaner", for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde bolig. Stortingsmelding nr. 23 (2003/2004) "Om boligpolitikk" - "på vei mot egen bolig"-strategier for å forebygge og bekjempe bostedsløshet og "Tiltaksplan mot fattigdom". Stortingsmelding 6 ( ) gir også signaler og stiller krav til kommunens boligsosiale arbeid. I 2002 vedtok "Regionrådet for Midt-Troms" å gå sammen om et prosjekt for utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner. Tilskudd fra Husbanken ble innvilget og prosjektleder tilsatt. Dette prosjektet ble av ulike årsaker ikke gjennomført i samsvar med intensjoner og tidsplaner. Foreliggende planforslag er en videreføring og sluttføring av dette arbeidet. 1.1 Hva er en boligsosial handlingsplan? En boligsosial handlingsplan er en plan som omhandler botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredstillende bolig på egen hånd. Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg sin egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å klare å skaffe seg bolig eller beholde sin bolig. Kommunen har ansvar for ulike grupper av innbyggere, også m.h.t. å ivareta og sikre disse gruppene tilfredstillende bolig og boforhold. En god bolig er vesentlig for å ha gode levevilkår. Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til det å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. Det gjelder blant annet funksjonshemmede, rusmisbrukere, flyktninger, økonomiske og sosialt vanskeligstilte og unge i etablererfasen. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i "Lov om sosiale tjenester mv.". Det er spesielt to bestemmelser som regulerer dette ansvaret. 3-4: Boliger til vanskeligstilte "Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker". Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie og leie ut boliger til de vanskeligstilte. Kommunen kan for eksempel legge til rette for bygging av boliger til disse gruppene i en utbyggingsavtale. 4-5: Midlertidig husvære "Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv". Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har akutt behov for "tak over hodet". 3

4 4 Kommunens boligsosiale handlingsplan skal være en samla plan for alle grupper m.h.t. tiltak som sikrer tilfredstillende boforhold; bolig, tiltak som gir tilfredstillende bolig m.h.t. funksjonalitet og/eller bistand som gjør det mulig å bo i egen bolig. 1.2 Planprosessen. Hovedarbeidet med denne boligsosiale handlingsplanen har pågått høsten/vinteren 2008/2009. Boligsosialt planarbeid omfatter mange ulike aspekter og det ble oppnevnt en bredt sammensatt plangruppe for å kunne ivareta disse hensyn på en best mulig måte. Følgende personer har deltatt i prosjektgruppen: Psykiatrisk sykepleier Sosial- og barnevernsleder Virksomhetsleder hjemmetjenesten Fagleder hjemmetjenesten Kommunalsjef Siv Lamo Arna M. Olsen Marjo Hytonen Jensine Torgersen Elin Wilsgård 1.3 Brukere av planen. Planen retter seg mot og skal brukes av; Kommunens politikere Kommunens administrative ledelse Husbanken Kommunens innbyggere Planen skal også nyttes som del av annen planlegging i kommunen og skal nyttes av virksomheter og støtteenheter (medarbeidere) som har eller vil få oppgaver knyttet til bolig- og tomteforsyning generellt og innenfor boligsosialt arbeid spesielt. 1.4 Planomfang. Det er blitt foretatt kartlegging av hustander/personer med utilfredstillende boforhold. Denne kartleggingen er lagt til grunn for utarbeidelse av planen. Det samme er oversikter og kunnskaper ulike virksomheter og medarbeidere i virksomhetene besitter og som er innhentet i tilknytning til planarbeidet. En person med utilfredstillende boforhold er en person som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelig tilpasset bolig eller tilstrekkelig bistand til å kunne fungere optimalt ut fra sine muligheter i egen eller leid bolig. Kartleggingen har vært fokusert på personer med særlige bolig og bistandsbehov. Bistandsbehov i forhold til lovpålagte rettigheter ut over kommunens ansvar for å gi et boligtilbud til de som har behov for dette er ikke berørt i planen. 4

