BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009"

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE

2 FORORD Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd Fellesnevneren for disse gruppene er lav eller ingen inntekt og mangel på egenkapital Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? Fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet Fordi boligprisene har steget mye og gjort etablering vanskeligere for mange grupper Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn Fordi mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering Fordi mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringløsninger Fordi staten satser tungt på å bedre boligsituasjon for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet og har tilrettelagt gode finansieringsordninger gjennom Husbanken Kan det lønne seg å lage en boligsosial handlingsplan? Ja - : De kommuner som har laget gode boligsosiale handlingsplaner tilgodeses i særlig grad med tilskuddsmidler fra Husbanken De fleste av botiltakene som foreslås i planen fører ikke til økte boutgifter for den enkelte og fører ikke til økte driftsutgifter for kommunen Flere av boligtiltakene reduserer den enkeltes og kommunens utgifter til bolig gjennom kombinasjonen rimelig lånefinansiering, boligtilskudd og statlig bostøtte Hjelp til boligetablering fører til bedre resultater i annet rehabiliteringsarbeid Rimelige ungdomsboliger bidrar til at man beholder ungdommen i kommunen En boligsosial handlingsplan er derfor spennende lesning!

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL INNLEDNING SIDE PROSJEKTBESKRIVELSE SIDE TYPE PLAN SIDE SAMMENDRAG SIDE 5 KAPITTEL SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON SIDE GENERELL BESKRIVELSE AV BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOLIGMASSE SIDE KARTLEGGING AV BOLIGMARKEDET ETTER HUSBANKENS METODE SIDE KRITERIER OG MÅLGRUPPER SIDE RESULTATER ETTER KARTLEGGINGEN SIDE SAMMENDRAG AV SELVE KARTLEGGINGEN SIDE 14 KAPITTEL DAGENS UTNYTTELSE AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER SIDE ETABLERINGSLÅN SIDE UTBEDRINGSLÅN SIDE STARTLÅN SIDE GRUNNLÅN SIDE BOLIGTILSKUDD SIDE HUSBANKENS BOSTØTTEORDNING SIDE ENDRINGER I BOLIGPOLITIKKEN/STATSBUDSJETTET 2005 SIDE 20 KAPITTEL PRISNIVÅ PÅ BOLIGER I OG UTENFOR SENTRUM SIDE SENTRUM SIDE VINNE SIDE TRONES SIDE FORBREGD/LEIN SIDE NESS/LYSTHAUGEN SIDE GARNES SIDE VUKU SIDE STATISTIKK BRUKTE/NYE ENEBOLIGER PRIS PR. M2 SIDE 22 KAPITTEL DISPONIBLE BOLIGER SAMT BEHOV FOR BOLIGER FREMOVER SIDE DISPONIBLE KOMMUNALE BOLIGER SIDE BOLIGBEHOV FUNNET VED KARTLEGGING SIDE 23 KAPITTEL TILTAK/HANDLINGSPLAN SIDE BOLIGBEHOV TENKES LØST SLIK SIDE TVERRFAGLIG SAMARBEID OG BRUKEMEDVIRKNING SIDE GOD PUBLIKUMSRETTET INFORMASJON SIDE STARTLÅN SIDE INTERKOMMUNALT SAMARBEID SIDE MILJØVAKTMESTER SIDE MILJØARBEIDERBASE SIDE REFINANSIERING SIDE PRIVAT UTBYGGING SIDE 28 KAPITTEL ØKONOMI SIDE GENERELT SIDE STARTLÅN SIDE INVESTERINGSBUDSJETT SIDE KOMMUNENS DRIFTSBUDSJETT SIDE 30 Vedlegg: 1. OVERSIKT OVER DISPONIBLE BOLIGER 2. OVERSIKT OVER KOMMUNALE DISPONIBLE TOMTER 3. ANALYSE AV BOLIGBEHOV 4. VERKTØYKASSE FOR LØSING AV BOLIGBEHOV

4 INNLEDNING Stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte (St.meld. nr. 49, ) oppfordrer alle kommuner til å utarbeide en tverrsektoriell handlingsplan. Ved å kartlegge de samlede boligbehovene og vurdere virkemidlene, vil kommunen få grunnlag for mål, strategier og tiltak for boligpolitikken. I norsk boligpolitikk er det et overordnet mål at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. I henhold til lov om sosiale tjenester 3-4 har sosialtjenesten, sammen med kommunens øvrige relevante tjenester ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger til personer som ikke selv kan skaffe seg dette av økonomiske eller andre grunner. En rasjonell kommunal eiendomsforvaltning med vedlikehold og gode rutiner for å styre leieforholdet mv. er viktig å utvikle og bruke. I denne sammenheng kan innføring av riktige kostnadsdekkende husleier være et element for å sikre god økonomistyring og økonomisk grunnlag for gode vedlikeholdsrutiner mv. Slike tiltak bør ses i sammenheng med effektiv styring av subsidier til dem som trenger dette for eksempel kommunale/statlige støtteordninger. Kommunen oppfordres til å søke samarbeid med boligbyggelagene. Boligbyggelagene kan ut fra sin egen målsetting legge til rette for et botilbud til alle grupper. Kommunale reguleringsbestemmelser bør stille krav om fordeling av boligtyper, størrelse og egenhet for ulike brukergrupper. Kommunen bør bruke avtaler med utbygger for å påvirke boligsammensetningen og disposisjonsformer i attraktive strøk. Ved tildeling av lån og tilskudd vil kommuner som har utarbeidet boligsosial handlingsplan, bli prioritert av Husbanken. Under utarbeidelsen av denne planen har vi hatt god veiledning av Husbanken.

5 1.1 Prosjektbeskrivelse Hovedprosjekt Handlingsplan for boliger Beskrivelse: Prosjektets hovedmål er å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en tilfredsstillende bolig og legge til rette for gjennomgangsboliger for rekruttering til stillinger i det offentlige og næringslivet. Et av kommunens overordnede mål er å prioritere et godt oppvekstmiljø og styrket omsorg for svake grupper. Innhold: Økonomisk ramme: - Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. - Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet og vurdere tiltak. - Utarbeide en oversikt over behovet for gjennomgangsboliger ved rekruttering til stillinger i det offentlige og private næringsliv og vurdere tiltak. - Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. - Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. - Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. - Lage samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det søkes støtte fra husbanken på kr ,- til gjennomføring av prosjektet. Kommunen bidrar videre med arbeidskraft samt at Verdal Boligselskap bidrar med midler Prosjektansvarlig Prosjektgruppe Inger Marie Bakken Lasse Johnson(VBBL) Terje Haanes(VBBL) Inger Bjøru(Verdal kommune) Svein Arne Flyum(Verdal Kommune) Harald Myrvang(Verdal kommune) Liv Tronstad(Verdal kommune) Framdrift: Planen skal legges fram for kommunestyret innen Vedtatt av:

6 1.2 Type plan Boligsosial handlingsplan bør være som et vedlegg i økonomiplanen. Planen bør rulleres minimum en gang hver valgperiode det vil si minst en gang hvert fjerde år. 1.3 Sammendrag Med bakgrunn i den generelle befolkningsutvikingen, kartleggingen og hvordan tjenestene og prosjektgruppa kjenner Verdal kommune, har prosjektgruppa kommet fram til mål, strategier og tiltak for boligarbeidet i kommunen. Verdal kommune har hatt en liten økning av folketallet fra 1996(13747) til 2003(13827). En forventer en middels vekst i folketallet frem til 2010(13913) Verdal kommune har ikke tidligere vært aktiv i bruk av Husbankens virkemidler. Dette har sammenheng med politiske vedtak om å holde tilbake på etableringslån nå kalt startlån. Prosjektgruppen tror det kunne vært en del å hente boligsosialt og økt potten til startlån. Informasjon om startlånet kan også gjøres mer tilgjengelig gjennom samarbeid mellom kommunes virksomhetsområder og Verdal Boligbyggelag. Potten for startlån er økt noe de to siste årene. Potten er økt til 10 millioner i 2003 samt 5 millioner i Utlånt i 2003 var på 7,1 mill. Innvilgede saker 44, utlån i 2004 er på 8 mill. Innvilgede saker 43. Ubenyttede midler 2003 ble overført Verdal kommune og Verdal Boligselskap as(vbs) dekker ikke selv alene behovet for boliger. Verdal Kommune har en del bruk av framleieboliger. Det er delt erfaring med hvordan dette fungerer. Framleieboligene er av varierende forfatning og gir lite stabile leieforhold. En del av de kommunale boligene og boligene i Verdal Boligselskap er nedslitte og de mangler vedlikehold. Erfaringsmessig slites boligene mer av visse grupper. Dette kan forbedres ved bedre oppfølging og botrening. Totalt ble det kartlagt 128 husstander med boligbehov. Dette utgjør 0,93 % av Verdal sin totale befolkning gjeldene fra folketallet fra januar Kartleggingen gir et situasjonsbilde over vanskeligstilte på boligmarkedet fra mai til november Selve kartleggingen er utført etter metode som opprinnelig var utarbeidet av Oslo Kommune og som er anbefalt av Husbanken. De største gruppene med boligbehov etter alder befinner seg fra år(29,7 %) og i alderen 80 år(37 %) og oppover. Den største gruppen består av enslige menn(41 %) etterfulgt av enslige damer(26 %). Av hustander med boligbehov ser man at mye av problemet er knyttet til dårlig økonomi. Man har videre kartlagt at 46 % av de kartlagte har egen bolig som ikke er tilpasset boligbehovet. En stor del av denne gruppen består av eldre som har en bolig som ikke er tilpasset grunnet bevegelseshemming. Etter våre definisjoner fordeler gruppene med boligbehov seg slik: Økonomisk vanskeligstilte 17 stk(13,3 %), flyktninger 14 stk.(10,9 %), fysisk funksjonshemmede 43 stk(43,6 %), Psykiatrisk langtidspasient 16 stk(12,5 %), rusmiddelmisbruker 16 stk(12,5 %), sosialt vanskeligstilte 4 stk(3,1 %), annen funksjonshemming 18 stk(14,0 %)

7 Prosjektgruppen ser for seg å løse boligbehovet på følgende måte : Målgruppe År 2005 Foreslått År 2006 Foreslått År 2007 Foreslått Flyktninger 10 boliger i VBS 10 Boliger VBS 6 Boliger VBS Økonomisk 4 boliger vanskeligstilte VBS/kontraktf. Fysisk funksjonshem. Psykiatrisk landtidspasient Rusmisbrukere Sosialt vanskeligstilte Annen funksjonsh. Foreslått Behov År 2008 Foreslått År 2009 Foreslått 3 Boliger startlån 3 boliger startlån 3 boliger startlån 3 boliger startlån 1boliger startlån 10 Oms.Boliger Stekket 9 Oms. Boliger Ørmelen 5 Boliger 5 Boliger 5boliger 5 boliger 4 boliger utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån 5 Oms.boliger Verdal bo og helsetun 5 Oms. Boliger Reinsholm 4 boliger VBS/kontraktf. 4 boliger kjøp /omdisponering 9 Oms. Boliger Ørmelen 68 boliger 134 boliger Kommentarer til tabellen 2 Oms. Boliger 7 Oms.boliger Vuku 27 boliger 72 boliger 7 Oms. Boliger 21 Boliger 45 Boliger 9 Oms. Boliger 1 boliger utbedring/startlån 18 boliger 24 boliger 1 boliger utbedring/startlån 6 Boliger 6 Boliger Flyktninger: Prosjektgruppen foreslår at flyktninger som ikke har tilfredsstillende bolig får tilbud om bolig gjennom Verdal Boligselskap as(vbs). Prosjektgruppen har kalkulert med at VBS skal kunne ha disponible boliger med 10 boliger i 2005, 10 boliger i 2006 samt 6 boliger i Økonomisk Vanskeligstilte Prosjektgruppen foreslår at 4 boliger blir gjort disponible for denne gruppen gjennom å fornye leiekontraktene. Disse personene har kommet med som vanskeligstilte da de har et leieforhold som snarlig kan opphøre. Den største delen av denne gruppen mener imidlertid prosjektgruppen kan hjelpes ved at man tilbyr gunstig finansiering(startlån). Dette fordrer imidlertid at det er nok disponible midler til startlån, samt boliger tilpasset den enkelte. En må jobbe målrettet for å finne riktige boliger for denne gruppen. Prosjektgruppen foreslår at man starter med kommunens egne boliger samt boliger i VBS for å se om en kan få til en omdisponering av boligmassen. Fysisk funksjonshemmede Denne gruppen består i hovedsak av personer over 67 år. Prosjektgruppen foreslår at 10 omsorgsboliger på Stekket samt 9 omsorgsboliger på Ørmelen øremerkes denne gruppen. Dette er boliger som vil bli ferdigstilt i De resterende med boligbehov foreslår prosjektgruppen hjelpes ved at egen bolig tilpasses/utbedres slik at det er mulig for den enkelte å bo der. Alternativt må en del personer hjelpes over i annen egnet bolig ved kjøp av bolig.

8 Da en del av denne gruppen har noe økonomiske midler kan tilpassning/utbedring/kjøp finansieres gjennom egne låneopptak eller bruk av oppsparte midler. Også her vil startlån kunne være en godt hjelpemiddel. Psykiatrisk langtidspasienter Gruppen kan hjelpes ved at de øremerke 5 omsorgsboliger ved Verdal Bo og Helsetun benyttes. Disse boligene vil stå ferdigstilt i Videre foreligger det behov for ytterligere 11 omsorgsboliger for denne gruppen. Ved revidering av handlingsplan for psykisk helse må dette behovet tas med slik at statens tilskuddsmidler kan utnyttes fullt ut. Rusmisbrukere Det vil være 5 omsorgsboliger på Reinsholm ferdigstilt for denne gruppen i Videre er det behov for bygging av 7 omsorgsboliger som bør være ferdigstilt i Videre foreslår prosjektgruppen at 4 boliger blir gjort disponible for denne gruppen gjennom å fornye leiekontraktene. Disse personene har kommet med som vanskeligstilte da de har et leieforhold som snarlig kan opphøre. Sosialt vanskeligstilte Det var fire personer som ble kartlagt i denne gruppen. Man foreslår at det kjøpes eller omdisponeres boliger for disse. Annen funsjonshemming Gruppen består hovedsakelig av aldersdemente. Prosjektgruppen foreslår at 9 omsorgsboliger på Ørmelen Bo og Helsetun øremerkes denne gruppen, i tillegg til boligene i Vuku. Dette er boliger som vil bli ferdigstilt i 2005/2006. De resterende to hustander med boligbehov foreslår prosjektgruppen hjelpes ved at egen bolig tilpasses/utbedres slik at det er mulig for den enkelte å bo der. Alternativt må en del personer hjelpes over i annen egnet bolig ved kjøp av bolig. Prosjektgruppen foreslår at dette gjøres med egne låneopptak eller bruk av oppsparte midler. Andre foreslåtte tiltak: Startlån Ut fra dagens behov for startlån vurdert opp mot kommunens målsetninger mener prosjektgruppen at potten for startlån må økes til 11 millioner årlig. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning For å gjennomføre de tiltak som er foreslått i denne planen foreslår prosjektgruppen at det etablereres et fora for samarbeid og medvirkning. God publikumsrettet informasjon En del grupper har liten eller ingen informasjon om boligfinansiering herunder refinansiering. Ved å gi informasjon om boligfinansiering vil mange kunne vært hjulpet. Prosjektgruppen foreslår tverrfaglig skolering av serviceverter/ generalister, hjemmehjelper som et tiltak for å bedre informasjonen ut til brukerne. Interkommunalt samarbeid Gjennom det allerede etablerte samarbeidet med Levanger kommune som også har en boligsosial handlingsplan foreslår man en samordning av planene ved rullering. Man har også i planen foreslått opprettelse av Miljøvaktmestere og en Miljøarbeiderbase som virkemiddel for å løse utfordringene på det boligsosiale feltet. Privat utbygging Det tas initiativ for at privat utbygging skal samvare best mulig med de reelle boligbehov i kommunen, og slik at vesentlige økte boutgifter på lengre sikt hindres.

9 2 SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON 2.1 Generell beskrivelse av befolkningsutvikling og boligmasse Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Kilde: SSB Konsekvenser av at det er flyktninger som står for netto tilflytting til Verdal er at vi får en økning i antall innflyttere som trenger hjelp til integrering/ skaffe boliger. På kort sikt betyr dette at man må ha nok egnede boliger for å ivareta denne gruppen. Befolkningsprognosen viser en middels økning i befolkningstallet (forventet innb. i år 2020). Prosjektgruppa antar at dette tallet er representativt for befolkningsfordelingen ÅR I ALT 0 ÅR Kilde: SSB I denne tabellen er det interessant å merke seg at man har en økning av personer over 80 år fra 2004 frem til Deretter vil man få en nedgang av denne gruppen fra estimert 650 personer i 2006 til 575 personer i 2015 og 583 personer i Etter 2020 vil man imidlertid få en stor økning av personer over 80 år. Man antar at økningen skyldes industrietablering på Verdal på 70 tallet. Økningen av personer over 80 år etter 2020 er særegent for Verdal sammenlignet med våre nabokommuner.

10 Arbeid/inntekt Kommunen Fylket Landet Sysselsatte år (med bosted i kommunen). 4. kvartal Prosent av befolkningen Menn Kvinner Registrerte arbeidsledige år som andel av arbeidsstyrken Prosent 4,9 3,8 3,2 Menn 4,8 4,0 3,4 Kvinner 5,1 3,5 3,0 Netto innpendling til Verdal Andel uførepensjonister år Prosent 10,0 10,6 9,5 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte fordelt på næring Prosent Primær 8,7 14,8 9,0 Sekundær 29,8 21,9 24,1 Tertiær 61,5 63,3 66,3 Sysselsatte fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 28,2 34,2 32,0 Privat sektor og offentlige foretak 71,8 65,8 67,3 Kilde: SSB 2.2 Kartlegging av boligmarkedet etter metode fra Husbanken 2.3 Kriterier og målgrupper Kriterier for å være med i kartleggingen For at kartleggingen skal være mulig å gjennomføre i kommunen begrenses kartleggingen til å omfatte personer som har vært i kontakt med/mottatt tjeneste de siste seks måneder. Kun husstander med utilfredsstillende boforhold skal kartlegges. Med utilfredsstillende boforhold menes boforhold som passer inn i kategoriene under. Har husstanden fått et tilfredsstillende boforhold på karleggingstidspunktet tar man ikke husstanden med i kartleggingen. 1. Uten egen eid/leid bolig : Bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus enten kommunalt eller privat Bor midlertidig hos familie/bekjente

11 Som ikke har bosted to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig (utilfredsstillende) institusjonslignende botilbud (tilsynshjem, institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser, eller fengsel). 2. Leieforhold som kan opphøre Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 mnd. hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. 3. Uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn: Boligen mangler bad/wc Boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der (for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon) Boligen er ekstremt miljøbelastet (støy, barnefarlig etc.) manglende tilgjengelighet til bolig medfører isolasjon (for eksempel manglende heis, rekkverk etc.) Selve boligen er ikke tilpasset for funksjonshemmet i husstanden Boutgiftene er urimelig høye i forhold til behov og marked. 4. Store bistands- og oppfølgingsbehov Et av husstandsmedlemmene har særskilte behov utenfor boligen (Medlemmet bør få eget husvære) Husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (betaling av husleie, annen manglende boevne, også aldersdemente som bør ha annet tilbud fordi de kan er i fare for sine omgivelser).

