Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse VISU/2015/108-1

Transkript

1 1 av 6 Deres referanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Vidar Sundseth Søknad om endret utslippstillatelse til drift av Miljøstasjon på Ålma Oppdal kommune søker om fortsatt drift av Oppdal Miljøstasjon. Avfallsanlegget fikk forlenget tillatelsen , se vedlegg 1 (Tillatelse for Ålma avfallsanlegg). Deponiet fikk ny utslippstillatelse , men miljøstasjonen har ikke fått oppdatert sine vilkår. Viser til brev sendt fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sendt der det bes om at Oppdal kommune søker om endret utslippstillatelse til drift av miljøstasjonen på Ålma, og at dette utarbeides etter Forurensningsforskriftens kapittel 36. Under følger en punktvis beskrivelse etter oppsettet i Forurensningsforskriftens kapittel 36, Ålma avfallsanlegg (Oppdal kommune) Oppdal Miljøstasjon 7340 Oppdal 2. Eiendommen Miljøstasjonen driftes på er Gnr/Bnr: 32/2 i Oppdal Kommune, i tillegg benyttes to små områder av areal på Gnr/Bnr 34/2 (arealet der inertdeponiet ligger). 3. Det er per i dag ikke utarbeidet egen reguleringsplan særskilt for Oppdal Miljøstasjon, men det henvises til kommuneplanens arealdel, hvor Oppdal Miljøstasjon er markert som andre typer bebyggelse og anlegg. Det er for øvrig planer om å utarbeide en egen reguleringsplan for Oppdal Miljøstasjon, men arbeidet med dette er ikke iverksatt. 4. Anlegget tar i mot husholdningsavfall fra innbyggene i Oppdal kommune, samt noe næringsavfall. Med unntak av inert avfall og hageavfall som kjøres til deponiet (egen tillatelse), blir alt avfall omlastet og kjørt til egnet mottak for den aktuelle avfallstypen. Åpningstider Oppdal Miljøstasjon: Mandag, tirsdag og fredag 10:00 15:00 Onsdag Stengt Torsdag 13:00 18:30 Første lørdag i måneden er åpen for levering av husholdningsavfall fra 10:00 14:00 Postadresse Rådhuset Bankgirokonto Organisasjonsnr. Inge Krokanns veg 2 Telefon OPPDAL Telefaks Konto for skatt Epost: post@oppdal.kommune.no

2 2 av 6 Når det gjelder støy vurderes det slik at ingen bor så nært inntil miljøstasjonen at de blir nevneverdig plaget. Stort sett bestandig vil det være rolig utenom åpningstiden, men det kan unntaksvis være aktivitet utenom åpningstid. Dette kan skje ved for eksempel kverning av flis, eller når renovatørene ikke rekker å få levert avfallet de har samlet inn før på kvelden (kan skje ved kjøring av flere ruter i forbindelse med helligdager). Typer avfall som tas i mot på miljøstasjonen er følgende: Restavfall Plastemballasje Papp/papir/drikkekartong Glass og metallemballasje Metall Inert avfall Trevirke Kvist Impregnert trevirke Hageavfall Møbler og annet stort restavfall som må kvernes før levering til forbrenningsanlegg. Farlig avfall Kuldemøbler EE-avfall Tekstiler, klær, sko og diverse gjenbrukbart, Fretex Gjenstander egnet for ombruk, Vekst Oppdal Avfall som ikke tas i mot er bildekk, ammunisjon, legemidler og smittefarlig avfall og radioaktivt materiale (med unntak av svakt radioaktive røykvarslere). Disse avfallstypene har egne mottaksordninger. For restavfall, plastemballasje og papp/papir/drikkekartong benyttes avfallspresse for å komprimere avfallet inn i tilpassede presscontainere før avfallet transporteres til egnet mottak. Disse fraksjonene samles inn både på henteordning og på miljøstasjonen Glass og metallemballasje mellomlagres i containere inntil det er samlet opp nok til en full transport, så transporteres disse til sorteringsanlegg i Fredrikstad. Denne fraksjonen samles inn både på henteordning og på miljøstasjonen. For metall går avfallet direkte i containere og blir komprimert med gravemaskin før transport. Større objekter som er vanskelig å få lastet direkte i container mellomlagres på eget område (ved deponiet) før opplasting og transport. Inert avfall samles i container før det transporteres til inert deponiet. Noe næringsavfall tippes direkte på fyllingen, dette har frem til nå blitt visuelt kontrollert ved tømming. Det jobbes med å få de som leverer inert avfall til å levere deklarasjon med prøvetakingsresultater. Også rutiner for prøvetaking av deponiet samt stikkontroller vil bli innarbeidet. Inert avfall som ikke tilfredsstiller

3 3 av 6 kravene i Avfallsforskriften kapittel 9 vil ikke bli mottatt, og hvis stikkontrollene ikke er innenfor kravene vil avfallet bli lastet opp igjen og kjørt tilbake til avfallsleverandøren på avfallsleverandørens regning. Avfallet dekkes med rene fyllmasser etter behov for å hindre at mineralull og lignende blir tatt av vinden. Trevirke og kvist mellomlagres på asfalt før det kvernes og transporteres på flisbiler til godkjent mottak. Impregnert trevirke mellomlagres på asfalt, og blir lastet opp i krokcontainere med gravemaskin før transport til godkjent mottak. Hageavfall mellomlagres i betongbåser (under tak) før det lastes i container og legges på et eget område på deponiet for å komposteres, dette i påvente av bruk som toppdekke på deponiet. Møbler, madrasser og andre større objekter mellomlagres på asfalt, før det lastes i containere. I denne fraksjonen havner alt som egentlig er restavfall, men som krever forbehandling før levering til forbrenningsanlegg. Innholdet i disse containerne transporteres til kverning før det går til videre til forbrenningsanlegg. Farlig avfall og EE-avfall mellomlagres i eget bygg før videre transport til godkjent mottakssted. Her er det rister i gulvet, slik at eventuelt søl samles i egen tett tank. Unntaket er asbestholdig avfall som mellomlagres utendørs på eget område som er skjermet fra publikum(oppe ved deponiet). Her er det streng kontroll på innpakking av avfallet. Asbestholdig mottak leveres til godkjent mottak med egne biler når det er samlet nok til transport. Kuldemøbler lagres på asfalt inntil det blir transportert til mottakssted. Tekstiler, klær, sko og diverse gjenbrukbart samles i en egen container som transporteres til Fretex i Trondheim. Har også flere innsamlingsbokser rundt om i kommunen som omlastes over i denne containeren. Gjenstander egnet for ombruk plukkes ut av ansatte på Oppdal Miljøstasjon, og lagres i egen container. Dette blir så hentet av ansatte på Vekst Oppdal, som driver gjenbrukstorg på Oppdal sentrum. Dette er en del av Vekst sitt arbeid med bl.a. arbeidstrening. Gjenstandene det dreier seg om er møbler, pyntegjenstander, verktøy og diverse som er i for god stand til å kaste. Alt avfall som kommer fra avfallsbil, og næringsavfall veies på tur inn til miljøstasjonen. Også alt avfall som blir lagt på deponi veies før det deponeres. Alt avfall som transporteres ut av miljøstasjonen blir registrert vekt på. Det føres også statistikk over alle avfallsmengder, dette blir oppsummert i årlige driftsrapporter. Omfanget er vist i vedlegg 2 (Avfallsmengder 2013). Mengdene avfall som lagres på miljøstasjonen vil variere etter hvor mye avfall som kommer inn. Det begrenser seg naturlig ved at

4 4 av 6 det må kjøres vekk avfall etter hvert som det kommer slik at det ikke hoper seg opp. Dette pga. at det stadig blir nye fraksjoner, og det nå ikke er mye plass til overs for å lagre avfall på. Så på grunn av begrenset lagringskapasitet vil ikke noen av fraksjonene bli lagret særlig lenge. De to fraksjonene som lagres lengst i dag er trevirke/kvist og glass- og metallemballasje. Trevirke har tidligere blitt lagret i et år pga. av at det bare har blitt kvernet en gang i året, men nå ser det ut til at vi må ha to kverninger per år. Glass- og metallemballasje lagres i dag opptil flere måneder, dette for at containerne vi samler denne fraksjonen i tar så lang tid å fylle. Dette for å unngå unødig mye transport. Så etter vår vurdering blir ingen fraksjoner lagret for lenge. 5. Råstoffer og hjelpestoffer benyttes ikke, siden det ikke foregår behandling av avfall på anlegget. Unntaket er inert avfall, hvor rene dekkmasser benyttes til overdekking. 6. Det genereres ingen energi på miljøstasjonen. Forbruk av energi er i hovedsak strøm, men når det er rimeligere å fyre med olje enn strøm, anvendes olje til oppvarming av lokalene (samme bygg som avløpsrenseanlegget). 7. Når det gjelder utslipp til luft er det i hovedsak snakk om eksos fra kjøretøy (Traktor/hjullaster og lastebil). Dette begrunnes med at det ikke behandles avfall på miljøstasjonen, bare mellomlagres i påvente av videre transport. Avdamping fra avfallet kan forekomme i noen grad, men dette er vanskelig å kartlegge mer bestemt. I tillegg kan det bli store mengder støv når trevirke og kvisten kvernes, dette forekommer en til to ganger i året. Da holdes miljøstasjonen stengt for publikum, og dette annonseres i lokalavisene. Når det kvernes så stenges miljøstasjonen en tirsdag som skulle vært åpen for publikum. På denne måten får vi kvernet fra mandag ettermiddag til torsdag ettermiddag. Dette bruker å være nok tid til å gjøre ferdig kverninga, men noen ganger tar det litt lengre tid å få lastet opp og kjørt bort flishaugen, men da åpner vi miljøstasjonen for publikum fra torsdag klokken som vanlig. Når det pågår kverning er det ønskelig å bli ferdig innenfor den perioden som miljøstasjonen er stengt. Dette medfører at kverningsprosessen vil foregå et godt stykke utover normal åpningstid. Når det gjelder avrenning til vann/grunn blir den eventuelle avrenningen i hovedsak fra det som mellomlagres utendørs, altså trevirke, impregnert trevirke, kuldemøbler, møbler og kvist. Hva som kan renne av fra disse er uvisst, men det tas prøver av resipienten (Ålma) som renner forbi på nedsiden, se vedlegg 3a (Prøvetakingsplan resipient 2014). Asbestholdig avfall og store metallobjekter som mellomlagres for seg selv er begge plassert slik at eventuell avrenning blir samlet opp i sigevannsanlegget, og kommer inn på renseanlegget. Det er eget overvåkningsprogram med prøver av sigevann inn, sigevann ut og sigevannssediment. Overvåkningsprogrammet er etablert i forbindelse med kommunens tidligere restavfallsdeponi som ligger på samme tomt som dagens inertdeponi. 8. Miljøtilstanden i området er bra. Det tas jevnlig prøver av resipient. Både elva Driva og elva Ålma renner på nedsiden av miljøstasjonen, og møtes rett nedenfor miljøstasjonen (på vestsiden). Ellers er det jordbruksareal på østsiden, og skog opp mot deponiet, sør for miljøstasjonen, se vedlegg 3b

5 5 av 6 (Områdekart, Oppdal Miljøstasjon). På vestsiden av Driva er det et privateid pukkverk samt noe jordbruksareal og skog. Nord for Ålma er det skog. Det er naturlig å anta at miljøpåvirkningen fra miljøstasjonen er marginal i forhold til miljøpåvirkningen fra renseanlegget som ligger på samme areal. På arealet der inertdeponiet ligger er det et nedlagt kommunalt avfallsdeponi, men her er det bygd sigevannsoppsamling som renner inn på renseanlegget (se forrige punkt). 9. Søknaden blir lagt ut på høring, slik at berørte parter som for eksempel naboer og kommunens innbyggere får informasjon om det som skjer. 10. Tiltak som gjøres for begrensning av avfallsgenerering er å sørge for at mellomlagringen ikke blir lengre enn nødvendig. Dette gjøres ved å bestille transport så fort det er mellomlagret store nok avfallsmengder til en full transport. 11. For å redusere forurensning er det bygd et sigevannsoppsamlingsanlegg, som er koblet inn på det kommunale avløpsrenseanlegget. Når det gjelder fare for søl av spillolje og lignende er det bygd oppsamlingstank for eventuelt søl inne i farlig avfallslageret. Ellers er det stort fokus på ryddighet på miljøstasjonen, så ikke avfall blåser utover i nærmiljøet. Og for å redusere eventuelle støvplager kostes hele plassen med feiebil etter at snøen har smeltet, og ellers etter behov, som for eksempel etter at kverning av flis er blitt gjennomført. Det at arealene som er i aktiv bruk er asfaltert gjør at det enklere å holde orden. Det er satt fokus på å samle opp avfallet slik at det blir best mulig logistikk. På denne måten unngår man unødig transport. Vi prøver etter beste evne å utnytte containerne maksimalt, slik at kapasiteten til vogntogene som transporterer avfall blir fult utnyttet. Til tross for mye transport vurderes det som beste løsning å transportere mest mulig av avfallet til større mottak fremfor å bearbeide avfall på Oppdal, dette pga. at det blir for små forhold til å investere i behandlingsanlegg på Oppdal. 12. For å ivareta prinsippene i Forurensningsforskriftens 36-8 jobbes det med interne rutiner. Det er satt i gang arbeid med å bedre IKS-systemet, slik at det blir mer oversiktlig hva som skal gjøres hvis uheldige situasjoner oppstår. Avvikssystem er i bruk slik at vi kan forbedre rutiner etter hvert som hendelser oppstår. Det gjennomføres vernerunder med ROS-analyser for å minske sjansen for uheldige situasjoner. De ansatte deltar på kurs for å oppdatere seg, slik at miljøstasjonen driftes etter gjeldende lover og regler. Det blir lagt stor vekt på kompetanse og erfaring til hver enkelt ansatt, slik at det daglige arbeidet blir effektivt og sikkert. Det tas jevnlig prøver av resipient og sigevann for å overvåke eventuelle forurensninger. Det utarbeides årlige driftsrapporter som er tilgjengelige for offentligheten. 13. Når det gjelder utslipp til det ytre miljø henvises det til måleprogram for overvåkning av resipient, se vedlegg 3a (Prøvetakingsplan resipient 2014) og vedlegg 4a og b (Overvåkningsprogram sigevann).

6 6 av Denne søknaden er ikke lagt fram for noen offentlig organer siden det ikke er snakk om noen vesentlig endring fra dagens drift. Skulle det komme innspill på den offentlige høringen, vil disse behandles, administrativt innad i enhet for Tekniske tjenester. Årlige driftsrapporter legges frem for politisk behandling. 15. Det er ikke utarbeidet noen konsekvensutredning, dette pga. at det ikke er foretatt vesentlig endringer i driften etter forrige tillatelse ble utstedt. Hvis det er ønskelig med mer dokumentasjon vil dette bli ettersendt på forespørsel. Med hilsen Vidar Sundseth avdelingsleder avfallshåndtering, renseanlegg Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Tillatelse for Ålma avfallsanlegg 2 Vedlegg 2 - Avfallsmengder Vedlegg 3a - Prøvetakingsplan resipient Vedlegg 3b - Områdekart, Oppdal Miljøstasjon 5 Vedlegg 3c - Forklarende tekst til vedlegg 3b 6 Vedlegg 4a - Overvåkningsprogram sigevann 5-årig 7 Vedlegg 4b - Overvåkningsprogram sigevann årlig Kopi til: Dagfinn Skjølsvold