Utredning av luktsituasjonen ved Lindum Ressurs og Gjenvinning

Transkript

1 ordre Utredning av luktsituasjonen ved Lindum Ressurs og Gjenvinning Karina Ødegård Bjørn Berg mars 2006

2

3 Kunde: Lindum Ressurs og Gjennvinning AS Att: Bjørn Øivind Østlie Lerpeveien DRAMMEN Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Forskningsvn. 1 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesvn. 3 Organisasjonsnr.: NO MVA Ordre nr.: RAPPORT Utredning av luktsituasjonen ved Lindum Ressurs og Gjenvinning Rapport refer anse: Antall sider + bilag: bilag KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Forfattere: Ansvarlig signatur: 1 Karina Ødegård Bjørn Berg Dato: SAMMENDRAG Det har i perioder vært store luktproblemer ved Lindum Ressurs og Gjenvinning. Mye er gjort for å håndtere dette, og mye kan fremdeles gjøres. Å håndtere lukt er en dynamisk prosess, og for en stor industribedrift som Lindum Ressurs og Gjenvinning skal mange prosess-strømmer samvirke. Det vil derfor kunne ta noe tid fra et tiltak iverksettes til effekten kan måles. På grunn av kompleksiteten er det vanskelig å forutsi alle konsekvenser av et tiltak, og mange hensyn må veies mot hverandre. Kvaliteten på sluttproduktene, optimal og miljøriktig utnyttelse av råstoffene, samt økonomi - er tre forhold som er avgjørende for driften. Enhver endring i en prosess for å redusere luktemisjonen må derfor balanseres mot disse. Likeledes bør enhver endring i en prosess for å bedre sluttprodukt, råstoffutnyttelse eller økonomi balanseres mot eventuelle effekter på luktemisjon. Utfordringene er komplekse og sammensatte. Hovedfokus for å redusere luktproblemer over tid ved Lindum Ressurs og Gjenvinning kan oppsummeres i Tabell 1. Virksomheten som foregår ved Lindum Ressurs og Gjenvinning er en betydelig virksomhet målt i forhold til mengde råstoff som veies inn og prosesseres på et relativt begrenset område. Sammenlignet med andre industriprosesser hvor man arbeider med rene råstoffer som har vært igjennom en betydelig kvalitetskontroll før materialene mottas ved anlegget, arbeider man på Lindum Ressurs og Gjenvinning med råstoffer som kun har vært igjennom en kildesortering hvor leverandøren har forskjellig grad av forståelse for hva renheten/kvaliteten betyr for den videre behandlingen. Derfor praktiserer Lindum Ressurs og Gjenvinning forsøksmottak av nye avfallsfraksjoner før det inngås avtaler om permanent mottak. Slik kan avfallets effekt på prosess-strømmene på anlegget testes ut. Behandlingen som foregår er i hovedsak basert på biologisk modifisering av et råstoff som i seg selv har et potensiale for nedbrytning uten at det tilsettes eller gjøres noe mekanisk med materialet. Det kan settes likhetstegn mellom biologisk behandling og utslipp av flyktige respirasjonsprodukter som lukter. Derfor er kontroll og optimalisering av prosessen viktig. Svært mye av aktiviteten foregår under åpen himmel med alt hva det innebærer i forhold til klimatisk påvirkning av prosessen og i ut gangspunktet en redusert prosesskontroll. Lindum Ressurs og Gjenvinning har imidlertid forsøkt å redusere denne ytre påvirkningen ved blant annet å modifisere råstoffene, og redusere varigheten av biologiske delprosesser, som medfører emisjon av luktsterke forbindelser. Et miljøbevist anlegg som skal produsere varer med utgangspunkt i avfall bør velge innsatsfaktorer som også er avfallsprodukter. Denne politikken har Lindum Ressurs og Gjenvinning implementert i sin virksomhet Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Rapporten representerer ingen produktgodkjennelse.

4 Ordrenummer: Side 2 av 73 ved blant annet å bruke en nitrogen og fosforholdig avfallsfraksjon som kilde til fosfor og nitrogen i sin produksjon av barkkompost. Tidligere har urea fra matoljeproduksjon vært brukt som nitrogenkilde. Hageavfall og bark brukes som struktur og karbonkilder i komposteringen. En gjennomgang av prosessene med tanke på å eliminere eventuelle avfallsfraksjoner som kan bidra med lukt, er derfor tilnærmet utelukket med en produksjon som er så sammenvevd. Tabell 1. Oversikt over fokus for å redusere luktemisjonen fra Lindum Ressurs og Gjenvinning. Fokus Tiltak Kommentar Lossing av organisk materiale Lossing av organisk materiale generelt og slam spesielt bør forgå lukket med rensing av avgass Gass fra deponi Deponi Kompostering Vurdere slamkvalitet med hensyn på lukt før mottak Gjennomgang av kapasitet på fakkel og beredskapsløsninger når motorene står Dokumentasjon på deponigassanleggets tilgjengelighet Uttak av deponigass basert på både metaninnhold og mengde luktsterke forbindelser Rutinemessig gjennomgang av alle brønner med tanke på å øke uttaket der konsentrasjonen av luktsterke forbindelser er høy Lossing av slam er påvist som en stor potensiell luktkilde. Det påpekes at det ikke er gjort noe skille på forskjellige slamkvaliteter i denne vurderingen, og en slik vurdering bør nok gjøres før størrelsen på et eventuelt tiltak bestemmes. Å ikke ta imot slam med for høy luktemisjon kan være et alternativ. Mens denne rapporten ble skrevet er det tatt i bruk en gassmotor også på Knive. Beredskapen er derfor bedre enn det den var når denne vurderingen ble gjort. Det er likevel hensiktsmessig å gjennomgå beredskapsløsningene og dokumentasjonen på gassuttak fra deponiet. (Tidsrom, hvor mye, hvilke brønner, nivå av metan og H 2 S, andel i fakkel, motor o.l.) Dette er arbeid som er i gang, men som ikke er beskrevet i rutiner. Rensing av deponigassen Gassrensing etablert i februar Gjennomgå kvaliteten på toppdekket Arbeidet er påbegynt. med hensyn på gasspermeabilitet Vurdere driften av madrasskompostering av hageavfall med hensyn til lukt Vurdere å sikte kompost etter lagringsperioden Denne formen for kompostering kan gi et betydelig lukttrykk ved åpning av madrassen. Dette gjøres sjelden og det bør derfor være rom for værforbehold. Rutiner for dette bør innarbeides. Dette gjelder kun én type kompost, og dagens rutiner begrunnes i sluttkvaliteten. Å sikte kompost som ikke er ferdig vil medføre et stort potensielt lukttrykk. Øke kapasiteten på intensiv behandling - reaktorkompostering Den intensive behandlingen i reaktor er lukket og mulig å kontrollere i forhold til luktemisjon. Etablere lukket anlegg med rensing av avgasser for større deler av Dette vil redusere luktemisjonen fra komposteringsaktiviteten betydelig. komposteringsaktiviteten Etablere rutiner for overvåkning av Biofilter kan kortsluttes og trenger tilsyn og pleie. biofilter fra BKS Rutiner for jevnlig tilsyn bør beskrives og loggføres. Sigevann Vurdere lokal behandling av sigevann Dette er nå i prosjektfase. Kvalitetssystem Gjennomgå de skriftlige prosedyrene Et kvalitetssystem består av skriftlige prosedyrer og og instruksene med hensyn til instrukser for driften. Hvem gjør hva, når og hvorfor de fokus på mottakskontroll skal gjøre det, hvordan de skal dokumentere det og definisjon av hvem som sitter med ansvaret. Systemet skal også mottaksansvarlig inneholde mekanismer for kontroll og revisjon. Lindum kvalitetskontroll i alle Ressurs og Gjenvinning har fremdeles en vei å gå for å delprosesser innarbeide hele driften i sitt kvalitetssystem. Dette er entydig logistikkansvar viktig for å redusere sårbarheten dersom nøkkelpersonell skulle forsvinne.

