Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar kommune

Transkript

1 Til: Fra: Hamar kommune Norconsult v/torgeir Isdahl/Ola-Mattis Drageset Sted, dato Sandvika, Kopi til: Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar kommune 1 Innledning Energi - Miljø ble i e-post 22. august 2017 bedt om å gjøre en vurdering av kunnskapsstatus for et areal ved Heggvin avfallsplass i Hamar kommune, som ønskes regulert til næringsformål. Området ligger ikke inne i kommuneplanens arealdel, og kommunen ønsker informasjon som kan benyttes som underlag for videre arbeid. Plan- og bygningsloven fastsetter at alle planer som utarbeides med hjemmel i loven skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens virkninger. I veileder for konsekvensutredninger for kommuneplanens arealdel (Klima- og miljødepartementet, 2012), fremgår det at denne beskrivelsen særlig skal fokusere på viktige miljø- og samfunnsverdier i foreslåtte utbyggingsområder, virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene, og hvilke tiltak som kan være aktuelle for å avbøte negative virkninger. Det bemerkes at kravet om beskrivelse av arealplanens virkninger skiller seg fra det særskilte kravet om konsekvensutredning for nærmere angitte planer. Notatet gir en gjennomgang og vurdering av eksisterende kunnskap om naturmangfold i planområdet og omkringliggende arealer, i tillegg til en kortfattet vurdering av mulige virkninger knyttet til utbygging i planområdet sør for Heggvin avfallsplass. 2 Områdebeskrivelse Planområdet omfatter ca. 780 daa syd for Heggvin avfallsstasjon. Området består i hovedsak av skogareal med høy til særs høy bonitet, og hvor gran er dominerende treslag. I tillegg inngår noe dyrkbar jord. Grunneieren driver et aktivt skogbruk, og store deler av området er påvirket av hogst i senere tid. Ut fra flybilder/3d- bilder (fig. 1) ser det imidlertid ut til at planområdet også kan omfatte enkelte fragmenter av skog som ikke er påvirket av hogst i senere tid. Planområdet inngår i arealet som eies av Vang allmenning, og hvor det er utarbeidet en egen kommunedelplan. I kommunedelplan for Vang allmenning er et område på ca 523 daa nord for Heggvin avfallsplass båndlagt med sikte på regulering etter plan- og bygningsloven, med formål avfallsbehandling. Området båndlagt for avfallsbehandling er i øst avgrenset av kommunegrensa mot Løten kommune. Området som nå ønskes regulert til næringsformål ligger som nevnt ikke inne som båndlagt areal i kommunens arealplaner. 3 Kunnskapsgrunnlag Kommunens arealanalyse for planområdet ved Heggvin avfallsplass inneholder ingen informasjon om registrerte artsforekomster eller naturtypelokaliteter i det aktuelle området. Et grundig søk i offentlig tilgjengelige kart og databaser fremskaffer kun opplysning om en stedfestet lokalitet registrert som rik sumpskog, som delvis overlapper planområdet i nordvest. Lokaliteten ble registrert i forbindelse med Side 1 av 6

2 Oppdragsnr.: vegetasjonskartlegging i Det fremgår av ortofoto at deler av lokaliteten er berørt av hogst i senere tid. Det foreligger i tillegg observasjoner av en rekke fuglearter i tilknytning til avfallsplassen, deriblant myrhauk (EN- sterkt truet) og hønsehauk (NT- nær truet). Det antas at hyppige observasjoner av rovfugl i området skyldes god tilgang på byttedyr i tilknytning til avfallsanlegget. Det foreligger ikke informasjon om at planområdet omfatter hekkeplasser eller andre økologiske funksjoner for myrhauk, hønsehauk eller andre truede eller nær truede arter. Det ble gjennomført naturtypekartlegginger i Hamar kommune i 2002 (Johansen, 2002) og 2013 (BioFokus, 2013). Arbeidet som ble gjennomført i 2002 bestod hovedsakelig i innsamling og systematisering av allerede kjent informasjon om verdifulle naturområder, og klassifisering av disse i samsvar med metoden i gjeldende versjon av DN- håndbok 13. Hovedmålsettingen med arbeidet som ble gjennomført i 2013 var systematisk kvalitetssikring og revisjon av eksisterende naturtypelokaliteter med A- og B- verdi i areal som ikke er vernet i medhold av naturmangfoldloven kap. V (områdevern), men det ble også foretatt registrering av enkelte nye lokaliteter. Andre tilgjengelige kilder til kunnskap om naturmangfold i Hamar kommune, og planområdets nærområder, er rapport fra vegetasjonskartlegging i kommunene Ringsaker, Hamar og Løten (Rekdal, 2010), rapport fra naturtyperegistreringer i Løten kommune (Naturtjenester AS, 2003) og rapport fra registreringer av biologisk viktige områder i skog (MiS- registreringer) i Vang allmenning (Mjøsen, 2002). Figur 1: 3D- oversiktsbilde over planområdet sør for Heggvin avfallsstasjon. 4 Vurdering Vurdering av kunnskapsgrunnlaget På generelt grunnlag vurderes kunnskapen om naturmangfold i Hamar kommune som relativt god, men som tidligere nevnt foreligger det ingen stedfestet informasjon om arter, naturtyper eller biologisk viktige områder (BVO, MiS- figurer) i eller i nær tilknytning til planområdet. Det er her verdt å bemerke at hverken kartleggingsmetoden etter DN- håndbok 13 (naturtyper) eller metoden for kartlegging av miljøverdier i skog (MiS) gir arealdekkende informasjon. For å kunne vurdere om kvaliteten på kunnskapen om naturmangfold i Side 2 av 6

3 et avgrenset område er tilstrekkelig, er det fordelaktig å ha kunnskap om arealets kartleggingsstatus, det vil si informasjon om hvorvidt arealet har vært inkludert i- og vurdert i forbindelse med ulike kartleggingsarbeider. Informasjon om kartleggingsstatus er ikke tilgjengelig for det aktuelle arealet. Båndlegging av areal i kommuneplanens areadel må følges av en vurdering opp mot bestemmelsene i naturmangfoldloven (NML) kap II. I forhold til kunnskapen som skal legges til grunn i vurderingen slås det i NML 8, første ledd, fast at «offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet [ ]». I henhold til veileder til naturmangfoldloven kap II (Klima- og miljødepartementet, 2016) skal blant annet grad av påvirkning på naturmangfoldet, eventuelle indikasjoner på manglende kunnskap, kostnader ved innhenting av ny kunnskap mv. legges til grunn i en slik rimelighetsvurdering. I en potensialvurdering for forekomster av truede, nær truede eller forvaltningsprioriterte forekomster av naturmangfold i planområdet er det tatt utgangspunkt i rapporten fra MiS- registreringene i Vang allmenning, Her går det fram at områdene i Vang allmenning er varierte både med hensyn på klimatiske forhold og berggrunn, og at området har potensial for forekomster av sjeldne og forvaltningsprioriterte arter. Rapporten peker på at lite påvirket gammelskog/naturskog, velutviklede bekkekløfter med rik lågurt-høystaudemark, og rike fuktdrag, bekkefar og sumpskoger er områder som er særlig viktige å ivareta med hensyn på naturmangfoldet i Vang allmenning, og at det er særlig viktig å ha fokus på områder med rik bakkevegetasjon/rike skogtyper (særlig høgstuadeskog, rik gran/bjørkesumpskog og mosaikker av disse). Det understrekes videre at rike skogtyper ikke er særlig utbredte i Vang allmenning, men at det forekommer en rekke fragmenter av slike skogtyper i tilknytning til bekkedrag og områder der grunnvann kommer til overflaten (kilder). Det anbefales i rapporten at slike skogfragmenter hensyntas spesielt, selv om tidligere hogstpåvirkning forekommer, ettersom slike områder har økologiske funksjoner for en rekke forvaltningsprioriterte, truede og nær truede arter. Som nevnt foreligger det en eldre registrering av et areal på ca 81 daa klassifisert som rik sumpskog innenfor planområdet. Deler av området er berørt av hogst og andre tiltak, men ut fra flybilder/3d- bilder er det vår vurdering at deler av området fortsatt kan inneha kvalitetene som opprinnelig lå til grunn for utfigurering som rik sumpskog. Sett i lys av at rapporten fra MiS- registreringene i Vang allmenning trekker fram nettopp denne skogtypen som viktig for naturmangfoldet i lokal/regional sammenheng, er det vår vurdering at det bør foretas en befaring av området med spesielt fokus på å avklare status og verdi for intakte fragmenter av skog i planområdet, med særlig fokus på arealet utfigurert som rik sumpskog. Vurdering av mulige virkninger Ved en eventuell utbygging av området legges det til grunn at arealet mister sin lokale økologiske funksjon, for eksempel som levested for arter knyttet til naturtyper/skogtyper i planområdet. Utover de direkte effektene som følger av arealbeslag og arealendringer, vil tiltaket også kunne medføre virkninger for naturmangfoldet på landskapsnivå/regionsnivå. En enkel landskapsøkologisk analyse tilsier at arealet ved Heggvin avfallsstasjon er en del av et landskapsøkologisk funksjonsområde (grønn korridor/grønn infrastruktur) som forbinder Vangsåsen i nordvest, med sammenhengende naturområder i Stange og Våler i sydøst (fig 2 og 3). Den antatte landskapsøkologiske betydningen av denne korridoren understøttes av informasjon fra nasjonal vegdatabank (NVDB), der det fremgår at de aktuelle vegstrekningene på Rv3 og Rv25 som krysser korridoren er skiltet med viltfare, og det fremgår også at det er etablert faunapassasjer langs aktuelle strekninger på Rv3. Slike landskapsøkologiske funksjonsområder er en del av landskapets grønne infrastruktur, og spiller en viktig rolle for opprettholdelse av levedyktige bestander av arter gjennom å sikre muligheter for utveksling av individer/gener mellom bestander. Det fremgår av regjeringens handlingsplan for naturmangfold (Klima- og miljødepartementet, 2015) at fokuset på ivaretakelse av slike områder i arealforvaltningen skal skjerpes Side 3 av 6

4 Utbygging av planområdet, kombinert med en eventuell realisering av planer for utvikling av arealet mot nordøst, vurderes å kunne redusere betydningen av det landskapsøkologiske funksjonsområdet som området ved Heggvin er en del av, og som forbinder Vangsåsen med sammenhengende naturområder i Stange og Våler. 5 Anbefaling Som grunnlag for videre arbeid med planer for områdene ved Heggvin avfallsplass, bør det foretas befaring med spesielt fokus på å avklare status og verdi for intakte fragmenter av skog i planområdet, med særlig fokus på arealet tidligere utfigurert som rik sumpskog. Det bør også fremskaffes mer informasjon om områdets betydning som landskapsøkologisk funksjonsområde/grønn infrastruktur i landskapet. Fig. 2: Området ved Heggvin vurderes å være del av et landskapsøkologisk funksjonsområde som forbinder Vangsåsen med større, sammenhengende skogområder i Stange og Våler. Blått skravert område = kvalitativt avgrenset landskapsøkologisk område, rødt skravert område = planområdets avgrensning, gult skravert område = område båndlagt for avfallsbehandling i KDP, røde linjer = vegstrekninger markert med objekttype «viltfare» i nasjonal vegdatabank, røde markører = objekttype «faunapassasje» i nasjonal vegdatabank Side 4 av 6

5 Fig. 2: Det landskapsøkologiske funksjonsområdet er avgrenset på bakgrunn av kvalitative, faglige vurderinger. Grunnlaget for avgrensningen er opplysninger om arealtyper i digitalt markslagskart AR5, og data om faunapassasjer og strekninger markert med viltfare i nasjonal vegdatabank. Blått skravert område = kvalitativt avgrenset landskapsøkologisk område, rødt skravert område = planområdets avgrensning, gult skravert område = område båndlagt for avfallsbehandling i KDP, grønt skravert område = skog (i ulike bonitetsklasser), røde linjer = vegstrekninger markert med objekttype «viltfare» i nasjonal vegdatabank, røde markører = objekttype «faunapassasje» i nasjonal vegdatabank. 6 Referanseliste BioFokus. (2013). Naturtypekartlegging i Hamar kommune, Biofokusrapport Gaarder, G. L. (1991). Flora- og faunaregistreringer på Totenåsen.. Fylkesmannen i Oppland. Jansson, U. (2010). Utkast til handlingsplan for huldrestry (Usnea longissima). BioFokus. Johansen, M. F. (2002). Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Hamar kommune - Rapport til Hamar kommune (98 s.). Jordal, J. B. (2013). Naturfagleg utgreiing om truga betemarkssoppar, med forslag til utval av prioriterte artar. Rapport J. B. Jordal nr s. Klima- og miljødepartementet. (2012). Veileder konsekvensutredninger - kommuneplanens arealdel. Klima- og miljødepartementet. (2015). Meld. St. 14 ( ). Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold. Klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementet. (2016). Veileder. Naturmangfoldloven kapittel II - Alminnelige bestemmelrser om bærekarftig bruk.. Klima- og miljødepartementet. Miljdirektoratet. (2017). Naturbase faktaark naturtype: BN Miljødirektoratet. (2017). Naturbase faktaark naturtype: BN , Vest for syljulia. Mjøsen. (2002). Registrering av biologisk viktige områder for Toten almenning lodd 3, Gnr/Bnr. 309/1, Østre Toten kommune Side 5 av 6

6 Mjøsen. (2002). Registrering av biologisk viktige områder for Vang almenning Gnr/Bnr: 202/1, Hamar kommune. Vang almenning. Naturtjenester AS. (2003). Naturtyper i Løten. Løten kommune. Reiso, S. B. (2014). Naturtypekartlegging i Hamar kommune Rekdal, Y. (2010). Vegetasjon og beite i Furnes, Vang og Løten almenninger. Rapport fra vegetasjonskartlegging i kommunene Ringsaker, Hamar og Løten. Rapport fra skog og landskap 13/2010. (2017). Temadata fellesanalyser. Hamar kommune Side 6 av 6