Registrering av biologisk viktige områder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Registrering av biologisk viktige områder"

Transkript

1 Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 3 Gards- og bruksnr: 309/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 3 Adresse: FREDRIKSTAD SAG 2850 LENA Registreringsår: 2002

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING GJENNOMFØRING SAMMENDRAG MED KOMMENTARER SUMTALL AREAL FORDELT PÅ FORSKJELLIGE HOVEDLIVSMILJØER: BVO-OMRÅDER FORDELT PÅ HOGSTKLASSER OG BONITETER VEGETASJONSTYPER OVERSIKT OVER BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER Teig BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER MED FORSLAG PÅ OMRÅDER TIL FRIVILLIG VERN Teig 2, Kalvberget Teig 3, Gaupåsen Teig 4, Jenssæterhøgda - Smalhøgda Teig 5, Torsæterkampen sør Teig 6, Torsæterkampen nord REFERAT FRA UTVALGSMØTET OVERSIKT OVER MIS-FIGURER SOM ER VALGT VEKK SOM BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER...24 Huldrestry (Usnea longissima) har en av sine kjerneområder på Totenåsen Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 2

3 1 Innled,Mjøsen Skogeierfore vil gjennom sin virksomhet bidra til et utholdende, bærekraftig skogbruk, som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs. Samtidig ønskes det å ta vare på skog- og utmarksarealene som livsmiljø for vekster og dyr. I skogeierforeens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser utvikles med sikte på å ta vare på miljøet. Mjøsen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet og hos våre leverandører: Følge Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved sette opp tydelige og kvantifiserbare mål, og etterses at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i ISO Standard nummer 4 i Levende Skog som er grunnlag for Mjøsens sertifisering er som følger: Nøkkelbiotopregistreringer skal gjennomføres og verdiene i nøkkelbiotopene skal dokumenteres og ivaretas. Som en konsekvens av dette er en av Mjøsens fremste miljømål: Biologisk viktige områder skal være registrert på våre medlemmers eiendommer etter anerkjente metoder senest i løpet av Vi har med bakgrunn i dette miljømålet gjort prioriteringer av områder ut fra gitte kriterier og prioritert registreringer ut fra tidligere registreringer i Toten Almen lodd 5 Registreringene og prosedyrer er gjort i henhold til anbefalinger fra prosjekt Miljøregistreringer i skog. Registreringene i felt er utført av: Trond Prestrud, Mjøsen Skogeierfore Biologisk rådgiver for registreringene: Tor Erik Brandrud, NINA Rapporten er utarbeidet av: Geir Korsvold, Mjøsen Skogeierfore Mjøsen Skogeierfore, den 26. mars 2004 Avdelingsleder Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 3

4 1.1 GJENNOMFØRING Registreringer av livsmiljøer ble gjort under barmarkssesongen 2002 og data er presentert for Toten Almen, Lodd 3, høsten/vinteren 2003/2004. Prosjektet ble gjennomført i 6 forskjellige faser: 1. Forberedelser og tilrettelegging av data 2. Fastsetting av inngangsverdier 3. Registrering 4. Rangering 5. Utvelgelse 6. Presentasjon 1. Forberedelser og tilrettelegging av data I alle almenene på Østre Toten ble det gjort en områdetakst sommeren Framskrevne data fra denne taksten var hovedgrunnlaget for miljøregistreringene. Kartdata fra denne taksten ligger på en slik form (i SOSI) at det var mulig å ta de opp igjen. Alle skogbruksplandata er konvertert inn i SPREL. Grunnlaget for miljøregistreringene er digitale data fra denne taksten, samt grunnlagsdata fra Statens Kartverk i form av ØK- N5 raster. I Østre Toten kommune foreligger det forholdsvis omfattende data om biologisk mangfold fra tidligere registreringer gjennom: - flora- og fauna-registreringer på Totenåsen (flerbruksplan for Totenåsen) - biomangfold/naturtype-kartlegging i Østre Toten kommune - vegetasjonskart Flora-registreringene gir bl.a. en oversikt over lokaliteter for den rødlistede lavarten huldrestry, som har et kjerneområde i Totenåsen. Dette er en art som spesielt ble vektlagt under MISregistreringene. Hver huldrestry-lokalitet ble oppsøkt. Når det gjelder naturtypekartleggingen, så er denne utført med begrensede ressurser, og med en lavere detaljeringsgrad enn MISregistreringene. Dvs at det normalt ikke er presise kartfestede angivelser av hvor de ulike miljøelementene befinner seg innenfor lokalitetene. Bortsett fra i områder som er unntatt fra hogst kan det derfor være vanskelig å vurdere skogskjøtsel/flerbruk basert på disse registreringene. For deler av området finnes det vegetasjonstypekart. Disse kartene viser blant annet vegetasjonstyper som er av spesiell interesse for biologisk mangfold. Eksempler er kalklågurtskog, edellauvskog, rik sumpskog og rikmyr. Berggrunnskart finnes for kommunen. Berggrunnskartet, som lages av Norges geologiske undersøkelser (NGU), finnes i målestokk 1: Artsmangfoldet er spesielt stort der det er kalkholdig grunn. På slike lokaliteter gir geologiske kart en god pekepinn på at det finnes et biologisk mangfold. Dessuten ble det søkt i nasjonale databaser for å kartlegge sjeldne arter. På Internett er søkedatabasene til Botanisk museum sentral (http://www.toyen.uio.no/botanisk). Det har Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 4

5 imidlertid ingen hensikt å ta med registreringer som er så unøyaktig angitt at de ikke kan punktfestes i bestand. 2. Fastsetting av inngangsverdier Med bakgrunn i tidligere registreringer av biologisk mangfold i kommunen, erfaringer med MiSregistreringer i andre kommuner, markbefaringer i almenene i Østre Toten og ved hjelp av tilgjengelig materiale ble inngangsverdier for registreringene satt av biolog Tor Branderud ved NINA. Som nevnt tidligere fantes det et forholdsvis omfattende datagrunnlag om biologisk mangfold i det aktuelle området gjennom: - flora og fauna-registreringer på Totenåsen i forbindelse med flerbruksplan - biologisk mangfold kartlegging/naturtypekartlegging i Østre Toten kommune Disse registreringene var med å bestemme nivået på inngangsverdiene. 3. Registreringer Markarbeidet ble gjennomført etter MiS-metoden med inndeling i de livsmiljøene som er beskrevet. Metoden og livsmiljøene er beskrevet i de 3 heftene - Biologisk mangfold; Bakgrunn og prinsipper, - Biologisk mangfold; Livsmiljøer i skog og - Biologisk mangfold; Instruks for registrering Alle heftene er utgitt i samarbeid mellom Skogforsk, NIJOS og Landbruksdepartementet. Man markbefarte alle framskrevne bestand i hogstklasse 4 og 5 fra taksten i Registreringene ble utført av ansatte på planavdelingen i Mjøsen Skogeierfore, og ble gjennomført i løpet av barmarkssesongen Registreringsgrunnlaget i felt var skogbruksplankart. NINA bidro under feltarbeidet med kompetanseoppbygging av planleggerne i en initial fase. Det ble lagt spesiell vekt på å øke kunnskapen om rike vegetasjonstyper. Dette har tidligere vært lite vektlagt i kartleggingen av Toten-almenene. NINA bidro også med kvalitetssikring, spesielt av de viktigste lokalitetene med høy ansamling av miljøelementer, herunder en gjennomgang av de viktigste lokalitetene fra den kommunale biomangfoldregistreringen. 4. Systematisering og rangering av registreringene Registreringene dannet grunnlag for rangering av forekomstene etter miljøverdi. Alle dataene ble lagt inn i SPREL. Dataene ble deretter lagt over i en database som er utviklet av NIJOS. Her ble dataene rangert. Etter at den automatiske rangeringen var foretatt, ble rangeringslistene vurdert og kvalitetssikret av biolog Tor Branderud ut fra de notatene som ble gjort i forbindelse med registreringene. Rangeringsmetodikken er nærmere beskrevet av prosjekt Miljøregistrering i Skog Ansvarlig for rangeringsjobben var planavdelingen i Mjøsen. 5. Utvelgelse Utvelgelse av de forskjellige miljøfigurene ble foretatt av representanter for almenen i samarbeid med Mjøsen Skogeierfore. I tillegg var biolog Tor Branderud fra NINA med på utvelgelsesprosessen. Utvelgelsen førte til følgende forslag til forvalt for bestand som ble valgt ut som biologisk viktige områder: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 5

6 1. 2. Bestand hvor man kan drive en begrenset lukket hogst 3. Normale produksjonsbestand. Alle bestand i kategori 2 har detaljerte behandlingsforslag med hensyn på skjøtsel for miljø. 6. Presentasjon A) Det er utarbeidet en rapport til almenen med: Kart med entydig avgrens og posisjon for hvert enkelt livsmiljø Nødvendige forstlige data med bestands-id Biologiske data (bl.a. vegetasjonstype, arter etc.) Forvaltstiltak som inneholder forklaring av hva som skal tas hensyn til, og hvordan, dersom forslaget er annet enn unntatt for hogst. Denne rapporten sendes til Fylkemannen i Oppland, Landbruksavdelingen, skogbrukssjefen i Østre Toten og til Mjøsen Skogeierfore. Lagring og forvalt av registreringene Kopi av alle data leveres digitalt til Fylkesmannens landbruksavdeling og til skogbrukssjefen i kommunen som har disposisjonsrett til dataene. Almenen har selv opphavsrett til data registrert på sin eiendom. Mjøsen ønsker på vegne av sine medlemmer å forvalte denne opphavsretten og gjøre dette tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeen gjennom intranettløser. Dessuten vil registreringene stå sentralt i dokumentasjonsprosessen i Skogeierforeen. Originaldata lagres digitalt hos planavdeling i Mjøsen i minst 20 år. Data lagres på en slik måte at de kostnadsfritt er tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeen gjennom intranettløser. Digitale data for BVO lagres sammen med digitale kartdata, eller sammen med rasterkart (skannet ØK i målestokk 1:5000). Data lagres i SOSI-format (samordnet system for stedegen informasjon). Bruttoregistreringene blir lagret sammen med de øvrige SPREL-dataene. Finansiering Prosjektet er finansiert med kr. 1,50 pr dekar av Mjøsen Skogeierfore og tilskudd fra Staten på ca kr. 0,75 pr dekar. Det resterende beløpet på kr. 0,50 er finansiert med egenfinansiering fra almenen. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 6

7 2 Sammendrag med kommentarer 2.1 Sumtall Totalareal for eiendommen Produktivt skogareal dekar dekar Arealer som skal ha fri utvikling Arealer som kan forvaltes med lukkede hogster Sum biologisk viktige områder Antall biotoper som skal ha fri utvikling Antall biotoper som kan forvaltes med lukket hogst Sum antall biotoper med BVO 127,6 dekar 11,6 dekar 139,2 dekar 30 biotoper 4 biotoper 34 biotoper Antall % med BVO av produktivt skogareal 0,24 % I oversikten er det kun tatt med arealer som er utvalgt under MiS-utvelgelsen. Dvs at arealer som er lagt til i områder som foreslås til frivillig vern ikke er med i denne summen. Arealer hvor det ikke er registrert BVO, men hvor det er foreslått frivillig vern, utgjør 1734,0 dekar fordelt på 5 områder. Summen av områder som er foreslått til frivillig vern og BVO utgjør 3,2 % av det produktive arealet for almenen. 2.2 Areal fordelt på forskjellige hovedlivsmiljøer: Hovedlivsmiljø Forvaltes med fri Forvaltes med lukket Sum i dekar utvikling, målt i dekar hogst, målt i dekar Stående død ved 7,2 0 7,2 Liggende død ved 43,6 1,4 45,0 Trær med hengelav 56,4 8,2 64,6 Gamle trær 16,2 0 16,2 Rik bakkevegetasjon 26,8 2,0 28,8 SUM 150,2 11,6 161,8 I denne tabellen er det en del overlappende arealer (figurer) av de ulike livsmiljøene. Derfor blir summen høyere enn reelt BVO-areal. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 7

8 2.3 BVO-områder fordelt på hogstklasser og boniteter Tabellen viser hvordan produktivt skogareal i dekar er fordelt på bonitet og hogstklasse der det er biologisk viktige områder. Bonitet Hogstklasse Sum daa % Sum daa % Vegetasjonstyper Treslag Dekar % Bærlyngskog 5 4 Blåbærskog Småbregneskog Storbregneskog 3 2 Lågurtskog Høgstaudeskog Sum Tabellen viser hvordan biologisk viktige områder er fordelt på vegetasjonstyper. En kan merke seg at 25 % tilhører rike vegetasjonstyper. Mye av dette er utfigurert innenfor livsmiljø rik bakke i tillegg til eventuelle andre livsmiljø. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 8

9 3 Oversikt over biologisk viktige områder Teig 1 Teig 1 Areal Høydekl type uktivt klasse ,0 2,0 G Høgstaudeskog Normal ,7 2,7 G Blåbærskog Dårlig ,4 11,4 G Blåbærskog Normal ,6 4,6 G Blåbærskog Normal ,3 0, ,5 0, ,2 0, ,8 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 2,0 Rik bakkevegetasjon Lukket hogst Biologisk viktig område - 2,7 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 11,4 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 4,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 479.1, Figur består stort sett av or i hogstklasse 3. Noe gran og bjørk. Fuktig og rik høgstaudeskog , Kan virke som kantsone ned mot elva. Noe død ved , 35 trær med huldrestry. Det er hogd på nedsiden og oversiden av figuren. Lengst sør i bestandet er det lite hengelav, men denne delen bør fungere som buffersone. Sparsomt med død ved. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 9

10 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl type uktivt klasse ,5 3,5 G Blåbærskog Normal ,6 1,6 G Blåbærskog Normal ,9 3,9 G Lågurtskog Normal ,2 2,2 G Småbregneskog Normal ,4 1,4 G Blåbærskog Normal ,8 0, ,8 0, ,3 0, ,7 0, ,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 3,5 Liggende død ved Biologisk viktig område - 1,6 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 3,9 Liggende død ved Biologisk viktig område - 2,2 Liggende død ved Biologisk viktig område - 1,4 Liggende død ved Lukket hogst Areal daa Kommentar: 557.3, 4 trær med huldrestry. Middels forekomst på to av trærne, beskjedent på de to andre. Trærne står samlet , Helt øverst i figuren er det ei rogn under en skrent med huldrestry. Markjordbær, gauksyre, spredt tyrihjelm og skogburkne , Død ved er i all hovedsak lite nedbrutt , Mye godt nedbrutt ved. Blokkmark. Noe stående død ved. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 10

11 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl type uktivt klasse ,5 2,5 G Blåbærskog Normal ,6 4,6 G Blåbærskog Dårlig ,6 1,6 G Blåbærskog Dårlig ,9 1,9 G Blåbærskog Dårlig ,3 6,3 G Blåbærskog ,6 0, ,7 0, ,1 0, ,2 0, ,2 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 2,5 Liggende død ved Biologisk viktig område - 4,6 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 1,6 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 1,9 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 6,3 Trær med hengelav Lukket hogst Areal daa Kommentar: 657.1, Godt nedbrutt liggende død ved. Kadaverforyngelse på flere av lægrene, noe fleraldret , 14 trær med huldrestry i figuren, 2 av trærne er stående død ved. Lite hengelav ellers i figuren. Lite død ved. Figuren går så vidt inn i bestand 722, det samme med buffersona. 1-2 tre med betydelig forekomst, resterende beskjedent , En mindre forekomst av huldrestry funnet på ei lita bjørk , Huldrestry funnet i kantsonen mot myra , Huldrestry funnet på ei tørrgran (3-4 eks.). På oversiden er det meter til bestandskant. På begge sider er det to bergskrenter. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 11

12 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl type uktivt klasse ,1 11,1 G Lågurtskog Dårlig ,1 5,1 G Bærlyngskog Dårlig ,6 4,6 G Blåbærskog Normal ,8 0, ,9 0, ,9 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 11,1 Gamle trær 11,1 Rik bakkevegetasjon Areal daa Biologisk viktig område - 5,1 Gamle trær Biologisk viktig område - 4,6 Trær med hengelav Kommentar: , Hullet selje, gamle seljer, rik bakkevegetasjon. Noe liljekonvall, grenser mellom rik og fattig lågurt, noe høgstaude. Gamle furuer og gran , Antakelig over 200 år. Figuren er i ei bratt li, ikke antyd til tidligere uttak (lite drivverdig) , Fire trær med huldrestry ganske langt ned i figuren, meter fra bestandskant. En forekoms ganske langt oppe i figuren på ei lita bjørk. En del gubbeskjegg men ikke nok til egen figur. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 12

13 3.2 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern I denne oversikten er alle bestand som inngår i områder som er foreslått til frivillig vern tatt med Teig 2, Kalvberget Teig 2 Areal Høydekl type uktivt klasse 5,9 Myr ,7 8,7 G ,0 273,0 F Lavskog Dårlig , ,4 0,1 Kommentar: Hele området er foreslått som et frivillig-vern område på grunn av at det har sammenhengende gammelskogkvaliteter. Dessuten ligger det inntil et tilsvarende område i lodd 2. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 13

14 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 3, Gaupåsen Teig 3 Areal Høydekl type uktivt klasse ,1 54,1 G Normal ,3 4,3 G Blåbærskog Normal ,7 3,7 G Småbregneskog Normal ,8 3,8 G Blåbærskog Normal ,7 4,7 G Blåbærskog Normal ,3 26,3 G ,4 0, ,4 0, ,4 0, ,4 0, ,4 0, A A Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 4,3 Liggende død ved Trær med hengelav Biologisk viktig område - 3,7 Liggende død ved Biologisk viktig område - 3,8 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 4,7 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 611.1, Beskjeden forekomst på hvert tre, og de står spredt. I figuren er det mye død ved, en del godt nedbrutt. Skog med kontinuitetspreg. Inngår i bestand , Noe nedbrutt. Gammelskogkvaliteteter , Rikelig forekomster på de fleste trærne. I alt ca. 35 trær med huldrestry langs denne lia. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 14

15 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 3 Areal Høydekl type uktivt klasse ,4 27,4 G Normal ,9 70,9 G Normal ,8 1,8 G Småbregneskog Normal ,4 2,4 G Småbregneskog Normal ,9 0, , , ,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 1,8 Liggende død ved Biologisk viktig område - 2,4 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 620.1, Mye godt nedbrutt ved , Huldrestry funnet på ei lita gran. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 15

16 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 4, Jenssæterhøgda - Smalhøgda Teig 4 Areal Høydekl type uktivt klasse 156,2 Myr 19,8 Tresatt impedi ment ,1 69,1 G Blåbærskog Dårlig ,3 82,3 G Normal ,9 6,9 G Småbregneskog Normal ,2 2,2 G Småbregneskog Normal ,6 0, ,7 0, ,7 0, ,7 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 6,9 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 2,2 Liggende død ved Areal daa Kommentar: 449.1, Dominerende art er hengestry. I nord er det det 5 seljer (4 over 70 cm i brysthøyde). 2 rogner i figuren. Noe stående død ved. En del mørke hengelaver , Noe fuktig nederst i figuren. Naturskog. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 16

17 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 4 Areal Høydekl type uktivt klasse ,8 2,8 G Blåbærskog Normal ,2 57,2 F Lavskog Normal ,6 63,6 G Enetasjet Dårlig ,2 3,2 G Blåbærskog Enetasjet Dårlig ,4 86,4 G Blåbærskog Normal ,9 27,9 G Normal ,7 0, , , , ,4 0, ,3 0,1 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 2,8 Liggende død ved Biologisk viktig område - 3,2 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 449.3, Bratt og steinete, og stort sett skrent og stup langs hele figuren. Stup opp til 10 meter høyt , Det er hogd flate vest for figuren. Ikke huldrestry. Øst for figuren er det en lang bergskrent. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 17

18 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 4 Areal Høydekl type uktivt klasse ,8 49,8 F Blåbærskog Normal ,2 4,2 F Lavskog Normal ,4 11,4 G Normal ,4 35,4 G Småbregneskog Normal ,6 20,6 G Småbregneskog Dårlig ,0 54,0 G Normal ,4 43,4 G Lågurtskog Normal ,1 31,1 F Normal ,5 75,5 G Normal ,4 219,4 F Røsslyng- Dårlig Blokkebærskog ,3 33,3 F Normal ,7 160,7 F Røsslyng- Blokkebærskog Dårlig ,3 0, ,3 0, ,2 0, , ,6 0, , ,8 0, ,3 0, ,8 0, , ,2 0, ,1 0,1 Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 18

19 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 4 Areal Høydekl type uktivt klasse ,2 15,2 G ,2 22,2 G Småbregneskog Dårlig ,5 1,5 G Blåbærskog Dårlig ,6 1,6 G Småbregneskog Dårlig ,3 42,3 G Bærlyngskog Dårlig ,7 10,7 F Røsslyng- Blokkebærskog Normal ,6 0, ,3 0, ,3 0, ,3 0, ,2 0, ,4 0,1 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 1,5 Liggende død ved Biologisk viktig område - 1,6 Liggende død ved Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 19

20 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 5, Torsæterkampen sør Teig 5 Areal Høydekl type uktivt klasse 1,6 Myr ,2 32,2 G Enetasjet Normal ,2 7,2 G Småbregneskog Enetasjet Normal ,5 2,5 G Storbregneskog Enetasjet Normal ,2 22,2 G Småbregneskog ,5 3,5 G Dårlig ,4 13,4 G Høgstaudeskog Dårlig ,9 0, ,9 0, ,9 0, ,6 0, ,9 0, ,9 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 7,2 Stående død ved Liggende død ved Biologisk viktig område - 2,5 Liggende død ved Biologisk viktig område - 13,4 Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 852.1, Figuren går både over og under en skrent, stående død ved kun på oversiden av skrenten. Mye skogburkne, noen steder innslag av tyrihjelm - rik og fuktig. Kadaverforyngelse , Noe stående død ved. Figuren er på ei hylle der det er skrent både over og under , Noe liggende død ved. Trær i alle hogstklasser. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 20

21 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 6, Torsæterkampen nord Teig 6 Areal Høydekl type uktivt klasse ,9 9,9 G Normal ,3 2,3 G Lågurtskog Normal ,9 3,9 G Småbregneskog Normal ,8 0, ,8 0, ,8 0,4 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 2,3 Rik bakkevegetasjon Biologisk viktig område - 3,9 Liggende død ved Areal daa Kommentar: 818.1, Høgstaude/lågurt fra ett oppkomme ved reservatgrensa. I figuren er det i fra lågurt til fuktig - frodig småbregne , Høgstaude/lågurt fra ett oppkomme ved reservatgrensa. I figuren er vegetasjonstypen fra lågurt til fuktig - frodig småbregne. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 21

22 4 Referat fra utvalgsmøtet Møtereferat for MIS-utvalgsmøte Toten almen lodd nr 3 Tid og sted: Mjøsen skogeierfore, Lillehammer Til stede: Terje Enger og Leif Østby - nåværende og tidligere almensbestyrer Toten Almen, Lodd 3 Halvor Gimle - styreformann Toten Almen, Lodd 3 Tor Erik Brandrud- biolog NINA Ole Vestad- skogsjef Mjøsen Skogeierfore Trond Presterud planlegger Mjøsen Skogeierfore Arne Saxhaug- planlegger Mjøsen skogeierfore Møteleder: Ole Vestad Referent: Arne Saxhaug Avklaring av opplegg: Etter forslag fra Mjøsen Skogeierfore ble det enighet om å plukke ut sammenhengende biologisk viktige områder og danne naturreservat av disse på grunnlag av frivillig vern fra almenens side. Dette forutsetter at det godkjennes av miljødepartementet og at almenen tilkjennes full erstat. Dersom forslag ikke innvilges, må det holdes en ny runde med misutvelgelse for å avklare status til misfigurer som ligger innenfor de foreslåtte reservatene. Registrerte MIS-figurer utenfor reservatene velges ut og behandles som vanlig for MIS. Reservater: Følgende tre kjerneområder ble valgt ut og foreslått som reservater: 1. Kalvberga- den eldste furuskogen på Totenåsen, henger sammen med tilsv. i Lodd2. Velges ut på grunnlag av miljøregistreringene i lodd Gaupåsen- kjerneområde for Huldrestry 3. Torsæterkampen utvidelse av dagens reservat på to steder i østvendt li. Hensynskrevende område: På og rundt Jensæterhøgda velges det ut et større område hvor hogstform hovedsakelig vil være lukket ved en kombinasjon av plukkhogst, småflater og gjennomhogst. Samtidig vil det være ikke-hogst for de mis-figurene som er registrert i dette området. Dette er et område hvor almenen sjøl har planlagt å bruke lukket hogstform. Resultat utvalg Lister med figurer fordelt på reservat, ikke-hogstfigurer, gjennomhogstfigurer og fjernet figur fremkommer av vedlagte excelark. Veien videre Utvalgte områder digitaliseres og arealberegnes. Volum beregnes også så sant det lar seg gjøre med utgangspunkt i volumtall fra eksisterende skogbruksplan. Endelig rapport med kart Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 22

23 lages og sendes aktuelle parter. Rapport for foreslåtte naturreservat i alle de aktuelle almensloddene sendes til departementet for godkjenninng. Arne Saxhaug Referent Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 23

24 TeigNr 4.1 Oversikt over MiS-figurer som er valgt vekk som biologisk viktige områder Best Nr Livsmiljo Figur Veg.type Areal Sjikt Bergvegg Huldre stry Merknader Går en bekk/grøft gjennom bestandet. Mye tørrmose. Granskog med noe innblnding av furu. Myr på begge kanter. Stagnerende sigvann. Få stauder og mose "grusmark" kommer antakelig av grøfta Delvis to-sjiktet, foryngelse på gang i lysåpene. 2 stående død ved, barblanding med overvekt av gran. Antakelig blåst ned samtidig p.g.a. bestandskant mot sør Liggende død ved i barblandingsskog. (Sjelden med så mye død ved i lodd 3). Er vindfelte trær fra omtrent samme tid under. Sjikt av gran og furu hogstklasse tørre/døde høgstubber. Naturlig foryngelse i åpene der det er vindfall. Sannsynlig blåst ned av nordavind fra bestand Spredt innslag av høgstauder, mest tyrihjelm i øvre del av bestandet. Ren ensaldra produksjonsskog Noe fleraldret Fleraldret. Kadaverforyngelse på et av legrene. 3 småplanter oppå dette legeret. Er undersjikt i hogstklasse stående død ved i figuren. Er gamle stubber her. Bestandsalder 160 år. Hulderstry ikke observert. Forekomster ligger på østsiden av tverrdalen. En liten bergskrent i figuren. Ikke observert hulderstry. Fuktig og rik småbregne nederst ved berget. Mesteparten av berget ligger nord for figuren. Blåbærskog høyere opp. Slås sammen med figur 2? 20-30???? To mindre trær funnet med hulderstry, 3 eksemplarer på det ene og over 30 på det andre treet. 2-3 stående død ved med hengelav i figur. Totalt 20 trær med hengelav. Prikken midt i figuren er ca. funnstedet. "moltemyr", noe liggende og stående død ved i og rundt fig. storfuglbiotop. Også noe liggende død ved i figuren samt hengelav men ikke nok til å bli figur. Fuktig nedenfor, tørrere lenger opp. Et tre med hulderstry, 3 eksemplarer på treet. 3 stående død ved + 2 liggende død ved i figuren. Prikk i figuren angir omtrent hvor hengestry befinner seg. Trær med hengelav, for lite til å bli figur. Bestandet er i ett hyttefelt. Hulselje, gamle seljer, rik bakke - vår er knapp. Noe liljekonval. Grenser mellom rik og fattig lågurt, noe høgstaude. Gamle furuer og gran. Hul selje, gamle seljer, rik bakke - vår er knapp. Noe liljekonval. Grenser mellom rik og fattig lågurt, noe høgstaude. Gamle furuer og gran. Av oversikten ser man at det er tatt ut 17 figurer på til sammen 54 dekar. Tabellen viser at det er relativt små områder som er valgt vekk. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almen Lodd 3 Side 24

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 4 Gards- og bruksnr: 310/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 4 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 5 Gards- og bruksnr: 311/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 5 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 2 Gards- og bruksnr: 308/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNINGSLODD NR 2 Adresse: HOMLA SAG 2847 KOLBU Registreringsår: 2003 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for VANG ALMENNING Gards- og bruksnr: 202/1 HAMAR KOMMUNE Eier: Adresse: VANG ALMENNING GÅSBU 2323 INGEBERG Registreringsår: 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Miljøregistrering i skog biologisk mangfold

Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog Hefte 4: Veileder for rangering og utvelgelse 2002 ISBN 82-7169-991-1 Skogforsk og Landbruksdepartementet 1. opplag

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Siste Sjanse notat 2001-12

Siste Sjanse notat 2001-12 Ekstrakt Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning. Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning

Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning. Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning Gards- og bruksnr: 818/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder:

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Nes Almenning har Ringsakers rikeste forekomst av huldrestry Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Nes Almenning Gards- og bruksnr: 817/1 Ringsaker kommune Adresse: Brumund sag 2380 BRUMUNDDAL

Detaljer

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ditt verktøy for økonomisk og miljømessig forvalting av skogen I perioden 2015-2017 skal det gjennomføres skogtaksering og miljøregistreringer i Din kommune. En oppnevnt

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004 Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumenasjon av områder som kan inngå i Naturtypekartleggingen. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.

Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21. Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.6 2013 Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Innledning Skogeiendommen

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn

Detaljer

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Salgsprospekt for Opplysningsvesenets fond (Ovf) sin skogeiendom Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Skaun kommune Hovedtall for Børsa prestegårdskog Børsa prestegårdskog består av totalt 551 daa skog

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5 OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter Foto: Blom Avd. for Areal og Ressurser Årlig omsetning: ca 14 mill. kr Antall ansatte: 15 Omfang på oppdrag i

Detaljer

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Landbruksnytt. Næring og utvikling SØKNAD RMP September 2013

Landbruksnytt. Næring og utvikling SØKNAD RMP September 2013 1 Landbruksnytt Næring og utvikling SØKNAD RMP September 2013 [Skriv Søknadsfristen inn et sitat 1. fra oktober dokumentet for Regionalt eller sammendrag Miljøprogram av (RMP) et interessant nærmer poeng.

Detaljer

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396 MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Skogbruk og biologisk mangfold

Skogbruk og biologisk mangfold Skogbruk og biologisk mangfold Skogbruk og biologisk mangfold Dette heftet gir en bakgrunn og oversikt over skogbrukets hensyn til biologisk mangfold. Det er lagt vekt på følgende: q Hva er faggrunnlaget

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla. Skauma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: ØRØ Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19-06-07 H.o.h.: 257-420moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Hvordan bestille digitalt kartverk fra Lørenskog kommune i Infoland.

Hvordan bestille digitalt kartverk fra Lørenskog kommune i Infoland. Hvordan bestille digitalt kartverk fra Lørenskog kommune i Infoland. Trinn 1: Pålogging 1. Logg deg inn hvis du allerede er registrert som kunde eller registrer deg som kunde på Infoland. Les mer om dette

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer