Siste Sjanse notat
|
|
- Johanna Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ekstrakt Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik kommune. I den forbindelse ble Siste Sjanse leid inn for å bistå, kalibrere og lære opp skogbruksplanleggerne som skulle registrere i det aktuelle området. Siste Sjanse kom inn i prosessen våren Kim Abel har gjennomført arbeidet for Siste Sjanse med hjelp av Sigve Reiso. Siste Sjanse notat Tittel Biologisk oppfølging i forbindelse med områdetakster i Gjøvik Forfatter Kim Abel Dato Antall sider 12 Nøkkelord Biologisk mangfold Miljøregistrering i skog MiS Skog Huldrestry Gjøvik Mjøsen Skogeierforening Verdifulle livsmiljøer i skog VLS Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:
2 Innholdsfortegnelse Oppdraget/bakgrunn... 2 Naturgrunnlaget... 4 Beliggenhet og naturgeografisk tilhørighet... 4 Berggrunn... 4 Vegetasjon... 4 Gjennomføring... 6 Arbeidsfordeling... 6 De forskjellige arbeidspostene... 6 Konklusjoner... 8 De forskjellige arbeidspostene... 8 Erfaringer fra planleggerne i Mjøsen Skogeierforening, planavdelingen Presiseringer/forandringer i instruks Hovedkonklusjon Siste Sjanse-notat , side 1
3 Oppdraget/bakgrunn Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik kommune. I den forbindelse ble Siste Sjanse leid inn for å bistå, kalibrere og lære opp skogbruksplanleggerne som skulle registrere i det aktuelle området. Siste Sjanse kom inn i prosessen våren Kim Abel har gjennomført arbeidet for Siste Sjanse med hjelp av Sigve Reiso. Grunnlaget for hva som skulle registreres ligger i instruksene for MiS metoden (Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog, Skogforsk og Landbruksdep.). Selve metoden vurderes ikke i dette notat. Det er kun planleggernes gjennomføring ifølge instruksen som vurderes. De tre etterfølgende avsnittene er kopiert fra kontrakten. Formål: Sikre at registrering av verdifulle livsmiljøer i skog (VLS) gir et godt utgangspunkt for rangering og utvelgelse av VLS. Herigjennom bidra til at registrering og utvalg av VLS er gjort på en måte som gir tillit både innad blant skogeierne og utad. Bidra til at registrering, rangering og utvelgelse kan skje mest mulig kostnadseffektivt. Oppdraget er todelt: En del kontroll av fjorårets registreringer. Gjennom veiledning og kontroll av planleggernes registreringer i denne sesongen, bedre planleggernes kompetanse, sikre at registreringene gjøres i henhold til instruks og at de danner et godt grunnlag for rangering og utvelgelse av VLS. o Kontroll av registreringene skjer i forhold til instruks for taksten. Fjorårets registreringer må ses i forhold til den instruks som forelå da. Det skal legges mest vekt på riktig vurdering av de mest verdifulle elementene. Kontroll baseres på stikkprøver og ikke på en totalgjennomgang. Innsatsen skal rettes inn mot de mest effektive tiltak. o Ressursene brukes i størst mulig grad for å kvalifisere og kalibrere planleggerne i årets feltsesong. Spesielt legges vekt på vurderinger og avgrensinger der planleggerne selv er usikre. o Rangering og utvelgelse av VLS inngår ikke i oppdraget. Dette gjøres ved følgende tiltak: 1. Etterkontroll av en del registreringer fra fjoråret. Kontrollen skjer i forhold til den instruks som forelå. De registreringer som kontrolleres oppgis på liste og med kart fra Mjøsen. Dette er registreringer en er usikre på blant annet på grunnlag av planleggernes egne opplysninger. Herunder også registreringer i skog med store tømmerverdier: dokumentasjon av biologiske verdier, særlig død ved og hengelavskog i granskog. Her vurderes også buffersonene. Områder med huldrestry vurderes spesielt der registreringene er usikre enten fordi tidligere registreringer ikke er funnet nå eller planlegger selv er usikker. Siste Sjanse-notat , side 2
4 2. Registrering på arealer der planleggerne ikke har vært. Gjelder blant annet bratte og utilgjengelige steder. 3. Vurdere noen lauvskogbestand som er registrert for å finne ut om lukket hogst eller urørt er beste forvaltning. En del av det som er registrert som VLS i lauvskog kan samtidig være det som er best egnet til kvalitetsproduksjon på lauvtre. Det er derfor viktig å vurdere om verdiene i slike bestand kan ivaretas ved lukket hogst. 4. Systematisk følge opp planleggerne i løpet av feltsesongen med etterkontroll og veiledning. Behovet for oppfølging vurderes etter hvert. Hensikten er å øke planleggernes kvalifikasjoner, spesielt veilede der planleggerne selv er usikre. Gjennom dette arbeidet skal en bidra til at registrering gir et godt grunnlaget for rangering av VLS. Momentene i pkt 1-3 fra fjorårets takst tas med i årets vurdering. Siste Sjanse-notat , side 3
5 Naturgrunnlaget Beliggenhet og naturgeografisk tilhørighet Gjøvik kommune ligger på vestsiden av Mjøsa og strekker seg fra Gjøvik by i sør til Vingrom i nord. Kommunen dekker 631 km 2 og er 3 mil lang og 2 mil bred. Området er et småkupert terreng som brytes av to vest-øst gående hoveddalfører. De to er Biri Øverbygd i nord og Snertingdalen i sør. Høydelaget varierer fra Mjøsa i øst på 123 m.o.h. til Brattåshaugen som ligger på 795 m.o.h. midt igjøvik kommune. De østre og lavereliggende delene ligger i den sørboreale sone mens den vestlige og høyereliggende delen ligger i den mellomboreale sone. Tilsvarende ligger området i henholdsvis vegetasjonsseksjonene OC, overgangsseksjon og O1, svakt oseanisk seksjon. Utsikt mot Skumsjøen i de søndre delene av Gjøvik kommune. Foto: Kim Abel Berggrunn Gjøvik kommune er en kommune med et rikt innslag av kalkholdige bergarter. Disse områdene finnes hovedsakelig i de to hoveddalførene, de lavereliggende områdene ned mot Mjøsa og de vestre delene av Gjøvik kommune. En stor del av dette området utgjøres av Biriformasjonen som består av skifer og kalkstein. De høyereliggende delene av Gjøvik kommune består av fattigere bergarter og er dominert av kvartsitt og sandstein. De søndre delene rundt Gjøvik by og sør for Skumsjøen er dominert av ulike typer gneis og glimmerskifer. Vegetasjon Vegetasjonstypene er meget varierte avhengig av hvor i kommunen en er. De rikeste delene er konsentrert til de kalkrike områdene. Her er det mye rik høgstaude-, kalklågurt-, lågurt- og flommarksskog (gråor-heggeskog). Edelløvtrær som lønn, hassel, alm, lind og svartor kommer stedvis inn. Hovedtreslaget er gran i dette området. De høyereliggende områdene er dominert av blåbærskog og ellers ett godt innslag av småbregne- og bærlyngskog. Stedvis er det noe innslag av høgstaude-, lågurt-, blokkebær-røsslyngskog og lavskog. Hovedtreslaget i hele området er gran. Furua er stort sett meget fåtallig, men i sør er det mer innslag av barblandingskog. Siste Sjanse-notat , side 4
6 Naturgrunnlaget i Gjøvik kommune medfører at potensialet for å finne ulike typer livsmiljø er stort. Det er en rekke arter av karplanter, sopp, lav osv. som har hovedutbredelsen sin knyttet til kalkrike områder bl.a. i Gjøvik området. I tillegg er skogområdene på vestsiden av Mjøsa ett av Europas kjerneområder for den rødlistede lavarten huldrestry. Potensielle livsmiljøer i Gjøvik kommune: Livsmiljø Stående død ved Kommentar - Viktig å få representert alle stedegne treslag Liggende død ved - Viktig å få representert alle stedegne treslag Rikbarkstrær - Trær med hengelav - Viktig å være obs. på huldrestrypotensialet Eldre løvsuksesjoner - Gamle trær - Viktig å få representert alle stedegne treslag Hule lauvtrær - Lite aktuelt Brannflater - Lite aktuelt, men forsøksbrannflater bør vurderes Rik bakkevegetasjon - Viktig å få med alle varianter (fra rik sump-kalklågurt) Bergvegger - Leirraviner - Lite aktuelt Bekkekløfter Stort potensiale for flere sjeldne arter - Kalkrike områder øker artsvariasjonen Siste Sjanse-notat , side 5
7 Gjennomføring Arbeidsfordeling Arbeidstiden ble fordelt på de ulike postene ifølge tabellen: Arb.oppg. Usikre lok. 00 Usikre lok. 01/ løvsuksesjoner Veiledning Nye lok. Stikkprøver Rapporter Diverse Sum Ant. dagsverk 9 3,1 13,3 2,4 5,5 5,2 6,5 45 De forskjellige arbeidspostene Kun første post var knyttet til registreringene fra 2000 sesongen. Usikre lokaliteter 2000: Fra taksten i 2000 var det ca 20 forskjellige områder hvor planleggerne var usikre på avgrensninger av VLS områder. Grunnen var enten at de var usikre på hvor omfattende enkelte huldrestrylokaliteter var eller at de ikke hadde funnet tidligere registrerte forekomster av trådragg eller huldrestry. Disse artene står på rødlista over lav. Jobben bestod i å avgrense de usikre biotopene. Usikre lokaliteter 2001 og løvsuksesjoner: Gjennom sesongen 2001 dukket det opp områder hvor planleggerne var usikre på bl.a. forekomsters inngangsverdi, avgrensning, type vegetasjon eller løvsuksesjoners verdi/behandlingsforslag. Jobben bestod i å rettlede eller komme med råd. Biolog har vært med planlegger i området, eller sett på det aktuelle området alene og gitt tilbakemelding til planlegger. Arbeidsposten overlappet mye med den senere omtalte posten veiledning. Veiledning: Hovedmengden av arbeidstiden i dette prosjektet har vært konsentrert til veiledning av planleggerne. I starten av sesongen var tre og tre av planleggerne med på en kalibreringsrunde sammen med biolog. Runden tok ca en dag. Området var plukket ut på forhånd for å vise forskjellige problemstillinger og elementer en kunne bli stilt ovenfor i forbindelse med registreringsarbeidet. Formålet var å få planleggerne samkjørte på forskjellige vegetasjonstyper og elementer og avtegning av miljøfigur. Videre har biolog vært med planleggerne enkeltvis ute i registrerte områder for bl.a. å lære planleggerne ulike skillearter i forskjellige vegetasjonstyper og demonstrere ulike miljøkvaliteter. Nye lokaliteter: Nye lokaliteter gikk ut på å registrere områder hvor planleggerne ikke gikk. Kun deler av området mellom E6 og Mjøsa var aktuelle. Stikkprøver: For å kontrollere om planleggerne fikk med seg de ulike miljøene ble det utført stikkprøver. På kart ble det plukket ut steder som hadde potensiale for å inneha elementer og livsmiljøer. Områdene ble så besøkt og biologens funn ble sammenlignet med planleggernes funn. En del områder har også blitt kontrollert i forbindelse med turer ut til andre registrerte VLS områder. Siste Sjanse-notat , side 6
8 Rapporter: Det har blitt utarbeidet to månedsrapporter i tillegg til denne hovedrapporten under dette prosjektet. Diverse: Diverseposten er forskjellige møter og kjøringstid som ikke hørte naturlig til under noen av de andre postene. Siste Sjanse-notat , side 7
9 Konklusjoner De forskjellige arbeidspostene Usikre lokaliteter 2000: De fleste av lokalitetene som skulle sjekkes var huldrestrylokaliteter. Planleggeren har enten ikke funnet en registrert forekomst eller har vært usikker på avgrensningen. Mange av de usikre lokalitetene hadde til dels mye huldrestry slik at det burde vært mulig å fått en riktig eller bedre avgrensning fra planleggernes side. Det har også vært tendenser til at avgrensningen av biotopene har vært alt for mye bestandsbestemt. Miljøverdiene følger ikke alltid bestandsgrensene. Grunnen til feilkildene kan være at planleggerne hadde liten erfaring med huldrestrymiljøer og at registreringsmetodikken for 2000 var upresis. Kart over Siste Sjanse sine forslag til avgrensninger er oversendt Mjøsen. En sammenligning av huldrestryregistreringer fra er vanskelig i og med at det er funnet lite huldrestry i årets takstområde, hovedsakelig grunnet naturgitte forhold. I tillegg til de usikre registreringene fra 2000 er det mange huldrestrylokaliteter hvor planleggerne mener de har en riktig avgrensning. Disse områdene har ikke blitt kontrollert i dette prosjektet. Huldrestry fra Bjørnhaugen. Krever gamle trær og høy luftfuktighet. Foto: Kim Abel Eiendommen til Peder Lønnum i Snertingdal har blitt undersøkt særskilt. Han hadde fått veldig mye areal satt av som VLS og spørsmålet var om det var noe som kunne kuttes ut. Lønnum ble med ut på befaring til de ulike lokalitetene. Konklusjonene ble at det var en del områder som kunne fjernes fra lista. Det var bl.a. et par bestand hvor det var registrert eldre løvsuksesjon. Områdene hadde et sparsomt innslag av gråor i gran plantasjer, og de ble fjernet fra lista. I tillegg ble to områder med eldre løvsuksesjon, hvor det stod relativt ung osp og selje, fjernet. Disse kvalitetene var relativt vanlige i området. Erfaringene med VLS områder fra sesongen 2000 har vist at det har vært et stort behov for å gå gjennom en del av områdene fra fjorårets registreringer. Basert på det som er undersøkt virker det som om metodikken har vært for dårlig (eventuelt utvelgelsesmetoden) og planleggernes kompetanse har vært for knapp. Det er derfor viktig å presisere at Siste Sjanse ikke har hatt som oppgave å kvalitetssikre registreringene fra sesongen En evaluering av resultatene fra 2000 er å anbefale. Usikre lokaliteter 2001: Det er vegetasjonstyper og rikt-ikke rikt som har vært den største usikkerhetsfaktoren under registreringene. Planleggerne har gjennom erfaringer fra sesongen 2000 og gjennom kurs og veiledning blitt bedre til å skille, men arbeidsoppgaven krever mye artskunnskap. En videre inndeling av hver vegetasjonstype i fem undergrupper avhengig av gradienten fattig-rik og tørr-fuktig har medført at dette er tildels en meget krevende jobb. Det er også en jobb som biologer sliter med. Konsekvensen er at det vil være grunnlag for en del feilkilder på dette Siste Sjanse-notat , side 8
10 punkt i og med at hva som skal tegnes som miljøfigur og hva som burde komme med i det endelige utvalget er veldig avhengig av riktig klassifisering. I ett så komplekst område som Gjøvik med mye rike vegetasjonstyper skaper dette problemer. Det er viktig å være klar over dette når en står og skal bestemme seg for det endelige utvalget av VLS områder. Forskjellige næringskrevende arter som er karakteristiske for rik bakke. Fra venstre skogmarihånd, grønnkurle, marianøkleblom og tysbast. Foto: Kim Abel Veiledning: En faglig oppfølging av planleggerne i ethvert takstområde er til stor nytte. Kanskje spesielt i områder som har stor variasjon i forskjellige elementer. En kalibrering av planleggerne og en veiledning av nye planleggere må til for å få et samkjørt syn på hva som skal registreres og hva inngangsverdiene er. Selv om instruksen i teorien er objektiv er det ikke like lett å overføre til feltarbeidet. Nye problemstillinger vil også dukke opp underveis som trenger å diskuteres og avklares. Erfaringene fra Gjøvik bekrefter dette. For eksempel kan vegetasjonstyper som er relativt enkle å bestemme i deler av sesongen gi ett helt annet inntrykk i resten av sesongen. Områder med usikker avgrensning, alternative behandlingsformer (skjøtsel) og spesielle kantsoner krever ekstra innsats fra kompetente fagfolk. Nye lokaliteter: Det eneste området hvor planleggerne ikke hadde vært var området mellom E6 og Mjøsa. På grunn av begrensninger i adkomstmuligheter var området stort sett ikke aktuelt for vanlig skogsdrift slik at det ville være lite konfliktfylt å sette av områder som VLS i denne sonen. En gjennomgang av området viste at det ikke var så mange interessante områder i kantsonen. En del gikk inn under rike vegetasjonstyper, men skogmessig var det mye granplantasjer eller mye ungskog. En liste over de forskjellige biotopene som er registrert er levert Mjøsen. Stikkprøver: Det har vist seg å være vanskelig å trekke noen store konklusjoner basert på stikkprøvene som er gjennomført. Grunnen er at det ikke har vært mulig å ha en løpende oversikt over hva som er registrert og hvor det er registrert. Oversikten kommer først når planleggerne har kommet inn på kontoret etter ferdig feltsesong. Dette blir dermed ikke en kvalitetssikring av at de riktige biotopene blir plukke ut i og med at rangeringen skjer etter at oppdraget er ferdig. Den Siste Sjanse-notat , side 9
11 beste måten å sikre at jobben er gjort tilfredstillende er gjennom en undersøkelse året etter takst. Stikkprøvene som ble gjennomført sent i sesongen, basert på en oversikt over areal som skulle takseres, kunne delvis ikke kontrolleres mot planleggernes registrerte areal. Deler av arealet hadde blitt utsatt til neste år eller skulle takseres senere i år, og ett område visste ingen hvem som hadde registrert i. Av de seks områdene hvor det var mulig å foreta en sammenligning var det tre ulike miljøfigurer som ikke hadde blitt registrert av planleggerne. Dette var figurer som burde ha vært registrert. Hvor representativt dette er for resten av området er vanskelig å si noe om i og med at det ikke er det helt store arealet som er undersøkt. De mer tilfeldige turene ellers i sesongen har ikke vist noen særlige avvik fra instruksen. Det er derimot noen punkter som det er viktig å være litt observant på. Det ene er at det har vært en tendens til at avgrensningen av miljøfigurene har vært i knappeste laget. Enkelte steder bærer registreringene også litt preg av at de har hatt litt for mye hastverk slik at viktige elementer har blitt glemt. Videre viser det seg at det er et problem i de områdene hvor to planleggere møtes. Biotoper som ligger for eksempel langs eiendomsgrenser har lett for å bli oversett. I slike områder bør en av planleggerne ta ansvar for å få sjekket begge sidene av grensa. Dette kan også være grenser mellom to eiendommer hvor kun den ene har takst eller i områder hvor det er etterbestillinger. Rapporter: To månedsrapporter er tidligere sendt Mjøsen. Diverse: Møtevirksomhet enten på Kolberg eller på kontoret i Lillehammer og kjøring til og fra Lillehammer/Gjøvik er lagt inn i denne posten. Erfaringer fra planleggerne i Mjøsen Skogeierforening, planavdelingen (skrevet av planleggerne selv) Kurs / Opplæring: Planleggere som har utført markarbeid sesongen 2001, deltok i mai / juni på 3 dagers kurs i MIS i regi av SKI. En planlegger fikk ikke plass på kurset. Han har kun 2 uker i felt, og deltok i opplegget forrige takstsesong. 3 planleggere ønsket seg mer tid til praktiske registreringsøvelser m/ veileder under kurset. I forbindelse med områdetaksten på Lesja, ble det brukt en halv dag på MIS instruks for Lesja, ansvarlig Reidar Haugan. Gjennomgang i marka m/ praktiske eksempler. Oppfølging: Alle planleggerne som har taksert i Gjøvik, har hatt 1 dag kalibrering med Kim Abel i samme område. I tillegg har Kim Abel og Sigve Reiso vært fagpersoner, og kontrollert registreringer som planleggerne har ønsket bistand til gjerne sammen med den enkelte. Dette oppfattes som en klar forbedring i forhold opplegget i Siste Sjanse-notat , side 10
12 Erfaringer og tilbakemeldinger: Instruks: 2 planleggere stiller spørsmål ved miljøelement 6 Gamle trær. Inngangsverdien for alder Gamle bartrær oppfattes som for generell. På høye boniteter vil en sjelden finne trær over 150 år, selv om den fysiologiske alderen betraktes som høy. Flere mener grensen mellom rik sumpskog og høgstaudeskog har vært uklar, jmfr. miljøelement 9 - Rik bakkevegetasjon. Markarbeid: Figurering av små og ulike miljøelementer på kart i målestokk 1:5000 er vanskelig. I små bestand blir det mange opplysninger som skal inn på kartet. Skisse og kommentarfeltet på registreringsskjemaet er til stor hjelp. Mulighet til kontroll og bistand oppfattes som positivt. Berører i første rekke: - områder som balanserer på inngangsverdiene - klare og viktige livsmiljøer. Generelt: Flere av planleggerne oppfatter det som uheldig at det gis negative tilbakemeldinger fra biologenes side på prinsippene i Miljøregistreringer i skog. Planleggerne arbeider med utgangspunkt i en instruks og en registreringsmetodikk de er skolert på, og føler de gjør ett kvalifisert arbeid ut fra dette. Presiseringer/forandringer i instruks Hovedregelen i forhold til instruks er at den ikke skal forandres. Notatfeltet skal imidlertid i større grad brukes for å synliggjøre spesielle egenskaper ved biotopene. Dette kan være egenskaper som enten øker eller senker biotopverdien. Faktorene vil være viktig for personer som sitter med den endelige utvelgelsen av biotopene. De følgende punktene er løsninger på problemer og feil som planleggerne og biologene har diskutert i løpet av feltsesongen. Liggende død ved Mye tynningsved eller toppbrekk i figuren anmerkes ved en kommentar i notatfeltet i tillegg til at det registreres på vanlig måte (denne formen for død ved har nødvendigvis ikke like stor funksjon som død ved ellers). I noen eldre instrukser står det at liggende død ved ikke skal telles i bestandskanter. Dette er forandret til kun å gjelde flatekanter, d.v.s. kanter mot hkl. 1 og 2 (død ved mellom hkl. 3, 4 og 5 har like stor funksjon inne i bestandet som ute i kanten). I flatekanter skal død ved i flere nedbrytningsstadier eller død ved i fuktig miljø punktfestes på kartet samt beskrives i notatfeltet (det skal ikke telles med i figuren, men den døde veden kan ha en viktig funksjon). Tellemetoden Det skal ikke brukes mye tid på å telle hvert enkelt element i et livsmiljø. I uoversiktlige bestand brukes estimater i størst mulig grad. Figurering Samme miljøfigur skal brukes (men nummerert for eksempel 1-4) på forskjellige livsmiljøer hvis det er lite avvik i miljøfigurene. I innlysende lokaliteter (stort overlapp mellom flere livsmiljøer og høyt antall elementer) er det unødvendig å bruke mye tid, både på telling og figurering. Siste Sjanse-notat , side 11
13 Vegetasjonstyper Det er viktigere å klare å skille ut de rike vegetasjonstypene enn å klare å skille mellom grensetilfeller av for eksempel blåbærskog og bærlyngskog. La tvilstilfellene komme miljøet til gode og skriv i notatfeltet at det ligger på grensen (det er bedre å figurere ut området for siden å ta det ut enn ikke å ha det med i det hele tatt). Gran-bjørkesump De rike utformingene av gran-bjørkesump skal figureres. Dette er de sumpområdene som har innslag av bl.a. høgstauder (mjødurt, enghumleblom mm). Kalklågurtskog Innslag av bl.a. trollbær, korsved, krattfiol, vårerteknapp, tysbast, blåveis og orkideer (de fleste). Dette er en grov tilnærming. Bestandsinformasjon Hvis det finnes elementer i en miljøfigur som ligger innenfor minstekravet for bestandsinformasjon (basert på størrelsen på miljøfiguren), skal dette tas med som en kommentar i notatfeltet. Aktuelt i de områdene hvor informasjonen ikke vil komme med hvis for eksempel liggende død ved kun er konsentrert til miljøfiguren og ikke i resten av bestandet. Alle ting som er med på å heve en figur må komme med. Bekkekløfter Begge sider av bekkekløfter bør vurderes selv om den ene siden ikke har bestilt takst. Det kan være tilfeller hvor det ikke figureres ut miljøfigurer på takstsiden, men hvor det er store verdier på den siden som ikke skal ha takst. En kommentar på kartet noteres og en biolog bør ut og vurdere lokaliteten. Er det områder som ikke faller inn under instruksen, men som burde vært med så kartfestes disse og en liten kommentar om området skrives. Bekkekløft (Skulhuselva). Her er det tidligere funnet bl.a. huldrestry, trådragg og fossenål. Foto: Kim Abel Hovedkonklusjon I dette oppdraget har det kun vært mulig å sikre at planleggerne er best mulig skikket til å utføre registreringene etter foreliggende instruks. Dette har til en stor del blitt oppfylt. Hovedinntrykket av planleggerne som har registrert i Gjøvik området er at de har kunnskaper nok til å utføre jobben sin tilfredstillende etter instruks. Siste Sjanse-notat , side 12
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerNINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor
NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500
DetaljerOmrådet ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.
Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 3 Gards- og bruksnr: 309/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 3 Adresse: FREDRIKSTAD SAG 2850 LENA Registreringsår: 2002
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerMiljøregistrering i skog biologisk mangfold
Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog Hefte 4: Veileder for rangering og utvelgelse 2002 ISBN 82-7169-991-1 Skogforsk og Landbruksdepartementet 1. opplag
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004
Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerBrennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger
Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerNaturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.
Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerFeltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.
Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for VANG ALMENNING Gards- og bruksnr: 202/1 HAMAR KOMMUNE Eier: Adresse: VANG ALMENNING GÅSBU 2323 INGEBERG Registreringsår: 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerFeltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.
Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerRAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder
RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder
DetaljerKartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013
SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerMILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
DetaljerMiljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga
Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerKartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerNøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.
Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.6 2013 Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Innledning Skogeiendommen
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerKartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014
SABIMA kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 Av Lishild S.J.Nesheim Foto: Gro Hetland Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs,
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
DetaljerNGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune
NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerReguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DetaljerNaturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.
Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang
DetaljerFeltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.
Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN
Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerFemund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet
Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerGjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2
Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 4 Gards- og bruksnr: 310/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 4 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002
DetaljerHavbrukstjeneten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerKlage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544
Naturvernforbundet i Østfold Postboks 220 1702 Sarpsborg Havass Skog BA Skogeier Stine Kristiansen Westad NEMKO Rådet for Levende Skog Rakkestad kommune v/knut Østby Halden kommune v/harald Nøding Østvik
DetaljerKartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune 2015 Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-10 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag Strandgata 22 AS foretatt kartlegging
DetaljerNaturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune
Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,
DetaljerTRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD
TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerBioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel
Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere
DetaljerInnledning. Instruksen er beregnet for kartlegging som foregår samtidig med skogbruksplanlegging
Innhold Innledning... 2 Registrering av miljøkvaliteter... 3 Registreringsenhet... 4 Generelle prinsipper ved figurering... 7 Beskrivelse av opplysninger som er felles for flere miljøelementer... 11 Registreringsinstruks
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord
RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten
DetaljerRapport fra befaring biologiske skogregistreringer
Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
Detaljeroppgaver fra abels hjørne i dagbladet
oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 42 dag 1 1. Line og Heidi er to søstre. I fjor var Line 1 cm lavere enn gjennomsnittet av de to, mens i år er hun 1 cm høyere enn gjennomsnittet. Til sammen har
DetaljerNaturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...
Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerLOKALITET 101: URGJELET
LOKALITET 101: URGJELET 1 POENG Referansedata Lok. 101 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype
DetaljerEvaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
DetaljerMAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerNaturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune
Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus
DetaljerSiste Sjanse notat
Ekstrakt Denne rapporten er utført på oppdrag fra Asker kommune, reguleringsavdelingen v/torhild Tøndel og omhandler biologisk mangfold i et område i forbindelse rehabilitering av vann- og avløpsledninger.
DetaljerREGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet
REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november
DetaljerBiofokus-rapport 2014-26. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerReferansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde
Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerMASSEUTAK LANGSRUDÅSEN
Trifolia Landskapsarkitekter DA Torggaten 23 post@trifolia.no Tlf.: 21 98 70 24 Faks: 21 98 70 25 Mob.: 911 95 355 PUKKPRODUKSJON AS MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN DRIFTSPLAN. 2011-2015, 5 ÅR INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerVurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune
Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune Notat, biolog Rein Midteng, 20.3.15 1 INNLEDNING På vegne av Holtekilen AS, har firmaet Marlow Ramfelt v/gry Eide kontaktet
DetaljerSTATENS NATUROPPSYN. Konkurransegrunnlag:
STATENS NATUROPPSYN Konkurransegrunnlag: «Hogst, utkjøring og opprydding av trevirke fra Abbortjernmyr i Asker kommune» Tilbudsfrist: 25.01.2013 kl 12.00 Tilbudet sendes pr mail til Statens naturoppsyn
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerLOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE
LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype
DetaljerForvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.
Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper
DetaljerRessursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
DetaljerFigur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).
Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes
Detaljerskjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering
Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus
DetaljerGranvin småbåthavn, Granvin
Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal
DetaljerSKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst
DetaljerMedarbeidersamtaler i Meldal kommune
Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 5 Gards- og bruksnr: 311/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 5 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
Detaljer