12 Presisering av målgruppene: Mange av boligvirkemidlene er rettet mot ulike målgrupper. Kommunen bør derfor registrere målgruppe til hovedforsørger i husstanden, eventuelt den som har behov for eget husvære utenfor husstanden. Målgruppe Økonomisk vanskeligstilt Bevegelseshemmet / fysisk funksjonshemmet Definisjon/presisering/eksempler Økonomi er hovedårsaken til boligproblemet. Personer som på grunn av bevegelseshemning/ fysisk funksjonshemning må ha fysiske tilrettelegginger for å fungere i bosituasjonen. 1. gangs etablert flyktning Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som kommunen har tatt i mot 2. gangs etablert flyktning Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som har flyttet til kommunen på eget initiativ. Psykisk utviklingshemmet Person med psykisk lidelse Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Andre funksjonshemninger Person med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege eller har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer). Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer. Kan være for eksempel personer som diskrimineres på boligmarkedet på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient (for eksempel aldersdemente, autister etc.). Kilde: Metode utarbeidet av Oslo Kommune, anbefalt av Husbanken

13 En gjør oppmerksom på at kartleggingen kan være preget av det veldig lave rentenivået i Det lave rentenivået vil påvirke boligmarkedet slik at en del grupper som tidligere var vanskeligstilte på boligmarkedet nå har råd til å skaffe seg egen bolig. På bakgrunn av slike trender anbefaler prosjektgruppen at det foretas løpende kartlegginger for å søke å ha et riktig bilde av vanskeligstilte på boligmarkedet til enhver tid. Det lave rentenivået påvirket boligbyggingen i ved at en del aktører har solgt/ selger billige borettslagsleiligheter med lave borettsinnskudd og høy fellesgjeld. Utbyggere opererer videre med netto husleie(husleie etter skatt), avdragsfrie periode samt minimale avsetninger til drift og vedlikehold. En del kjøperne av denne type leiligheter har ikke høy nok løpende inntekt til å kunne bli boende i sine leiligheter når kostnadene begynner å stige. 2.4 Resultater etter kartleggingen. Det ble totalt sett kartlagt 128 husstander i undersøkelsen. Dette utgjør 0.93 % av den totale befolkning i Verdal. Erfaringer fra andre kommuner som har gjennomgått samme kartleggingen viser at ca. 1,0 % av befolkningen blir kartlagt med et boligbehov. En vil bruke en del tabeller for å vise hva man har kommet frem til. Tabell 1 Antall husstander etter alder og type husstand Antall husstander Alder Husstandstype < Totalt Enslig mann Ikke spesifisert Par med barn Enslig med barn Annet Par uten barn Enslig kvinne Enslig 1 1 Totalt Tabellen viser hustander med boligbehov. Man ser at man har høyest boligbehov for personer i alderen år og i grupper fra 80 +.

14 Tabell 2 Antall husstander etter målgruppe og nåværende bosituasjon Antall husstander Boligsituasjon Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Tabell 3 Antall husstander etter målgruppe og inntekt Antall husstander Inntekt Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt

15 Tabell 4 Antall husstander etter boligsituasjon og inntekt Antall husstander Inntekt Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Boligsituasjon Totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon Totalt I vedlegg 3 finnes det utdrag av flere tabeller fra selve kartleggingen. 2.5 Sammendrag av selve kartleggingen De største gruppene med boligbehov befinner seg i alderen fra år(29,7 %) og i alderen 80 år(37 %) og oppover. Den største gruppen består av enslige menn(41 %) etterfulgt av enslige damer(26 %). Av hustander med boligbehov ser man at mye av problemet er knyttet til dårlig økonomi. Man har videre kartlagt at 46 % av de kartlagte har egen bolig som ikke er tilpasset boligbehovet. En stor del av denne gruppen består av eldre som har en bolig som ikke er tilpasset grunnet bevegelseshemming. Etter våre definisjoner fordeler gruppene seg når en ser bort i fra alder slik: Økonomisk vanskeligstilt 17 stk(13,3 %), flyktninger 14 stk.(10,9 %), fysisk funksjonshemmede 43 stk(43,6 %), Psykiatrisk langtidspasient 16 stk(12,5 %), rusmiddelmisbruker 16 stk(12,5 %), sosialt vanskeligstilt 4 stk(3,1 %), annen funksjonshemming 18 stk(14,0 %)

16 Kort sagt synes kartleggingen å tegne et bilde av følgende hovedutfordringer: Å få til overgangen til det ordinære boligmarkedet for vanskeligstilte bosatt i utleieboliger(verdal Boligselskap defineres her som kommunalt). Dette gjelder spesielt gruppene økonomisk og sosialt vanskeligstilte samt rusmiddelmisbrukere. Å skaffe egnede boliger for gruppene som er uten bolig og som er innkvartert privat. Å skaffe tilveie egnede boliger for fysisk funksjonshemmede og andre personer med andre funksjonshemminger. Antall aldersdemente med boligbehov er større enn tidligere antatt. 3.0 DAGENS UTNYTTELSE AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER 3.1 Etableringslån Husbanken har tilbudt finansiering til husstander med svak økonomi og/eller spesielle behov for at disse skal få mulighet til å skaffe seg en nøktern bolig. Dette kan gis alene som et lån eller i kombinasjon med boligtilskudd til etablering for spesielle grupper etter nærmere behovsprøving. Kommunene søker Husbanken om å få tildelt midler for videre utlån til den enkelte husstand. Kommunene er altså ikke selv låntager, men en formidler av videre utlån. Kommunen bærer selv risikoen ved utlån, men har mulighet til å avsette midler til et tapsfond med inntil 20 % av årlig tildelt boligtilskudd fra Husbanken. Det har vært en betydelig reduksjon i etableringslån de siste årene. Fig. nedenfor viser hvordan utvikling har vært fra 1997 til År Innvilget søknader Antall søkere 2 stk. 0 stk 34 stk. 65 stk 36 stk. 82 stk 29 stk. 55 stk 22 stk 70 stk 33 stk 80 stk Utbetalt beløp Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Ikke disponert beløp pr Bevilget fra HB Kr 0,- Kr 0,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr 6.000,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kilde: Husbanken Samlet utlån i Verdal i år 2002 utgjør kr 283,- pr. innbygger. Utlånene varierer mye fra kommune til kommune. Man har tatt et utvalg på 23 kommuner og funnet at disse i snitt har kr 328,- i utlån pr. innbygger. Verdal kommune kunne nyttiggjort seg av ordningen i større grad enn det de har gjort. Ordningen har ikke påført Verdal kommune store tap. En må imidlertid være oppmerksom på at det finnes en restanseliste knyttet til ordningen. Dette er en ordning som er blitt erstattet med startlån pr

17 3.2 Utbedringslån Dette er en låneordning som forvaltes direkte av Husbanken. Utbedringslån skal stimulere til fornyelse av boliger og bomiljøer for å fremme bolig- og miljøkvalitet. Utbedringslån skal også legge til rette for boligbasert omsorg og tjene sosiale og kulturhistoriske hensyn. Hvem kan få utbedringslån? - Kommuner - Enkeltpersoner - Borettslag, sameier, selskaper, stiftelser og lignende. Hva kan det gis utbedringslån til? - Utbedring av boliger for prioriterte grupper - Utbedring til livsløpsstandard - Utbedring til ENØK-formål - Utbedring av boliger med kulturhistorisk og antikvarisk verdi - Byfornyelse og annen bolig- og miljøfornyelse i tett bebyggelse Boliger for prioriterte grupper - utbedringslån til enkeltpersoner Hustander med minst ett medlem som er funksjonshemmet eller er over 60 år, kan få lån til å utbedre boligen slik at den er godt tilpasset behovet. Det kan også gis tilskudd til prosjekteringshjelp i forkant. Vanskeligstilte hustander kan få lån til nødvendig utbedring av boligen. Med vanskeligstilte husstander menes husstander med lav inntekt som har problemer med å få lån i det private kredittmarkedet. Utbedring til livsløpsstandard Alle husstander kan få lån til å utbedre boligen til livsløpsstandard, dvs. slik at den er tilpasset rullestolbrukere. Størrelsen på lånet og rente og avdragsvilkår. Lånet kan utgjøre inntil 95 % av godkjente kostnader til utbedring. Husbanken gir deg flere valgmuligheter, slik at du kan få nedbetalingsvilkår som passer den enkelte. Man kan blant annet få løpetid opp til 25 år og avdragsfrihet opp til 5 år. Dette medfører at en del personer kan nyttiggjøre seg av lånetilbudet da man får spredt tilbakebetalingen over mange år. Dette er en ordning som erstattes av grunnlån fra Startlån Regjeringen besluttet å innføre startlån f.o.m Startlånet erstattet kjøps- og etableringslån. Startlånet er et samarbeid mellom Husbanken, kommunene og private banker om å gi lån til kjøp av brukt selveierbolig og bolig i borettslag.

18 Husbanken gir ikke lenger lån til å kjøpe brukt bolig. Fra år er det kommunen som gir startlån til å kjøpe brukt bolig. Lånet skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig. Retningslinjer og praksis vil variere noe fra kommune til kommune. Lånet kan gis som toppfinansiering når grunnlånet gis i privat bank eller av andre långivere. Har du problemer med å få lån i det private bankmarkedet, kan kommunen vurdere å tilby fullfinansiering med startlån. Krav til boligen Boligen skal være nøktern og egnet i forhold til hvor mange som skal bo i boligen, og skal være rimelig i forhold til prisnivået på stedet der du bor. Hvem kan få lån? Lånet er behovsprøvd og skal være et tilbud til husstander med svak økonomi og som har problemer med å etablere seg i egen bolig. Lånet kan også gis til utbedring av bolig for eldre og vanskeligstilte. - unge i etableringsfasen - barnefamilier - enslige forsørgere - funksjonshemmede - andre vanskeligstilte husstander Hvor mye lån kan hver enkelt få? Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om en får lån, og eventuelt hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevnen og til eventuell annen gjeld som en har. Du må også klare å betjene boligutgiftene over tid. Det kan være en fordel å ha noe oppsparte midler. Kommunene kan vurdere å gi hele kjøpesummen med startlån, eller som toppfinansiering/tilleggslån. Begrunnelse for søknad om startlån, kan for eksempel være å unngå å ta opp privat lån med krav om kausjon. Rammebetingelser for kommunene: Eventuelle tap på startlånet dekkes med 25% av kommunen og 75% av staten. Kommunene tar topprisikoen. Kommunene kan fortsatt avsette inntil 20% av boligtilskuddet til dekning av eventuelle tap på videreutlån. Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån. Eventuelle gebyrer og rentemargin bør stå i forhold til kommunens administrasjonskostnader. Kommuner som selv ønsker å dekke administrasjonskostnader, kan fortsette med det. I følge vedtatt statsbudsjett mister tilnærmet alle kommuner muligheten til å sette av 20 % av bevilget boligtilskudd til tapsfond. Om dette gjelder Verdal vites ikke ennå. Husbankens rolle Husbankens rolle vil i hovedsak være å veilede og tilrettelegge, slik at kommunene gjør aktiv bruk av startlånet, til kundenes beste. Husbanken vil blant annet lage maler for: søknadsskjemaer, rapportering, avtaler mellom kommuner og banker, retningslinjer oa. Husbankens regionkontorer vil kunne tilby kommunene veiledning og rådgivning i forhold til saksbehandlingsrutiner med mer.

19 Kommunens bruk av startlån i 2003 og : Opptatt for videreutlån 10 mill kroner. Utlånt kr 7,1 mill. Innvilgede saker : - 5 mill kroner. Utlånt kr 8,0 mill. Innvilgede saker 43 Ubenyttede midler 2003 overført De tiltak som er foreslått i denne planen kan medføre at kommunen må øke sitt opptak av startlån med inntil 11 millioner årlig. 3.4 Grunnlån Det nye grunnlånet fra Husbanken blir innført fra , og erstatter dagens oppførings og utbedringslån. Grunnlån skal målrettes mot personer som etablerer seg i egen bolig for første gang, mot ordinære boliger der det blir tatt hensyn til miljø og tilgjengelighet, og til boligbygging i distriktene. Det kan for kommunene være viktig å være klar over at det kan være aktuelt for Husbanken å yte denne type lån til kjøp av brukt boligmasse for utleie etter vurdering av boligdekning i kommunen. Husbanken holder på i november 2004 og utformer retningslinjer for den nye låneordningen, og planen er at retningslinjene skal være på plass senest i februar Boligtilskudd Boligtilskudd til tilpasning kan gis til funksjonshemmede, særlig vanskeligstilte på annen måte og eldre over 60 år som har lav inntekt og ingen/liten egenkapital og et særlig behov for delvis eller hel dekning av kostnader til nødvendig utbedring, fornyelse, vedlikehold eller spesialtilpasning av ny eller brukt bolig. Ordningen omfatter alle typer boliger. Tilskudd kan også gis til delvis eller hel dekning av kostnader ved nødvendig oppføring av garasje for funksjonshemmede. Maksimalt boligtilskudd er normalt Kr Kommunen kan i enkelte tilfeller gi høyere tilskudd. Ordningen er strengt behovsprøvd. Mer detaljerte opplysninger fremgår av egen veiledning og søknadsskjema for boligtilskudd til tilpasning som fås ved henvendelse til Kommunen Inntil 20 % av årlig bevilget beløp fra Husbanken (HB) avsettes til tapsfond. Det er relativt små beløp som avsettes hvert år (gjennomsnitt kr for årene ). Totalt er det kr på tapsfondet året Utvikling av boligtilskudd har vært som vist på figuren. År Innvilget søknader Antall søkere Utbetalt beløp Ikke disponert beløp pr Bevilget fra HB 15 stk. 29 stk Kr kr 1000,- Kr ,- Kilde: Husbanken 16 stk. 28 stk Kr Kr 4000,- Kr stk. 15 stk. 23 stk 12 stk 26 stk 27 stk 38 stk 39 stk Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr 9000,- Kr 0,- Kr 1000,- Kr 0,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,-

20 Boligtilskudd 2003/2004. Overførte tilskuddsmidler: År 2003 kr fordelt på 21 personer År 2004 kr fordelt på 20 personer 3.6 Husbankens bostøtteordning I Verdal kommune mottok i husstander til sammen ca. 9 mill. kroner i bostøtte. Antallet bostøtteberettigede har økt noe de siste årene. Totalt utbetalt beløp har øket betydelig mer enn prisstigningen. Verdal ligger i toppen når det gjelder utbetaling av bostøtte i forhold til antall innbyggere. Dette kan bety at informasjonen om ordningene er god. At en kommune har høyt nivå på bostøtteutbetalingene kan også ha sammenheng med inntektsnivået. Hvilken variabel i Verdal som har gjort størst utslag er vanskelig å si. Husbankens bostøtte Verdal kommune/ oppgitt pr. tertial(hver 4 mnd.) Antall Mottakere Gjennomsnittlig stønadsbeløp Samlet Stønadsbeløp Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr ,- For en del utgjør bostøtten mer enn kr 2000 pr. mnd. For husstander med svak økonomi betyr dette et viktig tilskudd. Mange av stønadsmottakerne har økonomisk sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Bostøtten fra Husbanken kan gå til fradrag i sosialhjelpen og andre støtteordninger. Øket bostøtte for disse gruppene kan representere reduserte kommunale utgifter til økonomisk hjelp. I henhold til Stortingsvedtak er det bare boliger som oppfyller bestemte krav til finansiering som kommer inn under ordningen. Boligen må, som hovedregel, være selvstendig, med egen inngang, kjøkken, bad, soverom og oppholdsrom, og et privat boareal på minst 40 kvm. For barnefamilier m.fl som bor i utleieboliger formidlet av kommunen, kreves ikke 40 kvm privat boareal. Funksjonskravet er det samme som for boliger med privat boareal på minst 40 kvm. For alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent gjøres det unntak fra ovennevnte krav til boligen. Disse grupper kan derfor søke bostøtte uavhengig av boligens størrelse og hvordan den er finansiert. Grensen minstepensjon tillagt 30 prosent beregnes på bakgrunn av minstepensjonen to år tilbake. Bostøtte kan også søkes for husstander som bor i omsorgsboliger som er finansiert med oppstartingstilskudd fra Husbanken. Oppstartingstilskudd fra Husbanken likestilles med finansiering.

21 Når oppstartingstilskudd er gitt til omsorgsboliger som ikke tilfredsstiller ovennevnte krav til areal eller kravet til egen adkomst til boligen, vil vilkårene foran bli lempet på. For husstander med barn under 18 år som bor i leid bolig, gjelder ingen bestemte krav til finansiering av boligen. For barnefamilier m.fl. som bor i eid bolig, gjelder heller ingen bestemte krav til finansiering av boligen. 3.7 Endringer i boligpolitikken/statsbudsjettet 2005 I skrivende stund ligger det forslag om slike endringer(ennå ikke vedtatt) 1. Låneramme på 13,5 mrd kroner 2. 0,5 mrd kroner er øremerket etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sørlige land 3. Arealkravet i bostøtta blir fjernet 4. Dekningsprosenten i kommunalt tildelte utleieboliger heves fra 70 til 80) 5. Midlertidig stopp i investeringsramme for skoleanlegg begrunnelse at kommunene ligger foran planene på dette området. 6. Boligtilskudd noe redusert 7. Økt bostøtte vil på sikt kompensere for noe redusert tilskudd 8. Nytt kompetansetilskudd fra HB forbeholdt prosjekter som kan få fram ny og formidle eksisterende kunnskap på prioriterte områder, som universell utforming og unngå fravikelser 4.0 PRISNIVÅET PÅ BOLIGER I OG UTENFOR SENTRUM Erfaring etter samtale med eiendomsmeglere Ved kjøp av enebolig som bolig nr 1 er det som oftest to personer sammen. - Noen flytter direkte fra mor og far og inn i en enebolig - De fleste har vært innom leiemarkedet først. Hva som er bestemmende for nye etablerere: - livssituasjon (enslig, gifte/samboere med og uten barn) - arbeidssituasjon - egenkapital - muligheter for lånefinansiering - tilknytning til bygda/"byen 4.1 Sentrum Priser er 2004 nivå. Priser på eneboliger fra til I hovedsak ligger boligene på til Vertikal delt tomannsbolig til

22 Ny vertikal delt tomannsbolig til Nye selveierleiligheter er ikke omsatt til personer under 40 år. (Her kreves det en stor del egenkapital for å komme seg inn. Leilighetene er også myntet på voksne over 50 år.) Det har imidlertid blitt omsatt nye borettslagsleiligheter med lave innskudd og høy andel fellesgjeld. For disse leilighetene har man en spredd kjøpergruppe fordelt over alle aldre. 4.2 Vinne Priser på eneboliger fra til I hovedsak ligger boligene på til Blanding av både nye og gamle boliger. De rimeligste boligene har behov for en del oppussing. 4.3 Trones Priser på eneboliger fra til I hovedsak ligger boligene på til Blanding av både nye og gamle boliger. De rimeligste boligene har behov for en del oppussing. 4.4 Forbregd/Lein Priser på eneboliger fra til I hovedsak ligger boligene på til Her er det kun nye boliger. Feltet ble lagt ut på 1980-tallet. 4.5 Ness/Lysthaugen Priser på eneboliger fra til (At det finnes skole i grenda er viktig for unge etablerere.) Blanding av både nye og gamle boliger. De rimeligste boligene har behov for en del oppussing. 4.6 Garnes Priser på eneboliger fra til (At det finnes skole i grenda er viktig for unge etablerere.) 4.7 Vuku Priser på eneboliger fra til Lite omsetning av boliger i Vuku.

23 4.8 Statistikk bruke/nye eneboliger pris pr. M2 Hele Landet Fylket Kommunen Antall Pris(m2) Antall Pris(m2) Antall Pris(m2) boliger boliger Boliger Brukte Nye Kilde: Husbanken Tallene er basert på salg/kjøp basert på tinglysning og statistikk. Man ser at Verdal har ca. samme kvadratmeterpris på nybygg som resten av fylket. Imidlertid viser statistikken at man har en gjennomsnittlig ca. 25 % lavere pris pr. m2 på brukte boliger i perioden Dette skulle medføre at det for enkelte grupper er enklere å etablere seg i boligmarkedet i Verdal enn i resten av fylket. Man ser også at man de senere år har hatt liten nybygging. For årene 2003 og 2004 har boligbyggingen tatt seg opp noe i Verdal. Det er spesielt borettslag og eierseksjoner som har blitt bygd. 5.0 DISPONIBLE BOLIGER SAMT BEHOV FOR BOLIGER FREMOVER 5.1 Disponible kommunale boliger Etter Byggforsk s beregning er behovet for kommunale boliger 4 % av den totale boligmasse. For Verdal Kommunes vedkommende vil dette utgjøre ca. 235 kommunale boliger. Nåsituasjonen for Verdal er 128 boliger eiet av kommunen selv samt 145 disponible boliger i Verdal boligselskap as dvs. samlet 273 boliger inkludert omsorgsboliger. En holder på med et nedsalg i Verdal Boligselskap slik at antall boliger i 2005 med stor sannsynlighet vil være 137 boliger. Summen av antall boliger vil etter dette være 265 boliger.

