Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) ,3 %

Transkript

1 Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan F. Raa, Svein Austrud Distribusjon Styret, Ledergruppen, Mellomledere Dato Signatur: Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,7 % Restavfall til deponi/lager Restavfall til forbrenning Restavfall regnet som sluttbehandlet FORBRENNING 61,9 % energiutnyttelse Slagg; toppdekke på deponi Aske; destrueres som spesialavfall 1746 Total restavfall Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenvinning (før i forbren.) % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 Restavfall regnet som energigjenv ,0 % Total mengde avfall til materialgjenvinning (Materialgjenvinning etter forbrenning) 39,3 % Total mengde avfall til gjenvinning (material + energi) 71,3 % Figur H.S De ulike avfallstrømmene i BIR i 2005, og hvilke tonnmengder disse besto av; Fraksjonene Slagg og Aske fra forbrenningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen (Aske destrueres som spesialavfall og slagg benyttes som toppdekke på deponi.) 1

2 Innholdsfortegnelse 2005: 1. OPPSUMMERING RAPPORTENS GRUNNLAG ER BASERT PÅ FØLGENDE FORUTSETNINGER DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER AVFALLSSTRØMMENE I BIR AVFALLSBEHANDLING TOTAL AVFALLSTATISTIKK KONKLUSJONER.9 2. RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR HENTESYSTEM, BRINGESYSTEM, KOMPOSTERING GJENVINNINGSSTASJONER RUTER OG RETURPUNKT MATERIALGJENVINNING FØR FORBRENNING RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER AVFALLSMENGDER FORDELT PÅ KOMMUNENE FRAKSJONSMENGDER PR. KOMMUNE TOTALE AVFALLSMENGDER PR. KOMMUNE MATERIALGJENVINNING FØR FORBRENNING PAPIR OG FARLIG AVFALL AVFALL VED GJENVINNINGSSTASJONENE FORBRENNINGSANLEGGET I BIR RESTAVFALL TIL FORBRENNING ENERGIUTNYTTELSE ENERGIGJENVINNING MATERIALGJENVINNING ETTER FORBRENNINGSANLEGGET SLUTTBEHANDLING UTVIKLINGEN OVER FLERE ÅR UTVIKLINGEN I TOTALAVFALLSMENGDE, RESTAVFALLSMENGDE OG MATERIALGJENVUNNET AVFALL UTVIKLINGEN I MATERIALGJENVINNING, ENERGIGJENVINNING OG SLUTTBEHANDLET AVFALL UTVIKLINGEN I TOTAL AVFALLSMENGDE UTVIKLINGEN I RESTAVFALLSMENGDEN UTVIKLINGEN I CELLULOSE ( PAPIR, PAPP OG DRIKKEKARTONG ) UTVIKLINGEN I AVFALLSMENGDER BASERT PÅ RENOVASJONSLØSNING ÅRLIG STATISTIKKUTVIKLING I PERIODEN; 1996 TIL KOSTRA/ SSB RAPPORTERING 2005 ( SKJEMA 21 C )

3 1. Oppsummering 1.1 Rapportens grunnlag er basert på følgende forutsetninger. Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR. Rapporten omfatter husholdningsavfall innsamlet i kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam Samnanger, Sund og Vaksdal. Kvam er ny kommune i rapporten for år Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Næringsavfall inngår ikke i denne rapporten. Næringskunder som fremdeles velger BIR, betjenes nå av BIR Bedrift AS eller andre konkurranseutsatte deler av konsernet. Når det sammenlignes mot tallmateriale fra år 2004 så er det viktig å merke seg følgende: For år 2004 inneholder rapporten næringsavfall for perioden til en mengde på ca 7500 tonn. År 2005 kan derfor ikke direkte sammenlignes med år Denne forskjellen er senere kommentert i rapporten der dette er aktuelt. Av avfallsfraksjoner som tidligere har vært regnet som husholdningsavfall, men som fra 1. juli 2004 regnes som næringsavfall er matavfall og problemavfall. Dispensasjonsordninger ut år 2006 gjør at disse fraksjonene er medtatt i denne rapporten. Statistikken gjengis både i form av tekst og grafisk fremstillinger. Plastfraksjonen, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og problemavfall innrapporteres i 2005 som en månedelig totalsum for BIR og er ikke fordelt kommunevis. Når det gjelder cellulose-fraksjonene, har det vært et mål for BIR å kunne føre statistikk separat på de oppsplittede fraksjonene; papir, papp og drikkekartong. BIR leverte i 2005 cellulosefraksjonene til to ulike sorteringsanlegg, men det lykkes ikke å få disse til å rapportere separat på de tre hovedfraksjonene. Dette innebærer at drikkekartong-mengdene er estimert ut fra at Norsk Returkartong i 2005 mottok en mengde drikkekartong som tilsvarte 1,2 % av den totale cellulose fraksjonen. Fraksjonen som i statistikken betegnes som papp, er den pappen som samles inn i egne containere for papp på returpunkt og gjenvinningsstasjon. Men igjen, siden BIR ikke får rapportert tilbake fra sorteringsanleggene hvor mye BIR levere av hver cellulose-fraksjon, så kan det heller ikke utelukkes at disse containerne også innehold papir og drikkekartong. Fraksjonen som i statistikken betegnes som papir inneholder også papp. Da mengden drikkekartong er estimert, kan det ikke utelukkes at papir-fraksjonen også inneholder noe drikkekartong. Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn dersom ikke annet er spesifisert tallene er i hovedtrekk sammenlignet med tallene for år Dersom grunnlagsdata eller annen informasjon ønskes utover innholdet i denne rapporten kontakt: BIR PRIVAT AS v/ Atle Hitland eller BIR AS v/ Gisle Njaastad 3

4 1.2 Definisjoner og begrepsavklaringer. Husholdningsavfall: Felles betegnelse på avfall fra husholdningene, som er summen av det avfall som omhandles i rapporten. Renovasjonsløsning: Løsning bestående av hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Hentesystem: BIR henter avfall ( i rute ) hos kunden. Bringesystem: Kunde bringer avfallet til Gjenvinningsstasjon eller Returpunkt. Hjemmekompostering: Kunden tar selv hånd om våt organisk avfall ved å kompostere. Fraksjon: Betegnelse av type avfall ( f. eks. farlig avfall ). Materialgjenvinning: Avfallet kan brukes som råstoff i ny produksjon. Materialgjenvinning før forbrenning: Utsorterte og gjenvinnbare fraksjoner før forbrenning eller deponi. Materialgjenvinning etter forbrenning: Utsorterte og gjenvinnbare fraksjoner før forbrenning, samt fra slagget (etter forbrenning). Sluttbehandlet avfall: Den mengde avfall som verken blir materialgjenvunnet eller energiutvunnet. Total avfallsmengde: Total husholdningsavfalls mengde, inneholdende restavfall og gjenvinnbare fraksjoner. Restavfall: Fraksjon som ikke er gjenvinnbar. Energigjenvinning: Den andel av restavfallet i forbrenningsanlegget som regnes som energiutvunnet. Energiutnyttelse: Den relative andel av den totale energiproduksjon som ble utnyttet til varme og strøm. Forbrenningsanlegg: Her forbrenningsanlegg i Rådalen, eiet av BIR AVFALLSBEHANDLING AS. Avfallsbehandling: Avfall til henholdsvis, materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Deponi: Mottakssted for sluttbehandling av restavfall. Returpunkt: Angitte og ubetjente steder hvor kunden kan levere definerte og gjenvinnbare fraksjoner Gjenvinningsstasjon: Angitt og betjent område hvor kunden mot betaling kan levere restavfall og gjenvinnbare fraksjoner. 4

5 1.3 Avfallsstrømmene i BIR. Figuren under viser de ulike avfallstrømmene samt tilhørende tonnmengder i BIR i Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,7% Restavfall til deponi/ lager Restavfall til forbrenning Restavfall regnet som sluttbehandlet FORBRENNING 61,9 % energiutnyttelse Slagg; toppdekke på deponi Aske; destrueres som spesialavfall 1746 Total restavfall HUSHOLDNINGS AVFALL Total avfallsmengde Materialgjenvinning (før i forbren.) ,2 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 Restavfall regnet som energigjenv ,0 % Total mengde avfall til materialgjenvinning (Materialgjenvinning etter forbrenning) 39,3 % Total mengde avfall til gjenvinning (material + energi) 71,3 % Figur 1.3.1: De ulike avfallstrømmene i BIR i 2005, og hvilke mengder disse besto a; Fraksjonene Slagg og Aske fra forbrenningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen ( Aske destrueres som spesialavfall og slagg benyttes som toppdekke på deponi.) 5

6 1.4 Avfallsbehandling. Figuren under viser hvordan den totale avfallsmengden fordelte seg på de tre behandlingsformene; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall 28,7 % Energigjenvunnet avfall 32,1 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materilgjenvunnet avfall (etter forbrenning) 39,3 % Materialgjenvunnet avfall, etter forbrenning : Etter forbrenning ble jern tatt ut. Dette gikk til materialgjenvinning, 1438 tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde før forbrenning (38,2 %), oppnås totalt en materialgjenvinning etter forbrenning på 39,3 %. Figur 1.4.1: Den totale avfallsmengden i BIR i 2005 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall i BIR er den andelen av totalt avfall som verken material eller energigjenvinnes. Regjeringen har som mål at; mengden avfall til sluttbehandling innen 2010, skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde. (Ref. Stortingsmelding nr.8 ( ) og nr. 24 ( ) ). Figur viser at i 2005 var BIRs sluttbehandlingsnivå 28,7 %. Dette er en liten økning i forhold til 2004 ( 27,8 %). Årsaken skyldes høy andel nedetid på forbrenningsanlegget, noe som igjen har medført at andelen restavfall til deponi har økt kraftig i forhold til 2004 ( tonn mot 3308 tonn i 2004 ). Det nasjonale målet kan også uttales ved at andelen av generert avfallsmengde (totalavfallsmengden) som går til gjenvinning, dvs summen av materialgjenvinning og energigjenvinning, skal være 75 %. Figur viser at i 2005 var materialgjenvinning (før og etter forbrenning) og energigjenvinning i BIR på hhv. 39,2 % og 32,1 %. Total gjenvinning i BIR-regionen i 2005 var dermed 71,3 %. 6

7 1.5 Total avfallstatistikk. Tab AVFALLSSTATISTIKK FOR BIR - HUSHOLDNINGSAVFALL SUM 2005 Alle mengder oppgitt i tonn Avfallstype/kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir 1 148, ,68 207,72 431,11 787,12 396,08 117,35 258,51 226, ,25 Papp 22,44 177,95 0,00 0,00 14,94 8,66 1,84 1,32 0,00 227,15 Drikkekartong 15,13 205,16 2,73 5,69 10,36 5,24 1,55 3,41 3,00 252,27 Sum: Papir / Papp / Drikkekartong 1 186, ,79 210,45 436,80 812,42 409,98 120,74 263,24 229, ,67 Glass + Metall 124, ,81 34,90 83,63 109,76 50,28 13,24 31,94 33, ,20 Plast 0,00 138,10 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 138,10 Farlig avfall (inkl. batteri) 68,90 409,24 18,29 11,82 48,57 26,74 12,44 18,24 10,31 624,55 Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra , men dis 6, ,36 3,83 0,00 55,73 0,00 1,36 5,40 0, ,71 Gjenbruksstasjonene: Hvitevarer (sum hvitevarer og tidl. kuldemøbler) 0,00 638,35 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 638,35 EE-avfall; Brunevarer 0,00 533,47 0,00 0,00 0,00 0,00 1,25 0,00 1,00 535,72 EE-avfall (RENAS) 1,00 171,22 0,00 0,00 0,00 3,00 1,25 0,00 0,00 176,47 Papp 109,28 635,04 0,00 7,22 56,66 27,12 11,88 0,00 0,00 847,20 Grøntavfall 87, ,08 4,24 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, ,78 Trevirke -rent 1 152, ,07 56,81 159,84 794,36 146,45 144,74 194,80 112, ,47 Trevirke -impregnert 79,06 612,02 8,62 11,44 87,18 18,80 14,04 12,30 19,44 862,90 Sum: Trevirke 1 231, ,09 65,43 171,28 881,54 165,25 158,78 207,10 132, ,37 Skrapjern 304, ,45 56,35 100,10 260,86 115,12 76,00 89,60 57, ,93 Bildekk (med og uten felg) 0,00 168,06 13,50 7,86 38,60 15,76 3,96 11,14 6,00 264,88 Jord/Stein 0, ,21 0,00 0,00 28,02 0,00 8,32 0,00 0, ,55 Eternitt (Asbest) 0,00 103,42 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 103,42 PCB-vinduer 37,1200 Andre ordninger: Hjemmekompostering 129,95 744,14 74,02 173,31 132,26 66,16 38,97 43,68 35, ,45 Tekstiler Fretex 0,00 Sum materialgjenvinning-før forbrenning (A-W) 3 249, ,82 481,01 992, ,42 879,41 448,19 670,34 506, ,46 Problemavfall (regnes som næringsavfall etter ) 19,64 Restavfall, rute 4 366, ,80 957, , , ,60 236, ,30 854, ,48 Restavfall, gjenbrukssasjon 1 572, ,55 106,34 268, ,91 371,80 250,76 258,62 228, ,50 Restavfall totalt (Y + Z+ Æ) 5 939, , , , , ,40 487, , , ,62 Total avfallsmengde (X + Ø) 9 189, , , , , ,81 935, , , ,08 % Materialgjenvinning -før forbrenning (X/Å) 35,36 % 39,37 % 31,14 % 29,09 % 33,57 % 33,81 % 47,90 % 32,09 % 31,86 % 38,20 % VED FORBRENNINGSANLEGG Restavfall totalt 83511,62 Restavfall til deponi tab ,00 Restavfall til forbrenning (Ø-a) 70035,62 % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av restavfall) tab.10 61,9 % Restavfall til forbrenning "regnet som energigjenvunnet" (b x c) 43328,70 % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) (d / Å) 32,07 % Restavfall til forbrenning "regnet som sluttbehandlet" (b - d) 26706,92 % Sluttbehandling -etter forbrenning (% av totalavfall) (f / Å) 19,76 % Restavfall totalt regnet som sluttbehandlet (inkl.restavfall til deponi, eks.jern til materialgjenvinning etter forbrenning) (f + a - l.)) 38745,21 % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) (h /Å) 28,67 % Slagg levert fra forbrenningsanlegg --> toppdekke på deponi 14527,81 Aske levert fra forbrenningsanlegg --> destrueres som spesialavfall 1746,43 Jern levert fra forbrenningsanlegg --> til materialgjenvinning 1437,71 Sum materialgjenvinning -etter forbrenning (materialgjenv. før forbrenning + materialgjenv. av jern etter forbrenning) (X + l.) ,18 % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) (m / Å) 39,26 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) (e + n) 71,33 % 7

8 Tab AVFALLSSTATISTIKK : ENDRINGER FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I PERIODEN Avfallstype/kommune: Endring Merknader FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir % Papp % Drikkekartong % Sum: Papir / Papp / Drikkekartong % Glass + Metall % Plast % Farlig avfall (inkl. batteri) % Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra , men disp er gitt til 2006) % Gjenbruksstasjonene: Hvitevarer (sum hvitev.+ kuldem. rapp. s. hvitev.) % Fra 1/6-03 hvitev.+kuldmøb. rapp EE-avfall; Brunevarer (Norsk Gjenvinning) % EE-avfall (RENAS) % Regionalt mottak Papp % Grøntavfall % Trevirke -rent % Trevirke -impregnert % Sum: Trevirke % Skrapjern % Bildekk (med og uten felg) % Jord/Stein % Eternitt (Asbest) ,9 % PCB-vinduer ,7 % Andre ordninger: Hjemmekompostering % Tekstiler Fretex Sum materialgjenvinning -før forbrenning % Problemavfall ,22 % Restavfall, rute ,23 % Restavfall, gjenbrukssasjon ,92 % Restavfall totalt % Total avfallsmengde % % Materialgjenvinning -før forbrenning 34.3% 38.2% 11.4% VED FORBRENNINGSANLEGG Endring Merknader Restavfall til forbrenning ,00-16 % % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 37 % 32 % -14 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 28 % 29 % 4 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 35 % 39 % 11 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 72 % 71 % -1 % 8

9 1.6. Konklusjoner. Total mengde husholdningsavfall i BIR-regionen i 2005 var tonn, en prosentvis oppgang på 2,6 % eller 3515 tonn fra ( totalt tonn ). Dersom en trekker fra næringsavfallet som ble innlevert i perioden: til ( ca 7500 tonn ) ville sammenlignbare tall vise en økning på: 8,9 % fra 2004 til Dersom Kvam hadde vært holdt utenfor hadde økningen vært på vel 6,1 % fra 2004 til Total gjenvinning ( energi + material ) var i 2005, tonn, dvs 71,3 % av total avfallsmengde Dette var en oppgang på 1335 tonn i forhold til 2004 ( tonn ) Restavfallsmengden var tonn, tilsvarende 61,8 % av totale avfallsmengde. Dette var en nedgang på ca 3000 tonn i forhold til ( tonn ) Dersom en korrigerer for næringsavfallet som ble innlevert i perioden til vil restavfallsmengden vist en økning på ca 6 % ( 5000 tonn ) fra 2004 til 2005 Materialgjenvunnet avfall før forbrenning var i BIR var i 2005; tonn, tilsvarende 38,2 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 6513 tonn ( 14 % ) i forhold til ( tonn ) Restavfall til forbrenning var i 2005; tonn mot i Dette utgjorde en nedgang på ca 16 % Energigjenvinning ved forbrenning var i 2005; tonn, tilsvarende 32 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på 5378 tonn ( 11 % ) i forhold til 2004 ( tonn ) Energiutnyttelsen i 2005 var på 61,9 %. Dette var en oppgang på ca 6 % i forhold til 2004 ( 58,5 % ) Sluttbehandlet restavfall i BIR var i 2005, tonn, tilsvarende 28,7 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 2141 tonn ( 6 % ) i forhold til 2004 ( tonn ) Avfallsbehandling i prosentvise andeler: Avfallsbehandling % i 2005 % i 2004 Material gjenvunnet 39,2 35,4 Energigjenvunnet 32,0 37,0 Totalt gjenvunnet 71,3 72,2 Sluttbehandlet 28,7 27,8 Renovasjonsløsning i prosentvise andeler: Renovasjonsløsning % i 2005 % i 2004 Kompostering 1 1 Hentesystem Bringesystem 36 *Gjenv...stasj: 33,6 % og Returpunkt 2,4 % 33 Antall innbygger i BIR kommunene var pr : En økning på i forhold til 2004 ( Kvam utgjorde 8303 av økningen på innb. ) Mengde husholdningsavfall pr innbygger: 435,5 kg. Dette var en nedgang på ca 5 kg pr. innbygger i forhold til 2004 ( kg. ). Dersom en korrigerer for næringsavfallet som ble innlevert i perioden til ville mengden pr. innbygger i 2004 vært 416 kg. M.a.o viser sammenlignbare tall en økning på knappe 5 % i kg pr innbygger fra 2004 til 2005 De fleste fraksjoner som går til Gjenvinningsstasjonene i BIR er økende. Mengde restavfall innsamlet i rute er også økende dersom korrigerte tall legges til grunn for år 2004 ( dvs uttrekk av næringsavfall i perioden til ). Økningen er i størrelsesorden 4,5 %, tilsvarende 3700 tonn. 9

10 Siden det har vært en befolkningsøkning i regionen i 2005, viser tallene en nedgang i avfallsmengde pr innbygger. Nedgangen skyldes at det i statistikken for år 2004 er lagt inn næringsavfall for perioden til , ca 7500 tonn. Dersom vi korrigerer for denne verdien er økningen i total avfallsmengde på ca 5 % pr innbygger. Økningen i materialgjenvinning er gledelig og skyldes to forhold; en kraftig økning i papirinnsamlingen samt at innleverte mengder til gjenvinningsstasjonene nå i større grad er utsorterte gjenvinnbare fraksjoner. Nedgangen i energigjenvinning i 2005 skyldes utelukkende at anlegget hadde uforholdsmessig mye nedetid på grunn av tekniske problemer. Dette skal nå være rettet opp, og alt tyder på at energigjenvinningen vil øke i

11 2. Renovasjonsløsningene i BIR Hentesystem, bringesystem, kompostering. BIR har både løsningene hentesystem og bringesystem i sin renovasjon. Hentesystem: - BIR henter (i rute) avfallet hos kundene. - Gjelder for; - restavfall - papir - papp - drikkekartong - problemavfall (stikkende og skjærende ) - matavfall fra storkjøkken Bringesystem: - Kundene leverer selv sitt avfall til BIR. - Gjelder for; - grovavfall, inkl. restavfall (ca 12 fraksjoner kan leveres til gjenvinningsstasjonene) - farlig avfall (mottak for farlig avfall) - glass - metall - plast - papp returpunktene) - (papir - Bergen sentrum) - (drikkekartong - Bergen sentrum) I tillegg til disse løsningene kommer hjemmekomposteringen hvor kundene selv tar hånd om sitt våtorganiske avfall ved kompostering i egen hage. Figur 2.1 på neste side viser hvordan BIRs totale avfallsmengde på tonn i 2005 fordeler seg på de tre løsningene; hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Figur 2.2 viser hvor stor del av avfallet innen hentesystemet som samles inn i Bergen i forhold til de øvrige områdene i BIR. 11

12 Total avfallsmengde fordelt på ulike de ulike renovasjonsløsninger Hjemmekompostering 1,1 % Bringesystem 36,0 % tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Hentesytem 62,9 % Figur 2.1.1: Totalavfallsmengden i BIR fordelt på de tre renovasjonsløsningene; Figur viser at hele 63 %, ble hentet av BIR`s renovatører og entreprenører, mens 36 % ble levert av kundene selv via returpunktene, mottakene for farlig avfall og gjenvinningsstasjonene. 1 % av avfallet ble kompostert hjemme hos kunden. Renovasjonsløsning - Bergens andel i hentesystemet Hjemmekompostering 1,0 % Restavfall: hentet i Bergen 37,0 % Bringesystem 36,1 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn tonn Papir/papp+drikkekartong: hentet i Bergen 11,8 % Restavfall + papir/papp + drikkekartong: hentet i øvrige kommuner 14 2 % Figur 2.1.2: Avfall hentet i Bergen (restavfall, papir/papp og drikkekartong) samt avfall hentet i de øvrige BIR-kommunene Figur viser, at hovedtyngden av ressursbruken innen hentesystemet lå i Bergen. Hele 49 % av alt avfall i BIR, ligger i hentesystemet i Bergen, 37 % på restavfall og 11,8 % på papir, papp og drikkekartong. 12

13 2.2 Gjenvinningsstasjoner. Hver kommune i BIR har en eller flere gjenvinningsstasjoner. Den siste kommunen som fikk gjenvinningsstasjon var Samnanger i Fra og med 1. januar 2005 er også Kvam herad med i BIR, og BIR har i den forbindelse overtatt gjenvinningsstasjonen i Tolomarka fra samme dato. Totale innleverte mengder til BIRs gjenvinningsstasjoner i 2005 var tonn. Fordelingen i de ulike fraksjoner er vist i figur Innsamlet ved gjenvinningsstasjoner Restavfall, gjenvinningsstasjoner 42,7 % Hvitevarer (sum hvitevarer + tidligere kuldemøbler) 1 % EE-avfall 1,6 % Papp 1,9 % tonn Grøntavfall 8,1 % tonn tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: tonn Trevirke 28,4 % PCB-vinduer 0,1 % tonn tonn Skrapjern 7,9 % Jord/stein 7,2 % Eternitt 0,2 % Bildekk 0,6 % Figur 2.2.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjoner i BIR fordelt etter fraksjon. Figur viser at kundene totalt brakte tonn av totale avfallsmengde til gjenvinningsstasjonene. Dette utgjorde en andel av total avfallsmengde på 33,6 %. Dette er en økning fra 2004 med 13 % hvor andelen utgjorde 30,4 % av total avfallsmengde ( tonn ). Restavfall og trevirke utgjør de største fraksjonene ved gjenvinningsstasjonene ( ca 71 % av totalmengden ) 13

14 2.3 Ruter og returpunkt. Innsamlet i rute og returpunkt (inkludert hjemmekompost) Problem avfall 0,02 % Matavfall -storkjøkken 1,4 % Papir /Papp 21,6 % Totalt i rute og returpunkt tonn tonn Drikkekartong 0,3 % Glass + Metall 2,9 % tonn Plast 0,2 % Farlig avfall 0,7 % Hjemmekompostering 1,6 % Restavfall, rute 71,4 % Figur 2.3.1: Totale innleverte mengder til BIRs returpunkt og hentet i hentesystemet, fordelt etter fraksjon. (Fraksjonen papir/papp inneholder også papp fra egne pappcontainere på returpunkt). Figur 2.4 viser at tonn av totale avfallsmengde ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene samt hjemmekompostert. Dette utgjorde 66,4 % av total avfallsmengde. Dette er en reduksjon fra 2004 hvor tilsvarende andel var 69,6 % ( tonn ). Dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfall for første halvår 2004 ville imidlertid sammenlignbare tall vise en økning på ca 6,8 % Fra figur vet vi at tonn avfall ble tatt hånd om i hentesystemet, Når tonn avfall ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene samt hjemmekompostert, betyr dette at 4762 tonn ble levert til returpunktene samt kompostert. I 2005 hadde BIR registrert et antall kompostavtaler som totalt tilsvarte en mengde på 1438 tonn. Mengde levert av kundene til returpunktene i BIR var dermed 3324 tonn. En økning på 6,3 % i forhold til 2004 ( 3126 tonn ). 14

15 2.4 Materialgjenvinning før forbrenning. Figur viser alle de utsorterte avfallsfraksjonene og deres andeler av den totale mengden avfall som ble innsamlet til materialgjenvinning i BIR i Figuren er således en sum av de utsorterte fraksjonene som er vist i figurene og Skrapjern 6,9 % Eternitt (Asbest) 0,2 % Jord/Stein 6,3 % Trevirke -impregnert 1,7 % Bildekk 0,5 % PCB-vinduer 0,1 % Total Materialgjenvinning Hjemmekompostering 2,8 % tonn Papir 37,1 % (før forbrenning) Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning): tonn Papir Papp Drikkekartong Glass + Metall Plast Farlig avfall (inkl. batteri) Matavfall -storkjøkken Trevirke -rent 23,3 % tonn Papp 2,1 % Hvitevarer (sum hvitevarer + tidligere kuldemøbler) EE-avfall; Brunevarer Grøntavfall 7,1 % EE-avfall EE-avfall; (RENAS) Brunevarer Hvitevarer (sum hvitevarer + 0,3 % 1,0 % tidligere kuldemøbler) 1,2 % Drikkekartong 0,5 % Glass + Metall 5,0 % Plast 0,3 % Farlig avfall (inkl. batteri) 1,2 % Matavfall -storkjøkken 2,4 % EE-avfall (RENAS) Grøntavfall Trevirke -rent Trevirke -impregnert Skrapjern Bildekk Figur 2.4.1: Totale innleverte mengder utsorterte avfallsfraksjoner i BIR fordelt etter fraksjon. Figur viser at papir og rent trevirke er de klart største utsorterte fraksjonene. De utgjør hhv. 37,1 % og 23,3 % av den totale mengden som innsamles eller leveres til materialgjenvinning. 15

16 2.5 Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner. Den totale restavfallsmengden i BIR-regionen består av restavfall samlet inn i rute, restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene samt problemavfall. I 2005 var den totale restavfallsmengden tonn, mot tonn i Dette utgjorde 62 % av totalavfallsmengden. ( 66 % i 2004 ). Dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfallet for første halvdel av 2004 ville sammenlignbare tall vise en økning i restavfallet på ca 6,0 % Figur viser hvordan restavfallet i BIR fordeler seg på hentesystem og bringesystem. Restavfall Restavfall, gjenvinningsstasjoner 23 % Problemavfall 0,02 % tonn Total restavfallsmengde: tonn tonn Restavfall, rute 77 % Figur: Figur viser at hele 23 % av den totale restavfallsmengden i BIR i 2005, ble innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Tilsvarende tall for 2004 var 21 %. Restavfallsmengden i rute var 77 %. Tilsvarende tall for 2004 var 79 %. ( 71 % dersom næringsavfallet for første halvår 2004 hadde vært fratrukket. ) 16

17 3 Avfallsmengder fordelt på kommunene. 3.1 Fraksjonsmengder pr. kommune. Tabell 3.1 og 3.2 under, gir et utdrag av innrapporterte mengder i kommunene. Tabell 3.1.1: Total avfallsmengde i 2005 for utvalgte fraksjoner fordelt på kommuner. ( tonn ) Avfallsmengder for hele året -Totalt Avfallsfraksjon Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir Glass / Metall Farlig avfall (inkl batterier) Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) Total avfallsmengde Avfallsmengder for hele året - Per innbygger Avfallsfraksjon Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir 51,3 64,5 55,7 51,9 51,8 54,9 50,1 46,5 54,8 61,7 Glass + Metall 5,8 8,5 10,3 10,1 7,7 7,3 6,2 6,1 8,8 8,3 Farlig avfall (inkl batterier) 3,1 1,7 4,9 1,4 3,2 3,7 5,3 3,3 2,5 2,0 Restavfall 265,4 267,4 285,1 291,2 315,8 238,5 208,0 255,0 261,6 269,1 Materialgjenvinning (før forbrenning) 145,2 173,6 129,0 119,5 159,6 121,8 191,3 120,5 122,3 166,3 Total avfallsmengde 410,6 441,2 414,1 410,7 475,5 360,3 399,3 375,5 383,8 435,4 Tabell 3.1.2: Årstotalen i 2005 for utvalgte fraksjoner fordelt på kommuner og i kg pr. innbygger. Papirfraksjonen i tabellene over er papirmengden som er innsamlet i rute. Fraksjonen inneholder også papp som nevnt i kapitel 1. Papp samlet inn fra egne pappcontainere på returpunkt og gjenvinningsstasjoner er ikke innkludert i disse tallene. Plastfraksjonen, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og problemavfall innrapporteres i 2005 som en totalsum for BIR hver måned og er ikke fordelt kommunevis. Dette betyr at kolonnen Totalt i BIR vil vise verdier som er noe høyere enn summen av verdiene i alle BIR-kommunene for aktuelle hovedfraksjon. 17

