Saksbehandler: Nils Roar Halvorsen Arkiv: K30 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomite helse og omsorg/bystyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nils Roar Halvorsen Arkiv: K30 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: LINDUM - HELSEPERSPEKTIVET INNSTILLING TIL: Bystyrekomite helse og omsorg/bystyret Administrasjonens innstilling: 1. Fremlagt handlingsplan legges til grunn for å redusere luktproblemene på Lindum. Det bes spesielt legges vekt på luktproblemer forbundet med - transport - deponi - kompostering. 2. Kvalitetssystem med skriftlige rutiner for håndtering av situasjoner / arbeid som medfører luktimmisjoner etableres innen Rådmannen bes om å rapportere om status og fremdrift i arbeidet gjennom tertialrapportene til bystyret. Første rapportering skjer 2. tertial Nils Fr. Wisløff rådmann Ingar Pettersen fung. omsorgsdirektør

2 Saksutredning: Sammendrag: Naboer til Lindum Ressurs og Gjenvinning har gjennom flere år vært plaget med lukt fra virksomheten. Beboerne uttrykker frykt for at luktgassene forårsaker helsemessige ulemper på kort og lang sikt. Sentrale helsemyndigheter har ikke klart å finne en direkte sammenheng mellom lukt og alvorlige helseeffekter, men følsomhet for lukt kan variere mye og sjenerende lukt bør derfor tillegges betydelig vekt. En utredning av driftsforholdene ved Lindum viser at det er flere tiltak som bør gjennomføres for fremtidig reduksjon av lukt. Hensikt: I denne saken tas forholdene ved Lindum opp i forhold til kommunens ansvar som helsemyndighet. Hensikten med saken er å vurdere hvorvidt driften på Lindum Ressurs og Gjenvinning fører til helsemessige ulemper på kort og lang sikt for beboerne i Skoger. Det ønskes også en vurdering av tiltak eller driftsendringer som bør iverksettes for å redusere luktulempene for beboerne i Skoger. Bakgrunn: Lindum har gjennom lengre tid påført miljørelaterte ulemper til omkringliggende eiendommer/boliger. Dette har gjennom tidende medført klager fra beboere i Skoger. Første tiltaksplan ble fremmet for bystyret i mai 2002 i samarbeid mellom rådmannens stab, helsetjenesten, Lindum Ressurs og Gjenvinning og foreningen naboer til Lindum. Gjennom høsten/vinteren 2004/2005 økte klagene over luktulemper fra Lindum betydelig, både i antall og i forhold til hvilke områder som er plaget med lukt. I mars 2005 ble det bestemt at Helsetjenesten skulle overta tilsynsansvaret for Lindum med hovedvekt på helseperspektivet. Til tross for gjennomførte tiltak har det også i perioder i løpet av vinteren 2005/2006 vært luktplager fra Lindum. I bystyrekomite helse og omsorg ble det i møte holdt en muntlig orientering om luktulempene på Lindum bl.a om en ny helsemessig vurdering fra folkehelseinstituttet. Som følge av dette fattet bystyrekomiteen vedtak om at det i neste møte blir lagt fram rapport om framdriften i arbeidet med å fjerne luktproblematikken på Lindum. I dette møtet ønsket bystyrekomiteen luktproblemene ved Lindum fremlagt som bystyresak og ber administrasjonen fremlegge sak. I møte ble det fremlagt notat om saksbehandling med fokus på Helseperspektivet. I møtet ble det bestemt at saken skulle legges frem for bystyre Helsetjenesten fant ut at saken krevde en ytterligere utredning utført av et fagmiljø med spisskompetanse på lukt fra avfallsanlegg før et eventuelt forslag til tiltak kunne fremlegges for bystyret. Saken ble derfor utsatt til april En slik utredning er nå gjennomført for Lindum s regning og rapport fra denne utredningen foreligger nå. Fakta: Klager over vedvarende luktulemper fra Lindum Ressurs og gjenvinning har kommet fra et større område sammenlignet med tidligere klager.