5 Ordrenummer: Side 3 av 73 De største passive kildene er knyttet til punktutslipp ved leveranse av slam 1 til kompostering og diffuse utslipp fra komposterings- og deponeringsarealene. En oppsummering av de passive luktkildene er gitt i Tabell 2. Kjennetegn for en passiv luktkilde er at luktemisjonen er et resultat av ikke-tilsiktet lufting eller ventilering av masser med et luktpotensiale. Passiv luktemisjon er således i hovedtrekk resultat av at masser med lukt er tilstede og at de håndteres eller flyttes på. Tabell 2. Oppsummering av passive luktkilder ved Lindum Ressurs og Gjenvinning. Luktfluks er oppgitt som luktenheter per sekund (ou/s). Type luktkilde Passiv Aktivitet Luktkilde Luktfluks 2 Frekvens/kommentar Transport til anlegget Lagring Fysisk behandling Rejektutslipp fra BKS Fluks fra kompostering 1. Slam 2. Våtorganisk 3. Hageavfall 1. Restavfall 2. Våtorganisk 3. Mellomprodukter 4. Ferdig kompost 1. Slamlagune 2. Kverning 3. Sikting 4. Tilsetning av struktur 5. Nedknusing Container med rejekt 1. Hageavfall 2. Slam 3. Bark og nitrogen og fosforholdig avfallsfraksjon Ved leveranse. Luktfluksen er basert på slam som avgir betydelige mengder med ammoniakk og er en sannsynlig størrelsesorden også på jernfelt slam. Slammets opphav og forbehandling før mottak vil ha markant betydning for luktemisjonen Kontinuerlig 7200 Tidvis 180 Kontinuerlig Kontinuerlig Deponering Deponiet Antatt kontinuerlig, men kan oppleves som periodisk på grunn av klimatiske forhold Celledeponering 1. Etablering 310 Antatt kontinuerlig luktfluks angitt. Større luktemisjoner kan av celler forekomme ved eventuell åpning av celler og i forbindelse 2. Utgraving av med etablering. celler Utslipp fra deponigassanlegget og utslipp ved vending av kompostranker er isolert som de største aktive kildene. Utslipp fra biofilter etter behandling i BKS-reaktor er potensielt i samme størrelsesorden, dersom filteret skulle kortsluttes. En oppsummering av de aktive luktkildene er gitt i Tabell 3. Kjennetegn for en aktiv luktkilde er at luktemisjonen er et resultat av en tilsiktet lufting eller ventilering av masser med et luktpotensiale. Aktiv luktemisjon er således endel av prosessen. Luktemisjonen fra Lindum Ressurs og Gjenvinning er i en størrelsesorden som gir en luktimmisjon 3 10 til 25 ganger høyere enn det som normalt anses som tolerabelt for de nærmeste naboene i inntil 1 % av timene i den måneden i året med størst luktbelastning. 1 basert på antatt luktfluks. Luktfluksen vil variere med slamtype, kilde og eventuell forbehandling før mottak. 2 luktfluks = den mengde med lukt som slippes ut per tidsenhet. Her i luktenheter per sekund (ou/s). 3 immisjon er det den enkelte nabo eksponeres for. Immisjon er motsatsen til emisjon, som er det som slippes ut fra bedriftens aktiviteter.

6 Ordrenummer: Side 4 av 73 Det er viktig å merke seg at dette er et estimat som indikerer størrelsesorden basert på en vurdering av mulige maksimale utslipp ved normal drift. Tolerabel grense er her definert som en øvre maksimal minuttluktkonsentrasjon på 10 til 15 ou/m 3 i 99 % av timene i den måneden med mest lukt gjennom et helt år. Utfra en slik grense skal det tolereres meget tydelig lukt i løpet av opptil 7 timer per måned. Lukt er normalt fornembar ved konsentrasjoner over 1 ou/m 3 og vil således fornemmes i løpet av adskillig flere timer per måned. Tabell 3. Oppsummering av aktive luktkilder ved Lindum Ressurs og Gjenvinning. Luktfluks er oppgitt som luktenheter per sekund (ou/s). Type luktkilde Aktiv Aktivitet Luktkilde Luktfluks Frekvens/kommentar Intensiv behandling i reaktor BKS Vending av kompostranker Deponigassanlegg Biofilter 1400 Kontinuerlig Respirasjonsprodukter Ved vending (ukentlig). Oppgitt luktfluks er avhengig av type kompost og hvor i nedbrytningsprosessen den enkelte kompostranke er. For enkelte ranker vil emisjonen være lavere, for andre noe større. Behandling av deponigass Kontinuerlig. Oppgitt luktfluks er estimert uten gassrensning.

7 Ordrenummer: Side 5 av 73 INNHOLD 1 FORORD INNLEDNING BEREGNET LUKTIMMISJON OM MODELLEN METEOROLOGISKE DATA TILPASNING AV TOPOGRAFIDATA EMISJON FRA LINDUM RESSURS OG GJENVINNING Emisjon fra BKS-biofilter Emisjon fra fakkel og motorer Emisjon ved tipping av slam Emisjon fra aktivt deponi Emisjon fra deponi 1-3, biocelle og industricelle Emisjon fra hageavfall og kompostoverflate Emisjon ved vending av kompost Emisjon fra pumpestasjon Emisjon ved sikting ESTIMERT EMISJON FRA NABOER UTSLIPPSTILLATELSE OG AKTIVITETSOVERSIKT UTSLIPPSTILLATELSE AKTIVITETSOVERSIKT AKTIVITET - KVALITETSKONTROLL INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING FORBEHANDLING LAGRING AV INNSATSFAKTORER, RÅSTOFFER, PRODUKTER OG OMLASTNING AKTIVITET FYSISK BEHANDLING AKTIVITET KJEMISK BEHANDLING AKTIVITET BIOLOGISK BEHANDLING KOMPOSTERING AV AVLØPSSLAM KOMPOSTERING AV BARK KOMPOSTERING AV HAGEAVFALL KOMPOSTERING AV VÅTORGANISK AVFALL AKTIVITET DEPONI BAKGRUNN DRIFTSINSTRUKS ETABLERING AV BIOCELLER PÅ LINDUM KVALITETSSIKRING LUKTREDUSERENDE TILTAK AKTIVITET DEPONIGASS BAKGRUNN DRIFTSINSTRUKS KVALITETSSIKRING TILGJENGELIGHET DEPONIGASSANLEGG KARAKTERISERING AV DEPONIGASSEN SIGEVANN POTENSIELL EMISJON AV LUKT KNYTTET OPP MOT AKTIVITETER BAKGRUNN... 43

8 Ordrenummer: Side 6 av PASSIVE EMISJONSKILDER Transport Lagring av mellomprodukter, ferdige produkter og omlastning Fysisk behandling Rejekt fra BKS Fluks fra kompostering av organisk materiale Deponiet Etablering og utgraving av deponiceller Sigevann AKTIVE EMISJONSKILDER Reaktorkompostering BKS Vending av kompostranker Behandling av deponigass BORTFALL AV VÅTORGANISK AVFALL BKS-anlegget Passiv emisjon fra kompostering Aktiv emisjon fra kompostering BETRAKTNINGER RUNDT USIKKERHET Kompostering Deponi KONKLUSJONER ORDLISTE TABELLER OG FIGURER REFERANSER VEDLEGG Utskrift fra spredningsberegning Faktaark spredningsberegning

9 Ordrenummer: Side 7 av 73 1 Forord Det har vært et stort trykk på ansatte ved Lindum Ressurs og Gjenvinning for å få tilgang på data, resultater mv. Vi vil få spesielt takke Jan P. Hammer og Anette Andresen for velvillig bistand. I arbeidet med rapporten har vi vært nødt til å gjøre endel tilnærminger for å estimere luktfluksene fra de forskjellige aktivitetene. Det er gjennomført mange luktmålinger på Lindum Ressurs og Gjenvinning, men ingen målinger som kan relateres til luktfluks. Det er derfor benyttet litteraturdata og målinger fra andre lokaliteter for å estimere disse. Endel av betraktningene som er gjort, er antatt å være konservative. Det er derfor mer sannsynlig at luktemisjonen er noe overestimert enn underestimert, selv om vi har forsøkt å legge oss på et nivå vi - utfra kjennskap til Lindum Ressurs og Gjenvinning og de prosesser som benyttes - mener er riktig størrelsesorden. Vi ber derfor leseren forstå at det er en usikkerhet knyttet til disse beregningene. Den usikkerheten kan minskes med flere målinger på anlegget for å fastslå mer stedsspesifikke luktflukser. Likevel vil det være en betydelig usikkerhet til spesielt diffuse utslipp fra deponi. Rapporten er logisk delt inn i 8 deler: sammendrag kapittel 1 og 2 forord og innledning kapittel 3 beregnet luktimmisjon kapittel 4 til 10 oversikt over og gjennomgang av aktiviteter kapittel 11 estimat av luktemisjon kapittel 12 konklusjoner kapittel 13 ordliste kapittel 14 og 15 liste over tabeller, figurer og referanser Kapittel 3 og 11 er nært knyttet sammen. Kapittelet om immisjon er likevel flyttet frem i rapporten, i det dette kapittelet anses å være sentralt i forhold til hva som søkes belyst i dette arbeidet. En rekke viktige begreper er forklart i ordlisten, som sikkert kunne hatt flere ord forklart. Vi er likevel av den mening at en ufullstendig ordliste er bedre enn ingen ordliste. Tallmateriell hentet fra andre rapporter er normalt sitert slik de er skrevet i opprinnelig rapport. Miljøprøver er svært sjelden sikrere enn tilsvarende to gjeldende sifre. Et tall som 32084, skal derfor forstås som 32000, og 340,9 er i denne sammenheng ensbetydende med 340.

10 Ordrenummer: Side 8 av 73 2 Innledning Med bakgrunn i en rekke klager på lukt fra Lindum Ressurs og Gjenvinning er det gjennomført en gjennomgang av bedriftens aktiviteter med hensyn til luktemisjon. Arbeidet har hatt som fokus å isolere de aktiviteter som bidrar til lukt, og eventuelt se på tiltak for å redusere luktutslippene. Utfra estimert luktemisjon er luktimmisjonen i området rundt Lindum beregnet. 3 Beregnet luktimmisjon I spredningsberegningene er det tatt utgangspunkt i en beregnet emisjon fra de forskjellige delene av Lindum Ressurs og Gjenvinning (LRG). Et spredninsplot er vist i Figur 2. Plottet viser maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel for luktkonsentrasjon i omgivelsene fra aktiviteter knyttet til Lindums drift (se gjerne gjennom ordlisten, side 68). En 99 % timefraktil vil si at i 99 % av timene er konsentrasjonen innenfor (= lavere enn) oppgitt verdi. Det vil si at i én prosent av timene er konsentrasjonen utenfor (= større enn) oppgitt verdi. Plottet viser en luktulempe i omgivelsene fra LRGs aktiviteter, som er i området 10 til 25 ganger høyere enn det som normalt anses for å være tolerabelt. Tolerabel grense er her definert som en øvre maksimal minuttluktkonsentrasjon på 10 til 15 ou/m 3 i 99 % av timene i den måneden med mest lukt gjennom et helt år. Utfra en slik grense skal det tolereres meget tydelig lukt i løpet av opptil 7 timer per måned. Det er viktig å merke seg at dette er et estimat som indikerer størrelsesorden basert på en vurdering av mulige maksimale utslipp ved normal drift. For Knive gård viser beregningen en maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel på 233 ou/m 3 (innplottet verdi i spredningsplot, Figur 2 og Figur 1 venstre). Tilsvarende årlige 99 % timefraktil er beregnet til 139 ou/m 3. Dersom en ser nærmere på frekvensen av lukthendelser, viser beregningen at lukten ved denne lokaliteten fra LRGs aktiviteter er registrerbar (>1 ou/m 3 ) i løpet av 47 % av alle årets timer. Lukten er tydelig (> 10 ou/m 3 ) i løpet av 33 % av årets timer. Immisjon på lokalitet Kni ve Gård Immisjon på lokalitet Lerpeveien maksimal minutt middel pr. time, oue /m^ maksimal minutt middel pr. time, oue /m^ januar februar mar s april mai juni juli august september oktober november desember måned 0 januar februar mar s april mai juni juli august september oktober november desember måned Figur 1. Immisjonskonsentrasjoner som maksimal minuttmiddel per time gjennom et helt år for Knive Gård (venstre) og Lerpeveien 232 (høyre). Røde streker angir månedlige 99 % timefraktiler, mens grønne streker angir årlige 99 % timefraktiler (av maksimal minuttmiddel).

