Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011

Transkript

1 Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2011 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: xx Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert av Atle Hitland. Innrapportert av Thorbjørn Eliassen, Aristotle Mejia, Arne Iversen, lars Inge Åsheim, Miriam Holmefjord, Øyvind Underdahl Holm BIR Privat; Bente Gansum Daazenko, Kirsten Grevskot. BIR AS; info. avd., FOU Camilla Tangenes Figur a: Kjerneprosessene i BIR Privat med de leddene avfallet går gjennom fra det identifiseres et behov for å kaste avfall hos kunde til avfallet er gjenvunnet eller deponert. Total mengde husholdningsavfall håndtert av BIR Privat i 2011 var tonn. Dette er en oppgang fra året før på 9,2. Samlet gjenvinningsgrad var 80,7, hvorav 45,3 av total avfallsmengden ble materialgjenvunnet, mens 35,4 ble energigjenvunnet. Sammenlignet med året før, økte materialgjenvinningen med et halvt prosentpoeng mens energigjenvinningen hadde en nedgang på 3 prosentpoeng. Total avfallsmengde 100 Restavfallsmengde 57,1 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde 42,9 Sluttbehandlet avfallsmengde 19,3 Energigjenvunnet avfallsmengde 35,4 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde + jernskrap i forbrenningsrest 45,3 Figur b: De ulike gjenvinningsandelene av totalavfallsmengden, både før og etter avfallet ble behandlet i energianlegget. Totalt gjenvunnet avfallsmengde 80,7 Figur c: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2011, og hvilke tonnmengder disse besto av.

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Avfallsstrømmene Avfallsbehandling Konklusjoner TOTALE AVFALLSMENGDER RESTAVFALLSMENGDER MATERIALGJENVUNNET MENGDE (SORTERT AV KUNDE) Papir, papp, drikkekartong Plast Glass og metall Farlig avfall Avfall ved gjenvinningsstasjonene ENERGIGJENVUNNET MENGDE OG MATERIALGJENVUNNET MENGDE (MATERIALGJENVUNNET: SORTERT AV KUNDE + SKRAPJERN I FORBRENNINGSREST) VEDLEGG Vedlegg 1: Definisjoner og begrepsforklaringer Vedlegg 2: Håndtering av utsorterte avfallstyper Vedlegg 3: Rådata Avfallstyper fordelt på kommuner Vedlegg 4: Rådata Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner Vedlegg 5: Data fra produksjonen ved energianlegget Vedlegg 6: Utvikling i avfallsmengder i perioden Vedlegg 7: Diverse figurer og tabeller Hentesystem - Bringesystem Avfallstyper innsamlet i rute og fra returpunkt Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning (kilo.per innbygger) Farlig avfall inkl. batterier, - per kommune Utviklingen i materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde / inkl. jernskrap i forbrenningsrest) Mengder innlevert ved gjenvinningsstasjoner Endringer i totale avfallsmengder Avfallstrømmene

4 4

5 1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på Husholdningsavfall fra kommunene; Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam, Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Endret Forurensingsloven pr. 1. juli 2004, medførte at kommunenes lovpålagte ansvar ble begrenset til kun å omfatte avfall fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. For BIR Privat innebar dette en nedgang i total avfallsmengden på ca tonn bare siste halvdel av Endringen markeres i grafiske fremstillinger med en loddrett linje mellom årene 2003 og Ved gjennomgang og kontroll av rapporteringsrutinene for bl.a å etterse at næringsavfall ikke er inkludert, ble det funnet at papir-mengden tidligere inneholdt bidrag fra næring, -i 2008 tilsvarende ca tonn tallene er kvalitetssikret og består kun av papir fra husholdning. I 2010-tallene er tilsvarende korrigeringer utført for blandingen glass/metall hvor 600 tonn nærings-glass er trukket fra. Avfallsmengder fra gjenvinningsstasjonene, inneholder imidlertid noe næringsavfall. Anslått andel Dagens betalingsstrukturen gjør det ikke mulig å separere privat- og næringsavfall. Avfallsmengder fra Kvam herad ble inkludert i BIR Privats avfallsstatistikk fra og med januar BIR Privat åpnet en ny gjenvinningsstasjon i Bergen kommune, Espehaugen i juni 2006 og avviklet sin aktivitet i Rådalen. Ragn Sells opprettholdt tjenesten i Rådalen frem til høsten 2007, da tilbudet ble avviklet. Fra og med 2007 ble det i tillegg til tidligere rapporteringsform, også rapportert på en ny samle-fraksjon; farlig avfall inkl. batteri, pcb og eternitt. Pilotprosjekt for innsamling av emballasjeplast hjemme hos kunde, startet på Osterøy Innsamlingsordning ble offisielt startet opp i hele BIR , men i flere kommuner ble det likevel samlet inn noe plast fra og med september. Innsamlingsordningen innebærer at kunde setter ut utsortert plast i egen plastsekk ved siden av papirbeholder. I tiden før september 2008, ble innsamlet plast fra returpunkt rapportert samlet under Bergen kommune da det ikke var mulig å splitte mengden opp i de ulike kommunene. Nytt gebyrsystem, tømmeregistrering, ble innført i Osterøy som et pilotprosjekt. Systemet ble innført i øvrige kommuner, eksklusive Bergen, Fra og med mai 2008 ble det også innrapportert gips som egen avfallstype. Linje 2 ved energigjenvinningsanlegget åpnet høsten Cellulose-avfallet, papir, papp og drikkekartong rapporteres samlet fra Når avfallsmengder oppgis fordelt på de ni eierkommuner, er det viktig å være klar over at kundene fritt kan levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. Dette er hensiktsmessig for mange da nærmeste stasjon kan ligge i nabokommunen og gjelder spesielt for Samnanger hvor total- og materialgjenvunnet avfallsmengde per innbygger viser et annet bilde enn i de øvrige kommuner. Høye verdier skyldes at innbyggere i andre kommuner benytter seg av søndagsåpent på Samnanger stasjonen. Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn når ikke annet er presisert. 5