3 Beboerne uttrykker frykt for at luktgassene forårsaker helsemessige ulemper på kort og lang sikt. Vurdering av helsemessige ulemper: Nasjonalt folkehelseinstitutt uttaler at årsaken til lukten er en kontinuerlig nedbryting av organisk avfall (matavfall, trevirke, papir osv.) som danner gass. Ca. 99 % av gassen som lekker ut av deponier består av metan (CH 4 ) og kulldioksid (CO 2 ). Begge disse gassene er luktfrie. Den siste prosenten gass er blant annet sammensatt av mange forskjellige komponenter som kan luktes, og disse kan være til plage og sjenanse. Ved nedbryting uten tilgang på oksygen kan det dannes hydrogensulfid som er spesielt illeluktende. I tillegg vil avgassene fra avfallsdeponier inneholde små mengder av en rekke flyktige organiske forbindelser. Gassproduksjonen i et deponi vil pågå så lenge organisk materiale brytes ned. Gassproduksjonen vil derfor kunne vare fra 20 til 50 år etter endt oppfylling. Det foreligger lite tilgjengelig objektiv kunnskap om de helsemessige virkninger av avfallsdeponier. Generelt synes det som om de flyktige kjemiske forbindelser som avgis fra deponier og som vi har toksikologisk kunnskap om, finnes i konsentrasjoner langt lavere enn de nivåene som kan forventes å utløse alvorlige helseeffekter. Utredning av luktsituasjon ved Lindum Ressurs og Gjenvinning Utredningen av luktsituasjonen på Lindum er utført av Molab as som er et ledende forskningslaboratoriet på bl.a. luktproblemer (vedlegg 1). Molab påpeker at håndtering av lukt er en dynamisk prosess, og for en stor industribedrift som Lindum Ressurs og Gjenvinning skal mange prosess-strømmer samvirke. Det vil derfor kunne ta noe tid fra et tiltak iverksettes til effekten kan måles. Kvaliteten på sluttproduktene, optimal og miljøriktig utnyttelse av råstoffene, samt økonomi er tre forhold som er avgjørende for driften. Enhver endring i en prosess for å redusere luktemisjonen må derfor balanseres mot disse. Virksomheten som foregår ved Lindum Ressurs og Gjenvinning er en betydelig virksomhet målt i forhold til mengde råstoff som veies inn og prosesseres på et relativt begrenset område. Behandlingen som foregår er i hovedsak basert på biologisk nedbrytning av råstoffet. Det kan settes likhetstegn mellom denne biologiske behandlingen og utslipp av flyktige respirasjonsprodukter som lukter. Kontroll og optimalisering av prosessen er derfor viktig. Svært mye av aktiviteten foregår under åpen himmel med alt hva det innebærer i forhold til klimatisk påvirkning av prosessen og i utgangspunktet en redusert prosesskontroll. Lindum Ressurs og Gjenvinning har imidlertid forsøkt å redusere denne ytre påvirkningen ved bl.a å modifisere råstoffene, og redusere varigheten av biologiske prosesser, som medfører emisjon av luktsterke forbindelser. Fokusområder for å redusere luktemisjonen er ( Vedlegg 1, tabell 1): Lossing av organisk materiale Gass fra deponi Deponi

4 Kompostering Sigevann Kvalitetssystem De største passive kildene til lukt er knyttet til punktutslipp ved leveranse av slam, til kompostering og diffuse utslipp fra komposterings- og deponeringsarealene. ( Vedlegg 1, tabell 2) Utslipp fra deponigassanlegget og utslipp ved vending av kompostranker er isolert som de største aktive kildene. Utslipp fra biofilter etter behandling i BKS-reaktor er potensielt i samme størrelsesorden, dersom filteret skulle kortsluttes. ( Vedlegg 1, tabell 3). Kjennetegn for en aktiv luktkilde er at luktemisjonen er et resultat av en tilsiktet lufting eller ventilering av masser med et luktpotensiale. Aktiv luktemisjon er således en del av prosessen. I forbindelse med vurderingene som er foretatt i de 3 tabellene er det satt fokus på de ulike tiltakene og de aktive og passive luktkildene for aktiviteter knyttet til disse. Aktuelle tiltak for fremtidig luktreduksjon er sammenfallende med fokusområdene for å redusere luktemisjonen (se forrige side). Økonomi er nevnt som et av hovedelementene som er satt opp mot kvaliteten på sluttprodukt, optimal og miljøriktig utnyttelse av råstoffer. Kommentarer til utredningen (vedlegg 1) fra foreningen Naboer til Lindum (vedlegg 2 og 3): Hovedrapporten var i første omgang ikke tilgjengelig for kommentar fra naboforeningen. Uttalelsene bygger derfor både på et rapportsammendrag og fra selve hovedrapporten. Her følger et utdrag av naboforeningens kommentarer. Kommentarene følger i sin helhet i vedlegg til saken. Gjennomgangen av rapporten viser at det er lagt ned et stort arbeid i å utrede luktsituasjonen på Lindum, og at dette bør kunne være et godt utgangspunkt for den videre vurdering av nødvendige tiltak. Naboene påpeker at det synes å mangle rutiner som forhindrer at det til tider mottas eksempelvis problemslam som forårsaker spesielle luktsituasjoner ved mottak og behandling. Lukket behandling av organisk materiale er derfor noe som må vurderes nærmere. De har også merket seg at det i rapporten vises til at madrasskompostering av hageavfall kan være et luktproblem og bør opphøre. I rapporten vises det til at Lindum ikke lenger komposterer husholdningsavfall. I følge opplysninger fra Lindum stemmer ikke dette helt, da det fortsatt kommer inn våtorganisk avfall fra noen kommuner og fra industri og storhusholdninger. Naboforeningen har mistanke om at nitrogen og fosforholdinge avfallsfraksjoner i BKS anlegget er kjøttbeinmel og at behandling og luktemmisjon som følge av kjøttbeinmel må utredes bedre.