24 5.2 Boligbehov funnet ved kartlegging Boligbehovet er funnet gjennom kartlegging i dette prosjektet fordelt etter målgrupper. Det definerte boligbehovet er personer som på den nåværende tidspunkt ikke har tilfredsstillende bolig. I tillegg har man forsøkt å se fremover og antatt et boligbehov for de kommende årene. Målgruppe År 2004 År 2005 År 2006 År 2009 Flyktninger 14 boliger 20 boliger 26 boliger 26 boliger Økonomisk 17 boliger 17 boliger 17 boliger 17 boliger vanskeligstilte Fysisk 43 boliger 43 boliger 43 boliger 43 boliger funksjonshem. Psykiatrisk 16 boliger 16 boliger 16 boliger 16 boliger landtidspasient Rusmisbrukere 16 boliger 16 boliger 16 boliger 16 boliger Sosialt 4 boliger 4 boliger 4 boliger 4 boliger vanskeligstilte Annen 18 boliger 18 boliger 18 boliger 18 boliger funksjonshemm Sum 128 boliger 134 boliger 140 boliger 140 boliger Tabellen vises at akkumulert boligbehov En del personer kan hjelpes ved forlengelse av leiekontraktene. Man har bolig for disse pr. november 2004 da man for tiden har overskudd på ordinære utleieboliger i Verdal Boligselskap og Verdal Kommune. En del grupper kan også hjelpes gjennom bruk av økonomiske virkemidler knyttet til startlån og tilskudd, refinansiering, informasjon og rådgiving. Den største utfordringen i denne planen er knyttet eldre med fysisk funksjonshemming og annen funksjonshemming. I gruppen fra 67 år og eldre befinner det seg 62 husstander som ikke har tilfredsstillende bolig. Kommunen har imidlertid planer for mange av disse gjennom helhetlig pleie og omsorgsplan. Gruppen beregner at en del av denne gruppen kan hjelpes med lån til utbedring og tilskudd.

25 6.0 TILTAK/ HANDLINGSPLAN 6.1 Boligbehovet tenkes løst slik Prosjektgruppen foreslår å løse boligbehovet på følgende måte: Målgruppe År 2005 Foreslått År 2006 Foreslått År 2007 Foreslått Flyktninger 10 boliger i VBS 10 Boliger VBS 6 Boliger VBS Økonomisk 4 boliger vanskeligstilte VBS/kontraktf. Fysisk funksjonshem. Psykiatrisk landtidspasient Rusmisbrukere Sosialt vanskeligstilte Annen funksjonsh. Foreslått Behov År 2008 Foreslått År 2009 Foreslått 3 Boliger startlån 3 boliger startlån 3 boliger startlån 3 boliger startlån 1boliger startlån 10 Oms.Boliger Stekket 9 Oms. Boliger Ørmelen 5 Boliger 5 Boliger 5boliger 5 boliger 4 boliger utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån 5 Oms.boliger Verdal bo og helsetun 5 Oms. Boliger Reinsholm Reh. 4 boliger VBS/kontraktf. 4 boliger kjøp /omdisponering 9 Oms. Boliger Ørmelen 68 boliger 134 boliger Utdypende kommentarer til tabellen: 2 Oms. Boliger 9 Oms. Boliger 7 Oms.boliger Vuku 27 boliger 72 boliger 7 Oms. Boliger 21 Boliger 45 Boliger 1 boliger utbedring/startlån 18 boliger 24 boliger 1 boliger utbedring/startlån 6 Boliger 6 Boliger Flyktninger: Prosjektgruppen foreslår at flyktninger som ikke har tilfredsstillende bolig får tilbud om bolig gjennom Verdal Boligselskap as(vbs). Prosjektgruppen har kalkulert med at VBS skal kunne ha disponible boliger med 10 boliger i 2005, 10 boliger i 2006 samt 6 boliger i Økonomisk Vanskeligstilte Prosjektgruppen foreslår at 4 boliger blir gjort disponible for denne gruppen gjennom å fornye leiekontraktene. Disse personene har kommet med som vanskeligstilte da de har et leieforhold som snarlig kan opphøre. Den største delen av denne gruppen mener imidlertid prosjektgruppen kan hjelpes ved at man tilbyr gunstig finansiering(startlån). Dette fordrer imidlertid at det er nok disponible midler til startlån, samt boliger tilpasset den enkelte. En må jobbe målrettet for å finne riktige boliger for denne gruppen. Prosjektgruppen foreslår at man starter med kommunens egne boliger samt boliger i VBS for å se om en kan få til en omdisponering av boligmassen.

26 Fysisk funksjonshemmede Denne gruppen består i hovedsak av personer over 67 år. Prosjektgruppen foreslår at 10 omsorgsboliger på Stekket samt 9 omsorgsboliger på Ørmelen øremerkes denne gruppen. Dette er boliger som vil bli ferdigstilt i De resterende med boligbehov foreslår prosjektgruppen hjelpes ved at egen bolig tilpasses/utbedres slik at det er mulig for den enkelte å bo der. Alternativt må en del personer hjelpes over i annen egnet bolig ved kjøp av bolig. Da en del av denne gruppen har noe økonomiske midler kan tilpassning/utbedring/kjøp finansieres gjennom egne låneopptak eller bruk av oppsparte midler. Også her vil startlån kunne være en godt hjelpemiddel. Psykiatrisk langtidspasienter Gruppen kan hjelpes ved at de øremerke 5 omsorgsboliger ved Verdal Bo og Helsetun benyttes. Disse boligene vil stå ferdigstilt i Videre foreligger det behov for ytterligere 11 omsorgsboliger for denne gruppen. Ved revidering av handlingsplan for psykisk helse må dette behovet tas med slik at statens tilskuddsmidler kan utnyttes fullt ut. Rusmisbrukere Det vil være 5 omsorgsboliger på Reinsholm for rehabilitering av tidligere rusmiddelmissbrukere ferdigstilt for denne gruppen i Videre er det behov for bygging av 7 omsorgsboliger som bør være ferdigstilt i Videre foreslår prosjektgruppen at 4 boliger blir gjort disponible for denne gruppen gjennom å fornye leiekontraktene. Disse personene har kommet med som vanskeligstilte da de har et leieforhold som snarlig kan opphøre. Sosialt vanskeligstilte Det var fire personer som ble kartlagt i denne gruppen. Man foreslår at det kjøpes eller omdisponeres boliger for disse. Annen funsjonshemming Gruppen består hovedsakelig av aldersdemente. Prosjektgruppen foreslår at 9 omsorgsboliger på Ørmelen Bo og Helsetun øremerkes denne gruppen, i tillegg til boligene i Vuku. Dette er boliger som vil bli ferdigstilt i 2005/2006. De resterende to hustander med boligbehov foreslår prosjektgruppen hjelpes ved at egen bolig tilpasses/utbedres slik at det er mulig for den enkelte å bo der. Alternativt må en del personer hjelpes over i annen egnet bolig ved kjøp av bolig. Prosjektgruppen foreslår at dette gjøres med egne låneopptak eller bruk av oppsparte midler. Planer på de ulike fagområdene vurderes justert i samsvar med denne planen ved rullering. 6.2 Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning For å gjennomføre tiltakene i denne planen må man etablere ett tverrfaglig samarbeid på tvers av virksomhetsområdene. Prosjektgruppen foreslår at det etableres et fora internt i kommune med faste personer. Disse personene bør møtes jevnlig for å diskutere forhold rundt boligsituasjonen samt bli enige om hvilke tiltak man skal sette

