Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) ,3 %

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %"

Transkript

1 Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan F. Raa, Svein Austrud Distribusjon Styret, Ledergruppen, Mellomledere Dato Signatur: Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,7 % Restavfall til deponi/lager Restavfall til forbrenning Restavfall regnet som sluttbehandlet FORBRENNING 61,9 % energiutnyttelse Slagg; toppdekke på deponi Aske; destrueres som spesialavfall 1746 Total restavfall Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenvinning (før i forbren.) % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 Restavfall regnet som energigjenv ,0 % Total mengde avfall til materialgjenvinning (Materialgjenvinning etter forbrenning) 39,3 % Total mengde avfall til gjenvinning (material + energi) 71,3 % Figur H.S De ulike avfallstrømmene i BIR i 2005, og hvilke tonnmengder disse besto av; Fraksjonene Slagg og Aske fra forbrenningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen (Aske destrueres som spesialavfall og slagg benyttes som toppdekke på deponi.) 1

2 Innholdsfortegnelse 2005: 1. OPPSUMMERING RAPPORTENS GRUNNLAG ER BASERT PÅ FØLGENDE FORUTSETNINGER DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER AVFALLSSTRØMMENE I BIR AVFALLSBEHANDLING TOTAL AVFALLSTATISTIKK KONKLUSJONER.9 2. RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR HENTESYSTEM, BRINGESYSTEM, KOMPOSTERING GJENVINNINGSSTASJONER RUTER OG RETURPUNKT MATERIALGJENVINNING FØR FORBRENNING RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER AVFALLSMENGDER FORDELT PÅ KOMMUNENE FRAKSJONSMENGDER PR. KOMMUNE TOTALE AVFALLSMENGDER PR. KOMMUNE MATERIALGJENVINNING FØR FORBRENNING PAPIR OG FARLIG AVFALL AVFALL VED GJENVINNINGSSTASJONENE FORBRENNINGSANLEGGET I BIR RESTAVFALL TIL FORBRENNING ENERGIUTNYTTELSE ENERGIGJENVINNING MATERIALGJENVINNING ETTER FORBRENNINGSANLEGGET SLUTTBEHANDLING UTVIKLINGEN OVER FLERE ÅR UTVIKLINGEN I TOTALAVFALLSMENGDE, RESTAVFALLSMENGDE OG MATERIALGJENVUNNET AVFALL UTVIKLINGEN I MATERIALGJENVINNING, ENERGIGJENVINNING OG SLUTTBEHANDLET AVFALL UTVIKLINGEN I TOTAL AVFALLSMENGDE UTVIKLINGEN I RESTAVFALLSMENGDEN UTVIKLINGEN I CELLULOSE ( PAPIR, PAPP OG DRIKKEKARTONG ) UTVIKLINGEN I AVFALLSMENGDER BASERT PÅ RENOVASJONSLØSNING ÅRLIG STATISTIKKUTVIKLING I PERIODEN; 1996 TIL KOSTRA/ SSB RAPPORTERING 2005 ( SKJEMA 21 C )

3 1. Oppsummering 1.1 Rapportens grunnlag er basert på følgende forutsetninger. Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR. Rapporten omfatter husholdningsavfall innsamlet i kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam Samnanger, Sund og Vaksdal. Kvam er ny kommune i rapporten for år Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Næringsavfall inngår ikke i denne rapporten. Næringskunder som fremdeles velger BIR, betjenes nå av BIR Bedrift AS eller andre konkurranseutsatte deler av konsernet. Når det sammenlignes mot tallmateriale fra år 2004 så er det viktig å merke seg følgende: For år 2004 inneholder rapporten næringsavfall for perioden til en mengde på ca 7500 tonn. År 2005 kan derfor ikke direkte sammenlignes med år Denne forskjellen er senere kommentert i rapporten der dette er aktuelt. Av avfallsfraksjoner som tidligere har vært regnet som husholdningsavfall, men som fra 1. juli 2004 regnes som næringsavfall er matavfall og problemavfall. Dispensasjonsordninger ut år 2006 gjør at disse fraksjonene er medtatt i denne rapporten. Statistikken gjengis både i form av tekst og grafisk fremstillinger. Plastfraksjonen, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og problemavfall innrapporteres i 2005 som en månedelig totalsum for BIR og er ikke fordelt kommunevis. Når det gjelder cellulose-fraksjonene, har det vært et mål for BIR å kunne føre statistikk separat på de oppsplittede fraksjonene; papir, papp og drikkekartong. BIR leverte i 2005 cellulosefraksjonene til to ulike sorteringsanlegg, men det lykkes ikke å få disse til å rapportere separat på de tre hovedfraksjonene. Dette innebærer at drikkekartong-mengdene er estimert ut fra at Norsk Returkartong i 2005 mottok en mengde drikkekartong som tilsvarte 1,2 % av den totale cellulose fraksjonen. Fraksjonen som i statistikken betegnes som papp, er den pappen som samles inn i egne containere for papp på returpunkt og gjenvinningsstasjon. Men igjen, siden BIR ikke får rapportert tilbake fra sorteringsanleggene hvor mye BIR levere av hver cellulose-fraksjon, så kan det heller ikke utelukkes at disse containerne også innehold papir og drikkekartong. Fraksjonen som i statistikken betegnes som papir inneholder også papp. Da mengden drikkekartong er estimert, kan det ikke utelukkes at papir-fraksjonen også inneholder noe drikkekartong. Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn dersom ikke annet er spesifisert tallene er i hovedtrekk sammenlignet med tallene for år Dersom grunnlagsdata eller annen informasjon ønskes utover innholdet i denne rapporten kontakt: BIR PRIVAT AS v/ Atle Hitland eller BIR AS v/ Gisle Njaastad 3

4 1.2 Definisjoner og begrepsavklaringer. Husholdningsavfall: Felles betegnelse på avfall fra husholdningene, som er summen av det avfall som omhandles i rapporten. Renovasjonsløsning: Løsning bestående av hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Hentesystem: BIR henter avfall ( i rute ) hos kunden. Bringesystem: Kunde bringer avfallet til Gjenvinningsstasjon eller Returpunkt. Hjemmekompostering: Kunden tar selv hånd om våt organisk avfall ved å kompostere. Fraksjon: Betegnelse av type avfall ( f. eks. farlig avfall ). Materialgjenvinning: Avfallet kan brukes som råstoff i ny produksjon. Materialgjenvinning før forbrenning: Utsorterte og gjenvinnbare fraksjoner før forbrenning eller deponi. Materialgjenvinning etter forbrenning: Utsorterte og gjenvinnbare fraksjoner før forbrenning, samt fra slagget (etter forbrenning). Sluttbehandlet avfall: Den mengde avfall som verken blir materialgjenvunnet eller energiutvunnet. Total avfallsmengde: Total husholdningsavfalls mengde, inneholdende restavfall og gjenvinnbare fraksjoner. Restavfall: Fraksjon som ikke er gjenvinnbar. Energigjenvinning: Den andel av restavfallet i forbrenningsanlegget som regnes som energiutvunnet. Energiutnyttelse: Den relative andel av den totale energiproduksjon som ble utnyttet til varme og strøm. Forbrenningsanlegg: Her forbrenningsanlegg i Rådalen, eiet av BIR AVFALLSBEHANDLING AS. Avfallsbehandling: Avfall til henholdsvis, materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Deponi: Mottakssted for sluttbehandling av restavfall. Returpunkt: Angitte og ubetjente steder hvor kunden kan levere definerte og gjenvinnbare fraksjoner Gjenvinningsstasjon: Angitt og betjent område hvor kunden mot betaling kan levere restavfall og gjenvinnbare fraksjoner. 4