11 Ordrenummer: Side 9 av 73 For Bjørnstad i Lerpeveien 232 viser beregningen en maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel på 264 ou/m 3 (innplottet verdi i spredningsplot, Figur 2 og Figur 1 høyre). Tilsvarende årlige 99 % timefraktil er beregnet til 211 ou/m 3. Dersom en ser nærmere på frekvensen av lukthendelser, viser beregningen at lukten ved denne lokaliteten fra LRGs aktiviteter er registrerbar (>1 ou/m 3 ) i løpet av 54 % av alle årets timer. Lukten er tydelig (> 10 ou/m 3 ) i løpet av 34 % av årets timer. Den beregnede immisjonen er kun en beregning og gir et bilde av influensområdet. I kapittel gis en kort redegjørelse for modellen og input av meteorologi og topografi. I kapittel 3.4 oppsummeres de estimerte luktfluksene, og det gis en kort redegjørelse for tallgrunnlaget, med henvisninger til de delene av denne rapporten der dette er grundigere beskrevet. I kapittel 3.5 settes emisjon fra LRG i sammenheng med andre emisjonskilder i området, og hva dette betyr for luktimmisjonen i området. Knive Gård Lindum Ressurs og Gjenvinning Lerpeveien 232 Figur 2. Spredningsplot for luktemisjon fra Lindum Ressurs og Gjenvinning.

12 Ordrenummer: Side 10 av Om modellen Modellen - OML-Multi er en modell utviklet av Danmarks miljøundersøgelser. Det er en atmosfærisk spredningsmodell som kan benyttes til å beregne spredning av luftforurensninger i avstander opptil 10 til 20 km fra kildene. OML-modellen er en tidsseriemodell, som på grunnlag av et sett historiske meteorologiske data time for time beregner konsentrasjoner av luftforurensninger i omgivelsene, basert på kildedata, meteorologi og topografi. Spredningsplottet dannes ved at informasjon om topografi, meteorologi og utslippsdata mates inn i modellen som beregner den maksimale månedlige 99 % fraktilen for timemiddel i hvert punkt i et koordinatsystem. Det betyr at mer enn 99 % av alle timemidler har en lavere verdi enn denne verdien. Siden modellen beregner timemidler, kan den i utgangspunktet ikke anvendes for kortere midlingstider. I forbindelse med luktproblematikk anvendes en midlingstid på 1 minutt, og denne verdien tilnærmes ved å anta at den maksimale minuttmiddel i en time er 60 ganger større enn timemiddel. Hvert punkt i et spredningsplott for lukt vil derfor representere den maksimale månedlige 99 % timefraktil av maksimalt minuttmiddel. Modellen takler topografi ved at den hever og senker observasjonshøyden med terrenget. Det vil si at modellen ikke korrigerer tilfredsstillende for terrengeffekter, som for eksempel når lukt følger dalfører, bekke- og elveleier. Gradvis stigende eller synkende terreng takler modellen derimot godt. Det er derfor viktig at spredningsplottet vurderes i forhold til mulige feilkilder i terrenget i tillegg til mulige feil i emisjonskildene. Dersom en bygning er av en viss størrelse i forhold til avstand til kilden, vil den påvirke spredningen. Innenfor en bygnings influensområde vil spredningsbildet være usikkert. Utslippsdata i modellen angis som luktfluks i ou/s (luktenheter per sekund). Immisjonsverdiene angis som konsentrasjon i ou/m 3 (luktenheter per kubikkmeter luft). 1 ou/m 3 tilsvarer terskelverdien, der 50 % av en populasjon vil fornemme tilstedeværelsen av en lukt. Ved 2-5 ou/m 3 vil en lukt være gjenkjennbar for de fleste, mens ved 10 ou/m 3 vil den være tydelig. 3.2 Meteorologiske data De meteorologiske data, skal i tillegg til temperatur, nedbør, skydekke, snødekke, vindretning og styrke, ta hensyn til sjiktninger i atmosfæren og turbulens. Det betyr at dataene må enten være loggført i minst to høyder for hver time gjennom et helt år, eller suppleres med radiosondedata. I modellberegningen er det derfor benyttet meteorologiske data fra Gardermoen gjennom år 2000, supplert med radiosondedata fra samme år.

13 Ordrenummer: Side 11 av Tilpasning av topografidata I modellen er hovedtrekkene i topografien beskrevet. Inntastet topografi er visualisert i Figur 3. Lindum Ressurs og Gjenvinning N Ø Figur 3. 3D-fremstilling av topografiske data matet inn i modell. 3.4 Emisjon fra Lindum Ressurs og Gjenvinning Emisjonen fra Lindum Ressurs og Gjenvinning er oppsummert i Figur 4, Tabell 4 og Tabell 5. Betraktninger rundt hver kilde er gitt i underkapitler til dette kapitlet. Komposteringsaktiviteten bidrar med en total luktfluks på omtrent ou/s, mens deponiaktiviteten bidrar med en total luktfluks på omtrent ou/s. Største bidragsytere i den totale luktfluksen er henholdsvis isolert til tipping av slam for komposteringsaktiviteten og diffuse utslipp fra deponi 3 for deponiaktiviteten.

14 Ordrenummer: Side 12 av , , , Figur 4. Oversikt over luktkilder på Lindum Ressurs og Gjenvinning. Numrene korresponderer med kildenr. i Tabell 4 og Tabell 5. Tabell 4. Definerte punktkilder på Lindum Ressurs og Gjenvinning. Kilde nr. Kilde Koordinat Diameter Massefluks Temperatur Luktfluks øst, nord i m m m 3 /h C 1 ou/s 1 BKS-biofilter 240,300 0, fakkel 50,140 0, gassmotor 1 90,150 0, gassmotor 2 90,151 0, tipp av slam 290, Maks temperatur i modellen er 250 C. 2 fiktiv diameter. Tipp er satt inn som en punktkilde for at det skal tas hensyn til et termisk løft på emisjonen. Massefluks og diameter er valgt slik at den vertikale lineære hastigheten blir svært lav.

15 Ordrenummer: Side 13 av 73 Tabell 5. Definerte arealkilder på Lindum Ressurs og Gjenvinning. Kilde nr. Kilde Koordinat Areal Luktfluks øst, nord i m m 2 ou/s 6 aktivt deponi 0, biocelle 220, BKS-reject 235,290 15, deponi 1 150, deponi 2 50, deponi 3-60, hageavfall 20, industricelle 60, kompostlager 125, slamkompost stillstand 190, slamkompost vending 220, kompost stillstand 140, kompost vending 160, pumpestasjon -430, sikting 100, Emisjon fra BKS-biofilter Se kapittel , side 58. Det antas at utslippene er i samme størrelsesorden, som da det ble behandlet våtorganisk i anlegget Emisjon fra fakkel og motorer Se kapittel , side 63. Forebrenningen i fakkel og motor antas å ha samme effektivitet. Det antas at hver motor har en restkonsentrasjon av H 2 S på 4 mg/m 3, en konsentrasjon av SO 2 på 0,9 g/m 3 og en volumfluks på 3800 m 3 /h. Dette gir en beregnet luktfluks på 5400 ou/s per motor. Det antas videre at fakkelen har en restkonsentrasjon av H 2 S på 32 mg/m 3, en konsentrasjon av SO 2 på 7 g/m 3 beregnet utfra en volumfluks på 150 m 3 /h. Dette gir en beregnet luktfluks på 1700 ou/s. I spredningsberegningen antas det en volumfluks ut fra fakkel på 1200 m 3 /h. I løpet av februar har LRG tatt i bruk en gassmotor på Knive, samtidig med at det er iverksatt rensing av gassen. Disse endringene antas å resultere i et lavere lukttrykk fra forbrenning av deponigass. Disse endringene er ikke tatt inn i immisjonsberegningene Emisjon ved tipping av slam Se kapittel , side 45. Det er ikke foretatt noen målinger på det slammet som mottas, og antatt luktfluks er et estimat basert på kalkstabilisert slam ( kalkfelt slam) ved annen lokalitet i Norge. Mye av denne luktfluksen vil være knyttet til utslipp av ammoniakk. En luktfluks på ou/s er svært høy, spesielt når den finner sted over et såpass lite areal som ved tipping av slam. Riktigheten av denne fluksen kan kun verifiseres ved målinger på de forskjellige slamkvaliteter som mottas og en grundigere analyse av hvordan tippingen foretas. Oppgitt luktfluks er å betrakte som et konservativt estimat. Det er valgt å definere denne luktfluksen som en punktkilde. Dette er gjort da det er antatt at slammet har en forhøyet temperatur, og det tas da hensyn til termisk løft.

16 Ordrenummer: Side 14 av Emisjon fra aktivt deponi Grovkvernet næringsavfall er i annen sammenheng målt til 1,4 ou/m 2 /s på annen lokalitet [40]. Over et areal på 4000 m 2 gir dette en luktfluks på 5600 ou/s Emisjon fra deponi 1-3, biocelle og industricelle Se kapittel , side 51. Det er antatt at metanproduksjon og H 2 S-konsentrasjonen er styrende for disse diffuse luktutslippene. Det er videre antatt at H 2 S ikke omsettes i deponioverflaten, og at det ikke brytes ned i atmosfæren. 84 % av beregnet produksjon er antatt å gå til forbrenning i motorer og fakkel og emisjonen skjer jevnt over hele deponiarealet og jevnt fordelt over året. Usikkerhetene knyttet til disse beregningene er store, og beregningsgrunnlaget svært teoretisk. Å måle på disse utslippene er per idag svært ressurskrevende og det er ønskelig med mer forskning knyttet til metodikk for å fastsette og måle slike diffuse arealutslipp. Det er grunn til å tro at utslippene vil variere med driften av gassanlegget, tilstanden i deponiet og med meteorologiske forhold som nedbør og lufttrykk Emisjon fra hageavfall og kompostoverflate Se kapittel , side Emisjon ved vending av kompost Se kapittel , side Emisjon fra pumpestasjon Se kapittel , side 56. Luktfluksen er basert på Warren Spring sin empiriske formel for klageradius (klageradius = (2,2*luktfluks) 0,6 ) Emisjon ved sikting Se kapittel , side Estimert emisjon fra naboer Det vil nødvendigvis ikke bare være lukt fra Lindum Ressurs og Gjenvinning i Lindum-området, da også annen aktivitet skaper lukt i området. Eksempelvis vil intensivt dyrehold gi lukt som er godt merkbar. Det er derfor gjort noen estimater av luktemisjoner fra dyrehold i nabolaget til Lindum Ressurs og Gjenvinning, først og fremst for å sette luktsituasjonen inn i en sammenheng. Det må påpekes at denne emisjonen ikke er basert på reelle målinger i området, men på estimat beregnet ut fra litteraturdata for lukt fra dyrehold, og informasjon og antagelser om størrelse. Det er ikke lagt mye arbeid i å verifisere denne informasjonen, da disse betraktningene er kun ment som en orientering om antatt størrelsesorden. Lukt fra dyrehold kan være svært variabel, og avhenger bl.a. av fôrregime, hvordan dyrenes avføring håndteres og ventilasjonen av luften der dyrene oppholder seg. En oppsummering av de antatte luktflukser i Lindum-området er gitt i Figur 5. Slik situasjonen er i dag er Lindum Ressurs og Gjenvinning den største bidragsyter til lukt i området. Plot av luktimmisjonen er gitt i Figur 6.

17 Ordrenummer: Side 15 av 73 gris ou/s hest kyr 1000 ou/s gris 2600 ou/s Lindum ou/s kyr 2000 ou/s hest kyr 1500 ou/s gris ou/s Figur 5. Oversikt over luktkilder i Lindum-området. Oppgitte luktflukser er antatte størrelser. Figur 6. Luktimmisjonen i Lindumområdet gitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel av luktkonsentrasjonen i ou/m 3, basert på luktemisjon fra alle kilder (høyre) og alle kilder fratrukket Lindum (venstre).

18 Ordrenummer: Side 16 av 73 4 Utslippstillatelse og aktivitetsoversikt 4.1 Utslippstillatelse Lindum Ressurs og Gjenvinning AS, heretter kalt LRG, har i henhold til lov om vern mot forurensning paragraf 11, tillatelse til mottak og håndtering av avfall. Dette i henhold til brev fra Fylkesmannen i Buskerud av 2. oktober 2002 [1]. Tillatelsen er en endring av rammebetingelser gitt til Drammen kommune datert 27. juni 1996 og representerer en endring av midlertidig tillatelse av 29. juni 2001 som innebar en forandring i behandling av våtorganisk avfall. Endringen representerte en innskjerping av tillatelsen. Generelt innebefatter tillatelsen følgende aktiviteter: Deponering av avfall i deponi Behandling av flytende slam i lagune Behandling av nedbrytbart avfall og slam i bioceller Drift av mottaksanlegg for farlig avfall Drift av gjenvinningsstasjon Kompostering av hage- og parkavfall Kompostering av våtorganisk avfall Sortering av næringsavfall Sortering og nedknusing av BA avfall Kompostering av avløpsslam Behandling og deponering av forurenset masse Mottak og disponering av bunnaske fra avfallsforbenningsanlegg Bruk av masser til overdekning, brannvegger mv Lagring av avfall, produkter og andre masser Sistnevnte punkt innebærer at man maksimalt kan lagre tonn fordelt på ulike fraksjoner [1]. 4.2 Aktivitetsoversikt For å utnytte mulighetene som ligger i konsesjonen har LRG igangsatt en rekke aktiviteter. De ulike prosessene som er LRGs ansvarsområde er illustrert i Figur 8. Vi kan dele disse inn i fire generelle hovedområder: 1. Innsamling 2. Kvalitetskontroll lagring i påvente av godkjenning og forbehandling for å forbedre kvaliteten i den videre behandlingen. 3. Behandling 4. Disponering LRG tar i utgangspunktet i mot avfall fra både næringsliv og fra husholdningene. Imidlertid har Drammen kommune som eneeier av selskapet valgt, basert på anbudsprinsippet, å behandle avfallet fra husholdningene i andre prosesser enn det LRG kan tilby. Behandling av restavfall opphørte per 1. januar Dette representerte en mengde på ca tonn/år. Fra første juni 2005 opphørte også behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene. Dette representerte en mengde på ca 5000 tonn/år [2]. For å oppnå en fornuftig logistikk omlastes disse fraksjonene på Lindum slik at eventuell emisjon fra råstoffene vil belaste omgivelsene både i form av lossing og lagring.

19 Ordrenummer: Side 17 av 73 Figur 7. Gjenvinningsstasjon på Lindum. Avfallsstrømmer - Lindum Husholdning Næring Fra innsamling Fra gjenvinningsstasjon Fra andre ordninger I N N S A M L I N G Lagring/omlasting Kontroll Forbehandling K S Fysisk behandling Kjemisk behandling Material gjenvinning Deponi Biologisk behandling Bioceller Energiproduksjon D I S P B E H A N D L I N G Figur 8. Oversikt over aktiviteter ved LRG.

20 Ordrenummer: Side 18 av 73 Både restavfallet og den våtorganiske fraksjonen inneholder betydelige mengder med organisk karbon, som under ikke optimale forhold kan representere et potensiale for emisjon av luktsterke forbindelser [3]. Hvilke mulige konsekvenser for luktemisjon bortfall av behandling av restavfall og våtorganisk avfall kan ha for det totale emisjonsbildet er drøftet i avsnitt Det betyr at det i dag kun er gjenvinningsstasjonen som mottar avfall fra husholdningene. Når det gjelder potensielt luktende avfall er det kun hageavfall som blir mottatt direkte fra husholdningene. Dette er en del av tilbudet som går inn under bringeordninger. Gjenvinningsstasjonen er vist i Figur 7. LRG mottar avfall fra en lang rekke forskjellige næringsvirksomheter. Dette inkluderer blant annet kloakkslam, forurensede masser, BA-avfall mv. Næringslivet har mulighet til å benytte gjenvinningsstasjonen, der det også leveres restavfall. I og med at leveransen tippes direkte i container vil muligheten for å kvalitetssikre leveransen være begrenset. Dette kan bety en diffus punktkilde. En fortsatt stor aktivitet som inkluderer husholdningene er behandling av kloakkslam fra flere typer renseanlegg. Totalt leveres og behandles slam fra syv kommuner på Lindum (se Figur 25). 5 Aktivitet - kvalitetskontroll 5.1 Internkontroll og kvalitetssikring LRG har opprettet et internt kontroll- og kvalitetssikringssystem som inkluderer de fleste aktivitetene på området. Det vil i denne utredningen kun bli vurdert de delene som er etablert for å overvåke og redusere eventuelle luktproblemer. En effektiv kontroll knyttet til mottak av råvarer er svært viktig både for å vurdere sammensetning av avfallet og videre knytte denne til best mulig behandling. Et flytdiagram som illustrerer mottakskontrollen er vist Figur 9. Figur 9. Mottakskontroll i henhold til IK-system på Lindum.

21 Ordrenummer: Side 19 av 73 I tillegg til dette programmet vurderes forespørsler fortløpende basert på muntlige/skriftlige henvendelser. Det foreligger ingen skriftlig instruks på hvilke parametere som skal vurderes og hvem som har ansvaret for å gjennomføre en kvalitetssikring av disse forespørslene. På grunn av den store varestrømmen som foregår på Lindum bør man øke fokuset på mottakskontrollen med blant annet skriftlige rutiner. Dette vil avhjelpe i vurderingsfasen og lette arbeidet med avvikshåndteringen. Når deponiforskriften skal implementeres vil dette innebære en økende belastning på forskjellige behandlingslinjer og behovet for en oppgradering av mottakskontrollen vil øke. Det skal foretas en kvalitetsvurdering på mange trinn i behandlingsprosessene i tillegg til en betydelig intern transport. For å sikre at dette foregår på en måte som genererer minst mulig lukt bør man vurdere å etablere instruks for en logistikkansvarlig. Ansvar for logistikken påligger per i dag den driftsansvarlige[4]. LRG har gjennomført systematiske registreringer av klager på lukt fra Antall klager som funksjon av årstall er satt opp i Figur 10. Om resultatet faktisk representerer en reell nedgang i luktklager fordi det er mindre lukt, eller om dette er et resultat av resignasjon er ikke verifisert. I forbindelse med befaring som prosjektgruppen gjennomførte den 11. januar 2006 ble flere naboer intervjuet. Noen av de muntlige innspillene pekte i retning av en form for oppgitthet. LRG mener nedslagsfeltet for luktklager er innsnevret i forhold til tidligere [4]. Antall registrerte klager Figur 10. Antall registrerte klager som funksjon av årstall. LRG har opprettet et overvåkningssystem for registrering av immisjon i området rundt anlegget. Rutinen ble etablert i 2005 og iverksatt i mai Årsaken er relatert til klager fra naboene. Det er hjemmevakten som har ansvaret for å gjennomføre registreringen. Denne overvåkningen er styrt av instruks V I tilknyting til prosedyren skal et registreringsskjema fylles ut. Området rundt anlegget er delt inn i 11 soner og alle sonene skal besøkes hver dag for registrering av mulig lukt fra LRG. Basert på tidligere observasjoner skal immisjonsregistreringen foregå i tidspunkt for duggpunkt. Dette er mellom 22:00 og 24:00 eller 04:00 til 06:00. Valg av tidspunkt er relatert til en antatt worst case for luktemisjon. I tillegg til å registrere lukt skal værobservasjoner loggføres. Det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle i forhold til en skala som er tredelt nemlig svak lukt, middels sterk lukt og sterk lukt. Det sier seg selv at dette er kvalitativt og subjektivt. Det gir imidlertid en pekepinn på emisjonssituasjonen fra anlegget. Totalt i perioden er det gjort 46 registreringer hvor lukta er antatt å være svak. I kategorien middels er det gjort 49 registreringer. Sterk lukt er observert 35 ganger. Av totalt 240 registreringer/dager er det notert lukt fra aktiviteten på LRG 130 ganger (se Figur 11). Det vil si litt i overkant av halvparten av dagene i perioden. I tillegg til å registrere om det er lukt eller ikke, gjøres det også en vurdering om lukta kommer fra hageavfall, fra deponiet eller fra slammet.

22 Ordrenummer: Side 20 av Antall registreringer mai juni juli august september oktober November desember sterk middels svak Figur 11. Totalt antall registreringer i perioden mai til november I Figur 13 er dataene for disse registreringene plassert geografisk for å vise korrelasjonen med beregnet immisjon (se kapittel 3). I desember 2005 ble det etablert en daglig luktrunde for å kunne registrere hot-spots på anlegget i forhold til lukt. I forbindelse med registreringen dokumenteres nye emisjonsområder med bilder. Resultatet loggføres og rapporteres til driftssjef som har ansvaret for å iverksette tiltak. Ledergruppen informeres om tiltak og følger opp situasjonen ukentlig. Figur 12. Front deponi med betydelig "hot spot" lukt (venstre) og sidekant deponicelle (høyre).

23 Ordrenummer: Side 21 av 73 I forbindelse med arbeidet med dette prosjektet ble det gjennomført en omvisning/dokumentasjonsrunde. Det ble i løpet av denne gjennomgangen observert områder som klart representerte en ubehagelig lukt. I front av deponiet hvor det er gjennomført plastring (ekstra tildekking) for å redusere luktutslipp er det deponert asbest (emballert med blå plast). Det er i det samme området deponert avfall med organisk innhold. Nederst i bildet er det tydelig svart overflatevann hvor det var tydelig lukt av H 2 S (Figur 12) 1. Bildet på høyre side er tatt på toppen av våtorganisk celle med utsikt på mot sør og plastret kant på deponicelle (Figur 12 høyre). Med en sørlig vindretning var det tydelig lukt av H 2 S. ingen svak middels sterk Lindum Figur 13. Prosentvis fordeling av luktobservasjoner (gitt som kakediagram fordeling mellom ingen, svak, middels og sterk lukt) ved daglige observasjonsrunder rundt Lindum Ressurs og Gjenvinning i perioden mai 2005 til januar De røde linjene angir det beregnede spredningsbildet gjennom et helt år. 1 Denne luktlekkasjen var fjernet i midten av mars [4].

24 Ordrenummer: Side 22 av Forbehandling Alle fraksjonene som tas i mot på LRGs anlegg må kvalitetssikres før de kan videreformidles inn i behandlingsprosessen. Dette går først og fremst på å avdekke urenheter som kan skape problemer videre i behandlingsprosessen. Problemene som kan oppstå kan være driftsstans eller dårlig kvalitet på sluttproduktet. Sistnevnte vil øke belastningen på deponiet fordi man ikke får avsetning på sluttproduktet. En eventuell økning i bruk av deponiet betyr en potensiell fare for nærmiljøulemper i form av lukt. Som det fremgår av flytdiagrammene som er presentert i Figur 25, Figur 27, Figur 29 og Figur 31 har alle prosessene en rejektside (utsortering fra prosessen) som sluttbehandles. Det er kun gjennomført en plukkanalyse av de råstoffene som kommer inn til anlegget [5]. Det er også interessant å merke seg at analysen ikke har fokus på råstoffet, men snarere på de urenhetene som ikke kan behandles videre i komposten, men eventuelt i en biocelle/deponicelle. Det er lagt et stort ansvar på avfallsprodusenten med hensyn på kildesortering. Det kan derfor være behov for et noe større fokus på råstoffkvaliteten for å redusere eventuelle problemer videre i prosessen. Da Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud hadde inspeksjon i september 2005, ble det etterlyst en helhetlig strategi for mottakskontrollen ved anlegget [6].Fylkesmannens inntrykk var likevel at alle i organisasjonen er klar over hva som skal og ikke skal til deponi, og at alle tar affære ved klare brudd. 5.3 Lagring av innsatsfaktorer, råstoffer, produkter og omlastning En rekke forskjellige aktiviteter på Lindum innebærer at man må ha en viss lagerkapasitet. Dette gjelder kjemikalier, råstoffer og produkter. En liste er satt opp nedenfor: Kjemikaler ph justering CaCO 3, H 3 PO 4 hydrolyse (Ca(OH) 2 ) Nitrogen og fosforholdig avfallsfraksjon (N, P)/Forskjellige kunstgjødseltyper Perlite (ekspandert vulkansk stein som inert vekstmedium) BA-avfall Trevirke Hage/parkavfall Overdekningsmasse Bark Barkkompost Våtorganisk kompost Slamkompost Lagring av kjemikalier er i denne sammenheng sannsynligvis kun relatert til HMS-problematikk. Et miljøbevist anlegg som skal produsere varer med utgangspunkt i avfall bør velge innsatsfaktorer som også er avfallsprodukter i fra virksomheter. Denne politikken har LRG implementert i sin virksomhet ved å bruke nitrogen og fosforholdig avfallsfraksjon som kilde til fosfor og nitrogen i sin produksjon av barkkompost. Det har vært drevet prøveproduksjon i BKS anlegget med samkompostering av bark og nitrogen og fosforholdig avfallsfraksjon. I forbindelse med nedbrytning/omsetning av oljeforurenset masse brukes perlite som er et inert materiale som fungerer som vekstmedium. Som rent produkt representerer det ingen fare for lukt. Etter bruk i nedbrytningsprosesser vil det være et biologisk aktivt materiale. BA-avfall og trevirke er først og fremst betraktet som et problem i forbindelse med mulig brannfare. Det er først etter nedknusing/kverning at dette avfallet kan representere et potensielt luktproblem. Dette viser seg også igjennom varmegang og dermed økende fare for selvantennelse.

25 Ordrenummer: Side 23 av 73 Det er satt opp særskilte vilkår for lagring av sorterte avfallsfraksjoner. Det tillates lagring av forurenset masse fra mottak, sorteringsanlegg for næringsavfall, mottaksanlegg for BA-avfall og fraksjoner fra gjenvinningsstasjonen i tillegg til ferdig kompost. For avfallsråstoffer har gjeldende utslippstillatelse gitt tillatelse til lagring av maksimum tonn fordelt på følgende fraksjoner [1, side 5]: Tabell 6. Tillatelse til lagring av produkter/fraksjoner. Fraksjon Maks. mengde (tonn) Ferdig slambasert kompost Ferdig avfallskompost 4000 Overdekningsmasser BA-avfall 5000 Hage-parkavfall 5000 Trevirke 8000 Det er flere grunner til at materialer blir liggende på lager i kortere eller lengre tid. For kompostprodukter er lagring i påvente av nødvendig dokumentasjon/godkjenning en viktig del av kvalitetssikringen av produktene. Mengdene som ligger på lager varierer over året. Figur 14 illustrerer mengder på lager i perioden fra 1999 til Tonn Våtorganisk kompost Hageavfall Slamkompost Figur 14. Oversikt over kompost på lager ved årsskiftene. Tallmaterialet er hentet fra årsrapporter. Det mangler data for våtorganisk og hageavfall i 2001.Verdiene som er satt opp i figuren er basert på snittet fra resultatene fra årene før og etter. Bortsett fra dette er det for årene presentert i figuren mest slamkompost som er på lager. På grunn av bondelagets landsomfattende krav om en risikovurdering av slammet før ytterligere utnyttelse i jordbruket [7] er det forventet at mer slamkompost kan bli liggende på lager før man finner anvendelse for produktet. Det er derfor viktig at LRG tar høyde for dette ved å etablere plass i beredskap slik at komposten kan lagres i små ranker med minst mulig sjanse for dannelse av anaerobe forhold inne i massen. Selv om komposten er vurdert å være stabilisert vil det være en egenlukt av massen som for enkeltindivider kan oppfattes som plagsom. Emisjoner fra ferdige produkter er diskutert i avsnitt Etter at alt husholdningsavfallet behandles i andre prosesser enn det LRG kan tilby må materialene fortsatt innom LRG for omlastning til annen transport. Omlastningsstasjonen er illustrert i Figur 19 og Figur 20.

26 Ordrenummer: Side 24 av 73 Figur 15. Barklager for tilsetning i slam. Figur 16. Kompostlager. Figur 17. Lager for ubehandlet hageavfall. Figur 18. Lager forurenset masse. Figur 19. Mottakshall med tipplomme (restavfall) venstre. Figur 20. Omlastningshall for våtorganisk avfall. 6 Aktivitet fysisk behandling LRG gjennomfører en rekke former for fysisk behandling som også kan kategoriseres som en del av en forbehandling. Årsaken henger sammen med råstoffets fysiske karakter, som partikkelstørrelse eller form. I denne kategorien hører blant annet kverning, sikting og knusing av trevirke eller hageavfall. I tillegg

27 Ordrenummer: Side 25 av 73 knuses BA-avfall. Hageavfall må kvernes for å kunne omsettes i en kompostering. Dette gjelder også trevirke. Jo mindre partikler, desto større overflate er eksponert mot atmosfæren og desto høyere biologisk aktivitet i massene. I tillegg mottas ulike slamtyper som sedimenteres i en slamlagune. Ulike former for fysisk behandling av avfall er summert opp i Figur 21 nedenfor. Råstoff Slamlaguner Kverning Sikting Tilsetning av struktur Nedknusing av BA-avfall Figur 21. Ulike former for fysisk behandling på Lindum. Figur 22. Sikting av kompost. Figur 23. Kverning av trevirke. Organisk avfall som inneholder en ubalanse i forholdet mellom karbon og andre næringselementer må balanseres i næringssammensetning før prosessen settes i gang. I tillegg ønsker man å oppnå en porøsitet i materialet for å opprettholde tilførsel av luft til respirasjon og ventilering av respirasjonsprodukter. Dette er svært viktig for å oppnå en behandling hvor innslaget av anaerobe forhold reduseres. Sistnevnte er svært viktig for å redusere luktproblemer fra denne delen av aktiviteten på Lindum. I tillegg er det nødvendig å gjennomføre en etterbehandling av ferdige produkter for å tilpasse disse til et krevende marked. Sistnevnte involverer blant annet sikting av produktet. 7 Aktivitet kjemisk behandling Det gjennomføres en kjemisk modifisering av råstoffer og produkter på LRG. I forbindelse med råstoffer er det først og fremst for å endre kjemiske egenskaper og tilpasse råvarene til en biologisk behandling. Dette kan være en modifisering av ph eller tilsetning av næringsstoffer.

28 Ordrenummer: Side 26 av 73 Det tilsettes ulike kjemikalier til forskjellige behandlingsprosesser for ulike råvarer. Vi kan dele den kjemiske behandlingen inn i tre hovedtyper: Forbehandling basisk hydrolyse ph - justering Balansere næringsinnhold Nedbrytning av organisk materiale ved hjelp av mikroorgansimer starter alltid med en hydrolyse ved hjelp av ulike enzymer som lipaser og proteaser. Dette regnes som det hastighetsbestemmende trinnet i prosessen. Det er derfor tidsbesparende å gjennomføre denne forbehandlingen kjemisk. I tillegg oppnår man en ph-heving som kan være en fordel for å unngå at prosessen blir for sur (melkesyregjæring) [28]. Dette gjennomføres både i forbindelse med slamkompostering og behandling av våtorganisk avfall. Hydratkalk brukes for å katalysere hydrolysen. Forbruket ligger på ca 70 kg /tonn våtorganisk avfall, mens kalkfelt og kalkstabilisert slam er allerede behandlet før mottak. Effekten av kalktilsetning relatert til emisjon av luktsterke forbindelser blir diskutert i avsnitt , avsnitt og avsnitt CaCO 3 brukes også for å modifisere ph i råstoff for å lette kompostering av bark (se Figur 27). I den samme prosessen tilsettes både fosfor, nitrogen og svovel for å øke næringstilgangen for å behandle et næringsfattig råstoff. Fosfor og nitrogen tilsettes i form av nitrogen og fosforholdig avfallsfraksjon i barken og via kunstgjødsel i forurenset masse. Svovel er nødvendig for å syntetisere visse aminosyrer i mikroorganismene. Svovel tilsettes i form av CaSO 4. 8 Aktivitet biologisk behandling 8.1 Kompostering av avløpsslam Mengde slam som behandles ved LRG har variert noe i løpet av de siste årene. En oversikt over mengdene er vist i Figur 24. Mengdene som er behandlet siden 1999 vært over tonn per år. I 2004 passerte man tonn slam. Tonn Figur 24. Mengde slam behandlet som funksjon av år. Et flytdiagram som illustrerer behandling av slam ved LRG er vist i Figur 25. Slammet losses direkte i mottakstro og tilsettes struktur i form av bark slik at komposteringen kan starte umiddelbart. Det meste av slammet som komposteres på Lindum er behandlet kjemisk før mottak på Lindum på grunn av at renseanleggene bruker kalk som fellingskjemikalium. En liten del av slammet (ca 500 tonn) som mottas er felt med et aluminiumsalt. Dette behandles i egen linje. Etter kompostering vil kvalitetskontrollen eventuelt avdekke om materialet kan utnyttes eksternt eller må deponeres eller behandles i industribiocelle. Mengden