6 1.2 Avfallsstrømmene Figur 1.2.1: Avfallstrømmer og -mengder i BIR Privat i Mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall er beregnede verdier. ( kap. 5) 1.3 Avfallsbehandling Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2011 fordelte på; material- og, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall 19,3 Energigjenvunnet avfall 35, tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materialgjenvunnet avfall (sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) 45,3 Figur 1.3.1: Materialgjenvunnet avfall, totalt: Etter forbrenning ble jern tatt ut fra forbrenningsresten. Dette gikk til materialgjenvinning, tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde sortert av kunde (42,9 ), oppnås totalt en materialgjenvinning på 45,3. Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2011 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall er den andelen av total avfallsmengde som verken gikk til material- eller energigjenvinning. Figur viser et sluttbehandlingsnivå i 2011 på 19,3. Nasjonalt mål for avfallshåndtering er beskrevet i stortingsmelding, Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, Nr.26 ( ): Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 i 2010 med videre opptrapping til 80 basert på at avfallsmengden til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Den totale materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) samt energigjenvinning i BIR Privat var i 2011 hhv. 45,3 og 35,4. Total gjenvinningsgrad i 2011 blir da 80,7. Dette er positivt i forhold til den nasjonale målsettingen. 6

7 1.4 Konklusjoner Den totale avfallsmengden som BIR Privat håndterte i 2011 var tonn, tilsvarende 403,5 kg per innbygger. Dette er en oppgang fra året før på 9,2. En slik oppgang er ikke registrert siden Etter en nedadgående trend de tre foregående årene, sannsynligvis som resultat av finanskrisen med påfølgende nøkternhet, snur nå kurven. Figur 2.1. I 2011 ble 80,7 av total avfallsmengde gjenvunnet, hvorav 45,3 materialgjenvunnet og 35,4 energigjenvunnet. Materialgjenvinningsandelen var stabil på i overkant av 39 i årene for de påfølgende årene 2008 og 2009 å legge seg på et nivå over dette, i overkant av 42. Så stiger andelen til neste nivå rundt 45 i 2010 og Til tross for økt forbruk og kraftig avfallsvekst i 2011, ser det ut til at kundene opprettholder og øker noe innsatsen med å sortere ut gjenvinnbart avfall. Andel av totaleafalllsmengde () Materialgjenvunnet- energigjenvunnet og sluttbehandlet andel() Sluttbehandlet Energigjenvunnet Materialgjenvunnet (sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) 16,7 19,3 28,7 27,9 31,1 29,5 29,8 83,3 71,3 72,1 68,9 70,5 70,2 38,5 35,4 32,1 32,6 28,2 27,3 29,6 80,7 Energigjenvinningsandelen har siden 2004 vært synkende, men overgangen til 2010 viser en oppgange 20 39,3 39,5 39,4 på mer enn 11 prosentpoeng til 38,5. Dette skyldtes forbedrede målinger ved energianlegget, større andel av utnyttet varme inkludert i beregninger samt 0 doblet kapasitet ved anlegget. Figur 1.4.1: Avfallsbehandling i prosentvise andeler, 2011 viser deretter en nedgang til 35,4. ( ). (se også figur 5.1). Dette skyldes større mengder næringsavfall levert til energianlegget, et fjernvarmenett som ikke er tilstrekkelig utbygget til å gjøre nytte av all energien energianlegget produserer samt at energigjenvunnet mengde beregnes i prosent av en betydelig større totalavfallsmengde i 2011 enn i ,3 42,9 44,8 45, ,0 Gjenvinningsstasjoner - materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde Materialgjenv. (tonn) 50000, ,0 Mengde (tonn) 30000, ,0 57, ,7 Restavfall 58, ,5 57, ,7 60,8 39,2 63,1 36,9 65, ,2 66, ,3 Den positive utviklingen ved gjenvinningsstasjonene fortsetter i Andelen utsortert avfall øker fra 65,8 i 2010 til 66,7 i Dette også til tross for at den totale avfallsmengden levert til gjenvinningsstasjonene økte med hele 13,2 i samme periode , , Figur1.4.2: Avfallsmengder ved gjenvinningsstasjonene,- utsortert avfall og restavfall, ( ).(se også figur og 4.5.6). 7