5 Som følge av for stor produksjon av H 2 S blir gassavsugingsanlegget stengt i perioder. Dette kan medføre lukt. Naboforeningen mener det derfor kan være nødvendig at Lindum etablerer et separat system som har som hovedformål å sikre at ikke luktgasser siver ut av deponiet. De er videre bekymret over om dioksiner kan dannes ved brenning av deponigass og ber om at dette undersøkes nærmere. Det påpekes videre at forslag til tiltak også var med i den forrige bystyremeldingen uten at dette er tatt spesielt hensyn til. Naboforeningen er enig i at lukket behandling av organisk materiale, særlig slam, med rensing av gass er et aktuelt tiltak. De savner hvilke fraksjoner som bør ut av Lindums portefølje, med unntak av visse typer slam. Foreningen Naboer til Lindum har følgende konklusjon på sine kommentarer: Rapporten bekrefter at naboene utsettes for lukt langt over tolerabel grense, men gir lite håp om at luktemisjonen fra Lindum, i alle fall til tider, ikke vil bli stor også i fremtiden til tross for tiltak som måtte settes inn. I rapporten vises det til at de tre viktigste forholdene er hensynet til kvaliteten på sluttproduktene, optimal og miljøriktig utnyttelse av råstoffene, samt økonomi. Hensynet til bomiljøet i nærområdet ser ikke ut til å nå opp i denne sammenhengen. Ved etablering av Lindum ble det lovet at Lindum skulle drives nærmest luktfritt. Dette ser ikke ut til å kunne forenes med de tre hensynene som Molab lister opp. Konklusjonen må derfor bli at all aktivitet som innebærer luktemisjon og kan flyttes, må flyttes til en lokalisering hvor luktemisjonen ikke sjenerer noen. Deponiet ligger der og må sikres mot ukontrollerte gass- og luktutslipp i fremtiden. Kommentarer til utredningen (vedlegg 1) fra Lindum Ressurs og Gjenvinning. Rapporten er utarbeidet av Molab på oppdrag fra Lindum. Lindum har i denne prosessen stilt seg helt åpen overfor Molab og gitt alle relevante opplysninger som det er bedt om. Både administrasjon og styre har gjennomgått rapporten og Lindum vil i løpet av våren utarbeide en handlingsplan med økonomiske vurderinger. Det er bl.a. i inneværende år avsatt midler til å iverksette et pilotprosjekt for lukket behandling av slam. Deler av slammet overføres denne våren til andre geografiske prosessområder, og internkontrollsystemet er til revisjon med bl.a. utarbeidelse av flere skriftlige rutiner. Det er viktig å merke seg at deponiet er den største bidragsgiver til luktutslipp.( iflg tabell 2.) Deponiet kan ikke flyttes, og de biologiske nedbrytningsprosessene vil forsette i år. Derfor må Lindum`s deponi driftes videre, og utbedringer av toppdekket vil gi størst luktdempende effekt. Tykkelsen på toppdekket har en økonomisk konsekvens og det vil være viktig for Lindum at selskapet gis muligheter til å ta i mot større mengder toppdekkemasser som det betales for enn i dag. Rapporten inneholder en del feil og mangler og er i utgangspunktet ment for internt bruk i Lindum. Det er bl.a. benyttet luktemisjoner fra feil type slam, noe som gir et stort bidrag i den teoretiske beregningen av luktutslipp. Lindum mottar i hovedsak slam som er kalkfelt, noe som gir betydelig mindre lukt enn beregnet i rapporten. I februar ble det på Lindum igangsatt et gassrenseanlegg. Rapporten baserer seg i stor grad på situasjonen senhøstes 2005 og effekten av dette anlegget er således ikke medtatt i rapporten. Det er også benyttet en metodikk i rapporten der man i mangel av egne målinger av konkrete luktutslipp på Lindum har

6 benyttet konservative referanseverdier i stedet. Disse referanseverdiene ligger alltid høyere enn hva som vil være det faktiske på Lindum dersom man gjennomførte konkrete målinger. Lindum opplyser pr. tlf at de siden utredningen ble gjennomført har gjennomført flere av de tiltakene som foreslås i handlingsprogrammet. Statusrapport over de tiltakene som er gjennomført fram til nå vedlegges saken som vedlegg 4. Vurdering og anbefaling: Sentrale helsemyndigheter har ikke klart å finne en direkte sammenheng mellom lukt og alvorlige helseeffekter, men at luktulempene er så store at de allikevel må tas på alvor synes innlysende. Utredningen ( vedlegg 1) viser at luktimmisjonen er 10 til 25 ganger høyere enn det som normalt anses for tolerabelt for de nærmeste naboene i inntil 1% av timene i den måneden i året med størst luktbelastning. Naboforeningen har hatt hele rapporten, herunder sammendraget til gjennomsyn og kommentar. Når det gjelder flere av punktene som savnes i sammendraget, er dette tatt med i hovedrapporten. Dette gjelder bl.a. evaluering av iverksatte tiltak og gassutslipp fra sigevann. Vi er enig med Naboforeningen og Molab's konklusjon vedrørende manglende prosedyrer i Lindum sitt kvalitetssystem. Naboforeningen har merket seg at det i rapporten vises til at madrasskompostering av hageavfall kan være et luktproblem og bør opphøre. I handlingsplanen foreslås å vurdere driften av madrasskompostering av hageavfall med hensyn til lukt. Ut fra det potensielle lukttrykket madrasskompostering av hageavfall kan gi bør det vurderes en annen behandlingsform for dette avfallet, enten med mindre ranker, eller en lukket behandlingsprosess med kontrollert rensing av avgassen. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med gjennomføringen av handlingsplanen. Naboforeningen mener det burde vært fokusert mer på kontroll og oppfølgingsrutiner mht. de stadige sprekker som oppstår i tildekkingen av deponiet. De mener det er fare for at dette problemet øker ytterligere da deponihøyden stadig øker noe som etter deres mening øker faren for setninger i grunnen. Foreningen mener derfor det burde vært fokusert mer på dette problemet i rapporten Det er viktig at dette tas inn i kontrollrutinene i Lindum sitt internkontrollsystem. Rapportsammendraget angir ingen fraksjoner som bør ut av Lindums portefølje. Dette begrunnes i rapporten med at produksjonen ved Lindum er så sammenvevd at å eliminere avfallsfraksjoner som kan bidra med lukt er tilnærmet utelukket. Det er et lite unntak for at det kan være et alternativ å ikke ta imot slam med høy luktemisjon. Det mottas i dag i hovedsak kalkfelt slam på Lindum. Dette er slam som kommer fra lokale renseanlegg og er forholdsvis luktsvakt. Det mottas imidlertid også jernfelt slam fra nabokommuner. Dette er slam som gir en høy luktemisjon både ved transport til anlegget og under behandling. En utfasing av denne type slam synes derfor å kunne anbefales som et effektivt tiltak for å redusere lukt både fra transport og behandling.

