Lukt fra RTA's anlegg på Hestemyr ved Risør

Transkript

1 CLAIRS/Lindum AS avd. Oslo: Brugata 1, 0186 OSLO Telefon: Faks: E-post: Web: org. nr mva Lukt fra RTA's anlegg på Hestemyr ved Risør Befaring og gjennomgang mai/juni Karina Ødegård B Lukt fra RTA.docx

2

3 Lukt fra RTA's anlegg på Hestemyr ved Risør Befaring og gjennomgang mai/juni 2011 Innhold Hensikt og bakgrunn... 1 Generelt om lukt fra avfallsanlegg... 1 Kilder ved RTA... 1 Mottak og mellomlagring... 1 Avvanning av slam... 2 Kompostering... 2 Deponi... 2 Beregnet konsekvens av kilder... 2 Mulige tiltak for å redusere lukt... 3 Hensikt og bakgrunn Hensikten med denne rapporten er å gi en gjennomgang av RTA s anlegg på Hestemyr utenfor Risør i forhold til lukt. Gjennomgangen er en grovvurdering, dvs. at det er tatt utgangspunkt i erfaringsdata og informasjon fra driften. Det kan på et senere tidspunkt være aktuelt å gjøre vurderinger basert på målinger. Bakgrunnen for vurderingen er at Risør kommune vurderer å omregulere nærområdet til RTA s anlegg. Generelt om lukt fra avfallsanlegg Lukt følger de forskjellige avfall- og produktstrømmer på et anlegg og kan relateres til mottak, lagring, håndtering og omprosessering på anlegget. De siste årene er det blitt et stadig tettere fokus på lukt fra denne type anlegg, og spesielt komposterings- og deponiaktivitet skiller seg ut som aktiviteter med et potensielt stort influensområde. For kompostering handler det om en lang rekke med organiske forbindelser, som dannes under komposteringen i tillegg til evt. ammoniakk og aminer eller hydrogensulfid og merkaptaner. Lukttrykket fra kompostering er generelt høyest ved håndtering og i perioden rett etter håndtering. For deponi er det først og fremst dannelsen av hydrogensulfid og merkaptaner som er drivende for luktbildet. For deponier er det en endring i luktbildet de siste 20 årene, noe som skyldes at mengde organisk lett nedbrytbart materiale er redusert og mengde tilgjengelig jern i praksis er fjernet. Dette medfører at hydrogensulfid, som dannes i deponiet, i større grad går over i deponigassen enn tidligere, samt at potensialet for hydrogensulfid relativt sett kan ha økt i forhold til deponert volum. Da lukt som kommer fra deponi gjerne følger deponigassen, er håndteringen av deponigassen en nøkkelparameter for lukt fra deponi. En utfordring i mange deponier kan være at de største konsentrasjonene av hydrogensulfid, gjerne dannes i lommer med lavere produksjon av metan. Det betyr at et deponigassanlegg, som utelukkende styres etter metan og evt. luft, ikke justerer uttaket i forhold til sulfidproduksjonen, og eventuelle diffuse utslipp av deponigass vil med større sannsynlighet komme fra områder i deponiet med større konsentrasjoner av hydrogensulfid, og derved være langt mer luktsterk. Diffuse utslipp fra deponi kommer gjerne i perioder med lavtrykk eller perioder etter nedbør, da dette er med på å drive gass ut av deponiet. Deponigassen slipper typisk ut i deponiets randsoner eller gjennom perforeringer/sprekkdannelser i toppdekket. Da hydrogensulfid er tyngre enn luft, vil utslipp av denne gassen ofte følge terrenget, slik vann renner i en bekk. Dette er gjerne spesielt tydelig vinterstid og i forbindelse med skumring og demring ved lite vind. Kilder ved RTA Det er i hovedsak fire hovedkilder til lukt ved RTA s anlegg. Det er kilder knyttet til: 1. Mottak og mellomlagring av forskjellige avfallsfraksjoner 2. Mottak og håndtering av slam (avvanning) 3. Kompostering 4. Deponi, inkl. deponigassanlegget og sigevann Disse er vist på kartplansje i vedlegg. Mottak og mellomlagring RTA har tillatelse til å mellomlagre inntil 1500 tonn restavfall per år i påvente av forsendelse til forbrenning. I bygget (nr. 1 i vedlegg) er det beregnet å kunne lagre inntil 300 tonn husholdningsavfall, 150 tonn hytteavfall og 150 tonn næringsavfall. 150 tonn 6 kasser - kan i tillegg stå under tak i carport. Det antas at lagring alene vil kunne gi et kontinuerlig luktutslipp på 2500 ou/s, fordelt over 400 m 2 i mellomlagerbygget. Det antas videre at luktutslipp knyttet til håndteringen av dette er innenfor usikkerheten i dette anslaget. Det vil være sesongvariasjoner knyttet til dette, både på grunn av variasjoner i sammensetning av 1

