FSC årsrapport for AT Skog AT Skog, lisenskode FSC-C Overvåkning og kontroll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll"

Transkript

1 FSC årsrapport for AT Skog AT Skog, lisenskode FSC-C Overvåkning og kontroll Gjennom denne årsrapport offentliggjør AT Skog en oppsummering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter beskrives: a) Avkastning av alle høstede skogprodukter b) Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand c) Sammensetning og observerte endringer i flora og fauna d) Miljømessige og sosiale påvirkninger av høstingen og annen virksomhet e) Kostnadene, produktiviteten og effektiviteten i skogforvaltningsvirksomheten f) Gjennomførte revisjoner g) Supplerende opplysninger om FSC sertifisering i AT Skog h) Oppsummering overvåkning og kontroll

2 a) Avkastning av alle høstede skogprodukter Gjennom AT Skog sin FSC sertifisering holdes oversikt over avkastning fra høstede skogprodukter fra FSC sertifiserte eiendommer. Med skogprodukter menes i denne sammenheng avvirkning for salg eller uttak av virke til eget bruk. Oversikt på høstede skogprodukter gjøres ved: - Innmålingsdata fra tømmer omsatt gjennom AT Skog - Årlig innrapportering til AT Skog der tømmer er omsatt gjennom andre eller der virke er til eget bruk. På den enkelte eiendom foreligger et årlig budsjett der avkastning fremkommer i regnskapsrapporter. I 2012 ble det fra FSC sertifiserte gruppemedlemmer gjennomført følgende avvirkning. År Salg gjennom AT Skog Salg gjennom andre enn Uttak til eget bruk m3 Sum avvirkning m3 Avsatt skogfond kr m3 AT Skog m Avkastning på tømmer for salg avhenger av treslag, sortiment og tømmerpris det enkelte år. I 2013 var gjennomsnittlig tømmerpris til FSC sertifisert skogeier ca.350 kr pr m3. FSC sertifisert tømmer oppnår på enkelte sortimenter et pristillegg.

3 b) Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand På FSC sertifiserte eiendommer overvåkes tilvekst, foryngelse og generelle tilstand. Dette gjøres av skogeier gjennom kjøp av skogtakster, befaringer og ved overvåkning av skog med høy bevaringsverdi. Videre har kommunale skogbruksmyndigheter en kontrollfunksjon mht foryngelsesplikt av skog og tiltak utført med bruk av statstilskudd. Utførte skogbrukstiltak dokumenteres i forvaltningsplan og tilhørende dokument som et ledd i overvåkningen av skogens utvikling. Tilvekst Fra utarbeidet skogtakst foreligger følgende data. Arealfordeling og tilvekst Arealtype Daa Prod skog Myr 787 Skrapskog 1051 Impediment 716 Veger og kraftgater 361 Vann 178 Annet 94 Totalt areal Miljøareal 2615 HCVF 1947 Årlig tilvekst i m Sertifiserte eiendommer har følgende hogstklassefordeling i % Eiendom H.kl 1 H.kl 2 H.kl 3 H.kl 4 H.kl Sertifiserte eiendommer har følgende bonitetsfordeling i % Eiendom Høy bonitet Middels bonitet Lav bonitet Treslagsfordeling i % på sertifiserte eiendommer Eiendom Gran Furu Lauv Utvikling av tilvekst vil være avhengig av faste kriterier som bonitet og variable kriterier som hogstklassefordeling, treslag, og foryngelse. Utvikling av skogens tilvekst synliggjøres når nye skogtakster foreligger. Disse utarbeides normalt med tidsintervall hvert år.

4 Foryngelse På sertifiserte eiendommer er flatehogst og frøtrestillingshogst dominerende hogstform.. Plukkhogst / småflatehogst utføres i høyereliggende skog eller i områder hvor det ønskes en mer selektiv hogstform. Det anslås at ca % av foryngelse gjøres naturlig med stedegne frøtrær. Resterende areal forynges ved planting av gran. Den høye andel med naturlig foryngelse indikerer gode naturgitte forhold og riktig valg av hogstform. Foryngelse kontrolleres av skogeier gjennom drift av eiendom, interne / eksterne revisjoner og ved offentlig kontroll. I 2013 ble det gjennomført eksterne revisjoner på sertifiserte eiendommer. Det ble her ikke registrert avvik relatert til mangelfull foryngelse. Skogskader Med skogskader menes i denne sammenheng uønskede hendelser relatert til brann, insektskader, skogsykdommer og større stormfellinger. På sertifisert areal overvåkes dette av skogeier ved befaringer den enkelte år. Der større skader avdekkes søkes bistand hos AT Skog eller offentlig skogbruksmyndighet. I Norge gjennomføres det videre en overvåkning av skogskader i offentlig regi. I dette arbeidet har Skog og Landskap i samarbeid med skogbrukssjefer og fylkesmannens landbruksavdeling en sentral rolle. Følgende overvåkningsprogram gjennomføres i offentlig regi: - Skogskadeovervåkning OPS (overvåkningsprogram for skogskader) - Skogsykdommer - Barkebilleovervåkning

5 - Fjernmåling av skogskader - Vegetasjonsøkologiske undersøkelser - Forurensning og næringsinnhold Følgende overvåkningsprogram gjennomføres i offentlig regi: - Skogskadeovervåkning OPS (overvåkningsprogram for skogskader) - Skogsykdommer - Barkebilleovervåkning - Fjernmåling av skogskader - Vegetasjonsøkologiske undersøkelser - Forurensning og næringsinnhold Det har for 2013 ikke vært skogbrann eller påvist mer enn normale skader grunnet insekt, skogsykdom eller stormfellinger på sertifisert areal. Skogens generelle tilstand Sertifisert areal er vurdert å ha en god generell tilstand. Dette begrunnes med at resultat fra overvåkning viser at: - registrert hogstklassefordeling gir grunnlag for en stabil skogproduksjon, - areal forvaltes planmessig - foryngelse etableres tilfredsstillende - ingen større skogskader er påvist - Biologiske kvaliteter er ivaretatt. c) Sammensetning og observerte endringer i flora og fauna Ved forvaltning av den enkelte eiendom skal miljøkvaliteter ivaretas etter retningslinjer gitt gjennom FSC og AT Skog. Hensyn til miljø skal ivaretas ved: - Generelle miljøhensyn - Kartfesting og forvaltning av miljøareal - Kartfesting og forvaltning av skog med høy bevaringsverdi.(hcvf) Endringer i flora og fauna vil i skog være knyttet til suksesjonsutvikling. På arealer der generelle miljøhensyn ivaretas vil merkbare endringer hovedsakelig være knyttet til flate og frøtrestillingshogst. Kjente forhold som periodevis endring av flora og fauna vil her forekomme. Videre vil endring av elgbestand kunne påvirke treslagsfordeling og foryngelse. I områder med høy elgbestand vil dette kunne føre til at rogn, osp, selje og furu ikke etableres i tilfredsstillende grad. Utvikling elgbestand kontrolleres og overvåkes gjennom godkjente avskytningsavtaler. For 2013 er det ikke registrert unormale endringer i flora og fauna relatert til skogsdrift eller beiteskader fra elg.

6 På arealer der det er kartfestet miljøareal eller skog med høy bevaringsverdi søkes det gjennom skjøtsel å opprettholde eller videreutvikle biologiske kvaliteter. På disse arealene blir det gjennomført overvåkning etter fastsatte intervaller av det offentlige, AT Skog og skogeier. Arealer med HCVF overvåkes årlig av skogeier. Dette for å vurdere om biologiske kvaliteter og avgrensning synes inntakt. Overvåkning er tilpasset omfanget og sårbarheten til verneverdiene. Ved kontroll av arealer med HCVF kontrollerer skogeier følgende parametre HCVF forvaltning urørt: - Areal ikke påvirket av ulovlig hogst - Registrerte biologiske kvaliteter synes inntakt HCVF forvaltning skjøtsel: - Areal påvirket av ulovlig hogst - Registrerte biologiske kvaliteter synes inntakt - Skjøtsel gjennomført - Skjøtsel påkrevd. Kontroll dokumenteres i forvaltningsplan og i årsrapport til AT Skog det enkelte år. Kontroll utføres videre gjennom interne og eksterne revisjoner. For 2013 er det ikke avdekket skader på areal med HCVF under interne kontroller eller ved ekstern revisjon

7 d) Miljømessige og sosiale påvirkninger (av høstingen og annen virksomhet) AT Skog har som gruppeleder gjort er vurdering av miljøaspekter relatert til sin skogbruksaktivitet. Gjennom dette arbeidet er påvirkning på det ytre miljø ved forvaltning av skog kartlagt. Ved utforming av rutiner er således miljøaspekter implementert også blant FSC gruppemedlemmer. I forvaltningsplan er miljøaspekter synliggjort ved kartlegging, målsetning og tiltaksplaner i forbindelse med: - treslagsfordeling - gammelskogandel - hogstformer / foryngelse og visuelt utsatte områder - Identifisering og kartfesting av arealer som inneholder truede arter - Identifisering og kartfesting av arealer som pga biologiske kvaliteter unnlates fra hogst. - Identifisering og kartfesting av areal som pga biologiske kvaliteter gis særskilt skjøtsel - arter med store arealkrav (storfugl / hønsehauk) - samhandel med andre brukergrupper med tilknytning til sertifisert skogareal - kulturminner. Det er videre fastlagt rutiner for innhenting og ajourhold av miljøinformasjon. I dette arbeidet benyttes både interne og eksterne kilder. Følgende kilder / baser benyttes ved identifiseringen: - Nøkkelbiotopregistreringer - Naturbase - Artsdata - Lokalitetsbase for skogområder (Biofokus) - Naturbase for utvalgte naturtyper - Naturbase for prioriterte arter - Viltkart - Kulturminnesøk / Askeladden - Skogeier / lokale representanter med kunnskap om sjeldne / truede arter Årlig søk i nevnte kilder / baser gjøres slik at eventuell ny informasjon fanges opp og implementeres i forvaltning. Ved kontrahering av tømmer gjør AT Skog en gjennomgang av nevnte baser for å verifisere at eventuelle nye opplysninger fanges opp og hensyn tas. AT Skog har ekstern biolog knyttet til sin virksomhet. Areal avsatt til bevaring av biologisk mangfold er nøye beskrevet i forvaltningsplan, kart og tilhørende dokumentasjon. I FSC forvaltningsplan er det beskrevet retningslinjer for ajourhold av miljøoversikt. FSC forvaltningsplan revideres der funn av truede arter gjør dette påkrevd eller når ny skogtakst er utarbeidet. I 2013 er det ikke fremkommet forhold som har ført til endring av miljøareal eller HCVF.

8 AT Skog har som gruppeleder rutiner for at fastsatte retningslinjer skal ivaretas. Kontroll på etterlevelse gjøres ved internrevisjon, eksternrevisjon og ved rapportering fra gruppemedlem til AT Skog Der avvirkning planlegges følgens fastsatte retningslinjer: - Forvaltningsplan, skogbruksplan og kart brukes under planlegging og gjennomføring av oppdrag - Driftsområde befares for vurdering av miljøelementer som skal ivaretas, hogstform, hogstuttak og foryngelse. - Der bruk av merkebånd er påkrevd merkes utkjøringsveg, driftsområde og påviste miljøelementer - Ved behov for vegbygging følges fastsatte retningslinjer slik at tiltak som er søknadspliktig godkjennes av AT Skog / kommune før arbeid igangsettes - Ved alle drifter brukes miljørapport for dokumentasjon av miljøelementer som skal ivaretas - Ved tømmerinnmelding sjekkes driftsområde av AT Skog for eventuell ny ekstern miljøinfo før tømmerkontrakt godkjennes. Digitalt kart lages over aktuelt driftsområde - Der planlagt hogst er inntil / i HCVF, tiurleik eller rovfuglreir skal AT Skog bistå med oppmerking og planlegging før hogst igangsettes - Der drift administreres av skogeier brukes FSC driftsavtale. - Maskiner brukt under arbeid skal ha best tilgjengelig teknologi. AT Skog har gjennom sitt entreprenørregister oversikt over tilknytede entreprenører. - Etter avsluttet drift ajourføres miljørapport for dokumentasjon av hensyn som er tatt under drift. - Sporskader skal utbedres så snart det er mulig og senest etter 9 mnd. Ved sluttavvirkning skal valgte hogstform være tilpasset vegetasjonstype og klimaforhold slik at foryngelse sikres. Krav om etablering av ny skog er nedfelt i forskrift om bærekraftig skogbruk og FSC prinsipp 5. Det har for 2013 ikke har vært gjennomført avvirkning som har indikert negativ miljøpåvirkning grunnet skogsdrift eller mangelfull etterlevelse av HMS krav.

9 Krav relatert til avfallshåndtering, oppbevaring og bruk av olje - og drivstoff gjøres ved å etterleve fastsatte krav / forskrifter. Bruk av kjemiske og biologiske bekjempelsesmidler er søknadspliktig til gruppeleder. Der bruk av biologiske og kjemiske midler forekommer skal dette loggføres. I 2013 har det ikke blitt benyttet kjemiske / biologiske bekjempelsesmidler på sertifisert areal Bruk av utenlandske treslag minimeres i henhold til krav i FSC standard. Videre etterleves Forskrift om utsetting av utenlandske treslag. Utsetting av utenlandske treslag er søknadspliktig til fylkesmannen. Kostnader som måtte oppstå i forbindelse med frambringelse av opplysninger og undersøkelser påligger søker så langt det ikke er urimelig. 8 i forskrift beskriver skogeierens krav til aktsomhet, kontroll med spredning, og varsling på følgende måte: Den som er ansvarlig for utsetting av utenlandske treslag, skal opptre aktsomt, og så langt som mulig søke å hindre at utsettingen får uheldige følger for det biologiske mangfold. Den som er ansvarlig for skogbehandlingen, vanligvis skogeieren, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre spredning av utenlandske treslag. Det skal ikke settes igjen trær (livsløpstrær) av utenlandske treslag ved hogst. Ved skade eller fare for alvorlig skade på biologisk mangfold som følge av utsetting av utenlandske treslag, skal den ansvarlige umiddelbart varsle ansvarlig myndighet og treffe tiltak i samsvar med naturmangfoldloven 69 og 70, med mindre slik melde- og tiltaksplikt følger av annen lov. På FSC sertifisert areal i AT Skog er kun et lite areal tresatt med mellomaldrene contorta furu. Implementering av ny kunnskap og bidrag til FoU ansees som viktig. Bidrag til FoU gjøres ved at det avsettes 1 kr pr m3 til dette formålet. Avgift belastes gruppemedlem ved trekk i tømmeroppgjør. Innen FoU deltar AT Skog i prosjekt relatert til: - Bioenergi - Transportadministrasjonsverktøy. - Apteringsprosjektet. - Kompetanseutvikling - Digital kartløsning - Portalløsning for brukere av AT Skog FSC sertifisert areal i AT Skog er privateid og ligger i Notodden og Skien kommune. Areal brukes til skogproduksjon, jakt / jaktutleie og vannkraftproduksjon. Areal brukes videre av allmennheten i forbindelse med tur / bærplukking, bading, bruk av skiløyper og skytebane. Det gjennomføres konsultasjoner / dialoger med relevante brukergrupper. Sosiale og miljømessige aspekter blir med dette vurdert i skogforvaltningen.

10 I 2013 har gruppemedlemmer gjennomført konsultasjon / dialog med relevante brukergrupper. e) Kostnadene, produktiviteten og effektiviteten i skogforvaltningsvirksomheten. I 2013 ble det på FSC sertifiserte eiendommer avvirket 1274 m3. Samlet tilvekt på sertifiserte eiendommer er 4770 m3 pr år. Årlig tilvekst sammen med registrert hogstklassefordeling indikerer høy skogproduksjon over tid. Det er videre rom for økt utnytelse av tømmerressursene. Gjennomsnittlig driftspris på drifter administrert av AT Skog var i kr pr. m3. Avvirkning i 2013 er administrert av AT Skog eller utført av skogeier. Gjennomførte revisjoner Det er for 2013 gjennomført 1 internrevisjon samt ekstern revisjon i perioden august. Ekstern FSC revisjon ble gjennomført av Orbicon A/S. For mer informasjon om Orbicon A/S, se Ekstern revisjonsrapporter for AT Skog offentlig tilgjengelig på Supplerende opplysninger om FSC sertifisering i AT Skog. Det er i tillegg til FSC årsrapport utarbeidet et offentlig tilgjengelig sammendrag som beskriver: - Vesentlig innhold i FSC forvaltningsplaner - Gruppemedlemmenes overvåkning Videre gis opplysninger om miljøinformasjon etter retningslinjer fastsatt i miljøinformasjonsloven. Loven har følgende formål: - Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger og vurderinger om a) miljøet, b) faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet, - produkters egenskaper eller innhold, - forhold ved drift av virksomhet, og - administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer, samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger, c) menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som nevnt i bokstav b.

11 (2) Med miljøet forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø. h)oppsummering overvåkning og kontroll 2013 Relevante tema Ja Nei Kommentar a) Avkastning på høstede produkter oppført b) Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand Ny skogtakst utarbeidet Ny skog forynges tilfresstillende Skogskader påvist c) Sammensetning og observerte endringer i flora og fauna Negative endringer i flora og fauna grunnet skogsdrift og beiteskader Skade på HCVF areal avdekket d) Miljømessige og sosiale påvirkninger Er gjennomført nye biologiske undersøkelser Konsultasjon / dialog med andre brukergrupper er gjennomført Konflikt med nabo eller andre brukergrupper Biologiske / kjemiske midler er brukt Brudd på lovverk / skadelig aktivitet oppdaget Oppstart av storskala anleggsaktiviteter e) Kostnader, produktivitet og effektivitet i skogforvaltning er kartlagt og vurdert

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall

Detaljer

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 7 2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 INTRO/BAKGRUNN

Detaljer

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 8 2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 Dokumentnavn:

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 03/01707-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 09.02.2004 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg 17.02.04 Ny lov om skogbruk - høring Saksdokumenter

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER 19.02.2016 INNHOLD Landbrukets sektoransvar De miljørettslige prinsipper 7, 8 12 Behandling av ulike sakstyper innen skog 19.02.2016 2 LANDBRUKETS

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5 -1- Eksempelplan, landskapsplan for Skogen Mal i word kan fås på e-post ved henvendelse til Viken Skog Innhold 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4 4 Delmål og

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA PEFC rapport fra PA 1 Systemsertifisering ISO 140011/PEFC FM 2014.06.03-06 Kontakt person Kjetil Andre Rødland Sertifiseringsomfang: Kjøp, sal og tenesteyting knytt til skog, skogprodukt og skogforvaltning

Detaljer

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2016 Aurskog, februar 2017. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag Forskrift om utsetting av utenlandske treslag Anne Kjersti Narmo og Ingeborg Wessel Finstad Trondheim, 1 Innhold 6 Søknadens innhold Første ledd: krav til innhold i en søknad o krav til dokumentasjon o

Detaljer

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN 16-17.nov 2016 Seminar i skogbruksplanlegging, Hurdal Tord Aasland AGENDA Status skogbruksplanlegging Skogmeldingen 2016 Fra metode- til produktkrav

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND Arkivsaksnr.: 14/464-1 Arkivnr.: V10 Saksbehandler: spesialkonsulent skog, Helge Midttun TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND 2014-2017 Hjemmel:

Detaljer

Grue kommune. Tilbudsforespørsel. vedrørende. Avvirkning, tynning og frøtrestillingshogst. Grue kommuneskoger 2011

Grue kommune. Tilbudsforespørsel. vedrørende. Avvirkning, tynning og frøtrestillingshogst. Grue kommuneskoger 2011 Tilbudsforespørsel vedrørende Avvirkning, tynning og frøtrestillingshogst i Grue kommuneskoger 2011 1 1. Omfang Grue Kommuneskoger forvalter ca. 42.250 dekar produktivt skogareal. Eiendommen består av

Detaljer

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Internrevisjon resultatrapport. Revidert eiendom: Stangeskovene Adresse: Postnr. poststed: Ansvarlig person for kvalitetssikringen av miljøeffektene fra eiendommens

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: 03.02.2004 N-700 2003001626 2004002185 SEKTORUTVALG LEVEKÅR Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår 16.03.04 014/04

Detaljer

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter Foto: Blom Avd. for Areal og Ressurser Årlig omsetning: ca 14 mill. kr Antall ansatte: 15 Omfang på oppdrag i

Detaljer

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Prosjekt «digitale verktøy» i kommunal skogforvaltning

Prosjekt «digitale verktøy» i kommunal skogforvaltning Prosjekt «digitale verktøy» i kommunal skogforvaltning En oversikt over arbeidsoppgaver som kommunene kan gjøre kvalitativt og kvantitativt bedre med egnede digitale hjelpemidler Arbeidsgruppa har bestått

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Seniorrådgiver Arne Sandnes Avd. skog- og ressurspolitikk Hjortevilt 2013, Sandvika 10.-11. april Utvikling av hjorteviltbestander basert på felt vilt

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Nemndsvedtak i sak 2010/03. Interessegruppa Mer Villmark Nå! v/ Bård Andersen Skaubakken 1798 AREMARK. Storgt ØRJE

Nemndsvedtak i sak 2010/03. Interessegruppa Mer Villmark Nå! v/ Bård Andersen Skaubakken 1798 AREMARK. Storgt ØRJE Nemndsvedtak i sak 2010/03 Klager: Innklaget: Interessegruppa Mer Villmark Nå! v/ Bård Andersen Skaubakken 1798 AREMARK Havass Skog BA Storgt. 55 1870 ØRJE Saken gjelder: Krav om informasjon om pågående

Detaljer

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet. Nemndsvedtak i sak nr. 2009/05 Klager: Innklaget: Stopp trusselen mot allemannsretten! v/ Dag R. Pettersen Bjørnholt 1796 KORNSJØ Glåmdal Tre AS v/mads Jensen Lerkevegen 58 2209 KONGSVINGER Saken gjelder:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016.

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. LANDSKAPSPLAN Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt beskrivelse av eiendommen.... 3 Skogbruk... 4 Utgangspunkt... 4 Ressurser og muligheter... 5 Gammelskogandel med

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse

Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse Nonvegian Agricultural Authority Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse Etter skogbruksloven 6 ogforskrift om bærekraft skogbruk

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier Torleif Terum Statens landbruksforvaltning Bakgrunn Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer