LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 042/047 Arkivsaksnr.: 15/ Klageadgang: Ja

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 042/047 Arkivsaksnr.: 15/ Klageadgang: Ja GBNR 042/047 - ANTENNEMAST - KLAGE Administrasjonssjefens innstilling: Plan- og Næringsutvalget finner ikke grunn til å omgjøre vedtak gjort i møte , i sak 29/15, som følge av innkommet klage. Klager presenterer ingen nye vesentlige momenter av tilstrekkelig tyngde til å tilsi at vedtaket burde omgjøres. Saken sendes til Fylkesmannen for videre behandling. Vedtaket er fattet med hjemmel i Plan- og bygningsloven 1-9. Saksutredning: Saken omhandler klage på vedtak fattet av Plan- og næringsutvalget(pnu) i møte i sak 29/15. PNU fattet følgende vedtak: 1. «Med henvisning til Plan og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Med henvisning til Pbl. 29-4, gis tillatelse til å plassere tiltaket inntil 6 meter fra grense mot GBNR 042/013 og GBNR 042/ Jan Brattli AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 5. Jan Brattli AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende og utførende og innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 6. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 7. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 8. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes.» Tiltakshaver leverte søknad om montering av antennemast og tilhørende antenner på bebygd boligtomt. Eiendommen ligger på Ulvangsøy. Området er ikke regulert i egen plan, men er regulert til LNFområde i Kommuneplanens arealdel. Tiltaket ble søkt oppført ca meter fra sjø. Tiltaket ble søkt plassert 3-4 meter fra nabogrense mot GBNR 042/013 og GBNR 042/007. Nabo protesterte mot tiltaket. Det ble anført at plasseringen av antennemast var for nært bolig på GBNR 042/013 og at dette ville medføre «risiko for helseskadelige effekter» fra elektromagnetisk stråling. Det ble videre anført at tiltaket ville generere en uakseptabel mengde støy og at plasseringen

2 var for nær nabogrense. Nabo viste i sin argumentasjon til Nabolovens 2. Nordland fylkeskommune avga planfaglig og kulturminnefaglig uttalelse. De hadde intet å bemerke utover aktsomhet- og meldeplikt. Klager anfører: Søknad omhandler bygging av en installasjon som avgir elektromagnetisk stråling og støy, og «Saken skal derfor behandles som en miljørettet helsevern sak der vedtak som berører disse sidene av saken i skal fattes av miljørettet helsevernavdelingen i kommunen» En alternativ plassering vil kunne ha vel så god samfunnsnyttig effekt. Klager er eneste fastboende i området og antennen søkes plassert noen få meter fra helårsbolig. Det anføres at det blir feil å behandle eiendom med helårsbolig likt med annen tilstøtende eiendom i forhold til avstand til nabogrense. Forhold knyttet til potensiell støy fra antennemasten er ikke tilstrekkelig vurdert. Kommuneoverlegen har følgende anførsler til saken: «Miljørettet helsevernavdelingen vil anbefale å ta hensyn til faren for støyforurensning av nærområdet. Fastboende er særlig utsatt.» «Miljørettet helsevernavdelingen anbefaler at antennemasten bygges et annet sted der den ikke blir til ulempe for fastboende på 42/13. Dersom tilsiktet nytte oppnås ved å plassere antennemasten et annet sted enn like ved helårsbolig bør det gjøres.» Lenke til kart: Vurderinger: Klager og kommuneoverlegen er samstemte i at saken må behandles etter bestemmelser om miljørettet helsevern. Klager anfører at vedtaksmyndighet er lagt til «miljørettet helsevernavdelingen» i kommunen. Kommuneoverlegen viser til Kommunehelsetjenesteloven og mener kommunen kan komme i et ansvarsforhold om et tiltak viser seg å medføre helseplager. Kommunehelsetjenesteloven - Folkehelseloven Kommunehelsetjenesteloven ble opphevet og har dermed ikke vært gjeldende lov de siste 4 årene. Henvisninger til denne i innhentet kommentar er med andre ord ikke korrekte. Relativt likelydende bestemmelser er derimot videreført i Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) kap. 2 ( 4-7). Kommunens oppgaver og myndighet Folkehelseloven 4 sier følgende:

3 «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.» Forskrift om miljørettet helsevern 4 sier følgende: «Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk.» Forskrift om miljørettet helsevern 5 sier følgende: «Kommunen skal ha oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan innvirke på befolkningens helse i kommunen. Oversikten skal i tilstrekkelig grad omfatte: a) vurdering av aktuelle faktorer i miljøet, som for eksempel forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko mv., og årsakene til deres opptreden b) vurdering av miljøfaktorenes helseeffekter på befolkningen c) forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avbøtende tiltak. Den instans i kommunen som får oppgaven etter første ledd, skal på bakgrunn av sin oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på denne, foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak og gi råd og uttalelser om helsemessige forhold overfor både andre fagmyndigheter, som for eksempel plan- og bygningsmyndighetene og forurensnings- og produktkontrollmyndighetene, virksomheter og befolkningen for øvrig. Utfra disse bestemmelsene forstår vi at vedtaksmyndigheten i byggesaken fortsatt skal ligge til Plan- og bygningsmyndigheten, men at folkehelsemyndigheten skal gi råd, uttalelser og samarbeide med denne for å ivareta folkehelseperspektivet. Klagers anførsel om at vedtaksmyndigheten tilfaller en annen avdeling i kommunen er med andre ord ikke korrekt. Kommuneoverlegens påstand om at kommunen kan komme i et ansvarsforhold om et tiltak viser seg å medføre helseplager er det vanskelig å finne belegg for i lovverket. Kommunens vedtak kan, i tråd med Forvaltningsloven og forvaltningsrettslige prinsipp, riktignok tilsidesettes eller omgjøres om nødvendige vurderinger ikke er utført før vedtak fattes, men dette er noe annet enn at kommunen skal komme i et ansvarsforhold. Elektromagnetisk stråling

4 Elektromagnetisk stråling ble omtalt på følgende vis ved første gangs behandling av søknaden: «Alt strømførende utstyr omgir seg med elektromagnetiske felt. Småelektronikk som f.eks. en mobiltelefon har små felt, mens f.eks. en mikrobølgeovn har et kraftigere. Elektromagnetiske felt er lokalisert til den aktuelle kilden og strålingsintensiteten faller raskt når avstanden til kilden øker. Blant annet derfor kan man si at stråling fra en mobiltelefon vil kunne ha større helseskadelig effekt enn fra en mikrobølgeovn, til tross for at sistnevnte har et betydelig kraftigere felt. Så lenge antennemast og antenner plasseres som omsøkt, er det saksbehandlers vurdering at det er lite grunnlag for å hevde at den vil medføre en helseskadelig effekt.» Kommuneoverlegen uttaler følgende: «I forebyggende helsearbeid står føre-var-prinsippet sentralt. I forhold til plassering av elektromagnetisk strålekilde vil det etter miljørettet helsevernavdelingen være viktig at dette prinsippet anvendes, siden det ikke finnes entydig dokumentasjon på at elektromagnetisk stråling IKKE er helsefarlig.» Det er i denne saken meget viktig å påpeke at omsøkt tiltak vil avgi såkalt «ikke-ioniserende» stråling. Kommuneoverlegen argumenterer at det ikke finnes entydig dokumentasjon på at denne strålingen ikke er helsefarlig, men det er mer korrekt å si at det finnes svært litt forskning som tilsier at denne typen stråling har noen helseeffekt i det hele tatt. De få holdepunktene vi har tilsier at eksponeringen må være betydelig både i omfang og varighet for at det skal ha noen som helst dokumenterbar effekt. Antennen på omsøkt tiltak har ikke en effekt som vil medføre i nærheten av det omfanget vi snakker om i slike tilfeller. En mobiltelefon holdt nært inntil kroppen vil eksempelvis ventelig gi større eksponering enn omsøkt tiltak. Klagers anførsel ble med andre ord behandlet i opprinnelig søknad. Klager anfører altså ingen nye momenter med tilstrekkelig tyngde til å tilsi at vedtaket burde omgjøres. Forholdsmessighetsprinsippet I forvaltningsretten gjør forholdsmessighetsprinsippet seg gjeldende på flere måter. I denne spesifikke saken relaterer det seg til skjønnsutøvelsen. Forvaltningen kan ikke i sin skjønnsutøvelse legge overdreven vekt på et perifert hensyn uten at vedtaket da blir uforholdsmessig. Å legge betydelig vekt på den minimale muligheten for at elektromagnetisk stråling kan medføre helseeffekter for å avvise søknaden vil medføre en slik uforholdsmessighet. Alternativ plassering Om man ser på alternative plasseringer på annen eiendom enn GBNR 042/047, er det viktig å merke seg at de delene av Ulvangsøya som ligger lengre vest enn omsøkt plassering i det store og hele består av områder hvor registreringer i Miljødirektoratets naturbase tilsier at tiltaket ikke kan tillates oppført. Her er det registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, utvalgte naturtyper, helhetlige kulturlandskap og friluftsområder som vil bli påvirket negativt om tiltaket skulle oppføres der. Lengre øst er området mer utbygd og der med vil antallet eiendommer og bygninger som vil kan bli berørt øke om tiltaket oppføres. Det framstår med andre ord som rimelig tydelig at en alternativ plassering vil være vanskelig å finne, dette før man i det hele tatt har vurdert mulige privatrettslige, topografiske og tekniske

5 utfordringer knyttet til oppføringen av tiltaket. Det framstår på den bakgrunn som uforholdsmessig for saksbehandler å skulle pålegge tiltakshaver å finne alternativ plassering utenfor GBNR 042/047. Avstand til nabogrense Klager anfører at det blir feil å behandle eiendom med helårsbolig likt med annen tilstøtende eiendom i forhold til avstand til nabogrense. Det har klager til en viss grad rett i. En utmarksteig skal eksempelvis ikke behandles på eksakt samme måte som en helårsbolig. Poenget må derimot modereres noe, da også fremtidig bruk og bebyggelse av eiendommen(e) kan være relevant. Behovet for å kunne sikre både nåværende og framtidige rettslige interesser er grunnen til at samtlige naboer varsles, uavhengig av grad av og type bebyggelse på de respektive eiendommene. Avstand til nabogrense ble omtalt på følgende vis ved første gangs behandling av søknaden: «Kommunens vurderinger i saker som dette er av skjønnsmessig karakter. Omfang av negativ innvirkning på naboeiendom, brannsikkerhet, trafikksikkerhet og lignende er de mest sentrale vurderingene kommunen må gjøre. På bakgrunn av dette kan ikke saksbehandler se at det i denne saken er særskilte grunner som tilsier at 9-metersgrensen ikke kan brytes, men med tanke på nabos protest, kan det være hensiktsmessig å se om ikke tiltaket kan trekkes noe vekk fra grensen. Nabo viser til Nabolovens krav til høyde på trær, noe som tilsier en avstand til nabogrense på 6 meter. Saksbehandler kan ikke se at en slik plassering ikke vil la seg teknisk gjennomføre.» Ovennevnte moment om sikring av både nåværende og framtidige rettslige interesser for eiere av naboeiendommer er en del av den skjønnsmessige vurderingen. Klagers anførsel ble med andre ord behandlet i opprinnelig søknad. Klager anfører altså ingen nye momenter med tilstrekkelig tyngde til å tilsi at vedtaket burde omgjøres. For øvrig fikk nabo delvis medhold i sin protest ved første gangs behandling. Støy: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 13-9, 1. ledd, sier følgende: «(1) Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.» Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 13-11, 1. ledd, sier følgende: «Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.» Med andre ord er krav til å unngå unødig støy fra ethvert tiltak nedfelt i lovverket. Ved å påta seg ansvarsrett for prosjektering av tiltaket, erklærer de aktuelle foretakene at «prosjekteringen skal være planlagt, gjennomført og kvalitetssikret i henhold til pbl.» Kommunen ser ikke grunn til å kreve noen ytterligere dokumentasjon, da ansvaret allerede er klart og tydelig plassert.

6 Klager anfører altså ingen nye momenter med tilstrekkelig tyngde til å tilsi at vedtaket burde omgjøres. Konklusjon: Klager anfører ingen nye momenter av tilstrekkelig tyngde til å forsvare en omgjøring av PNUs vedtak. Klage burde dermed ikke tas til følge. Vedlegg: Klage, datert Uttalelse fra kommuneoverlegen, innkommet Samlet saksframstiling, sak 29/15 Dispensasjonssøknad, datert Kommentar fra nabo, datert Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune, datert Situasjonskart Tekniske tegninger