5 5 2. MÅLSETTINGER, UTFORDRINGER OG TILTAK 2.1 Overordnede målsettinger. Den overordnede målsettingen er å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge, vanskeligstilte og personer med bistandsbehov skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Dette innebærer at planen vil omfatte: Befolknings- og boforholdsbeskrivelse. Kartlegging av vanskeligstilte gruppers boligbehov etter Husbankens metode. Kartlegging og vurdering av statlige og kommunale virkemidler Vurdere kommunens rolle i utviklingen av gode bomiljø Satsingsområder, strategi og tiltak Å bistå vanskeligstilte grupper med hensyn til å skaffe en tilfredstillende bosituasjon kan være vanskelig fordi: Kommunens økonomiske ressurser er begrenset Kommunens muligheter til ytterligere lånopptak er begrenset Husbankens virkemidler er begrenset Kommunens personellmessige ressurser til å bistå er begrenset 2.1 Utfordringer for perioden Hvilke boligpolitiske utfordringer er det så Tranøy kommune står ovenfor i årene som kommer? Hvilke politiske føringer har betydning for en boligsosial handlingsplan? Hva er et godt bomiljø-og hva skal til for at innbyggerne får en opplevelse av å være ivaretatt? Hovedmålet i norsk boligpolitikk er: Alle skal kunne bo godt og trygt. For kommunen er det sentralt at innbyggerne skal ha: Gode levekår, bygd på kvalitet, trygghet og trivsel. Bolig er et sentralt fundament i menneskers livskvalitet. Det har vært utfordring for prosjektet å finne eksakte tall for hva boligbehovet vil være i kommende år. Vi har benyttet statistisk beregnet befolkningsfremskriving, kjennskap til ulike brukergrupper og deres behov i dag. Likevel er det stor uforutsigbarhet når det gjelder framtidas boligbehov, spesielt gjelder dette personer som også har et stort bistandsbehov. 5

6 6 Kommunen skal bistå med og bidra til at alle som ønsker det skal kunne eie eller leie en tilfredstillende bolig. Gi tilstrekkelig hjelp til å skaffe bolig til unge og vanskeligstilte (utsatte) grupper. Økt informasjon om kommunens og Husbankens virksemidler. Samordnet kommunal rådgivningstjeneste for vanskeligstilte. Hovedutfordringene innenfor boligsosialt arbeid: Skaffe egnet og tilstrekkelig botilbud til vanskeligstilte grupper som har behov for dette. Større fleksibilitet og bruk av kommunens leilighetsmasse m.h.t. innbyggere som har behov for bolig på sosiale vilkår. Å "fange opp" og bistå innbyggere som har behov for hjelp i forbindelse med tilpasning av boliger. Sørge for at boligsosiale kriterier legges til grunn i bolig- og tomtepolitikken generelt. Større grad av samordning av boligarbeidet i kommunen. Behov for tilbud til husstander som ikke kan integreres i ordinære boområder Behov for tett og individrettet oppfølging i boligen 6

7 7 3. PROGNOSER 3.1 Innbyggerprognose. År Tranøy År Tranøy SSB utarbeidet i 2005 befolkningsprognoser i ni ulike alternativer. Denne prognosen er basert på alternativ LLML fra SSB som står for lav nasjonal vekst med forutsetninger om; lav fruktbarhet, lav levealder, middels innlandsmobilitet og lav netto innvandring, da dette alternativet stemmer best med den faktiske utviklingen i Tranøy. I forhold til det valgte progrosealternativet ser det ut til at Tranøy kommune vil få en årlig nedgang i folketallet på mellom 1,0 og 2,0% hvert år i perioden. Det indikerer en befolkningsnedgang på 17,2% til i år 2021, eller en reduksjon på 265 innbyggere. 3.2 Demografisk prognose. Tall pr Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år Innbyggere i alt Tall pr Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år Innbyggere i alt Den demografiske prognosen indikerer en reduksjon i alle aldersgrupper unntatt de eldste over 90 år. 7

