-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5"

Transkript

1 -1- Eksempelplan, landskapsplan for Skogen Mal i word kan fås på e-post ved henvendelse til Viken Skog Innhold 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4 4 Delmål og tiltak Side Skogbehandling 1.1 Treslagsfordeling Side Aktuelle foryngelsesmetoder og hogstformer Side Veger og terrengtransport Side Biologisk mangfold 2.1 Biologisk viktige område Side Gjenskaping og utvikling av biologisk viktige områder Side Gammelskogsandel Side Hensyn til arter med store arealkrav Side Kulturminner 3.1 Freda og andre viktige kulturminner Side Friluftsliv 4.1 Landskapsbilde, visuelt utsatte områder Side Stier og skiløyper Side 14 1 Eierinformasjon Gårdsnr. 1 / bruksnr. 2 i Eik kommune Planversjon Nummer: 1 Gjelder fra dato: 30. november 2001 Erstatter plan av dato: Eier: Ole Gran og Berit Furu, Bjørkeskogen 3, 1234 Løvlia. Har vært eiere fra 1975 Forvalter: Eva Furu Gran. Har hatt ansvaret for forvaltningen fra år Forvalters skogfaglige bakgrunn: Grunnfag biologi, lærerhøgskole, kurs i biologisk mangfold i skog og i Levende Skogs standarder.

2 -2- Planen av oktober 2001 er laget av Eva Furu Gran. Beregninger og kart er laget av Prevista AS. Skogen har skogbruksplan utarbeidet i 1996 av Drammensdistriktets Skogeierforening. Takst og skogbruksplan er tidligere utarbeidet i 1954, 1968 og De eldre skogbruksplanene finnes tilgjengelig. 2 Opplysninger om eiendommen (teigen) Arealoversikt fra taksten 1996 Totalt areal dekar Myr 3127 dekar Skog med prod.evne mindre enn 0,1 m3 pr dekar/år 695 dekar Impediment 141 dekar Veger og kraftgater 55 dekar Vann 1974 dekar 5992 dekar Produktivt skogareal dekar Bonitetsfordeling fra taksten 1996 Gjelder produktivt areal. Høg bonitet (17, 20 og 23) 5 % Middels bonitet (11 og 14) 35 % Låg bonitet (6 og 8) 60 % Hogstklassefordeling Oppdatert pr 1. januar 2001 basert på ajurføring av taksten fra Gjelder produktivt areal. Hogstklasse 1 1 % Hogstklasse 2 27 % Hogstklasse 3 12 % Hogstklasse 4 17 % Hogstklasse 5 32 % Vegetasjonstyper og foryngelsesforhold Gjelder produktivt areal. Data er fra taksten i Lavskog 1 % Lågurtskog 5 % *Blokkebærskog 21 % Høgstaudeskog 2 % *Bærlyngskog 33 % Furumyrskog 5 % Blåbærskog 24 % Gran- og bjørkesumpskog 3 % *Småbregneskog 6 % * Egner seg best for naturlig foryngelse Forholdene for naturlig foryngelses er i hovedsak vanskelige. Mer enn 80 % av det produktive skogarealet har lyngdominert vegetasjon med råhumusdekket som for det meste er tykkere enn 5 cm, som er kritisk for god spiring og etablering bartrær. Best forhold for naturlig foryngelse av gran er det i småbregneskog. Ved foryngelse av blokkebærskog og bærlyngskog bør det markberedes og satses på

