Saksbehandler: Nils Roar Halvorsen Arkiv: K30 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ HELSE OG OMSORG/BYSTYRET:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nils Roar Halvorsen Arkiv: K30 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: OPPFØLGING LINDUM HELSEPERSPEKTIVET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ HELSE OG OMSORG/BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: Bystyrekomité helse og omsorg/bystyret slutter seg til rådmannens vurdering og anbefaling knyttet til den videre oppfølgingen av luktproblemene ved Lindum Ressurs og Gjenvinning. Nils Fr. Wisløff rådmann Lars Bjerke omsorgsdirektør 1

2 Saksutredning: Sammendrag Naboene til Lindum Ressurs og Gjenvinning har gjennom flere år vært utsatt for luktulemper fra virksomheten. Luktplagene vedvarer og er også blitt et problem ved det nye boligfeltet på Kniveåsen. Krav satt i gjeldende konsesjonsvilkår fra fylkesmannen, samt tiltak gjennomført etter Molab AS sin gjennomgang og forslag til handlingsplan, har ikke gitt ønskede resultater. Rammetillatelsen (konsesjonsvilkårene) for Lindum er til revidering hos fylkesmannen, og vil være ferdig behandlet i løpet av oktober Drammen kommune har i brev til fylkesmannen anmodet om at fylkesmannen inntar tidfestede konkret krav til luktreduserende tiltak i konsesjonsvilkårene. Kommunen vil også senere i prosessen, som et ledd i den formelle høringsrunden knyttet til konsesjonsvilkårene, kunne gi innspill til konsesjonsbehandlingen. Dersom Drammen kommunes innspill til fylkesmannens konsesjonsbehandling av Lindum ikke fører frem, og dersom luktproblemene knyttet til Lindum vedvarer, vil Drammen kommune vurdere å fatte vedtak om retting etter kommunehelsetjenestelovens 4a-8. Dette innebærer at kommunestyret (bystyret) kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helse. Drammen kommune vil videre følge opp arbeidet med å få på plass objektiv måling av gasser og luktemisjoner knyttet til Lindum. 1. Hensikt Denne saken er en oppfølging av bystyrets vedtak i sak datert , punkt 3 rapportering. Hensikten med saken er å gi en tilbakemelding på oppfølgingen av bystyrevedtaket, herunder gi en oversikt over gjennomførte tiltak via tertialrapportering fra Lindum til Helsetjenesten og statusrapport over luktsituasjonen for naboene. 2. Bakgrunn Beboere i Skoger har i flere år vært utsatt for luktulemper fra mottak og behandling av avfall fra Lindum Ressurs og Gjenvinning. De har lenge uttrykt frykt for at luktgassene forårsaker helsemessige ulemper på kort og lang sikt. I mars 2005 ble det bestemt at Helsetjenesten skulle overta tilsynsansvaret for Lindum med hovedvekt på helseperspektivet. Som følge av dette ble Nasjonalt folkehelseinstitutt anmodet om å vurdere hvilke helsemessige konsekvenser gassutslippene fra Lindum kunne ha på befolkningen. Folkehelseinstituttet uttalte i denne forbindelse at de ikke klarte å finne en direkte sammenheng mellom lukt og alvorlige helseeffekter, men følsomhet for lukt kan variere mye og sjenerende lukt bør derfor tillegges betydelig vekt. Det er videre foretatt en utredning av luktsituasjonen av Molab AS som er et ledende forskningslaboratorium på blant annet luktproblemer. Denne utredningen resulterte i en omfattende rapport med forslag til en handlingsplan for reduksjon av lukt fra Lindum. Tiltakene i planen var ikke tidfestet. 2

3 Saken ble behandlet i bystyret med blant annet forslag om å legge denne handlingsplanen til grunn for å redusere luktproblemene på Lindum, med spesielt vekt på transport, deponi og kompostering. Lindum har siden vedtaket gjennomført flere av de foreslåtte tiltakene for å redusere lukten fra mottak og behandling av avfall. Likeledes er det etablert ulike tiltak på gassoppsamlingsanlegget. Til tross for dette har det i løpet av høsten og vinteren vært omfattende klager fra naboene, også fra det nye byggefeltet på Kniveåsen. Det ser derfor ut til at de driftsmessige tiltakene som til nå er gjennomført ikke er tilstrekkelig for å redusere lukten til et akseptabelt nivå. Lindum har en oppfatning av at nedslagsfeltet for lukt er snevret inn den senere tiden, da de ikke har registrert klager over lukt fra et så stort geografisk område som tidligere. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon på dette. Helsetjenesten har mottatt luktregistreringer både fra Naboforeningen til Lindum og Kniveåsen velforening. Disse registreringene viser at naboene i perioder har vært til dels sterkt plaget med lukt. Kniveåsen velforening opplyser at de bare har loggført hendelser med kraftig lukt. Små, kortvarige dunster kommer nesten hver dag, men er ikke loggført. 3. Lovgrunnlag 3.1. Forurensingsloven Lindum Ressurs og Gjenvinning driver virksomheten i henhold til rammetillatelse (konsesjonsvilkår) gitt av Fylkesmannen i Buskerud med hjemmel i forurensningslovens 11, jf. 16 og 29. Rammetillatelsen for Lindum er for tiden til revisjon hos fylkesmannen, og vil være ferdig behandlet i løpet av oktober Rammetillatelsen for Lindum omfatter deponering av avfall, behandling av nedbrytbart avfall og slam i bioceller, drift av mottaksanlegg for farlig avfall, drift av gjenvinningsstasjon, kompostering av hage- og parkavfall, kompostering av våtorganisk avfall. Sortering av nærignsavfall, kompostering av avløpsslam, behandling og deponering av forurenset masse, samt bruk av masser til overdekking og lagring av avfall og andre masser. Tillatelsen innehar også bestemmelser om mengde avfall og behandlingsformer. Det er også stilt krav om gjennomføring av ulike tiltak, samt frister for gjennomføringen. I rammetillatelsen fremgår det videre at fylkesmannen vil følge utviklingen knyttet til lukt gjennom oppfølging og tilsyn. Helsetjenesten har oversendt et brev til Fylkesmannen i Buskerud med innspill til konsesjonsbehandlingen for Lindum (se vedlegg ). I dette brevet anmoder helsetjenesten fylkesmannen om å ta inn tidfestede konkret krav til luktreduserende tiltak i konsesjonsvilkårene. Kravene tar utgangspunkt i Molabs handlingsplan, og inneholder følgende punkter: 1. Informasjon til naboer og tilsynsmyndigheter om spesielle forhold som kan frembringe lukt. 2. Lukket behandling av våtorganisk avfall og stans i bruk av enkelte bioceller. 3. Rutiner og automatiske styringssystemer for hageavfall. Utredning av lukket behandling også for dette. 4. Utrede lukket behandling av avløpsslam, samt rutiner/prosedyrer for blant annet vending av ranker. 5. Spyling av ledningsnett for sigevann. 3

4 6. Rutiner for overdekking og kontroll av diffuse utslipp fra deponi. 7. Optimalisering av gassanlegg. 8. Kvalitetssystem med objektiv overvåking av ulike gasser. I tillegg til denne innledende dialogen med fylkesmannen, vil Drammen kommune ha mulighet til å komme med nye innspill som ledd i den formelle høringsrunden knyttet til konsesjonsbehandlingen Kommunehelsetjenesteloven Kommunehelsetjenestloven gir en rekke føringer knyttet til miljørettet helsevern. Følgende paragrafer er sentrale 4a-1 (Definisjon ), 4a-2 (Tilsyn ), 4a-5 (Konsekvensutredning ), 4a-6 (Opplysningsplikt), 4a-7 (Gransking), 4a-8 (Retting ), 4a-9 (Tvangsmulkt ), 4a-11 (Straff ), 4a-12 (Klage). Dersom Drammen kommunes innspill til fylkesmannens konsesjonsbehandling av Lindum ikke fører frem, og dersom luktproblemene knyttet til Lindum vedvarer, vil Drammen kommune vurdere å fatte vedtak om retting etter kommunehelsetjenestelovens 4a-8. Dette innebærer at kommunestyret (bystyret) kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helse. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet. Fylkesmannen er i ovennevnte brev gjort oppmerksom på at kommunen vurderer å benytte denne hjemmelen i kommunehelsetjenesteloven dersom kommunens innspill ikke tas inn i konsesjonsvilkårene Forskrift om Miljørettet helsevern I 3 Forhold til annet regelverk heter det: "Helsehensynet skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurdering av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf kapittel 3, er oppfylt" I 4 Kommunens ansvar heter det: Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. I 5 Oversikt rådgivning og medvirkning heter det: "Kommunen skal ha oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan innvirke på befolkningens helse i kommunen. Oversikten skal i tilstrekkelig grad omfatte: a) vurdering av aktuelle faktorer i miljøet, som for eksempel forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko mv., og årsakene til deres opptreden b) vurdering av miljøfaktorenes helseeffekter på befolkningen c) forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avbøtende tiltak. 4

5 Den instans i kommunen som får oppgaven etter første ledd, skal på bakgrunn av sin oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på denne, foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak og gi råd og uttalelser om helsemessige forhold overfor både andre fagmyndigheter, som for eksempel plan- og bygningsmyndighetene og forurensnings- og produktkontrollmyndighetene, virksomheter og befolkningen for øvrig." I 6 Tilsyn og virkemidler heter det: "Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskriften overholdes og treffe de nødvendige enkeltvedtak hjemlet i kapittel 4a i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Når det gjelder kommunens plikter etter forskriften kapittel 2, fører Helsetilsynet i fylket tilsyn i medhold av lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Ved vurderingen av om kommunen skal kreve retting etter 4a-8 i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal det ses hen til den helsemessige gevinst som oppnås ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige konsekvenser. Videre skal det tas hensyn til om forholdet allerede er vurdert i planlegging eller annen godkjenning etter annet lovverk. " I 9b fremgår det at: Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe. I 9e fremgår det: Virksomheter skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås Vurdering av lovgrunnlaget Lovgrunnlaget tillagt miljørettet helsevern gjelder generelt der det er forhold som kan ha innvirkning på helsen. I kommunehelsetjenestens forvaltningsgrunnlag legges det opp til at helsehensynet så langt det er mulig skal ivaretas gjennom ordinære prosesser. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak, samt gi råd og uttalelser om helsemessige forhold både ovenfor andre fagmyndigheter og forurensnings- og produktkontrollmyndigheter og samarbeide med disse. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift er oppfylt. I forskrift om miljørettet helsevern stilles det krav om forholdsmessighet og hensyn til forutberegnelighet og helhetlig planlegging noe som tilsier at rettingskompetansen benyttes med varsomhet i de tilfeller hvor det foreligger et planvedtak etter plan- og bygningsloven eller hvor det er gitt konsesjon eller godkjenning etter annet regelverk. Slike vedtak er ofte et resultat av en omfattende prosess hvor ulike hensyn er søkt samordnet, og hvor hensynet til helse skal inngå i vurderingene. Dersom relevante myndigheter ikke tar helsehensyn i tilstrekkelig grad og eller det tilkommer ny relevant kunnskap som ikke forelå under den ordinære prosessen kan miljørettet helsevern fatte vedtak på selvstendig grunnlag. På denne måten brukes forskriften som et sikkerhetsnett for å fange opp forhold som er helsemessig uakseptable. Sentrale myndigheter som helsetjenesten har vært i kontakt med anbefaler at det gis en helsebegrunnet uttalelse til konsesjonsmyndigheten før det eventuelt fattes vedtak etter kommunehelsetjenesteloven. 5

6 4. Nærmere om avfallshåndteringen på Lindum Lindum Ressurs og Gjenvinning har på oppdrag fra helsetjenesten vurdert konsekvensene av en umiddelbar stans i mottak og behandling av de mest luktintensive avfallsfraksjoner og eventuell flytting av disse avfallsfraksjonene bort fra Lindum. Tiltaket er funnet å ikke være gjennomførbart. Dette begrunnes med dagens avfallsstrømmer og mangel på alternative mottak, store økonomiske konsekvenser for Lindum Ressurs og Gjenvinning, inkludert datterselskaper, nødvendigheten av fortsatt drift av eksisterende anlegg. Ifølge Molab AS er behandlingen som foregår på Lindum i hovedsak basert på biologisk nedbrytning av råstoffet. Det kan settes likhetstegn mellom denne biologiske behandlingen og utslipp av flyktige respirasjonsprodukter som lukter. Kontroll og optimalisering av prosessen er derfor viktig. Svært mye av aktiviteten foregår under åpen himmel med alt hva det innebærer i forhold til klimatisk påvirkning av prosessen og i utgangspunktet en redusert prosesskontroll. Utslipp fra deponigassanlegget og utslipp ved vending av kompostranker er isolert som de største aktive kildene. Utslipp fra biofilter etter behandling i BKS-reaktor er potensielt i samme størrelsesorden, dersom filteret skulle kortsluttes. Kjennetegn for en aktiv luktkilde er at luktemisjonen er et resultat av en tilsiktet lufting eller ventilering av masser med et luktpotensiale, for eksempel vending av åpne komposteringsranker. Aktiv luktemisjon i vendeprosessen er således en del av prosessen, men luktemisjonen kan variere betydelig avhengig av selve nedbrytningsprosessen og bruken av strukturmaterialer. En åpen behandling i form av åpen rankekompostering er etter helsetjenestens vurdering derfor en meget sårbar behandlingsform med hensyn til spredning av luktende komposteringsgasser. Dette på grunn av meteorologiske forhold som nedbør, temperatur og vindforhold. Komposteringsrankene må vendes/luftes regelmessig uavhengig av vær og vind og størrelse/mengde på avfallet. Svikt i driftsmessige operasjoner (vanning) av rankene vil kunne gi utslipp av uønskede luktgasser. En overgang fra åpen rankekompostering for avløpsslam, våtorganisk avfall og hageavfall til et lukket mottaks-og behandlingsanlegg med rensing av avgasser vil etter vår oppfatning gi en bedre kontroll med gassutslippene og således en betydelig reduksjon av lukt. Dette er også noe av konklusjonen ifølge utredningen fra Molab AS. Lindum opplyser at de i dag tar i mot og behandler våtorganisk avfall fra noe husholdning og noe næringsvirksomhet. Avfallet fra husholdninger er per i dag fra Drammen kommune og tre nabokommuner. Dette er et midlertidig opplegg, da anlegget RfD har avtale med er midlertidig stengt. Avfallet mottas og behandles i lukket anlegg som ikke skal avgi lukt. Ettermodning/kompostering skjer utendørs. Når det gjelder selve deponiet og gassoppsamlingsanlegget for produksjon av elektrisk strøm og varme, er dette knyttet opp til deponert avfall både i nyere tid og ikke minst fra årtier tilbake. Både driftingen av deponiet med sprekkdannelser, tetting og drenering, samt uttak av gass, er uavhengig av fremtidig mottak av organisk avfall til behandling. Man kan regne med at de biologiske nedbrytningsprosessene fra deponiet vil fortsette i år. Det kreves derfor løpende tiltak og oppfølging i flere år fremover. Umiddelbare konkrete hastetiltak for å 6

7 redusere lukt omfatter derfor ikke deponi og gassproduksjon i nevneverdig grad. Endret sammensetning av avfallet som deponeres, kombinert med endrede krav til drenering av deponiet har medført at nedbrytningen i deponiet avgir mer lukt enn tidligere. Dette har gitt Lindum ekstra utfordringer i forhold til tetting av deponiet og bruk av oksyderende toppdekkelag. I utredningen fra Folkehelseinstituttet vises det til anbefalte konsentrasjoner for befolkningseksponering fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Det finnes i dag ingen måling på Lindum som kan brukes i denne sammenheng. En registrering i form av måling og eventuelt spredningsberegning vil på en objektiv måte fortelle om Lindum lykkes med tiltakene og hvilke eksponeringer befolkningen utsettes for. Det finnes måleutstyr som kan benyttes til måling av de anbefalte konsentrasjoner gitt av WHO. 5. Allerede gjennomførte tiltak ved Lindum Lindum har gjennomført tiltak på følgende fokusområder i 2006 (se vedlegg ): Lossing av organisk materiale: o Gjennomgang av avfall som mottas. o Stoppet mottak av flere fraksjoner som kan avgi lukt ved lossing o Raskere blanding av mottatt avfall Gass fra deponi: o Gassanlegg ombygd og renseanlegg satt i drift. o Flere gassbrønner etablert sammen med kontinuerlig tetting. o En rekke målinger tas fra gassanlegget og loggføres jevnlig. Deponi: o Arbeid med tetting. o Tiltak for å bedre styring av nedbrytningsprosessen for å redusere luktintensive gasser. o Hyppigere kontroll på lekkasjer. Kompostering: o Flere avfalls/slamfraksjoner mottas ikke lenger på Lindum. o Biofilter kontrollert og funnet i orden med tilfredsstillende renseeffekt. o Ytterligere tiltak er under planlegging. (For ytterligere detaljer se rapport ) Sigevann: o Vannanalyser av sigevannet er gjennomført. o Ledningsnett nedstrøms pumpestasjon er kartlagt. o Ledningsnett og pumpestasjon rengjort. o Ytterligere tiltak er under planlegging, bl.a. rutiner for spyling av ledningsnett. Kvalitetssystem: o Kvalitetssystem er revidert. o Rutiner er gjennomgått og nye er etablert spesielt innenfor mottakskontroll 7

8 Lindum har i løpet av 2006 brukt vel 8 millioner kroner på luktreduserende tiltak. For ytterligere detaljer om gjennomført og planlagte tiltak vises det til vedlagte tertialrapporter. 6. Rådmannens vurdering og anbefaling Gjeldende rammetillatelse (konsesjonsvilkår) for driften ved Lindum gir ikke god nok sikkerhet mot helsemessige ulemper i form av lukt til omgivelsene. De tiltakene som er gjennomført etter Molab AS sin gjennomgang av Lindum har heller ikke gitt de ønskede resultater. Siden forrige rammetillatelse ble gitt har nabobebyggelsen krøpet nærmere Lindum i form av det nye Kniveåsen boligfelt, som er under stadig utvikling. Vedvarende luktulemper både ved de opprinnelige boligene og det nye Kniveåsen boligfelt ser ut til å være av en slik alvorlighetsgrad for helse og trivsel at helsetjenesten finner det nødvendig å iverksette ytterligere tiltak for å redusere luktulempene til et akseptabelt nivå, slik at naboene kan få en god livskvalitet. Helsetjenesten har på denne bakgrunn oversendt et brev til Fylkesmannen i Buskerud, som innspill til den pågående revisjonen av konsesjonsvilkårene for Lindum Ressurs og Gjenvinning (se vedlegg). I dette brevet anmoder helsetjenesten fylkesmannen om å ta inn en rekke tidfestede konkret krav til luktreduserende tiltak i konsesjonsvilkårene. Kravene tar utgangspunkt i Molabs handlingsplan. Drammen kommune er høringsinstans i fylkesmannens konsesjonsbehandling. I tillegg til de innspill som Drammen kommune så langt har gitt, vil kommunen derfor ha mulighet til å komme med ytterligere innspill i den formelle høringsrunden senere i prosessen. Dersom Drammen kommunes innspill til fylkesmannens konsesjonsbehandling av Lindum ikke fører frem, og dersom luktproblemene knyttet til Lindum vedvarer, vil Drammen kommune vurdere å fatte vedtak om retting etter kommunehelsetjenestelovens 4a-8. Dette innebærer at kommunestyret (bystyret) kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helse. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet. Fylkesmannen er gjort oppmerksom på at kommunen vil vurdere å benytte denne hjemmelen i kommunehelsetjenesteloven dersom kommunens innspill ikke tas inn i konsesjonsvilkårene. Helsetjenesten vil videre følge opp arbeidet med å få på plass objektive måleinstrumenter for måling av gasser og luktemisjoner knyttet til Lindum, som et ledd i oppfølgingen av kvalitetssystemet for Lindum. Vedlegg: 1. Handlingsplan lukt Lindum Tertitalrapport Handlingsplan lukt Lindum Tertialrapport Handlingsplan lukt Lindum Rapport per Brev til Fylkesmannen i Buskerud Lindum Ressurs og Gjenvinning - Konsesjonsbehandling 8

9 9