8 8 4. KARTLEGGING AV HUSSTANDER 4.1 Kriterier for deltagelse i kartleggingen. Kartleggingen ble foretatt som et ledd i kommunans arbeid med å utarbeide en handlingsplan for boligetablering av unge, vanskeligstilte og personer med behov for bistand. Opplysningene om husstandene er registrert ut fra den informasjon som er tilgjengelig for saksbehandlere og tjenesteytere. Dette innebærer at det i noen tilfeller er vel dokumenterte opplysninger, mens det i andre tilfeller er basert på saksbehandlernes eller tjenesteyternes egne vurderinger. Personer med "ikke tilfredstillende boforhold" er: Husstander uten eid eller leid bolig Husstander som står i fare for å miste boligen Husstander som har uegnet bolig Årsakene til at boforholdene ikke er tilfredstillende kan være flere. Bor midleridig hos bekjente. Boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der, for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon. Boligen er ikke tilpasset funksjonshemmende i husstanden. Ett av husstandsmedlemmene har særskilt behov utenfor boligen og bør få eget husvær. Husstanden står i fare for å miste boligen pga. manglende betaling av husleie, manglende boevne pga. funksjonsnedsettelse, sykdom eller annet. Kommunens oppgave blir gjennom ulike tiltak og tilbud å sikre at de innbyggerne som har behov for det får tilbud og bistand som sikrer tilfredstillende boforhold. 4.2 Registrerte husstander fordelt på målgrupper. Økonomisk vanskeligstilte. Økonomi er hovedsaken til boligproblemet. Bevegelseshemmende/fysisk funksjonshemmede. Personer som på grunn av bevegelseshemning/fysisk funksjonshemming må ha tilrettelegging for å fungere i bosituasjonen. Psykisk utviklingshemmede. Rusmiddelbrukere. Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem som gjør at det er vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. 8

9 9 Sosialt vanskeligstilte. Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer. Kan være for eksempel personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Andre funksjonshemmede. Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmede/fysisk funskjonshemmede/psykisk utviklingshemmede eller psykiatrisk langtidspasient (for eksempel aldersdemente etc.) 4.3 Registreringer. 18 husstander ble registrert med utilfredstillende boforhold. Dette omfatter 29 personer, hvorav 12 av husstandene er enpersonhusstand 14 av husstandene er menn og 4 husstander er kvinner 1 av husstandene har barn under 18 år alle 18 husstandene har bodd i kommunen mer enn 5 år Av disse husstandene er 10 registrert i egen bolig 4 husstander leier privat, 1 husstand leier kommunalt 1 husstand er ikke registrert. 2 personer bor hjemme Hvordan er husstandene sammensatt 12 enslige 1 par uten barn 4 par med barn 1 annet 4 av husstandene oppgis i tillegg å tilhøre en sekundær målgruppe (tilleggsopplysning) hvorav 2 av husstandene vurderes som økonomisk vanskeligsstilte 2 av husstandene vurderes som rusmisbrukere Av disse husstandene 1 leier husstand privat med kontrakt fra 0-12 mnd. 3 husstander leier privat med kontrakt lengre enn 12 mnd. 1 husstand leier kommunalt. 10 husstander har egen bolig og 2 bor hjemme hos sine foreldre. (en ikke reg.). 9

10 10 2 av disse husstandene har boliger der standarden er så lav at det kan være forbundet med helsefare å bo der. En av boligene er uegnet å bo i, fordi boligen har trangt bad som ikke lar seg tilrettelegge til de behovene en bruker har. I 13 av husstandene er det en av beboerne som har så stort bistands- eller oppfølgingsbehov at de har behov for egen bolig. Følgende oppfølgingsbehov er registrert: 5 må ha tilsyn/kontakt daglig 5 må ha praktisk hjelp/miljøtiltak kontinuerlig (av disse er 3 i senil demente kategorien) 2 må ha tilsyn flere ganger i uken 1 må ha praktisk hjelp/miljøtiltak 6-15 timer i uken. 4.4 Oppsummering av kartleggingen. Målet for prosjektgruppen har vært å finne frem til de personene som har størst behov for kommunal bolig og å kunne gjennomføre tiltak som vil føre til at disse kan få tilfredstillende boligforhold så snart som mulig. I den foreliggende planen har fokuset vært rettet mot en del utvalgte bruker-grupper med distinkt behov i forhold til bolig. Vi har valgt å prioritere de med størst behov i denne planen. Dette gjelder følgende brukere: Personer med bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet Personer med utviklingshemming 4.5 Boligbehov for flyktninger. Tranøy kommune har bosatt 9 flyktninger i slutten av Alle flyktningene har fått gode boliger. I følge kommunestyrevedtak skal Tranøy kommune ta imot totalt 20 flyktninger. Ut fra nåværende status ser det ut som det er mulig å finne løsninger på de nåværenes flyktningenes boligbehov gjennom en kombinasjon av kommunale boliger og utstrakt bruk av det private markedet. 4.6 Boligbehov for sosialt- og økonomiske vanskeligstilte. Når det gjelder boligsosiale tiltak innen sosialtjenesten er det gjennomgående blant disse brukerne at de har dårlig økonomi, kan være ustabile i det daglige, de har lav boevne, de har ofte et rusproblem og noen sliter med en kombinasjon av rusproblemer og psykiske problemer. Denne gruppen har i noen tilfeller blitt fulgt opp av kommunens sosialkontor for å få hjelp til å skaffe bolig eventuellt inventar, garantier for husleie og hjelp til økonomistyring. 10

11 11 5. FORESLÅTTE TILTAK 5.1 Utbyggingstiltak. 1. a Bygging av samlokaliserte leiligheter for funksjonshemmede med omfattende behov for bistand og rehabilitering. Det vil være behov for betydelig personalressurser tilknyttet boligen. Leiligheten må utformes slik at det er areal for plasskrevende hjelpemidler. Dersom boligene ikke lokaliseres i tilknytning til eksisterende døgnbaserte institusjon, må det være personalbase tilknyttet leilighetene. 1. b Bygging av flere samlokaliserte boliger for utviklingshemmede. Bakgrunnen er at det vil være enklere å gi bistand i større enheter, og at en slik boligsamlokalisering vil gi et bedre tilbud til den enkelte bruker både sosialt og bistandsmessig. Det må være fellesareal tilknyttet boligene. Ut fra kartleggingen er det behov for fire boenheter. Leiligheter (1a -1b) kan finansieres gjennom Husbankens låne og støtteordninger. 1. c I tillegg til tiltakene under 1a og b er det registrert behov for flere gjennomgsboliger/omsorgsboliger. De demografiske prognosene for Tranøy kommune tilsier at vi ikke får noen økning av eldre de første årene. Likevel vil vi få en økning av eldre som vil ha behov for omsorgsboliger, fordi levealderen øker og folk lever lengre med alvorlige sykdommer. 5.2 Økonomisk rådgivning. Øke innsatsen til økonomisk rådgivning til personer som av sosiale eller økonomiske grunner er i ferd med å miste bolig. Opplæring innen økonomisk rådgivning. 5.3 Administrative og organisatoriske tiltak. Bedre samordning av det boligsosiale arbeidet herunder en effektiv og funksjonell administrasjon av den totale boligmassen. 5.4 Informasjon Husbankens bostøtteordning og kommunens Startlån er velkjent. Husbankens låne- og støtteordning er mindre kjent. Kommunens internettside kan brukes til å utvikle informasjon om husbanekns ordninger. 11

12 12 VEDLEGG Kommunale utleieboliger: Omsorgsboliger Vangsvik 4 boliger Stonglandseidet 6 boliger Utleieboliger (gjennom utleieselskapet). Vangsvik 8 stk. Solli 2 stk Vesterfjell 6 stk Stonglandseidet 20 stk Sykehjemmet har 28 plasser. For tiden har vi inne 34 pasienter. Prosedyrer for tildeling av kommunale omsorgsboliger i Tranøy kommune. Hovedprosedyren er at når en leilighet blir ledig så meldes dette til kommunalsjef for oppvekst og kultur. Søknad om omsorgsbolig sendes omsorgsteamet. Omsorgsteamet innstiller på leiligheter etter en helhetlig vurdering. Kommunalsjef tildeler leiligheter. Prosedyrer for tildeling av tjenester på Tranøy sykehjem (korttidsopphold, avlasting og langtidsopphold). Søknad sendes sykehjemmets virksomhetsleder. Før søknaden kan avgjøres vil hjemmetjenesten vurdere ønsker og behov. Søknaden avgjøres i omsorgsteamet som har møter etter behov. 12