5 1.3 Avfallsstrømmene i BIR. Figuren under viser de ulike avfallstrømmene samt tilhørende tonnmengder i BIR i Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,7% Restavfall til deponi/ lager Restavfall til forbrenning Restavfall regnet som sluttbehandlet FORBRENNING 61,9 % energiutnyttelse Slagg; toppdekke på deponi Aske; destrueres som spesialavfall 1746 Total restavfall HUSHOLDNINGS AVFALL Total avfallsmengde Materialgjenvinning (før i forbren.) ,2 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 Restavfall regnet som energigjenv ,0 % Total mengde avfall til materialgjenvinning (Materialgjenvinning etter forbrenning) 39,3 % Total mengde avfall til gjenvinning (material + energi) 71,3 % Figur 1.3.1: De ulike avfallstrømmene i BIR i 2005, og hvilke mengder disse besto a; Fraksjonene Slagg og Aske fra forbrenningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen ( Aske destrueres som spesialavfall og slagg benyttes som toppdekke på deponi.) 5

6 1.4 Avfallsbehandling. Figuren under viser hvordan den totale avfallsmengden fordelte seg på de tre behandlingsformene; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall 28,7 % Energigjenvunnet avfall 32,1 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materilgjenvunnet avfall (etter forbrenning) 39,3 % Materialgjenvunnet avfall, etter forbrenning : Etter forbrenning ble jern tatt ut. Dette gikk til materialgjenvinning, 1438 tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde før forbrenning (38,2 %), oppnås totalt en materialgjenvinning etter forbrenning på 39,3 %. Figur 1.4.1: Den totale avfallsmengden i BIR i 2005 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall i BIR er den andelen av totalt avfall som verken material eller energigjenvinnes. Regjeringen har som mål at; mengden avfall til sluttbehandling innen 2010, skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde. (Ref. Stortingsmelding nr.8 ( ) og nr. 24 ( ) ). Figur viser at i 2005 var BIRs sluttbehandlingsnivå 28,7 %. Dette er en liten økning i forhold til 2004 ( 27,8 %). Årsaken skyldes høy andel nedetid på forbrenningsanlegget, noe som igjen har medført at andelen restavfall til deponi har økt kraftig i forhold til 2004 ( tonn mot 3308 tonn i 2004 ). Det nasjonale målet kan også uttales ved at andelen av generert avfallsmengde (totalavfallsmengden) som går til gjenvinning, dvs summen av materialgjenvinning og energigjenvinning, skal være 75 %. Figur viser at i 2005 var materialgjenvinning (før og etter forbrenning) og energigjenvinning i BIR på hhv. 39,2 % og 32,1 %. Total gjenvinning i BIR-regionen i 2005 var dermed 71,3 %. 6

7 1.5 Total avfallstatistikk. Tab AVFALLSSTATISTIKK FOR BIR - HUSHOLDNINGSAVFALL SUM 2005 Alle mengder oppgitt i tonn Avfallstype/kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir 1 148, ,68 207,72 431,11 787,12 396,08 117,35 258,51 226, ,25 Papp 22,44 177,95 0,00 0,00 14,94 8,66 1,84 1,32 0,00 227,15 Drikkekartong 15,13 205,16 2,73 5,69 10,36 5,24 1,55 3,41 3,00 252,27 Sum: Papir / Papp / Drikkekartong 1 186, ,79 210,45 436,80 812,42 409,98 120,74 263,24 229, ,67 Glass + Metall 124, ,81 34,90 83,63 109,76 50,28 13,24 31,94 33, ,20 Plast 0,00 138,10 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 138,10 Farlig avfall (inkl. batteri) 68,90 409,24 18,29 11,82 48,57 26,74 12,44 18,24 10,31 624,55 Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra , men dis 6, ,36 3,83 0,00 55,73 0,00 1,36 5,40 0, ,71 Gjenbruksstasjonene: Hvitevarer (sum hvitevarer og tidl. kuldemøbler) 0,00 638,35 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 638,35 EE-avfall; Brunevarer 0,00 533,47 0,00 0,00 0,00 0,00 1,25 0,00 1,00 535,72 EE-avfall (RENAS) 1,00 171,22 0,00 0,00 0,00 3,00 1,25 0,00 0,00 176,47 Papp 109,28 635,04 0,00 7,22 56,66 27,12 11,88 0,00 0,00 847,20 Grøntavfall 87, ,08 4,24 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, ,78 Trevirke -rent 1 152, ,07 56,81 159,84 794,36 146,45 144,74 194,80 112, ,47 Trevirke -impregnert 79,06 612,02 8,62 11,44 87,18 18,80 14,04 12,30 19,44 862,90 Sum: Trevirke 1 231, ,09 65,43 171,28 881,54 165,25 158,78 207,10 132, ,37 Skrapjern 304, ,45 56,35 100,10 260,86 115,12 76,00 89,60 57, ,93 Bildekk (med og uten felg) 0,00 168,06 13,50 7,86 38,60 15,76 3,96 11,14 6,00 264,88 Jord/Stein 0, ,21 0,00 0,00 28,02 0,00 8,32 0,00 0, ,55 Eternitt (Asbest) 0,00 103,42 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 103,42 PCB-vinduer 37,1200 Andre ordninger: Hjemmekompostering 129,95 744,14 74,02 173,31 132,26 66,16 38,97 43,68 35, ,45 Tekstiler Fretex 0,00 Sum materialgjenvinning-før forbrenning (A-W) 3 249, ,82 481,01 992, ,42 879,41 448,19 670,34 506, ,46 Problemavfall (regnes som næringsavfall etter ) 19,64 Restavfall, rute 4 366, ,80 957, , , ,60 236, ,30 854, ,48 Restavfall, gjenbrukssasjon 1 572, ,55 106,34 268, ,91 371,80 250,76 258,62 228, ,50 Restavfall totalt (Y + Z+ Æ) 5 939, , , , , ,40 487, , , ,62 Total avfallsmengde (X + Ø) 9 189, , , , , ,81 935, , , ,08 % Materialgjenvinning -før forbrenning (X/Å) 35,36 % 39,37 % 31,14 % 29,09 % 33,57 % 33,81 % 47,90 % 32,09 % 31,86 % 38,20 % VED FORBRENNINGSANLEGG Restavfall totalt 83511,62 Restavfall til deponi tab ,00 Restavfall til forbrenning (Ø-a) 70035,62 % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av restavfall) tab.10 61,9 % Restavfall til forbrenning "regnet som energigjenvunnet" (b x c) 43328,70 % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) (d / Å) 32,07 % Restavfall til forbrenning "regnet som sluttbehandlet" (b - d) 26706,92 % Sluttbehandling -etter forbrenning (% av totalavfall) (f / Å) 19,76 % Restavfall totalt regnet som sluttbehandlet (inkl.restavfall til deponi, eks.jern til materialgjenvinning etter forbrenning) (f + a - l.)) 38745,21 % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) (h /Å) 28,67 % Slagg levert fra forbrenningsanlegg --> toppdekke på deponi 14527,81 Aske levert fra forbrenningsanlegg --> destrueres som spesialavfall 1746,43 Jern levert fra forbrenningsanlegg --> til materialgjenvinning 1437,71 Sum materialgjenvinning -etter forbrenning (materialgjenv. før forbrenning + materialgjenv. av jern etter forbrenning) (X + l.) ,18 % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) (m / Å) 39,26 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) (e + n) 71,33 % 7