18 3. 2 Totale avfallsmengder pr. kommune. Total avfallsmengde , ,5 500,0 Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 450,0 410,6 410,7 Mengde, totalt (tonn) ,1 360,3 399,3 375,5 383,8 400,0 350,0 300,0 Mengde, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 250,0 200,0 Figur 3.2.1: Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 435 kg per innb.) For år 2005 var avfallsmengden pr innbygger høyest i Os og lavest i Osterøy. Forskjellen mellom Os og Osterøy utgjør hele 115,2 kg pr. innbygger ( 32 %.) 3.3 Materialgjenvinning før forbrenning. Som for de fire foregående årsstatistikker, opererer statistikken for 2005 med to begreper av materialgjenvinning: -materialgjenvinning før forbrenning -materilgjenvinninge etter forbrenning Med materialgjenvinning før forbrening menes gjenvinning av avfallsfraksjoner som er utsortert før restavfallet kommer til forbrenningsanlegget eller deponi. Dette innebærer fraksjoner innsamlet i rute (papir, papp og drikkekartong), fraksjoner innlevert ved returpunktene, mottakene for farlig avfall, gjenvinningsstasjonene samt matavfall fra storkjøkken og våtorganisk avfall i hjemmekomposteringen. Tonnmengden utsortert regnes i prosent av totalavfallsmengden. Materialgjenvinningen i 2005 før forbrenning var på tonn ( 38,2 % av total avfallsmengde ) Med materialgjenvinning etter forbrenning menes her sum av utsorterte fraksjoner før forbrenning samt utsortert fra slagget etter forbrenning. For år 2005 var denne mengde tonn ( inkl. jernskrap ), dvs 39,3 % av total avfallsmengde. 18

19 Figur viser materialgjenvinning før forbrenning fordelt på de ulike BIR-kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger. Materialgjenvinning (før forbrenning) Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 220,0 200, ,3 180,0 Mengde, totalt (tonn) ,2 173,6 129,0 119,5 159,6 121,8 120,5 122,3 160,0 140,0 120,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 37,4 % 34,4 % 31,8 % 35,0 % 33,1 % 32,0 % 27,2 % Kommuner 80,0 60,0 Figur 3.3.1: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall. Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Gjenvinningsprosenter er vist for hver kommune. (BIR totalt: tonn, 166,0 kg per innbygger. ) I 2005, som for 2004, var materialgjenvunnet mengde per innbygger størst i Samnanger, Bergen og Os. Kvam og Sund har lavest mengde pr. innbygger. Forskjellen mellom Samnanger og Kvam er på hele 71,8 kg pr. innb. ( 60 % ) Den store mengden i Samnanger skyldes i hovedsak at gjenvinningsstasjonene har søndagsåpent, og besøkes mye også av innbyggere fra andre kommuner. 19

20 3.4 Papir og farlig avfall. Fraksjonene papir og farlig avfall begge er fremstilt grafisk, hhv. i figur og 3.4,2 med fordeling av mengden på de ulike BIR-kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger ,0 Papir (inneholder papp) ,5 Papir (totalt) 65,0 Mengde, totalt (tonn) ,3 55,7 51,9 51,8 54,9 50,1 Papir (per innbygger) 46,5 54,8 60,0 55,0 50,0 45,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 35,0 30,0 Figur 3.4.1: Papir innsamlet i rute : (BIR totalt tonn og 61,7 kg per innb.) Papirfraksjonen innsamlet fra rute inneholder også papp og drikkekartong og utgjorde i 2005 totalt 14 % av den totale avfallsmengden i BIR. Dette er den største utsorterte fraksjonen.. For papir, lå Bergen på topp både når det gjaldt total mengde og mengde per innbygger. Innbyggerne i Bergen sorterte ut 8,8 kg mer pr. innbygger enn innbyggerne i Fusa, som er kommunen som ligger på andre plass på innsamlet papirmengde per innbygger. Sund og Samnanger kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Bergen og Sund i kg pr. innb. er 18 kg (39 %.) Vi vet ikke sikkert hva de store forskjellene skyldes. En mulig forklaring kan være at det er større mengder papir (aviser/blader/reklame) i omløp i Bergen. Noe som gir et større potensiale for innsamling. Det kan også skyldes at det er flere vedovner i de andre kommunene, noe som medfører mer brenning av papir. 20

21 Farlig avfall (inkl.batterier) 450 7, Farlig avfall (totalt) Farlig avfall (per innbygger) 6,0 Mengde, totalt (tonn) Figur 3.4.2: 3,1 69 1,7 4,9 18 1,4 12 3,2 49 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Farlig avfall.. (BIR totalt: 645 tonn inkl. problemavfall og 2,0 kg per innb.) 3, ,3 3, ,5 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Farlig avfall er den fraksjonen som er mest skadelig dersom den kommer på avveie. Fraksjonen er omtalt med eget resultatmål i St.meld.nr. 8 og 24; Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Fremstillingene viser selvsagt begge at Bergen rager høyest i totale mengder for året. En annen situasjon får en imidlertid når en studere mengder pr. innbygger i hver kommune. Samnanger og Fusa ligger vesentlig foran de øvrige BIR kommunene i forhold til utsortering og innlevering av farlig avfall. Kvam og Bergen kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Samnanger og Kvam i kg pr innb. er 3,9 kg ( dvs hele 378 % ) Igjen ser vi at Samnanger kommer spesielt godt ut, og det skyldes igjen søndagsåpen gjenvinningsstasjon. Store mengder av det som innleveres til denne stasjonen kommer også fra innbyggere i andre kommuner. Vi vet ikke hva resultatet i Kvam skyldes. En forklaring kan være at det tar tid å tilpasse seg nye ordninger. 21

22 3.5 Avfall ved gjenvinningsstasjonene. Gjenvinningsstasjonene i BIR er en mye brukt tjeneste og avfallsmengdene som leveres her er stadig økende. Figur viser hvordan avfallsmengden innkommet ved gjenvinningsstasjonene fordeler seg på kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger. Gjenvinningsstasjoner Gjenvinningsstasjoner (totalt) Gjenvinningsstasjoner (totalt pr. innbygger) 260,0 240, ,6 220,0 200,0 Mengde, totalt (tonn) ,0 149,5 147,7 96,7 101,8 102,6 66,9 65, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.5.1: Total avfallsmengder innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene.(bir totalt: tonn, 146 kg per innb.). Samnanger ligger på topp når det gjelder kg pr. innbygger, men Fusa ligger på bunn. Forskjellen mellom disse to kommunene i kg pr. innbyggerer på hele 152,7 kg ( 332 % ) Resultatet i Samnanger skyldes søndagsåpent samt innlevering fra innbyggerer i andre kommuner. Tallene fra Kvam og Fusa er vanskelig å forklare. Imidlertid ser vi av tabell at disse to kommunene ligger godt over gjennomsnittet når det gjelder restavfall i kg pr. innbygger ( dvs. høy andel restavfall innsamlet i rute ) 22

23 4. Forbrenningsanlegget i BIR 4.1 Restavfall til forbrenning. Restavfallet i BIR leveres til forbrenningsanlegget. I perioder hvor forbrenningsanlegget har hatt nedetid er avfallet blitt levert til deponi. Restavfallet i BIR utgjorde i 2005; tonn. Av dette kom tonn fra gjenvinningsstasjonene, tonn fra ruteinnsamling og 20 tonn var problemavfall. Av mengden på gikk tonn til forbrenning, mens tonn ble levert til deponi. De tonnene til deponi tonnene kan defineres på følgende måte tonn levert til Mjelstad - deponi 1150 tonn levert til SIM - deponi 1436 tonn til mellomlagring 4.2 Energiutnyttelse. Energiutnyttelsen ved forbrenningsanlegget var i 2005 på 61,9 %. Denne beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som ble utnyttet som varme internt på anlegget, levert eksternt som elektrisk energi samt utnyttet til damp for fjernvarmenettet. 4.3 Energigjenvinning. Energiutnyttelsen på 61,9 % benyttes i beregningen av hvor stor del av restavfallet i forbrenningsanlegget som regnes som energigjenvunnet (samme utregningsmetode benyttes av SSB). 61,9 % av restavfallet som ble levert til forbrenning regnes som energigjenvunnet, dvs tonn. Det betyr ikke at de resterende mengder ikke forbrant, men det gir et bilde av energigjenvinningen av avfallet. Nevnte mengde utgjør 32,0 % av den totale avfallsmengden. Energigjenvinningen i 2005 uttales dermed til å være 32,0 %. Dette utgjør en nedgang på 11 % i forhold til 2004 ( 37 % tonn ) 4.4 Materialgjenvinning etter forbrenningsanlegget. Etter forbrenning av restavfallet, utsorteres jern-rester fra forbrenningsrestene. Denne jernfraksjonen går til materialgjenvinning og resulterer i det som i denne rapporten omtales som: materialgjenvinning etter forbrenning. I 2005 var jernfraksjonen på 1478 tonn, en økning på 23 % fra året før. Denne jernfraksjonen, sammen med den materialgjenvinningen som allerede hadde funnet sted før forbrenning (38,2 %), utgjorde til sammen materialgjenvinning etter forbrenning tonn, dvs 39,3 % av total avfallsmengde. 4.5 Sluttbehandling. Sluttbehandlet avfall i BIR tilsvarer den avfallsmengden som verken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de tonn restavfall som ble levert til forbrenning, gjenstår tonn etter at den beregnede andelen av energigjenvunnet avfall på tonn er fratrukket. Til denne mengden legges det til den restavfallsmengden som gikk til deponi og mellomlagring (13476 tonn), og det trekkes fra den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (1438 tonn). Da gjenstår tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall i BIR. Dette utgjør 28,7 % av totalavfallsmengden. 23

24 5. Utviklingen over flere år. Kapittelet tar for seg hvordan avfallsmengdene i BIR har utviklet seg i perioden; 1996 til Utviklingen i totalavfallsmengde, restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall. Figur viser hvordan totalavfallsmengde, restavfallsmengde og mengde materialgjenvunnet avfall har utviklet seg i løpet av årene; Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden er påført i midten av feltet. Materialgjenvinningsprosent er også påført i det grønne feltet. Figur viser at den totale mengden husholdningsavfall samt mengde gjenvunnet har økt hvert år siden Den markante nedgangen fra 2003 til 2004 forklares ut i fra endringen som skjedde fra , da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Husholdningsavfall splittet i restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) Mengder (tonn) % % % % % 35 % 34 % 32% 35% % År Figur 5.1.1: Totalavfallsmengde. (husholdningsavfall som BIR har lovpålagt ansvar for) splittet på restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall (før forbrenning) i løpet av årene

25 5.2 Utviklingen i materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandlet avfall. Husholdningsavfall: materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Materialgjenvinnig ( ) Energigjenvinning ( ) Sluttbehandlet ( ) ,1 % ,5% 40,1% ,2 % ,8% ,7% Mengde (tonn) % ,5% 24,7% ,3% % ,0% ,5% 36,% 35,2% 33,6% 35,2% 39,3% ) År Fig Fig viser total avfallsmengde splittet opp materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet mengde. Den grønne delen er materialgjenvunnet, orange er energigjenvunnet, mens den grå er sluttbehandlet mengde. På toppen av hver stolpe er de angitt total mengde husholdningsavfall i tonn for det gitte år. Energigjenvunnet mengde har vist en økning siden åpningen i år Fra år 2004 til år 2005 gikk mengden ned med ca 11 %. Dette skyldes at anlegget hadde mye nedetid i år

26 5.3 Utviklingen i total avfallsmengde. Totalavfallsmengde 480 Mengde, totalt (tonn) Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde (kilo pr. innb.) , , , , , ,5 430 Mengder, per innbygger (kg) 428, , Fig År 410 Fig viser utviklingen i total husholdnings avfallsmengde fra til Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Nedgangen fra 2004 skyldes i hovedsak endringen pr da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Dersom en korrigerer for dette forholdet så viser total avfallsmengde en økning på ca 5 % fra år 2004 til år

27 5.4 Utviklingen i restavfallsmengden. Tabell viser en oversikt over den totale mengden restavfall i BIR i perioden 1996 til 2005, både i tonn og kilo per innbygger. Årsak til nedgangen er som forklart under punkt 5.3. Tabell innholder kun restavfall til gjenbruksstasjonen. Av denne ser vi at mengden i tonn samt kg pr innbyggere er økende fra år til år. Økningen i restavfallsmengde til gjenbruksstasjonene økte med 1,2 kg pr innbygger i forhold til år 2004 ( 2 % økning ) Total restavfallsmengde; husholdningsavfall Restavfall husholdning, totalt (tonn) Restavfall, inkludert næringsavfall Restavfall husholdning, totalt (kilo pr. innb.) Restavfall, inkludert næringsavfall (kilo pr. innb.) , , Mengde, totalt (tonn) , , , ,4 302,1 316,4 289,6 310, ,0 300,0 290,0 280,0 Mengde, per innbygger (kg) 269,1 270, Fig År 260,0 27

28 Restavfall, gjenvinningsstasjoner , Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) ,0 Mengde, totalt (tonn) , ,0 60,5 61,2 62,4 60,0 50,0 40,0 Mengde, per innbygger (kg) , ,4 30, Fig , År 20,0 5.5 Utviklingen i cellulose ( papir, papp og drikkekartong ). Fig viser utviklingen i cellulose innsamlet i rute og levert til returpunkt. Cellulose har vist en kraftig økning de to siste årene ( 2004 / 2005 ). Fra år 2003 til 2005 er økningen i kg pr. innbygger på hele 21 %. Økningen i tonn for samme periode er 27 % Total Cellulose fra Rute og Returpunkt - Papir, Papp, Drikkekartong Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) Mengde, totalt (tonn) ,3 61,9 58, ,3 58, Mengde, per innbygger (kg) ,3 53,2 52, År 50 fig

29 5.6 Utviklingen i avfallsmengden basert på renovasjonsløsning. Fig viser utviklingen i total avfallsmengde fordelt på renovasjonsløsningene: Hentet i Rute Levert til Gjenbruksstasjon Kurvene for total avfallsmengde samt levert til gjenbruksstasjonene er økende, men tonnasjen innsamlet i rute er synkende fra år 2003 til Utviklingen fra 2004 til 2005 kan oppsummeres slik: Total avfallmengde har økt med: 3515 tonn - 2,7 % ( 8,9 % ) * Mengde innsamlet i rute har vist en reduksjon med: 2112 tonn - 2,4 %. ( 6,8 % ) * Mengde levert til gjenvinningsstasjoner har økt med 5296 tonn - 13,2 % * Økning dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfall innlevert første halvår Utvikling i avfallsmengder innsamlet i rute, på gjenvinningsstasjoner, og totalt, Relativ andel i 1000 tonn I rute Gjenvinningsstasjoner Totalt tonn fig Kommentar: Neste års statistikk vil vise 100 % sammenlignbare tall da vi kun vil sammenligne husholdningsavfall, dvs år 2006 mot år Kurvene over vil da endre seg. Vi vil helt klart se en trend som viser at innsamlingen i rute vil være økende. Den nedadgående trenden skyldes som tidligere nevnt bortfall av næringsavfallet gjeldende fra

30 5.7 Årlig statistikkutvikling i perioden 1996 til 2005 ( i tonn og kg pr. innbygger ). Tabell viser utviklingen i tonnmengde pr. fraksjon. I tillegg vises følgende nøkkeltall: ( her angitt med fargemerking på den aktuelle rad ) Grønt: Utviklingen i sum materialgjenvinning i tonn samt % andel materialgjenvinning før forbrenning. Gul: Utviklingen i restavfall i tonn til forbrenning. Utviklingen i energigjenvinning i % ved forbrenning Utviklingen i sluttbehandlet i % etter forbrenning og deponi Utviklingen i materialgjenvinning i % etter forbrenning Utviklingen i totalgjenvinning i % av total avfallsmengde Blå: Utviklingen i total avfallsmengde og restavfallsmengde i tonn Tab Husholdningsavfall totalt i BIR - HISTORIKK ( ) Forbruksavfall TONN (3) FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING Rute + Returpunkt Papir , ,25 Papp ,93 227,15 Drikkekartong ,52 252,27 Sum: Papir, Papp, Drikkekartong , ,67 Glass + Metall (4) , ,20 Plast ,14 138,10 Farlig avfall (innkl. batteri) ,66 624,55 Matavfall Matavfall - storkjøkken , ,71 Matavfall - prøveprosjekt (2) Gjenbruksstasjon Papp + papir ,52 847,20 Glass 80 Trevirke/Grøntavfall (1) Grøntavfall , ,78 Trevirke -rent , ,47 Trevirke -impregnert (5) ,10 862,90 Sum: Trevirke , ,37 Hvitevarer (6) ,68 638,35 Kuldemøbler EE-avfall (Norsk Gjenvinning) ,09 535,72 EE-avfall (RENAS) ,75 176,47 Skrapjern , ,93 Bildekk ,23 264,88 Annet (jord, stein etc) , ,55 Eternitt ,70 103,42 PCB-vinduer ,01 37,12 Andre ordninger Hjemmekompostering , ,45 Tekstiler Fretex ,00 0,00 Miljømarked Innsamling grovavfall 195 Sum materialgjenvinning Problemavfall (7) ,22 19,64 Restavfall, rute (8) , ,48 Restavfall, gjenbruksstasjoner , ,50 Restavfall Total avfallsmengde % Materialgjenvinning -før forbrenning 24 % 28 % 30 % 32 % 36 % 35 % 34 % 32 % 34 % VED FORBRENNINGSANLEGG Restavfall til forbrenning % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 23,3 % 23,5 % 24,7 % 29,3 % 37,0 % 32,1 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 40,0 % 40,5 % 40,1 % 37,2 % 27,8 % 28,7 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 36,5 % 36,0 % 35,2 % 33,6 % 35,2 % 39,3 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 59,9 % 59,5 % 59,9 % 62,8 % 72,2 % 71,3 % 30