SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stein Ove Sannes, SERV Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 06/

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stein Ove Sannes, SERV Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 06/"

Victoria Amundsen
6 år siden
Visninger:

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Ove Sannes, SERV Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 06/ LÅNEOPPTAK AV STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kragerø Kommune opptar gjeldsbrevlån kr ,- i Den Norske Stats Husbank for videreutlån etter Husbankens regler og Kragerø Kommunes retningslinjer for startlån. 2. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lånet og godkjenne lånevilkårene innenfor godkjente lånerammer. Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann

2 SAKSOPPLYSNINGER Som trykte vedlegg følger: Tilsagnsbrev for startlån Informasjon om startlånsordningen Bakgrunnen for saken Kragerø kommune har søkt husbanken om startlån for videre tildeling, samt botilskudd til etablering og tilpasning. I brev av har Kragerø Kommune fått forhåndstilsagn om kr ,- - tremillionerkroner- i startlånsmidler. Lånet utbetales med Husbankens til enhver tid flytende rente. Lånet tilbakebetales med like store terminer over 20 år. Andre opplysninger Under henvisning til at dette er et låneopptak, skal saken behandles i kommunestyret jfr. kommunestyresak 0006/03 om innføring av startlånsordning i Kragerø Kommune. SAKSVURDERING Opptak av startlån fra Husbanken er nødvendig med sikte på å kunne tilby innbyggerne i Kragerø Kommune rimelig toppfinansiering av nøkterne boliger. Særlig er disse lånemidlene viktige for svakstilte grupper slik som: Funksjonshemmede med svak økonomi, unge i etableringsfasen og særlig vanskligstilte med svak økonomi. For øvrig vises det til kommunestyresak 0006/03 om prioritering av tildeling av startlånsmidler. Forslag til løsning 1. Kragerø Kommune opptar gjeldsbrevlån kr ,- i Den Norske Stats Husbank for videreutlån etter Husbankens regler og Kragerø Kommunes retningslinjer for startlån. 2. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lånet og godkjenne lånevilkårene innenfor godkjente lånerammer. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Til å møte eventuelle tap på startlån/etableringslån gitt etter 1995 er det tidligere avsatt 20% til fond til tap på husbankmidler, saldo pr er kr ,-

3 INFORMASJON OM STARTLÅNSORDNINGEN Regjeringen besluttet i august måned 2002 å innføre en ny startlånsordning fra og med Startlånet skal administreres av kommunene, og erstatte kjøpslån fra Husbanken og etableringslån fra kommunene. Noe av hensikten er at lånekundene nå får en offentlig instans å henvende seg til, mot to i dag, kommunen og Husbanken. Målet er også at startlånet vil virke mer fleksibelt til å løse lokale etableringsproblemer. Startlånet er etablert i samsvar med forslagene til en arbeidsgruppe bestående av representanter fra: Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen, Kommunenes sentralforbund, Kommunale boligadministrasjoners landsråd og Husbanken. Målgruppen er unge i etableringsfasen, funksjonshemmede, eldre, flyktninger og andre vanskeligstilte. Utmålingen av lånet vil kunne variere ut fra betalingsevne og behov. Kommunen har inngått avtaler om samfinansiering med de lokale bankene. Ved samfinansiering ytes det to lån til lånesøkere: et fra privat bank (grunnfinansiering) og startlån (toppfinansiering) fra kommunen. Når startlånet er topplånet, er målet at de private bankene skal kunne tilby lånevilkår som samsvarer med det de tilbyr til andre kunder. De mest vanskeligstilte bør kunne får fullfinansiering med startlån. Eventuelt i kombinasjon med boligtilskudd til etablering. Husbankens rammebetingelser til kommunene:? Eventuelle tap på startlån dekkes med 25% av kommunene og 75% av staten. Kommunene tar topprisikoen? Kommunene kan fortsatt avsette inntil 20% av boligtilskuddet til dekning av eventuelle tap på videreutlån.? Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån.? Eventuelle gebyrer og rentemargin bør stå i forhold til kommunens administrasjonskostnader. Kommuner som selv ønsker å dekke administrasjonskostnader, kan fortsette med det.? Kommuner gir lån og tilskudd til privatpersoner, mens Husbanken fortsatt vil gi lån og tilskudd til kommuner, stiftelser, selskaper og lignende til kjøp av utleieboliger. Forvaltning: Forvaltning av startlån til privatpersoner kan kommunen enten: 1. Forvalte selv 2. Forvaltningen settes ut til private aktører. Regjeringen har bestemt at Husbanken ikke skal tilby kommunene forvaltning av startlån til privatpersoner. Kragerø kommune har fra januar 2004 hatt LåneService som låneforvalter startlånsordningen.

