BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR MOSS KOMMUNE

Transkript

1 Moss kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR MOSS KOMMUNE

2 INNHOLD 1. INNLEDNING KONKLUSJONER OPPFØLGING OG TILTAK SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON Hva kjennetegner kommunen og boligbehov Generell beskrivelse av kommunen Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Hvordan er kartleggingen gjennomført og hvem har utført regnearbeidet? Hvem er de vanskeligstilte? Hva kjennetegner deres nåværende bosituasjon? Hvilke behov har de for tiltak som boligløsninger og oppfølging? Feilkilder Hvilke prioriteringer bør gjøres? Virkemiddelbruken Oversikt over boliger disponert for vanskeligstilte grupper (kommunale/private) Er antallet tilstrekkelig? Er boligene egnet? Kan boligmassen utnyttes bedre? Oversikt og vurdering over bruken av økonomiske virkemidler Utnyttes midlene godt nok? Er ordningene kjent? Booppfølging, segregering og integrering Er det oppfølging av vanskeligstilte leietakere? Gis det god informasjon ved innflytting i nye boliger? Organisering Beskrivelse og vurdering av kommunens organisering av boligarbeidet Utføres like oppgaver flere steder? Er det tydelig for brukerne hvor de skal henvende seg? AVSLUTNING VEDLEGG LITTERATURREFERANSER

3 1. INNLEDNING I st. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har igangsatt prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde bolig. Moss er en av fem pilotkommuner som har vært med i prosjektet til Husbanken som hadde oppstart våren Moss kommune ved Rådmannen søkte om tilskudd fra Husbanken til gjennomføring av prosjektet, og det ble gitt tilskudd på kr ,-. Prosjektleder Line Mette Kanth tiltrådte stillingen Boligstrategisk plan Dette prosjektet vil være et viktig ledd til Moss kommunes Boligstrategiske plan. Rådmann skrev i sin søknad til Husbanken av : Moss kommune har som et prosjekt under rulleringen av kommuneplanen gitt høy prioritet til en Boligstrategisk plan. Den viktigste del av den boligstrategiske planen vil være de boligsosiale problemstillinger " Videre skrev Rådmannen: Gjennom en boligstrategisk plan ønsker vi å få analysert alle sider av boligbyggingen og hvilken rolle kommunen skal spille i boligpolitikken. Moss kommune ønsker å prioritere boligtilbud til ungdom og vanskeligstilte og å få bygget opp et tilbud til boligløse som ikke har mulighet til å komme inn på det eksisterende boligmarkedet. Boligsosial handlingsplan er et delprosjekt under kommunens boligstrategiske plan, og vil være et viktig ledd i denne planen. Kommunen vil få et godt tallmateriale som synliggjør de vanskeligstiltes behov. Boligsosialt handlingsprogram Husbanken har lagt føringer på at det i handlingsplanarbeidet skal legges vekt på at kommunen skal ta for seg bistand både: 1. til å etablere seg i bolig 2. til å bli boende i bolig Planen skal derfor omfatte: boforholdsbeskrivelse kartlegging av vanskeligstilte gruppers boligbehov kartlegging og vurdering av statlige og kommunale virkemidler satsingsområder, strategier og tiltak Organisering Prosjektet har vært ledet av følgende styringsgruppe som også er ansvarlig for den overordnede boligstrategiske planen: Direktør for MKE Dag Hegerstrøm Stabsleder for sosialetaten Anne-Siri Birkeland Omsorgssjef Inger Johanne Fjeldbraaten Kommuneplanlegger Arild Johnsen 3

4 Etterfølgende prosjektgruppe har sammen med prosjektlederen utarbeidet innstillingen: Line Mette Kanth, prosjektleder Aud Solbakken, boligansvarlig ved omsorgsetaten Tordis Sande Larsen, MKE Leif Holme, økonomikontoret Inger Lise Andresen, bostøtteansvarlig På bakgrunn av føringene som Husbanken har lagt, har styringsgruppa vedtatt mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Moss (vedlegg 1). Prosjektgruppa skal: 1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. (Prosjektgruppen til boligstrategisk plan skal arbeide videre med dette, jfr. nedenfor). 2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 3. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere bruken av disse. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av person- og prosjektrettede låne- og tilskuddsordninger. 5. Vurdere hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private/kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, bl.a. ved booppfølging. 6. Vurdere tilgjengeligheten til og i den kommunale boligmassen, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. 7. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet med utgangspunkt i styringsgruppas foreløpige strategier. Den boligstrategiske planen skal ta for seg strategier og tiltak fra dette handlingsprogrammet og mer omfattende forhold, bl.a. befolknings- og boforhold i kommunen. Videre skal den inneholde forslag til en kommunal boligpolitikk. Konsulentfirmaet Agenda utredning & utvikling er engasjert til dette arbeidet. Denne planen, som også er del av rulleringen av kommuneplanen, vil komme til politisk behandling første halvår av