27 inn. Prosjektgruppen foreslår at det etablerte fora etablerer en hensiktmessig kontakt mellom kommune og de ulike brukergruppene. Når det gjelder tverrfaglig samarbeid rundt den enkelte boligsøker bør individuell plan benyttes der dette er aktuelt. 6.3 God publikumsrettet informasjon Det er grunn til å tro at kunnskap om boligfinansiering i mange deler av befolkningen er liten eller mangelfull. Grunnene til dette kan være mange. Finansieringsformene er mange og til dels lite oversiktlige og endringene i betingelser er raskt skiftende. Også Husbankens finansieringsmuligheter er sammensatte og for mange vanskelige å sette seg inn i. Det må være et mål for den organisasjonen at informasjonen om Husbankfinansiering og øvrige boligvirkemidler i kommunen forbedres. En kunne eks. benyttet servicetorget for å få ut informasjon om ulike former for boligfinansiering. I forhold til den yngre generasjonen ligger det dessuten en spesiell utfordring i å forbedre informasjonen via internett og kommunens hjemmesider. Prosjektgruppen peker også på tverrfaglig skolering som et tiltak for å bedre informasjonen hvor man bla. skolerer serviceverter/generalister og hjemmehjelpere. En bedret informasjon om boligfinansiering for ungdom eller andre grupper bør imidlertid også følges opp av tilstrekkelig lån og tilskudd. 6.4 Startlån Utvalget foreslår en økning av opptak av startlån med inntil 11 millioner årlig. Økningen foreslås delvis for i større grad å kunne imøtekomme økende behov for finansiering av bolig. Det er i dag en stor etterspørsel fra flere grupper som ikke kan imøtekommes med dagens utlånsramme. En del andre i de kartlagte gruppene vil også via en rimelig finansiering kunne hjelpes inn i små borettslagsleiligheter, evt. kjøp av leiligheter gjennom VBS. Lånet kan da gis i kombinasjon med tilskudd for å redusere boutgiftene. Det er flere muligheter for startlån: 1. Startlån til kjøp 2. Startlån til boligbygging 3. Startlån til utbedring av bolig 4. Startlån + boligtilskudd 5. Startlån + bostøtte Hvis startlånet øremerkes spesielle grupper og gis i kombinasjon med tilskudd vil lånet klart kunne bidra til å redusere utbetalingene fra enkelte virksomhetsområder.

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune Retningslinjer for startlån Lunner kommune Gjeldende fra 01.01.2014 Innhold: 1. Om startlånordningen..2 2. Retningslinjer for startlån.2 3. Hvem kan få startlån.2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte..2 4. Husstandens

Detaljer

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum

Detaljer

Dokument nr. 8:141 (2001-2002)

Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Til Stortinget BOLIGPOLITIKKEN

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV Dette kartleggingsskjemaet er inndelt i tre ulike deler. Del I hovedkartleggingsdelen tar for seg personer eller husstander som på kartleggingstidspunktet hadde

Detaljer

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Alta kommune Servicesenteret, Utlån- og tomter STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Vedtatt av Alta Formannskap den 28.02.13 PS 35/13 Innenfor gjeldende retningslinjer ytes STARTLÅN, opptatt

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1.

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1. Hjelp til bolig Bolig t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet. Det er kommunen som har ansvaret for å bistå den enkelte

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 1 1.Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet rimelig, nøktern og god bolig og beholde den.

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger

Husbankens låne- og tilskuddsordninger Husbankens låne- og tilskuddsordninger Retningslinjer for Stange kommune Vedtatt av kommunestyret 17. september 2014 åpenhet trygghet mangfold Retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd i Stange

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Startlån fra kommunen. kan oppfylle boligdrømmen din!

Startlån fra kommunen. kan oppfylle boligdrømmen din! kan oppfylle boligdrømmen din! 2 Innhold I denne brosjyren gir vi deg informasjon om startlån fra kommunen. Du får også informasjon om boligtilskudd og bostøtte. Startlån er et finansieringstilbud for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE Fastsatt av Strand kommune, rådmannen mai 2014 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN I STRAND KOMMUNE... 3 1. Formål... 3 2. Hvem behandler søknadene...

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016 Kvalsund kommune Et godt sted å bo Innledning Kvalsund kommune har ikke tidligere hatt en boligpolitisk plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 Søknaden gjelder: Forhåndsgodkjenning Konet bolig Utbedring av bolig Startlånet er en behovsprøv låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Rutiner/Retningslinjer

Rutiner/Retningslinjer Rutiner/Retningslinjer Vedtatt: Kommunestyret, sak 108/13-25.09.13 Sist revidert: Enhetsleder 10.12.14 i hht delegasjon gitt av byråd for helse og omsorg Angående: Reviderte retningslinjer for startlån

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RANDABERG KOMMUNE SUPPLEMENT TIL HUSBANKENS REGLER FOR TILDELING AV STARTLÅN VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19. MARS 2015 RETNINGSLINJER STARTLÅN Inngangsmulighet på boligmarkedet Randaberg kommune Randaberg

Detaljer

Grunnlån. Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger

Grunnlån. Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger 2006 Grunnlån Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger Husbankens grunnlån Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene.

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LURØY KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STOKKE KOMMUNE

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STOKKE KOMMUNE VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG VERSJON PR. 03.10.02 1 1. FORORD s. 4 1.1 Hva er

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006)

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Vestvågøy kommune Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Forord. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med

Detaljer

tildeling av startlån - retningslinjer 1

tildeling av startlån - retningslinjer 1 1 FAUSKE KOMMUNE sektor drift/teknisk TILDELING AV STARTLÅN - RETNINGSLINJER Ansvaret for saksbehandling og tildeling av de statlige låne- og tilskuddsordningene (Husbankmidlene) er tillagt seksjon bygg/eiendom

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer