Befaring og vurdering av tiltak ved Korperud deponi

Transkript

1 CLAIRS/Lindum AS avd. Oslo: Brugata 1, 0186 OSLO Telefon: Faks: E-post: Web: org. nr mva Befaring og vurdering av tiltak ved Korperud deponi Karina Ødegård, Janne Buhaug, Jan Petter Hammer, Jon Stiansen B d Korperud.docx

2

3 Innhold Hensikt og bakgrunn... 1 Kort oppsummering av NORSAS-rapport 1 Befaring den 1. oktober Konklusjoner... 2 Konklusjoner basert på og befaring... 2 Ubesvarte spørsmål... 2 Tiltak... 3 Vurdering av mulige midlertidige strakstiltak... 3 Kommentar til jernholdig aske, som per idag er benyttet ved to lokaliteter på deponiet... 3 Vurdering av mulige varige tiltak... 3 Kommentarer til tiltak... 3 Betraktninger rundt deponi og gassproduksjon... 4 Hensikt og bakgrunn Hensikten med denne rapporten er å skissere mulige tiltak i forhold til lukt og avgassing fra deponiet på Korperud utenfor Kongsvinger, i henhold til tilbud av Bakgrunnen for dette er en forespørsel fra Veolia Miljø AS etter en utredning/anbefaling av hvilke typer tiltak som kan/bør iverksettes for å holde luktplagene nede, både på kort og på lang sikt. For å kunne foreslå ytterligere tiltak var det nødvendig med befaring og denne rapporten er skrevet på bakgrunn av denne befaringen, som fant sted 1. oktober Med utgangspunkt i de utfordringer vi ser og informasjon gitt i NORSAS sin rapport Måling av emisjon av deponigass fra Korperud avfallsdeponi i Kongsvinger kommune av juni 2010, gir vi noen skisser til tiltak og videre arbeid for å holde luktplagene nede på kort og lang sikt. Det var i tillegg ønsket fra Veolia sin side at det «uten vesentlig kostnadsøkning» skulle gjøres verifiserende målinger på hot-spots avdekket i NORSAS-rapporten. På bakgrunn av dette ble IRkamera også benyttet under befaringen. Målinger på deponioverflate med flukskammer med hensyn på luktende gasser ville raskt medført en vesentlig kostnadsøkning i forhold til rammene og forutsetningene for det tilbudet som ble gitt. Utslipp av sulfidgasser kan lett luktes med nesen og i konsentrasjoner som er betydelig lavere enn det som kan måles instrumentelt over en kort periode. Vanlig følsom instrumentering har typisk en deteksjonsgrense på 0,1 ppm H 2 S, mens den menneskelige nesen kan fornemme H 2 S ved rundt 0,0005 ppm. Det betyr at konsentrasjonen av H 2 S er 200 ganger mer konsentrert enn luktterskelverdien før et instrument, med betydelig usikkerhet, får utslag på H 2 S. Ved slike nivåer oppfatter de fleste lukten som intens. Bruk av luktesans, synsobservasjoner og erfaring er derfor viktige redskaper i evalueringen av et deponi. Sekundærspor av H 2 S i form av eksempelvis sulfidutfellinger fungerer som objektive indikasjoner, mens luktesansen fungerer som subjektiv påvisning. Derfor er det fire personer tilstede fra CLAIRS/Lindum på befaringen, slik at luktobservasjonene ikke hviler på bare den subjektive oppfatningen til et enkelt individ. Et tilleggsmoment er at et deponi med omsetning av organisk materiale er i stadig endring, og det som er hot-spots den ene dagen, er ikke nødvendigvis hot-spots den neste. Og når det gjøres endringer på deponioverflaten, kan det medføre at det også skjer endringer på hvor gassen finner sin vei ut fra deponiet. Kort oppsummering av NORSASrapport NORSAS-rapporten viser at det er betydelige diffuse utslipp av deponigasser fra den nyeste delen av deponiet, og utslippene er estimert til i størrelsesorden 80 m 3 /t. Av dette er omtrent 53 % metan og 47 % karbondioksid. Det er påvist betydelige konsentrasjoner hydrogensulfid, på enkeltpunkter mer enn 500 ppm. Befaring den 1. oktober 2010 Befaringen ble utført av Jan Petter Hammer (Lindum), Janne Buhaug (Lindum), Jon Stiansen (CLAIRS/Lindum) og Karina Ødegård (CLAIRS/Lindum). Fra Veolia var Jan Roverudseter tilstede og senere kom Ivar Brenna fra Kongsvinger kommune. En nabo til deponiet kom også. Det ble benyttet IR-kamera under befaringen, som hjelpemiddel til å påvise utslipp av deponigasser (IR-kameraet kan se nivåer av metan ned i lav %- nivå). Det ble gjennomført en rekke observasjoner, som viser at det er utslipp av deponigasser fra deponiet. 1

4 tidligere i 2010 og tildekkingen kan derfor sies å ha en positiv effekt. Dersom tildekkingen ikke hadde hatt effekt ville vi ha forventet en sterkere sulfidlukt sammenholdt med området rundt. Tilbakemelding fra Ivar Brenna, Kongsvinger kommune, styrker dette, da det etter tildekking i begynnelsen av august kun har vært to klager på lukt fra deponiet 1, hvilket er en nedgang. 5. Kantsonene på deponiet, spesielt mot motorbanen og mot fjellskråning, opplevdes som verre enn flatene i forhold til lukt av hydrogensulfid, men det ble også påvist tydelige utslipp på deponioverflaten. Områder med tydelige utslipp av hydrogensulfid ved befaring er markert i rødt i Figur 1. Med tydelig utslipp, menes her at de befarende alle opplevde lukten av sulfidgasser som intens. 6. Det ble også påvist utslipp av metan med IR-kamera fra flere punkter i disse sonene. Konklusjoner Figur 1. Oversikt over deponiet. Røde områder viser områder med mye lukt ved befaring den 1. oktober Røde piler viser typiske spredningsretning i terrenget for sulfidgasser fra deponiet Deponiet er i store trekk gjengrodd av brennesle. Det er på deponiet mange åpne områder der tilveksten er svært redusert, hvilket indikerer toksiske forhold og utslipp av deponigasser, som f.eks. hydrogensulfid. (Figur 4: bilde 2, 3, 4, 5, 7, 8) 2. I disse områdene finnes det sprekkdannelser med tydelige spor av gassutslipp og også utfellinger av sulfider, hvilket indikerer at hydrogensulfid har vært eller er tilstedeværende. (Figur 4: bilde 3, 4, 5, 7, 8, 10) 3. Lukten av hydrogensulfid kunne kjennes flere steder på deponiet og kunne ofte spores til utslippsoner i deponioverflaten. 4. Områder, som var tildekket med jernholdig aske, luktet tilsynelatende ikke av hydrogensulfid. (Figur 4: bilde 1, 6). Dette var hot-spots for sulfidgasser da NORSAS gjennomførte sine målinger Konklusjoner basert på befaringen 1. Tydelig lukt av hydrogensulfid ved opphold på/i/ved deponi tilsier en omsetning av svovelforbindelser. Det vil si at det uomtvistelig er svovelforbindelser i deponiet. 2. Utslipp av hydrogensulfid i kombinasjon med topografiske forhold gjør at lukt vil kunne merkes i naboavstand fra deponiet når forholdene er optimale. Deponiet ligger i en dal og sulfidgasser vil under gitte betingelser følge dalbunnen tilnærmet ufortynnet. Ubesvarte spørsmål 1. Deponiet produserer deponigass. Hva er potensialene for deponigassproduksjon over tid? Med utgangspunkt i deponiets historie og sammensetning bør dette kunne estimeres. Med utgangspunkt i at metaller, bildekk og farlig avfall o.l. er sortert ut, kan det antas at potensialet relatert til deponert mengde er høyere enn for deponier fra samme periode der slik utsortering ikke er gjort. 2. Det er lagt på et dekke av organisk materiale og deler av dette er slam fra Kongsvinger RA. Avrenningen fra dette 1 Telefonsamtale med Ivar Brenna, Kongsvinger kommune

5 slammet ned i deponiet kan tilføre deponiet organisk materiale til metanproduksjon. Hvor mye av dette materialet er lagt på? Og er det bare på enkelte områder? Volumet av slam er sannsynligvis såpass lite at dette bidraget har noen signifikant betydning i forhold til total mengde partikulært organisk materiale i deponiet. 3. Hvor mye svovel finnes i deponiet? Finnes en oversikt eller et anslag over eksempelvis hvor mye gipsholdig papir som er deponert? Hva kan forventes av sulfidutslipp over tid? 4. Hva er sulfidkonsentrasjonene i deponigassen? Per i dag vet vi bare at det kan være mer enn 500 ppm i enkelte soner i deponiet målt i overflaten. Dette er av relevans for å forutsi potensialet for luktutslipp. Er det så mye svovel i deponiet at det uavhengig av metanproduksjonen bør etableres et gassanlegg for å ta hånd om sulfidgassene på en forsvarlig måte? Det er per idag ikke gjennomført målinger av deponigassen inne i deponiet. 5. Det er tydelige gassutslipp i deponiets randsoner. Hvordan er membran lagt for å demme opp for dette? For å kunne besvare disse spørsmålene vil det være behov for innsyn i deponihistorikken, evt. supplert med boremålinger på deponiet, etterfulgt av kjemiske analyser. Sigevannanalysene kan også gi et innblikk. Det er en utfordring at alt av det som er deponert er fra før tiden før forbudet mot deponering av organisk avfall trådde i kraft. Betegnelsen «sortert restavfall» gir ikke spesielt avklarende informasjon i forhold til for eksempel potensialet for omsetning av svovel. Tiltak I forhold til i 2007, da CLAIRS første gang gjennomførte målinger med IR-kamera, er det CLAIRS subjektive mening at dagens situasjon på Korperud er betydelig bedre i forhold til punktutslipp av deponigasser. NORSAS-rapporten viser likevel at det er diffuse utslipp av deponigass. I forhold til sulfidutslipp er det sannsynlig at tildekking med aske har hatt en positiv effekt. Det metanoksiderende sjiktet har lekkasjesoner med tydelige utslipp av sulfidgasser. Vurdering av mulige midlertidige strakstiltak Ukentlig inspeksjon av deponi og snarlig tildekking av akutte sulfidutslipp med jernholdig aske eller annet sulfidadsorberende materiale. Dette er et pågående arbeid som kan gjøres sjeldnere først når mer permanente tiltak er på plass. Så lenge deponiet har ukontrollerte utslipp av deponigasser vil utslipp av sulfidgasser være en utfordring og det må anses som sannsynlig at det alltid er noen soner på deponiet som har forhøyet risiko for sulfidutslipp. Dersom strakstiltaket erfaringsmessig vurderes som godt nok over tid, kan det det opprettholdes som permanent løsning. Det er likevel CLAIRS oppfatning at produksjonen av gass i deponiet bør håndteres som en helhet og at denne løsningen derfor ikke er å anbefale som permanent. Dette er basert på at det kan være utfordrende å opprettholde et driftsmessig trykk på ukentlige grundige inspeksjoner og vedlikehold av deponidekket. Kommentar til jernholdig aske, som per idag er benyttet ved to lokaliteter på deponiet Det mest effektive jernet, er det jernet som foreligger partikulært. I asken på deponiet er det både blikkbokser og andre større jernfragmenter, som både er visuelt lite pent og som i tillegg har liten luktreduserende effekt. Er jerninnholdet i asken kjent? Vurdering av mulige varige tiltak 1. Tetting av deponi med duk og kontrollert utslipp gjennom ett eller flere kombinasjonsfilter som tar hydrogensulfid og oksiderer metan på deponiets toppunkt(-er). Dagens organiske deponidekke bør først fjernes og deretter legges over duken, dersom det ikke skal anses som deponert masse. 2. Tetting av deponi med duk og uttak av deponigass på deponiets toppunkt. Gassen kan samles opp eller brennes av. Dagens organiske deponidekke bør først fjernes og deretter legges over duken, dersom det ikke skal anses som deponert masse. 3. Tetting av deponiets sider og etablering av tilstrekkelig antall gassbrønner, i tråd med krav til drift av ordinært deponi. Gassanlegget driftes i forhold til minimering av sulfidutslipp fra deponioverflaten. Kommentarer til tiltak Alle tiltakene har en kostnadsside, som vi her ikke har vurdert, da flere forhold vil påvirke kostnadsbildet. Når det gjelder de midlertidige strakstiltakene, burde de strengt tatt vært endel av ordinær drift av deponiet per i dag. De mer permanente tiltakene vil også ha en kostnadsside og medføre at deponiet må driftes, etterses og vedlikeholdes. Kontinuerlig oppfølging er uansett nødvendig. 3

6 Betraktninger rundt deponi og gassproduksjon Ethvert deponi som inneholder organisk materiale vil produsere deponigass, og denne vil bestå av metan, karbondioksid og en rekke andre gasskomponenter, hvorav noen av dem kan være svært luktsterke. Disse gassene er typisk svovelholdige gasser, slik som f.eks. hydrogensulfid og metylmerkaptan. mot deponering av organisk avfall ligger i deponiet. Utfra foreliggende materiale, en antakelse på 60 % metan i deponigassen og 2000 ppm hydrogensulfid, samt en metandannelsesrate på 0,06/år og et potensiale på 83 m 3 metan per Mg (tonn), vil det kunne forventes en utvikling i gassproduksjonen, som vist i Figur 3. Det er her ikke antatt at metan omsettes i deponioverflaten, og den reelle produksjonen av deponigass kan være noe høyere. Det kan forventes at produksjonen av luktgasser over tid vil følge produksjonen av deponigasser generelt. deponigass karbondioksid metan hydrogensulfid Figur 2. Prinsippskisse av et deponi. Gassen som dannes i deponiet vil sive ut av deponiet, dersom den ikke trekkes ut eller samles opp av et gassoppsamlingsanlegg. Gass som siver ut gjennom deponioverflaten kan omdannes ved bruk av egnet deponidekke. Utslippene av deponigass (NORSAS-rapporten) tilsier at Korperud-deponiet fungerer som et ordinært deponi. Det er tilstrekkelig med organisk materiale på/i deponiet til en deponigassproduksjon. Med utgangspunkt i deponiets historie er dette som ventet, da kvalitetssikret sortert restavfall fra før forbudet m 3 /år Figur 3. Mulig utvikling i produksjon av deponigass ved Korperud deponi. år 4

7 Befaring og vurdering av tiltak ved Korperud deponi Figur 4. Bilder fra befaring 1. oktober