8 Endringer i utsorterte avfallstyper Blant de utsorteret avfallstypene er det papir, papp, drikkekartong samt rent trevirke som utgjør vektandel. En økning fra 2010 til 2011 på hhv 6 og 19, blir betydelige bidrag til den totale materialgjenvinningsprosenten. Målt i kilo, tilsvarer veksten i papirmengden 2,6 kg per innbygger. Dette er veldig positivt nå etter tre års nedgang. Mengde (tonn) Figur1.4.3: Endringer i mengder for ulike utsorterte avfallstyper,( ). Den totale mengden avfall til gjenvinning i 2011 ble 80,7. En nedgang fra 2010 og 83,3. I forhold til nasjonal målsetting er nivået likevel bra; Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 i 2010 med videre opptrapping til 80 basert på at avfallsmengden til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. I forhold til intern målsetting i BIR konserns Strategiplan , beskriver denne en gjenvinningsgrad > 84 (totalt for både lovpålagte og konkurranseutsatte tjenester). Materialgjenvinningsandelene har imidlertid i lang tid vært stabil og de siste fire årene også stigende. Det er energigjenvinningsandelen som ser ut til å være sårbar i forhold til å oppnå en økning i total gjenvinningsgrad. Dobling av forbrenningskapasiteten (linje 2) i 2010 bidro betydelig til å øke energigjenvinningsandelen. Men med et fjernvarmenett som ikke er tilstrekkelig utbygget i forhold til energianleggets kapasitet, vil en ikke få optimal utnyttelse av produsert energi og dermed lavere energigjenvinning av avfallet. Fjernvarmenettet er under kontinuerlig utbygging slik at energiutnyttelsen ved anlegget og energigjenvinningen av avfallet vil øke parallelt med økt påkobling på nettet. 8

9 2 Totale avfallsmengder Total avfallsmengde - per kommune , Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 993,4 1000,0 900,0 Mengde, totalt (tonn) ,8 454,0 387,9 440,9 455,0 383,4 378,8 386, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur 2.1: Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 403,5 kg per innbygger) Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Forhøyede mengder i Samnanger skyldes leveringer til gjenvinningsstasjonen der fra kunder utenfor kommunen på grunn av stasjonens geografiske plassering og søndagsåpning. Etter Samnanger er det Os kommune som viser høyeste verdi for totale avfallsmengder per innbygger, mens Osterøy viser laveste verdi. Mengde, totalt (tonn) , , , ,0 420, Totalavfallsmengde - per år Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde (kilo pr. innb.) , , ,6 435,6 432,3 428,6 403,5 386,2 371, År Mengder, per innbygger (kg) Figur 2.2: Utviklingen i totalavfallsmengden i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Stiplet loddrett linje markerer endring i F-lov med reduksjon i kommunenes lovpålagte ansvar til kun avfall fra privat husholdning. Avfallsmengdene synker naturlig nok etter dette. Overgangen er første i periode siden 1996 med reell nedgang i total avfallsmengde (tonn). Utviklingen sees i lys av finanskrisen. Utviklingen fortsetter i 2009 og 2010 med nedgang på hhv 8,7 og 1,3. I 2011 snur denne trenden med en kraftig oppgang på 9,2. Ikke siden 1997 har avfallsveksten vært så stor. 9

10 3 Restavfallsmengder Restavfall, gjenvinningsstasjoner 22 Restavfall Restavfallet samles inn i rute hjemme hos kunde (hentesystem) og leveres av kunde selv til gjenvinningsstasjoner (bringesystem). Restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene er grovavfall det ikke er plass til i beholder hjemme og skal ikke inneholde matavfall tonn tonn Total restavfallsmengde: tonn Figur 3.1 viser total restavfallsmengde fordelt på hentesystem og bringesystem. Figur 3.2 viser total restavfallsmengde i 2011 i BIR-kommunene og figur 3.3 viser total restavfallsmengde i perioden Figur: 3.1: Restavfall, rute 78 Restavfallet i 2011 fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon). Årene viser en interessant utvikling med reduksjon i total restavfallsmengde på hhv. 4,2, 9,4 og 3,2. Både restavfall i rute og ved gjenvinningsstasjoner reduseres parallelt, (figur 3.6 og 3.7 ). Utviklingen er trolig resultat av finanskrisen viser så en oppgang i restavfallsmengden på 8, Restavfallsmengde (rute og gjenvinningsstasjoner) - per kommune Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (totalt) 487,9 Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (per innbygger) ,0 450, ,0 Mengde, totalt (tonn) ,1 223,6 233,5 262,0 263,0 217,2 231,4 256,6 350,0 300,0 250,0 200,0 Mengde, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.2: Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner i Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 230,6 kg per innbygger). Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner 150,0 100, Restavfallsmengde, rute og gjenvinningsstasjoner - per år Restavfall, totalt (tonn) ,0 Restavfall, totalt (kilo pr. innb.) 380, ,0 Mengde, totalt (tonn) ,3 290,9 283, ,4 302,1 316,4 289, , , , ,0 320,0 300,0 280,0 260,0 Mengde, per innbygger (kg) ,1 226, ,6 240,0 220, ,2 200,0 År Figur 3.3: Utviklingen i total restavfallsmengde i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 10

11 Figur 3.4 viser restavfallsmengden innsamlet i rute i 2011 i BIR-kommunene og figur 3.5 viser restafallsmengden innsamlet i rute i perioden Figur 3.6 viser restavfallsmengden innlevert ved gjenvinningsstasjonene i perioden Figurene viser alle totale mengder som heltrukken linje (tonn) og mengde per innbygger (kg). Restavfallsmengde (rute) - per kommune 232,7 Restavfall i rute (totalt) 240, Restavfall i rute (per innbygger) 220,0 204,9 Mengde, totalt (tonn) ,4 179,8 190,7 158,8 161,6 185,7 176,5 200,0 180,0 160,0 140,0 Mengde, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.4: Restavfall fra rute i Årlig totalmengde (stolper), mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 178,7 kg per innbygger). 120,0 100, Restavfallmengde, rute - per år 400,0 Mengde, totalt (tonn) ,3 261,5 250,1 244,6 247, ,7 229,0 206,7 207, ,9 Restavfall, rute (tonn) Restavfall, rute (kilo pr innb.) ,2 178,7 173,4 166,0 350,0 300,0 250,0 200,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.5: Utviklingen i restavfallsmengden hentet i rute i perioden målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 150, Restavfallsmengde, gjenvinningsstasjoner - per år 80, Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) ,0 Mengde, totalt (tonn) ,0 45,0 60,5 60,6 62,5 57,4 61,0 56,9 53, ,2 51,8 60,0 50,0 40,0 Mengde, per innbygger (kg) , ,4 30, , År Figur 3.6: Utviklingen i restavfallsmenden ved gjenvinningsstasjonene i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 20,0 11

12 300, Restavfall i rute - kommunevis ( ) , Mengde (kg/innbygger) 200,0 150, ,0 50,0 0,0 Figur 3.7: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Endring i restavfallsmengde innsamlet i rute i hver av kommunene , (kg pr. innbygger). Etter en jevn stigning i den totale restavfallsmengden i , følger perioden med en nedgang. Figur 3.6 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene har vært i kontinuerlig vekst fra 1998 og frem til Dette viser at tjenesten er svært populær og mye benyttet av kundene. Sammenstillingen av restavfallet fra gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute, fig. 3.5, viser dessuten at det parallelt har vært en mye svakere vekst og også i flere år en reduksjon i restavfallsmengden hentet i rute. Dette kan tyde på at det har vært en forskyvning i den totale restavfallsmengden fra rute til gjenvinningsstasjon, med stadig økende andel av restavfallet innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Dette kan fortelle noe om husholdningens forbruksmønster og hvilke avfallstyper som genereres. Det er en kjent sammenheng mellom økt velstand og økte avfallsmengder, men det er grenser for hvor mye mer mat og annet smått husholdningsavfall som kan skapes i gode tider. Økt forbruk kan snarere gi økte mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordi vi som forbrukere skifter ut inventar og møbler og oftere pusser opp bolig Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2005 til 2006 tilsvarer 387 tonn totalt og 4 kg pr innbygger, (fig. 3.3). Dette skyldes nedgangen i restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjoner i samme periode på tonn totalt og 5 kg pr innbygger, (fig. 3.6). Nedgangen forklares med flytting av gjenvinningsstasjonen i Bergen-sør i 2006 og midlertidig tap av kunder skiller seg dessuten noe ut fra den jevne trenden som er vist tilbake i tid. Økte verdier av restavfall ved gjenvinningsstasjoner i 2005 kan skyldes bidrag fra gjenvinningsstasjon i ny eierkommune, Kvam. En annen forklaring kan være en forskyvning i grovavfallsmengden fra 2004 til 2005 grunnet innføring av betaling ved stasjonene sommeren At kundene lot være å levere grovavfall fordi de måtte betale, men at de til slutt, i 2005, leverte den oppsamlede mengden. Parallelt i denne perioden er det en oppgang i restavfallsmengden hentet i rute, (fig. 3.5). Etter reduksjonen i restavfallsmengde ved gjenvinningsstasjoner fra 2005 til 2006 (7,2 ), registreres igjen en oppgang i denne restavfallsmengden (7,4 ) for Den nye gjenvinningsstasjonen på Espehaugen er vel etablert i tjenestetilbudet hos kunde. Dermed er total restavfallsmengde ved gjenvinningsstasjoner i 2007 tilbake til samme nivå som i 2005, (fig.3.6). Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2003 til 2004 tilsvarer tonn og 27 kg pr innbygger, (fig. 3.3). Dette skyldes ikke en nedgang ved gjenvinningsstasjonene, men restavfall innhentet i rute. Her var det en nedgang på tonn og 27 kg per innbygger, (fig.3.5). Forklares ved endret forurensingslov og bortfall av næringsavfall. Effekten av dette sees også sannsynligvis i videre i nedgang også Etter dette er restavfallsmengden i rute igjen stigende i perioden med rundt 2 stigning for hver overgang. Årene viser en interessant utvikling med reduksjon i total restavfallsmengde på hhv.4,2, 9,4 og 3,2. Både restavfall i rute og ved gjenvinningsstasjoner reduseres parallelt, (fig. 3.5 og 3.6). Utviklingen antas å være et resultat av finanskrisen. I 2010 er reduksjonen størst i restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjoner. I 2011 er det så igjen en oppgang i total restavfallsmengde, tilsvarende 8,6. Oppgangen sees både i rute og ved gjenvinningsstasjoner. 12

13 4 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) Avfall til materialgjenvinning samles inn i rute hjemme hos kunde (plast, papir, papp, drikkekartong) og leveres av kunde til returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall. Energigjenvinningsanlegget gjør at det benyttes to begreper for materialgjenvinning; før- og etter forbrenning. Materialgjenvinning før forbrenning: - sum av avfallstyper utsortert av kunde : xx xxx tonn, tilsvarende xx,x av total avfallsmengde. Materialgjenvinning etter for brenning: - sum av avfallstyper utsortert av kunde pluss bidrag fra utsortert jernskrap fra forbrenningsprosessens forbrenningsrest : xx xxx tonn, tilsvarende xx,x av total avfallsmengde. Figur 4.1 viser de totale mengder utsortert avfall fordelt etter type og figur 4.2 viser hvordan utvalgte avfallstyper har endret seg i perioden 20xx Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning - Jord/Stein 10 Bildekk 0 Gips tonn Eternitt (Asbest) 0 PCB-vinduer 0 Hjemmekompostering 2 sortert av kunde (tonn) Papir, papp, drikkekartong 29 Skrapjern tonn Trevirke -impregnert tonn Total avfallsmengde til materialgjenvinning (sortert av kunde): tonn tonn tonn Glass + Metall 5 Plast 3 Trevirke -rent tonn Sum EE-avfall 5 Grøntavfall 5 Farlig avfall (inkl. batteri) 1 Figur 4.1: Totale mengder utsortert avfall (før forbrenning) fordelt etter type. Avfallstypene er oppgitt med andel () av totalt utsortert mengde, og noen også med aktuell mengde (tonn). (for kg/innb se vedlegg 6 og7.3) Endringer i utsorterte avfallstyper Mengde (tonn) Figur 4.2: Endringer i mengder for ulike utsorterte avfallstyper, (20xx-20xx) 13

14 Mengde, totalt (tonn) Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) - per kommune Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) ,9 209,8 198,5 164,2 178,9 150,0 161,6 154, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 505,4 550,0 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 Mengde, per innbygger (kg) 46,2 42,3 39,1 40,6 44,4 42,7 50,9 40,0 43,5 Kommuner Figur 4.3: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Mat.gj - for hver kommune.(bir totalt: xx xxx tonn, xxx kg per innbygger.) Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Figur 4.4 viser hvordan total avfallsmengde, mengde materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde har utviklet seg i løpet av årene; Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden og materialgjenvinningsprosent er påført i feltet Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune (kilo per innbygger) Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall -(sortert av kunde+ skrapjern i forbrenningsrest) Restavfallsemengde, totalt 488 Mengde (kg / innbygger) Figur 4.4: Kommune Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Som tidligere år, viser tallene at det ser ut som materialgjenvunnet mengde per innbygger er størst i Samnanger og Os. Forhøyet mengde i Samnanger kommentert under kap.2. Sund, Fusa og Osterøy har lavest mengde utsortert pr. innbygger. 14

15 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune Fordelt på innsamlet i rute og innlevert ved gjenvinningsstasjoner (kilo per innbygger) Restavfall innlevert ved gjenv. st. *) Materialgjenvunnet avfall innlevert ved gjenv.st. *) Restavfall innsamlet i rute Materialgjenv. avfall innsamlet i rute +hjemmekompost. 255 Mengde (kg / innbygger Figur 4.5: Kommune xxxxxxx Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Energigjenvinningsanlegget ble åpnet i 2000, men for å kunne sammenligne materialgjenvinningen direkte alle årene, vises materialgjenvinningen også for årene ( ) som materialgjenvinning før forbrenning. Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per år Restavfall (tonn) Materialgjenvinning (sortert av kunde) (tonn) Mengder (tonn) , , , , , , ,2 38, , , ,4 42, , Figur 4.5: Total avfallsmengde, oppdelt i materialgjenvunnet avfall før forbrenning og restavfall for årene År Andelen avfall til materialgjenvinning var økende fra 1996 til 2000, deretter ble andelen redusert i årene f.o.m 2001 t.o.m Årsaken til dette kan være en kombinasjon av en samlet reduksjon i mengden EE-avfall (som kan skyldes at kundene i større grad leverte disse avfallstypene tilbake til forhandlere for slike produkter), sammen med en reduksjon i totalmengden celluloseavfall (papir, papp og drikkekartong) i den samme perioden. Fra og med 2004 er det en sterk vekst i andelen avfall til materialgjenvinning og andelen holder seg stabil i årene på et nivå i overkant av 38, for så i 2008 og 2009 å øke betydelig til neste nivå på omlag viser videre et sprang til et nytt nivå, 42,5 Til tross for nedgang i totale avfallsmengder, opprettholdes en vekst i materialgjenvinningen 2011 xxx 15

16 4.1 Papir, papp, drikkekartong Papir, papp og drikkekatong er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i perioden Papir, papp, drikkekartong - per kommune 70,0 Papir, papp, drikkekartong (totalt) Papir (per innbygger) ,0 60, ,1 55,0 Mengde, totalt (tonn) ,1 49,6 51,6 45,3 50,3 45,2 51,0 43,7 50,0 45,0 40,0 35,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 25,0 20,0 Figur 4.1.1: Papi, papp og drikkekartong innsamlet i rute i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: xx xxx tonn, xx,x kg per innbygger) Papir, papp, drikkekartong - per år Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) , , Mengde, totalt (tonn) , ,9 58, ,2 54,3 53,2 52,3 63,3 67, ,7 50, Mengde, per innbygger (kg) , År 40 Figur 4.1.2: Utviklingen i den totale cellulosemengden (papir, papp og drikkekartong) innsamlet i rute og levert ved returpunkt i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Bergen lå fremdeles på topp både med total mengde og mengde per innbygger, og det utsorteres 3,1 kg mer pr. innbygger i Bergen enn i Askøy, som ligger på andre plass. Noe av forklaringen kan være at det distribueres mer reklame i Bergen enn i de øvrige kommuner. Papir, papp, drikkekartong utgjør en betydelig andel av alt avfallet som utsorteres til materialgjenvinning og behandling, xx i I forhold til den totale avfallsmengden utgjør avfallstypen xx. Da er det naturlig at utviklingen her har stor innvirkning på utviklingen i materialgjenvinningen totalt. 2011økn x 16

17 4.2 Plast Plast er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i perioden Plast - per kommune ,0 Plast (totalt) Plast (per innbygger) ,5 9,5 9,3 10,0 8,8 9,2 Mengder, totalt (tonn) ,0 3,7 6,5 7,5 8,0 6,0 4,0 Mengder, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 2,0 0,0 Figur 4.2.1: Plast innsamlet i Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: x xxx tonn, x,x kg per innbygger.) Plast - per år Plast (tonn) Plast (kilo pr. innbygger) ,0 6, Mengde, totalt (tonn) ,9 4,5 4,6 5,0 4,0 3,0 2,0 Mengde, per innbygger (kg) , ,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0, År 1,0 0,0 Figur 4.2.2: Utviklingen i innsamlet mengde plast i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Da separat plastinnsamling ble innført i BIR i 2000 var det i form av bringeordning, kunde leverte til returpunkt og gjenvinningsstasjon. Etter et lite dropp andre året (fig ), har det i perioden vært en jevn stigning i innlevert mengde plast. Fra ble plastinnsamling innført som henteordning i Osterøy ved bruk 17

18 av egen sekk til dette og hentet samme dag som papir. Videre ble samme ordning innført i resten av BIR fra oktober samme år (og noen kommuner fra september). Økning i innsamlet plastmengde er på hele 168 og videre i på 20. zzzxzxxxxøøø 4.3 Glass og metall Glass og metall er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i perioden Glass og metall (totalt) 13,2 Glass og metall - per kommune 14,0 Glass og metall (per innbygger) ,0 12,0 10,0 Mengde, totalt (tonn) ,6 9,1 8,7 8,1 6,7 7,9 6,8 8,0 6,0 Mengde, per innbygger (kg) 4, , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 0,0 Figur 4.3.1: Glass og metall innsamlet i Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: x xxx tonn, x,x kg per innbygger.) Glass og metall (tonn) Glass og metall - per år Glass og metall (kilo pr. innbygger) Mengde, totalt (tonn) ,4 5, , , ,1 7, , ,5 9,4 10,0 9,3 9,8 8, Mengde, per innbygger (kg) 3, Figur 4.3.2: Utviklingen i innsamlet mengde glass og metall i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År Utviklingen de siste årene, siden 2007, viser ingen jevn utvikling, men et platå rundt 3000 tonn hvor mengden varierer med pluss/minus rundt 200 tonn. Dette kan tyde på at med dagens forutsetninger for innsamling (bringeordning til returpunkt), er et foreløpig tak nådd og at variasjoner blant annet kan skyldes at mengden er følsom for flytting av returpunkt og tilflytting av nye kunder som skal orientere seg i ordningen. 18

19 4.4 Farlig avfall Avfallstypen farlig avfall er vist i figur og med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Figur er inkl. batteri, figur er inkl. batteri, PCB og eternitt. Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen, Mengde, totalt (tonn) , ,5 Farlig avfall Farlig avfall, inkl- batteri, PCB, eternitt (totalt) Farlig avfall,inkl- batteri, PCB, eternitt (per innbygger) 4,6 18 5,4 46 (inkl. batterier, PCB, eternit) - per kommune 4,9 86 5,1 17, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 4.4.2: Farlig avfall inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt i (BIR totalt: xxx tonn, x,x kg per innbygger). 4,5 28 4, ,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Farlig avfall -per år 5 Farlig avfall (inkl. batteri, PCB, eternitt) (tonn) Farlig avfall (inkl. batteri, PCB, eternitt) (kilo per innbygger) Mengde, totalt (tonn) , ,2 2, , , ,5 2, ,0 3,3 3,2 2,9 3, Mengde, per innbygger (kg) 200 1, Figur 4.4.2: xxxxxfarlig avfall inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt i (BIR totalt: xxx tonn, x,x kg per innbygger). Figurene viser, som tidligere, at Bergen ligger lavest på spesifkke mengder. For Samnanger gjenspeilerer tallene at gjenvinningsstasjonen her mottar farlig avfall fra innbyggere også i andre kommuner. Fusa ligger foran de øvrige BIR-kommunene i forhold til utsortering og innlevering av farlig avfall, mens Sund og Bergen kommer dårligst ut. 19

20 Innsamling av farlig avfall skjer både ved egne ubetjente mottak som er containere plassert på bensinstasjoner (nøkkel fåes ved henvendelse), eller ved gjenvinningsstasjonene. BIR Privat har alltid hatt fokus på farlig avfall da det er en avfallstype som kan gi store miljø-, og helsemessige konsekvenser dersom den ikke håndteres forskriftsmessig, men kommer på avveie. Stor utfordring er blant annet knyttet til å få utplassert mottak for farlig avfall i Bergen sentrum. Mobil innsamling hvor lastebilen fra stasjon for farlig avfall har hentet farlig avfall ved punkter som har vært annonsert i forkant har vært gjennomført også i I tillegg har borettslag fått tilbud om å ha utplassert en container for farlig avfall en begrenset tid slik at beboerne kan få levere sitt avfall. Figur viser utviklingen i innsamlet mengde farlig avfall. Det vises kurver for farlig avfall inklusive kun batteri og kurver for farlig avfall inklusive batteri, PCB-vinduer og eternitt. Det vises utvikling i totale mengder innsamlet i BIR (tonn), samt gjennomsnittlig mengde innsamlet per innbygger i BIR (kg). Kurven for farlig avfall inkl. batteri og målt i kilo per innbygger (figur 7.9.1), viser at det i perioden ikke var betydelig forbedring i innsamlingen av farlig avfall. Nivået lå mellom 2,0 og 2,2 kilo. Så påfølger perioden hvor det er en jevn oppgang. I 2009 flater kurven ut og i 2010 er det en svak nedgang fra 2,7 kg til 2,6 kg.. Nedgangen i 2010 er større når en ser på kurven farlig avfall inkl. batteri, PCB, eternitt, fra 3,2 kg til 2,9 kg. PCB og eternitt er tunge avfallstyper og de hadde begge nedgang i Disse bidrar betydelig når farlig avfall også inkluderer disse avfallstypene Betraktes farlig avfall inkl. batteri relativt til totale avfallsmengder i årene 2009 og 2010, er forholdet konstant. 20

21 4.5 Avfall ved gjenvinningsstasjonene BIR har elleve gjenvinningsstasjoner. En i hver kommune bortsett fra i Bergen hvor det er tre. Ved gjenvinningsstasjonene innleveres grovavfall, - avfall som er av en slik størrelse og art at det ikke skal legges i beholder hjemme hos kunde. Figur viser totale mengder avfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene i 2011 fordelt etter type og figur viser de totale mengdene i perioden fordelt kvartalsvis. Innlevert ved gjenvinningsstasjoner Restavfall, gjenvinningsstasjoner 33 Sum: EE-avfall tonn Grøntavfall tonn tonn Trevirke tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: tonn PCB-vinduer 0 Eternitt 0 Gips 2 Jord/stein tonn Bildekk tonn Skrapjern 9 Figur 4.5.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjonene fordelt etter avfallstype. Avfallstypene er oppgitt med andel () av total mengde ved stasjonene, og noen også med aktuell mengde (tonn) , , , , ,0 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) Tonn 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0,0 Figur 4.5.2: År Totale mengder innlevert ved gjenvinningsstasjonene i perioden , fordelt kvartalsvis. 21

22 Figur og viser den totale mengden ved gjenvinningsstasjonene, hhv med og uten restavfall med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) - per kommune ,2 700, Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt) Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt pr. innbygger) 650, ,0 550, ,0 Mengde, totalt (tonn) ,7 210,6 200,5 140,7 158, ,3 107, , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Kommuner Figur 4.5.3: Total avfallsmengde, inklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: xx xxx tonn, xxx,x kg per innbygger). Gjenvinningsstasjoner (eks. restavfall) - per kommune Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (totalt) 421,0 450, ,0 Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (per innbygger) 400, ,0 350,0 Mengde, totalt (tonn) 16000, ,0 8000,0 136,4 120,4 300,0 250,0 200,0 150,0 Mengde, per innbygger (kg) 136,9 4000,0,0 96,8 101,6 92, ,6 64, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 100,0 50,0 0,0 Kommuner Figur 4.5.4: Total avfallsmengde, eksklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: xx xxx2 tonn, xx kg per innbygger) Avfallsmengdene har i lengre tid vært økende, men fra 2009 til 2010 reduseres de totale mengder med 1. Det positive er at det er restavfallsandelen som minker, mens andel utsortert avfall øker med 3. Mengdene som leveres til stasjonene påvirkes både av geografisk beliggenhet (levering fra kunder i nabokommuner) samt åpningstider (søndagsåpent). Samnanger ligger i så måte på topp når det gjelder kg per innbygger ( nabo-levering ). 22

23 Figur gir en oversikt over totalmengden (tonn) innlevert ved gjenvinningsstasjoner i perioden , og hvordan denne mengden er fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning, -samt restavfall. Figur viser de samme parametrene målt i kilo per innbygger ,0 Materialgjenv. Gjenvinnigsstasjoner - restavfall og materialgjenvinning (tonn) 50000,0 Restavfall 66,7 Mengde (tonn) 40000, , , ,0,0 32, ,2 33, , , , , , ,4 54, ,7 42, ,6 45,2 41,5 40, ,3 58,5 57,3 42,7 60,8 39,2 63,1 36, , , , Figur 4.5.5: Utviklingen i totale mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning samt restavfall, -i perioden Målt i tonn. Gjenvinningsstasjoner - restavfall og materialgjenvinning (kg/innbygger) 180,0 160,0 Materialgjenv. Restavfall 140,0 Mengder (kg/innbygger) 120,0 100,0 80,0 60,0 57,5 77,5 79,1 76,9 75,1 73,5 83,8 81,0 81,9 88,1 90,6 91,0 104,0 40,0 20,0 0,0 48,2 60,5 60,6 62,5 57,4 61,0 56,9 52,0 45,0 38,6 53,0 47,2 51,8 29,4 23, År Figur 4.5.6: Utviklingen i totale mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning samt restavfall, -i perioden Målt i kg pr. innbygger. Overgangen skiller seg ut med nedgangen i den totale mengden avfall ved gjenvinningsstasjonene, både utsorterte- og restavfallsmengder. Dette skyldes trolig oppstart av ny stasjon på Espehaugen i Bergen sommeren Ragn Sells valgte å føre tilbudet videre i egenregi i Rådalen frem til høsten 2007, så store deler av BIRs kundemasse leverte nok sitt avfall i Rådalen og ikke til BIRs nye stasjon. I 2007 er det imidlertid rimelig å anta at de fleste kunder er informert om BIR Privats nye stasjon i Fana. Dette skulle tilsi at situasjonen i 2007 minner om Nedgangen i avfallsmengdene tilsvarer ganske nøyaktig oppgangen Både i 2008 og 2009 observeres en interessant utvikling med vekst i totale mengder ved stasjonene, men en nedgang i restavfallsandelen og en oppgang i andel utsortert avfall på. 2,3 prosentpoeng. I 2010 går totalmengden noe ned, men en ser likevel en oppgang i andel utsortert avfall. 23

24 5 Energigjenvunnet mengde og materialgjenvunnet mengde (materialgjenvunnet: sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) BIR Privats restavfall leveres til energianlegget hos BIR Avfallsenergi. I 2011 var restavfallsmengden totalt tonn, hvorav tonn ble innlevert ved gjenvinningsstasjonene og tonn hentet i ruteinnsamling. Energiutnyttelsesgraden beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som leveres som damp til fjernvarme, som elektrisk energi samt utnyttes internt på anlegget. I 2011 var denne 61,9, betydelig lavere enn i 2010, 67,0. Dette til tross for en god økning i både produsert og levert energi. Bare til fjernvarmenettet ble det levert 22 GWh mer i 2011 enn i Nedgangen i utnyttelsesgraden skyldes imidlertid at andelen levert energi utgjorde mindre av total energiproduksjon i 2011 enn i Dette skyldes at fjernvarmenettet ikke kan gjøre nytte av all energien anlegget produserer. Situasjonen i Bergen er slik at utbyggingen av fjernvarmenettet ligger på etterskudd i forhold til energianleggets energiproduksjonskapasitet, sammenlignet med situasjonen for eksempel i Sverige hvor fjernvarmenett allerede har blitt utbygget over en lengre periode. Fjernvarmenettet i Bergen er imidlertid under kontinuerlig utbygging slik at energiutnyttelsesgraden ved energianlegget vil øke parallelt med økt leveranse ved flere påkoblinger til nettet. Økt mengde næringsavfall levert til energianlegget i 2011, fører også til at energiutnyttelsesgraden reduseres noe. Lagring av avfall fra sommer til vinter, kunne dessuten bidratt til økt energiproduksjon vinterstid. Lagring av avfall er imidlertid en utfordring og BIR har i dag ikke tilstrekkelig lagringskapasitet til dette formålet. Energiutnyttelsesgraden benyttes videre i beregningen av hvor stor del av restavfallet som forbrennes som regnes som energigjenvunnet. 61,9 av restavfallet (fra husholdning) som ble levert til forbrenning i 2011 ( tonn), beregnes som energigjenvunnet, dvs tonn, og utrykkes som andel av total avfallsmengde ( tonn), 35,4. Energigjenvinningen i 2011 er 35,4. Sammenlignet med 2010 ble 67,0 av restavfallet som ble levert til forbrenning ( tonn) beregnet som energigjenvunnet, dvs tonn. Altså ga en redusert utnyttelsesgrad og økt restavfallsmengde i 2011 omtrent samme mengde restavfall beregnet som energigjenvunnet, men siden energigjenvinningen uttrykkes i prosent som en andel av den totale avfallsmengden, som i 2011 var betydelig større enn i 2010, - så blir beregnet energigjenvinningsandel lavere i 2011 enn i 2010 hvor den var 38,5. Etter forbrenning av restavfallet, utsorteres metall-skrap fra forbrenningsrestene. Metallet går til materialgjenvinning og legges til den mengden som allerede var utsortert av kunde til materialgjenvinning før restavfallet ble levert til forbrenning. Den totale mengden avfall som da blir levert videre til materialgjenvinning, omtales her som; mengde til materialgjenvinning sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest. I 2011 ble det tatt ut 3361 tonn metall-skrap. Jernskrapet, pluss mengde til materialgjenvinning sortert av kunde (42,9 ), utgjorde total mengde avfall til materialgjenvinning; tonn, dvs. 45,3 av total avfallsmengde. Sluttbehandlet avfall tilsvarer den avfallsmengden som verken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de tonn restavfall som ble levert til forbrenning, gjenstår tonn etter at den beregnede andelen energigjenvunnet avfall på tonn er fratrukket. Denne mengden justeres videre med et fratrekk av den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (3 361 tonn). Da gjenstår tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall, dette utgjør 19,3 av totalavfallsmengden. Figur 5.1 viser total avfallsmengde oppdelt i materialgjenvunnet- (sortert av kunde/inkl. jernskrap), energigjenvunnet- og restavfall /sluttbehandlet avfall i perioden 1996 til Materialgjenvunnet mengde i perioden vises som mengde sortert av kunde + skrapjern fra forbrenningsrest. Verdi på toppen av stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året, grønn del er materialgjenvunnet (sortert av kunde/inkl. skrapjern), orange er energigjenvunnet, og grå er restavfall/sluttbehandlet mengde. 24