Ragn-Sells AS. Avslutningsplan, Skjenstad deponi. Utgave: 1.2 Dato:

Transkript

1 Ragn-Sells AS Avslutningsplan, Skjenstad deponi Utgave: 1.2 Dato:

2 Avslutningsplan, Skjenstad deponi II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Ragn-Sells AS Rapportnavn: Avslutningsplan, Skjenstad deponi Utgave/dato: 1.2 / Arkivreferanse Oppdrag: Avslutningsplan Skjenstad Oppdragsbeskrivelse: Avslutningsplan for Skjenstad deponi Oppdragsleder: Ola Nordal Fag: VAR Tema Deponi Leveranse: Rapport Asplan Viak AS Ragn-Sells AS Asplan Viak AS

3 Avslutningsplan, Skjenstad deponi III FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Ragn Sell AS for å utarbeide plan for avslutning av deponi på Skjenstad i Malvik kommune. Per Johannessen har vært Ragn-Sells sin kontaktperson for oppdraget. Morten Tevik og Per Terje Eidem har også deltatt i arbeidet. Ola Nordal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. I versjon 1.2 av rapporten er det gjort endringer etter avklaringsmøte med berørte parter, og geoteknisk rapport er tatt med som vedlegg. Det er gjort endringer i planlagt terrengforming ved at det er laget nødoverløp for overvann langs deponiets sør- og vestside, og terrenginngrep inn på eksisterende jorbruksareal på deponiets østside er redusert. Vegetasjonssonene er samlet til en gjennomgående vegetasjonssone omkring planlagt fortsatt avfallsmottak. Det er bare gjort mindre endringer i teksten. Ragn-Sells AS Asplan Viak AS

4 Avslutningsplan, Skjenstad deponi IV INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Mål for avslutning og etterdrift DEPONIET I DAG Beskrivelse av deponistedet Deponiutforming Deponert avfall Avrenning/overvann Sigevannsmengder Sigevannskvalitet Deponigass AVSLUTNING OG ETTERDRIFT Terrengforming Overdekking/Toppdekke Stabilitet Vegetasjon Varige overvannsløsninger Sigevann Overvåking Ragn-Sells AS Asplan Viak AS

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Deponiet på Skjenstad ble startet opp i 1996 av Malvik Container og Gjenvinning (MCG). Deponiet ble overtatt av Ragn-Sells (RS) i Før dette drev Malvik kommune flere tilgrensende deponier i området. Det største av disse ligger i direkte kontakt med deler av Ragn-Sells sitt deponi. Deponiet ble drevet som deponi for ordinært avfall av MCG med utslippstillatelser fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og senere fornyede tillatelser fra samme til RS. På samme sted driver Ragn-Sells mottak, sortering, omlasting og mellomlagring av næringsavfall Skjenstad Avfallsanlegg. Malvik kommune har gjort flere vedtak knyttet til avslutning av deponiet. Vi går ikke inn på detaljer i vedtakene her, men har trukket ut viktige forutsetninger for den tekniske gjennomføringen av avslutningen: Deponering av masser er forutsatt å være avsluttet innen , med frist for tilbakeføring av deponi (planert og påført overdekningsmasser) til landbruk innen Kotesatt terreng/tilbakeføringsplan med høyder skal leveres og godkjennes av kommunen. Denne må inneholde en geoteknisk vurdering av stabilitet. Det er (i vedtak i Planutvalget ) lagt opp til å godkjenne fortsatt oppfylling i tidligere godkjent bekkedal med en god tilpasning (stigningsforhold) til terrenget rundt. Dette vedtaket er gjort på bestemte vilkår. Revegetering og tilbakeføring av ferdige områder til landbruk skal startes opp, og en plan for dette arbeidet skal spesifiseres nærmere i samråd med landbrukskontoret. 1.2 Mål for avslutning og etterdrift Avfallsforskriften 9-15 og vedlegg I og III har bestemmelser om avslutning og etterdrift av avfallsdeponier. Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet veiledere som også gjelder for avslutning og etterdrift, bl.a. når det gjelder topptetting av deponier, kontroll og håndtering av sigevann og finansiell garanti. Avslutning og etterdrift av deponiet skal sørge for at målene angitt i vedtakene fra kommunen og i bestemmelser fra Fylkesmannen og SFT blir overholdt. På bakgrunn av disse har vi formulert følgende mål for avslutning og etterdrift: MÅL: Området skal tilbakeføres til en naturlig del av landskapet med åkerdrift. Jordsmonn skal opparbeides på linje med annen planeringsjord i området. Rent overvann skal ledes forbi deponiet i trygge varige vannveier. Området skal være geoteknisk stabilt. Det skal legges til rette for at organisk materiale i avfallet brytes ned i løpet av etterdriftsperioden Sigevann og deponigass skal ivaretas i henhold til krav fra miljømyndigheter, slik at deponiet ikke påfører omgivelsene forurensing ut over de rammer som gis.

6 2 DEPONIET I DAG 2.1 Beskrivelse av deponistedet Deponiet ligger i et åpent jordbrukslandskap i Malvik. Området er dominert av gårdstun med omkringliggende planerte jorder, men det er også vegetasjonssoner med lauvskog langs Sagelva og til dels langs bekker og grenser i området. Det er blandet lauvskog med mye svartor, men også bjørk, hegg, vier, m.fl. Nedover langs bekken nedstrøms deponiet er det granskog. Landskapet slik det ser ut fra bebyggelsen sør for deponiet, med deponiet i midten og utsikt over Trondheimsfjorden er vist over. Store deler av opprinnelige bekkedaler i åkerlandskapet er planert, og det dyrkes korn og gras på flatene som grenser til deponiet, mens det er beiteområder i brattere områder vest for deponiet. Naturlig jordsmonn består av mektig marin leire. Naturlig terreng synker fra ca 100 moh til ca 90 moh fra nord til sør i deponiområdet. Figur 1. Plassering og avgrensning av deponiet. Grønn skyggelegging viser opprinnelige bekkedaler. Rød linje viser avgrensning av deponiet (inklusive planlagt avslutning). Målestokk ca 1:10000

7 Figur 2. Plassering og avgrensning av deponiene. Blå skravur viser avgrensning av deponiet (inklusive planlagt avslutning). Stiplet skravur viser antatt plassering av avsluttede kommunale deponier. Målestokk ca 1: Deponiutforming Deponiet er anlagt i bekkedaler på stedet. Før deponering er det doset bort leire mellom bekkedalene, slik at deponiet utgjør ett samlet deponivolum med deponibunn i flukt med bunn i opprinnelig bekkedal. Utdoset leire er mellomlagret omkring deponiet for senere bruk som dekkmasser. Vi har gjort masseoverslag av mellomlagret leire som antyder at lagret volum leire er i størrelsesorden m 3. Dette samsvarer godt med tilsvarende volumanslag for de arealene der det er tatt bort leire mellom bekkedalene (i størrelsesorden m 2 x ca 3 m høyde). Deponiet er sikret med dobbel bunntetting (duk og leire), og sigevann samles i rør før det pumpes opp til luftebasseng midt oppe på deponiet, og videre til utslipp i bekken nedstrøms. Nordre deler av deponiet er avsluttet og benyttes til mellomlager for sorterte avfallsfraksjoner.

8 Figur 3. Lengdeprofil av deponiet i sør-nord retning. Figur 4. Mellomlagret leire. Blå områder: leiredeponi utenfor avfall. Røde områder: Leiredeponi over avfall.

9 2.3 Deponert avfall Det er tatt i mot og deponert blandet næringsavfall på deponiet. Etter deponieiers vurdering er en vesentlig andel av avfallet trematerialer og plast, men med betydelige innslag av annet avfall. Videre er det deponert asbest og (tidligere) gips i egne områder. Det skal ha blitt deponert lite husholdningsavfall. 2.4 Avrenning/overvann Naturlig avrenning fra områder oppstrøms deponiet er lagt i lukket rør under deponiet, og bekken fortsetter ca 400 m nedstrøms deponiet før den renner ut i Sagelva. Sigevann fra deponiet går via luftedam til utslipp i samme bekk rett nedstrøms (nord for) deponiet. Nedbørfelt med avrenning til deponiet utgjør ca m 2 pluss ca m 2 for selve deponiområdet. Etter vår vurdering er overvann godt skilt fra deponiet, med liten inntrenging av overvann til deponiet. Trolig har det vært en viss innstrømning av overvann fra oppstrøms i nedbørrike perioder. Dette vil avta eller fjernes når deponiet avsluttes øverst i sørenden.

10 A B E D C Figur 5. Delnedbørfelt med avrenning til deponiet.

11 Figur 6. Nedløp og bekkelukkinger under deponiet. 2.5 Sigevannsmengder Normalnedbør ( ) for nærmeste stasjon som er Hommelvik er 1075 millimeter/år. Dersom vi grovt regner evapotranspirasjon til 300 millimeter/år er netto avrenning/infiltrasjon ca 775 millimeter/år. Da får vi en årlig infiltrert vann mengde på 40 daa lik 775 mm. x m 2 = m 3. Av dette må en betydelig vannmengde forventes å forbrukes av nedbrytning av organisk material i deponiet. Dette skulle gi en gjennomsnittlig avrenning over året lavere enn m 3 / (365x24x3600) sek = 0,9 l/sek. Tidligere anslag fra SINTEF (2007) har antydet sigevannsproduksjon på 0,95 l/sek utifra registrerte pumpetider og tilsvarende areal/nedbør vurdering. 2.6 Sigevannskvalitet Overvåkingen av sigevann har vist sigevannskvalitet som er normal for norske deponier. Det har vært noe høyt innhold av kobber, krom og arsen, og det er antydet at deponert impregnert trevirke kan være en kilde til dette.

12 2.7 Deponigass Det er gjennomført målinger av deponigassproduksjon i to omganger. Målingene viser relativt sett lave utslipp av metan. Dette henger godt sammen med opplysningen om at det er deponert lite husholdningsavfall. Det er trolig lite lett nedbrytbart organisk mateiral i deponiet, men mye tyngre nedbrytbart tremateriale og til dels plast som over lang tid kan gi en viss gassproduksjon. God avskjæring av overvann, drenering i bunn av deponiet og tetting av deponioverflaten medfører liten vanntilførsel til avfallet. Dette kan sammen med (antatt) lavt innhold av husholdningsavfall medføre at omdanning av organisk materiale går sakte. Interconsult har videre antatt at det allerede foregår en viss metanoksidasjon i øvre avfallsog dekklag.

13 3 AVSLUTNING OG ETTERDRIFT Plan for avslutning og etterdrift gjelder for hele deponiet drevet av Ragn-Sells. Planen gjelder ikke for det tilgrensende (avsluttede) kommunale deponiet. Avgrensning av deponiet er vist på vedlagte tegning 1, Skjenstad deponi, dagens terreng. Avslutningsplanen er utformet i forhold til alminnelige krav til avslutningsplaner. Det er lagt opp til en etterdriftsperiode på 30 år, slik at deponiet er planlagt endelig avsluttet i Terrengforming Generelt for avslutning av denne type deponier gjelder at deponiet bør ha en jevnt avrundet konveks overflate, slik at overvann kan renne av til sidene, slik at det ligger til rette for oppsamling av gass, og slik at det er lagt til rette for å tåle fremtidige setninger, som vil være størst der deponiet er tykkest. Deponeringen samsvarer godt med disse behovene i hovedsak. Det er et jevnt fall fra sør til nord som følger omkringliggende terreng med en viss overhøyde. Det er noen unntak i søndre del av deponiet der både avfall og overliggende leire ligger for høyt. Det må derfor gjennomføres noe flytting av avfall i disse områdene før overdekking av avfallet. Følgende prinsipper skal følges for terrengformingen: Deponiet skal følge hovedformen i terrenget på stedet: Naturlig fall fra sørvest mot nordøst Det skal være overhøyde/fall til alle kanter for sikre naturlig avrenning av overvann. Avfall kan ligge opp til kote 100 i de øverste områdene Overdekking opp til kote 101,5 I sørvestre del av deponiet er det behov for ca m 3 masse for å få en god avslutning mot omkringliggende jorder. Det er mellomlagret ca m 3 leire til overdekking, og behovet er trolig noe mindre, ca m 3. Det er dermed et netto massebehov på ca m 3. Teknisk sett ligger det godt til rette for at dette kan være avfallsmasser, da området ligger i en naturlig forlengelse av eksisterende deponi. Planlagt terreng etter sluttarrondering er vist på tegning, Skjenstad deponi, planlagt terreng. Tegninger viser også hvilke arealer det må tilføres og hvilke det må fjernes masser i. Merk at smal jordvoll langs vestsiden av dagens mottak/sorteringsområde ikke er planlagt fjernet, for å beholde en skjerm mot dette. Alle øvrige lagrede jordvoller er planlagt planert ut til overdekking og terrengforming. 3.2 Overdekking/Toppdekke Overdekkingen skal tjene flere og delvis motsetningsfulle hensikter: Det skal begrense inntrengning av overvann for å redusere sigevannsmengden Det skal sikre en begrenset inntrengning av overvann for å sikre nok vann til nedbrytning av organisk avfall. Det skal legge til rette for oksidering av metan som siger opp fra avfallet. Det skal avsluttes med et egnet jordsmonn for planteproduksjon, der det er lagt til rette for en god utvikling av jordstruktur, god næringsstatus og god vannhusholdning.

14 3.2.1 Vekstlag. Vekstlag på jordbruksmark består at et øvre plogsjikt (20-30 cm) som normalt har høyt innhold av organisk materiale og godt utviklet jordstruktur, og et underliggende jordsmonn som består av lokal jord med en viss strukturutvikling og normalt lavt innhold av organisk materiale. Vi foreslår at vekstjordlag opparbeides av lokal leire, lokalt tilgjengelig matjord/skogsjord og Ladeslam. Ladeslam tilføres i henhold til regler fra Mattilsynet for planeringsjord både med hensyn på kvalitet og mengde. Opprinnelig matjord fra deponiområdet lagret omkring deponiet benyttes i topplaget. Naturlig jordsmonn i området ved Skjenstad er dominert av leire. Deler av omkringliggende jordbruksområde er planert leirjord. Undergrunnsjord under plogsjiktet (30 cm) er derfor antatt å være leirjord av tilsvarende kvalitet som det som er gravd ut og mellomlagret omkring deponiet. Vi regner det derfor som gitt at det er akseptabelt at jordbruksområdene på avsluttet deponi får en tilsvarende oppbygging; nemlig 30 cm plogsjikt over lokal leire. I henhold til veiledning for deponiavslutning skal det etableres et samlet vekstlag på 1,5 meter for jordbruksområder. Det underliggende leirlaget må derfor være minimum 1,2 m Tettingslag Laget med undergrunnsjord av lokal leire vil utgjøre tettingslag samtidig som det utgjør nedre del av vekstlaget. Dette vil etter vår vurdering gi tilstrekkelig tetting for å hindre omfattende infiltrasjon av overvann og utstrømning av deponigass. Jordsmonnsutvikling vil over tid medføre en viss drenering av leira, spesielt i de øvre delene, men dette vurderes som fullt ut akseptabelt med tanke på vanninntrengning, fordi det er behov for vann til nedbrytningen av organisk materiale i deponiet. Samlet vurderes tykkelsen av leire på 1,2 m som tilstrekkelig for å hindre utstrømning av deponigass Gassdrenering og metanoksidasjon Gassproduksjon fra deponiet er vurdert som så lav at det ikke er grunnlag for å etablere gassoppsamlingssystem med avfakling. I slike tilfelle skal det etableres et dekke med en mikrobiologisk aktivitet som muliggjør oksidasjon av metan til karbondioksid før det slipper ut til luft. Det er anbefalt et oksidasjonslag på minst 85 cm med kompost/slam og minst 50 % porevolum. Det vurderes ikke som gunstig å etablere et slikt dekke over hele deponiet. Det er derfor valgt en løsning med gassdreneringslag under tettingslaget over hele deponiflaten, og spesielle soner med oksidasjonslag for oksidasjon og utstrømning av gass. Oksidasjonssonene vil også utgjøre soner for økt infiltrasjon av overvann til deponiet, noe som er ønsket. Oksidasjonslag er utprøvd og dokumentert i liten skala, men vi kjenner ikke til dokumentasjon i full skala verken med heldekkende oksidasjonslag eller med sonedelt oksidasjonslag. Vi anbefaler likevel denne løsningen fordi vi mener den gir en riktig balanse mellom ønsket om en effektiv nedbrytning av organisk materiale i etterdriftstiden, hensynet til jordbruksdrift på arealene, og behovet for å hindre utslipp av metan. Plogsjiktet over hele arealet tilsatt slam vil gi en tilleggssikring mot utstrømning av metan fordi mikrobiologisk aktivitet vil medføre en viss oksidasjon av evt inntrengende metan. I områdene med spesifikt oksidasjonslag vil utsrømmende gass kunne reduser planteveksten noe.

15 Gassdreneringslag I overgang mellom avfall og tettingslaget skal det etableres et sammenhengende gassdreneringslag, 30 cm tykt, som sikrer en varig effektiv porøsitet. Laget kan bestå av treflis, knust betong (uten PCB), dekklipp, pukk, gjerne i blanding. For å hindre tiltetting av gassdreneringlaget med leire bør lagene skilles med fiberduk. Det er svært avgjørende at gassdreneringslaget er i direkte kontakt med avfall i alle delområder. I områder der det allerede er omfattende overdekking må det derfor etableres kontakt med avfall ved å fjerne evt leire og fylle inn drenerende masser i samlegrøfter gjennom området. Oksidasjonssoner I to striper på langs og på tvers av deponiet skal det etableres oksidasjonsdekke istedenfor tetninglag. Sonene skal være 4 meter brede og 1,2 meter tykke, og overdekkes med plogsjikt på samme måte som øvrige områder. Det er en mulighet for redusert plantevekst i disse sonene pga gassutsrømning, men dette må aksepteres pga etterdriften av deponiet. Dette gir et samlet areal av oksidasjonssone på m x 4 m = 1400 m 2. Oksidasjonslaget skal bestå av masse som sikrer god gassgjennomstrømning og tilstrekkelig oksidasjon av metan. Normalt vil dette være en blanding av ca 50 volumprosent strukturmateriale (for eksempel grovhakket treflis) og 50 % organisk materiale med høy mikrobiologisk aktivitet og god nærings- og kalktilstand (for eksempel kompost og/eller avløpsslam). Plassering av oksidasjonssoner er vist på tegning Skjenstad deponi Øvrige tiltak. Skisse av overdekkingslagene er vist under. Vekstjordlag, 30 cm Tettingslag, cm Oksidasjonsfilter, cm. 4 m brede soner AVFALL Gassdreneringslag, 30 cm 3.3 Stabilitet Vurdering av geoteknisk stabilitet ved endelig deponiutforming er gjort i separat rapport fra Multiconsult (vedlagt).

16 3.4 Vegetasjon I premissene fra kommunen er det vektlagt at det skal etableres vegetasjonssoner i tilknytning til avsluttet deponi. Vegetasjonen vil ha en rekke hensikter: Skjerme innsyn mot gjenværende avfallsanlegg. Bidrag til biologisk mangfold i landskapet. Skjulesteder og tilholdssteder for vilt og fugl. Vi har lagt til grunn følgende premisser for utforming av vegetasjonssoner: Bruk av stedegne trær Bygge på landskapsbildet med vegetasjon langs grenser/bekker Beholde åpent åkerlandskap På dette grunnlag og etter samråd med grunneierne har vi foreslått et samlet vegetasjonsområde omkring fremtidig avfallsmottak der det etableres lauvskog med blanding av selje, svartor, vier og hegg (slik det er langs bekker og kantsoner i området i dag). Vegetasjonsområdet etableres i overgang mellom avfallssorteringsområdet nord på deponiområdet som et belte som gir skjerming mot planlagt (mulig) utvidet avfallsmottak. Sonen er lagt i tilknytning til arealbruksgrensen, og endelig plassering vil avhenge av evt utvidelse av avfallsmottaksområdet. Plassering av vegetasjonssoner er vist på tegning Skjenstad deponi Øvrige tiltak. 3.5 Varige overvannsløsninger Ordinært, lukket bekkeløp Overvann drenerer mot nord fra et stort nedbørfelt. Det vurderes som gunstig å beholde bekkeløp gjennom bekkelukking under deponiet fordi evt etablering av åpnet bekkeløp ville legge beslag på relativt store arealer, og det ville kreve betydelige terrengendringer. Overløp via pukk inn i deponert avfall Gass Vekstjordlag Tettingslag Gassdreneringslag URØRT LEIRE AVFALL Sigevann Overvann

17 Bekkelukkingene er nylig inspisert og oppgradert, og de fungerer godt. De vil ikke påvirkes av framtidige setninger i avfallet, da de i sin helhet er etablert under avfall. De kritiske punkt er derfor nedløpene, og disse må utformes slik at de er robuste og rikelig dimensjonerte. Nedløp vil bli prosjektert og utformet i henhold til disse premissene. Det er i utgangspunktet vannunderskudd i deponerte masser. Vi har derfor skissert en løsning for nødoverløp ved de tre nedløpskummene som består av steinsettinger med kontakt inn i deponert avfall i deponiskråningen bak/over nedløpskum. Prinsippskisse for dette er vist over. Delnedbørfelt for overvann og nedløpspunkt er vist på tegning Skjenstad deponie- Overvann. Det gjennomføres supplerende beregninger av kapasitet for bekkelukkingene, men disse er ikke ferdig per De vil derfor bli ettersendt Åpent nødoverløp Terrenget langs hele sør og vestsiden av deponiet formes slik at det er nødoverløp mot vest og sør fra områdene med nedløpene til bekkelukningene. Det er begrenset med fall i området, og det er derfor viktig at terrenget formes riktig med jevnt plant eller svakt fellende terreng mot vest og sør. Vi anbefaler ikke at det etableres eget bekkeløp, men at det etableres som ordinært jordbruksområde med mulighet for periodevis overløp ved flom. Denne delen av jordbruksområdet bør ha vegetasjonsdekke gjonnom vinteren (det bør ikke høstpløyes) for å hindre erosjon. 3.6 Sigevann Det er i dag etablert basseng der sigevann luftes før utslipp til bekk nedstrøms deponiet. Vi foreslår å avvikle luftebassenget der det ligger, for å få en god arrondering av jordbruksområdet, og for å spare drift og vedlikehold av pumpeanlegg. Det nye sigevannsanlegget bør plasseres i dalsøkket sør for deponiet. Anlegget planlegges etablert med et sedimentasjonstrinn og et luftings-/fellingstrinn. For kombinert lufting og felling i ett trinn, etableres det et åpent basseng med tett bunn som fylles med dekk-klipp. Sigevannet fordeles over bassengoverflaten med finforstøvende dyser. Forstøvingen av vannet kombinert med det store porevolumet i dekk-klippet sikrer maksimal tilgang på oksygen gjennom hele filteret. Dette medfører at en betydelig andel av ulike forurensningskomponenter felles på overflaten av dekk-klippet. Sedimentasjonstrinnet fungerer som en ytterligere sikring mot partikulær forurensningstransport ut av deponiet og etableres enten som et basseng eller en kum. Før anlegget bygges skal tegninger av anlegget forelegges fylkesmannen for endelig godkjenning. Dersom det frem i tid viser seg at det er behov for å øke vannmengdene i deponiet for å sikre en god omdanning av avfallet, kan sigevannet infiltreres i deponiet etter rensing. Det legges derfor ned infiltrasjonsrør for sigevann i bunnen av oksidasjonsfilteret som man kan koble seg på ved behov.

18 3.7 Overvåking Overvåking utformes med bakgrunn i gjeldende veiledere og i samarbeid med Fylkesmannen. Måling, prøvetaking og analyse skal gjennomføres etter Norsk Standard eller tilsvarende. Prøver skal analyseres av laboratorium akkreditert etter EN45000-normen eller tilsvarende. Prøvetakingen bør gjennomføres etter gjeldende program de første 3 år av etterdriftsperioden. Deretter bør programmet revideres, og evt forenkles i samarbeid med Fylkesmannen Overflatevann Overflatevann fra deponiområdet vil følge terrengets fall fra deponiarealet til bekker og nedløp for overvann fra omkringliggende områder. Overflatevannet er separert fra sigevann. Fra nordre del av deponiet samles overvann fra deponiområdet sammen med overvann fra omkringliggende arealer i 3 nedløp gjennom bekkelukking under deponiet til felles utløp sør for deponiet. Fra søndre del av deponiet går overvann i åpne bekker på øst- og vestsiden av avfallsmottaket, og til dels som overvann over avfallsmottaksområdet. Delnedbørfelt og avløp for overvann er vist på tegning Skjenstad Deponi, Overvann. Overvannsledninger, overvannskummer, overvannsgrøfter, bekkeinntak og bekkelukkinger skal kontrolleres minst to ganger i året, og nødvendige utbedringer foretas etter behov. Mengde og sammensetning av overvann skal måles i felles utløp for bekkelukking og i åpne bekker fra søndre del av deponiet. Måleprogram skal utformes med bakgrunn i gjeldende veileder og i samarbeid med Fylkesmannen slik som i dag. Oppstrøms deponiet skal det tas tilsvarende prøver fra innstrømmende vann fra oppstrøms deponiet i den vestre og den midtre bekkelukkingen, der det er en betydelig vannføring Sigevann Sigevann er samlet i oppsamlingsledninger i bunnen av deponiet som går til ett felles utløp nedstrøms deponiet. Herfra pumpes det i dag opp igjen til luftebasseng. Vi foreslår (over) at luftebassenget flyttes til området nedstrøms deponiet, og etableres som felles lufting for utløp fra det private og det kommunale deponiet. Sigevannsledninger og kummer skal kontrolleres en gang i året og nødvendig rengjøring og utbedringer foretas etter behov. Sigevannsovervåking skal utformes med bakgrunn i gjeldende veileder og i samarbeid med Fylkesmannen slik som i dag Resipient Området er dominert av leire, og vi vurderer det ikke som relevant å overvåke grunnvann nedstrøms deponiet.

19 Overvann og sigevann fra deponiet går via en ca 400 m bekkestrekning til utløp i Sagelva. For å kunne vurdere betydningen av utslippet skal det tas prøver av Sagelva oppstrøms og nedstrøms påslippet. Måleprogram skal utformes med bakgrunn i gjeldende veileder og i samarbeid med Fylkesmannen slik som i dag Toppdekke og setninger Toppdekket skal kontrolleres for sprekker, huller og erosjon minimum en gang per år. Setningsmålinger skal gjennomføres hvert tredje år. Huller og sprekker skal tettes, og skader pga omfattende erosjon (utover normal erosjon knyttet til jordbruksdriften) skal utbedres fortløpende. Setninger som medfører dammer på overflaten skal utbedres slik at overvannet føres bort fra deponiet Deponigass Metanemisjon fra deponiet skal kontrolleres to ganger årlig (sommer og vinter) de 3 første årene toppdekket er etablert, og deretter vurderes nødvendig hyppighet i samarbeid med Fylkesmannen. Utbedringer av toppdekket skal foretas etter behov. Metanemisjon skal måles fra områder med metanoksidasjonslag og fra områder med leirtetting. Ledningsanlegg og kummer for overvann og sigevann skal kontrolleres for deponigass årlig de 3 første årene toppdekket er etablert, og deretter vurderes nødvendig hyppighet i samarbeid med Fylkesmannen.