4 Lukt fra RTA's anlegg på Hestemyr ved Risør Befaring og gjennomgang mai/juni 2011 våtorganisk fraksjon og på grunn av varierende mengde hytteavfall (topp i jun-august) og næringsavfall (mest på vår/høst). Det er estimert en konsekvens av kildene i forhold til et beregnet influensområde, som er angitt under kildebeskrivelsen. Det antas et influensområde på rundt 250 m. Det er i tillegg gjennomført screeningbaserte spredningsberegninger av alle kildene under følgende scenarier: Avvanning av slam Avvannet slam går i kontainer, og det antas et luktutslipp på rundt 250 ou/s. Dette tilsvarer et influensområde på mindre enn 100 m. Kompostering Kompostrankene er omtrent 8 m brede, 30 m lange og 3,5 m høye. Det er 4 kompostranker med aktiv lufting, og disse antas å gi et kontinuerlig luktutslipp på totalt 6000 ou/s fordelt over et areal på 1200 m2. Ved utlegging og vending av småranker for opplegging i storranke antas det et utslipp på inntil ou/s ved vending/blanding. Det antas videre at håndtering av kompost med skuffe ikke gir mer lukt en dette og gjøres på annen tid. Dette tilsvarer et influensområde på 2 km. Deponi 3 Per i dag produseres rundt Nm deponigass per år som går gjennom gassanlegget. En kan utfra det anta en totalproduksjon på rundt Nm3 og at Nm3 slipper ut diffust. En uviss andel av dette vil metaboliseres i deponioverflaten, og utslippet vil i tillegg være episodisk. Dersom en antar utslipp en femtedel av tiden og videre antar ingen metabolisering og en H2S-konsentrasjon på ppm, kan en forvente tidvis luktepisoder fra deponi på rundt ou/s. Dette tilsvarer et influensområde på 250 m til 1 km i flatt terreng, men kan bli betydelig lenger på grunn av kanaliseringseffekter i terrenget. 1. Utslipp fra mellomlagere og kompostering ved henstand 2. Som 1, men ved håndtering av kompostmasser eller etablering av ranker 3. Som 1, men i tillegg med utslipp av uforbrent deponigass med en antatt H2Skonsentrasjon på 1000 ppm Det stresses at disse beregningene er screeningbaserte, og raskeste beregningsmetodikk er benyttet. Kildedata er estimater. Værdataene som er benyttet er heller ikke lokale, selv om dominerende vindretning i grove trekk antas å være i overensstemmelse. Det er heller ikke gjort justeringer for vegetasjon rundt anlegget. Topografidata er med grov oppløsning hentet fra NASA/WIST og er basert på ASTER GDEM. Plottene, som er vedlagt, består i en beregnet årlig 99 % timefraktil korrigert opp med en faktor 15 for tilnærming til maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel, som per dato er vanligste vurderingskriterium ved luktutslipp i Norge. Alle farger fra gult til rødt er å anse som mulig luktulempe, dvs. verdier over 5 ou/m3. Det bør vises forsiktighet ved tolkning, men det kan antas at de relative forskjeller ved de 3 scenarier vises godt. Ved utfall/tenning av fakkel vil det kunne forventes også rundt ou/s. Beregnet konsekvens av kilder Tabell 1. Estimert influensområde for de forskjellige aktiviteter ved Hestemyr. Kilder Influensområde (km) Mottak og mellomlagring 0,25 Avvanning av slam <0,1 Kompostering Gassutslipp fra deponi 2 2 0,25-1 Figur 1. Terrengmodell av området rundt Hestemyr. Utslipp av sulfidgasser fra deponiet vil under gitte forhold "renne i terrenget, slik vann renner i en bekk". Det kan spekuleres i hvorvidt komposteringsaktivitetens plassering har en effekt på utbredelsen av lukt. Det er ikke gjort beregninger på dette her, men utslippenes størrelse bør tilsi at eventuelle effekter av annen plassering vil være moderat. Normalt er det en fordel med høyere plassering i terrenget for varme kilder, slik som kompost. For utslipp fra deponi, vil tung sulfidgass renne i terrenget, slik vann

5 Lukt fra RTA's anlegg på Hestemyr ved Risør Befaring og gjennomgang mai/juni 2011 renner i en bekk, og en lav plassering er da gunstigst. Plottene viser at det, med de forutsetninger som er lagt til grunn, er sannsynlig at eventuell ny bebyggelse nord for anlegget vil ligge i anleggets influenssone, og selv om eventuell komposteringsaktivitet avsluttes, vil mulige utslipp fra deponi kunne gi lukt i området. Mulige tiltak for å redusere lukt De store luktkildene på anlegget er antatt å være komposteringsaktiviteten og uønskede hendelser tilknyttet deponigassproduksjonen. Det kan antas at noe av mottaksaktiviteten i perioder kan gi mer lukt enn det som her er lagt til grunn, men det kan også antas at komposteringsaktiviteten i enkelte perioder gir mindre lukt enn antydet. De viktigste innsatspunktene (grovt skissert) for eventuelle tiltak er derfor: Mellomlager og håndtering av mellomlagret avfall Praktisk håndtering av kompost, spesielt ved etablering av ranker og ved håndtering av kompostert materiale Deponidekke og drift av gassanlegg ved deponiet Det kan også være mulig å gjøre endringer i selve behandlingen av våtorganisk og slam. Per i dag gjøres utendørs kompostering. Mulige gevinster i forhold til lukt kan her hentes ut ved en langsommere håndtering av massene og aktiv bruk av riktig tildekking, samt at aktiviteter legges til tidspunkter som er mest mulig fordelaktige i forhold til lite lukt. Et alternativ kan være å lukke hele eller deler av komposteringsprosessen og gjennomføre effektiv rensing på ventilasjonsluft, eller etablere et utråtningsanlegg for biogassproduksjon. Et slik anlegg kan være basert på tørr eller våt prosess, og rent generelt er det CLAIRS inntrykk at de våte prosessene er enklere å håndtere i forhold til luktkritiske faktorer. En utfordring med tørre prosesser er at de kan være veldig statiske, men det skal sies at det finnes også anlegg som drives med tørr utråtning og omrøring, som CLAIRS per dato ikke har data på. Et mer teknisk anlegg vil normalt måtte ha en viss omsetning før investeringen betaler seg. Dette vil være avhengig av anleggets kontrakter og trender i markedet for avfall. Vedlegg 1. Skisse av anlegg 2. Plot for utslipp fra mellomlagere og kompostering ved henstand 3. Plot for utslipp fra mellomlagere og kompostering ved håndtering av kompostmasser eller etablering av ranker 4. Plot for utslipp fra mellomlagere og kompostering ved henstand og utslipp av uforbrent deponigass med en antatt H 2 S- konsentrasjon på 1000 ppm 3

6

7

8