Registrering av biologisk viktige områder

Transkript

1 Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 4 Gards- og bruksnr: 310/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 4 Adresse: POSTBOKS SKREIA Registreringsår: 2002

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING GJENNOMFØRING SAMMENDRAG MED KOMMENTARER SUMTALL AREAL FORDELT PÅ FORSKJELLIGE HOVEDLIVSMILJØER: BVO-OMRÅDER FORDELT PÅ HOGSTKLASSER OG BONITETER VEGETASJONSTYPER OVERSIKT OVER BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER Teig BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER MED FORSLAG PÅ OMRÅDER TIL FRIVILLIG VERN Teig 2, Sørvest for Fiskelausen Teig 3, Sør for Fiskelausbekken Teig 4, Sør for Svartdalstjern Teig 5, Øyungsskurven REFERAT FRA UTVALGSMØTET OVERSIKT OVER MIS-FIGURER SOM ER VALGT VEKK SOM BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER...22 Huldrestry (Usnea longissima) har en av sine kjerneområder på Totenåsen Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 2

3 1 Innledning Mjøsen Skogeierforening vil gjennom sin virksomhet bidra til et utholdende, bærekraftig skogbruk, som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs. Samtidig ønskes det å ta vare på skog- og utmarksarealene som livsmiljø for vekster og dyr. I skogeierforeningens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser utvikles med sikte på å ta vare på miljøet. Mjøsen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet og hos våre leverandører: Følge Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved sette opp tydelige og kvantifiserbare mål, og etterses at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i ISO Standard nummer 4 i Levende Skog som er grunnlag for Mjøsens sertifisering er som følger: Nøkkelbiotopregistreringer skal gjennomføres og verdiene i nøkkelbiotopene skal dokumenteres og ivaretas. Som en konsekvens av dette er en av Mjøsens fremste miljømål: Biologisk viktige områder skal være registrert på våre medlemmers eiendommer etter anerkjente metoder senest i løpet av Vi har med bakgrunn i dette miljømålet gjort prioriteringer av områder ut fra gitte kriterier og prioritert registreringer ut fra tidligere registreringer i Toten Almenning lodd 5 Registreringene og prosedyrer er gjort i henhold til anbefalinger fra prosjekt Miljøregistreringer i skog. Registreringene i felt er utført av: Bernt Jesnes, Mjøsen Skogeierforening Biologisk rådgiver for registreringene: Tor Erik Brandrud, NINA Rapporten er utarbeidet av: Geir Korsvold, Mjøsen Skogeierforening Mjøsen Skogeierforening, den 29. mars 2004 Avdelingsleder Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 3

4 1.1 GJENNOMFØRING Registreringer av livsmiljøer ble gjort under barmarkssesongen 2002 og data er presentert for Toten Almenning, Lodd 4, høsten/vinteren 2003/2004. Prosjektet ble gjennomført i 6 forskjellige faser: 1. Forberedelser og tilrettelegging av data 2. Fastsetting av inngangsverdier 3. Registrering 4. Rangering 5. Utvelgelse 6. Presentasjon 1. Forberedelser og tilrettelegging av data I alle almenningene på Østre Toten ble det gjort en områdetakst sommeren Framskrevne data fra denne taksten var hovedgrunnlaget for miljøregistreringene. Kartdata fra denne taksten ligger på en slik form (i SOSI) at det var mulig å ta de opp igjen. Alle skogbruksplandata er konvertert inn i SPREL. Grunnlaget for miljøregistreringene er digitale data fra denne taksten, samt grunnlagsdata fra Statens Kartverk i form av ØK- N5 raster. I Østre Toten kommune foreligger det forholdsvis omfattende data om biologisk mangfold fra tidligere registreringer gjennom: - flora- og fauna-registreringer på Totenåsen (flerbruksplan for Totenåsen) - biomangfold/naturtype-kartlegging i Østre Toten kommune - vegetasjonskart Flora-registreringene gir bl.a. en oversikt over lokaliteter for den rødlistede lavarten huldrestry, som har et kjerneområde i Totenåsen. Dette er en art som spesielt ble vektlagt under MISregistreringene. Hver huldrestry-lokalitet ble oppsøkt. Når det gjelder naturtypekartleggingen, så er denne utført med begrensede ressurser, og med en lavere detaljeringsgrad enn MISregistreringene. Dvs at det normalt ikke er presise kartfestede angivelser av hvor de ulike miljøelementene befinner seg innenfor lokalitetene. Bortsett fra i områder som er unntatt fra hogst kan det derfor være vanskelig å vurdere skogskjøtsel/flerbruk basert på disse registreringene. For deler av området finnes det vegetasjonstypekart. Disse kartene viser blant annet vegetasjonstyper som er av spesiell interesse for biologisk mangfold. Eksempler er kalklågurtskog, edellauvskog, rik sumpskog og rikmyr. Berggrunnskart finnes for kommunen. Berggrunnskartet, som lages av Norges geologiske undersøkelser (NGU), finnes i målestokk 1: Artsmangfoldet er spesielt stort der det er kalkholdig grunn. På slike lokaliteter gir geologiske kart en god pekepinn på at det finnes et biologisk mangfold. Dessuten ble det søkt i nasjonale databaser for å kartlegge sjeldne arter. På Internett er søkedatabasene til Botanisk museum sentral ( Det har Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 4

5 imidlertid ingen hensikt å ta med registreringer som er så unøyaktig angitt at de ikke kan punktfestes i bestand. 2. Fastsetting av inngangsverdier Med bakgrunn i tidligere registreringer av biologisk mangfold i kommunen, erfaringer med MiSregistreringer i andre kommuner, markbefaringer i almenningene i Østre Toten og ved hjelp av tilgjengelig materiale ble inngangsverdier for registreringene satt av biolog Tor Branderud ved NINA. Som nevnt tidligere fantes det et forholdsvis omfattende datagrunnlag om biologisk mangfold i det aktuelle området gjennom: - flora og fauna-registreringer på Totenåsen i forbindelse med flerbruksplan - biologisk mangfold kartlegging/naturtypekartlegging i Østre Toten kommune Disse registreringene var med å bestemme nivået på inngangsverdiene. 3. Registreringer Markarbeidet ble gjennomført etter MiS-metoden med inndeling i de livsmiljøene som er beskrevet. Metoden og livsmiljøene er beskrevet i de 3 heftene - Biologisk mangfold; Bakgrunn og prinsipper, - Biologisk mangfold; Livsmiljøer i skog og - Biologisk mangfold; Instruks for registrering Alle heftene er utgitt i samarbeid mellom Skogforsk, NIJOS og Landbruksdepartementet. Man markbefarte alle framskrevne bestand i hogstklasse 4 og 5 fra taksten i Registreringene ble utført av ansatte på planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening, og ble gjennomført i løpet av barmarkssesongen Registreringsgrunnlaget i felt var skogbruksplankart. NINA bidro under feltarbeidet med kompetanseoppbygging av planleggerne i en initial fase. Det ble lagt spesiell vekt på å øke kunnskapen om rike vegetasjonstyper. Dette har tidligere vært lite vektlagt i kartleggingen av Toten-almenningene. NINA bidro også med kvalitetssikring, spesielt av de viktigste lokalitetene med høy ansamling av miljøelementer, herunder en gjennomgang av de viktigste lokalitetene fra den kommunale biomangfoldregistreringen. 4. Systematisering og rangering av registreringene Registreringene dannet grunnlag for rangering av forekomstene etter miljøverdi. Alle dataene ble lagt inn i SPREL. Dataene ble deretter lagt over i en database som er utviklet av NIJOS. Her ble dataene rangert. Etter at den automatiske rangeringen var foretatt, ble rangeringslistene vurdertog kvalitetssikret av biolog Tor Branderud ut fra de notatene som ble gjort i forbindelse med registreringene. Rangeringsmetodikken er nærmere beskrevet av prosjekt Miljøregistrering i Skog Ansvarlig for rangeringsjobben var planavdelingen i Mjøsen. 5. Utvelgelse Utvelgelse av de forskjellige miljøfigurene ble foretatt av representanter for almenningen i samarbeid med Mjøsen Skogeierforening. I tillegg var biolog Tor Branderud fra NINA med på utvelgelsesprosessen. Utvelgelsen førte til følgende forslag til forvaltning for bestand som ble valgt ut som biologisk viktige områder: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 5

6 1. 2. Bestand hvor man kan drive en begrenset lukket hogst 3. e produksjonsbestand. Alle bestand i kategori 2 har detaljerte behandlingsforslag med hensyn på skjøtsel for miljø. 6. Presentasjon A) Det er utarbeidet en rapport til almenningen med: Kart med entydig avgrensning og posisjon for hvert enkelt livsmiljø Nødvendige forstlige data med bestands-id Biologiske data (bl.a. vegetasjonstype, arter etc.) Forvaltningstiltak som inneholder forklaring av hva som skal tas hensyn til, og hvordan, dersom forslaget er annet enn unntatt for hogst. Denne rapporten sendes til Fylkemannen i Oppland, Landbruksavdelingen, skogbrukssjefen i Østre Toten og til Mjøsen Skogeierforening. Lagring og forvaltning av registreringene Kopi av alle data leveres digitalt til Fylkesmannens landbruksavdeling og til skogbrukssjefen i kommunen som har disposisjonsrett til dataene. Almenningen har selv opphavsrett til data registrert på sin eiendom. Mjøsen ønsker på vegne av sine medlemmer å forvalte denne opphavsretten og gjøre dette tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Dessuten vil registreringene stå sentralt i dokumentasjonsprosessen i Skogeierforeningen. Originaldata lagres digitalt hos planavdeling i Mjøsen i minst 20 år. Data lagres på en slik måte at de kostnadsfritt er tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Digitale data for BVO lagres sammen med digitale kartdata, eller sammen med rasterkart (skannet ØK i målestokk 1:5000). Data lagres i SOSI-format (samordnet system for stedegen informasjon). Bruttoregistreringene blir lagret sammen med de øvrige SPREL-dataene. Finansiering Prosjektet er finansiert med kr. 1,50 pr dekar av Mjøsen Skogeierforening og tilskudd fra Staten på ca kr. 0,75 pr dekar. Det resterende beløpet på kr. 0,50 er finansiert med egenfinansiering fra almenningen. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 6

7 2 Sammendrag med kommentarer 2.1 Sumtall Totalareal for eiendommen Produktivt skogareal dekar dekar Arealer som skal ha fri utvikling Arealer som kan forvaltes med lukkede hogster Sum biologisk viktige områder Antall biotoper som skal ha fri utvikling Antall biotoper som kan forvaltes med lukket hogst Sum antall biotoper med BVO 414,3 dekar 73,7 dekar 588,0 dekar 26 biotoper 9 biotoper 35 biotoper Antall % med BVO av produktivt skogareal 2,13 % I oversikten er det kun tatt med arealer som er utvalgt under MiS-utvelgelsen. Dvs at arealer som er lagt til i områder som foreslås til frivillig vern ikke er med i denne summen. Arealer hvor det ikke er registrert BVO, men hvor det er foreslått frivillig vern, utgjør 820,4 dekar fordelt på 4 områder. Summen av områder som er foreslått til frivillig vern og BVO utgjør 5,1 % av det produktive arealet for almenningen. 2.2 Areal fordelt på forskjellige hovedlivsmiljøer: Hovedlivsmiljø Forvaltes med fri Forvaltes med lukket Sum i dekar utvikling, målt i dekar hogst, målt i dekar Stående død ved 58,8 0 58,8 Liggende død ved 66,2 4,7 70,9 Trær med hengelav 502,1 73,7 579,8 Gamle trær 12,2 0 12,2 Rik bakkevegetasjon 8,1 0 8,1 SUM 647,4 78,4 725,8 I denne tabellen er det en del overlappende arealer (figurer) av de ulike livsmiljøene. Derfor blir summen høyere enn reelt BVO-areal. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 7

8 2.3 BVO-områder fordelt på hogstklasser og boniteter Tabellen viser hvordan produktivt skogareal i dekar er fordelt på bonitet og hogstklasse der det er biologisk viktige områder. Bonitet Hogstklasse Sum daa % Sum daa % Vegetasjonstyper Treslag Dekar % Bærlyngskog 12 2 Blåbærskog Småbregneskog Lågurtskog 8 1 Sum Tabellen viser hvordan biologisk viktige områder er fordelt på vegetasjonstyper. Bare 1 % av arealet tilhører rike vegetasjonstyper. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 8

9 3 Oversikt over biologisk viktige områder Teig 1 Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,7 31,7 G Blåbærskog Enetasjet Dårlig ,7 4,7 G Blåbærskog Enetasjet Dårlig ,7 6,7 G Blåbærskog Enetasjet Dårlig ,2 12,2 G Bærlyngskog Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,1 0, , , ,9 0,1 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Areal daa 42.1 Biologisk viktig område - 31,7 Trær med hengelav 31,7 Lukket hogst 43.1 Biologisk viktig område - Lukket hogst 4,7 Liggende død ved Trær med hengelav 43.2 Biologisk viktig område - 6,7 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 12,2 Gamle trær Kommentar: 42.1, Kan plukkhogges etter blinking av biolog. Brukt som forsøksfelt angående hogst i et huldrestryområde og 2, Rikeste forekomst Nyseterkollen (Huldrestry). Helt ut mot hogstkant - 10 meter. Plukkhogd. Død ved spredt rundt i bestandene 40, 42 og 43. Ei rose lengst i sør 1 dekar, stk liggende død ved>30cm. Tett skog, kan plukkhogges etter blinking sammen med biolog. Brukt som forsøksfelt angående hogst i huldrestryforekomst. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 9

10 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,0 Tresatt impedi ment ,0 2,0 G Blåbærskog ,1 13,1 G Blåbærskog Enetasjet ,3 8,3 G Blåbærskog Enetasjet ,4 11,4 G Blåbærskog Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,3 0, ,1 0, ,4 0, ,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 2,0 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 2,0 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 13,1 Stående død ved Liggende død ved Trær med hengelav Biologisk viktig område - 8,3 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 11,4 Stående død ved Liggende død ved Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 456.1, Rik huldrestryforekomst. Finskjelletmuserong (Trilholoma Sqaurrulosom) , Hengestry og gubbeskjegg. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 10

11 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,7 12,7 G Blåbærskog Enetasjet ,3 3,3 G Blåbærskog Enetasjet ,5 2,5 G Blåbærskog Enetasjet ,2 5,2 G Blåbærskog Enetasjet ,9 4,9 G Blåbærskog Enetasjet ,7 4,7 G Blåbærskog Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,9 0, ,4 0, ,4 0, ,4 0, ,4 0, ,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 12,7 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 3,3 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 2,5 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 5,2 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 4,9 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 4,7 Trær med hengelav Lukket hogst Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 11

12 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,2 2,2 G Blåbærskog Dårlig ,3 6,3 G Blåbærskog Enetasjet ,3 9,3 G Blåbærskog Fleretasjet ,3 34,3 G Småbregneskog Fleretasjet ,3 4,3 G Blåbærskog Fleretasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,3 0, ,8 0, ,8 0, ,8 0, ,8 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 2,2 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 6,3 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 9,3 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 34,3 Stående død ved Liggende død ved Biologisk viktig område - Trær med hengelav 4,3 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 554.1, På grensa mellom skrap og skog , Dal med bergvegg, bekkekløft, stående og liggende død ved, huldrestry. Mosaikk av høgstaude, lågurt og småbregne. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 12

13 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,1 8,1 G Blåbærskog Fleretasjet ,3 36,3 G Blåbærskog Fleretasjet ,1 14,1 G Blåbærskog Enetasjet ,4 2,4 G Blåbærskog Enetasjet God Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,8 0, ,8 0, , ,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 8,1 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 36,3 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 14,1 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 2,4 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 554.5, På grensa mellom skrap og skog , Huldrestry sammen med noe gubbeskjegg. Spredte forekomster av død ved. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 13

14 3.2 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern I denne oversikten er alle bestand som inngår i områder som er foreslått til frivillig vern tatt med Teig 2, Sørvest for Fiskelausen Teig 2 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 0,7 Myr 25,2 Tresatt impedi ment ,2 32,2 G ,3 39,3 G Enetasjet God ,2 3,2 G Blåbærskog Enetasjet God ,3 49,3 G Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,8 0, ,6 0, ,6 0, ,5 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 3,2 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 14

15 Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 2 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,4 7,4 G Småbregneskog Enetasjet ,8 6,8 G Enetasjet ,1 8,1 G Lågurtskog Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,5 0, ,2 0, ,2 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 7,4 Liggende død ved Trær med hengelav Biologisk viktig område - 8,1 Trær med hengelav Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 560.1, Steinete bekkekløft med loddrett bergvegg øst- og vestvendt , Bergvegg i nord, gran med huldrestry inntil. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 15

16 Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 3, Sør for Fiskelausbekken Teig 3 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 21,2 Tresatt impedi ment ,0 30,0 G Enetasjet ,9 3,9 G Blåbærskog Enetasjet ,0 3,0 G ,5 12,5 G ,5 60,5 G Enetasjet ,3 20,3 G Småbregneskog Enetasjet ,8 38,8 G ,5 43,5 G ,9 14,9 G Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,1 0, ,1 0, ,8 0, ,2 0, ,2 0, ,3 0, ,4 0, ,3 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 3,9 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 20,3 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 582.1, Hengestry og gubbeskjegg. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 16

17 Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 4, Sør for Svartdalstjern Teig 4 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 86,0 Myr 107,9 Tresatt impedi ment 151,0 Vann ,4 283,4 G Enetasjet ,2 4,2 G Blåbærskog Enetasjet ,6 5,6 G Blåbærskog Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,6 0, ,6 0, ,6 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 4,2 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 5,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 17

18 Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 4 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,0 115,0 G Blåbærskog Enetasjet ,7 3,7 G Blåbærskog Enetasjet ,2 28,2 G ,2 11,2 G Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,6 0, ,6 0, , ,1 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal Prioritet År Miljøregistrering Areal daa daa Biologisk viktig 115,0 0 Trær med hengelav område - Unntatt fra hogst Biologisk viktig område - Unntatt fra hogst 3,7 0 Trær med hengelav Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 18

19 Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 5, Øyungsskurven Teig 5 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 2,0 Myr 65,9 Tresatt impedi ment 7,8 Vann ,8 25,8 F ,7 3,7 G ,8 75,8 G Enetasjet ,1 120,1 G Blåbærskog Enetasjet ,8 53,8 G Blåbærskog Enetasjet ,7 40,7 G ,8 20,8 G Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L A A ,2 0, ,2 0, ,2 0, ,9 0, ,6 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 120,1 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 53,8 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 19

20 4 Referat fra utvalgsmøtet Møtereferat for MIS-utvalgsmøte Toten Almenning lodd 4 og 5 Tid og sted: 8.desember 2003 hos Mjøsen Skogeierforening på Lillehammer Til stede: Knut Johan Hoel almenningsbestyrer Toten almenning, Lodd 4 og 5 Tor Erik Brandrud biolog NINA Ole Vestad skogsjef Mjøsen Skogeierforening Bernt Jesnes planlegger Mjøsen Skogeierforening Arne Saxhaug planlegger Mjøsen skogeierforening Møteleder: Ole Vestad Referent: Bernt Jesnes Biolog rangerte huldrestry foran rikbarkstrær og bekkekløfter. Forekomstene av huldrestry den viktigste og største utfordringen i Totenalmenning, lodd 4 og 5. Huldrestry har et av sine kjerneområder i Norge og Europa på Totenåsen. Dette er spesielt viktig der arten har god tetthet. Det var særlig Fiskelausenområdet biologen påpekte som viktig område for huldrestry. Hoel syntes det var store områder som ble berørt, noe som kunne hindre adkomst til framtidige drifter. Avklaring av opplegg: Etter forslag fra Mjøsen Skogeierforening ble det enighet om å plukke ut sammenhengende biologisk viktige områder for å prøve å utforme naturreservater som grunnlag til frivillig vern fra almenningens side. Dette forutsetter at det godkjennes av Miljøverndepartementet og at almenningen tilkjennes full erstatning. Dersom forslag ikke innvilges, må det holdes en ny runde med mis-utvelgelse for å avklare status til mis-figurene som ligger innenfor de foreslåtte reservatene. Registrerte MIS-figurer utenfor reservatene velges ut og behandles som vanlig for MISprosessen. Veien videre Utvalgte områder digitaliseres og arealberegnes. Volum beregnes så sant det lar seg gjøre med utgangspunkt i volumtall fra eksisterende skogbruksplan. Endelig rapport med kart lages, og sendes aktuelle parter. Rapport for foreslåtte naturreservater i alle de aktuelle almenningsloddene sendes samlet til Miljøverndepartementet for godkjenning. Resultat utvalg Listen nedenfor viser alle figurer. Det er foreslått ikke-hogst i alle figurer med mindre noe annet er oppgitt. Figurer merket med ut, er fjernet under utvalget. Lodd 4 Det er laget forslag til 4 naturreservat. Reservat 3, ligger inntil reservat 6 i lodd 5 Reservat 1 Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 20

21 Best. 582 fig.1 og 2 rik bakke og huldrestry Best. 560 fig. 3 død ved. Best. 559 fig. 2 huldrestry Reservat 2 Best. 582 fig. 3 huldrestry Best. 556 fig. 3 huldrestry Reservat 3 Best fig. 1,2,3,4 huldrestry. Resten av reservatet ligger i lodd 5 Reservat 4 Best fig 3 og 4, huldrestry Mis figurer: Best. 42 fig. 3, Best. 43 fig. 1 og 2, død ved, huldrestry og forekomst av rikbarkstrær. Tett skog, kan plukkhogges etter blinking sammen med biolog. Brukt som forsøksfelt angående hogst og huldrestry. Best. 200 fig. 1, gamle tær. Best. 286 fig. 1 og 2, død ved, (ut). Skrap ved best huldrestry. Best. 365 fig. 1, huldrestry. Best. 456 fig.1,2 og 3, huldrestry, settes sammen til 1 figur. Best. 534 fig.1, 2, 3 og 4, død ved, huldrestry. Kobbles sammen med skrapskogen. Best. 539 fig. 1 og 2, død ved, (ut). Best. 539 fig. 5 gjennomhogst Best. 541 fig. 5 og 6 huldrestry, gjennomhogst. Best. 543 fig. 1, huldrestry, gjennomhogst. Best. 543 fig. 2, huldrestry. Best. 543 fig. 3, huldrestry, gjennomhogst. Best 544 fig. 1, huldrestry, gjennomhogst Best. 545 fig. 2, huldrestry. Best. 455 fig 1/Best. 457 fig. 2 kobbles sammen. Best. 554 fig. 1, huldrestry. Best. 554 fig. 3, 4 og 5. Huldrestry og stående/liggende død ved. Best. 554 fig. 6, huldrestry Best. 554 fig. 7, huldrestry Best. 550 fig 1, gamle trær(ut). Blir tatt vare på i huldrestryområder. Best. 556 fig. 1, (ut) Best. 556 fig. 2, utvides nord til vannet (anbefalt av Reidar Haugan) Best. 559 fig. 1, huldrestry Bernt Jesnes Referent Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 21

22 4.1 Oversikt over MiS-figurer som er valgt vekk som biologisk viktige områder TeigNr BestandNr Livsmiljo Figur Veg.type Areal Bergvegg Huldrestry Merknader Tørr og kjedelig. Bergvegg vest Tørr og kjedelig. Bergvegg vest. Lite rikt. Skrap uten bestands på PDA foreløpig En del trær på fattig mark oppunder 200 år Gubbeskjegg/Hengestry Mini bekkekløft. Trær står i bunn Konsentrert samling død ved. Toppen av en rygg og nedover på NØ-sida. Hengelav: mest gubbeskjegg og hengestry. 1 selje i figuren, ca. 25 cm Konsentrert samling død ved. Toppen av en rygg og nedover på NØ-sida. Hengelav: mest gubbeskjegg og hengestry. 1 selje i figuren, ca. 25 cm Hengestry/Gubbeskjegg 50/50. Av oversikten ser man at det er tatt ut 13 figurer på til sammen 67 dekar. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 22