BETENKNING VEDR LUKT FRA RTA SITT ANLEGG PÅ HESTEMYR I RISØR

Transkript

1 Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: Lukt fra kompostering og avfallshåndtering i risør Del: Dato: Skrevet av: Magnar Katla og Reidar Dahl Rasmussen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche BETENKNING VEDR LUKT FRA RTA SITT ANLEGG PÅ HESTEMYR I RISØR INNHOLD 1 Innledning Historikk Tidligere undersøkelser/tiltak ang lukt på Hestemyr Utredninger de siste årene Opplysninger fra RTA Opplysninger fra Clairs Opplysning fra naboer Rammevilkår og trender i avfallsbransjen Utvikling innen behandling av avløpsslam og våtorganisk avfall Utslippstillatelse - forurensningsregelverket Vurderinger Konklusjon INNLEDNING Risør kommune er i en sluttfase for utarbeidelse av en reguleringsplan for et område som blant annet omfatter RTA sitt anlegg for avfallshåndtering på Hestemyr. Risør kommune v/ Sveinung Jørunland har i den sammenheng bedt Asplan Viak om å utarbeide en betenkning rundt spørsmålet om lukt fra RTA sitt anlegg. Betenkningen er gjennomført med grunnlag i dokumentasjon fra en luktutredning og en rapport som peker på mulige tiltak for å redusere luktutslipp fra komposteringen. I tillegg er det gjennomført telefoninterjuv med RTA og to virksomheter som ligger nær Hestemyra. Det er i dag klager på lukt fra anlegget. Klagene kommer i all hovedsak fra noen av de nærmeste nabobedriftene. De nærmeste nabobedriftene ligger meter unna anlegget. Asplan Viak AS - Kjørboveien Sandvika asplanviak.no

2 2 HISTORIKK. Arealene ved Hestemyr ble i 1975 regulert til industri og renovasjonsplass m.m.. Umiddelbart etter plangodkjenning ble infrastrukturen i område (veier, vannforsyning, avløp) etablert. Arealene for renovasjonsplass ble gradvis tilrettelagt og arbeid med å klargjøre industriarealene ble påbegynt. Risør kommune har utviklet/tilrettelagt industriarealene (nord for avfallsplassen) gradvis fra 70-tallet. I dag er det etablert 7-8 virksomheter på området. Gjeldende kommuneplan/arealplan angir ytterligere utvidelse av industriarealene nordøst for avfallsplassen. Renovasjonsplassen var i første omgang et deponi for avfall fra Risørs innbyggere. I 1983/84 ble det etablert et anlegg for behandling av avløpsslam for regionkommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei (RTA). Senere i 1997 ble det etabler et interkommunalt avfallsselskap (RTA) som overtok område regulert til avfallsplass og driften av anleggene. Kompostering av matavfall startet opp på 90-tallet. Etter hvert har det også blitt anlagt ulike omlastings/sorteringsløsninger for avfall på anlegget/området. 3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER/TILTAK ANG LUKT PÅ HESTEMYR 3.1 Utredninger de siste årene På oppdrag fra RTA har det de siste årene blitt gjennomført to utredninger vedr. lukt fra anlegget på Hestemyr. Den første utredningen ble gjort av Høst v/torleiv N. Ugland i 2010 og den andre vurderingen ble gjort av Clairs v/karina Ødegård i I det underliggende oppsummeres hovedkonklusjonene fra de to rapportene. Høst sin rapport: Moderat lukt fra dagens ranker, når de ligger i ro, kan forklares med suboptimale prosesser og lave luftmengder som transporteres gjennom massene. Når så rankene åpnes for vending avgis det mye lukt til omgivelsene. En optimal kompostprosess lukter noe mer i kompostperioden, men man får mindre lukt når rankene åpnes. Høst foreslår ulike tiltak for å redusere lukt i komposteringsperioden, bl.a. tildekking av rankene. Lukt fra mellomlagring av matavfall: Forslag om å bygge tak over mellomlageret. På den måten forhindrer man eksponering fra nedbør og dermed avrenning av luktgivende sigevann. Utvikle dagens rutine med tildekking. Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 2

3 RTA tilsetter lesket kalk i matavfallet, iblandet struktur. Tiltaket brukes også ved andre komposteringsanlegg for å dempe luktemisjoner. Innblanding av kalk anses som en moderat kilde til lukt. På befaringsdagen luktet ikke denne prosessen i det hele tatt. RTA ettermodner råkomposten iblandet sand. Sanden er med på å gi en effektiv sluttstabilisering. På lagerplass er komposten ikke å betrakte som en sterk luktkilde til omgivelsen. På et mer generelt grunnlag nevner Høst ulike biologiske spesialmidler som kan brukes for å dempe lukt fra komposteringsaktiviteten. Videre nevner de også en enkel lukket komposteringsprosess hvor man benytter plastpølser til prosessen. Clairs sin rapport: Clairs konkluderer med at de store luktkildene på anlegget er antatt å være komposteringsaktiviteten og uønskede hendelser tilknyttet deponigassproduksjonen. De antar at mottaksaktiviteten i perioder kan gi mer lukt enn det som er lagt til grunn og at komposteringsaktiviteten i enkelte perioder gir mindre lukt en antydet. De skisserer at de viktigste innsatspunktene for eventuelle tiltak vil være: Mellomlager og håndtering av mellomlagret avfall Praktisk håndtering av kompost, spesielt ved etablering av ranker og ved håndtering av kompostert materiale Deponidekke og drift av gassanlegg ved deponiet Clairs skriver videre at mulige tiltak mht. komposteringen vil være en langsommere håndtering av massene og aktiv bruk av riktig tildekking, samt at aktivitetene legges til tidspunkter som er mest mulig fordelaktige i forhold til lite lukt. De nevner også at det er mulig å lukke hele eller deler av komposteringsprosessen og gjennomføre effektiv rensing på ventilasjonsluft, eller etablere et utråtningsanlegg for biogassproduksjon. Slike anlegg vil normalt måtte ha en viss omsetning før investeringen betaler seg. Dette vil være avhengig av anleggets kontrakter og trender i avfallsmarkedet. 3.2 Opplysninger fra RTA Asplan Viak har vært i telefonisk kontakt med daglig leder hos RTA, Tor Georg N. Hagane. Under gjengis noen hovedpunkter fra samtalen: Ifølge RTA var det en del problemer med lukt fra deponiet, før det ble etablert brønner for avsug og brenning av gassene fra deponiet. Det første gassanlegget ble etablert rundt 2000, men det var fortsatt en del problemer med lukt fra deponiet. I 2008 ble gassanlegget oppgradert og det har siden vært lite lukt fra deponiet. Hagane opplyser at RTA har et veldig høyt fokus på å dempe lukt i fra avfallsaktiviteten. Slik RTA opplever det, er de viktigste luktkildene fra anlegget komposteringen av slam og særlig matavfall og omlastingen av restavfall. Komposteringsaktiviteten for matavfall anses Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 3

4 som den vesentligste luktkilden. Luktsituasjonen som er beskrevet i luktspredningskart: «Estimert influensområde ved henstand» i Clairs sin rapport er ifølge Hagane en typisk luktsituasjon i nærområdet rundt anlegget. Luktsituasjonen viser at bedriftene ved det nærliggende næringsområdet rett på nordsiden av anlegget blir påvirket. Når det gjelder omlastingen av restavfall foregår denne i et bygg med tak hvor og 3 ½ vegg. Hovedårsaken til noe lukt derfra er, ifølge Hagane, en ganske stor andel av matavfall i restavfallet fra sommerrenovasjonen fra hyttene i regionen. Når det gjelder komposteringsaktiviteten har de gjennomført flere av tiltakene i rapporten som Høst foreslår. Det har vært tett dialog med Høst under gjennomføringen/utprøvingen av de ulike tiltakene. Det vurderes å bygge tak over mellomlageret for matavfall. Hagane mener at det er viktig at den pågående reguleringsplanprosessen tar høyde for at det ligger et anlegg for avfallshåndtering i planområdet og at et slikt anlegg vil kunne gi noen nærmiljøulemper og da spesielt i form av situasjoner med luktutslipp. Hvis komposteringsaktiviteten skal flyttes til et gunstigere område mht til lukt, i nærheten, må den i såfall ligge i et område som i dag er LNF-område. Områdene rundt er kuperte og en flytting vil kunne gi en del praktiske utfordringer/kostnader i så henseende. Med tanke på økonomiske rammevilkår i avfallsmarkedet og nasjonale/regionale føringer mht. avfallshåntering, følger RTA med på utviklingen som skjer. Pr. d.d. er det ingen endringer i rammevilkår/føringer som tilsier endringer i driften hos RTA. 3.3 Opplysninger fra Clairs Asplan Viak har vært i telefonisk kontakt med tidligere ansatt i Clairs, Karina Ødegård. Ødegård utarbeidet luktrapporten for RTA. Under gjengis noen hovedpunkter fra samtalen: På spørsmål om evt. flytting av anlegget påpeker Ødegård at dagens plassering av kompostplata er gunstig ved at den ligger forholdsvis høyt. Varmen i komposten gjør at luften fra komposten er oppvarmet og når den slippes ut i friluft gis den et løft slik at en del av lukten går opp i høyere luftlag og ikke gir et luktproblem langs bakken. Ødegård opplyser at komposteringen av matavfall er den sterkeste luktkilden hos RTA. Det henger sammen med at sammenlignet med slam er matavfall mindre omdannet og er derfor en mer potent luktkilde under en behandling. En eventuell lukking av kompostprosessen vil kunne gi vesentlig redusert lukt, men lukkede prosesser vil også kunne kreve mye oppfølging på driftssiden for å redusere luktutslippene til et minimum. 3.4 Opplysning fra naboer Risør-Plast AS Telefonsamtale med Tom Solli hos Risør-Plast AS: Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 4

5 Risør-Plast ble etablert på området for rundt 12 år siden. Komposteringsaktiviteten av matavfall startet etter at Risør-Plast hadde etablert seg. De er mest plaget av lukt i sommerhalvåret og anslår at de er plaget ganger i året, noen ganger over flere dager og en gang en hel uke i strekk. Det er utleggingen av matavfallet fra mellomlager til rankene som de anser lukter mest Lukten trekkes inn i bygningene og oppleves som svært plagsom. Det kan også lukte på nordsiden av Risørveien. De opplyser at luktsituasjonen bedret seg en stund, frem til i fjor, men i år har det vært verre igjen. Årsaken til luktbedringen tror de skyldes at RTA har vært flinkere til å ta hensyn til vindretning når de bearbeider komposten. Situasjonen har aldri vært helt bra. HR Bildeler Risør AS Telefonsamtale med en ansatt hos HR Bildeler: Hr Bildeler etablerte seg i området rundt 93/94. De som nå eier og driver Hr Bildeler har vært der siden rundt 04/05. De opplyser at det er veldig forskjellig hvor mye det lukter. Tidligere skrev de opp når det luktet, men det gjøres ikke lenger. De anser, tilsvarende som Risør-Plast, at det er utleggingen av matavfall fra mellomlager til rankene som lukter mest og at det er størst luktproblemer i sommerhalvåret. De kan ikke benytte det balanserte ventilasjonsanlegget de har installert for da trekkes lukt inn i bygget. Mange kunder klager på lukt og det opplever de som et stort problem. Personalet kan være så plaget at de mister matlysten. De opplyser også at det kan lukte over til nordsiden av Risørveien. Det er spesielt en beboer i dette området som er plaget. De har også hørt at ansatte ved dagligvaren på Østebø langs Risørveien har klaget på lukt. Hr Bildeler ligger langsmed en fjellskjæring hvor internvegen til Hr Bildeler, Risør-Plast og RTA går. Fjellskjæringen går helt ned til Risørveien. Bedriften ligger lavere i terrenget enn komposteringsplata til RTA og de opplever at lukten følger fjellskjæringen. Beboeren som er spesielt plaget ligger i enden av denne fjellskjæringen nede ved Risørveien. De har mange ganger klaget til RTA og de tror RTA gjør så godt de kan. Noen ganger har de også klaget direkte til fylkesmannen. Når da fylkesmannen kommer på inspeksjon til RTA, kommer de ikke innom HR bildeler for å høre deres versjon. De har heller ikke blitt spurt ved gjennomføringen av de to luktutredningene hos RTA (Høst og Clairs). Det opplever de som negativt. En gang når det luktet ille, kom ordføreren i Risør kommune innom, på oppfordring fra Hr Bildeler. De tenker at det er dette ordførerbesøket som nå har resultert i nytt fokus på lukt fra RTA, fra det offentliges side. De kan også være plaget med måker og måkeskit, samt at fuglene drar med seg avfall. Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 5

6 4 RAMMEVILKÅR OG TRENDER I AVFALLSBRANSJEN 4.1 Utvikling innen behandling av avløpsslam og våtorganisk avfall Da kildesortering av matavfall fra husholdninger startet opp på midten av 1990 tallet, valgte mange kommuner og avfallsselskap å bygge opp egen behandlingskapasitet, mens andre valgte å sette ut behandlingen av det våtorganiske avfallet på anbud. Dette førte til en etablering av en rekke større og mindre komposteringsanlegg. Fra 2000 og utover, har det blitt etablert en del biogassanlegg for behandling av slikt avfall, etterhvert som teknologien ble moden og det ble større fokus på energiutnyttelse fra avfallet. Det er også etablert noen anlegg for forbehandling av matavfall. Disse avemballerer avfall, sorterer ut ikke biologisk avfall og kverner ned avfallet slik at det blir pumpbart. Dette substratet behandles på biogassanlegg andre steder. Det har blitt konkurranse fra danske og svenske anlegg på behandling. Samtidig har en del mindre komposteringsanlegg blitt lagt ned på grunn av utfordringer knyttet til lukt, kostnadsspørsmål eller etablering av nye biogassanlegg. Lite nasjonal behandlingskapasitet, lave priser for behandling på behandling i utlandet og god energiutnyttelse på disse anleggene, har ført til at de utenlandske anleggene utkonkurrerer norske anlegg i anbudskonkurranser. I Aust Agder har Lillesand og Birkeland avfallsselskap lagt ned komposteringsanlegget sitt, og leverer avfall til Agder renovasjons anlegg utenfor Arendal. Kragerø kommune drev tidligere kompostering, men leverer nå avfall til RTA på Hestemyra. Slamkomposetring foregår i større utstrekning enn kompostering av matavfall og regnes for å være mindre utfordrende å drive. Større avløpsrenseanlegg har gjerne egne biogassanlegg for slamutråtning. En del av disse tar også imot andre avfallsfraksjoner. Kompostering av matavfall er regulert etter regelverket for organiske gjødselvarer, forurensningsloven og regelverket for behandling av animalske biprodukter. Slamkompostering er ikke omfattet av reglene for animalske biprodukter. 4.2 Utslippstillatelse - forurensningsregelverket Gjeldende utslippstillatelse for avfallsanlegget av , er gitt etter hjemmel i forurensningsloven og forurensningsforskriften. Den gir tillatelse til blant annet å drive deponi, laste om restavfall, ta imot slam og avvanne slam fra renseanlegg og septiktanker, kompostere avløpsslam og ta imot matavfall fra husholdninger for kompostering. Tillatelsen setter vilkår for hvor store mengder avfall som kan tas mot, setter noen begrensninger på hvordan aktiviteten kan foregå. I tillegg stilles det krav til påvirkningen av ytre miljø ved utslipp til vann, støy begrensninger og begrensninger på luktpåvirkning. Når det gjelder lukt, kan fylkesmannen komme med pålegg om luktreduserende tiltak om det vurderes som nødvendig. Det stilles følgende krav til hva som tillates av luktpåvirkning fra anlegget: Side 3, kap: Nærmiljø lukt osv, sitat: Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 6

7 «Virksomhetene som drives ved Hestemyr Avfallsplass kan i perioder medføre nærmiljøulemper som f.eks. luktplager til omgivelsene. Det er viktig at virksomheten hele tiden arbeider med å eliminere luktplager og andre nærmiljøulemper.» Side 14, kap 5.1 Utendørs kompostering av matavfall og slam, sitat: «Dersom fylkesmannen mener det er nødvendig kan det settes krav om redusert luktutslipp.» Side 16, kap. 8.1 Generelt, sitat: «Lukt og støv fra deponiet/avfallsanlegget skal til enhver tid være så lav at eksisterende boligområder og offentlige områder ikke blir nevneverdig sjenert. Om nødvendig må lukt- og støv reduserende tiltak iverksettes straks.» Så vidt vi har bragt på det rene, er det ikke kommet pålegg fra fylkesmannen om luktreduserende tiltak, utover det som står beskrevet i tillatelsen. Vi er ikke kjent med at det er planlagt endringer i rammevilkår fastsatt i forurensingsloven og forurensingsforskriften. 5 VURDERINGER Ut fra det vi får opplyst er vår oppfatning at RTA gjør det de kan for å redusere lukt fra komposteringsaktiviteten og med unntak av oppføring av eventuelt tak over mellomlageret for matavfall er mange tiltak allerede gjennomført. En oppføring av et eventuelt tak vil kun ha en effekt på redusert sigevannsmengde fra mellomlagret matavfall og derigjennom redusert lukt fra sigevannet. Lukt fra sigevannet er kun en av flere luktkilder fra komposteringen av matavfallet. RTA mottar også matavfall ifra Kragerø kommune. Det og eventuelt kutte ut mottaket av matavfall herfra vil muligens ha en positiv effekt med hensyn til luktulemper. Men siden vi her kun snakker om reduksjon av mengde avfall og ikke endring i prosessen, antar vi at effekten vil kun være av begrenset omfang. Komposteringen av matavfall er den mest potente luktkilden hos RTA. Men også andre avfallsaktiviteter bidrar. Det gjelder spesielt kompostering av slam og omlasting av restavfall. Ved å kutte ut komposteringen av matavfall, vil man sannsynligvis redusere luktulempene vesentlig, men det vil fortsatt være kilder til lukt hos RTA. Komposteringsplata for matavfall og slam ligger forholdsvis høyt. Teoretisk sett er en plassering høyt i terrenget gunstig ved kompostering ved at varmen i komposten gjør at luktutslipp gis et løft slik at en del av lukten går opp i høyden og dermed gir et redusert luktproblem langs bakken. Hr Bildeler Risør AS opplyser at deres erfaring er at lukten fra komposten følger forsenkninger i terrenget og at det kan lukte mer hos dem som ligger lavere enn oppe hos RTA. Hr Bildeler sin opplysning viser at på langt nær alt luktutslipp går opp i høyden. Det en kan anta at skjer er at noe av utslippet går opp i høyden ved at den Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 7

8 følger den varme luften fra komposten, men noe av luften er ikke nok oppvarmet eller avkjøles slik at en del av lukten følger bakken. En eventuell plassering av kompostplata lavere i terrenget, enn det nabobedriftene ligger, vil ha en usikker effekt ved at nabobedriftene vil kunne bli mer eksponert for lukten som går opp i høyden. En plassering av kompostplata lenger unna vil også gi redusert lukt hos naboene, men som det blir opplyst, kan det lukte også på nordsiden av Risørveien. For å være sikker på å oppnå en gunstig effekt må dermed kompostplata plasseres temmelig langt unna anlegget til RTA og planlagte nærings/boligområder. Det vil kunne bli vanskelig å finne alternative arealer til kompostplata og en må anta at en ny lokalisering vil bli kostbar med tanke på opparbeiding av ny infrastruktur. En flytting av plata må dermed vurderes opp mot å konkurranseutsette håndteringen av matavfallet. Lukkede prosesser for kompostering av matavfall og slam er beskrevet både av Høst og Clairs. Lukkede prosesser vil medføre at man får mer kontroll på luktkildene. Her finnes det mange ulike alternativer. Lukkede systemer vil ofte være kostbare og det vil kreve et vist avfallsvolum for at en slik investering vil betale seg. Et forholdsvis rimelig alternativ vil her være å drive kompostprosessen i plastpølser slik som Høst beskriver. Et slikt anlegg vil også ha en del utfordringer på driftssiden for å unngå luktutslipp. Vurdering av lukkede prosesser må vurderes opp mot eventuelt å levere avfallet til større anlegg i Norge eller utlandet. Det kan hende at det er mer økonomisk forsvarlig å behandle avfallet et annet sted enn å bygge et behandlingsanlegg i egen regi. Regelverket for animalske biprodukter er under revisjon, og hvis det forslaget til forskrift som er ute på høring blir det som blir gjeldende, kan det synes som vanskelig å drive kompostering av våtorganisk avfall i åpne rankekomposteringsanlegg som det i Risør. Hvis dette skjer, må matavfallskomposteringen på Hestemyr opphøre som den foregår i dag. Alternativene RTA har er da: Gå over til en form for reaktorkomposteringsløsning på stedet Starte annen biologisk behandling i egenregi på Hestemyr eller et annet sted, eller gå sammen med andre avfallsselskap eller kommuner. Det er gjort en utredning i regi av fylkeskommunen som konkluderer med at det vil være mulig å etablere et biogassanlegg som tar imot avfall fra Aust- og Vest-Agder som vil kunne behandle avfall til en kostnad som er ned mot dagens markedspris. Konkurranseutsette behandling av matavfall, dvs at behandling av matavfallet settes ut på anbud i hele EØS - området. Gå bort fra kildesortering og sluttbehandle matavfallet fra husholdningene sammen med den nåværende restavfallsfraksjonen. Det er ikke noen utsikter til at kompostering av avløpsslam kan være utfordret på samme måte som kompostering av matavfall. RTA opplyser at det er lite luktproblemer fra det gamle deponiet. Nabobedriftene har heller ikke gitt opplysninger som tilsier luktproblemer fra deponiet. For å opprettholde dagens Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 8

9 situasjon fordrer det at deponigassanlegget driftes optimalt og at områder som eventuelt avgir lukt, dekkes bedre til. Det eksisterende næringsområdet nord for RTA, der hvor Hr Bildeler Risør AS og Risør-Plast AS ligger, blir påført luktulemper i dag. Det foreslåtte næringsområdet nord-øst for RTA vil også bli kunne bli påført luktulemper. Ut fra det vi får opplyst fra Hr Bildeler Risør AS er også beboere/næringsdrivende nord for Risørveien også noe plaget av lukt. Clairs sin luktanalyse viser også at ved rankeetablering vil disse områdene kunne bli påvirket. I reguleringsplanforslaget er det planlagt utbyggingsområder også her, bl.a for boliger. 6 KONKLUSJON Selv om man drifter et avfallsanlegg optimalt og innenfor rammen av gjeldende utslippstillatelse, vil man kunne få episoder med luktutslipp. Dette gjelder de fleste avfallsanlegg som ikke er helt innebygget. Mulige regelendringer for kompostering av matavfall kan medføre at RTA må gjøre endringer når det gjelder kompostering av matavfallet. Kompostering av matavfall er den mest potente luktkilden hos RTA. Dersom man kutter ut/flytter kompostering av matavfall vil en få en vesentlig reduksjon i luktulemper, men fortsatt vil man ha kilder til lukt fra anlegget og da i hovedsak fra omlasting av avfall og kompostering av slam. For å oppnå en vesentlig reduksjon i luktulemper må komposteringsaktiviteten flyttes langt unna dagens anlegg hos RTA og planlagte utbyggingsområder. En flytting vil kunne bli kostbart og bør vurderes opp mot å konkurranseutsette behandlingen av matavfallet. Det samme gjelder om man vurderer å bygge et lukket anlegg for komposteringen. Omlastingen av restavfall avgir noe lukt til omgivelsene og da spesielt i sommerhalvåret hvor det er mye matavfall fra hyttene i området. Mulige tiltak her kan være å gjøre eventuelle endringer i kildesorteringsordningen for hyttene slik at andelen matavfall i restavfallet reduseres. Et annet tiltak kan være å lukke omlastingsbygget helt med eventuell luktrensing av ventilasjonsluften ut av anlegget. Det understrekes at våre vurderinger her er gjort på bakgrunn av foreliggende rapporter og telefoniske henvendelser, men uten befaringer eller spesifikke undersøkelser i det aktuelle området. Det eksisterende næringsområdet nord for RTA blir påført luktulemper i dag. Det foreslåtte næringsområdet nord-øst for RTA vil også bli kunne bli påført luktulemper. I følge opplysninger fra de næringsdrivende, er også beboere på andre siden av veien også plaget av lukt. På den måten kan en forvente at foreslåtte utbyggingsområder med blant annet boliger nord for Risørveien vil bli berørt. Lukten der vil i de fleste tilfeller være svakere enn nærmere avfallsanlegget. Generelt må en kunne si at beboere vil ha en lavere Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 9

10 toleranseterskel med hensyn til lukt enn ansatte/eiere i en bedrift. Det betyr at potensielle beboere nord for Risørveien vil kunne få en negativ oppfatning av lukten fra RTA. Vår anbefaling er derfor at Risør kommune må ta høyde for fortsatt mulige luktulemper fra RTA sitt anlegg i den pågående reguleringsplanprosessen. Betenkning vedr lukt fra RTA sitt anlegg på Hestemyr i Risør 10