Verktøy og prinsipper til bruk i kildesporing

Transkript

1 Verktøy og prinsipper til bruk i kildesporing Fagtreff i Norsk vannforening Mandag 27. oktober 2008 Fra kildesporing til tilsyn -jakten på miljøgiftene Siv.ing. Ragnar Storhaug Aquateam A/S

2 Årsaker til at kildesporing i avløpssystemet iverksettes Problemer med å overholde forskrifter eller utslippstillatelser Pålegg om kildesporing fra fylkesmannen (med grunnlag i resultater fra rutinemessig prøvetaking av tungmetaller og organiske miljøgifter) Uønskede miljøpåvirkninger i ytre miljø Driftsforstyrrelser på ledningsnett eller avløpsrenseanlegg Helserisiko for de ansatte på ledningsnett/avløpsrenseanlegg Slamkvalitet som ikke gjør det mulig å disponere slammet i tråd med miljømålene som anleggseier har satt Generelt ønske om å redusere miljøfarlige stoffer i avløpsvannet for å bedre anleggets generelle miljøprofil I de fleste tilfeller er for høyt tungmetallinnhold i slammet hovedårsaken til at kildesporing iverksettes.

3 Tilførselsveier for problemstoff Eksternt slam AVLØPSRENSEANLEGG OFFENTLIG LEDNINGSNETT Infiltrasjon Avløpsvann fra virksomheter Sanitært avløpsvann Overvann Punkt kilder Diffuse kilder Punkt kilder

4 Punktkilder og diffuse kilder Punktkilder Utslipp av en slik dimensjon at det er mulig å spore stoffet tilbake til en eller flere få kilder Permanent kilde utslipp over lengre tid Akutt utslipp ( ulykke ) ekstraordinært utslipp over kort tid Diffuse kilder Sum av mange usporbare kilder F.eks tilsetningsstoffer i vanlige husholdningsprodukter

5 Hovedstrategier ved sporing Tørr kildesporing Bruk av lokal kunnskap om rensedistriktet Offentlige databaser Kommunale arkiver Kontakt mot politi og brannvesen for å finne fram til kilden Våt kildesporing Prøvetaking på renseanlegg og i avløpsnettet

6 Framgangsmåte ved en kildesporing Identifisert problemstoff Vurdering: Vil kildesporing gi resultat? JA Tørr kildesporing (ved skrivebordet) Nei Ingen tiltak/ andre virkemidler Våt kildesporing (i felten) TILTAK Oppfølging

7 Tørr kildesporing Driftsproblemer på renseanlegg/ dårlig slamkvalitet/ helserisiko for ansatte Uønskede miljøpåvirkninger i resipient eller luft PROBLEMSTOFF Informasjon om stoffet: *Fysisk data * Kjemisk data Vanlige kilder/bruksområder *Virksomheter *Prosesser *Produkter Lokalspesifikk viten: Ledningskartverk Tilknyttede virksomheter Utslippstilatelser Oljeutskillere og lignende Tidligere problemområder Leveranse av septik/ eksternt slam Mulige kilder/virksomhetstyper Mulige lokale kilder VÅT KILDESPORING TILTAK INGEN TILTAK

8 Kunnskap om lokale forhold Virksomheter i området som tidligere har hatt problemer med utslipp av stoffer? Nedlagte virksomheter i området som kan ha etterlatt gamle synder i f. eks ledningsnettet? Har det tidligere vært observert forhold som fiskedød, vond lukt, skumming i bekker etc.? Er det observert lukt, farge, korrosjon i avløpsnettet som kan føres tilbake til utslipp fra en virksomhet?

9 Søk etter utslippstilatelser:

10 Kommunens krav til påslipp Påslippsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen som anleggseier og virksomheten Påslippskrav Kommunen stiller påslippskrav med hjemmel i kapittel 15 A i forurensningsforskriften

11 Oversikter over tilført eksternt slam Avvannet/uavvannet slam fra renseanlegg uten slambehandling Tas mot i eget mottak på renseanlegget og føres inn i renseanleggets slambehandlingslinje Septikslam (private og fra virksomheter) Slammet tas imot i eget mottak på renseanlegget, evt. i mottaksstasjon ute på avløpsnettet Det BØR registreres: Når slammet ble levert Hvilket firma som har levert slammet Hvor mye slam som er levert Hvor slammet har blitt hentet Evt. prøvetaking av hver leveranse

12 Våt kildesporing Konvensjonell prøvetaking Passive prøvetakere Prøvetaking av biohud i ledningsnettet

13 Arbeidstrinn våt kildesporing Resultat fra tørr kildesporing PLANLEGGING *Prøvesteder *Prøvetype *Prøvetakingsmetodikk Gjennomføring Revurdering Vurdering av resultater TILTAK Oppfølging

14 Konvensjonell prøvetaking Konvensjonell prøvetaking Vannprøver som analyseres for problemstoffet og eventuelt andre stoffer Kan benyttes På et tidlig stadium i sporingsprosessen når man ønsker å friskmelde avløpssoner Når man ved bruk av tørr kildesporing, evt. biohudprøvetaking og/eller bruk av passive prøvetakere, har funnet en sannsynlig kilde og skal sikre nødvendig dokumentasjon for utslippet

15 Våt kildesporing avgrensing av leteområde PP1 Avløpssone 1 Avløpssone 2 PP2 Avløpssone 4 Avløpssone 3 PP3 PP4 Avløpssone 5 PP5 Avløpssone 6 PP6 PP R.A.

16 Biohud Dannes av mikroorganismer på alle flater som er eksponert for vann som ikke er sterilt Består av en slimete sterk struktur av polysacarider og andre organiske forurensninger som danner en hinne hvor mikroorganismene kan vokse Slimlaget gjør at biohud fester seg godt på innsiden av rør i avløpsnettet. Tungmetaller og andre forurensninger vil bli tatt opp og akkumulert i biohuden

17 Systematisk prøvetaking av biohud fra ledningsnettet Prøven skrapes direkte fra rørveggen og opp i prøvebegeret Prøvetakingen kan vær problematisk ved høy vannføring Det er viktig å ikke få med slam som er sedimentert i røret

18 Fordeler med biohudanalyser Screening verktøy etterfølges av konvensjonell prøvetaking Biohudens evne til å akumulere tungmetaller vil variere med ytre miljøforhold (for eksempel ph, temp). Et utslipp kan spores i biohuden i en periode etter utslipp (meget usikkert hvor lenge) Stoffene akkumuleres høyere konsentrasjoner enn i vannfasen Enkel og billig prøvetaking mange prøver Gir kun en indikasjon, vil ikke holde i retten

19 Passive prøvetakere Bruk av passive prøvetakere forutsetter at man har en mistanke slik at disse kan settes ut på forhånd Er i første rekke benyttet for å påvise tungmetaller For å kunne konkludere med at akkumulert tungmetallmengde i et prøvepunkt er forskjellig fra blankverdien, må akkumulert mengde minimum være det dobbelte av blankverdien Bruk av passive prøvetakere i avløpsnettet for å påvise organiske miljøgifter, har medført en del praktiske problemer (i første rekke påvekst av fiber og papir)

20 Norsk Vann - Håndbok i kildesporing i avløpssystemet - innhold 1. Introduksjon 2. Hvorfor kildespore i avløpssystemet? 3. Tilførselsveier for uønskede stoffer til renseanlegget 4. Hjelpemidler til bruk ved kildesporingen 5. Tørr kildesporing av utslipp til avløpsnettet 6. Våt kildesporing 7. Planlegging og systematikk 8. Framgangsmåte når en kilde er funnet 9. HMS-relaterte spørsmål