DRAMMEN KOMMUNE. Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen. Postboks DRAMMEN LINDUM RESSURS OG GJENVINNING RAMMETILLATELSE

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Postboks DRAMMEN Vår referanse 03/4037/20/NIHA Arkivkode K30 Deres referanse Dato LINDUM RESSURS OG GJENVINNING RAMMETILLATELSE Det vises til Fylkesmannens behandling av rammetillatelsen for Lindum Ressurs og Gjennvinning AS (LRG ), og de helsemessige ulempene naboene til LRG har vært utsatt for over lang tid. Helsetjenesten vil med denne henvendelsen gi innspill til behandlingen av rammetillatelsen og be om at foreslåtte tiltak med tidsfrister innarbeides i denne. Bakgrunn Beboere i Skoger har i flere år vært utsatt for luktulemper fra mottak og behandling av avfall fra Lindum Ressurs og Gjenvinning ( LRG ). De har lenge uttrykt frykt for at luktgassene forårsaker helsemessige ulemper på kort og lang sikt. Helsetjensten har innhentet uttalelse om luktulemper og helsefare fra Folkehelseinstituttet, og det er foretatt en utredning av luktsituasjonen av Molab as som er et ledende forskningslaboratorie på bl.a. luktproblemer. Denne utredningen resulterte i en omfattende rapport med forslag til en handlingsplan for reduksjon av lukt fra Lindum. Tiltakene i planen var ikke tidfestet. Saken ble behandlet i bystyret med bl.a. forslag om å legge denne handlingsplanen tilgrunn for å redusere luktproblemene på Lindum, med spesielt vekt på transport, deponi og kompostering Lindum har siden vedtaket gjennomført flere av de foreslåtte tiltakene for å redusere lukten fra mottak og behandling av avfall. Likeledes er det etablert ulike tiltak på gassoppsamlingsanlegget. Til tross for dette har det i løpet av høsten og vinteren vært omfattende klager fra naboene, også fra det nye byggefeltet på Kniveåsen. Det ser derfor ut til at de driftsmessige tiltakene og den konsesjonen som foreligger ikke er tilstrekkelig for å redusere lukten til et akseptabelt nivå. I følge opplysninger vi har fått fra Fylkesmannens miljøvernavdeling skal rammetillatelsen for LRG gjennomgås på nytt i 2007 og være ferdig behandlet oktober Helsetjenesten Engene 1, 3008 Drammen Tlf Faks Org. nr

2 Helsetjenestens rolle og myndighet Lovgrunnlaget tillagt miljørettet helsevern gjelder generelt der det er forhold som kan ha innvirkning på helsen. I Kommunehelsetjenestens forvaltningsgrunnlag legges det opp til at helsehensynet så langt det er mulig skal ivaretas gjennom ordinære prosesser. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak samt gi råd og uttalelser om helsemessige forhold både ovenfor andre fagmyndigheter og forurensnings- og produktkontrollmyndigheter og samarbeide med disse. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift er oppfylt. I forskrift om miljørettet helsevern stilles det krav om forholdsmessigehet og hensyn til forutberegnelighet og helhetlig planlegging noe som tilsier at rettingskompetansen benyttes med varsomhet i de tilfeller hvor det forelligger et planvedtak etter plan og bygningsloven eller hvor det er gitt konsesjon eller godkjenning etter annet regelverk. Slike vedtak er ofte et resultat av en omfattende prosess hvor ulike hensyn er søkt samordnet, og hvor hensynet til helse skal inngå i vurderingene. Dersom relevante myndigheter ikke tar helsehensyn i tilstrekkelig grad og eller det tilkommer ny relevant kunnskap som ikke forelå under den ordinære prosessen kan miljørettet helsevern fatte vedtak på selvstendig grunnlag. På denne måten brukes forskriften som et sikkerhetsnett for å fange opp forhold som er helsemssig uakseptable. Sentrale myndigheter som helsetjenesten har vært i kontakt med anbefaler at det gis en helsebegrunnet uttalelse til konsesjonsmyndigheten før det eventuelt fattes vedtak etter kommunehelsetjenesteloven. Helsetjenestens lovgrunnlag: Kommunehelsetjenesteloven 4a-1 ( Definisjon ), 4a-2 (Tilsyn ), 4a-5 ( Konsekvensutredning ), 4a-6 (Opplysningsplikt), 4a-7 ( gransking), 4a-8 (Retting ), 4a-9 (Tvangsmulkt ), 4a-11 (Straff ), 4a-12 (Klage). Forskrift om Miljørettet helsevern ( FMH ) 3 Forhold til annet regelverk heter det: "Helsehensynet skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurdering av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf kapittel 3, er oppfylt" 4 Kommunens ansvar, heter det : Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. 5 Oversikt rådgivning og medvirkning heter det: "Kommunen skal ha oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan innvirke på befolkningens helse i kommunen. Oversikten skal i tilstrekkelig grad omfatte: a) vurdering av aktuelle faktorer i miljøet, som for eksempel forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko mv., og årsakene til deres opptreden b) vurdering av miljøfaktorenes helseeffekter på befolkningen c) forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avbøtende tiltak. Den instans i kommunen som får oppgaven etter første ledd, skal på bakgrunn av sin oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på denne, foreslå helsefremmende og forebyggende

3 tiltak og gi råd og uttalelser om helsemessige forhold overfor både andre fagmyndigheter, som for eksempel plan- og bygningsmyndighetene og forurensnings- og produktkontrollmyndighetene, virksomheter og befolkningen for øvrig." 6. Tilsyn og virkemidler: " Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskriften overholdes og treffe de nødvendige enkeltvedtak hjemlet i kapittel 4a i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Når det gjelder kommunens plikter etter forskriften kapittel 2, fører Helsetilsynet i fylket tilsyn i medhold av lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Ved vurderingen av om kommunen skal kreve retting etter 4a-8 i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal det ses hen til den helsemessige gevinst som oppnås ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige konsekvenser. Videre skal det tas hensyn til om forholdet allerede er vurdert i planlegging eller annen godkjenning etter annet lovverk. " 9b Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe. 9e Virksomheter skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås Helsetjenestens vurdering av luktulempene på Lindum: Lindum Ressurs og Gjenvinning har på oppdrag fra helsetjenesten vurdert konsekvensene av en umiddelbar stans i mottak og behandling av de mest luktintensive avfallsfraksjoner og evt. flytting av disse avfallsfraksjonene bort fra Lindum. Tiltaket er funnet å ikke være gjennomførbart. Dette begrunnes med dagens avfallsstrømmer og mangel på alternative mottak, store økonomiske konsekvenser for Lindum Ressurs og Gjenvinning, inkludert datterselskaper, nødvendigheten av fortsatt drift av eksisterende anlegg Ifølge Molab er behandlingen som foregår på Lindum i hovedsak basert på biologisk nedbrytning av råstoffet. Det kan settes likhetstegn mellom denne biologiske behandlingen og utslipp av flyktige respirasjonsprodukter som lukter. Kontroll og optimalisering av prosessen er derfor viktig. Svært mye av aktiviteten foregår under åpen himmel med alt hva det innebærer i forhold til klimatisk påvirkning av prosessen og i utgangspunktet en redusert prosesskontroll. Utslipp fra deponigassanlegget og utslipp ved vending av kompostranker er isolert som de største aktive kildene. Utslipp fra biofilter etter behandling i BKS-reaktor er potensielt i samme størrelsesorden, dersom filteret skulle kortsluttes. Kjennetegn for en aktiv luktkilde er at luktemisjonen er et resultat av en tilsiktet lufting eller ventilering av masser med et luktpotensiale, for eksempel. vending av åpne komposteringsranker. Aktiv luktemisjon i vendeprosessen er således en del av prosessen, men luktemisjonen kan variere betydelig avhengig av selve nedbrytningsprosessen og bruken av strukturmaterialer. En åpen behandling i form av åpen rankekompostering er etter helsetjenestens vurdering derfor en meget sårbar behandlingsform med hensyn til spredning av luktende komposteringsgasser. Dette på grunn av meteorologiske forhold som nedbør, temperatur og vindforhold. Komposteringsrankene må vendes/luftes regelmessig uavhengig av vær og vind og størrelse/mengde på avfallet, svikt i driftsmessige operasjoner (vanning) av rankene vil kunne gi utslipp av uønskede luktgasser. En overgang fra åpen rankekompostering for avløpsslam, våtorganisk avfall og hageavfall til et lukket mottaks-og behandlingsanlegg med rensing av avgasser vil etter vår oppfatning gi en bedre kontroll med gassutslippene og således en betydelig reduksjon av lukt. Dette er også noe av konklusjonen

4 ifølge utredningen fra Molab. Lindum opplyser at de i dag tar i mot og behandler våtorganisk avfall fra noe husholdning og noe næringsvirksomhet. Avfallet fra husholdninger er pr. i dag fra Drammen kommune og 3 nabokommuner. Dette er et midlertidig opplegg da anlegget RfD har avtale med er midlertidig stengt. Avfallet mottas og behandles i lukket anlegg som ikke skal avgi lukt. Ettermodning / kompostering av dette avfallet skjer utendørs. Når det gjelder selve deponiet og gassoppsamlingsanlegget for produksjon av elektrisk strøm og varme, er dette knyttet opp til deponert avfall både i nyere tid og ikke minst fra årtier tilbake. Både driftingen av deponiet med sprekkdannelser, tetting og drenering samt uttak av gass er uavhengig av fremtidig mottak av organisk avfall til behandling. Man kan regne med at de biologiske nedbrytningsprosessene fra deponiet vil fortsette i år. Det kreves derfor løpende tiltak og oppfølging i flere år fremover og umiddelbare konkrete hastetiltak for å redusere lukt omfatter derfor ikke deponi og gassproduksjon i nevneverdig grad. Endret sammensetning av avfallet som deponeres, kombinert med endrede krav til drenering av deponiet har medført at nedbrytningen i deponiet avgir mer lukt enn tidligere. Dette har gitt Lindum ekstra utfordringer i forhold til tetting av deponiet og bruk av oksyderende toppdekkelag. LRG har etablert et kvalitetssikringssytem. Kvalitetssikringssytemet bør utvides til å omfatte objektive målinger eventuelt i kombinasjon med spredningsberegninger av H 2 S og enkelte VOC komponenter. Jf Folkehelseinstituttet / WHO Guidelines bør det være mulig å få frem middel på 30 minutter og 24 timer. Hensikten med målingene er å registrere objektive endringer over tid i forhold til iverksetting av tiltak samt konsentrasjoner i forhold til anbefalte nivåer for befolkningseksponering ( WHO ). Gjeldende rammetillatelse for driften ved Lindum gir ikke god nok sikkerhet mot helsemessige ulemper i form av lukt til omgivelsene. De tiltakene som er gjennomført etter Molabs gjennomgang av Lindum har heller ikke gitt de ønskede resultater. Siden forrige rammetillatelse ble gitt har nabobebyggelsen krøpet nærmere Lindum i form av nye Kniveåsen boligfelt, som er under stadig utvikling. Dette betyr at antall berørte naboer er vesentlig økt siden forrige behandling. Helsetjenesten ber om at følgende tiltak innarbeides i rammetillatelsen: Tiltakene med tidsfrister er fremlagt for LRG og for en stor del diskutert i møter med dem. 1. Informasjon: Lindum pålegges å informere tilsynsmyndigheter og naboer ( naboforeninger) når o det planlegges aktivitet som midlertidig kan medføre økt luktbelastning o driftsrutiner ikke følges og dette medfører økt luktbelastning o mottak av avfall som viser seg å avgi mye lukt ( ikke planlagt ) o det er gjennomført tiltak iht dette pålegget o det planlegges å iverksette nye behandlingsformer eller endring av eksisterende Tidsfrist: Omgående 2. Våtorganisk avfall: Alt våtorganisk avfall skal transporteres, omlastes, lagres og behandles innendørs. Luften som kommer ut av anlegget skal renses slik at lukt til omgivelsene unngås. Bruk av bioceller for våtorganisk avfall ( ikke permanent ) skal avsluttes når lukket behandlingsanlegg står ferdig. Dette gjelder også åpen ettermodning og vending av ranker for våtorganisk avfall

5 Bioceller og åpne ranker skal følges opp på en slik måte at luktulemper unngås ved åpning og drifting av cellene og rankene. Tidsfrist: Innendørs behandling av våtorganisk avfall : Omgående Drift av bioceller : Omgående Avslutning av Bioceller/ettermodning av våtorganisk avfall: 6 mnd 3. Hageavfall: Lindum må komme med forslag på hvordan man ved hjelp av driftsrutiner og automatiske styringssystemer på vanning og lignende kan unngå feil i komposteringen. Det må også etableres rutiner som sikrer at madrassen åpnes under de mest gunstige værforhold med hensyn til å hindre spredning av lukt. Lindum må videre utrede muligheten for et lukket komposteringsanlegg for hageavfall. Tidsfrist: Rutiner 5 mnd Utredning 8 mnd 4. Avløpsslam: Lindum må utrede lukket behandlingsanlegg for avløpsslam. Dette skal være driftsklart innen Inntil lukket behandling er igangsatt er det kun tillatt å motta luktsvakt slam. Vending av ranker 2 ganger i uken må foregå etter vurdering av klimatiske forhold / spredningsforhold, dager med inversjon bør unngås. Likeså må man unngå å vende ranker på ettermiddagen og kvelden da dette er perioder hvor luften ofte er stabil. Lindum pålegges å loggføre all vending av slam med tidspunkt ( dato, tid) og værforhold. Tidsfrist: Lukket behandling innen 6 mnd Tidsfrist: Rutiner/ prosedyrer 2 mnd 5. Ledningsnett: Lindum må ( evnt sammen med DK VA) etablere rutiner for spyling av ledningsnettet for å unngå at slam fra sigevannet fra deponiet og behandlingsanlegget for øvrig avleires i ledningsnettet med påfølgende lukt til omgivelsene via kummer etc. langs ledningstraseen ( eks Fagerheimsletta ).Dette bør innebefatte måling av H 2 S i ledningsnettet. Tidsfrist: 2 mnd 6. Deponi: Lindum må lage rutiner for overdekking av deponiet herunder bruk av type masser, mengde og tykkelse samt ettersyn av deponi for å hindre utslipp av gasser. Det skal jevnlig utføres kontroll av diffuse utslipp og utbedring av eventuelle funn av slike. Tidsfrist: Rutiner 2 mnd Kontroll og utbedring: Løpende

6 7. Gassanlegg: Luktutslipp via fakkel må kontrolleres og reduseres, enten i form av rensing av gassen på forhånd eller skifte til annen fakkel med større effektivitet i forhold til luktfjerning. Renseanlegget for gass må driftes på en slik måte at rensingen optimaliseres i forhold til luktreduksjon. Rutiner for uttak av gass der konsentrasjonen av luktsterke gasser er høy skal ytterligere forbedres. Tidsfrist: 5 mnd 8. Kvalitetssystem: Jf Bystyrevedtak skal kvalitetssystem være etablert for hele bedriften. Helsetjenesten ber om å få dette oversendt for gjennomgang. Det vil bli lagt spesiell vekt på Molab rapportens beskrivelse av mangler ved gjennomgang samt de ovenfor nevnte forhold. Det skal videre etableres et overvåkingssystem for å registrere objektive endringer av aktuelle luktende gasser som for eksempel VOC og H 2 S over tid, minst 2-års periode. Målingen må ha en tidsoppløsning som gjør det mulig å sammenligne resultatene med WHO Guidelines ( 30 min, 24 timer). Tidsfrist: Oversendelse KS 4 mnd Overvåkingssystem 10 mnd Dersom den nye rammetillatelsen ikke tar tilstekkelig hensyn til de helsemssige ulempene vil helsetjenesten vurdere å fatte vedtak med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven 4a-8 Retting. Vi vil samtidig be om at Fylkesmannens forslag til rammetillatelse sendes Drammen kommune til uttalelse/behandling før vedtak fattes. Med vennlig hilsen Lillan Arvei Virksomhetsleder Nils Roar Halvorsen avdelingsingeniør