Oslo kommune Renovasjonsetaten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Oslo kommune Renovasjonsetaten"

Ernst Skoglund
8 år siden
Visninger:

1 Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/ Org.enhet: Driftsavdelingen 00 Tlf.: SVAR PÅ ANMODNING OM UTFYLLENDE INFORMASJON IFBM. SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE KOMPOSTERINGSANLEGG SØRLIMOSEN Renovasjonsetaten (REN) viser til Fylkesmannens brev datert med spørsmål om utdypende informasjon i forbindelse med innsendt søknad om utslippstillatelse for komposteringsanlegg på Sørlimosen. Vedlagt følger etterspurt informasjon. Med hilsen Pål A. Sommernes direktør Nils Siri Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: Svar på spørsmål docx Renovasjonsetaten Postadresse: Besøksadresse: Organisasjonsnr.: Sentralbord: Postboks 14 Vollebekk Haraldrudveien 20 NO Kundetorg: OSLO E-post: postmottak@ren.oslo.kommune.no Telefaks:

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE KOMPOSTERINGSANLEGG SØRLIMOSEN Renovasjonsetaten (REN) viser til Fylkesmannens brev datert 15.04.

2 TILLEGGSOPPLYSNINGER TIL SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR KOMPOSTERINGSANLEGGET PÅ SØRLIMOSEN Renovasjonsetaten (REN) viser til Fylkesmannens brev datert med spørsmål om ytterligere opplysninger i forbindelse med innsendt søknad om tillatelse til drift av komposteringsanlegg. 1. En beskrivelse av hvor stort areal som vil bli berørt av komposteringsaktiviteten, inkludert et kart med oppmålte grenser. Komposteringsaktiviteten gjennomføres på Sørlimosen på Grønmo, og arealet som påvirkes av aktiviteten er m 2. Kart ligger vedlagt. 2. Oversikt over interesser som antas å bli berørt av virksomheten, herunder en oversikt over hvem som bør varsles, jf og 36-5 i forurensningsforskriften. Oversikt over interessenter ligger vedlagt. 3. Beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som virksomheten kan forårsake og hvilken virkning denne kan få. Dette inkluderer følgende: Vurderinger av eventuelle virkninger aktuelle måter å håndtere overvannet fra komposteringsanlegget kan ha for etterdriften av avfallsdeponiet, bl.a. for gassoppsamling. Sørlimosen, området der komposteringsanlegget ligger, ble på begynnelsen av 90-tallet dekket med ca. 1 m relativt tette masser. Etter 1995 er det fylt på med betydelige mengder tette løsmasser (leire/silt) på området. I dag ledes overvannet fra komposteringsanlegget på Sørlimosen ned i deponiet via avrenning til kummer og grøfter. Nede i deponiet ledes overvannet, sammen med sigevannet, til lokalt renseanlegg med luftet lagune og sedimenteringsbasseng sør for komposteringsanlegget, før det ledes videre via kommunalt nett til Bekkelaget renseanlegg. En liten av del av overvannet blandes med sigevann og ledes til kommunalt nett uten lokal forhåndsrensing. Vanninnholdet i deponiet er avgjørende for nedbrytningsraten på organisk avfall. For at den mikrobielle nedbrytningen av organisk avfall skal skje raskest mulig, er det optimale at avfallet er fuktig, men ikke vannfylt. En best mulig nedbrytning av avfallet gir mer gassproduksjon og mer effektiv utnyttelse av deponigassen. Dagens sigevannstand i deponiet er for høy slik at det deponerte avfallet er for vått til at nedbrytningen skal skje optimalt. I tillegg fører høy vannstand til at perforeringen i flere av gassbrønnene står under vann og man får dermed ikke ledet gassen til deponigassanlegget. I henhold til avslutningskravene fra Fylkesmannen arbeider REN med tiltak for å senke sigevannsstanden. Dette vil kunne øke nedbrytningshastigheten og føre at vi kan få ut deponigass fra gassbrønner som tidligere stod under vann. Tiltakene innebærer bedre drenering av sigevannet slik at vannstanden vil holde seg på et lavere nivå. I forbindelse med avslutning av deponiet har COWI gjennomført nedbørsberegninger. For komposteringsanlegget på Sørlimosen er det beregnet at det årlig faller en vannmengde på ca m 3 til sammen på området. Beregningene er gjennomført med bakgrunn i at hele området er dekket av en asfaltplate. REN erfarer at komposten absorberer mye vann og at det er lite vannsig fra ranken fordi dette fordamper som følge av den høye temperaturen i komposten.over sigevannstanden antas det at avfallet flere steder er for tørt slik at nedbrytningen stopper opp. Det er derfor også foreslått i forbindelse med avslutningen å se på løsninger for å øke gassproduksjonen ved å vanne avfallet, og på