4 Husbankens rolle: Husbanken rolle vil i hovedsak være å veilede og tilrettelegge for kommunene, slik at kommunene gjør aktivt bruk av startlånet til kundenes beste. Husbanken skal blant annet lage maler for søknadsskjemaer, rapportering, avtaler mellom kommuner og banker, retningslinjer o.a. Husbankens regionkontorer vil kunne tilby kommunene samarbeid, veiledning og rådgivning i forhold til saksbehandlingsrutiner m.m. Det er også under utvikling tilbud om nettbasert støtte til søknads- og saksbehandling, med mulighet for automatisk rapportering. Kommunens rolle: Kommunen skal søke årlig låneopptak i Husbanken. Kommunen skal også vurdere, behandle og følge opp søknader og låneopptak for enkeltpersoner. Husbanken stiller krav om at vedtak kan påklages. Klageinstans for Kragerø Kommunes vedkommende, vil være ankeutvalgt. Rådmannen har i dag nødvendige fullmakter til å kunne ta stilling til individuelle søknader om startlån. Nevnte fullmakter framgår av kommunens vedtatte delegasjonsreglement. Vurderingskriterier for enkeltsøknader: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Vurdering om husstanden skal leie bolig eller eie sin bolig må ses i sammenheng med husstandens sosiale- og økonomiske situasjon. Vurderingskriteriene for om søkerne kommer inn under startlånsordningen må, som ved etableringslån, være todelt. I første omgang legges faktaopplysninger til grunn, som husstandens sammensetning, alder, familiestørrelse, funksjonshemming, bakgrunn osv. I andre omgang må søker vurderes ut fra økonomiske forhold og type bolig som ønskes kjøpt. Søknader om startlån vil alltid bli skjønnsmessig vurdert.? Saksbehandler legger til grunn SIFO-satser til budsjettering av kostnader til livsopphold. Samt innhente dokumentasjon på alle økonomiske forhold som er av betydning for lånevurderingen.? Husstander med midlertidige inntektsforhold, mye usikret gjeld eller for dårlig betalingsevne skal frarådes å ta opp lån.? Søkere som innvilges lån skal ha en fast inntekt på lengre sikt, som gir nødvendig betalingsevne til å dekke opp lånekostnader og alle dokumenterte utgifter.? Kommunen kan innhente kredittopplysninger fra selskaper og offentlige organer.? Kommunen har et selvstendig ansvar for å fraråde/gi avslag på lånesøknad overfor personer med for dårlig betalingsevne, på tross av et positivt tilbud fra en bank.? Hvis bankene er mer restriktive i sin lånevurdering enn kommunen, kan kommunen på tross av avslag fra bank, gi 100% startlån. Søkere til boligfinansiering vil normalt kunne deles i søkergrupper ut fra i hvilken grad søkerne vil benytte ordningen: 1. Ungdom i etableringsfasen uten egenkapital. Kommunen må her kunne tilby 20% av kjøpesummen som startlån. Startlån gis som en toppfinansiering til en rimelig og nøktern bolig, under forutsetning av at en bank gir resterende lån til grunnfinansiering.

5 2. Vanskeligstilte. Vanskeligstilte husstander kan gis 100% startlån. Grunnfinansiering i bank må være prøvd og startlånet reduseres i forhold til bankens tilbud om grunnfinansiering og i forhold til søkers tilbakebetalingsevne. 3. Særlig vanskeligstilte. Søkere som kvalifiserer til boligtilskudd gis normalt 80% startlån/grunnfinansiering i bank og 20% botilskudd. Boligtilskuddet reduseres dersom søker har egenkapital eller bedre betalingsevne. Rente: Som det går frem av rammebetingelsene har kommunen mulighet for å påplusse 0,25% i renten for å dekke administrasjonskostnader. Med tanke på at målgruppen for startlånsordningen også innbefatter de mest vanskeligstilte som har problemer med å komme inn på det normale utlånsmarked, så vil en slik rentepåplussing medføre merkostnader for lånesøker. Innføring av denne ekstrarenten kan også medføre at startlånsrenten vil kunne overgå utlånsrente i andre kredittinstitusjoner. Tapsfordeling: Kommunen vil måtte dekke 25% av resterende startlån ved salg av bolig. (for eksempel.: Resterende startlån ved salg av bolig er på kr Kommunen må dekke tap inntil 25% = kr , og staten dekker tap utover dette.)

Like dokumenter

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stein Ove Sannes, SERV Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 12/4-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stein Ove Sannes, SERV Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 12/4-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Ove Sannes, SERV Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 12/4-1 LÅNEOPPTAK AV STARTLÅN FOR 2012 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Kragerø