13 13 Husbankens låne og støtteordninger Kommunens bruk av midler til videretildeling fra Husbanken. Husbankens startlån: Tranøy kommune administrerer midler fra Husbanken vil videre utlån i form av Startlån. Startlån kan benyttes til: Kjøp av bosted Bygging av bosted Refinansiering - av dyre bostedslån der husbanken har problemer med lånegjelda. Utbedring/tilpassing - av bosted for funksjonshemmede og eldre. Startlån er en behovsprøvd ordning og skal først og fremst gå til de som har problemer med å få lån/topplån i private banker, eller kan dokumentere behov for billigere lån. Ordinært vedlikehold blir det normalt ikke gitt lån til uten at det er knyttet opp mot utbedring. Lånet blir utbetalt når arbeidet er gjort. Fra 2005 er det i snitt motatt ca 6-10 søknader om startlån årlig, derav er de fleste innvilget. Tranøy kommune søkte og fikk kr 1. mill til videre utlån for Det er viktig med god informasjon om ordningen, og at saksbehandlingen ivaretas på en hensiktsmessig måte. Bostøtte: Bostøtte er en stønadsordning administrert av Husbanken/kommunen med det formål og medvirke til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne kjøpe eller bli boende i en god og formålstjenlig bolig. Bostøtte er behovdsprøvd ut fra forholdet mellom boutgifter og husstandens samla inntekter. Det blir stilt krav til både husstanden og boligen. Boligtilskudd: Boligtilskudd er en streng behovsprøvd ordning til særlig vanskeligstilte hustander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egen bolig. Etablering: Det kan søkes tilskudd ved kjøp av ny eller brukt bolig. Alle eieformer, som enebolig, selveier, borettslag og lignende inngår i ordningen. Etableringstilskudd gis en gang. Ordningen er strengt behovdsprøvd og på grunn av at Kommunen får tildelt begrensede midler til fordeling har antall søknader og tildelinger til etablering vært i snitt 2 pr. år. Utbedring/ tilpasning av egen bolig: Utbedringstilskudd kan benyttes til helt eller delvis dekning av utgifter til spesialtilpasning eller mindre utbedringer av boligen, der husstanden har medlemmer som er funksjonshemmet, har bevegelsesvansker, er sosialt vanskeligstilt eller er over 60 år. Kommunen mottar ca. 12 søknader årlig. 13

14 14 Prosjektering: I forbindelse med tilpasning/utbedring av boligen kan det gis tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse mee prosjektering av nødvendige endringer av boligen. Tilskuddet til faglig bistand, for eks fra arkitekt, er beløpsbegrenset. Omfanget av boligbygging og behovet for bistand i tilknytning til ulike låne og støtteordninger er relativt stort. Bistanden ovenfor utbyggerne og for hustander som har behov for veiledning i den sammenheng bør derfor ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Søknader om Husbankens støtteordninger saksbehandles pr. i dag av en person i staben for personal og fellestjenester. Det er viktig at personalet som skal forvalte ordningen har gode kunnskaper og kan informere og veilede søkere. 14