8 Tab AVFALLSSTATISTIKK : ENDRINGER FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I PERIODEN Avfallstype/kommune: Endring Merknader FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir % Papp % Drikkekartong % Sum: Papir / Papp / Drikkekartong % Glass + Metall % Plast % Farlig avfall (inkl. batteri) % Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra , men disp er gitt til 2006) % Gjenbruksstasjonene: Hvitevarer (sum hvitev.+ kuldem. rapp. s. hvitev.) % Fra 1/6-03 hvitev.+kuldmøb. rapp EE-avfall; Brunevarer (Norsk Gjenvinning) % EE-avfall (RENAS) % Regionalt mottak Papp % Grøntavfall % Trevirke -rent % Trevirke -impregnert % Sum: Trevirke % Skrapjern % Bildekk (med og uten felg) % Jord/Stein % Eternitt (Asbest) ,9 % PCB-vinduer ,7 % Andre ordninger: Hjemmekompostering % Tekstiler Fretex Sum materialgjenvinning -før forbrenning % Problemavfall ,22 % Restavfall, rute ,23 % Restavfall, gjenbrukssasjon ,92 % Restavfall totalt % Total avfallsmengde % % Materialgjenvinning -før forbrenning 34.3% 38.2% 11.4% VED FORBRENNINGSANLEGG Endring Merknader Restavfall til forbrenning ,00-16 % % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 37 % 32 % -14 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 28 % 29 % 4 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 35 % 39 % 11 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 72 % 71 % -1 % 8

9 1.6. Konklusjoner. Total mengde husholdningsavfall i BIR-regionen i 2005 var tonn, en prosentvis oppgang på 2,6 % eller 3515 tonn fra ( totalt tonn ). Dersom en trekker fra næringsavfallet som ble innlevert i perioden: til ( ca 7500 tonn ) ville sammenlignbare tall vise en økning på: 8,9 % fra 2004 til Dersom Kvam hadde vært holdt utenfor hadde økningen vært på vel 6,1 % fra 2004 til Total gjenvinning ( energi + material ) var i 2005, tonn, dvs 71,3 % av total avfallsmengde Dette var en oppgang på 1335 tonn i forhold til 2004 ( tonn ) Restavfallsmengden var tonn, tilsvarende 61,8 % av totale avfallsmengde. Dette var en nedgang på ca 3000 tonn i forhold til ( tonn ) Dersom en korrigerer for næringsavfallet som ble innlevert i perioden til vil restavfallsmengden vist en økning på ca 6 % ( 5000 tonn ) fra 2004 til 2005 Materialgjenvunnet avfall før forbrenning var i BIR var i 2005; tonn, tilsvarende 38,2 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 6513 tonn ( 14 % ) i forhold til ( tonn ) Restavfall til forbrenning var i 2005; tonn mot i Dette utgjorde en nedgang på ca 16 % Energigjenvinning ved forbrenning var i 2005; tonn, tilsvarende 32 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på 5378 tonn ( 11 % ) i forhold til 2004 ( tonn ) Energiutnyttelsen i 2005 var på 61,9 %. Dette var en oppgang på ca 6 % i forhold til 2004 ( 58,5 % ) Sluttbehandlet restavfall i BIR var i 2005, tonn, tilsvarende 28,7 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 2141 tonn ( 6 % ) i forhold til 2004 ( tonn ) Avfallsbehandling i prosentvise andeler: Avfallsbehandling % i 2005 % i 2004 Material gjenvunnet 39,2 35,4 Energigjenvunnet 32,0 37,0 Totalt gjenvunnet 71,3 72,2 Sluttbehandlet 28,7 27,8 Renovasjonsløsning i prosentvise andeler: Renovasjonsløsning % i 2005 % i 2004 Kompostering 1 1 Hentesystem Bringesystem 36 *Gjenv...stasj: 33,6 % og Returpunkt 2,4 % 33 Antall innbygger i BIR kommunene var pr : En økning på i forhold til 2004 ( Kvam utgjorde 8303 av økningen på innb. ) Mengde husholdningsavfall pr innbygger: 435,5 kg. Dette var en nedgang på ca 5 kg pr. innbygger i forhold til 2004 ( kg. ). Dersom en korrigerer for næringsavfallet som ble innlevert i perioden til ville mengden pr. innbygger i 2004 vært 416 kg. M.a.o viser sammenlignbare tall en økning på knappe 5 % i kg pr innbygger fra 2004 til 2005 De fleste fraksjoner som går til Gjenvinningsstasjonene i BIR er økende. Mengde restavfall innsamlet i rute er også økende dersom korrigerte tall legges til grunn for år 2004 ( dvs uttrekk av næringsavfall i perioden til ). Økningen er i størrelsesorden 4,5 %, tilsvarende 3700 tonn. 9

10 Siden det har vært en befolkningsøkning i regionen i 2005, viser tallene en nedgang i avfallsmengde pr innbygger. Nedgangen skyldes at det i statistikken for år 2004 er lagt inn næringsavfall for perioden til , ca 7500 tonn. Dersom vi korrigerer for denne verdien er økningen i total avfallsmengde på ca 5 % pr innbygger. Økningen i materialgjenvinning er gledelig og skyldes to forhold; en kraftig økning i papirinnsamlingen samt at innleverte mengder til gjenvinningsstasjonene nå i større grad er utsorterte gjenvinnbare fraksjoner. Nedgangen i energigjenvinning i 2005 skyldes utelukkende at anlegget hadde uforholdsmessig mye nedetid på grunn av tekniske problemer. Dette skal nå være rettet opp, og alt tyder på at energigjenvinningen vil øke i

11 2. Renovasjonsløsningene i BIR Hentesystem, bringesystem, kompostering. BIR har både løsningene hentesystem og bringesystem i sin renovasjon. Hentesystem: - BIR henter (i rute) avfallet hos kundene. - Gjelder for; - restavfall - papir - papp - drikkekartong - problemavfall (stikkende og skjærende ) - matavfall fra storkjøkken Bringesystem: - Kundene leverer selv sitt avfall til BIR. - Gjelder for; - grovavfall, inkl. restavfall (ca 12 fraksjoner kan leveres til gjenvinningsstasjonene) - farlig avfall (mottak for farlig avfall) - glass - metall - plast - papp returpunktene) - (papir - Bergen sentrum) - (drikkekartong - Bergen sentrum) I tillegg til disse løsningene kommer hjemmekomposteringen hvor kundene selv tar hånd om sitt våtorganiske avfall ved kompostering i egen hage. Figur 2.1 på neste side viser hvordan BIRs totale avfallsmengde på tonn i 2005 fordeler seg på de tre løsningene; hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Figur 2.2 viser hvor stor del av avfallet innen hentesystemet som samles inn i Bergen i forhold til de øvrige områdene i BIR. 11

12 Total avfallsmengde fordelt på ulike de ulike renovasjonsløsninger Hjemmekompostering 1,1 % Bringesystem 36,0 % tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Hentesytem 62,9 % Figur 2.1.1: Totalavfallsmengden i BIR fordelt på de tre renovasjonsløsningene; Figur viser at hele 63 %, ble hentet av BIR`s renovatører og entreprenører, mens 36 % ble levert av kundene selv via returpunktene, mottakene for farlig avfall og gjenvinningsstasjonene. 1 % av avfallet ble kompostert hjemme hos kunden. Renovasjonsløsning - Bergens andel i hentesystemet Hjemmekompostering 1,0 % Restavfall: hentet i Bergen 37,0 % Bringesystem 36,1 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn tonn Papir/papp+drikkekartong: hentet i Bergen 11,8 % Restavfall + papir/papp + drikkekartong: hentet i øvrige kommuner 14 2 % Figur 2.1.2: Avfall hentet i Bergen (restavfall, papir/papp og drikkekartong) samt avfall hentet i de øvrige BIR-kommunene Figur viser, at hovedtyngden av ressursbruken innen hentesystemet lå i Bergen. Hele 49 % av alt avfall i BIR, ligger i hentesystemet i Bergen, 37 % på restavfall og 11,8 % på papir, papp og drikkekartong. 12

13 2.2 Gjenvinningsstasjoner. Hver kommune i BIR har en eller flere gjenvinningsstasjoner. Den siste kommunen som fikk gjenvinningsstasjon var Samnanger i Fra og med 1. januar 2005 er også Kvam herad med i BIR, og BIR har i den forbindelse overtatt gjenvinningsstasjonen i Tolomarka fra samme dato. Totale innleverte mengder til BIRs gjenvinningsstasjoner i 2005 var tonn. Fordelingen i de ulike fraksjoner er vist i figur Innsamlet ved gjenvinningsstasjoner Restavfall, gjenvinningsstasjoner 42,7 % Hvitevarer (sum hvitevarer + tidligere kuldemøbler) 1 % EE-avfall 1,6 % Papp 1,9 % tonn Grøntavfall 8,1 % tonn tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: tonn Trevirke 28,4 % PCB-vinduer 0,1 % tonn tonn Skrapjern 7,9 % Jord/stein 7,2 % Eternitt 0,2 % Bildekk 0,6 % Figur 2.2.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjoner i BIR fordelt etter fraksjon. Figur viser at kundene totalt brakte tonn av totale avfallsmengde til gjenvinningsstasjonene. Dette utgjorde en andel av total avfallsmengde på 33,6 %. Dette er en økning fra 2004 med 13 % hvor andelen utgjorde 30,4 % av total avfallsmengde ( tonn ). Restavfall og trevirke utgjør de største fraksjonene ved gjenvinningsstasjonene ( ca 71 % av totalmengden ) 13

14 2.3 Ruter og returpunkt. Innsamlet i rute og returpunkt (inkludert hjemmekompost) Problem avfall 0,02 % Matavfall -storkjøkken 1,4 % Papir /Papp 21,6 % Totalt i rute og returpunkt tonn tonn Drikkekartong 0,3 % Glass + Metall 2,9 % tonn Plast 0,2 % Farlig avfall 0,7 % Hjemmekompostering 1,6 % Restavfall, rute 71,4 % Figur 2.3.1: Totale innleverte mengder til BIRs returpunkt og hentet i hentesystemet, fordelt etter fraksjon. (Fraksjonen papir/papp inneholder også papp fra egne pappcontainere på returpunkt). Figur 2.4 viser at tonn av totale avfallsmengde ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene samt hjemmekompostert. Dette utgjorde 66,4 % av total avfallsmengde. Dette er en reduksjon fra 2004 hvor tilsvarende andel var 69,6 % ( tonn ). Dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfall for første halvår 2004 ville imidlertid sammenlignbare tall vise en økning på ca 6,8 % Fra figur vet vi at tonn avfall ble tatt hånd om i hentesystemet, Når tonn avfall ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene samt hjemmekompostert, betyr dette at 4762 tonn ble levert til returpunktene samt kompostert. I 2005 hadde BIR registrert et antall kompostavtaler som totalt tilsvarte en mengde på 1438 tonn. Mengde levert av kundene til returpunktene i BIR var dermed 3324 tonn. En økning på 6,3 % i forhold til 2004 ( 3126 tonn ). 14

15 2.4 Materialgjenvinning før forbrenning. Figur viser alle de utsorterte avfallsfraksjonene og deres andeler av den totale mengden avfall som ble innsamlet til materialgjenvinning i BIR i Figuren er således en sum av de utsorterte fraksjonene som er vist i figurene og Skrapjern 6,9 % Eternitt (Asbest) 0,2 % Jord/Stein 6,3 % Trevirke -impregnert 1,7 % Bildekk 0,5 % PCB-vinduer 0,1 % Total Materialgjenvinning Hjemmekompostering 2,8 % tonn Papir 37,1 % (før forbrenning) Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning): tonn Papir Papp Drikkekartong Glass + Metall Plast Farlig avfall (inkl. batteri) Matavfall -storkjøkken Trevirke -rent 23,3 % tonn Papp 2,1 % Hvitevarer (sum hvitevarer + tidligere kuldemøbler) EE-avfall; Brunevarer Grøntavfall 7,1 % EE-avfall EE-avfall; (RENAS) Brunevarer Hvitevarer (sum hvitevarer + 0,3 % 1,0 % tidligere kuldemøbler) 1,2 % Drikkekartong 0,5 % Glass + Metall 5,0 % Plast 0,3 % Farlig avfall (inkl. batteri) 1,2 % Matavfall -storkjøkken 2,4 % EE-avfall (RENAS) Grøntavfall Trevirke -rent Trevirke -impregnert Skrapjern Bildekk Figur 2.4.1: Totale innleverte mengder utsorterte avfallsfraksjoner i BIR fordelt etter fraksjon. Figur viser at papir og rent trevirke er de klart største utsorterte fraksjonene. De utgjør hhv. 37,1 % og 23,3 % av den totale mengden som innsamles eller leveres til materialgjenvinning. 15

16 2.5 Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner. Den totale restavfallsmengden i BIR-regionen består av restavfall samlet inn i rute, restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene samt problemavfall. I 2005 var den totale restavfallsmengden tonn, mot tonn i Dette utgjorde 62 % av totalavfallsmengden. ( 66 % i 2004 ). Dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfallet for første halvdel av 2004 ville sammenlignbare tall vise en økning i restavfallet på ca 6,0 % Figur viser hvordan restavfallet i BIR fordeler seg på hentesystem og bringesystem. Restavfall Restavfall, gjenvinningsstasjoner 23 % Problemavfall 0,02 % tonn Total restavfallsmengde: tonn tonn Restavfall, rute 77 % Figur: Figur viser at hele 23 % av den totale restavfallsmengden i BIR i 2005, ble innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Tilsvarende tall for 2004 var 21 %. Restavfallsmengden i rute var 77 %. Tilsvarende tall for 2004 var 79 %. ( 71 % dersom næringsavfallet for første halvår 2004 hadde vært fratrukket. ) 16

17 3 Avfallsmengder fordelt på kommunene. 3.1 Fraksjonsmengder pr. kommune. Tabell 3.1 og 3.2 under, gir et utdrag av innrapporterte mengder i kommunene. Tabell 3.1.1: Total avfallsmengde i 2005 for utvalgte fraksjoner fordelt på kommuner. ( tonn ) Avfallsmengder for hele året -Totalt Avfallsfraksjon Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir Glass / Metall Farlig avfall (inkl batterier) Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) Total avfallsmengde Avfallsmengder for hele året - Per innbygger Avfallsfraksjon Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir 51,3 64,5 55,7 51,9 51,8 54,9 50,1 46,5 54,8 61,7 Glass + Metall 5,8 8,5 10,3 10,1 7,7 7,3 6,2 6,1 8,8 8,3 Farlig avfall (inkl batterier) 3,1 1,7 4,9 1,4 3,2 3,7 5,3 3,3 2,5 2,0 Restavfall 265,4 267,4 285,1 291,2 315,8 238,5 208,0 255,0 261,6 269,1 Materialgjenvinning (før forbrenning) 145,2 173,6 129,0 119,5 159,6 121,8 191,3 120,5 122,3 166,3 Total avfallsmengde 410,6 441,2 414,1 410,7 475,5 360,3 399,3 375,5 383,8 435,4 Tabell 3.1.2: Årstotalen i 2005 for utvalgte fraksjoner fordelt på kommuner og i kg pr. innbygger. Papirfraksjonen i tabellene over er papirmengden som er innsamlet i rute. Fraksjonen inneholder også papp som nevnt i kapitel 1. Papp samlet inn fra egne pappcontainere på returpunkt og gjenvinningsstasjoner er ikke innkludert i disse tallene. Plastfraksjonen, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og problemavfall innrapporteres i 2005 som en totalsum for BIR hver måned og er ikke fordelt kommunevis. Dette betyr at kolonnen Totalt i BIR vil vise verdier som er noe høyere enn summen av verdiene i alle BIR-kommunene for aktuelle hovedfraksjon. 17

18 3. 2 Totale avfallsmengder pr. kommune. Total avfallsmengde , ,5 500,0 Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 450,0 410,6 410,7 Mengde, totalt (tonn) ,1 360,3 399,3 375,5 383,8 400,0 350,0 300,0 Mengde, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 250,0 200,0 Figur 3.2.1: Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 435 kg per innb.) For år 2005 var avfallsmengden pr innbygger høyest i Os og lavest i Osterøy. Forskjellen mellom Os og Osterøy utgjør hele 115,2 kg pr. innbygger ( 32 %.) 3.3 Materialgjenvinning før forbrenning. Som for de fire foregående årsstatistikker, opererer statistikken for 2005 med to begreper av materialgjenvinning: -materialgjenvinning før forbrenning -materilgjenvinninge etter forbrenning Med materialgjenvinning før forbrening menes gjenvinning av avfallsfraksjoner som er utsortert før restavfallet kommer til forbrenningsanlegget eller deponi. Dette innebærer fraksjoner innsamlet i rute (papir, papp og drikkekartong), fraksjoner innlevert ved returpunktene, mottakene for farlig avfall, gjenvinningsstasjonene samt matavfall fra storkjøkken og våtorganisk avfall i hjemmekomposteringen. Tonnmengden utsortert regnes i prosent av totalavfallsmengden. Materialgjenvinningen i 2005 før forbrenning var på tonn ( 38,2 % av total avfallsmengde ) Med materialgjenvinning etter forbrenning menes her sum av utsorterte fraksjoner før forbrenning samt utsortert fra slagget etter forbrenning. For år 2005 var denne mengde tonn ( inkl. jernskrap ), dvs 39,3 % av total avfallsmengde. 18

19 Figur viser materialgjenvinning før forbrenning fordelt på de ulike BIR-kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger. Materialgjenvinning (før forbrenning) Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 220,0 200, ,3 180,0 Mengde, totalt (tonn) ,2 173,6 129,0 119,5 159,6 121,8 120,5 122,3 160,0 140,0 120,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 37,4 % 34,4 % 31,8 % 35,0 % 33,1 % 32,0 % 27,2 % Kommuner 80,0 60,0 Figur 3.3.1: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall. Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Gjenvinningsprosenter er vist for hver kommune. (BIR totalt: tonn, 166,0 kg per innbygger. ) I 2005, som for 2004, var materialgjenvunnet mengde per innbygger størst i Samnanger, Bergen og Os. Kvam og Sund har lavest mengde pr. innbygger. Forskjellen mellom Samnanger og Kvam er på hele 71,8 kg pr. innb. ( 60 % ) Den store mengden i Samnanger skyldes i hovedsak at gjenvinningsstasjonene har søndagsåpent, og besøkes mye også av innbyggere fra andre kommuner. 19

20 3.4 Papir og farlig avfall. Fraksjonene papir og farlig avfall begge er fremstilt grafisk, hhv. i figur og 3.4,2 med fordeling av mengden på de ulike BIR-kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger ,0 Papir (inneholder papp) ,5 Papir (totalt) 65,0 Mengde, totalt (tonn) ,3 55,7 51,9 51,8 54,9 50,1 Papir (per innbygger) 46,5 54,8 60,0 55,0 50,0 45,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 35,0 30,0 Figur 3.4.1: Papir innsamlet i rute : (BIR totalt tonn og 61,7 kg per innb.) Papirfraksjonen innsamlet fra rute inneholder også papp og drikkekartong og utgjorde i 2005 totalt 14 % av den totale avfallsmengden i BIR. Dette er den største utsorterte fraksjonen.. For papir, lå Bergen på topp både når det gjaldt total mengde og mengde per innbygger. Innbyggerne i Bergen sorterte ut 8,8 kg mer pr. innbygger enn innbyggerne i Fusa, som er kommunen som ligger på andre plass på innsamlet papirmengde per innbygger. Sund og Samnanger kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Bergen og Sund i kg pr. innb. er 18 kg (39 %.) Vi vet ikke sikkert hva de store forskjellene skyldes. En mulig forklaring kan være at det er større mengder papir (aviser/blader/reklame) i omløp i Bergen. Noe som gir et større potensiale for innsamling. Det kan også skyldes at det er flere vedovner i de andre kommunene, noe som medfører mer brenning av papir. 20

21 Farlig avfall (inkl.batterier) 450 7, Farlig avfall (totalt) Farlig avfall (per innbygger) 6,0 Mengde, totalt (tonn) Figur 3.4.2: 3,1 69 1,7 4,9 18 1,4 12 3,2 49 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Farlig avfall.. (BIR totalt: 645 tonn inkl. problemavfall og 2,0 kg per innb.) 3, ,3 3, ,5 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Farlig avfall er den fraksjonen som er mest skadelig dersom den kommer på avveie. Fraksjonen er omtalt med eget resultatmål i St.meld.nr. 8 og 24; Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Fremstillingene viser selvsagt begge at Bergen rager høyest i totale mengder for året. En annen situasjon får en imidlertid når en studere mengder pr. innbygger i hver kommune. Samnanger og Fusa ligger vesentlig foran de øvrige BIR kommunene i forhold til utsortering og innlevering av farlig avfall. Kvam og Bergen kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Samnanger og Kvam i kg pr innb. er 3,9 kg ( dvs hele 378 % ) Igjen ser vi at Samnanger kommer spesielt godt ut, og det skyldes igjen søndagsåpen gjenvinningsstasjon. Store mengder av det som innleveres til denne stasjonen kommer også fra innbyggere i andre kommuner. Vi vet ikke hva resultatet i Kvam skyldes. En forklaring kan være at det tar tid å tilpasse seg nye ordninger. 21

22 3.5 Avfall ved gjenvinningsstasjonene. Gjenvinningsstasjonene i BIR er en mye brukt tjeneste og avfallsmengdene som leveres her er stadig økende. Figur viser hvordan avfallsmengden innkommet ved gjenvinningsstasjonene fordeler seg på kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger. Gjenvinningsstasjoner Gjenvinningsstasjoner (totalt) Gjenvinningsstasjoner (totalt pr. innbygger) 260,0 240, ,6 220,0 200,0 Mengde, totalt (tonn) ,0 149,5 147,7 96,7 101,8 102,6 66,9 65, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.5.1: Total avfallsmengder innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene.(bir totalt: tonn, 146 kg per innb.). Samnanger ligger på topp når det gjelder kg pr. innbygger, men Fusa ligger på bunn. Forskjellen mellom disse to kommunene i kg pr. innbyggerer på hele 152,7 kg ( 332 % ) Resultatet i Samnanger skyldes søndagsåpent samt innlevering fra innbyggerer i andre kommuner. Tallene fra Kvam og Fusa er vanskelig å forklare. Imidlertid ser vi av tabell at disse to kommunene ligger godt over gjennomsnittet når det gjelder restavfall i kg pr. innbygger ( dvs. høy andel restavfall innsamlet i rute ) 22

23 4. Forbrenningsanlegget i BIR 4.1 Restavfall til forbrenning. Restavfallet i BIR leveres til forbrenningsanlegget. I perioder hvor forbrenningsanlegget har hatt nedetid er avfallet blitt levert til deponi. Restavfallet i BIR utgjorde i 2005; tonn. Av dette kom tonn fra gjenvinningsstasjonene, tonn fra ruteinnsamling og 20 tonn var problemavfall. Av mengden på gikk tonn til forbrenning, mens tonn ble levert til deponi. De tonnene til deponi tonnene kan defineres på følgende måte tonn levert til Mjelstad - deponi 1150 tonn levert til SIM - deponi 1436 tonn til mellomlagring 4.2 Energiutnyttelse. Energiutnyttelsen ved forbrenningsanlegget var i 2005 på 61,9 %. Denne beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som ble utnyttet som varme internt på anlegget, levert eksternt som elektrisk energi samt utnyttet til damp for fjernvarmenettet. 4.3 Energigjenvinning. Energiutnyttelsen på 61,9 % benyttes i beregningen av hvor stor del av restavfallet i forbrenningsanlegget som regnes som energigjenvunnet (samme utregningsmetode benyttes av SSB). 61,9 % av restavfallet som ble levert til forbrenning regnes som energigjenvunnet, dvs tonn. Det betyr ikke at de resterende mengder ikke forbrant, men det gir et bilde av energigjenvinningen av avfallet. Nevnte mengde utgjør 32,0 % av den totale avfallsmengden. Energigjenvinningen i 2005 uttales dermed til å være 32,0 %. Dette utgjør en nedgang på 11 % i forhold til 2004 ( 37 % tonn ) 4.4 Materialgjenvinning etter forbrenningsanlegget. Etter forbrenning av restavfallet, utsorteres jern-rester fra forbrenningsrestene. Denne jernfraksjonen går til materialgjenvinning og resulterer i det som i denne rapporten omtales som: materialgjenvinning etter forbrenning. I 2005 var jernfraksjonen på 1478 tonn, en økning på 23 % fra året før. Denne jernfraksjonen, sammen med den materialgjenvinningen som allerede hadde funnet sted før forbrenning (38,2 %), utgjorde til sammen materialgjenvinning etter forbrenning tonn, dvs 39,3 % av total avfallsmengde. 4.5 Sluttbehandling. Sluttbehandlet avfall i BIR tilsvarer den avfallsmengden som verken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de tonn restavfall som ble levert til forbrenning, gjenstår tonn etter at den beregnede andelen av energigjenvunnet avfall på tonn er fratrukket. Til denne mengden legges det til den restavfallsmengden som gikk til deponi og mellomlagring (13476 tonn), og det trekkes fra den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (1438 tonn). Da gjenstår tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall i BIR. Dette utgjør 28,7 % av totalavfallsmengden. 23

24 5. Utviklingen over flere år. Kapittelet tar for seg hvordan avfallsmengdene i BIR har utviklet seg i perioden; 1996 til Utviklingen i totalavfallsmengde, restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall. Figur viser hvordan totalavfallsmengde, restavfallsmengde og mengde materialgjenvunnet avfall har utviklet seg i løpet av årene; Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden er påført i midten av feltet. Materialgjenvinningsprosent er også påført i det grønne feltet. Figur viser at den totale mengden husholdningsavfall samt mengde gjenvunnet har økt hvert år siden Den markante nedgangen fra 2003 til 2004 forklares ut i fra endringen som skjedde fra , da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Husholdningsavfall splittet i restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) Mengder (tonn) % % % % % 35 % 34 % 32% 35% % År Figur 5.1.1: Totalavfallsmengde. (husholdningsavfall som BIR har lovpålagt ansvar for) splittet på restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall (før forbrenning) i løpet av årene

25 5.2 Utviklingen i materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandlet avfall. Husholdningsavfall: materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Materialgjenvinnig ( ) Energigjenvinning ( ) Sluttbehandlet ( ) ,1 % ,5% 40,1% ,2 % ,8% ,7% Mengde (tonn) % ,5% 24,7% ,3% % ,0% ,5% 36,% 35,2% 33,6% 35,2% 39,3% ) År Fig Fig viser total avfallsmengde splittet opp materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet mengde. Den grønne delen er materialgjenvunnet, orange er energigjenvunnet, mens den grå er sluttbehandlet mengde. På toppen av hver stolpe er de angitt total mengde husholdningsavfall i tonn for det gitte år. Energigjenvunnet mengde har vist en økning siden åpningen i år Fra år 2004 til år 2005 gikk mengden ned med ca 11 %. Dette skyldes at anlegget hadde mye nedetid i år

26 5.3 Utviklingen i total avfallsmengde. Totalavfallsmengde 480 Mengde, totalt (tonn) Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde (kilo pr. innb.) , , , , , ,5 430 Mengder, per innbygger (kg) 428, , Fig År 410 Fig viser utviklingen i total husholdnings avfallsmengde fra til Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Nedgangen fra 2004 skyldes i hovedsak endringen pr da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Dersom en korrigerer for dette forholdet så viser total avfallsmengde en økning på ca 5 % fra år 2004 til år

27 5.4 Utviklingen i restavfallsmengden. Tabell viser en oversikt over den totale mengden restavfall i BIR i perioden 1996 til 2005, både i tonn og kilo per innbygger. Årsak til nedgangen er som forklart under punkt 5.3. Tabell innholder kun restavfall til gjenbruksstasjonen. Av denne ser vi at mengden i tonn samt kg pr innbyggere er økende fra år til år. Økningen i restavfallsmengde til gjenbruksstasjonene økte med 1,2 kg pr innbygger i forhold til år 2004 ( 2 % økning ) Total restavfallsmengde; husholdningsavfall Restavfall husholdning, totalt (tonn) Restavfall, inkludert næringsavfall Restavfall husholdning, totalt (kilo pr. innb.) Restavfall, inkludert næringsavfall (kilo pr. innb.) , , Mengde, totalt (tonn) , , , ,4 302,1 316,4 289,6 310, ,0 300,0 290,0 280,0 Mengde, per innbygger (kg) 269,1 270, Fig År 260,0 27

28 Restavfall, gjenvinningsstasjoner , Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) ,0 Mengde, totalt (tonn) , ,0 60,5 61,2 62,4 60,0 50,0 40,0 Mengde, per innbygger (kg) , ,4 30, Fig , År 20,0 5.5 Utviklingen i cellulose ( papir, papp og drikkekartong ). Fig viser utviklingen i cellulose innsamlet i rute og levert til returpunkt. Cellulose har vist en kraftig økning de to siste årene ( 2004 / 2005 ). Fra år 2003 til 2005 er økningen i kg pr. innbygger på hele 21 %. Økningen i tonn for samme periode er 27 % Total Cellulose fra Rute og Returpunkt - Papir, Papp, Drikkekartong Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) Mengde, totalt (tonn) ,3 61,9 58, ,3 58, Mengde, per innbygger (kg) ,3 53,2 52, År 50 fig

29 5.6 Utviklingen i avfallsmengden basert på renovasjonsløsning. Fig viser utviklingen i total avfallsmengde fordelt på renovasjonsløsningene: Hentet i Rute Levert til Gjenbruksstasjon Kurvene for total avfallsmengde samt levert til gjenbruksstasjonene er økende, men tonnasjen innsamlet i rute er synkende fra år 2003 til Utviklingen fra 2004 til 2005 kan oppsummeres slik: Total avfallmengde har økt med: 3515 tonn - 2,7 % ( 8,9 % ) * Mengde innsamlet i rute har vist en reduksjon med: 2112 tonn - 2,4 %. ( 6,8 % ) * Mengde levert til gjenvinningsstasjoner har økt med 5296 tonn - 13,2 % * Økning dersom en korrigerer for bortfall av næringsavfall innlevert første halvår Utvikling i avfallsmengder innsamlet i rute, på gjenvinningsstasjoner, og totalt, Relativ andel i 1000 tonn I rute Gjenvinningsstasjoner Totalt tonn fig Kommentar: Neste års statistikk vil vise 100 % sammenlignbare tall da vi kun vil sammenligne husholdningsavfall, dvs år 2006 mot år Kurvene over vil da endre seg. Vi vil helt klart se en trend som viser at innsamlingen i rute vil være økende. Den nedadgående trenden skyldes som tidligere nevnt bortfall av næringsavfallet gjeldende fra

30 5.7 Årlig statistikkutvikling i perioden 1996 til 2005 ( i tonn og kg pr. innbygger ). Tabell viser utviklingen i tonnmengde pr. fraksjon. I tillegg vises følgende nøkkeltall: ( her angitt med fargemerking på den aktuelle rad ) Grønt: Utviklingen i sum materialgjenvinning i tonn samt % andel materialgjenvinning før forbrenning. Gul: Utviklingen i restavfall i tonn til forbrenning. Utviklingen i energigjenvinning i % ved forbrenning Utviklingen i sluttbehandlet i % etter forbrenning og deponi Utviklingen i materialgjenvinning i % etter forbrenning Utviklingen i totalgjenvinning i % av total avfallsmengde Blå: Utviklingen i total avfallsmengde og restavfallsmengde i tonn Tab Husholdningsavfall totalt i BIR - HISTORIKK ( ) Forbruksavfall TONN (3) FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING Rute + Returpunkt Papir , ,25 Papp ,93 227,15 Drikkekartong ,52 252,27 Sum: Papir, Papp, Drikkekartong , ,67 Glass + Metall (4) , ,20 Plast ,14 138,10 Farlig avfall (innkl. batteri) ,66 624,55 Matavfall Matavfall - storkjøkken , ,71 Matavfall - prøveprosjekt (2) Gjenbruksstasjon Papp + papir ,52 847,20 Glass 80 Trevirke/Grøntavfall (1) Grøntavfall , ,78 Trevirke -rent , ,47 Trevirke -impregnert (5) ,10 862,90 Sum: Trevirke , ,37 Hvitevarer (6) ,68 638,35 Kuldemøbler EE-avfall (Norsk Gjenvinning) ,09 535,72 EE-avfall (RENAS) ,75 176,47 Skrapjern , ,93 Bildekk ,23 264,88 Annet (jord, stein etc) , ,55 Eternitt ,70 103,42 PCB-vinduer ,01 37,12 Andre ordninger Hjemmekompostering , ,45 Tekstiler Fretex ,00 0,00 Miljømarked Innsamling grovavfall 195 Sum materialgjenvinning Problemavfall (7) ,22 19,64 Restavfall, rute (8) , ,48 Restavfall, gjenbruksstasjoner , ,50 Restavfall Total avfallsmengde % Materialgjenvinning -før forbrenning 24 % 28 % 30 % 32 % 36 % 35 % 34 % 32 % 34 % VED FORBRENNINGSANLEGG Restavfall til forbrenning % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 23,3 % 23,5 % 24,7 % 29,3 % 37,0 % 32,1 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 40,0 % 40,5 % 40,1 % 37,2 % 27,8 % 28,7 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 36,5 % 36,0 % 35,2 % 33,6 % 35,2 % 39,3 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 59,9 % 59,5 % 59,9 % 62,8 % 72,2 % 71,3 % 30

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR Prosjektnavn Rapport tittel Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2006 Prosjektleder Atle Hitland Prosjektgruppe Innrapportert av Terje Olsen, Jan Steene, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen,

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR...5 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYSTEM, KOMPOSTERING...5 2.2 GJENVINNINGSSTASJONER OG RETURPUNKT...8 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER...12

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 19.03.08 (kap 8) 10.10.08 Avfallstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2007 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert

Detaljer

Total avfallsmengde. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.930

Total avfallsmengde. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.930 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 30.03.10 (fig) 09.12.10 (tekst) Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS 2009 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 01.03.13 Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen,

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011 Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2011 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: xx.02.12 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 %

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 % Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2013 Skrevet av Camilla Tangenes Prosjektgruppe Innrapportert av Aristotle Mejia, Miriam Holmefjord, Anita

Detaljer

Kildesortering i Vadsø kommune

Kildesortering i Vadsø kommune Tlf: 911 08 150 post@masternes.no www.masternes.no Masternes Gjenvinning AS Deanugeaidnu 165 9845 Tana 2018 Kildesortering i Vadsø kommune Tron Møller Natland Masternes Gjenvinning AS 16.10.2018 1 Statistikk

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi tar det 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi kvitter oss med bosset ditt Dagens og fremtidens avfallshåndtering handler om å vite hvilket avfall som skal gjenvinnes på hvilken måte.

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Avfallssorteringsanlegget på Forus

Avfallssorteringsanlegget på Forus Avfallssorteringsanlegget på Forus Konsekvenser for regionen Rudolf Meissner Fagansvarlig renovasjon Februar 2018 Lokalisering av sorteringsanlegget i "Miljøparken" på Forus Under oppføring. I drift fra

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

ÅRSRAPPORT SAM RBEID BIR BETYR 84,2 83,4 81,2 80,0 77,2 76,3 72,9 81,4 % 84,2 % 79,6 %

ÅRSRAPPORT SAM RBEID BIR BETYR 84,2 83,4 81,2 80,0 77,2 76,3 72,9 81,4 % 84,2 % 79,6 % ÅRSRAPPORT 2015 SAM RBEID 84,2 % OMDØMMESCORE 81,4 % KUNDETILFREDSHET 80,0 81,2 83,4 84,2 2015 76,3 FORTSATT AVFALLSVEKST 2014 2009 72,9 77,2 2013 NY OMDØMMEREKORD 2012 BIR TAR SAMFUNNSANSVAR 2011 HOLDNINGSSKAPENDE

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Avfallsstatistikk - KOSTRA

Avfallsstatistikk - KOSTRA Sølvi Rønnekleiv Haugedal Avfallsstatistikk - KOSTRA Foreløpige resultater 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Konsum i husholdningene

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 1/13

Møteinnkalling styremøte nr 1/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Tom Gross styreleder nestleder ansattes representant Dato: 18.januar 2013 Møteinnkalling styremøte nr 1/13 Sted: Kveldroveien 4, Vinterbro

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 2 PRIS- OG MENGDESKJEMA LOFTERØD... 4 2.1 Fast godtgjørelse - Lofterød... 4 2.2 Avsetning avfall 1 - Lofterød... 4 2.3 Avsetning avfall

Detaljer

Økt materialgjenvinning gjennom forbrenning. Avfallsforum Rogaland, Stavanger, Roy Ulvang, fagrådgiver

Økt materialgjenvinning gjennom forbrenning. Avfallsforum Rogaland, Stavanger, Roy Ulvang, fagrådgiver Økt materialgjenvinning gjennom forbrenning Avfallsforum Rogaland, Stavanger, 17.1.2019 Roy Ulvang, fagrådgiver Innhold Kort om Avfall Norge Energigjenvinning - del av løsningen Materialgjenvinning gjennom

Detaljer

«Har vi avfall i 2030»

«Har vi avfall i 2030» «Har vi avfall i 2030» Synnøve Bjørke Adm. direktør Roaf IKS synnove.bjorke@roaf.no 1 Vår visjon Enkelt for deg bra for miljøet! 2 Bakteppet sirkulærøkonomi 3 Jordas tåleevne Befolkningsvekst og økt forbruk

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport 1 SAMMENDRAG Forrige avfallsplanen for Odda er fra 2003

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft

Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet Håkon Jentoft 18.03.2014 Innhold Gjennomgang av Oslos avfallssystem Gjennomgang av avfallsmengder i Oslo Oppnådde resultater Utfordringer

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012

Økonomiplan 2009-2012 Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

NYTT KUNDETORG I HARSTAD. - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes.

NYTT KUNDETORG I HARSTAD. - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes. NYTT KUNDETORG I HARSTAD - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes. VI ÅPNER DØRENE FOR ET NYTT KUNDETORG PÅ STANGNES! For å tilby våre kunder en bedre opplevelse, har vi valgt å dele opp det gamle kundetorget

Detaljer

Sentralsortering: Hva kan vi oppnå? Rudolf Meissner Fagansvarlig renovasjon

Sentralsortering: Hva kan vi oppnå? Rudolf Meissner Fagansvarlig renovasjon Sentralsortering: Hva kan vi oppnå? Rudolf Meissner Fagansvarlig renovasjon AFMR-Årsmøtekonferanse April 2019 ET FORORD: SENTRALSORTERING VS. KILDESORTERING? Det aller meste som samles inn av avfall via

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid

Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid Tilleggsopplysningane under er meint som korrigering/supplering av mengder som er oppgitt i søknad om løyve til drift av 02.10.2014. For alle fraksjonar,

Detaljer

Vurdering av ettersorteringsanlegg

Vurdering av ettersorteringsanlegg www.pwc.com Vurdering av ettersorteringsanlegg Grunnlag for samarbeid mellom Movar og kommunene Fredrikstad, Halden og Sarpsborg, Evaluering gjort av og Mepex Consult Desember 2016 Samarbeidspartnerne

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Avfallsstatistikk Workshop

Avfallsstatistikk Workshop Sølvi Rønnekleiv Haugedal Avfallsstatistikk Workshop Workshop 4 oppgaver: 1. Hva beskriver utfordringene med dagens avfallsstatistikk 3 ord (10 min oppgave 10 min presentasjon ordsky) 2. Hva vil du betrakte

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAF- posten Gjerdrum spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAFs nye sorteringsanlegg Startskuddet går i januar! Hva er nytt hva fortsetter som før? Ordfører i Gjerdrum

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

AVFALLSSTRATEGI 2016-2019

AVFALLSSTRATEGI 2016-2019 AVFALLSSTRATEGI 2016-2019 27. november 2015 Innhold Innledning...1 Demokrati og kommunereform...1 Kvalitet...2 Økonomi og eierskap...2 Ansvarsfordeling...3 Miljø...3 Informasjon...3 Innsamling (henteordningen)...3

Detaljer

Energigjenvinning fra avfall som klimatiltak. Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017

Energigjenvinning fra avfall som klimatiltak. Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017 Energigjenvinning fra avfall som klimatiltak Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017 Illustrasjon: Norsk Fjernvarme Forus Energigjenvinning er grunnlast i Lyse Neos fjernvarmesatsning

Detaljer

Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT. Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % Kundetilfredshet. Omdømmescore. Likes

Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT. Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % Kundetilfredshet. Omdømmescore. Likes Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % 9500 Omdømmescore Kundetilfredshet Likes Utgiver: BIR AS Design: Alf Gundersen Trykk: Molvik Grafisk Foto (sidetall

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

AVFALLSPLAN. (teksdel av planen) i MS Word VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR. Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand

AVFALLSPLAN. (teksdel av planen) i MS Word VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR. Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand AVFALLSPLAN VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand (teksdel av planen) i MS Word Forord Avfallsplanen innleder opptakten til omlegging av avfallshåndtering

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Avfall Norge. Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg i 2009. Rapport 4/2010

Avfall Norge. Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg i 2009. Rapport 4/2010 Avfall Norge Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg i 2009 Rapport 4/2010 Desember 2010 PROSJEKTRAPPORT Rapport nr: 4/2010 Distribusjon: Fri Dato: 16.12.2010 Revidert: ISSN: 1502-4589 Rev.

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48 - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling Årsrapport RfD 2017 side 48 Klimaregnskap RfDs samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt klimaregnskap. Virksomhetens avfallshåndtering i 2017 bidro totalt

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Plukkanalyse. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner, høsten 2009

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Plukkanalyse. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner, høsten 2009 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Plukkanalyse, høsten 2009 april 2010 Innholdsfortegnelse PROSJEKTRAPPORT... 3 1. INNLEDNING... 4 2. INNSAMLING OG PRØVEUTTAK... 4 2.1 GJENNOMFØRING... 4 2.2 INNDELING

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Skjema 21: Husholdningsavfall 2018

Skjema 21: Husholdningsavfall 2018 Skjema 21: Husholdningsavfall 2018 Veileder for kommuner rapporteringsåret 2018. OBS - Se på klokka før du starter! På slutten av skjemaet skal det føres på tiden som er brukt til å hente fram nødvendige

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS 1 Lukket container (lift). 8-10m 3 Åpen container (lift) sertifisert for kranløft. 8m 3 Åpen container (lift). 10m 3 Avfallsbeholder 140L Avfallsbeholder

Detaljer

Hva kaster du. hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE

Hva kaster du. hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE Hva kaster du hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE Hvorfor sortere? De forskjellige avfallstypene som mottas, går alle til gjenvinning eller annen forsvarlig disponering. Forutsetningen er at avfallet

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER

BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER AVFALLSBEHANDLING ER MYE MER ENN BOSSBILER. Derfor har vi tatt et felles ansvar i ni kommuner. Daglig ser du bossbilene på nye runder for å tømme avfallet til 329 000

Detaljer

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grunnlag for analysene 1. Trender og utviklingstrekk innen renovasjon i Norge 2. RENOVASJONSGEBYRER

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010.

Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010. Avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge 1. Nøkkeltall for gjenvinningsbransjen 1.1 Omsetning, verdiskapning og arbeidsplasser Strukturstatistikken for renovasjonsvirksomhet (næringsgruppe 38) viser

Detaljer

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og

Detaljer

Bedriftens navn: Mjelstad Miljø AS Arkivkode: 05/

Bedriftens navn: Mjelstad Miljø AS Arkivkode: 05/ Mjelstad Miljø AS. Inspeksjonsrapport nr. 2005.0008 Bedriftens navn: Mjelstad Miljø AS Arkivkode: 05/12693-471 Bedriftens adresse: 5281 Anleggsnr: 1243AF10 Valestrandsfossen Organisasjonsnr: 979 722 486

Detaljer