7 De fleste av punktene i Naboforeningens kommentarer er tatt med i rapporten, med unntak av noen få. Dette gjelder bl.a. spørsmålet om det benyttes kjøttbeinmel i kompostering i BKS-anlegget. Naboforeningen savner en bedre utredning av behandlingen av kjøttbeinmel. Molab sier i sitt forslag til handlingsprogram at det skal etableres rutiner for overvåking av biofilter fra BKS, fordi biofilter kan kortsluttes og trenger tilsyn og pleie. Rutiner for jevnlig tilsyn bør beskrives og loggføres. Reaktorkompostering BKS er i utgangspunktet en lukket prosess, og er således i tråd med oppfordringen om en lukket behandling av organisk materiale på Lindum. Etablering og oppfølging av rutiner for driften av dette er ment å sikre gode driftsrutiner for å redusere uønsket lukt. Det er defor ikke tatt stilling til hvilke avfallstyper som behandles i BKS-anlegget. Det er også stilt spørsmål om helsefarlige stoffer kan dannes under brenning av deponigass. Det vises i denne forbindelse til problemstillingen omkring forbrenningsanlegg for avfall hvor dioksin dannes. Dannelse av dioksin fra forbrenning er avhengig av karbonholdige og kloridholdige forbindelser i kombinasjon med ufullstendig forbrenning. Ifølge Folkehelseinstituttet er det svært lite sannsynlig at deponigass inneholder slike mengder klor at det dannes dioksiner av helsemessig betydning. Naboforeningen nevner at forslag til tiltak også var med i den tidligere bystyremeldingen uten at dette er tatt hensyn til. Det er i denne saken nå satt et fokus mer direkte på helseperspektivet rundt forholdene ved Lindum Ressurs og Gjenvinning hvor helsetjenesten er mer direkte involvert som myndighetsutøver. Til tross for at Lindum Ressurs og Gjenvinning den senere tiden har gjennomført flere tiltak for å redusere lukt, peker utredningen på at det fortsatt er flere tiltak som bør gjennomføres. Dette er tiltak som både omfatter prosesser for mottak og behandling av ulike avfallstyper, bedre kontroll med rutiner for gassoppsamlingsanlegg og internkontrollsystemer. Hovedhensikten med utredningen har ikke i første rekke vært å dokumentere eksakte konsentrasjoner av lukt, men å finne de største kildene fra virksomheten. Tiltak som er gjennomført i løpet av februar 2006 (eks. gassmotor på Knive og gassrensing) er ikke tatt inn i immisjonsbergningene, da denne type beregninger var foretatt på et tidligere tidspunkt i uredningen. Det skal også nevnes at naboforeningen er opptatt av problemet med alle fuglene som søker til Lindum og tar med seg og legger igjen store mengder avfall over et stort område og representerer en smitterisiko. Fokuset har i denne omgang vært satt på forhold knyttet til mottak og behandling av avfall som avgir lukt, og eventuelle helsemessige konsekvenser og mulige tiltak for å redusere disse. Problemer knyttet til fugl, flygeavfall og lignende er derfor ikke berørt i denne saken. Det er også tatt opp et spørsmål om sporedannelse av muggsopper. Dette spørsmålet er heller ikke berørt i denne saken. Sporedannende sopper er noe som finnes i organisk materiale utendørs, som en naturlig nedbrytningsprosess. Dersom det skulle være behov for å utrede om dette er et spesielt problem i forbindelse med behandling av organisk materiale på Lindum må dette i tilfelle gjøres som et eget prosjekt. På bakgrunn av den foreliggende utredningsrapporten anbefaler vi at følgende handlingsplan fra Molab legges til grunn for det videre arbeidet med å redusere lukt fra Lindum Ressurs og Gjenvinning:

8 Det anbefales at det i dette arbeidet legges spesielt vekt på følgende problemstillinger: Problemer knyttet til lukt fra inntransportert avfall/slam Deponi setninger/oppsprekking Kompostering av organisk avfall Helsetjenesten vil følge opp bystyrets vedtak i medhold av "Kommunehelsetjenesteloven 4a-8 Retting" og "Forskrift om Miljørettet helsevern 6 Tilsyn og virkemidler og 9 Helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører omgivelsene."

9 Vedlegg: 1. Rapport Utredning av luktsituasjonen ved Lindum Ressurs og Gjenvinning. (Elektronisk PDF-fil) 2. Kommentarer til rapportsammendrag om utredning av luktsituasjonen ved Lindum, Naboer til Lindum. 3. Kommentarer til Rapport om Utredning av luktsituasjonen ved Lindum Ressurs og Gjenvining. 4. Statusrapport over tiltak gjennomført på Lindum Ressurs og Gjenvinning primo mai 2006.