15 15 Reglement for startlån 1. Formål Startlån skal medvirke til at husstander med svak økonomi og/eller spesielle behov får muligheter til å skaffe seg nøkterne boliger. 2. Regler for tildeling Innen rammen av vilkår nedenfor kan Tranøy kommune gjennom kommunalt husbanklån yte lån til: - etablering i ny eller brukt bolig - utbedre egen bolig - refinansiering av dyre boliglån i private finansieringsinstitusjoner Det er en forutsetning at boligen er nøktern, både når det gjelder kostnader og størrelse. Søker må ha sin bopel i Tranøy kommune eller ha til hensikt å få sitt bosted her. 3. Låneutmåling Ved bygging av ny bolig eller ved utbedringer, kan startlån dekke inntil 100% av egenkapitalen etter at grunnfinansiering er gitt. Ved kjøp av brukt selveid bolig, kan startlånet dekke inntil 100% av kjøpesummen. Dersom kjøper overtar eller tar opp andre pantelån, trekkes dette fra. Ved kjøp av leilighet i borettslag, kan startlånet dekke inntil 100% av innskuddet. 4. Lånevilkår Lånevilkårene tar utgangspunkt i Husbankens retningslinjer og blir for Tranøy kommune fastsatt slik: flytende rente eller fastrente med påslag av 0,25% til administrasjon serielån eller annuitetslån ingen avdragsfri periode, unntak kan sjøres i spesielle tilfeller 18 års nedbetaling og løpetid halvårige betalingsterminer pr. 1. april og 1. oktober etter nærmere avtale kan det gis lån med måndlige terminer 5. Behovsprøving - prioritering Startlån er behovsprøvd og gis i første rekke til personer som: har problemer med å skaffe seg nødvendig tilleggslån i andre banker og kredittinstitusjoner har problemer med å klare utgiftene til renter og avdrag på slike lån Det er en forutsetning at lånsøkere er i stand til å betale renter og avdrag på startlånet. 15

16 16 Følgende grupper er vanligvis prioritert: funksjonshemmede unge i etablererfasen vanskeliggtstilte husstander enslige forsørgere flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag 6. Særskilt tildeling I særlige tilfeller kan reglene under punkt 13.3 og 13.4 fravikes slik at låneutmålingen og/eller betalingsvilkår endres. 7. Bevilgningsmyndighet Søknader om startlån behandles administrativt og avgjøres av rådmannen eller den han/hun delegerer myndighet til. 8. Låneopptak i husbanken Låneopptak i husbanken innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan og godkjennes derigjennom av kommunestyret. Administrasjonen sender inn søknad til Husbanken på fastsatt skjema. 9. Administrasjon og saksbehandling 1. Rådmannen er ansvarlig for saksbehandlingen etter fastsatte rutiner. 2. Søknad fremmes til rådmannen på dertil bestemt skjema. For å få saken skikkelig belyst, kan saksbehandler kreve de opplysninger og den dokumentasjon som anses som nødvendig for å kunne vurdere behovet for startlån. 3. Vedtaket kan påklages til formannskapet&kommunestyret ihht. Forvaltningslovens regler. 4. Økonomisjefen påser at lånevilkårene blir overholdt. Før eventuell tvangsinndrivelse/tvangsauksjon skal dette drøftes med rådmannen. 5. Blir eiendommen overdratt til ny eier, forfaller restlånet i sin helhet til betaling. 6. Etter søknad kan lånet overføres ny eier så fremt vedkommende fyller vilkårene for lånet. 7. Ved låntakers død, forfaller lånet til innfrielse, dersom det ikke etter søknad blir overført til ny eier. 8. Det skal utarbeides låneavtale med betalingsplan hvor det fremkommer total lånekostnad. Lån utbetales ikke før gjeldsbrev og låneavtale er underskrevet og tinglyst. 16

17 Betalingsutsettelse Når særlige grunner tilsier det, kan det gis utsettelse på betlaling av renter og avdrag. Økonomisjefen kan gi utsettelse med inntil seks måneder. Utsettelse eller eventuelle forskyvninger ut over dette, må behandles av formannskapet. 11. Omkostninger Tranøy kommune kan kreve gebyr for å dekke de faktiske utgiftene ved forvaltning av startlånordningen. Statlige tinglysningsgebyre belastes låntaker. 12. Pant og prioritet Lån innvilges som 2. prioritets pantelån med pant i eiendommen og prioritet etter Husbank/landbruksbank. Lån i privat bank skal ikke ha prioritet foran kommunalt startlån. 17