En beskrivelse av hvor stort areal som vil bli berørt av komposteringsaktiviteten, inkludert et kart med oppmålte grenser.

3 deler av deponiet er det er valgt toppdekke som ikke er helt tett for å tillate noe tilsig av vann. Noe tilførsel av overvann fra komposteringsanlegget kan derfor være positivt for gassproduksjonen. Overvann fra komposteringsanlegget er hensyntatt ved vurdering av løsninger i forbindelse med avslutning av deponiet, fortsatt drift av komposteringanlegget vil derfor ikke påvirke valg av tiltak. Sett i forhold til gassproduksjon anses det som uproblematisk at overvann fra komposteringsanlegget går ned i deponiet med de tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med avslutningen av deponiet. Analysedata for overflatevann fra komposteringsanlegget (næringssalter), og overslag over mengder på årsbasis. Analyse av overflatevann fra komposteringsanlegget er vist i tabellen under. Prøve 1 er tatt fra tre punkter i avrenningsgrøft fra kompostanlegget. Grøfta ligger i en jord/gresskråning og vannet blir liggende en stund i grøften før inntrenging i jord. Prøve 2 er tatt ved å samle opp vann i en plastsekk i umiddelbar nærhet til kompostranken i løpet av en regnværsnatt. Analyserapporter og bilde av prøvetakingsoppsett for prøve 2 er vedlagt. Alt vannet fra komposteringsanlegget ledes til deponi og avløpsnett, og det er ikke direkte utslipp til vannkilder i utkanten av deponigrensene. Innholdet av fosfor og karbon er høyt i forhold til mengden i det totale sigevannet. Innholdet av både organiske stoffer og fosfor er begrensende faktorer for biologiske nedbrytningsprosesser i sigevannet, og det er tidligere gjort forsøk med å aktivt tilsette fosfor. Innholdet av de øvrige næringssaltene anses ikke å påvirke sigevannskvaliteten eller gassproduksjonen i vesentlig grad. Komponent Prøve 1 Prøve 2 Enhet Sink (Zn) µg/l Bor (B) µg/l Jern (Fe) µg/l Kalium (K) mg/l Kalsium (Ca) mg/l Magnesium (Mg) mg/l Mangan (Mn) µg/l Molybden (Mo) µg/l Kobber (Cu) µg/l Klorid (Cl) mg/l Total fosfor 5,7 6,8 mg/l Total nitrogen mg/l Total organisk karbon (TOC/NPOC) mg/l Alt vannet fra komposteringsanlegget ledes til deponi og avløpsnett, og det er ikke direkte utslipp til vannkilder i utkanten av deponigrensene. Innholdet av fosfor og karbon er høyt i forhold til mengden i det totale sigevannet. Innholdet av både organiske stoffer og fosfor er begrensende faktorer for biologiske nedbrytningsprosesser i sigevannet, og det er tidligere gjort forsøk med å aktivt tilsette fosfor. Innholdet av de øvrige næringssaltene anses ikke å påvirke sigevannskvaliteten eller gassproduksjonen i vesentlig grad. Med hilsen

Sett i forhold til gassproduksjon anses det som uproblematisk at overvann fra komposteringsanlegget går ned i deponiet med de tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med avslutningen av deponiet.

4 Vedlegg 1 Kart

6 Tabellen under viser koordinater for arealet vist i kartet over. Punkt Koordinat ETRM89, UTM 32N 1 Ø: ,31 N: ,66 2 Ø: ,49 N: ,97 3 Ø: ,54 N: ,96 4 Ø: ,05 N: ,13 5 Ø: ,57 N: ,04 6 Ø: ,55 N: ,76 7 Ø: ,48 N: ,63 8 Ø: ,66 N: ,28 9 Ø: ,58 N: ,63 10 Ø: ,48 N: ,41 11 Ø: ,51 N: ,65

604013,54 N:6634706,96 4 Ø: 604090,05 N:6634920,13 5 Ø: 604069,57 N:6635024,04 6 Ø: 604027,55

7 Vedlegg 2 - Oversikt over interessenter: Eiendoms- og byfornyelsesetaten Plan- og bygningsetaten Energigjenvinningsetaten Undervisningsbygg Oslo KF Boligbygg Oslo KF Grønmoaksjonen Brenna Vel Søndre Dal Vel Klemetsrud Vel Mortensrudgrenda velforening Grønmo Golfklubb Dalsåsen Vel Bilittkroken Huseierforening Østmarkas venner Godheim Vel Lille Stensrud Vel Tjernlia Vel Jan Bjørneby Viggo Bjerlin Oslo Rekkehus AS Claudia og Vidar Steenmeijer Finn Villy og Ragnhild Johannessen George og Patience Sarkwa Darko Khan Ibrahim Mir Jens Christian Larsen og Grethe Pedersen May-Britt og Terje Holst Ruken Ülker Shanaz Batool Butt Oslo Hus Øst AS Euro Bygg AS Statens Vegvesen Statnett Postboks 491 Sentrum, 0105 Oslo Boks 364 Sentrum, Oslo Postboks 54 Mortensrud, 1215 Oslo Postboks 6473 Etterstad, 0605 Oslo Postboks 1192 Sentrum, 0107 Oslo Brennaveien 143, 1279 Oslo Postboks 87 Mortensrud, 1215 Oslo Dalssvingen 6, 1285 Oslo Enebakkveien 447, 1290 Oslo Postboks 68 Mortensrud, 1215 Oslo Postboks 57 Mortensrud, 1215 Oslo Postboks 129 Mortensrud, 1215 Oslo Bilittkroken 40, 1279 Oslo Postboks 85 Nordstrand, 1112 Oslo Godheimveien 21, 1290 Oslo Lille Stensrud, 1295 Oslo Tjernlia 23, 1279 Oslo Sørliveien 20, 1279 Oslo Sørliveien 28, 1279 Oslo Liakollveien 1, 1259 Oslo Vingolfveien 41, 1170 Oslo Enebakkveien 422 D, 1279 Oslo Tjernlia 1, 1279 Oslo Tjernlia 3, 1279 Oslo Tjernlia 5, 1279 Oslo Tjernlia 7, 1279 Oslo Vevelstadveien 107 A, 1404 Siggerud Enebakkveien 424, 1290 Oslo Liakollveien 1, 1259 Oslo Slimeveien 2B, 1275 Oslo Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo PB 4904 Nydalen, 0423 Oslo

Oslo Rekkehus AS Claudia og Vidar Steenmeijer Finn Villy og Ragnhild Johannessen George og Patience Sarkwa Darko Khan Ibrahim Mir Jens Christian Larsen og Grethe Pedersen May-Britt og Terje Holst

8 Vedlegg 3 Analyseresultater og metode for prøvetaking

10 Figur 1. Bildene viser prøveuttak for prøve 2. Prøven er samlet opp fra en plastsekk plassert i umiddelbar nærhet til kompostranken for å samle opp overflatevann i løpet av en regnværsnatt. Figur 2. Kartet viser punkter for prøveuttak på Sørlimosen.

nærhet til kompostranken for å samle opp overflatevann i løpet

Like dokumenter

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Avslutningsinspeksjon ved deponiet Spillhaug i Aurskog Høland kommune Rapport fra inspeksjon Organisasjonsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 948 164 256 0221.0018.01 2011.109.I.FMOA