5 2. KONKLUSJONER OPPFØLGING OG TILTAK Etterfølgende tema blir det viktig å arbeide videre med gjennom den boligstrategiske planen: Gjennomgang av hvem som bor i de kommunale boligene slik at vi får en oversikt over hvem som har behov for kommunal bolig (går inn under kriteriene) og hvem som kan leie bolig på det private markedet. På denne måten får vi en oversikt over hvilke boliger som på sikt kan fristilles. En slik kartlegging er også hensiktsmessig i forhold til å se hvem som kan benytte seg av Husbankens låne- og tilskuddsordninger slik at de evt. kan kjøpe seg egen bolig ( ). Gjennomgå og lage tildelingskriterier til de kommunale boligene som både omsorgsetaten og sosialetaten disponerer slik at disse favner de vanskeligstilte husstandene som søker om kommunal bolig. Dette må ses i sammenheng med hvordan fordelingen av de kommunale boligene blir mellom omsorgsetaten og sosialetaten ( / ). Dersom nåværende etatstruktur skal opprettholdes må kommunen se på fordelingen av de kommunale boligene mellom omsorgsetaten og sosialetaten. Det tenkes at en del av de kommunale boligene som omsorgsetaten i dag disponerer kan overføres til sosialetaten. Det skal være et møte mellom disse to etatene i nær fremtid. Det vurderes også at de 11 ungdomsboligene som eiendomsselskapet disponerer også burde overføres til sosialetaten Dersom sosialetaten skal ta over tildelingsretten til flere utleieboliger, blir det viktig at det avsettes nok ressurser og at det utarbeides kriterier. Siden kommunen eier en del leiligheter i en del borettslag, er det spesielt viktig å følge boliglagets retningslinjer om godkjenning av leietaker før innflytting ( / ). Vurdere om kommunen burde inngå flere tidsbestemte kontrakter da mange kun har behov for bistand til å skaffe seg bolig for en kortere periode. Det må bli gjort mer konkrete vurderinger ved kontraktinngåelser om dette er en husstand som kun vil være i behov for kommunal bolig for en kortere periode. Dette vil føre til større turnover i den kommunale boligmassen ( ). Det må arbeides med å få til et bedre utstrakt samarbeid mellom tildelingsetatene og de andre instansene innenfor boligarbeidet slik at vi kan ivareta de vanskeligstilte på boligmarkedet på en best mulig måte ( / / ). Kunngjøringer av Husbankens låne- og tilskuddsordninger (med unntak bostøtten). Det vil kunne være mange flere vanskeligstilte husstander som kan benytte seg av Husbankens tilbud hvis de hadde vært kjent med ordningene. Økonomisk saksbehandler har da sagt at det vil være behov for flere ressurser til dette arbeidet, og det er noe som burde ses på ( ). Det er behov for bedre råd og veiledning (konsultasjon) til de fysisk funksjonshemmede. Mange av disse bor i eide boliger som ikke er tilpasset funksjonshemmingen. Det kan være at mange av disse kunne ha blitt boende i egen bolig ved å ha utbedret boligen ved hjelp av bidrag- og/eller eventuelt lån til utbedring. Det kan også hende at en del trenger bistand i forhold til å selge egen bolig, og å kjøpe noe som er tilpasset bevegelseshemmingen. Kanskje det er nødvendig med en konsulent til dette arbeidet? ( / ). Det må vurderes hvorvidt husleien bør økes til markedspris for å få turnover i boligmassen. Ved å øke den kommunale husleien vil det bli flere personer som kanskje går ut på det åpne markedet for å leie eller å kjøpe bolig. De kommunale boligene vil på denne måten ikke bli så attraktive, og det vil bli en bevegelse i boligmassen. En økning av husleien vil selvfølgelig 5

6 ramme de vanskeligstilte på boligmarkedet, men det kan da tenkes at en form for kommunal bostøtte kan subsidiere disse husstandene. Det kan også tenkes at flere husstander vil kunne komme inn under Husbankens bostøtteordning når boutgiftene øker. En form for kommunal bostøtte skal da erstatte økonomisk sosialhjelp. Hvordan dette skal organiseres blir også en problemstilling som det må gjøres nøye utredninger rundt. Et viktig poeng er at den kommunale bostøtten ikke skal virke stigmatiserende. Kommunen vil da måtte betale husleie til seg selv i stedet for å betale til private utleiere. Kommunen betaler i dag store beløp til private utleiere gjennom sosialhjelp ( ). Det er allerede satt i gang et prosjekt med Husbanken vedrørende bygging av spesialtilpassede boliger til de aller mest vanskeligstilte som er rusmisbrukerne. Noen av disse har også psykiske problemer. Det må i sammenheng med dette vurderes hvorvidt det vil være nødvendig med en type miljøarbeidertjeneste knyttet til boligene. Det er helt klart at rusmisbrukerne trenger boveiledning ( / ) Det er også behov for flere kommunale boliger som er store nok til barnefamilier. Denne gruppen kom ikke frem i kartleggingen som nevnt tidligere ( / ). Det anbefales at organiseringen av boligarbeidet blir sett i sammenheng med omstillingsprosjektet i kommunen. Det må vurderes hvorvidt kommunen skal gjøre omfattende omorganiseringer som å samordne alle boligtjenestene til et kontor eller om det bare skal gjøres noen små endringer. Dette må også ses i sammenheng med servicetorget og eiendomsregistreringssystemet. Dette systemet vil gjøre det enklere å vite hva kommunen til enhver tid har ledig av boliger og servicetorget gjør det enklere for søkerne å henvende seg til kommunen ( ). Kommunen bør vurdere om kompensasjonstilskuddet som kommunen får til de omsorgsboligene de har tildelingsrett på, kan brukes til å dekke innskuddet til boligen. Det erfares at innskuddet stadig øker, og de vanskeligstilte husstandene har problemer med å betale innskuddet. Innskuddet er også i ferd med å bli så høyt at et eventuelt boligtilskudd gjennom Husbanken ikke dekker hele beløpet ( ). 6

7 3 SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON 3.1 Hva kjennetegner kommunen og boligbehov Generell beskrivelse av kommunen Moss kommune hadde pr innbyggere. Framskrivningstallene som Statistisk Sentralbyrå (SSB) legger frem viser at befolkningsveksten vil være nokså begrenset. I følge SSB-statistikk har Moss hatt en befolkningsvekst på totalt personer fra 1996 til I følge framskrivninger fra vil Moss få en befolkningsvekst på totalt 867 personer (vedlegg 2: Tabell 2). Det er imidlertid flere forhold som tilsier en forholdsvis ekspansiv befolkningsvekst i årene fremover. Hovedårsaken til at kommunen forventer en ekspansiv befolkningsvekst er beliggenheten i forhold til Osloområdet. Moss kommune har de siste årene merket den store tilflyttingen fra Oslo som i en lang periode ikke har bygget boliger i samsvar med den store befolkningsveksten. I den grad Moss er en del av boligmarkedet i Oslo vil boligbygging i Oslo og Akershus kunne ha stor betydning for utviklingen i Moss. I løpet av de siste 15 årene har boligbyggingen i Oslo endret karakter. Det medfører store konsekvenser for Moss og andre nabokommuner. Nedgangen i nettoflytting til Oslo på annen del av 90-tallet er ikke stor, men det har skjedd en betydelig vekst i flytting fra Oslo til omegnsfylkene (Agenda utredning & utvikling). En økt innflytting vil stille store krav til at det bygges opp et boligtilbud for å få en variert befolkningsstruktur. 7

