MØTE FOR KOMMUNEOVERLEGAR OG ANDRE LEGAR MED SAMFUNNSMEDISINSKE OPPGÅVER QUALITY EDVARD GRIEG BERGEN,

Transkript

1 MØTE FOR KOMMUNEOVERLEGAR OG ANDRE LEGAR MED SAMFUNNSMEDISINSKE OPPGÅVER QUALITY EDVARD GRIEG BERGEN, Folkehelseloven klager på miljøretta helsevern Ass. fylkesmann Rune Fjeld 1

2 I INNLEIING Litt avgrensende problemstilling : Folkehelseloven klage på miljørettet helsevern. En kontekst / en ramme omkring den rettslige regulering av klager på miljørettet helsevern 2

3 II LOVPERSPEKTIVET FOLKEHELSE Hele tiden et samfunnsperspektiv Inspirasjon: Ottawa Chateret av 1986 prinsipp: «Health in all Policies»: Health promotion goes beyond health care. It puts health on the agenda og policy makers in all sectors an at all levels, directing them to be aware of the helth consequences of their decisions and to accept their responsibilities for helth.» 3

4 Sundhetsloven av en tid der oppmerksomheten på samfunns-forholdenes betydning på helse ble stadig mer erkjent i hele Europa. Sundhetsloven - paradigmeskifte: speilet et helhetlig samfunnsperspektiv på helse, og som rettet seg mot alle sektorer og alle typer helsepåvirkning, jf. formuleringen om å «ha oppmerksomheten på stedets sunnhetsforhold og hva der på kan ha innflytelse». 4

5 Det brede samfunnsperspektivet ble videreført i kommunehelsetjeneste-loven (1982), som i 1988 fikk kap 4a om «miljørettet helsevern» - omfattet fysiske, kjemiske, biologiske og sosial miljøfaktorer. Kommunene skulle arbeide bredt og systematisk med folkehelsearbeidet, blant annet gjennom utarbeiding av handlingsplaner - folkehelsearbeidet skulle være forankret i plansystemet i kommunen. 5

6 Innlemmingen av «miljørettet helsevern» i kommunehelsetjenesteloven, med et bredt samfunnsperspektiv på helse, ble likevel i liten grad realisert med denne loven. Reaktivt miljørettet helsevern - beskyttelse mot helseskadelige, fysiske miljøforhold / en rolle som «sikkerhetsnett» Èn forklaring - kommunehelsetjenestelovens virkeområde var tett knyttet til kommunehelsetjenesten, og i liten grad kommunen som sådan, og bestemmelsene var eksplisitt rette mot kommunens helsetjeneste. 6

7 Et annet grunnleggende prinsipp for folkehelsearbeidet, som kom inn i nåværende folkehelselov. I folkehelseloven 1 er inntatt et prinsipp om utjevning, dvs å utjevne sosiale helseforskjeller, dvs helseforskjeller som følger sosiale skillelinjer. Nytt i forhold til kommunehelsetjenesteloven. 7

8 III FOLKEHELSELOVEN NR. 29 Kap. om miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven flyttet «på rot» til folkehelseloven, med «det brede omfanget av forvaltningspraksis og rettspraksis» som var tilknyttet kommunehelsetjenesteloven kap. 4.» 8

9 Forskjellen var at miljøvernrettet helsevern ikke lenger er definert som en helsetjeneste, men en oppgave for kommunen, dvs at kommunen skal bruke hele sitt virkemiddelapparat i folkehelsearbeidet. Arbeidet skal skje etter to akser: kontroll- og tilsynsoppgaver reaktiv rolle planlegging og forebygging proaktiv rolle 9

10 IV FOLKEHELSELOVEN KAP 3 MILJØRETTET HELSEVERN 4.1. Virkemidlene oftest en del av det reaktive arbeidet helsekonsekvensutredning opplysningsplikt gransking retting tvangsmulkt stansing overtredelsesgebyr straff klage 10

11 4.2 Folkehelseloven 19 klage «Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen eller kommunelegen etter dette kapittel.» Fylkesmannen er klageorgan for de vedtak kommunen fatter etter folkehelseloven kap. 3 Miljørettet helsevern. 11

12 V FOLKEHELSELOVEN 14 JF 19 - RETTING 5.1 Folkehelseloven 14 - ordlyd Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom u- lempene ved å foreta retting står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. 12

13 5.2 Materiellrettslig grunnvilkår vilkår om helserisiko Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Dette er altså vilkåret om helserisiko det vil si at det må eksistere en fare for helseskade eller helsemessig ulempe. 13

14 Ulempen må også være over en viss tålegrense. Det betyr at forholdet må ha en viss grad av alvor eller overstige et minstemål av akseptabel helserisiko, før det blir sett på å ha negativ innvirkning. Loven opererer med et vidt begrep. Enhver omstendighet kan være et relevant forhold, jf Prop. 90 L s.216: Forhold som ikke går ut over dagliglivets alminnelige risiko vil ikke omfattes av rettighetsbestemmelsen. Lakonisk utsagn: det viktige er at dette definerer nedre terskelsverdi: det skal ikke mye til! 14

15 De negative konsekvensene trenger heller ikke være påviste, jfr. føre-var-prinsippet, eller forebyggingsdimensjonen som ligger til grunn for loven, og som konkret kan forankres i «forhold som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen». 15

16 5.3 Vilkår om forholdsmessighet / proporsjonalitet Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta retting står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. Folkehelseloven 14 sitt forholdsmessighetsprinsippet springer ut av et mer generelt forvaltningsmessig forholdsmessighetsprinsipp. 16

17 5.3.1 De enkelte element i forholdsmessighetsvurderingen Fire vilkår: det tiltak som forbys eller påbys må være egnet til å realisere de formål inngrepet har tiltaket må ikke gå ut over det som er nødvendig i det enkelte tilfellet krav om at fordelene ved å foreta inngrepet overstiger ulempene rettferdig / rettmessig fordeling av inngrep (forbud / påbud ) 17

18 Generelt må det foretas en bredere vurdering enn kostnytte-betraktninger: forholdsmessighetsvurderingen beror ofte på et verdibasert skjønn, ofte med mer eller mindre klare politiske overtoner. Som et rettslig prinsipp vil det ofte være tale om å veie styrken av de samfunnsinteresser som er nedfelt i lovgivningen mot hensynet til de berørte individ-eller privatinteresser. 18

19 5.3.2 Derogasjonselementet i forholdsmessigheten Derogare betyr å frata eller fravike I juridisk terminologi blir da en derogasjonsbestemmelse en lovbestemmelse som gir forvaltningen adgang til å fravike bestemmelser eller i lovverket sterk derogasjon 19

20 Folkehelseloven har i seg muligheten til å «overstyre»/ «sette til side» annen lovgivning / andre konsesjoner / tillatelser / planvedtak, hvis forholdene ligger slik an. Et prinsipielt viktig prinsipp lovgiver har utstyrt forvaltningen med et potent virkemiddel som en ellers sjelden finner i norsk lovgivning. 20

21 MEN reservasjoner her Prop. 90 L (folkehelseloven), 217: Kravet til forholdsmessighet og hensynet til forutberegnelighet og helhetlig planlegging tilsier at rettingskompetansen benyttes med varsomhet i tilfeller hvor det foreligger et planvedtak etter plan- og bygningsloven eller hvor det er gitt konsesjon eller godkjenning etter annet regelverk. Det gjelder spesielt der det på forhånd er foretatt en vurdering av helsemessige konsekvenser og en forsvarlig avveiing av forholdsmessighet. 21

22 Der det på forhånd er foretatt en vurdering og avveiing av forholdsmessighet, kan man likevel vanskelig overskue enhver følge av det endelige vedtaket. Situasjonen kan utvikle seg annerledes enn det som var forutsetningen på vedtakstidspunktet, eller det kan være ny allmenn kunnskap som ikke forelå under prosessen og som gir grunnlag for en annen helsemessig vurdering. For slike tilfeller kan det være aktuelt å benytte folkehelselovens bestemmelser om miljørettet helsevern som sikkerhetsnett for å fange opp forhold som utgjør en helserisiko. 22

23 5.3.2 Et eksempel helikopterstøy / Flesland (saknr. 2016/5824) 23