3 -3- naturlig foryngelse av furu. Blåbærskog, lågurtskog og høgstaudeskog bør primært forynges med planting eller i kombinasjon med markbereding der det finnes frøtrær av furu som kan gi naturlig foryngelse og barblandingsskog. Teig- og bestandsoversikt Ved taksten i 1996 ble skogen delt inn i 1025 bestand. Det gir en gjennomsnittlig bestandsstørrelse på 13.5 dekar. Volum og hogstuttak I skogbruksplanen fra 1996 er hogstkvantumet beregnet til 2000 m3 pr år inklusive tynning. I perioden fra 1996 til 2000 er det årlig hogget 1800 m3. Geologi Berggrunnen består av gneisbergarter, og jordsmonnet er tynt. Det gjenspeiles også i overvekt av lav bonitet og vegetasjonstypene lavskog, blokkebærskog, bærlyngskog og fyrumyrskog som utgjør mer enn halve skogarealet. Klima Årsnedbør i området er ca 900 mm. Flate partier inn til myrer og vann er svært frostutsatt og det er registrert frostskader på unge granplanter på enkelte hogstflater. Høyde over havet Skogen ligger fra 450 til 750 meter over havet. Fisk Det er ca. 50 tjern og vann i eller som skogen grenser til. Det er ørret i 13 av dem. Bekkene mellom vannene er viktige gytebekker. Biologisk viktige områder, nøkkelbiotoper Sommeren 2001 er det registrert miljøkvaliteter etter Landbruksdepartementets opplegget Miljøregistrering i skog (MiS). Resultatet av registreringen før utvelgelse og bestemmelse av forvaltning viser følgende: Miljøelement registrert som avgrenset areal i bestand Areal i dekar Stående død ved 15 Liggende død ved 56 Trær med hengelav 22 Eldre lauvsuksesjon 12 Gamle trær 128 Rik bakkevegetasjon 37 Sum 270 Registrerte miljøkvaliteter utgjør 2 % av produktivt areal før en bestemmer endelig forvaltning.

4 -4- Naturskogkvaliteter Bestandsoversikten fra 1996 sammen med miljøregistreringen fra 2001 viser at til sammen 26 bestand knyttet til høyereliggende skog med et samlet areal på 398 dekar har naturskogkvaliteter. Kvalitetene er knyttet til høy forekomst av gamle trær (mer enn 150 år), to eller flersjiktet skog og død ved. Etter Levende Skogs standard for biologisk viktige områder har slike bestand i sum kvaliteter som gjør at en sterkt skal vurdere bruk av lukket hogst der en også samtidig er rimelig sikker på at en kan få opp ny skog, enten naturlig eller ved planting eller ved en kombinasjon av metodene. Historisk bruk Merker etter brann på gamle furutrær og furustubber viser at skogbrann var vanlig og trolig regelmessig i skogen før. Det er ikke kjent når siste skogbrann var i området, men det er trolig minst 150 til 200 år siden. Den gamle høyereliggende skogen bærer preg av relativt omfattende plukkhogst utført på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Stubber både av gran og furu finnes i samtlige bestand. Historiske kilder bekrefter denne hogsten. Skogen skiftet eiere i 1888 og i den forbindelse ble det foretatt omfattende hogst i tiden som fulgte. Denne skogen har i dag et glissent preg. Mange grantrær har sid krone, det er stedvis noe sjiktet skog og det er innslag av enkelte trær eldre enn 175 år. Det er relativt lite med død ved og den finnes spredt og er lite nedbrutt. Det er få døde furuer i myrkantene og få stubber etter hogst av furu der. Det kan tyde på at furua i myrkantene (furumyrskogen) ble hogd tidligere enn hogstene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I den lavereliggende skogen (under 550 moh) har den eldre skogen (hogstklasse 4 og 5), varierende tetthet og i mange av de hogstmodne bestandene ser en stubber etter tidligere plukkhogst. Bestandsskogbruket ble etablert ca De første planta og delvis naturlig foryngete bestandene er nå på tur til å vokse seg inn i hogstklasse 4. 3 Hovedmål Landskapsplanen for Skogen skal oppfylle følgende generelle målsettinger: 1. Sikre at forvaltningen av skogen skjer i samsvar med Levende Skog standard kravet i ISO om å ivareta miljøaspektene, offentlige lover og forskrifter. 2. Beskrive registreringer, mål, avveininger og tiltak i forhold til økonomi, økologi og andre interesser.