8 3.1.2 Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Hvordan er kartleggingen gjennomført og hvem har utført regnearbeidet? Kartleggingen av boligbehovet er utført etter en mal fra Husbanken som er utarbeidet i samarbeid med Byggforsk. Registreringen er gjennomført ved at prosjektleder intervjuet alle saksbehandlerene ved sosialetaten, samt boligansvarlig ved forvaltningskontoret til omsorgsetaten. Det var husstander som har hatt kontakt med hjelpeapparatet i perioden til som ble tatt med i kartleggingen. Det ble gitt skriftlig konsesjon fra Datatilsynet til å opprette personregister i forbindelse med kartleggingen. Det er Byggforsk som har foretatt bearbeidingen og satt opp tabellene som er gjengitt i planen Hvem er de vanskeligstilte? Tabell 1: Antall husstander etter alder og type husstand Antall husstander Alder Husstandstype Totalt Par med barn Par uten barn Enslig med barn Enslig mann Enslig kvinne Annet Totalt Kartleggingen viste at Moss kommune har til sammen 134 husstander med utilfredsstillende boforhold. Andel vanskeligstilte av befolkningen pr (25.860) er 0,52%. Andelen vanskeligstilte i Moss kommune er en del lavere enn hos de andre kommunene som var med i prosjektet (vedlegg 3). Det er ingenting som tilsier at behovet i Moss er mindre enn hos de andre kommunene, og dette vil bli utdypet nærmere under feilkildene nedenfor. Det viser seg at det i hovedsak er enslige menn i alderen fra 20 til 49 år som har utilfredsstillende boforhold. Deretter er det enslige kvinner som utgjør en stor gruppe, og de er jevnt fordelt i alle aldersgruppene. Det er svært få par med barn som er registrert. Dette kan skyldes at henvendelser fra så store familier er blitt avvist fra hjelpeapparatet fordi vi ikke har boliger i den størrelsesorden som det er behov for, jfr. feilkilder nedenfor. Det er få unge under 20 år som er registrert. Dette kan skyldes at mange av de i alderen 18 til 20 år som har kontakt med hjelpeapparatet fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine på pike - eller gutterommet, og at dette anses å være et tilfredsstillende boforhold. Moss kommune har 29 ungdomsboliger hvor man må være mellom år for å kunne leie. Sosialkontoret og Moss Kommunale Eiendomsselskap disponerer henholdsvis 18 og 11 hver. De 7 søkerne som stod på venteliste på Eiendomsselskapet er ikke tatt med i kartleggingen. 8

9 Tabell 2: Antall husstander etter kombinasjon av målgruppekjennetegn Antall husstander Målgruppe 2. Kjennetegn Målgruppe 1. Kjennetegn Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Flyktning tilflyttet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruk er Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. Gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt 1 1 Annen funksjonshemming Totalt Tabell 3: Antall husstander etter alder og målgruppekjennetegn Antall husstander Alder Målgruppe 1. Kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. Gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Ikke oppgitt Totalt Denne kartleggingen viser at det som kjennetegner de to største gruppene er rusmiddelmisbruk og fysisk funksjonshemming. En stor andel av rusmisbrukerne har også et sekundært kjennetegn hvor økonomiske problemer er det dominerende. Det fremkommer at en stor andel av rusmisbrukerne kun har sosialhjelp som inntekt, og de fleste er i aldersgruppen år. Det er få av de fysisk funksjonshemmede som har et sekundært kjennetegn. Flesteparten av de fysisk funksjonshemmede er i alderen 67 og videre oppover, og mange er enslige kvinner. Denne gruppen har i hovedsak inntekt under grense for bostøtte. En del av disse eldre menneskene har formue ved at de eier egen bolig som er helt eller delvis nedbetalt. Ved å selge nåværende bolig vil de sitte igjen med en egenkapital de kan kjøpe bolig for. Noen eldre vil imidlertid ha vanskeligheter med å finne bolig på det private markedet, og det er spesielt vanskelig når de trenger en tilrettelagt bolig. Disse personene vil kanskje med veiledning/konsultasjon fra kommunen kunne kjøpe ny 9

10 bolig eller endre boligen fysisk. Enkelte har også mulighet til å benytte seg av Husbankens stønader som utbedringslån- og tilskudd, jfr. økonomiske virkemidler nedenfor. Gruppen psykiatriske langtidspasienter er også forholdsvis stor. Halvparten av disse har også et sekundært kjennetegn, hvor det sekundære kjennetegnet i hovedsak er rusmiddelmisbruk. Denne gruppen med såkalt dobbelt diagnose er en veldig tung gruppe, som har store problemer på boligmarkedet uten bistand fra det offentlige hjelpeapparatet. Ut fra hjelpeapparatets erfaring kan vi anta at denne gruppen vil bli økende med tiden. Det er ganske få flyktninger som er registrert i forhold til antallet flyktninger som bor i Moss. Dette kan i hovedsak skyldes at de tidligere flyktningene har bodd i kommunen så lenge at de har fått en tilfredsstillende bosituasjon. Når det gjelder de nye flyktningene har Moss kommune ansatt en person til å jobbe med blant annet bosetting av disse. På denne måten kan kommunen ha klart å dekke boligbehovet til flyktningene på en tilfredsstillende måte. Det er en kjent problemstilling at flyktninger ofte blir diskriminert på boligmarkedet. Flyktningene kan også være registrert under sosialt vanskeligstilt da diskriminering pga. utseende går inn under denne gruppen. Det er kun en husstand som har denne gruppen som primært kjennetegn, mens det derimot er flere som har det som sekundært kjennetegn. Det er ikke registrert noen mennesker med psykisk utviklingshemning i Moss. Dette skyldes at boligtilbudet til disse personene er sørget for i kommunen. Det er 70 kommunalt eide boliger til denne gruppen. Det er igangsatt bygging av 4 leiligheter til autister. Gruppen økonomisk vanskeligstilt er forholdsvis stor, og det er få som er registrert med et sekundært kjennetegn. Den dominerende aldersgruppen er år. Inntektssituasjonen til målgruppene er i hovedsak svært dårlig. Nesten halvparten har inntekt under grense for bostøtte, mens noen færre kun har sosialhjelp som inntekt. De fleste som er kartlagt har bodd i kommunen i over 5 år, og her er det målgruppen rusmisbrukere og fysisk funksjonshemmede som er de dominerende. (Vedlegg 4: Tabell 1,2,3,5,6,11 og 12) 10

11 Hva kjennetegner deres nåværende bosituasjon? Tabell 4: Antall husstander etter målgruppe og nåværende bosituasjon Antall husstander Boligsituasjon Målgruppe 1. kjennetegn Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Midlertidig institusjon Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Ikke oppgitt Totalt Det fremkommer av kartleggingen at det i hovedsak er personer med fysiske funksjonshemminger som eier egen bolig. Hovedårsaken til at boforholdene ikke er tilfredsstillende er at boligene (både eid og leid) ikke er tilpasset bevegelseshemmingen. Omtrent en tredjedel av rusmisbrukerne leier kommunalt. Det er flere årsaker til at boforholdene er utilfredsstillende, men at boligen mangler eget bad/wc er det dominerende problemet. Dette ser i hovedsak ut til å være et problem for de kommunale boligene. Mange av disse boligene er også i svært dårlig standard/tilstand samt at boligen er ekstremt miljøbelastet (dette kom ikke frem i tabellene). Omtrent halvparten av rusmisbrukerne er også innkvartert privat. Å være innkvartert privat vil si at de f. eks. bor hos venner, bekjente, hybelhus, campinghytte og lignende. Tabell 7 som viser husstander med uegnet bolig etter målgruppe og boligproblem, viser at det for en stor andel rusmisbrukere ikke er oppgitt hva boligproblemet er. Dette er imidlertid ikke riktig, da fleste parten av disse er registrert under uten bolig. Boligsituasjonen til mange av de kartlagte er at de er innkvartert privat og leier privat langsiktig. Der hvor boligproblemet skyldes dårlig standard/tilstand er det i hovedsak private utleieboliger med langsiktige leieforhold. 11

12 Det er relativt få som trenger annen bolig pga. bistands- eller oppfølgingsbehov. Det er spesielt gruppen psykiatrisk langtidspasienter som fremhever seg innenfor dette boligproblemet. (Vedlegg 4: Tabell 4, 7, 8,9 og 10) Hvilke behov har de for tiltak som boligløsninger og oppfølging? Tabell 13: Antall husstander etter målgruppe og anbefalt tiltak Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Tiltak Annen bolig Totalt Annen bolig Totalt Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Samlokalisert enhet uten bemanning Samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning Samlokalisert enhet med døgnbemanning Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Ikke oppgitt Totalt Det vises ovenfor at de fleste målgruppene trenger annen ordinær bolig med eller uten oppfølging fra hjelpeapparatet. Det er i hovedsak rusmisbrukerne og de økonomisk vanskeligstilte som trenger ordinær bolig uten oppfølging. De fysisk funksjonshemmede trenger i hovedsak ordinær bolig hvor det er registrert omtrent like mange både med og uten oppfølging. Boligsituasjonen til de som trenger ordinær bolig uten oppfølging, er i dag i hovedsak privat innkvartering og langsiktig leieforhold. Under anbefalt tiltak i kartleggingen skulle det krysses av for hva slags bolig med evt. oppfølging fra hjelpeapparatet som anbefales. Spesielt ved de husstandene som ble kartlagt ved omsorgsetaten kom vi fram til at mange av de bevegelseshemmede kun trengte en vanlig ordinær bolig som er tilpasset funksjonshemningen. Dette merket vi ved å sette t etter anbefalt tiltak under kartleggingen. Det er ni husstander som trenger ordinær bolig som tilpasses fysisk. Videre er det ni husstander som trenger ordinær bolig som tilpasses fysisk, samt at de i tillegg trenger oppfølging fra hjelpeapparatet. Deres nåværende bolig er kanskje slik bygd at det vil være umulig å tilpasse den fysisk, for eksempel 2 etg. bolig uten heis. Det kan være at noen av disse boligene kan tilpasses etter funksjonshemmingen ved hjelp av Husbanens utbedringslån- og tilskudd, men dette kjenner vi 12

13 ikke godt nok til jfr. ovenfor. Husbanken utbedringslån er lite brukt i Moss kommune, og det kan være flere årsaker til dette, jfr. økonomiske virkemidler nedenfor. Når vi har valgt ordinær bolig med oppfølging som anbefalt tiltak, vil det som oftest bety at de må fortsette med nåværende oppfølging fra hjelpeapparatet. Det behøver altså ikke å bety at de trenger oppfølging som de ikke har, eller trenger ytterligere oppfølging. Med oppfølging mener vi bistand fra hjemmesykepleien, boveiledning, kontakt med psykiatrisk sykepleietjeneste og lignende. (Vedlegg 4: Tabell 13 og 14) Feilkilder Vi har ikke fått registrert alle husstander som har vært i kontakt med etatene i de siste seks månedene i forbindelse med boligetterspørsel da vi ikke begynte kartleggingen før medio juni-00. Ved sosialetaten er det ikke rutine på at slike henvendelser skal skje skriftlig og enkelte henvendelser er derfor ikke blitt registrert noen sted. En del personer anses å være så ressurssterke at de klarer å få tak i bolig på egen hånd, og disse blir derfor ikke satt opp på sosialetatens liste for bostedsløse. Noen henvendelser blir også avvist fordi vi ikke har ledige boliger eller boliger med den størrelsen som det er behov for, som f.eks til familier med barn. Ved omsorgsetaten blir det innlevert skriftlige søknader, men også her blir en del muntlige henvendelser avvist fordi det for eksempel etter en samtale viser seg at vedkommende ikke fyller kriteriene til kommunal bolig/omsorgsbolig. Enkelte søker også om omsorgsbolig direkte til utbygger, og disse er derfor ikke registrert ved forvaltningskontoret. Søker som også har stått på venteliste i flere år, er heller ikke tatt med, men mange av disse er heller ikke aktuelle lenger. Registreringen er tidsbegrenset og derfor bare et øyeblikksbilde. Resultatet av registreringen ville kanskje vært annerledes på et annet tidspunkt. Det finnes sannsynligvis flere husstander med utilfredstillende boforhold i Moss kommune som ikke er tatt med i registreringen fordi de ikke har vært i kontakt med tjenesteapparatet. Det vil også være noen mangelfulle opplysninger i kartleggingen da vi ikke kjenner alle husstandene like godt. Denne lave andelen av vanskeligstilte husstander kan også skyldes at Moss kommune allerede har et stort antall kommunale boliger, herunder omsorgsboliger, å tilby sine innbyggere Hvilke prioriteringer bør gjøres? Rusmisbrukerne utgjør en dominerende gruppe. Det finnes ikke tilfredsstillende boforhold som kommunen kan tilby denne gruppen i dag. Mange av de kommunale boligene som denne gruppen bor i pr. i dag er utilfredsstillende pga. manglende bad/wc og boligen er i for dårlig standard. I de private utleieboligene er det i tillegg registrert at boutgiftene er urimelig høye. Det er allerede igangsatt er prosjekt i kommunen i samarbeid med Husbanken som tar sikte på å bygge boliger til de aller mest vanskeligstilte i kommunen som av ulike årsaker har problemer med å tilpasse seg og holde på en leilighet. Personer med psykiske lidelser er også en utfordring for kommunen, hvor ca. 1/3 av disse personene også har et sekundært kjennetegn som rusmiddelmisbruker. Personer med psykiske lidelser er en veldig tung gruppe, og det viser seg at mange av disse trenger annen bolig pga. bistands- eller oppfølgingsbehov. 13

14 Fysisk funksjonshemmede bor ikke tilfredsstillende fordi boligen ikke er tilpasset bevegelseshemmingen. I 11 av 20 tilfeller eier personene boligen selv. Det kan være at disse husstandene trenger råd og veiledning for hvordan boligen kan tilpasses funksjonshemmingen ved hjelp av de økonomiske virkemidlene som kan tilbys fra Husbanken og/eller fra Hjelpemiddelsentralen. En stor utfordring vil være å kunne tilby innbyggerne nødvendig råd og veiledning slik at disse personene kan bli boende i nåværende bolig, jfr. økonomiske virkemidler nedenfor. 3.2 Virkemiddelbruken Personrettede boligvirkemidler definerer Husbanken som: de virkemidler kommunen i sitt løpende boligsosiale arbeid kan benytte for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet til å etablere seg i og/eller bli boende i bolig. De personrettede virkemidlene kan deles inn i to hovedkategorier: 1. Virkemidler for etablering i bolig: Kommunal utleieboliger (2.2.1) Privat utleiebolig(2.2.1) Økonomiske virkemidler(2.2.2) 2. Virkemidler for å bli boende: Booppfølging/botrening(2.2.3) Økonomiske virkemidler(2.2.2) Målet med kartleggingen og vurderingen av de personrettede virkemidlene er å komme frem til tiltak som målretter virkemidlene bedre innenfor eksisterende rammer, bidrar til økt utnyttelse dersom behov tilsier det og gir innspill til endringer i forhold til regelverk (statlig og kommunalt) Oversikt over boliger disponert for vanskeligstilte grupper (kommunale/private) Er antallet tilstrekkelig? Moss kommune har til sammen ca. 400 kommunalt eide boliger, samt tildelingsrett på 102 privat eide omsorgsboliger. Dette er et forholdsvis stort antall boliger, men likevel opplever kommunen at de ikke har tilstrekkelig i forhold til den store søkermassen. Det er enighet om at kommunen har behov for å gjennomgå hver enkelt boforhold for å se om det i dag bor mennesker i de kommunale boligene som hadde klart seg selv på det ordinære boligmarkedet. Dette er nødvendig for å se på hvilke av de kommunale boligene som kan fristilles. Omsorgsetaten, sosialetaten og MKE tildeler boliger ut i fra ulike kriterier. Omsorgsetaten har sine bestemte kriterier som ble vedtatt i Helse- og Sosialutvalget den vedtak 87/97 (Vedlegg 5). Ungdomsboligene er det sosialetaten og MKE som har tildelingsretten til, og tildelingskriteriene er nedfelt i samme vedtak som nevnt ovenfor. Tildelingskriteriene i forhold til de andre boligene sosialetaten disponerer, er imidlertid ikke nedfelt noen sted og er heller ikke klart definerte. Omsorgsetaten har flest boliger til disposisjon. Denne etaten disponerer ca 330 boliger, mens sosialetaten og eiendomsselskapet disponerer henholdsvis 57 og 11 boliger hver. 14

15 Omsorgsetaten opplever at søkerene til de kommunale boligene ofte faller utenfor tildelingskriteriene, og må derfor avslå søknadene. Disse personene hadde muligens fått tildelt bolig gjennom sosialetaten. Sosialetaten har ikke noe tilbud til søkerene fordi de ikke har tilstrekkelig med boliger, og dette fører til at ventelistene øker. Det er behov for å gjennomgå tildelingskriteriene til omsorgsetaten på nytt uansett om nåværende organisering av boligarbeidet opprettholdes eller ikke, jfr. organisering nedenfor. En grenseoppgang mellom omsorgsetaten og sosialetaten for å se på fordelingen av boligene mellom etatene, må prioriteres dersom nåværende etatstruktur skal opprettholdes. En løsning kan være at sosialetaten kan få tildelingsrett over en del av boligene som i dag ligger under omsorgsetaten. Når det gjelder de private utleieboligene, har vi ikke tilstrekkelig oversikt over dette markedet. Vi er kjent med at mange av rusmisbrukerne som i dag leier privat, bor i utilfredsstillende boliger. Kartleggingen viser at standarden er dårlig og utleieprisene er svært høye Er boligene egnet? Det fremkom av kartleggingsresultatene at mange av de kommunale boligene ikke er tilfredsstillende. Mange av boligene mangler eget bad/wc i tillegg til at boligen har svært dårlig standard. Vi har også nevnt at det er behov for større leiligheter for familier med barn. Det er svært få familier med barn i kartleggingen, og dette begrunnes med at de ikke er satt opp på venteliste pga. at det ikke finnes boligtilbud til denne familiestørrelsen. Det er derfor vanskelig å si hvor mange slike boliger det er behov for. Det fremkom av kartleggingen at vi har mange enslige rusmisbrukere som trenger bolig. Vi kommer igjen tilbake til hvor viktig det blir for kommunen å ha en gjennomgang på hvem som bor i de kommunale boligene Kan boligmassen utnyttes bedre? Den kommunale boligmassen kan helt klart utnyttes bedre, og fordelingen mellom omsorgsetaten og sosialetaten må ses på på nytt dersom nåværende etatstruktur skal opprettholdes. Om sosialetaten får overført en del boliger fra omsorgsetaten, må tildelingskriteriene til sosialetaten bli helt klart definerte og favne de menneskene som i dag er i gråsonen, og som burde komme inn under kriteriene. Dette er mennesker som f.eks. i en periode er i en økonomisk vanskelig situasjon, samt at de er sosialt vanskeligstilte (for eksempel personer som utestenges fra boligmarkedet på grunn av atferd/utseende). Disse vil ikke falle inn under omsorgsetatens tildelingskriterier, og de er ikke vanskeligstilte nok til at sosialtjenesten prioriterer disse. I tillegg vil de få avslag på etableringslån fordi de ikke har betalingsevne. Denne gråsone gruppen ble ingen tydelig gruppe i kartleggingen fordi de er blitt avvist hos de ulike etatene av grunner nevnt ovenfor. Kommunen bør se nærmere på de omsorgsboligene hvor kommunen får årlig kompensasjonstilskudd og hvor de har tildelingsrett. Det må betales innskudd ved innflytting av omsorgsboligene, og dette innskuddet følger indeksreguleringen. Dette fører til at innskuddet stadig øker. Kommunen har bidratt med boligtilskudd til etablering, men etter hvert vil innskuddet bli for høyt til at denne ordningen kan dekke hele beløpet. For personer som ikke selv har egne midler, blir det vanskelig å få en slik type omsorgsbolig. Det burde vurderes om noe av kompensasjonstilskuddet kan brukes til å dekke innskuddet. Hvis kommunen ikke finner personer 15

16 som kan ta over boligen innen en frist, går leiligheten ut til salgs på det åpne markedet, og kommunen mister muligheten for tildeling. Det vil være hensiktsmessig å inngå flere tidsbestemte kontrakter slik at det blir en rutine at man hvert tredje år må vurdere om den enkelte fremdeles har behov for kommunal bolig. Slik vil vi kunne få nødvendig turnover i de kommunale boligene. Det kan være mange av søkerene som kun har behov for bistand til å skaffe seg bolig for en kortere periode. De kommunale husleieprisene har vært forholdsvis lave. Pr ble husleiene regulert, og dette betydde en økning av de kommunale husleiene. Fremdeles er de fleste husleiene under markedsnivå, men en økning av husleien opp til markedsnivå er et virkemiddel for å få større turnover i de kommunale boligene, samt at kostnadene som er knyttet til boligtilbudet blir dekket. Dette vil kunne føre til at de som har mulighet til å leie boliger på det åpne markedet flytter ut av de kommunale. Husleien som leietakerne i de kommunale boligene ikke har mulighet til å betale pga. prisøkningen, kan kompenseres med en form for kommunal bostøtte. Vi viser her til kommunal- og regionalminister Sylvia Brustads retningslinjer om en solidarisk boligpolitikk. Hun sier bl.a.: Kommunene bør ta husleier som dekker kostnadene knyttet til boligtilbudet. Samtidig bør flere kommuner etablere og aktivt bruke kommunale bostøtteordninger som et supplement til den statlige bostøtteordningen. Dette bidrar til effektiv bruk av kommunale ressurser, og til at subsidiene treffer de som har størst behov for dem. (Brustad, S., 2000:3). Ved å få til en viss turnover i de kommunale boligene, vil ventelistene på boligene bli kortere. Dette fører til at mye av ressursene som i dag går med til å ta seg av henvendelser fra boligsøkere som venter på å få tildelt bolig, kan benyttes til noe annet. Et tettere samarbeid mellom tildelingsetatene og eiendomsselskapet vil kunne føre til en bedre utnyttelse av de kommunale boligene. Et annet tiltak kan være at sosialetaten og omsorgsetaten får felles tildelingskriterier på de kommunale boligene. Dette kommer vi nærmere tilbake til under organisering Oversikt og vurdering over bruken av økonomiske virkemidler Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Kommunene kan selv velge å saksbehandle enkelte av disse virkemidlene, mens andre virkemidler utelukkende saksbehandles i Husbanken, gjerne etter anbefaling fra kommunene. Personrettede økonomiske virkemidler er virkemidler som er direkte brukerrettede. Personrettede virkemidler knyttet til etablering i bolig: Etableringslån Boligtilskudd til etablering Kjøpslån Oppføringslån Personrettede virkemidler knyttet til å bli boende i bolig: Utbedringslån (etableringslån til utbedring) Etableringslån til refinansiering av dyre boliglån Boligtilskudd til tilpasning/utbedring Prosjektteringstilskudd Bostøtte 16

17 Utnyttes midlene godt nok? Etableringslån skal medvirke til at husstander med svak økonomi og/eller spesielle behov får mulighet til å skaffe seg en nøktern bolig, og gis først og fremst til finansiering av leiligheter. Moss bruker etableringslån fra Husbanken som et aktivt virkemiddel i boligarbeidet i kommunen. Vi viser for øvrig til prosjektrapporten, God bruk av etableringslån av Bård Øistensen ved Byggforsk vedrørende Moss kommunes bruk av etableringslån. Økonomisk saksbehandler oppgir at Moss kommune bruker opp hele beløpet som blir overført fra Husbanken, og midlene kombineres med boligtilskudd til etablering. Maksimum innvilger Moss kommune kr ,- i etableringslån, og kombinert med boligtilskudd på 20% av kjøpesum, kan låntaker innvilges til sammen kr ,-. Moss har utarbeidet eget regelverk innenfor Husbankens rammer som er lagt fram til politisk behandling, jfr. regelverk vedtatt av bystyret i sak 35/ april 1999 (vedlegg 6). Regelverket er utformet slik at det ivaretar nødvendig kvalitet og likebehandling, samtidig som det gir anledning til skjønnsutøvelse i de tilfellene dette er nødvendig for å finne fram til optimale løsninger. Fra 1997 til 1999 er bevilgningene fra Husbanken økt fra 15 millioner til 25 millioner. Kommunen har i 1999 bevilget til sammen ca. 27 millioner til enkeltpersoner i kommunen. Moss innvilget 69 etableringslån i 1999 og avslo 90 søknader. 64 av i alt 69 søknader ble innvilget til etablering i brukt bolig. 5 av søknadene gikk til refinansiering. Moss er en av de kommunene i landet som er de største forbrukerene av etableringslån, målt i forbruk pr. innbygger, samt at kommunen har hatt den sterkeste aktivitetsøkningen. Sett i forhold til Sarpsborg kommune har Moss 2,7 lån pr. tusen innbygger, mens Sarpsborg har 2,3 lån pr. tusen innbygger. Aktivitetsøkningen ble muliggjort ved tre viktige endringer i regelverk og fullmaktshold som tredde i kraft fra (Øistensen, B., 1999:36). 37 og 30 søknader ble innvilget til henholdsvis vanskeligstilte og ungdom i Økonomisk saksbehandler oppgir at gruppen vanskeligstilte ofte omfatter personer som skal reetableres etter samlivsbrudd og som er enslige forsørgere. Mange kommuner innvilger ikke lån hvis inntektskilden er overgangsstønad, mens Moss kommune går i slike tilfeller inn og vurderer fremtidsplanene til disse personene. Det gis også tilslag på lån i de situasjonene hvor personen venter på trygdeytelser fra trygdekontoret. Moss kommune utmerker seg med en sterk prioritering av lavinntektsgrupper (Øistensen, B., 1999:39). Inntektsgruppen ligger hovedsakelig fra til ,-. Vi ser en tendens til at Moss har redusert innvilgelse av lån til husstander med inntekt under ,-. Dette kan skyldes de høye boligprisene i Moss, slik at denne inntektsgruppen ikke har mulighet til å kjøpe seg bolig. Moss innvilger også forholdsvis store lån pr. innbygger. Det fremkommer av statistikken at Moss innvilget kr 1.014,- i lån pr. innbygger i 1999, mens Sarpsborg kommune har innvilget 380,- pr. innbygger. Man ser en tendens til at prosentandelen som avslås er økende. Økonomisk saksbehandler oppgir at det gis avslag i hovedsak pga. av at husstanden ikke har betjeningsevne. Moss kommune har likevel en løsning i slike tilfeller hvor betjeningsevnen til søker ikke er god nok. I stedet for kausjonist godtar kommunen underskuddsgaranti. En slik underskuddsgaranti går ut på at foresatte kan skrive under på at de vil dekke opp et eventuelt underskudd i forhold til SIFO-normen (Statens Institutt for Forbruksforskning). På denne måten kan personer som beregnes som ikke betalingsdyktige få lån likevel. Dette er nok et godt hjelpemiddel Moss kommune har til å nå ungdom og vanskeligstilte. 17

18 Kommunen setter av 20% av samlet boligtilskudd (boligtilskudd til tilpasning og boligtilskudd til etablering) til dekning av tap på etableringslån. I 1997 og 1998 hadde ikke kommunen noen tap på etableringslån. I 1999 hadde kommunen et tap på kr ,-. Økonomisk saksbehandler oppgir at årsaken til dette tapet er at det er gamle etableringslån som har vært misligholdt og som kommunen ikke har tapsført før i Videre opplyser økonomisk saksbehandler at lånene som er innvilget i nyere tid, fra ca. 1995, er det ikke knyttet så stor fare for tap til da det er gjort grundige økonomiske vurderinger ved innvilgelse. Kommunen setter av 20% av boligtilskuddet likevel da dette er en sikkerhet i tilfelle nedgangstider. Økonomisk saksbehandler oppgir at hvis det ikke er mer midler til boligtilskudd ved utgangen av året, forskutterer kommunen fra neste år i stedet for å ta av tapsfondet. Ved å gjøre en slik forskuttering, viser kommunen ovenfor Husbanken sentralt at det er behov for mer penger til boligtilskudd. Økonomisk saksbehandler er kjent med at behovet for etableringslån er større enn det kommunen klarere å dekke ut i fra de ressursene vi har i dag. Det er 1 årsverk satt til å saksbehandle Husbankens økonomiske virkemidler, og det opereres med saksbehandlingstid på ca. 2 måneder. Saksbehandler opplyser at han har to faste timeavtaler samt 2 hastesaker hvor det kreves timeavtaler, hver dag. Saksbehandler har i dag noe avlastning ved at Kreditkassen tar seg av vanlige forvaltningsavtaler og inkassosakene. Boligtilskudd til etablering skal medvirke til at husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Økonomisk saksbehandler oppgir at boligtilskuddet er en treffsikker ordning, men den har for lite omfang. Hensikten med tilskuddet er å erstatte egenkapitalkravet for husholdninger som mangler dette, eller har for lite, og å bringe lånet ned på et nivå som gjør det mulig å etablere betjeningsevne (Øistensen, B., 1999:20). Moss har blitt tilgodesett med en relativt stor andel tilskuddsmidler, først og fremst som følge av en svært aktiv bruk av etableringslånordningen (Øistensen, B., 1999:39). Moss kommune vidretildeler boligtilskuddet til etablering. I de tilfellene kommunen gir tilskudd, gis det alltid 20% tilskudd i kombinasjon med lån for å sikre likebehandling. I 1999 var det i alt 20 husstander som hadde fått boligtilskudd. Inntektsgrensen for å være berettiget tilskudd er satt til ,- for å få flest mulig inn under ordningen. Økonomisk saksbehandler oppgir at det er ønskelig fra kommunens side å doble tilskuddet fra ca. 2,5 millioner til ca. 5 millioner pr. år. Dette kan føre til at man kan kombinere tilskudd og lån med henholdsvis 30% og 70%. I realiteten er det slik at tilskuddsmålingen ofte må opp i 30% for å endene til å møtes (Øistensen, B.,1999:21). Kjøpslån skal medvirke til at husstander med spesielle behov kan skaffe seg en nøktern, høvelig bolig. Kjøpslån blir mer og mer brukt i kommunen, og kommunen tilrår ovenfor Husbanken sentralt. Det kan innvilges 80% av kjøpesummen, og begrenset oppad til ,-. Ofte blir ikke disse lånene realisert fordi personene ikke selv har de resterende 20% av kjøpesummen. Moss kommune innvilger i hovedsak ikke boligtilskudd i kombinasjon med kjøpslån. Det anses at denne låneordningen ville kunne vært benyttet mer hvis Husbanken selv hadde hatt muligheter til å innvilge boligtilskudd. Oppføringslån skal medvirke til å dekke behovet for nye, gode, rimelige og nøkterne boliger i gode bomiljøer. Moss kommune tilrår ovenfor Husbanken sentralt, og Husbanken har innvilget 38 oppføringslån til nye boliger i Det har vært en jevn nedgang fra 1997 hvor det var innvilget 94 oppføringslån. Årsaken til denne nedgangen kan skyldes at det er få tomter i kommunen. I 1999 ble det innvilget til sammen kr ,- i oppføringslån. Det er Husbanken sentralt som innvilger lånene med anbefaling fra kommunen. 18

19 Utbedringslån skal stimulere til fornyelse av boliger og bomiljø for å fremme bolig- og miljøkvalitet. Videre skal utbedringslån benyttes i de tilfellene hvor det er nødvendig å legge til rette for boligbasert omsorg. Maksimum lån som blir gitt er vanligvis kr ,-. Moss kommune bruker denne ordningen svært lite, og det kan være flere grunner til et så lavt aktivitetsnivå (tabell 6 viser at kommunen hadde 73 utbedringslån i 1998, men saksbehandler for ordningen opplyser at dette er feil). Det kan skyldes at husstandene ikke ønsker å ta opp lån, men benytter seg kun av utbedringstilskudd. Det kan også skyldes at ordningen ikke er godt nok kjent, samt at det kan være mangel på nødvendig råd og veiledning, jfr. nedenfor. Dette blir det viktig at kommunen ser nærmere på da vi er kjent med at det er en del fysisk funksjonshemmede som eier egen bolig, men som bor utilfredsstillende fordi boligen ikke er tilpasset funksjonshemmingen. Ergoterapeutene i kommunen gir brukerene råd og veiledning i forhold til utbedringstilskudd- og lån, samt om tekniske hjelpemidler de kan få gjennom hjelpemiddelsentralen. De eldre menneskene som ikke har kontakt med hjelpeapparatet vil ikke ha noe kjennskap til mulighetene for utbedring av boligen uten aktiv annonsering av Husbankordningene. Boligtilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at eldre og funksjonshemmede får en bolig som over tid fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming. Det gis maksimum kr ,- i boligtilskudd til tilpasning. Det ble i 1999 innvilget kr ,- i boligtilskudd til utbedring av bolig fordelt på 35 husstander. Det var i alt 50 søknader hvor 15 ble avslått. 34 boligtilskudd ble innvilget til utbedring av brukte boliger og 1 ble innvilget til spesialtilpasning. Brukergruppene er i hovedsak vanskeligstilte (23 av 34). Gruppene eldre og funksjonshemmede hadde 6 søknader hver. Inntektsgruppen er i hovedsak de mellom , ,-. Økonomisk saksbehandler oppgir at dette er en ordning som blir mye brukt, men at husstandene ofte trenger midler utover de kr ,- som blir innvilget. Etableringslån til refinansiering av dyre boliglån ble i 1999 innvilget til 5 husstander. Dette er ikke et mye brukt tiltak, og det antas at det er mange husstander som kunne hatt god nytte av en slik refinansiering for å kunne fortsette å bli boende i nåværende bolig. Rentene på ordinære boliglån er stadig stigende, og mange husstander har problemer med å betjene gjelden sin. Saksbehandler for ordningen opplyser at det i år 2000 er en enorm pågang på refinansiering. Etter et program som ble vist på TV2 høsten-00 vedrørende Husbankens tilbud til unge i etableringsfasen, har saksbehandler merket formidabel pågang. Dette viser hvor viktig det er med kunngjøring av ordningene, jfr. nedenfor. Prosjekteringstilskudd skal bidra til at husstander med spesielle boligbehov, særlig funksjonshemmede og eldre, kan skaffe seg hensiktsmessige boligløsninger. Dette tilskuddet ble benyttet i ett tilfelle i 1999, og det er Husbanken sentralt som innvilger denne ordningen. Bostøtte skal bidra til at eldre, trygdede og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe, eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig, samt utjevne inntektsforskjeller mellom pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgiftene. I 1999 var det 850 innvilgede og 64 avslåtte saker. Det ble til sammen innvilget kr ,- i bostøtte, og pr. innbygger utgjør dette kr 487,-. Moss kommune ligger på 6. plass blant Østfold kommunene når det gjelder innvilgelse pr. innbygger og på 4. plass når det gjelder antall saker pr. innbygger. Kun Sarpsborg, Halden og Fredrikstad sentrum har flere antall saker, og Sarpsborg har 1844,- saker. Bostøtteansvarlig i Moss kommune har 1. termin 2000 ved eget initiativ henvendt seg til personer i kommunen som er trygdet pr. brev og oppfordret disse til å søke. Dette har bostøtteansvarlig hatt mulighet til ved at hun har tilgang til saksbehandlingssystemet til sosialkontoret og ved hjelp av dette sett hvem som har uføre eller alderspensjon. 75 personer fikk brev og 18 husstander fikk innvilget bostøtte. Dette utgjorde kr ,- for en termin. Mange av disse personene ble ved 19

20 hjelp av denne inntektskilden uavhengig av sosialhjelp. Grunnen til at bostøtteansvarlig kan jobbe så aktivt med bostøtten er at hun har 80% stilling i denne jobben, og kan derfor bruke tid på å oppsøke aktuelle bostøttekandidater. Det er flere forhold som de som jobber med klienter/brukere/kunder som mottar bostøtte, ser at det hadde vært hensiktsmessig at Husbanken sentralt hadde endret i forhold til bostøtten. For det første er det ønskelig at bostøtten skal utbetales månedlig, og ikke etterskuddsvis hver fjerde måned. Dette gjør det lettere for husstandene å bruke pengene på tiltenkt formål. Svært mange personer har problemer med å disponere bostøttemidlene over en periode på fire måneder. Videre er det ønskelig at situasjonsdatoen ikke skal være så rigid. Dette kan få store konsekvenser for de husstandene som er så uheldige å ikke ha fått endret opplysninger på folkeregisteret innen situasjonsdatoen. Det blir også rettet kritikk mot at ikke utgifter til lån på obligasjonsleiligheter blir tatt med i beregningen av bostøtte, da mange husstander sitter med boutgifter de har problemer med å betale uten annen hjelp. Moss kommune kunne nok ha utnyttet samtlige økonomiske virkemidler bedre hvis det hadde vært formaliserte samarbeidsrutiner. Det fremkommer i prosjektrapporten til Øistensen at det er viktig, både når det gjelder beslutningsgrunnlag og tilgjengelighet til samtlige virkemidler, at det er etablert formelle samarbeidsrutiner mellom bolig- og sosialsektoren (Øistensen, B., 1999:21). I Moss kommune er dette samarbeidet basert på personlige relasjoner. En annen viktig årsak til at de økonomiske virkemidlene ikke utnyttes godt nok er i følge økonomisk saksbehandler manglende kapasitet, jfr. ovenfor. Kommunen må anerkjenne nødvendigheten av tilstrekkelig bemanning. Saksbehandlerene opplyser at mye av deres tid går med til råd og veiledning, men at de likevel ikke har kapasitet til å gi den nødvendige hjelp de ser det er behov for i kommunen. (Vedlegg 2: Tabell 6-15 og oversikt over bruk av bostøtte i Østfold) Er ordningene kjent? Moss kommune benytter seg ikke av egne kunngjøringer for å gjøre ordningene kjent og for å nå målgruppen. Vi benytter f.eks. ikke lokalavisen til å annonsere om ordningene som finnes. Saksbehandler for Husbankens ordninger opplyser at han heller ikke hadde hatt kapasitet til å ta seg av de henvendelsene som ville kommet som en følge av kunngjøringer, jfr. ovenfor. En økt pågang vil føre til et enda større press på et allerede presset saksbehandlerapparat og gi seg utslag i lengre saksbehandlingstid (Øistensen, B., 1999:16). Det er unntak når det gjelder bostøtten som blir administrert fra sosialkontoret. Bostøtten blir annonsert i lokalavisene fra Husbanken sentralt, og på alle trygdeutbetalinger står det påminnelser om bostøtten. Det som er gjort av informasjonsarbeid er foredrag for ansatte ved andre offentlige kontorer. Slik informasjon blir gitt sjeldent, og utskiftninger ved de enkelte arbeidsplassene fører til at kompetansen forsvinner etter hvert. Moss bør engasjere seg sterkere i informasjon og markedsføring av tjenestene. Dette vil føre til økt pågang ved tjenestestedet, som igjen kan benyttes til å påvise at det er behov for større kapasitet for å få dekket det reelle behovet. 20