5 4 Delmål og tiltaksplan -5-1 Skogbehandling 1.1 Treslagsfordeling Langsiktig virkesproduksjon Treslagsfordeling Sprøyting Skogbruksplanen fra 1996 Kommunalt viltkart av 2000 Kommunalt viltkart som viser vinterbeiteområder for elg. Sitasjon Treslagsfordeling 1996 viser at av stående kubikkmasse i hogstklasse 3, 4 og 5 utgjør gran ca 78 %, furu 18 % og bjørk 4 %. Ellers finnes det osp, gråor, svartor, selje og rogn i skogen. Det er ikke utført sprøyting mot uønsket lauv siden Skogbruksplanen fra 1996 viser at det er 5 bestand i yngre hogstklasse 2 som har glissen gjenvekst. Elgbestanden er pr dato så stor at furuforyngelse og nesten all osp, rogn og selje i hogstklasse 2 er skadet. Øke innslaget av lauvtrær i skogen, slik at det på sikt blir 10 % av stående kubikkmasse i skogen Legge til rette for naturlig foryngelse av furu der det er biologisk riktig. Sikre tilfredsstillende gjenvekst i yngre hogstklasse 2. en om større framtidig lauvtreandel reduserer hogstuttaket med ca. 1 % i forhold til hogstforslaget fra en om mindre skade på furuforyngelsen vil medføre redusert antall elg som kan skytes på eiendommen. Mindre beiting av elg vil ha positiv innvirkning på mulighetene for lauvtreforyngelse og på sikt arter som er knyttet til lauvtrær. Spare alle lauvtrær ved hogst der de utgjør mindre enn 10 % av kubikmassen i bestand som skal forynges. Sikre forsvarlig forvaltning av eldre lauvsuksesjon registrert ved MiS. Delta i regionalt samarbeid om elgforvaltningen med sikte på bedre balanse mellom elg og tilgjengelig beite. Kontrollere (sjekke skogbruksplanen av 1996 samt befare nyere foryngelse) og sette i verk suppleringsplanting i 2002 i de bestand med glissen gjenvekst.

6 -6-1 Skogbehandling 1. 2 Aktuelle foryngelsesmetoder og hogstformer Temakartet om Hogstformer vegetasjonstyper i Langsiktig virkesproduksjon skogbruksplanen. Fjellskog Markberedning Skogbruksplanen fra Temaside om vegetasjonstyper og foryngelse-muligheter i skogen. Kommunalt viltkart 2000 Kommunalt viltkart som viser vinterbeiteområder for elg. Sitasjon Siden bestandsskogbruket ble tatt i bruk på eiendommen, har flatehogst vært dominerende hogstformen med planting og naturlig foryngelse. Lukket hogstform (fjellskoghogst) er brukt ved hogst i to høyereliggende bestand. Det ene bestand har ikke oppnådd tilfredsstillende foryngelse etter 10 år. Overvekt av enetasjet granskog begrenser mulighetene for bruk av lukket hogst i granskogen. Markberedning er brukt ved foryngelse av tre bestand de siste fem år. Der det er plantet gran samtidig synes resultatet å være tilfredsstillende. I tillegg kommer det furu og lauvtrær som er gunstig for fremtidig treslagsblanding. Bruke lukket hogstform der dette bør brukes etter LS. Legge forholdene bedre til rette for naturlig foryngelse av furu. Økt bruk av lukket hogstform er positivt for mål fastsatt for gammelskogandel, hensynskrevende arter, landskapsbildet og friluftsliv. Bruk av lukket hogst, særlig i høyereliggende skog, er beregnet å redusere årlig hogst med ca 2 % (ibergnet hensyn til naturskogskvaliteter, se side 8). Markberedning for å bedre forholdene for naturlig gjenvekst av furu kan gi risiko i forhold til kulturminner. All planlegging av hogst skal utføres på barmark for å sikre at beste foryngelsesmetode og hogstform blir brukt ut i fra voksestedets egenskaper og hensyn til miljøet.

7 -7-1 Skogbehandling 1. 3 Veger og terrengtransport Skogsveger Terrengtransport Landskapsøkologi Skogbruksplankart 1996 Brev fra lokal turforening av om at bygging av veg sør for Storvannet er negativt for friluftslivet. Situasjon Innenfor eiendommens grenser er det 4,6 km skogsbilveg som helt er eiendommens ansvar. I tillegg er eiendommen del av felles bilvegnett som omfatter 90 km. Traktorveger utgjør til sammen ca 5 km. Hele terrenget kan i dag nås med hogstmaskin/lastetraktor på frosset mark. Eksisterende veger dekker lavereliggende deler av skogen tilfredsstillende. For å øke avkastningen fra den høyereliggende delen av skogen er det ønskelig å bygge ca 2 km skogsbilbveg hvorav ca 1 km innenfor egen eiendom. I den høyereliggende delen av skogen finnes miljøkvaliteter som det må tas spesielle hensyn til. I den høyereliggende skogen er det flere store myrkompleks som gjør at terrengtransport bare kan utføres på frosset mark. Bygge skogsbilvei inn til den høyereliggende delen av skogen om det er økonomisk forsvarlig og kan tilpasses LS. Bygging av bilveg inn til den høyereliggende delen av skogen vest for Storvannet vil kunne være konfliktfylt i forhold til friluftsinteresser. Utredning og planlegging vil danne grunnlag for endelig avgjørelse om vegen skal bygges. Vegen vil kunne tilpasses hensyn til arealkrevende og hensynskrevende arter. Det vil bli bedre økonomi på drifter der det brukes lukket hogst. I løpet av 2002 utrede bygging av bilveg inn til den høyereliggende delen av skogen.

8 -8-2 Biologisk mangfold 2. 1 Biologisk viktige områder Biologisk viktige områder Landskapsøkologi Rapport om miljøregistrering i skog på eiendommen sommeren over registrerte miljøkvaliteter 2001 Skogbruksplankartet som viser bestand som med naturskogkvaliteter. Sitasjon Biologisk viktige områder (nøkkelbiotoper) er registrert av Prevista sommeren Til sammen to prosent av produktivt skogareal. Se oversikt under opplysninger om eiendommen og egen rapport. Det gjenstår å bestemme forvaltning av områdene. Til sammen 26 bestand med et samlet areal på 398 dekar har innslag av naturskogkvaliteter som skal søkes ivaretatt etter standarden for biologisk viktige områder. Bestandene inngår i kartets henvisning til miljødata på bestandsnivå samt liste over berørte bestand. Sikre forsvarlig forvaltning av registrerte biologisk viktige områder. Hensyn til registrerte biologisk viktige områder (2 %) og naturskogkvaliteter (lukket hogst reduserer uttaket med 2 %, jfr. side 6) er beregnet å redusere årlig hogstuttak med 4 %. Hensynene bidrar sammen med forsiktig hogst i kantsoner til å holde en relativt stor gammelskogandel på eiendommen. Dette er igjen positivt for hensyn- og arealkrevende arter, landskapsbildet og friluftslivinteresser. Bestemme forvaltning av områder registrert som biologisk viktige sommeren Arbeidet utføres i samarbeid ned skogeierforeningen og skal være ferdig utført første halvdel av Sikre alle registrerte biologisk viktige områder inn til det er foretatt miljøregistrering i skog i resten av kommunen/skogeierlaget. Delta i samlet utvelgelse av biologisk viktige områder for å se om alle biotopene skal forvaltes slik som blir bestemt 2002.

9 -9-2 Biologisk mangfold 2. 2 Utvikling av biologisk viktige områder (restaureringsbiotoper) over kommunalt Landskapsøkologi registrerte naturtyper som Biologisk viktige områder er viktige for biologisk Skogbruksplan av 1996 mangfold Sitasjon Det finnes en rikmyr i skogen (Slåttemyra, 5 dekar. Ved fløtningsdammen, K2). Her er det gjennom kommunal registreringen av naturtyper registrert 4 orkidearter. Ca to dekar av myra er påvirket av gammel grøfting. Gran og bjørk er etablert på denne delen. Tretten bestand i hogstklasse 2 og 3 har ospeholt som varierer i størrelse fra ca to til fem dekar. Restaurere Slåttemyra slik at den fortsatt kan være levested for orkideer. Overholde ospeholtene i hogstklasse 2 og 3 slik at de i framtiden kan bidra til grov osp og på sikt død lauvtreved. Tiltakene har ingen i forhold til årlig hogstkvantum I løper av 2003 samarbeide med kommunen for å få laget en plan for restaurering av Slåttemyra, slik at gjenfylling av den gamle grøfta og fjerning av gran og bjørk kan bli utført på best mulig måte. I løpet av 2003 merke av i skogbruksplanen hvor de 13 ospeholtene finnes.

10 -10-2 Biologisk mangfold 2. 3 Gammelskogandel Landskapsøkologi Hogstformer Fjellskog Biologisk viktige områder Myr og sumpskog Vannbeskyttelse Skogbruksplanen fra 1996 Skogbruksplankartet fra 1996 som viser hogstklassefordeling Status Hogstklassefordelingen i den produktive skogen pr er 17 % i hogstklasse 4 og 32 % i hogstklasse 5. Til sammen 47 %. Hele dette arealet, bortsett fra noen få bestand i hogstklasse 4 som er etablert etter flatehogst og planting, er naturlig forynget. Den eldre skogen i lavereliggende deler er gjennomhogget og tynnet i perioden fram til flatehogstene ble tatt i bruk. Deretter har den stått urørt fram til i dag. I denne delen av skogen utgjør hogstklasse 4 og 5 ca 35 % av arealet. I den høyereliggende gamle skogen (fjellskogen) utgjør hogstklasse 4 og 5 ca 75 % av arealet. Holde en gammelskogandel over tid på minst 25 % i den lavereliggende delen av skogen og minst 50 % i den høyereliggende delen av skogen. Høy gammelskogandel skal prioriteres i områdene rundt Storvannet og to tiurleiker. Ved å kombinere overholdelse av noen bestand i lavereliggende deler av skogen og bruk av lukket hogst på egnede steder, pluss arealer i kantsoner og arealer som skal forvaltes urørt som biologisk viktige, er det mulig å klare målene. I den lavereliggende delen av skogen kan tynning i enkelte bestand i hogstklasse 3 på sikt bidra til at en i sum opprettholder en skog der ca 1/3 av arealet til en hver tid har en struktur som gjør at den er et bra levested for hensynskrevende arter som krever stort areal. I løpet av 2002 gå gjennom alle bestand i skogbruksplanen som er foreslått forynget i resten av planperioden med sikte på å bestemme hogstform eller om bestand som er foreslått forynges skal byttes til andre.

11 -11-2 Biologisk mangfold 2. 4 Hensyn til fugl (arter med store arealkrav) Referanser LS 1998: Biologisk viktige områder Landskapsøkologi Kommunalt viltkart supplert med svar av på henvendelse fra lokal ornitologisk forening som bekrefter observasjoner av hensynskrevende fugler. Kommunalt viltkart Temakart som viser hvilke bestand som berøres av hensynskrevende arter Sitasjon Av hensynskrevende fugler hekker fiskeørn, hønsehauk, storfugl og trane. I skogen er det registrert to tiurleiker og i tillegg grenser eiendommen til en tiurleik på naboeiendom. Det er usikkert om det kan være en eller to leiker til på eiendommen. Sikre kjente leikområder for storfugl og tilstrekkelig arealandel eldre skog i dagområdene inn til leikene. legge om det er flere aktivt brukte tiurleiker i skogen. Sikre kjente hekkebiotoper for fiskeørn, hønsehauk og trane. Hensyn til tiurleiker og dagområdene inn til disse ivaretas gjennom målsettingen for gammelskogandel. Hensyn til kjente hekkeplasser for fiskeørn, hønsehauk og trane kan tilpasses forvaltningen uten at det berører planlagte hogster i inneværende planperiode. I løpet av 2002 kontrollere at hogstplaner for inneværende planperiode er tilpasset tiurleiker og gammelskogandel i dagområdene. I løpet av 2002 undersøke om det er flere aktive tiurleiker. Finnes det, bestemme forvaltning. I løpet av 2002 tegne inn på bestandskartet, kontrollere i felt og bestemme hensyn til hekkebiotoper for fiskeørn og hønsehauk. Innarbeide i planer for hogst og skogbehandling at tranene ikke forstyrres i hekketiden.

12 -12-3 Kulturminner 3. 1 Fredede og andre viktige kulturminner Referanser LS 1998: Kulturminner Bygdeboka som beskriver tømmerfløtingen i området. Økonomisk kartverk med inntegnede kulturminner Sitasjon På vestsiden av Storvannet finnes det 7 registrerte fangstgroper for elg. På østsiden av Furukollen er det rester etter bygdeborg. Disse kulturminnene er fredet i medhold av lov om kulturminner. Ved oset på Storvannet er det fløtingsdam som fortsatt er inntakt. I tillegg er det forbygninger av stein laget for å lette fløtingen i elva fra Storvannet ned til Småsjøen. Fløtingsanlegg er viktige kulturminner som bør sikres for ettertiden. Sikre at registrerte kulturminner ikke skades ved hogst Det er ingen konflikter mellom hensyn til registrerte og påviste kulturminner og hogst. Hensyn til kjente kulturminner har ingen innvirkning på hogstuttak i fra aktuelle bestand. I løpet av 2003 kontrollere om alle fangstgropene for elg er tegnet riktig inn å skogplankartet og at beskrivelsen er knyttet til riktig bestand. Redusere faren for å ødelegge kulturminner ved markberedning. Eventuelt delta på kurs om kulturminner i skog i løpet av 2003.

13 -13-4 Friluftsliv 4. 1 Landskapsbilde, visuelt utsatte områder Landskapsøkologi Hogstformer Friluftsliv Notat fra kommunen og lokal turforening om friluftslivsinteresser i området rundt Storvannet. Temakart som viser hvilke områder som er visuelt utsatt. Sitasjon Landskapet rundt Storvannet har pr dato (2001) få synlige spor etter åpen hogst (hogstflater). Områder har stor opplevelsesverdi slik landskapet ser ut i dag. Storvannet har flere øyer og nes med kantsoner som har innslag av eldre trær. Landskapet rundt Storvannet og i den høyereliggende skogen har kvaliteter som gjør det attraktivt i friluftslivssammenheng. De mest visuelt utsatte områden er liene ned til og øyer og nes i Storvannet. I størst mulig grad bevare et landskapsbilde uten åpne hogster i området rundt Storvannet. Det er konflikt mellom bruk av åpen hogst og å opprettholde et stabilt skogbilde i liområdene rundt Storvannet. Mulighetene til å holde et stabilt skogbilde ligger i å bruke lukket hogst og å tilpasse rekkefølgen på når bestand forynges med åpen hogst. Hensynet til landskapsbildet kan ivaretas gjennom bruk av lukket hogst, kantsoner og gammelskogandel. Skogen på øyer og nes er ikke med i volum som inngår i prognoser for hogst i inneværende planperiode. I løpet av 2002 omarbeide forslag til hogst i området rundt Storvannet for å sikre at det blir minst mulig av synlige åpne hogster.

14 -14-4 Friluftsliv 4. 2 Stier og skiløyper Friluftsliv Temakart som viser merka stier og skiløyper i området Status Området rundt Storvannet er et populært utfartssted, spesielt i forbindelse med sportsfiske. Det går en merket sti vest for Storvannet. Det er avtalt merking med lokal turforening. Det går en merket skiløype i området. Den berører i liten grad skogbruk da løypa vesentlige går på myrer. Det er behov for å bygge skogsbilveg til den høyereliggende delen av skogen. Bidra til at den merka stien vest for Storvannet i størst mulig grad går i eldre skog. Utrede framføring av skogsbilveg til den høyereliggende delen av skogen. Se også tema Veger og terrengtransport. Stien går i mange bestand i kantsoner. I noen bestand er det mulig å benytte lukket hogst. I andre bestand kan det være konflikt mellom ønsket om at stien bør gå i gammel skog og åpen hogstform. Skogsbilveg inn i den høyereliggende delen av skogen er konfliktfylt i forhold til friluftsliv. I løpet av 2002 gjøre en vurdering av hvor det er konflikt mellom eksisterende merket sti i bestand som bare kan forynges med åpen hogst. Avklare om stien kan legges om der det eventuelt er konflikt. I løpet av 2002 utrede om det kan bygges skogsbilveg til den høyereliggende delen av skogen. Rapport 2003 Oppdatert: januar 2001.

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak SKI-veileder 3 SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak OPPSUMMERING Skogshønsene er hensynskrevende! Hensynene må planlegges og tas ved gjennomføring av skogbrukstiltak Storfugl Kyllingbiotoper

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5 OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall

Detaljer

Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning. Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning

Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning. Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning Gards- og bruksnr: 818/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 3 Gards- og bruksnr: 309/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 3 Adresse: FREDRIKSTAD SAG 2850 LENA Registreringsår: 2002

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Det er noe furu øst og sør på eiendommen. For øvrig skogstatistikk, se egen oversikt.

Det er noe furu øst og sør på eiendommen. For øvrig skogstatistikk, se egen oversikt. Plandelen - målsettinger og splaner 1. Skogbehandlig 1.1 Treslagsfordeling Taksten fra 2008, viser en treslagsfordelig i hogstklasse III, IV og V på 92 % gran, 1 % furu og 7 % lauv. Den registrerte kubikkmasse

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 5 Gards- og bruksnr: 311/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 5 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll Gjennom denne årsrapport offentliggjør AT Skog en oppsummering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter

Detaljer

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Internrevisjon resultatrapport. Revidert eiendom: Stangeskovene Adresse: Postnr. poststed: Ansvarlig person for kvalitetssikringen av miljøeffektene fra eiendommens

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

STORE REKKE/HØLVANNET *

STORE REKKE/HØLVANNET * STORE REKKE/HØLVANNET * Fylke: Akershus Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Aurskog-Høland Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2014 I Vestmarka Prosjekttilhørighet: Frivillig vern

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 4 Gards- og bruksnr: 310/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 4 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg

Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg Landskapsplan for Goplerud gård Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg Innhold 1. Generell beskrivelse av eiendommen. 3 2. Skogbruk 4 3. Miljøverdier. 7 Skogarealer med spesielle verneverdier (HCRV). 9 4.

Detaljer

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende

Detaljer

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016.

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. LANDSKAPSPLAN Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt beskrivelse av eiendommen.... 3 Skogbruk... 4 Utgangspunkt... 4 Ressurser og muligheter... 5 Gammelskogandel med

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET Dato: 19.11.2012 Doknr: 12/2384 STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET HVALER KOMMUNE 2013 2016 Innledning I 2004 fikk kommunene delegert vedtaksmyndighet etter følgende forskrifter: - Forskrift om

Detaljer

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 7 2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 INTRO/BAKGRUNN

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025

Detaljer

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL.

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. Bakgrunn: På forespørsel fra grunneier har undertegnede befart et planlagt fjelltak på gnr/bnr 22/1 i Nord-Aurdal kommune (fjelltaket

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder:

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Nes Almenning har Ringsakers rikeste forekomst av huldrestry Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Nes Almenning Gards- og bruksnr: 817/1 Ringsaker kommune Adresse: Brumund sag 2380 BRUMUNDDAL

Detaljer

Gjødsling av skog med helikopter

Gjødsling av skog med helikopter Gjødsling av skog med helikopter Økonomi og praktisk utførelse Atle Veddegjerde, skogkonsulent Viken Skog Atle Veddegjerde Skogkonsulent Skogplanlegger 6 år Skogbruksleder 20 år Gjødslet første gang i

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 8 2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 Dokumentnavn:

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder

Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Vedlegg: Kart og kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det en kort oppsummering av naturkvaliteter

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for VANG ALMENNING Gards- og bruksnr: 202/1 HAMAR KOMMUNE Eier: Adresse: VANG ALMENNING GÅSBU 2323 INGEBERG Registreringsår: 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig

Detaljer

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr. versjon 2.0-13.02.2015 Resultatkontroll foryngelsesfelt Tøm skjema 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det er urgån leir skal bare følgende slqemapasnsr Mica ut: 1-9, 12 14 og 33- ee veiledning)

Detaljer