Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148

Transkript

1 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: (kap 8) Avfallstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2007 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert av Atle Hitland. Innrapportert av Atle Hitland, Terje Olsen, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen Styret, Ledergruppen Camilla Tangenes Den totale mengde husholdningsavfall BIR Privat håndterte i 2007 var tonn. Samlet gjenvinningsgrad var 67,4 prosent, hvorav 39,4 prosent av den totale avfallsmengden ble materialgjenvunnet, mens 28,0 prosent ble energigjenvunnet. Energigjenvunnet avfallsmengde Totalt 29,6 % gjenvunnet Total avfallsmengde avfallsmengde 68,9 % Materialgjenvunnet 100 % avfallsmengde 39,4 % Sluttbehandlet avfallsmengde 31,1 % Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Total restavfallsmengde Restavfall til deponi Restavfall til forbrenning Restavfall Slagg; toppdekke på deponi regnet som sluttbehandlet Aske; til deponi for farlig avfall FORBRENNING 63,4 % energiutnyttelse Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenv. (før forbr) ,5 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) Restavfall regnet som energigjenv ,6 % Total mengde avfall til materialgjenvinning ,4 % (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning 68,9 % (material + energi) Figur 0: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2007, og hvilke tonnmengder disse besto av. Fraksjonene slagg og aske fra energigjenvinningsanlegget inngår ikke i avfallstrømmen.

2 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Definisjoner og begrepsavklaringer Avfallsstrømmene Avfallsbehandling Total avfallsstatistikk Konklusjoner RENOVASJONSLØSNINGENE Hentesystem, bringesystem, kompostering Gjenvinningsstasjoner Ruter og returpunkt MATERIALGJENVINNING (FØR FORBRENNING) RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER AVFALLSMENGDER FORDELT PÅ KOMMUNENE Avfalltyper fordelt på mengder pr. kommune Totale avfallsmengder Materialgjenvinning før forbrenning Papir Farlig avfall Avfall ved gjenvinningsstasjonene ENERGIGJENVINNINGSANLEGGET Restavfall til forbrenning Energiutnyttelse Energigjenvinning Materialgjenvinning etter forbrenning Sluttbehandling UTVIKLING OVER FLERE ÅR Utvikling i totalavfallsmengde, materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Utvikling i materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall...31 Utvikling i total avfallsmengde Utvikling i restavfallsmengden Utviklingen i celluloseavfall, (papir, papp og drikkekartong ) Farlig avfall SORTERINGSANALYSE VEDLEGG Vedlegg 1: Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner...45 Vedlegg 2: Data fra produksjonen ved energigjenvinningsanlegget...52 Vedlegg 3: Utvikling i avfallsmengder i perioden Vedlegg 4: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Gjennomsnitt...57 Vedlegg 5: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Innhold av ulike avfallstyper i restavfall i de tre prøveområdene

3 1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på Rapporten omfatter husholdningsavfall innsamlet i kommunene; Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Forurensingslovens definisjoner ble endret 1. juli Dette medførte at kommunens lovpålagte ansvar ble begrenset til kun å omfatte avfall som skriver seg fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. For BIR Privat innebar dette at anslagsvis 7-8 % av volumet som tidligere ble håndtert av BIR Privat AS, i ettertid ble konkurranse utsatt avfall, en nedgang i total avfallsmengden på ca tonn bare siste halvdel av BIR har ikke eksakte tall på tidligere leverte mengder næringsavfall. Næringsavfall inngår ikke i rapporteringen fra og med siste halvår Næringskunder som fremdeles velger BIR, betjenes nå av BIR Bedrift AS eller andre konkurranseutsatte deler av konsernet Endringen markeres i grafiske fremstillinger med en loddrett linje mellom årene 2003 og Av avfallstyper som fra 1. juli 2004 regnes som næringsavfall er matavfall fra storkjøkken samt problemavfall. Dispensasjonsordninger gjør at disse avfallsmengdene likevel rapporteres sammen med husholdningsavfallet til og med Fra og med er disse avfallstypene overtatt av BIR Bedrift AS og inngår ikke i rapporten. Avfallsmengder fra Kvam herad ble inkludert i BIR Privats avfallsstatistikk fra og med januar Når det gjelder cellulose-avfallet er dette fra og med juli 2006 levert til sorteringsanlegget hos TH Paulsen AS. Det mottas ikke statistikk for de tre enkeltfraksjonen papir, papp og drikkekartong. Drikkekartong-mengdene estimeres som tidligere ut fra at Norsk Returkartong i 2007 mottok en mengde drikkekartong som tilsvarte 1,3 % av det totale cellulose-avfallet. Avfallstypen som i statistikken betegnes som papp, er den pappen som samles inn i egne containere for papp på returpunkt og gjenvinningsstasjon. Av ovennevnte grunn kan det ikke utelukkes at denne avfallstypen også inneholder papir og drikkekartong. Avfallstypen som i statistikken betegnes som papir inneholder også papp. Da mengden drikkekartong er estimert, kan det heller ikke utelukkes at avfallstypen papir også inneholder noe drikkekartong. Plastavfallet og EE-avfall i RENAS-ordningen, innrapporteres i 2007 som en månedlig totalsum for BIR og er ikke fordelt kommunevis. Statistikken gjengis både i form av tekst og grafiske fremstillinger. Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn dersom ikke annet er spesifisert. BIR Privat åpnet en ny gjenvinningsstasjon i Bergen kommune, Espehaugen i juni 2006 og avviklet sin aktivitet i Rådalen. Ragn Sells opprettholdt tjenesten i Rådalen frem til høsten 2007 da tilbudet ble avviklet. Dersom grunnlagsdata eller annen informasjon ønskes utover innholdet i denne rapporten, - kontakt: BIR Privat AS, Atle Hitland tlf: eller Camilla Tangenes tlf:

4 1.2 Definisjoner og begrepsavklaringer Tabell 1.2.1: Begrep Oversikt over sentrale begrep samt forklaringer og definisjoner. Forklaring / Definisjon Husholdningsavfall Avfallstype Total avfallsmengde Materialgjenvunnet avfallsmengde/ Avfall fra husholdningene, som er summen av det avfall som omhandles i rapporten. Type avfall ( f. eks. farlig avfall, metall, papir). Total husholdningsavfallsmengde, inneholdende restavfall og gjenvinnbare avfallstyper. Andelen av total-avfallsmengden som utsorteres og hvor materialet utnyttes som råstoff i nye produkter. Materialgjenvinning Materialgjenvinning før forbrenning Materialgjenvinning etter forbrenning Restavfall Energigjenvinningsanlegg / Forbrenningsanlegg Energiutnyttelse Energigjenvunnet avfallsmengde / Energigjenvinning Totalt gjenvunnet avfallsmengde Sluttbehandlet avfallsmengde Avfallsbehandling Deponi Renovasjonsløsning Hentesystem Bringesystem Hjemmekompostering Returpunkt Gjenvinningsstasjon Gjenvinnbare avfallstyper som utsorteres før forbrenning eller deponi. Gjenvinnbare avfallstyper som utsorteres før forbrenning eller deponi, samt bidrag fra jernskrap fra forbrenningsprosessen. Andelen av total avfallsmengde som er igjen når avfall til materialgjenvinning og farlig avfall til destruering er utsortert. Leveres videre til energigjenvinningsanlegget og noe til deponi. Her anlegget i Rådalen, drevet av BIR Avfallsbehandling AS. Den relative andel av den totale energiproduksjon ved energigjenvinningsanlegget som blir utnyttet til varme, strøm og dampproduksjon for fjernvarme. Anleggets effektivitet. Andel av restavfallet i energigjenvinningsanlegget som regnes som energigjenvunnet. Fremkommer ved å multiplisere den andelen av total-restavfallsmengden som går til forbrenning med energiutnyttelsesgraden. Den energigjenvunnede avfallsmengden en da får, uttrykkes deretter som en prosentvis andel av den totale avfalsmengden. Summen av avfallsmengde til materialgjenvinning og energigjenvinning. Andelen av totale avfallsmengde som ikke blir benyttet til verken material- eller energigjenvinning. Avfall til henholdsvis materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Mottakssted for sluttbehandling av restavfall. Løsning bestående av hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. BIR henter avfall (i rute) hjemme hos kunden. Kunde bringer avfallet til Gjenvinningsstasjon, Returpunkt eller Mottak for farlig avfall. Kunden tar selv hånd om våt organisk avfall ved å kompostere. Angitte og ubetjente steder hvor kunden kan levere definerte og gjenvinnbare avfallstyper. Angitt og betjent område hvor kunden mot betaling kan levere restavfall, farlig avfall og gjenvinnbare avfallstyper. 4

5 1.3 Avfallsstrømmene Figuren under viser de ulike avfallstrømmene samt tilhørende tonnmengder i BIR Privat i Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Restavfall til deponi Restavfall regnet som sluttbehandlet Slagg; toppdekke på deponi 9954 Aske; til deponi for farlig avfall 1536 Total restavfallsmengde Restavfall til forbrenning FORBRENNING 63,4 % energiutnyttelse Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenv. (før forbr) ,5 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) Restavfall regnet som energigjenv ,6 % Total mengde avfall til materialgjenvinning ,4 % (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning 68,9 % (material + energi) Figur 1.3.1: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2007, og hvilke tonnmengder disse besto av. Fraksjonene Slagg og Aske fra energigjenvinningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen, men er biprodukt i forbrenningsprosessen. Det er viktig å merke seg at mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall samt slagg, aske og jern som tas ut etter forbrenning, er beregnede verdier ut fra henholdsvis energiutnyttelsesgraden ved anlegget samt antagelsen om at forholdene mellom totale avfallsmengde forbrent og totale mengder slagg, aske og jern tilsvarer forholdene mellom forbrent mengde husholdningsavfall og slagg, aske og jern som svarer fra dette. ( kap. 6.3 og 6.5 samt vedlegg 2) 5

6 1.4 Avfallsbehandling BIRs behandlingsform for restavfall er forbrenning i energigjenvinningsanlegg med produksjon av damp til fjernvarmenettet, elektrisitet til el.-nettet samt varme internt på anlegget. Figuren under viser hvordan den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2007 fordelte seg på de tre behandlingsformene; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall 31,1 % Energigjenvunnet avfall 29,6 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materialgjenvunnet avfall (etter forbrenning) 39,4 % Materialgjenvunnet avfall, etter forbrenning : Etter forbrenning ble jern tatt ut. Dette gikk til materialgjenvinning,1148 tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde før forbrenning (38,5%), oppnås totalt en materialgjenvinning etter forbrenning på 39,4 %. Figur 1.4.1: Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2007 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall i BIR er den andelen av totalt avfall som verken material- eller energigjenvinnes. Regjeringen har som mål at; mengden avfall til sluttbehandling innen 2010, skal være omlag 25 prosent av generert avfallsmengde. (Ref. Stortingsmelding nr.8 ( ) og nr. 24 ( ) ). Figur viser at i 2007 var BIRs sluttbehandlingsnivå 31,1 %. Dette er en økning i forhold til 2006 på vel tre prosentpoeng, (2006, 27,9 %). De tre første driftsårene av energigjenvinningsanlegget, , lå sluttbehandlingsprosenten på omlag 40 %. I 2003 sank den til 37,2 % for så igjen å blir relativ stabil de neste treårene, , på i underkant av 30 %. At sluttbehandlingsnivået nå har steget henger trolig sammen med at det i 2007 har vært noen langvarige anleggsstans i forbindlese med revisjon og også ellers. Energiutnyttelsgraden ved anlegget var i ,4 %, mens den i 2006 var 64,4%. I 2007 ble blant annet derfor en betydelig tonnmengde restavfall omdirigert til deponi, tonn. Tilsvarende mengde var i 2006, tonn og i 2005, tonn. Det nasjonale målet kan også uttales ved at andelen av totalavfallsmengden som går til gjenvinning, materialgjenvinning + energigjenvinning, skal være 75 %. Figur viser at i 2007 var materialgjenvinning (etter forbrenning) og energigjenvinning i BIR Privat på hhv. 39,4 % og 29,6 %. Tilsvarende verdier i 2006 var hhv. 39,5 % og 32,6 %. Energigjenvinningen har en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2006 til 2007, men materialgjenvinningen er stabil. Total gjenvinningsgrad i BIR-regionen i 2007 var 68,9 % som er en reduksjon fra 2006 (72,1 %) på vel 3 prosentpoeng. Utviklingen fra 2006 til 2007 er altså en reduksjon i den totale gjenvinningsgraden på vel 3 prosentpoeng. Denne nedgangen er et resultat av tilsvarende nedgang i energigjenvinningen siden den totale materialgjenvinningen er stabil fra 2006 til For å nå det interne målet i BIR Privat om at total-gjenvinningsgraden skal være 80 % innen utgangen av 2008, må det gjøres tiltak. Det planlegges å innføre innsamling av plast hjemme hos kunde fra høsten 2008 samt øke tømmefrekvensen på papirbeholder til hver 14. dag. 6

7 1.5 Total avfallsstatistikk Tabell: AVFALLSSTATISTIKK FOR BIR - HUSHOLDNINGSAVFALL SUM 2007 Alle mengder oppgitt i tonn Avfallstype/kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: A Papir 1 309, ,57 224,92 514, ,68 457,66 143,56 348,30 260, ,45 B Papp 167,16 658,11 1,84 11,28 49,34 21,28 11,62 18,48 0,00 939,11 C Drikkekartong 19,17 229,45 3,44 6,82 13,91 6,21 2,01 4,70 3,37 289,08 Sum: Papir / Papp / Drikkekartong 1 496, ,13 230,20 532, ,93 485,15 157,19 371,48 263, ,64 D Glass + Metall 137, ,80 36,35 85,60 116,82 50,87 13,57 37,37 28, ,78 E Plast 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 194,61 F Farlig avfall (inkl. batteri) 82,91 505,12 18,88 24,49 72,01 28,76 20,99 24,81 13,17 791,14 Farlig avfall (inkl. batteri, pcb og eternitt) 100,38 606,21 26,57 31,14 85,36 37,55 27,73 28,50 17,38 960,84 Gjenbruksstasjonene: I EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler) 260, ,21 56,43 75,70 207,99 90,31 76,21 73,06 53, ,76 J EE-avfall- El. Småapparater 34,28 183,84 4,22 10,17 27,78 12,31 9,26 7,06 5,66 294,58 K EE-avfall (RENAS) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 355,98 L Papp 0,00 2,48 0,00 9,68 23,52 0,00 9,84 0,00 0,00 45,52 M Grøntavfall 0, ,20 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, ,20 N Trevirke -rent 1 428, ,19 88,64 219,06 958,32 151,20 231,90 252,94 98, ,37 O Trevirke -impregnert 128,76 635,56 16,20 36,26 115,12 24,62 36,66 39,34 28, ,72 P Sum: Trevirke 1 557, ,75 104,84 255, ,44 175,82 268,56 292,28 126, ,09 QSkrapjern 395, ,82 68,00 142,59 330,73 151,42 117,74 101,46 54, ,73 R Bildekk (med og uten felg) 0,00 190,86 2,36 12,64 53,10 21,70 14,50 13,00 4,44 312,60 S Jord/Stein 72, ,64 0,00 0,00 133,08 0,00 8,56 0,00 0, ,66 T Eternitt (Asbest) 6,50 38,40 2,81 5,35 7,97 3,58 2,14 1,97 1,92 70,63 U PCB-vinduer 10,98 62,69 4,89 1,31 5,38 5,21 4,60 1,72 2,30 99,08 Andre ordninger: VHjemmekompostering 125,18 697,82 73,72 158,57 130,44 64,92 35,49 42,20 30, ,10 X Sum materialgjenvinning-før forbrenning (A-W) 4 179, ,76 602, , , ,05 738,65 966,41 585, ,09 Z Restavfall, rute 4 705, , , , , ,70 141, ,40 857, ,60 Æ Restavfall, gjenbrukssasjon 2 077, ,21 205,24 534, ,52 355,78 533,16 322,98 277, ,44 Ø Restavfall totalt (Y + Z+ Æ) 6 783, , , , , ,48 674, , , ,04 Å Total avfallsmengde (X + Ø) , , , , , , , , , ,13 X2 % Materialgjenvinning -før forbrenning (X/Å) 38,12 % 38,41 % 31,57 % 34,89 % 38,18 % 38,36 % 52,26 % 39,03 % 34,01 % 38,53 % VED FORBRENNINGSANLEGG Ø Restavfall totalt 85783,04 a Restavfall til deponi vedlegg ,00 b Restavfall til forbrenning (Ø-a) 65128,04 c % Energiutnyttelsesgraden ved energigjenvinningsanlegget vedlegg 2 63,4 % d Restavfall til forbrenning "regnet som energigjenvunnet" (b x c) 41291,18 e % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) (d / Å) 29,59 % f Restavfall til forbrenning "regnet som sluttbehandlet" (b - d) 23836,86 g % Sluttbehandling -etter forbrenning (% av totalavfall) (f / Å) 17,08 % h Restavfall totalt regnet som sluttbehandlet (inkl.restavfall til deponi, eks.jern til materialgjenvinning etter forbrenning) (f + a - l.)) 43343,51 i % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) (h /Å) 31,06 % j Slagg levert fra forbrenningsanlegg --> toppdekke på deponi 9953,63 k Aske levert fra forbrenningsanlegg --> destrueres som spesialavfall 1536,44 l. Jern levert fra forbrenningsanlegg --> til materialgjenvinning 1148,36 m Sum materialgjenvinning -etter forbrenning (materialgjenv. før forbrenning + materialgjenv. av jern etter forbrenning) (X + l.) ,44 n % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) (m / Å) 39,35 % o % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) (e + n) 68,94 % 7

8 Tabell ENDRINGER I HUSHOLDNINGSAVFALL I PERIODEN 2006 TIL 2007 mnd.: 12 Avfallstype/kommune: Endring FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir % Papp % Drikkekartong % Sum: Papir / Papp / Drikkekartong % Glass + Metall % Plast % Farlig avfall (inkl. batteri) % Farlig avfall (inkl. batteri, pcb og eternitt) Matavfall -storkjøkken (næringsavfall fra , men disp er gitt ut 2006) Gjenbruksstasjonene: EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler) % EE-avfall- El. Småapparater % EE-avfall (RENAS) % Papp % Grøntavfall % Trevirke -rent % Trevirke -impregnert % Sum: Trevirke % Skrapjern % Bildekk (med og uten felg) % Jord/Stein % Eternitt (Asbest) ,1 % PCB-vinduer ,9 % Andre ordninger: Hjemmekompostering % Sum materialgjenvinning -før forbrenning % Problemavfall (næringsavfall fra , men disp er gitt ut 2006) 30 - Restavfall, rute ,04 % Restavfall, gjenbrukssasjon ,37 % Restavfall totalt % Total avfallsmengde % % Materialgjenvinning -før forbrenning 38,7 % 38,5 % 0 % VED FORBRENNINGSANLEGG Endring Restavfall til forbrenning % % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 32,6 % 29,6 % -9 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 27,9 % 31,1 % 11 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 39,5 % 39,3 % 0 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 72,1 % 68,9 % -4 % 8

9 1.6 Konklusjoner Total mengde husholdningsavfall i BIR- kommunene i 2007 var tonn, en prosentvis oppgang på 2,9 % eller tonn fra 2006, (totalt tonn). Utviklingen tilsvarer tidligere år hvor den prosentvise avfallsveksten fra og med 1997 var mellom i underkant av 3 og 5 %. Unntaket er hvor det var en nedgang i avfallmengden grunnet endret forurensingslov samt en redusert vekst fra 2005 til Materialgjenvunnet avfall før forbrenning var i tonn, tilsvarende 38,5 % av total avfallsmengde. Med dette har materialgjenvinningen før forbrenning vært relativ stabil de tre siste årene , på hhv. 38,2, 38,7 og 38,5 % Restavfallsmengden totalt var i tonn tilsvarende 61,5 % av total avfallsmengde. I perioden var det en nedgang i den totale restavfallsmengden. Størst nedgang selvsagt for på grunn av endret forurensingslov, nedgang på 7,5 %. Endringen så imidlertid ut til å føre til ytterligere nedgang i restavfallsmengden også for , nedgang på 3,5 %. Også for var det en nedgang, men da bare på 0,5 %. Denne nedgangen svarte da fra en nedgang i restavfallsmengden fra gjenvinningsstasjonene som igjen var et resultat av flytting av stasjon fra Rådalen til Espehaugen. For er det imidlertid en oppgang fra tonn til tonn tilsvarende 3,2 %. Etter jevn stigning i restavfalsmengden i perioden 2000 til 2003 med påfølgende fall i perioden , ser det altså ut til at trenden har snudd igjen og at restavfallsmengden nå stiger. Restavfallsmengdene øker fra 2006 til 2007 både i rute og ved gjenvinningsstasjonene. Restavfall til forbrenning var i 2007, tonn mot tonn i 2006, i 2005 og tonn i Restavfallsmengden til forbrenning reduseres i perioden 2004 til 2006 hvor det også er en nedgang i total restavfallsmengde. Restavfallsmengden til forbrenning reduseres imidlertid fortsatt fra 2006 til 2007 hvor det er en oppgang i total restavfallsmengde. Materialgjenvunnet avfall etter forbrenning var i tonn, tilsvarende 39,4 % av total avfallsmengde. Dette er relativt stabilt i forhold til de to foregående årene på hhv tonn (39,5 %) i 2006 og tonn (39,3 %) i Relativ energiutnyttelse ved energigjenvinningsanlegget var i ,4 %. Dette er en nedgang i forhold til utviklingen som har vært siden anlegget startet i Energiutnyttelsen i perioden var: 37,1%, 36,4%, 37,2%, 44,5%, 58,5%, 61,9% og 64,4%. Energigjenvunnet avfall ble i 2007 beregnet til tonn, tilsvarende 29,6 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på tonn (6,7 %) i forhold til 2006, ( tonn og 32,6 %). Total gjenvinning (energi + material) var i 2007, tonn, tilsvarende 68,9 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på tonn (1,6 %) i forhold til 2006, ( tonn og 72,1 %). Sluttbehandlet restavfall ble i 2007 beregnet til tonn, tilsvarende 31,1 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på tonn (14,7 %) i forhold til 2006, ( tonn, og 27,9 %). Som tabell viser har altså materialgjenvinningen etter forbrenning vært relativ stabil i perioden , mens energigjenvunnet andel av totalavfallsmengden var stabil , med påfølgende nedgang til Dette gir selvsagt stabil totalgjenvinning i med påfølgende nedgang til 2007 og motsatt trend for sluttbehandlet avfall. Tabell 1.6.1: Avfallsbehandling i prosentvise andeler. Avfallsbehandling 2005 (%) 2006 (%) 2007 (%) Materialgjenvunnet (før forbr.) 38,2 38,7 38,5 Materialgjenvunnet (etter forbr.) 39,3 39,5 39,4 Energigjenvunnet 32,1 32,6 29,6 Totalt gjenvunnet 71,3 72,1 68,9 Sluttbehandlet 28,7 27,9 31,1 9

10 I BIR Privat er det tre ulik måter avfallet bringes til behandling på; - Avfallet hentes hjemme hos kunde, - hentesystem. - Avfallet leveres av kunde til returpunkt, gjenvinningsstasjon eller mottak for farlig avfall, - bringesystem. - Matavfall komposteres hjemme hos kunde, - kompostering. Tabell viser hvordan den totale avfallsmengden fordelte seg i de tre renovasjonsløsningene. Tabell 1.6.2: Renovasjonsløsning i prosentvise andeler. Renovasjonsløsning 2005 (%) 2006 (%) 2007 (%) Kompostering 1,06 1,02 1,0 Hentesystem 62,8 64,6 63,8 Bringesystem 36,0 34,4 35,3 Endringer ved gjenvinningsstasjoner Overgangen skilte seg markant ut fra tidligere år ved gjenvinningsstasjonene ved reduserte mengder. Bortsett fra en marginal nedgang , viste den eneste nedgangen i den totale mengden avfall ved gjenvinningsstasjonene samt restavfallsmengden. Mengden av utsorterte avfallstyper hadde en noe svakere nedgang. Forklaringen på dette var etableringen av BIR Privats egen gjenvinningsstasjon på Espehaugen i Bergen sommeren Da Ragn Sells imidlertid valgte å føre tilbudet videre i egenregi i Rådalen, leverte nok store deler av kundemassen sitt avfall i Rådan og ikke til BIRs nye stasjon. I 2007 er det imidlertid rimelig å anta at de fleste kunder er informert om BIR Privats nye stasjon i Fana. Dessuten avviklet Ragn Selle helt gjenvinningsstasjonen i Rådalen høsten Dette skulle tilsi at situasjonen i 2007 minner om slik den var i Nedgangen i den totale avfallsmengden, restavfallsmengden samt mengden avfall til behandling og materialgjenvinning for tilsvarer ganske nøyaktig oppgangen i de samme avfallsgruppene for Så i 2007 er den totale avfallsmengden, restavfallsmengden og utsorterte avfallsmengder tilbake på 2005-nivå. Andelen restavfall og avfall til materialgjenvinning var i 2007 hhv; 42,7 % og 57,3 %.. Akkurat som i De avfallstyper som øker på gjenvinningsstasjonene fra 2006 til 2007 er; - EE-avfall (hvitevarer, kuldemøbler, brunevarer), 65 % - EE-avfall til RENAS, 17 % - Grøntavfall, 4 % - Trevirke-impregnert, 26 % - Skrapjern; 17 % - Bildekk, 13 % - Eternitt, 11 % - PCB-vinduer, 1026 % Tabell 1.6.3: Avfallsmengder ved gjenvinningsstasjonene fordelt på utsortert avfall til materialgjenvinning og restavfall. Gjenvinningsstasjon Restavfall Materialgjenv. Total endr. total endr. rest endr.mat andel mat. andel rest (tonn) (%) , , ,82 67,7 32, , , ,36 23,1 28,7 20,4 66,2 33, , , ,05 35,7 33,3 36,9 66,8 33, , , ,17 8,0 17,9 3,1 63,7 36, , , ,18 4,8 16,6-1,9 59,7 40, , , ,01 6,3 17,6-1,3 55,4 44, , , ,42-0,2 1,1-1,2 54,8 45, , , ,45 13,3 7,1 18,4 57,3 42, , , ,13-4,4-7,2-2,3 58,5 41, , , ,00 4,3 7,4 2,2 57,3 42,7 10

11 Antall innbyggere i BIR i 2006 og 2007 som er benyttet i beregningene er hhv og Cellulosefraksjonen, -papir, papp og drikkekartong innsamlet i rute og fra returpunkt hadde en nedgang i perioden Trenden snudde deretter i 2004 og avfallsgruppen har deretter hatt en oppgang i perioden med 13 % fra 2004 til 2005 og deretter 7 % for de to neste overgangene. I 2007 ble det samlet inn tonn papir, papp og drikkekartong i rute og fra returpunktene. Dette var en oppgang på tonn fra 2006, tonn. I antall kilo per innbyger, tilsvarte dette 71,0 kg i 2007 og 67,0 kg i En oppgang på 6 %. Glass og metall var i tonn. Største mengden glass og metall som er samlet inn i BIR Privat. Dette var en oppgang på 601 tonn (25,4 %) i forhold til Nedgangen fra 2005 til 2006 på hhv tonn til tonn har snudd. Restavfallsmengden samlet inn i rute var i tonn. Dette var en oppgang på tonn (2,0 %) i forhold til 2006, tonn. Mengdene tilsvarte 209,9 kg per innbygger i 2007 og 207,7 kg per innbyger i Total avfallsmengde i 2007 på tonn, tilsvarte 440,6 kg per innbygger. Dette var en oppgang på vel 8 kg (2,0 %) i forhold til 2006, 432,3 kg. Mens den totale avfallsmengden økte jevnt fra tonn i 2004 til tonn i 2007, viste avfallsmengden per innbygger en nedgang i perioden Det er først fra 2006 til 2007 at den totale avfallsøkningen er et resultat av at innbyggerne produserer mer hvert år hhv 432,3 kg i 2006 og 440,6 kg i Farlig avfall (inkl. batteri) målt i kilo per innbygger viste en vekst fra 2005 til 2007 fra hhv 2,0 kg og 2,3 kg til 2,5 kg i Dette er veldig positivt siden en nedadgående trend ser ut til å ha snudd. Fra 2,2 kg i 2003, ble mengde farlig avfall redusert til 2,17 kg i 2004 og videre til 2,0 kg i Fra 2007 er det valgt å også legge inn PCB-vinduer og eternitt i summen farlig avfall. Men siden måltallet fremdeles er gitt kun inkl. batteri, må det også måles på dette. Farlig avfall (inkl. batteri, PCB-vindu, eternitt) målt i kilo per innbygger var 3,0 kg i 2007, 2,5 kg i 2006 og

12 2 Renovasjonsløsningene 2.1 Hentesystem, bringesystem, kompostering BIR Privat bruker både hentesystem og bringesystem i sin innsamling av avfall. I tillegg kommer hjemmekomposteringen hvor kunden selv tar hånd om sitt våtorganiske avfall hjemme. Tabell Avfallstyper som håndteres i de tre renovasjonsløsningene hente- og bringesystem samt kompostering. Restavfall Hentesystem Papir BIR Privat henter (i rute) Papp avfallet hjemme hos kunde. Drikkekartong Bringesystem Kundene levere selv sitt avfall til BIR Privat. Grovavfall, inkl. restavfall (ca 12 avfallstyper ) Farlig avfall Glass Metall Plast Papp (Papir - Bergen sentrum) (Drikkekartong - Bergen sentrum) Gjenvinningsstasjonene Mottak for farlig avfall + gjenvinningsstasjonene Returpunkt Hjemmekompostering Kundene håndterer selv sitt våtorganiske avfall ved kompostering i godkjent kompostbinge i egen hage. Matavfall Figur på neste side viser hvordan BIR Privats totale avfallsmengde på tonn i 2007 fordeler seg på de tre løsningene; hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Figur på neste side viser hvor stor del av avfallet innen hentesystemet som samles inn i Bergen i forhold til de øvrige områdene i BIR. 12

13 Total avfallsmengde fordelt på ulike de ulike renovasjonsløsninger Hjemmekompostering 1,0 % Bringesystem 35,3 % tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Hentesytem 63,8 % Figur 2.1.1: Totalavfallsmengden i BIR Privat fordelt på hente- og bringesystem samt kompostering. Renovasjonsløsning - Bergens andel i hentesystemet Hjemmekompostering 1,0 % Restavfall: hentet i Bergen 37,0 % Bringesystem 35,3 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn tonn Restavfall + papir/papp + drikkekartong: hentet i øvrige kommuner 13,9 % Papir/papp+drikkekartong: hentet i Bergen 12,8 % Figur 2.1.2: Avfallsandelen i hentesystemet splittet opp i avfall hentet i Bergen (restavfall, papir/papp og drikkekartong) samt avfall hentet i de øvrige BIR-kommunene. Figur viser at 63,8 % av totale avfallsmengde ble hentet av BIRs renovatører og entreprenører, mens 35,3 % ble levert av kundene selv via returpunktene, mottakene for farlig avfall og gjenvinningsstasjonene. 1 % av avfallet ble kompostert hjemme hos kunden. Figur viser at hovedtyngden av ressursbruken innen hentesystemet lå i Bergen. Hele 50 % av alt avfall i BIR Privat, hentes av renovatørene i Bergen, 37 % på restavfall og 13 % på papir, papp og drikkekartong. Avfallsmengden i hentesystem i Bergen øker mens mengden i hentesystem i resten av BIR minker. 13

14 2.2 Gjenvinningsstasjoner Hver kommune i BIR har en gjenvinningsstasjon. Bergen har tre stasjoner for å dekke kundenes behov. Totale innleverte mengder til BIR Privats gjenvinningsstasjoner i 2007 var tonn. Fordelingen av denne totalmengden i de ulike avfallstyper er vist i figur Restavfall, gjenvinningsstasjoner 42,7 % Innsamlet ved gjenvinningsstasjoner EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer og kuldemøbler) 3 % tonn EE-avfall ( el. småapparater +RENAS ) 2,0 % tonn Papp 0,1 % Grøntavfall 7,3 % tonn tonn Trevirke 28,0 % Totalt ved gjenvinningsstasjoner: tonn PCB-vinduer 0,0 % tonn Eternitt 0,2 % Jord/stein 6,5 % tonn Bildekk 0,7 % Skrapjern 8,0 % Figur 2.2.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjoner i BIR Privat fordelt etter avfallstype. Avfallstypene er oppgitt i tonn og som prosentvis andel av totalmengden for alle stasjonene. Totalmengden på gjenvinningsstasjonene i BIR Privat i 2007 var tonn. Dette var en oppgang på tonn (4,3 %) i forhold til 2006 på tonn. Etter nedgangen fra tonn i 2005 til tonn i 2006 som skyldtes flytting av gjenvinningsstasjon, antas situasjonen nå å ha stabilisert seg. Etter nedgangen , er 2007-mengden på samme nivå som i Totalmengdene ved gjenvinningsstasjonene utgjorde i ,4 % av total avfallsmengde i BIR Privat. Dette er en oppgang fra 2006 hvor andelen utgjorde 32,0 % av total avfallsmengde. Andelen har vist følgende forløp f.o.m 2001 t.o.m 2006 ; 27,8 %, 28,3%, 29,2%, 30,4%, 33,6% og 32,0%. De utsorterte avfallstypene (eks. restavfall) viste også en oppgang fra 2006 og tonn med 549 tonn avfall til behandling og materialgjenvinning, til 2007 med tonn. Oppgang tilsvarende vel 2 %. Etter nedgangen , er 2007-mengden på samme nivå som i 2005 med tonn. De utsorterte avfallstypene utgjorde i ,3 % av totale mengder utsorterte avfallstyper før forbrenning. Tilvarende prosentsats var 48,5 % i 2006 og 50,4 % i Figur 2.21 viser igjen at restavfall og trevirke utgjør de største avfallstypene ved gjenvinningsstasjonene (ca 71 % av totalmengden ved stasjonene). Når det gjelder trevirke er det en stabil økning gjennom flere år, kun en nedgang på 3 %. Utviklingen fra 2006 til 2007 er imidlertid en nedgang i total mengde trevirke fra tonn til tonn tilsvarende 2,2 %. Det er avfallstypen rent trevirke som reduseres med 4 % mens det faktisk er en økning i avfallstypen impregnert trevirke på 25,7 % fra 844 tonn til tonn. Restavfallsmengden var i tonn og har økt med 7,4 % fra 2006 og tonn. Etter nedgangen , er 2007-mengden er på samme nivå som i 2005 med tonn. Etter nedgangen i gjenvinningsstasjons-avfallsmengdene pga flytting av gjenvinningsstasjon til Espehaugen, er nivået i 2007 tilbake til 2005-nivå. 14

15 PCB-vinduer viser en kraftig økning fra 9 tonn registrert i 2006 til 99 tonn i Dette er en økning på hele 1026 %. Det er imidlertid mulig at noe av forklaringen kan være endringer i innrapporteringsrutinene. I 2007 ble mengdene innrapportert direkte fra stasjon for farlig avfall. En skal likevel ikke se bort fra at det foreligger en reell økning. På grunn av gode tider i byggebransjen kombinert med at folk generelt har god økonomi, er det sannsynlig at det kan ha vært en økt utskiftning av PCB-vinduer i Følgende avfallstyper øker fra 2006 til 2007: - EE-avfall (hvitevarer, kuldemøbler, brunevarer), 65 % - EE-avfall til RENAS, 17 % - Grøntavfall, 4 % - Trevirke-impregnert, 26 % - Skrapjern; 17 % - Bildekk, 13 % - Eternitt, 11 % - PCB-vinduer, 1026 % Følgende avfallstyper minker fra 2006 til 2007: - EE-avfall(el.småapparater), -46 % - Papp, -90 % - Trevirke-rent, - 4% - Jord/stein, -6 % 15

16 2.3 Ruter og returpunkt I BIR kommunene er det totalt i underkant av 300 returpunkt. Ved komplette returpunkt kan kunden levere papir/papp/drikkekartong, glass og metall samt plast. Ved andre punkt kan det være færre avfallstyper som samles inn. Avfallstypene glass og metall er det flest leveringspunkter for. I rute samles det inn restavfall, papir, papp og drikkekartong. De øvrige avfallstypene som er inkludert i begrepet ruter og returpunkt er farlig avfall og våtorganisk avfall til hjemmekompostering. Totale innleverte mengder i ruter og returpunkt i BIR Privat i 2007 var tonn. Fordelingen av denne totalmengden i de ulike avfallstyper er vist i figur Innsamlet i rute og returpunkt (inkludert hjemmekompost) Papir /Papp 23,6 % Totalt i rute og returpunkt: tonn tonn tonn Drikkekartong 0,3 % Glass + Metall 3,1 % Plast 0,2 % tonn Farlig avfall (inkl. batteri) 0,8 % Restavfall, rute 70,5 % Hjemmekompostering 1,4 % Figur 2.3.1: Totale innleverte mengder til BIR Privats returpunk og mottak for farlig avfall samt avfall hentet i hentesystemet og kompostert, fordelt etter avfallstype. Avfallstypen papir/papp inneholder også papp fra egne pappkonteinere på returpunkt. Avfallstypene er oppgitt i tonn og som prosentvis andel av totalmengden avfall hentet i rute, returpunkt og mottak for farlig avfall. Figur viser at tonn av total avfallsmengde ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene og mottak for farlig avfall samt hjemmekompostert. Dette utgjorde 67,6 % av total avfallsmengde som er relativt stabilt i forhold til tilsvarende andel i 2006 på 67,9 %. Glass og metall har siden 1996 hatt en jevn økning bortsett fra og med reduksjon på henholdsvis 20,2 % og 1,6 %. Fra 2005 til 2006 var det også en nedgang på i underkant av 8 %, men i 2007 er mengden tonn og den største mengden glass og metall som er samlet inn i BIR Privat. Dette var en oppgang på 601 tonn (25,4 %) i forhold til I antall kilo per innbyger, tilsvarte dette 9,4 kg i 2007 og 7,5 kg i En oppgang på 25,3 %. I 2007 ble det samlet inn tonn papir, papp og drikkekartong i rute og fra returpunktene. Dette var en oppgang på tonn (7,0 %) fra 2006, tonn. I antall kilo per innbyger, tilsvarte dette 71,0 kg i 2007 og 67,0 kg i En oppgang på 6 %. De utsorterte avfallstypene (eks. restavfall) i rute, returpunkt, mottak for farlig avfall og kompostering var i tonn og utgjorde 51,7 % av totale mengder utsorterte avfallstyper før forbrenning. Tilvarende prosentsats var 49,0 % i 2006 og 49,7 % i

17 3 Materialgjenvinning (før forbrenning) Tabell 3.1 gir en oversikt over avfallstypene som utsorteres og hvordan disse i ettertid blir behandlet/håndtert. Tabell 3.1: Avfallstype Papir Papp Drikkekartong Glass Metall Plast Farlig avfall EE-avfall Grøntavfall Trevirke Trevirke- impregnert Skrapjern Jord/stein Eternitt PCB-vinduer Hjemmekompostering De utsorterte avfallstypene og hvordan disse behandles/håndteres. Behandling / Håndtering Papirfabrikk, blir til nytt papir/papp Nytt glass, glassull/glava, glasopor/bygningsblokker, skumglass til vei- og fyllmasse. Nytt metall, spiker, verktøy, golfkøller m.m Ny plast, plastposer, hagemøbler, kontorstoler, isskraper, fleeceklær m.m Trygg destruksjon Diverse gjenvinning og trygg destruksjon. Metall, plast, glass og farlig avfall utsorteres % blir materialgjenvunnet. Kvernes til flis for hagebruk Flisfyring. Toppdekke på skogsveg. Trygg destruksjon Nytt metall Landskapsoppfylling. Skogsveg Trygg destruksjon Jordforbedring i egen hage Figur 3.1 på neste side viser alle de utsorterte avfallstypene i tonn samt deres andeler (%) av den totale mengden avfall som ble utsortert til materialgjenvinning (før forrenning) i BIR Privat i Figuren er således en sum av de utsorterte avfallstypene som er vist i figurene og Figur 3.2 er basert på det samme tallmaterialet, men her er de utsorterte avfallstypene omregnet til kg per innbygger. Totale mengder utsortert til behandling og materialgjenvinning før forbrenning var i tonn. Dette utgjorde 38,5 % av totale avfallsmengder og omtales som materialgjenvinningsgraden (før forbrenning). Til sammenligning var tilsvarende materialgjenvinningsgrad i 2005 og 2006 hhv 38,2 %, ( tonn) og 38,7 % ( tonn). En stabil prosentandel de tre siste årene. Figur 3.1 viser at papir og rent trevirke er de klart største utsorterte avfallstypene. De utgjør hhv. 39,6 % og 21,6 % av den totale mengden som innsamles og leveres til materialgjenvinning. 17

18 Bildekk 0,6 % Skrapjern 6,7 % PCB-vinduer 0,2 % Jord/Stein 5,5 % Total til materialgjenvinning - før forbrenning (tonn) Eternitt 0,1 % Hjemmekompostering 2,5 % Trevirke -impregnert 2,0 % tonn Papir 39,6 % Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning) : tonn Trevirke -rent 21,6 % tonn Papp (sum rute, gj. st.) 1,8 % Grøntavfall 6,1 % EE-avfall (RENAS) 0,7 % EE-avfall (el. småapparater ) 0,5 % tonn tonn EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer og kuldemøbler) 4,1 % Plast 0,4 % Glass + Metall 5,5 % Farlig avfall (inkl. batteri) 1,5 % Drikkekartong 0,5 % Figur 3.1: Totale mengder utsorterte avfallstyper i BIR Privat fordelt etter type. Mengdene er oppgitt i tonn og andel av totalt utsorterte mengder gitt i prosent. Total til materialgjenvinning - før forbrenning (kg per innbygger) Bildekk 1,0 Jord/Stein 9,3 Skrapjern 11, tonn Papir, papp, drikkekartong (sum rute, returpunkt, gj. st.) 71,2 Trevirke -rent + impregnert 40, tonn Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning) : 169,7 kg/innbygger tonn Grøntavfall 10,4 EE-avfall (el- småapparater + RENAS) 2, tonn tonn Plast 0,6 Glass + Metall 9,4 EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer og kuldemøbler) 7,0 Farlig avfall (inkl. batteri) 2,5 Figur 3.2: Totale mengder utsorterte avfallstyper i BIR Privat fordelt etter type. Mengdene er oppgitt for hver avfallstype i kg pr innbyger. De største avfallstypene er også påført tonn. 18

19 4 Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner Den totale restavfallsmengden i BIR-regionen består av: restavfall samlet inn i rute restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene I 2007 var den totale restavfallsmengden tonn, mot tonn i 2006 og tonn i Restavfallsmengden utgjorde i 2007, 2006 og 2005 hhv 61,5%, 61,3 % og 61,8 % av totalavfallsmengden. Figur 4.1 viser hvordan restavfallet i BIR Privat fordeler seg på hentesystem og bringesystem. Restavfall Restavfall, gjenvinningsstasjoner 22,5 % tonn Total restavfallsmengde: tonn tonn Restavfall, rute 77,5 % Figur: 4.1: Restavfallet i BIR Privat fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon). Figur 4.1 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner og i rute utgjorde hhv 22,5 % og 77,5 av den totale restavfallsmengden i BIR Privat i Tilsvarende tall for 2006 var 21,7 % og 78,3 % og for % og 77 %. 19

20 5 Avfallsmengder fordelt på kommunene 5.1 Avfalltyper fordelt på mengder pr. kommune Ved gjengivelse av avfallmengder fordelt på hver av de ni eierkommunene, er det viktig å understreke at bildet som fremkommer ikke er helt riktig, men må benyttes noe veiledende. Avfallet stoppes ikke av kommunegrenser. Kunder kan fritt levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. For mange kunder er dette hensiktsmessig også, fordi nærmeste gjenvinningsstasjon faktisk kan ligge i nabokommunen. Det er en økende tendens til at det leveres mer avfall i andre kommuner enn der en bor. I BIR gjelder dette spesielt for Samnanger hvor total avfallsmengde og materialgjenvunnet avfallsmengde pr innbygger viser et feil bilde i forhold til øvrige kommuner. Det høye tallet skyldes at mange innbyggere i andre kommuner benytter seg av søndagsåpent på gjenvinningsstasjonen her. Tallet skal fordeles på flere kommuner, i hovedsak Bergen. Også i Bergen kan mengden være påvirket av at det leveres avfall fra innbyggere i andre kommuner. Tabell og under, gir et utdrag av innrapporterte mengder i kommunene. (Se også vedlegg 1). Tabell 5.1.1: Total avfallsmengde i 2007 for utvalgte avfallstyper fordelt på kommuner, ( tonn ). Avfallsmengder for hele året -Totalt Avfallstype Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir Glass / Metall Farlig avfall (inkl batterier) Farlig avfall (inkl bat., PCB, eternitt) Restavfall (rute, gj.st.) Materialgjenvinning (før forbrenning) Total avfallsmengde Tabell 5.1.2: Total avfallsmengde i 2007 for utvalgte avfallstyper fordelt på kommuner, ( kg pr. innbygger). Avfallsmengder for hele året - Per innbygger Kommuner Totalt i BIR Avfallstype Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir 56,2 69,1 60,0 62,7 64,8 63,2 60,5 61,0 63,0 67,2 Glass + Metall 5,9 10,0 9,7 10,4 7,4 7,0 5,7 6,5 7,0 9,4 Farlig avfall (inkl batterier) 3,6 2,1 5,0 3,0 4,6 4,0 8,8 4,3 3,2 2,5 Farlig avfall (inkl bat., PCB, eternitt) 4,3 2,5 7,1 3,8 5,4 5,2 11,7 5,0 4,2 3,0 Restavfall (rute, gj.st.) 290,8 263,7 348,8 298,6 335,1 241,9 284,4 264,4 275,2 270,8 Materialgjenvinning (før forbrenning) 179,2 164,5 160,9 160,0 207,0 150,5 311,3 169,3 141,8 169,7 Total avfallsmengde 470,0 428,2 509,6 458,6 542,1 392,4 595,7 433,7 417,0 440,6 Papiravfallet i tabellene over er papirmengden som er innsamlet i rute og returpunkt. Dette inneholder også papp som nevnt i kapitel 1.1. Papp samlet inn fra egne pappcontainere på returpunkt og gjenvinningsstasjoner er ikke inkludert i disse tallene. Avfallstypene plast og EE-avfall i RENAS-ordningen innrapporteres også i 2007 som en totalsum for BIR hver måned og er ikke fordelt kommunevis. Dette betyr at kolonnen Totalt i BIR vil vise verdier som er noe høyere enn summen av verdiene i alle BIR-kommunene for aktuelle avfallstype. Figur på neste side illustrerer materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kilo per innbygger for hver av BIR-kommunene samt gjennomsnitlig for BIR totalt. For BIR samlet vises også en stolpe med materialgjenvunnet mengde etter forbrenning, energigjenvunnet mengde og sluttbehandlet mengde omregnet til kilo per innbygger i BIR. 20

21 Mengde (kg / innbygger) Materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde i hver kommune og i hele BIR (kilo per innbygger) Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall -(etter forbrenning) Restavfallsemengde Materialgjenvunnet avfall -(før forbrenning) Askøy Figur 5.1.1: Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Kommune Samnanger Sund Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. BIR totalt er også illustrert med materialgjenvunnet mengde etter forbrenning, energigjenvunnet- og sluttbehandlet mengde. Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. Vaksdal BIR* BIR** Også i 2007 viser illustrasjonen at innbyggerne i Samnanger og Os produserte henholdsvis mest og nest mest avfall, 596 kg og 542 kg. Samtidig antydes at innbyggerne i Samnanger også er de som står for den største materialgjenvinningsgraden, hele 52 %. For Samnanger er det altså viktig å ta i betraktning bidraget fra tilstøtende kommuner. Videre antydes at det er innbyggerne på Osterøy som produserer minst avfall, 392 kg. I gjennomsnitt kastet hver innbygger i BIR totalt 441 kg i 2007 fordelt på 170 kg til materialgjenvinning og 271 kg restavfall. Av de 271 kg restavfall. ble noe levert til deponi og av den resterende mengden som ble levert til energigjenvinning, beregnes at 130 kg ble energigjenvunnet. Totalmengden er en oppgang fra 2006 og 432 kg. 21

22 5.2 Totale avfallsmengder Figur viser totale avfallsmengde fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder i kommunen i tonn, mens linjer er mengder per innbygger Total avfallsmengde Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 595,7 650,0 600, ,1 550,0 509,6 Mengde, totalt (tonn) ,0 428,2 458,6 392,4 433,7 417,0 500,0 450,0 400,0 350,0 Mengde, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 300,0 250,0 200,0 Figur 5.2.1: Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 440,6 kg per innbygger) Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. For år 2007 viser tallene en total avfallsmengde pr innbygger som er høyest i Samnanger og Os, lavest i Osterøy, Vaksdal og Bergen. Forhøyede mengder i Samnanger skyldes som sagt leveringer til gjenvinningsstasjonen fra kunder utenfor kommunen pga stasjonens geografiske plassering og at den har søndagsåpent. I tillegg må det antas at stasjonen i stor grad besøkes av en stor andel hyttekunder fra Kvamskogen og Hardanger som er på vei hjem til Bergen. Med tilbakeblikk på totalavfallsmengden per innbygger i Bergen,(tabell 5.2.1), økte den jevnt i perioden fra 452,9 kg per innbygger i 2000 til 478,7 kg i I 2004 registreres en reduksjon fra 478,7 kg til 446,3 kg, noe som svarer fra endringen i Forurensingsloven og bortfall av næringsavfall. Reduksjonen fortsetter imidlertid i årene frem til og med 2006 hvor mengden er 426,9 kg. For overgangen registreres på nytt en økning i totalmengden til 428,2 kg. I tillegg ligger Bergen på topp i perioden , mens andre kommuner klatrer over Bergen i totalmengde per innbygger i perioden I 2007 produserer innbyggerne i Askøy, Fusa, Kvam, Os, Samnanger og Sund mer avfall totalt per innbygger enn i Bergen. (Merk likevel anmerkningen vedrørende Samnanger). Utviklingen kan blant annet tyde på at bidraget fra bedrifter er minimert i Bergen i løpet av perioden fra Tabell 5.2.1: Utviklingen i total avfallsmengde per innbygger i Bergen (kg) Total avfallsmengde per innbygger i Bergen (kg) ,9 458,8 463,4 478,7 446,3 440,5 426,9 428,2 22

23 5.3 Materialgjenvinning før forbrenning Med energigjenvinningsanlegget bruker BIR Privat to begreper; materialgjenvinning før- og etter forbrenning. Med materialgjenvinning før forbrening menes: Gjenvinning av avfallstyper som er utsortert før restavfallet kommer til energigujenvinningsanlegget eller deponi. Dette innebærer avfallstyper innsamlet i rute (papir, papp og drikkekartong), avfallstyper innlevert ved returpunktene, mottakene for farlig avfall, gjenvinningsstasjonene samt våtorganisk avfall i hjemmekomposteringen. Tonnmengden utsortert regnes i prosent av totalavfallsmengden. -Materialgjenvinningen før forbrenning i 2007 var på tonn, 38,5 % av total avfallsmengde. (2006, 38,7 % og 2005, 38,2 %). Med materialgjenvinning etter forbrenning menes: Sum av utsorterte avfallstyper før forbrenning og utsortert jernskrap etter forbrenning. -Materialgjenvinninng etter forbrenning i 2007 var på tonn, 39,4 % av total avfallsmengde. (2006, 39,5 % og 2005, 39,3 %). Figur viser materialgjenvinning før forbrenning fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper viser total mengde materialgjenvunnet avfall, mens linjer viser mengder per innbygger Materialgjenvinning (før forbrenning) Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 400,0 350, ,3 Mengde, totalt (tonn) ,2 164,5 160,9 160,0 207,0 150,5 169,3 141,8 300,0 250,0 200,0 150,0 Mengde, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 38,1 % 38,4 % 31,6 % 34,9 % 38,2% 38,4% % 52,3 % 39,0% 34,0% Kommuner Figur 5.3.1: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Gjenvinningsprosenter er vist for hver kommune. (BIR totalt: tonn, 169,7 kg per innbygger). Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. I 2007, som for tidligere år, viser tallene at det ser ut som materialgjenvunnet mengde per innbygger er størst i Samnanger og Os. Vaksdal og Osterøy har lavest mengde pr. innbygger. Den store mengden i Samnanger skyldes som nevnt i hovedsak leveringen til gjenvinningsstasjonen fra nabokommuner og tallet her er derfor misvisende. Forskjellen mellom Os med nest størst mengde til materialgjenvinning og Vaksdal med minste mengde, er på hele 65,2 kg pr. innbygger. Celluloseavfallet (papir, papp og drikkekartong) alene utgjør 41,9 % av den totale mengden som innsamles og leveres til materialgjenvinning. En positiv utvikling i denne avfallstypen har avgjørende betydning på den totale materialgjenvinningsgraden, (se kap. 7.5) ,0 50,0

24 5.4 Papir Avfallstypen papir er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger Papir (inneholder papp) Papir (totalt) 90, Papir (per innbygger) 80, Mengde, totalt (tonn) ,2 69,1 60,0 62,7 64,8 63,2 60,5 61,0 63,0 70,0 60,0 50,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 30,0 Figur 5.4.1: Papir innsamlet i rute i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 67,2 kg per innbygger). Papiravfallet innsamlet i rute inneholder også papp og drikkekartong og utgjorde i 2007 totalt 15,2 % av den totale avfallsmengden i BIR Privat, (15,0 i 2006 og 14,2 % i 2005). Dette er den største utsorterte avfallstypen. For papir, lå Bergen på topp både når det gjaldt total mengde og mengde per innbygger. Innbyggerne i Bergen sorterte ut 4,3 kg mer pr. innbygger enn innbyggerne i Os, som er kommunen som ligger på andre plass for innsamlet papirmengde per innbygger. Askøy og Fusa ligger lavest. Forskjellen mellom Bergen og Askøy i kg pr. innb. er 12,9 kg. Det er ikke entydig hva de store forskjellene skyldes. En mulig forklaring kan være at det er større mengder papir (aviser/blader/reklame) i omløp i Bergen, noe som gir et større potensial for innsamling. Det kan også skyldes at det er flere vedovner i de andre kommunene, noe som kan medføre mer brenning av papir, papp og drikkekartong. 24

25 5.5 Farlig avfall Avfallstypen farlig avfall er vist i figur og med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger. Figur er inkl. batteri, figur er inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt. Farlig avfall (inkl.batterier) 800 7,5 Farlig avfall (totalt) 8,0 700 Farlig avfall (per innbygger) 7, ,0 Mengde, totalt (tonn) , ,1 2,7 4,0 3,8 4,0 2,9 5,0 4,0 3,0 Mengde, per innbygger (kg) 200 1,9 2, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.5.1: Farlig avfall inkl.batteri i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: 791 tonn, 2,5 kg per innbygger). 12 1,0 0,0 Farlig avfall (inkl. batterier, PCB, eternit) Farlig avfall, inkl- batteri, PCB, eternitt (totalt) Farlig avfall,inkl- batteri, PCB, eternitt (per innbygger) 11,7 12,0 11,0 10, ,0 Mengde, totalt (tonn) , ,5 7,1 3, ,4 85 5, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.5.2: Farlig avfall inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt i (BIR totalt: 961 tonn, 3,0 kg per innbygger). 5,0 4,2 17 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) 25

26 Farlig avfall er den avfallstypen som er mest skadelig dersom den kommer på avveie. Avfallstypen er omtalt med eget resultatmål i St.meld.nr. 8 og 24; Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Fremstillingene viser selvsagt at Bergen rager høyest i totale mengder for året. En annen situasjon får en imidlertid når en studere mengder pr. innbygger i hver kommune. Tallene er igjen misvisende for Samnanger som mottar avfall til gjenvinningsstasjonen fra innbyggere i andre kommuner. Fusa derimot ligger vesentlig foran de øvrige BIR-kommunene i forhold til utsortering og innlevering av farlig avfall. Kvam og Bergen kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Fusa og Bergen i kg pr. innbygger er 2,9 kg inkl. batteri og 4,6 kg inkl. batteri, PCBvinduer og eternitt. Bergen har et vesentlig lavere antall mottakssteder i forhold til innbyggertallet enn andre kommuner. Spesielt i sentrale strøk av Bergen er tilbudet dårlig. Det er i 2007 gjort en innsat på å øke utsorteringen av farlig avfall i Bergen. Det har vert gjennomført varslet innsamling av farlig avfall med egen lastebil, borettslag har fått utplassert farlig-avfallskonteiner i kortere perioder og det er i tillegg utplassert noen flere permanente mottakskonteinere. 26

27 5.6 Avfall ved gjenvinningsstasjonene Figur og viser den totale avfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner, hhv. med og uten restavfall, fordelt på de ni kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger i kommunen Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt) 500, Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt pr. 440,2 450, ,0 Mengde, totalt (tonn) , ,6 119, , , , ,5 127, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.6.1: Total avfallsmengde, inklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 142,9 kg per innbygger). 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Gjenvinningsstasjoner (eks. restavfall) Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (totalt) Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (per innbygger) 215,5 250,0 200, Mengde, totalt (tonn) ,2 76,9 118,0 85,9 150,0 100,0 Mengde, per innbygger (kg) ,0 62,4 63,6 60,3 50, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.6.2: Total avfallsmengde, eksklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 81,9 kg per innbygger). 0,0 27

28 Gjenvinningsstasjonene i BIR Privat er en mye brukt tjeneste og avfallsmengdene som leveres her har i lengre tid vært økende. Et unntak var 2006 som er spesielt pga. flytting av gjenvinningsstasjonen i Fana. Nedgangen fra 2005 til 2006 kompenseres imidlertid med en tilsvarende oppgang fra 2006 til 2007 slik at 2007-mengdene ligger på 2005-nivå. Mengden utsorterte avfall var tonn i 2007, tonn i 2006 og i Samnanger ligger på topp når det gjelder kg pr. innbygger ( nabo-levering ), mens Vaksdal ligger lavest på utsortert mengde per innbygger og Osterøy ligger lavest på total mengde avfall på gjenvinningsstasjon per innbygger. 28

29 6 Energigjenvinningsanlegget 6.1 Restavfall til forbrenning Restavfallet i BIR Privat leveres til energigjenvinningsanlegget. I perioder hvor energigjenvinningsanlegget har lav kapasitet pga revisjon- eller driftsstans, blir restavfallet levert til deponi. (Svartasmoget (SIM) og Mjelstad ) Restavfallsmengden i BIR Privat var i 2007 totalt tonn. Av dette ble tonn levert inn ved gjenvinningsstasjonene og tonn hentet ved ruteinnsamling. Av mengden på tonn gikk tonn til forbrenning, mens tonn ble levert til deponi. Det er hovedsaklig restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene som leveres til deponi pga avfallets beskaffenhet. Mengden restavfall til deponi fordelte seg i 2007 på følgende måte: tonn levert til Mjelstad - deponi tonn levert til Svartasmoget, (SIM) - deponi 6.2 Energiutnyttelse Energiutnyttelsen ved energigjenvinningsanlegget var i 2007 på 63,4 %. Denne beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som ble utnyttet som varme internt på anlegget, levert eksternt som elektrisk energi samt utnyttet til damp til fjernvarmenettet. I 2006, 2005 og 2004 var energiutnyttelsen hhv 64,4%, 61,9% og 58,5%. Økningeni de årene skyldtes at stadig flere kunder ble tilknyttet fjernvarmenettet og at det dermed var mulig å utnytte en større andel av den energien som ble produsert ved anlegget under forbrenningsprosessen. Nedgangen til 2007 skyldes trolig lengre perioder med driftsstans. 6.3 Energigjenvinning Energiutnyttelsen på 63,4 % benyttes i beregningen av hvor stor del av restavfallet i energigjenvinningsanlegget som regnes som energigjenvunnet (samme utregningsmetode benyttes av SSB). 63,4 % av restavfallet som ble levert til forbrenning regnes som energigjenvunnet, dvs tonn. Det betyr ikke at de resterende mengder ikke ble brent, men det gir et bilde av energigjenvinningen av avfallet. Nevnte mengde utgjør 29,6 % av den totale avfallsmengden. Energigjenvinningen i 2007 uttales dermed til å være 29,6 %. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng i forhold til 2006 ( 32,6 %, tonn ). 6.4 Materialgjenvinning etter forbrenning Etter forbrenning av restavfallet, utsorteres metall-skrap fra forbrenningsrestene. Dette metallet går til materialgjenvinning og legges til den mengden avfall som allerede var utsortert til materialgjenvinning da restavfallet ble levert til forbrenning. Den totale mengden avfall som er blitt levert videre til materialgjenvinning, omtales i denne rapporten med: materialgjenvinning etter forbrenning. I 2007 var metallavfallet på tonn, en oppgang på 2,2 % fra året før. Dette metallet, sammen med den materialgjenvinningen som allerede har funnet sted før forbrenning (38,5 %), utgjorde til sammen materialgjenvinning etter forbrenning; tonn, dvs 39,4 % av total avfallsmengde. 6.5 Sluttbehandling Sluttbehandlet avfall i BIR Privat tilsvarer den avfallsmengden som verken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de tonn restavfall som ble levert til forbrenning, gjenstår tonn etter at den beregnede andelen av energigjenvunnet avfall på tonn er fratrukket. Til denne mengden legges det til den restavfallsmengden som gikk til ulike deponi ( tonn), og det trekkes fra den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (1 148 tonn). Da gjenstår tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall i BIR Privat. Dette utgjør 31,1 % av totalavfallsmengden. 29

30 7 Utvikling over flere år Kapittelet tar for seg hvordan avfallsmengdene i BIR Privat har utviklet seg i perioden; 1996 til Utvikling i totalavfallsmengde, materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Figur viser hvordan totalavfallsmengde, mengde materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde har utviklet seg i løpet av årene; Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden og materialgjenvinningsprosent er påført i midten av feltet. Energigjenvinningsanlegget ble åpnet i 2000, men for å kunne sammenligne materialgjenvinningen direkte alle årene, vises materialgjenvinningen for årene ( ) også som materialgjenvinning før forbrenning. Materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Restavfall (tonn) Materialgjenvinning (før forbrenning) Mengder (tonn) % % % ,8% ,7% 34,7% 33,6% 32,4% 34,3% ,2% ,7% 38,5% År Figur 7.1.1: Totalavfallsmengde, oppdelt i materialgjenvunnet avfall før forbrenning og restavfall for årene Figur viser at den totale mengden husholdningsavfall har økt hvert år siden Den markante nedgangen fra 2003 til 2004 skyldes endringen som skjedde , da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Andelen avfall til materialgjenvinning var økende fra 1996 til 2000, deretter ble andelen redusert i årene f.o.m 2001 t.o.m Årsaken til dette kan være en kombinasjon av en samlet reduksjon i mengden EE-avfall (som kan skyldes at kundene i større grad leverte disse avfallstypene tilbake til forhandlere for slike produkter), sammen med en reduksjon i totalmengden celluloseavfall (papir, papp og drikkekartong) i den samme perioden. Endringen henger nøye sammen med vekst i innsamlet celluloseavfall, (se kap. 7.5). Fra og med 2004 er det en sterk vekst i andelen avfall til materialgjenvinning og andelen holder seg stabil i årene på i overkant av 38 %. Materialgjenvinningsgraden før forbrenning var i ,5 %. Dersom matavfall fra storkjøkken samt problemavfall fremdeles var en del av statistikken og lå på samme nivå som i 2006, så ville mengden avfall utsortert til materialgjenvinning før forbrenning i 2007 vært tonn og tilsvart 39,5 %. Den total gjenvinningen ville vært 69,9 %. 30

31 7.2 Utvikling i materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Fig viser total avfallsmengde oppdelt i materialgjenvunnet- (før/etter), energigjenvunnet- og restavfall /sluttbehandlet avfall i løpet av årene 1996 til Materialgjenvinningen i perioden vises som materialgjenvinning etter forbrenning. Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grønne delen er materialgjenvunnet (før/etter), orange er energigjenvunnet, mens den grå er restavfall/sluttbehandlet mengde. Materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Restavfall ( ) / Sluttbehandlet ( ) (tonn) Energigjenvinning ( ) (tonn) Materialgjenvinning ( ) (fra 2000 inkl. skrapjern fra forbr. ) ,1% 40,5% ,1% ,2% ,8 % ,1% 28,7% 27,9% Mengde (tonn) ,3% 23,5% 24,7% ,2% ,0% ,1% 32,6% 29,6% ,6% 36% 35,2,% 33,6% 35,2% 39,3% 39,5% 39,4% Figur 7.2.1: jern 1703 jern År jern Totalavfallsmengde, oppdelt i materialgjenvunnet avfall (før/etter forbrenning), energigjenvunnet avfall og sluttbehandlet/ restavfall i løpet av årene jern 1200 jern 1438 jern 1123 jern 1148 jern Verdier for energigjenvunnet- og sluttbehandlet avfall er beregnede verdier ut fra energiutnyttelsesgraden ved energigjenvinningsanlegget, se henholdsvis kap. 6.3 og 6.5. Energigjenvunnet mengde har vist en økning siden åpningen i år Fra 2004 til 2005 gikk mengden ned med ca 11 %. Dette skyldes at anlegget hadde mye driftsstans. Fra 2005 til 2006 har mengde energigjenvunnet avfall økt med ca 2 %. Dette til tross for at forbrent avfallsmengde var mindre i 2006 ( tonn) enn 2005 ( tonn). Forklaringen ligger i den økte energiutnyttelsen ved anlegget i samme periode fra 61,9 % i 2005 til 64,4 % i Fra 2006 til 2007 var det en nedgang i energigjenvinningen fra 32,6 % til 29,6 %. Dette henger sammen med en reduksjon i energiutnyttelsesgraden ved anlegget til 63,4 %. De tre første driftsårene av energigjenvinningsanlegget, , lå sluttbehandlingsprosenten på omlag 40 %. I 2003 sank den til 37,2 % for så igjen å blir relativ stabil de neste treårene, , på rundt 28 %. At sluttbehandlingsnivået nå har steget og energigjenvinningen sunket, skyldes at materialgjenvinningen holder seg stabil samtidig som det i 2007 har vært noen langvarige anleggsstans i forbindlese med revisjon og ellers. Dette gir nedgang i energiutnyttelsesgraden. I 2007 ble blant annet derfor en betydelig tonnmengde restavfall omdirigert til deponi, tonn. Tilsvarende mengde var i 2006, tonn og i 2005, tonn. 31

32 Utvikling i total avfallsmengde Fig viser utviklingen i total husholdnings avfallsmengde i BIR Privat fra 1996 til Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Totalavfallsmengde 480, Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde (kilo pr. innb.) , ,0 Mengde, totalt (tonn) ,0 440,7 447,4 455,2 440,6 435,6 432,3 440,6 460,0 450,0 440,0 430,0 Mengder, per innbygger (kg) ,5 420, År 410,0 Figur 7.3.1: Utviklingen i totalavfallsmengden i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Nedgangen i total mengde fra 2003 til 2004 skyldes i hovedsak endringen pr da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Etter nedgangen i 2004, stiger igjen total avfallsmengde. Økningen i tonnmengden fra 2005 til 2006 var beskjeden og utgjorde kun 396 tonn (0,3%). Økningen i tonnmengden fra 2006 til 2007 var imidlertid tonn, 2,9 %. Reduksjon i kg pr innbygger i perioden skyldes følgende forhold i tillegg til bortfallet av næringsavfallet: Redusert avfallsmengde til gjenvinningsstasjonene Avfallsveksten er mindre enn befolkningsveksten Tabell 7.3.1: Utvikling i total avfallsmengde både i tonn og kilo per innbygger samt prosentvis årlig endring. Total avfallsmengde Total avfallsmengde (tonn) Endring fra året før, tonn (%) 13,6 % 5,2 % 2,6 % 4,5 % Total avfallsmengde (kg pr. innb.) 420,5 428,0 440,7 Endring fra året før, kg pr innb (%) 1,8 % 3,0 % ,6 % 2,8 % 3,9 % -5,0 % 2,7 % 0,3 % 2,9 % 447,4 455,2 468,3 440,6 435,6 432,3 440,6 1,5 % 1,7 % 2,9 % -5,9 % -1,1 % -0,8 % 1,9 % 32

33 7.3 Utvikling i restavfallsmengden Figur viser en oversikt over den totale mengden restavfall i BIR Privat i perioden Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Total restavfallsmengde Restavfall, totalt (tonn) ,0 Restavfall, totalt (kilo pr. innb.) 330, ,4 320,0 Mengde, totalt (tonn) , , ,4 302, , ,0 300,0 290,0 Mengde, per innbygger (kg) 283,3 280, ,2 265,2 270,8 270, År 260,0 Fig : Utviklingen i total restavfallsmengde i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Figur viser hvordan den totale restavfallsmengden fordeler seg på mengden restavfall levert ved gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute i Figur deles videre opp i figur og Restavfall i rute og ved gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, totalt (tonn) Restavfall, rute (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Fig : Utviklingen i total restavfallsmengde, sammenstilt med utviklingen i restavfallsmengde fra gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute, - i perioden

34 Figur viser en oversikt over restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene i BIR Privat i Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Restavfall, gjenvinningsstasjoner Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) ,0 70,0 Mengde, totalt (tonn) , ,0 60,5 60,6 62, ,4 61,0 60,0 50,0 40,0 Mengde, per innbygger (kg) , ,4 30, , År 20,0 Fig : Utviklingen i restavfallsmenden ved gjenvinningsstasjonene i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Figur viser en oversikt over restavfallsmengden hentet i rute i BIR Privat i perioden Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Restavfall, rute Restavfall, rute (tonn) Restavfall, rute (kilo pr innb.) 400,0 350,0 Mengde, totalt (tonn) ,3 261, ,6 247,3 250,1 255,7 229, , , ,9 300,0 250,0 200,0 Mengde, per innbygger (kg) År 150,0 Figur 7.4.4: Utviklingen i restavfallsmengden hentet i rute i perioden målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 34

35 Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2005 til 2006 tilsvarer 387 tonn totalt og 4 kg pr innbygger, (fig ). Dette skyldes nedgangen i restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjoner i samme periode på tonn totalt og 5 kg pr innbygger, (fig ). Som nevnt ligger forklaringen i flytting av gjenvinningsstasjon i Bergen. Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2003 til 2004 tilsvarer tonn og 27 kg pr innbygger, (fig ). Dette skyldes ikke en nedgang ved gjenvinningsstasjonene, men restavfall innhentet i rute. Her var det en nedgang på tonn og 27 kg per innbygger, (fig.7.4.4). Forklaringen her er endret forurensingslov og bortfall av næringsavfall. Næringskunder har både før og etter lovendringen kunnet levere avfall til gjenvinningsstasjoner mot betaling, men avfallet er registrert separat fra privat-avfallet. Dermed er det naturlig at det ikke observeres en reduksjon i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonen fra 2003 til Figur og viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene har vært i kontinuerlig vekst fra 1998 og frem til Dette viser at tjenesten er svært populær og mye benyttet av kundene. Sammenstillingen av restavfallet fra gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute, fig , viser dessuten at det parallelt har vært en mye svakere vekst og også i flere år en reduksjon i restavfallsmengden hentet i rute. I gjennomsnitt har det fra 1998 t.o.m 2005 vært en årlig reduksjon i restavfallsmengde hentet i rute på ca. 2 %, mens det i samme periode har vært en årlig vekst i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner på ca. 17 %. Dette kan tyde på at det har vært en forskyvning i den totale restavfallsmengden fra rute til gjenvinningsstasjon, med stadig økende andel av restavfallet innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Dette kan fortelle noe om husholdningens forbruksmønster og hvilke avfallstyper som genereres. Det er en kjent sammenheng mellom økt velstand og økte avfallsmengder, men det er grenser for hvor mye mer mat og annet smått husholdningsavfall som kan skapes i gode tider. Økt forbruk kan snarere gi økte mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordi vi som forbrukerer skifter ut inventar og møbler og oftere pusser opp bolig. Fra 2005 til 2006 ser en imidlertid (fig.7.4.2) en reduksjon i restavfallet til gjenvinningsstasjoner og en økning ved innhenting i rute. Dette kan henge sammen med den beskrevne reduksjonen i mengde grovavfall i denne perioden grunnet flytting av gjenvinningsstasjon i Bergen. Det er imidlertid også grunn til å betrakte 2005 som et år som skiller seg noe ut fra den jevne trenden som er vist tilbake i tid, -at det er spesielle forhold i En forklaring her kan være en forskyvning i grovavfallsmengden fra 2004 til 2005 grunnet innføring av betaling ved stasjonene sommeren At kundene en stund lot være å levere grovavfall fordi de måtte betale, men at de til slutt (i 2005) leverte den oppsamlede mengden. Etter reduksjon i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner fra 2005 til 2006 (7,2 %), registreres igjen en oppgang i denne restavfallsmengden (7,4 %) for Dermed er total restavfallsmengde ved gjenvinningsstasjoner i 2007 tilbake til samme nivå som i Etter en reduksjon i restavfallsmengden i rute i perioden pga endret forurensingslov, og sannsynligvis et påfølgende etterslep av denne effekten også til perioden , er denne restavfallsmengden igjen stigende i perioden med rundt 2 % stigning for hver overgang. Figur gir en oversikt over totalmengden innlevert ved gjenvinningsstasjoner i perioden , og hvordan denne mengden er fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning, -samt restavfall. For observeres en nedgang i restavfallsandelen ved stasjonene. Dette kunne tyde på at kunden var flinkere til å sortere avfallet og leverer mindre restavfall. Men trolig spiller flytting av stasjon en rolle her. Nivået i 2007 er imidlertid tilbake slik det var i Avfallsmengder til gjenvinnigsstasjoner Tonn Materialgjenv. Restavfall 67,7% ,3% ,2% ,8% 66,8% ,2% 63,7% ,3% 59,7% ,3% ,4% 44,6% 54,8% 45,2% 57,3% 42,7% 58,5% 41,5% 57,3% 42,7% Figur 7.4.5: Utviklingen i totale mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning samt restavfall, -i perioden (se tabell 1.6.3) 35

36 7.4 Utviklingen i celluloseavfall, (papir, papp og drikkekartong ) Celluloseavfallet (papir, papp, drikkekartong) utgjør en betydelig andel av alt avfallet som utsorteres til materialgjenvinning og behandling, 42 %. I forhold til den totale avfallsmengden utgjør celluloseavfallet 16 %. Da er det naturlig at den utviklingen denne avfallstypen har også vil kunne gjenspeile seg i utviklingen i materialgjenvinningen totalt. Figur viser utviklingen i celluloseavfall (papir, papp og drikkekartong) innsamlet i rute og levert til returpunkt i perioden Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg per. innbygger Total Cellulose fra Rute og Returpunkt - Papir, Papp, Drikkekartong Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) ,0 75, ,0 Mengde, totalt (tonn) , , ,3 67,0 70,0 65,0 60,0 Mengde, per innbygger (kg) ,8 54,3 58,2 55,0 53,2 52, ,0 År Figur Utviklingen i den totale cellulosemengden (papir, papp og drikkekartong) innsamlet i rute og levert ved returpunkt i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Celluloseavfallet har vist en kraftig økning i perioden ( ). Fra år 2003 til 2007 var økningen i tonn hele 45,5 %, mens den i kg pr innbygger var 35,8 %. I 2007 tilsvarte denne avfallsgruppen 71,0 kilo per innbygger. Tilsvarende mengder i 2006, 2005 og 2004 var henholdsvis 67,0 kg, 63,2 kg og 58,2 kg per innbygger. Den totale mengden papir, papp og drikkekartong hentet hjemme hos kunde (rute) og fra returpunkt var i 2007, tonn og utgjorde 16,1 % av den totale avfallsmengden. Dette er en økning fra 2006 ( tonn) med 7,0 %. Mens den totale avfallsmengden ble påvirket av endringen i forurensingsloven og ble redusert da næringsavfallet falt bort, har avfallstypen papir, papp og drikkekartong tilsynelatende ikke blitt påvirket. Dette tyder på at denne avfallstypen hovedsaklig kommer fra husholdningen. Videre tyder den kontinuerlige økningen på at det faktisk er en økende andel av denne avfallstypen i sirkulasjon, samt at kundene er flinke til å sortere den ut. Forsøk med utsortering og veiing av reklame levert i postkasse og reklame levert som innstikk i en dagsavis viser: ; 32 kg reklame i postkasse og 26 kg reklame som innstikk i avis. Totalt 58 kg ; hhv. 46 kg og 38 kg,. Totalt 84 kg. Dette er en god pekepinn på at bidraget fra disse to papir-kildene utgjør en betydelig og sterkt økende andel av den papirmengden som etter bruk sorteres og leveres i retur fra kundene. 36

37 Avfallsstatistikken tyder på at det er en relativt god utsortering og innlevering av papir, papp og drikkekartong. Dette kan skyldes både at det er en velkjent avfallstype som er lett å beskrive, at det er denne avfallstypen som først ble utsortert fra avfallet (lang tradisjon) og at BIR Privat i flere sammenhenger har informert om at det er mulig å bytte standard 140 liters papirbeholder til 240 liter uten ekstra omkostninger for kunden. Figur viser papirmengden innsamlet kun i Bergen i perioden med en fordeling over måneder. Papir i hentesystem i Bergen ( ) (inneholder papp) Mengde (tonn) Figur 7.5.2: Januar Februar Mars April Mai Juni Måned Juli August September Oktober November Desember Papirmengden innsamlet kun i Bergen i perioden med en fordeling over måneder. Figur viser at nivået på innsamlet papir i 2007 i all hovedsak ligger over nivået tidligere år. Veksten i avfallstypen er altså fordelt over hele året. Bildet viser dessuten tydelig når på året flest bergensere er bortreist på ferie, -juli måned. 37

38 7.5 Farlig avfall Innsamling av farlig avfall skjer både ved egne mottak som er konteinere plassert på bensinstasjoner (nøkkel fåes ved henvendelse), eller ved gjenvinningsstasjonene. BIR Privat har alltid hatt fokus på denne fraksjonen da det er en avfallstype som kan gi store miljø-, og helsemessige konsekvenser dersom den ikke håndteres forskriftsmessig, men kommer på avveie. Stor utfordring er blant annet knyttet til å få utplassert mottak for farlig avfall i Bergen sentrum. I 2007 har det vært en god del tiltak i forhold til å øke innleveringen av farlig avfall, og da spesielt i Bergen siden Bergen i alle år har ligget lavest i mengde innlevert farlig avfall per innbygger (ref. figur 5.5.1). I løpet av 2007 er det satt ut flere mottakskonteinere på bensinstasjoner. Nå har alle bydelene i Bergen ubetjent mottak for farlig avfall. I tillegg har det vært gjennomført kampanjer hvor lastebilen fra stasjon for farlig avfall har hentet farlig avfall ved punkter som har vært annonsert i forkant. Borettslag har dessuten fått tilbud om å ha utplassert en konteiner for farlig avfall en begrenset tid slik at beboerne kunne få levere sitt avfall. I tillegg har det vært en god mediedekning av de ulike tiltakene som BIR Privat har gjennomført med artikler både i BT og flere bydelsaviser samt innsalg på NRK Vestlandssendingen. I 2004, 2005 og 2006 benyttet BIR Ella Miljøbil til besøk på skoler i alle BIR- kommuner for å informere om og samle inn elektrisk, elektronisk og farlig avfall. I tillegg hadde BIRs kundeblad, Bossanova ved flere anledninger farlig avfall som tema. Figur viser utviklingen i innsamlet mengde farlig avfall. Det vises kurver for farlig avfall inklusive kun batteri samt inklusive batteri, PCB-vinduer og eternitt. Det vises utvikling i totale mengder innsamlet i BIR (tonn), samt gjennomsnittlig mengde innsamlet per innbygger i BIR (kg). Hvis en ser på kurven for farlig avfall inkl. batteri og målt i kilo per innbygger (figur 7.6.1), var det i perioden ingen tydelig forbedring i innsamlingen av farlig avfall. Nivået lå mellom 2,0 og 2,2 kilo med en utflating på 2,2 kg i årene 2003 og 2004 før mengden igjen sank til 2,0 kg i Nå kan det imidlertid se ut til at trenden har snudd og at de gjennomførte tiltakene har hatt en effekt på innsamlet mengde farlig avfall. I perioden har mengden steget fra 2,0 kg til 2,5 kg, en økninng på 25,0 % Farlig avfall Mengde, totalt (tonn) Farlig avfall (inkl batteri) (tonn) Farlig avfall (inkl. batteri, PCB, eternitt) (tonn) Farlig avfall (inkl. batteri) (kilo per innbygger) Mål (inkl. batteri) (kilo per innbygger) Farlig avfall (inkl. batteri, PCB, eternitt) (kilo per innbygger) ,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,4 2,5 2,2 2,1 2,2 2,1 1,8 2,0 2, ,80 2,4 2, ,85 2,5 2, ,90 2,5 2, ,0 2,95 2,5 4,8 4,4 4,0 3,6 3,2 2,8 2,4 2,0 Mengde, per innbygger (kg) 100 1,7 1,6 0 1, År 1,2 Figur 7.6.1: Utviklingen i mengde farlig avfall innlevert i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). (Innsamling av eternitt og PCB-vinduer startet i hhv og 2002.) 38

39 8 Sorteringsanalyse For å få en indikasjon på i hvilken grad kundene kildesorterer, kan det være nyttig å se på innholdet i restavfallet og hvordan de ulike avfallstypene som det er innsamlingsordninger for er representert i restavfallet. BIR Privat gjennomfører jevnlig sorteringsanalyser av restavfall for å få en pekepinn på potesialet for ytterligere utsortering fra restavfallet. Det utføres sorteringsanalyser to ganger for året. Ved analysen hentes restavfall ute hos kunder i spesifiserte områder (Nordnes, Nordås, Krokeide). Avfallet tømmes fra beholderne og over i sekker og transporteres i biler til sorteringsstedet. Sorteringen av restavfallet utføres på et sorteringsbord med sikt og gitte avfallstyper plukkes ut fra restavfallet, legges i egne beholdere og veies opp. Vekten av utsorterte avfallstyper oppgis i prosent av totalvekten til restavfallsmengden som ble sortert, vekt-%. Det ble i 2007 utført to runder med sorteringsanalyser i Bergen, i august og november. I hver analyserunde ble det hentet og sortert restavfall fra Nordnes og Nordås. (Det ble ikke analysert på restavfall fra Krokeide i 2007). Til sammen ble det hentet og sortert ca. 500 kg restavfall og utført til sammen 5 delsorteringsanalyser. Resultatene som presenteres er gjennomsnitt av alle delanalysene utført i Det er på det rene at sorteringsanalysene utføres på en begrenset mengde restavfall. (Sortert mengde i 2007, 494 kg og totalt innsamlet restavfall i Bergen 2007, kg). Det er således et lite utvalg som skal gi informasjon om en stor populasjon og en bør derfor ikke trekke for tungtveiende konklusjoner ut fra enkelt-verdier, men mer studere trender og utviklinger. Figur 9.1 viser gjennomsnittet av resultatene fra sorteringsanalyser for 2007, -et kakediagram hvor de ulike avfallstypene er markert i vekt-% av total restavfallsmengde som ble analysert. Summen av glass-, metall- og plast-innhold var i vekt %. I årene 1998, 1999, 2002, 2003 og 2005 har denne summen vært mellom vekt-% og 2007 skiller seg således ikke spesielt ut fra tidligere år. Totalt 19 vekt-% av disse avfallstyper det er innsamlingsordninger for, er relativt høyt og indikerer et potensialet for bedre utsortering. I 2008 starter ny innsamlingsordning for plast hvor kunder med egen beholder kan benytte en egen sekk til plast som settes ut sammen med papirbeholderen. Det blir interessant å studere sorteringsanalyser etter at ny plastinnsamling er innført for å se om ordningen faktisk gir redusert plastinnhold i restavfallet. I 2007 ble ikke cellulosefraksjonen splittet opp i hhv papir og papp/drikkekartong til gjenvinning. Den totale cellulosefraksjonen ble registrert samlet, 14,5 vekt-%. Dette innebærer at papir og papp som ikke er gjenvinnbart (pga tilgrising eller blandingsprodukt samt avfall som f.eks eggekartong), ikke kan skilles fra cellulosefraksjonene det er innsamlingsordning for. Dette er også tilfelle for avfallstypen matrester. Den ble ikke registrert separat, men samlet med den totale mengden organisk avfall, 54 vekt-%. Organisk avfall er den avfallstypen som dominerer i restavfallet og matavfallet ligger erfaringsmessig på rundt 30 vekt-%. Sammensetning av restavfallet 2007 (vekt-%) Farlig avfall 0,6 % Sum: Glass 4,6 % Annet 11,9 % Papir/papp/drikkekartong -total 14,5 % Sum: Plast 10,7 % Sum: Metall 3,7 % Sum: Organisk avfall 54,0 % Basert på to anlayse: august og november Analysen er gjennomsnitt av resultat fra to steder. (Krokeide ble ikke analysert i 2007) Figur 9.1: Sorteringsanalyse 2007 ; sammensetningen av restavfallet i vektprosent. 39

40 Figur 9.2 og 9.3 viser resultatene fra sorteringsanalyser, , som gjennomsnitt fra flere områder. Siden 2003 har det vært en jevn økning i innsamlet mengde papir, papp og drikkekartong. I perioden har innsamlet mengde steget med 45 %. Ser en på den totale mengde papir, papp og drikkekartong i sorteringsanalysene, er det er fallende kurve i perioden , figur 9.2. Dette kan henge sammen med økningen i innsamlet cellulosefraksjon. (Hvordan utviklingen har vært i den rene fraksjonen med papir, papp og drikkekartong er usikkert siden det ikke ble sortert spesifikt for dette i 2007.) Figur 9.3 viser at andelen plast i restavfallet perioden gjennomsnitlig har vært 10 %. Det blir interessant å se om plastinnsamlingen innført i 2008 vil gjøre merkbare utslag i senere sorteringsanalyser. Figur 9.3 viser en plutselig økt vektprosent for både glass og metall i Resultatet fra 2007 viser imidlertid at vektprosenten er tilbake i samme område som tidligere og at nivået i 2006 derfor må være anormalt. Det er usikkert hva dette skyldes, men siden analysert mengde er relativ liten, vil resultatene være sensitive for små endringer. Således kan en større levering av tomflasker i et bosspann (eter en fest) gjøre utslag. Det er interessant å se at andelen farlig avfall i restavfallet ser ut til først å holde seg stabil i for deretter å være redusert i Dette kan muligens være en konsekvens av at mengden innsamlet farlig avfall i perioden har økt med 26 %. Mengde (vekt %) 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Sammensetning av restafallet - utvikling over tid 30,5 23,6 21,0 37,6 42,6 42,6 28,9 25,4 24,5 19,4 26,2 13,7 44,6 30,9 24,1 13,7 48,6 46,8 36,3 21,1 12,1 32,8 24,3 17,4 46,2 27,6 29,9 27,2 16,4 Sum 1: Papir/papp/drikkekartong -gjenv. Sum 2: Papir/papp/drikkekartng -total Matrester Sum: Organisk avfall 49,6 25,4 10,2 29,7 27,4 12,5 40,8 29,9 34,4 18,3 18,1 54,0 14,5 0, ÅR Figur 9.2: Resultat av sorteringsanalyser i perioden 1994 til Gjennomsnitt av tre områder. Avfallstypene er gjenvinnbar papir, papp og drikkekartong, totalmengde papir, papp og drikkekartong,, matrester og organisk avfall. Det er ikke utført analyser hvert år. Mengde (vekt %) 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Sammenetning av restavfallet - utvikling over tid Sum: Metall Sum: Plast Sum: Glass Farlig avfall 14,2 13,0 11,9 10,6 10,9 10,7 10,8 10,7 9,3 9,6 8,6 8,3 6,9 5,5 4,1 3,4 4,7 4,6 3,7 4,3 4,2 4,6 3,2 2,9 3,0 3,1 3,2 3,4 3,0 1,8 1,7 3,7 1,2 2,0 1,2 2,4 0,6 1,1 1,5 1,5 1,1 0,8 0,7 0, ÅR Figur 9.3: Resultat av sorteringsanalyser i perioden 1994 til Gjennomsnitt av tre områder. Avfallstypene er metall, plast, glass og farlig avfall. Det er ikke utført analyser hvert år. 40

41 Figurene 9.2 og 9.3 viser resultater fra sorteringsanalyser som gjennomsnittet av resultater fra de tre områdene hvor sorteringsanalyse blir utført. I vedlegg 5 er det i tillegg vedlagt figurer som viser hvordan andelen av de ulike avfalstypene varierer mellom de tre områdene hvor sorteringsanalysene blir utført, Nordnes, Nordås og Krokeide. Det er ikke tydelige og stabile forskjeller i sammensetningen av restavfallet i de tre områdene. Begge figurene for papir, papp og drikkekartong viser imidlertid at andelen av denne avfallsgruppen er høyest i restavfallet på Nordnes i perioden Dette kan forklares med at det i dette området er bringeordning for denne avfallsgruppen og tilbudet kan ha blitt forbedret og kundene flinkere til å sortere ut denne avfallsgruppen fra omkring Ved hjelp av resultatene fra utførte sorteringsanalyser tilbake til 1994 (vekt-% pr. avfallstype i restavfallsprøvemengden), sammen med restavfallsmengde i rute i Bergen samt befolkningstallet for hvert av årene, er det utført beregninger som anslår mengder for de aktuelle avfallstyper som hver innbygger i Bergen kaster i restavfallet (kg/innb, år). Figur 9.4 og 9.5 viser de beregnede verdiene. Dette er altså beregnet mengde (kg/innb, år) av avfallstypene i restavfallsmengden innsamlet i rute i Bergen det aktuelle året. Det er viktig å merke seg her at restavfallsprøvemengden utgjør under en promille av den totale restavfallsmengden i rute. Forskjellen mellom 9.4 og 9.5 skyldes at det i 2007 ikke ble sortert spesifikt på avfallstypene papir, papp, drikkekartong som det er returordning for, men hele cellulose fraksjonen ble sortert ut og registrert samlet. Dette gjaldt også for avfallstypen matrester som ikke ble sortert ut men registret samlet inn under avfallsgruppen organisk avfall. Av denne grunn viser figur 9.4 oppsplittingen av restavfallets innhold i hhv total cellulose-fraksjon og organisk avfall frem til I figur 9.5 er restavfallet ytterligere splitte opp i avfallstypen papir, papp og drikkekartong som det er returordning for samt for matavfall, men da kun frem til

42 Mengde (kg /innb) Utvalgte avfallstyper i restavfallet i Bergen - beregnede mengder (kg/innb/år) Annet Farlig avfall Plast Glass Metall Organisk avfall Papir, papp, drikkekart (totalt.) Figur 9.4: ÅR Ut fra resultat fra sorteringsanalysene er vektprosent av en avfallstype i restavfalls-prøvemengden benyttet sammen med den totale restavfallsmengden hentet i rute i Bergen og sammen med befolkningstallet det aktuelle året, til å gjøre et anslag over hvor mange kilo hver innbygger i Bergen kaster av de ulike avfallstypene i restavfallet. Organisk avfall ikke splittet opp i matavfall, total cellulose-fraksjon ikke splittet opp i papir, papp og drikkekartong som det er returordning for. Utvalgte avfallstyper i restavfallet i Bergen - beregnede mengder (kg/innb/år) Annet Farlig avfall Plast Mengde (kg /innb) Glass Metall Matrester Papir, papp, drikkekart (til gjenv.) Figur 9.5: ÅR Ut fra resultat fra sorteringsanalysene er vektprosent av en avfallstype i restavfalls-prøvemengden benyttet sammen med den totale restavfallsmengden hentet i rute i Bergen og sammen med befolkningstallet det aktuelle året, til å gjøre et anslag over hvor mange kilo hver innbygger i Bergen kaster av de ulike avfallstypene i restavfallet. Organisk avfall splittet opp i matavfall, total cellulose-fraksjon splittet opp i papir, papp og drikkekartong som det er returordning for

43 9 Vedlegg Vedlegg 1: Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner Side 45 Vedlegg 2: Data fra produksjonen ved energigjenvinningsanlegget Side 52 Vedlegg 3: Utvikling i avfallsmengder i perioden Side 54 Vedlegg 4: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Gjennomsnitt Side 57 Vedlegg 5: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Innhold av ulike avfallstyper i restavfall i de tre prøveområdene Side 59 43

44 Vedlegg 44

45 Vedlegg 1 Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner Tabell 1: Papir, returpunkt, farlig avfall, matavfall, kompostering (Tonn) Tabell 2: Avfallstyper ved gjenvinningsstasjoner (Tonn) Tabell 3: Total-, rest- og materialgjenvunnet avfallsmengde (Tonn) Tabell 4: Tabell 5: Tabell 6: Papir, glass/metall, farlig avfall, total-, rest- og mat.gj.avfallsmengde (kg/ innb.) Antall innbyggere i BIR Oppsummering kg/innb utvalgte avfallstyper BIR 45

46 Tabell PAPIR, RETURPUNKT, FARLIG AVFALL, KOMPOSTERING PAPIR Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 94, ,69 14,44 36,18 92,48 28,70 9,18 21,04 22, ,93 Februar 93, ,66 17,78 29,44 67,40 31,28 8,84 20,24 16, ,50 Mars 83, ,72 10,52 33,90 72,90 35,74 9,08 32,30 20, ,40 April 107, ,87 17,14 31,96 72,88 36,00 5,66 21,70 26, ,03 Mai 134, ,33 26,56 64,20 97,90 38,54 10,24 31,28 19, ,13 Juni 111, ,75 18,62 45,30 82,92 38,82 15,70 29,96 18, ,09 Juli 105, ,64 10,34 42,52 88,56 35,12 19,94 22,40 18, ,74 August 109, ,16 16,56 32,26 83,08 32,68 15,98 28,50 21, ,08 September 120, ,16 21,04 65,92 91,72 45,10 11,90 27,82 25, ,88 Oktober 105, ,20 18,86 39,22 109,92 44,10 10,44 53,84 17, ,58 November 115, ,41 27,32 57,18 82,08 37,92 11,66 30,90 31, ,85 Desember 128, ,98 25,74 36,60 80,84 53,66 14,94 28,32 20, ,24 Sum , ,57 224,92 514, ,68 457,66 143,56 348,30 260, ,45 DRIKKEKARTONGER Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 1,41 18,11 0,19 0,47 1,22 0,42 0,12 0,27 0,30 22,51 Februar 1,38 16,00 0,23 0,38 0,90 0,43 0,11 0,26 0,22 19,91 Mars 1,33 18,84 0,13 0,44 0,94 0,48 0,12 0,42 0,27 22,97 April 1,64 17,17 0,25 0,41 0,96 0,49 0,07 0,28 0,34 21,61 Mai 1,91 20,99 0,34 0,83 1,29 0,53 0,13 0,40 0,25 26,67 Juni 1,56 19,43 0,24 0,59 1,11 0,52 0,20 0,39 0,24 24,28 Juli 1,55 16,73 0,13 0,58 1,26 0,48 0,29 0,29 0,24 21,55 August 1,71 18,40 0,73 0,42 1,21 0,46 0,21 0,40 0,28 23,82 September 1,84 20,18 0,27 0,89 1,28 0,59 0,19 0,38 0,33 25,95 Oktober 1,53 21,65 0,25 0,51 1,52 0,60 0,14 0,73 0,22 27,15 November 1,56 21,43 0,35 0,79 1,10 0,51 0,19 0,46 0,41 26,80 Desember 1,75 20,52 0,33 0,51 1,12 0,70 0,24 0,42 0,27 25,86 Sum ,17 229,45 3,44 6,82 13,91 6,21 2,01 4,70 3,37 289,08 GLASS & METALL Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 16,90 189,68 3,75 9,45 16,14 5,63 2,15 4,00 3,20 250,90 Februar 9,20 113,10 0,80 3,80 6,90 3,20 0,57 1,75 1,80 141,12 Mars 8,00 202,22 4,00 4,25 6,40 3,00 0,70 2,47 1,40 232,44 April 16,80 280,98 3,30 9,54 13,62 6,50 1,60 5,50 6,10 343,94 Mai 7,80 344,74 2,25 5,42 7,00 2,70 0,95 1,90 1,30 374,06 Juni 9,20 192,82 4,35 4,90 6,90 3,90 0,70 3,30 1,15 227,22 Juli 16,40 106,60 4,30 10,70 14,10 5,20 1,60 4,80 2,90 166,60 August 16,14 184,70 4,30 13,30 15,90 7,54 1,60 4,50 4,70 252,68 September 9,70 279,76 2,30 5,50 6,16 3,00 0,80 2,00 1,90 311,12 Oktober 14,07 205,56 4,90 9,60 12,70 4,90 1,15 3,80 2,54 259,22 November 4,60 144,50 1,40 5,25 6,20 3,00 0,90 1,45 1,20 168,50 Desember 8,70 213,14 0,70 3,89 4,80 2,30 0,85 1,90 0,70 236,98 Sum , ,80 36,35 85,60 116,82 50,87 13,57 37,37 28, ,78 FARLIG AVFALL (inkl. batterier) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 5,92 30,46 0,67 4,65 2,64 1,44 1,23 47,01 Februar 3,97 30,44 2,72 3,31 1,93 2,70 45,07 Mars 5,97 39,51 1,31 2,06 4,13 3,26 1,20 3,14 60,57 April 7,94 46,55 1,16 1,26 8,00 1,69 2,34 0,99 1,38 71,31 Mai 8,71 51,72 2,35 5,45 2,50 1,83 2,53 1,37 76,46 Juni 7,21 34,91 1,08 13,26 4,77 1,07 4,74 0,69 67,73 Juli 8,87 48,13 2,68 4,60 6,53 3,74 1,30 2,47 0,65 78,97 August 10,95 51,80 2,46 2,67 6,26 2,50 1,77 2,83 2,40 83,64 September 6,34 44,35 0,93 2,74 4,13 2,50 1,45 1,85 2,48 66,77 Oktober 8,56 58,26 2,42 3,24 10,64 3,26 3,58 1,69 91,64 November 4,48 35,39 2,02 5,26 1,91 2,64 1,84 2,41 55,94 Desember 3,98 33,61 2,19 1,49 1,77 1,11 1,31 0,55 46,02 Sum ,91 505,12 18,88 24,49 72,01 28,76 20,99 24,81 13,17 791,14 FARLIG AVFALL (inkl. batterier, pcb og eternitt) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 6,76 44,54 0,67 5,61 3,40 1,44 1,66 64,09 Februar 4,38 37,69 5,23 3,78 2,77 3,19 57,05 Mars 6,47 52,74 1,31 2,36 4,73 4,20 1,70 3,67 77,17 April 8,24 50,98 1,59 1,26 8,81 1,88 2,34 0,99 1,59 77,67 Mai 11,54 63,93 3,41 6,36 3,08 2,63 2,53 1,37 94,86 Juni 8,85 41,40 1,89 13,68 5,00 2,43 4,74 1,72 79,70 Juli 11,62 60,79 3,94 5,64 7,81 6,60 2,68 4,35 1,31 104,73 August 14,47 60,84 3,91 2,67 7,14 3,64 2,75 3,52 3,07 102,00 September 8,14 52,50 1,74 2,93 8,96 2,69 1,45 1,85 2,48 82,74 Oktober 8,92 63,96 2,42 3,69 10,64 3,45 4,59 2,29 99,96 November 4,81 40,21 2,02 5,86 3,60 2,87 1,84 2,41 63,60 Desember 6,18 36,64 2,35 4,90 3,01 1,11 1,31 1,77 57,27 Sum ,38 606,21 26,57 31,14 85,36 37,55 27,73 28,50 17,38 960,84 KOMPOSTERING (tonn) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 10,48 58,37 6,19 13,47 10,78 5,37 2,95 3,53 2,58 113,72 Februar 10,48 58,37 6,18 13,47 10,75 5,37 2,95 3,49 2,58 113,64 Mars 10,44 58,22 6,12 13,50 10,83 5,40 2,94 3,54 2,61 113,60 April 10,41 58,25 6,12 13,50 10,85 5,38 2,94 3,54 2,61 113,60 Mai 10,39 58,42 6,12 13,48 11,10 5,38 2,94 3,63 2,68 114,14 Juni 10,43 58,54 6,12 13,35 10,97 5,37 2,94 3,54 2,61 113,87 Juli 10,40 58,33 6,11 13,14 10,85 5,33 2,94 3,49 2,56 113,15 August 10,44 58,54 6,17 13,04 10,87 5,31 2,98 3,49 2,55 113,39 September 10,43 57,56 6,17 12,97 10,87 5,31 2,98 3,47 2,50 112,26 Oktober 10,44 57,64 6,17 12,89 10,87 5,55 3,00 3,51 2,50 112,57 November 10,44 57,85 6,16 12,92 10,87 5,58 2,98 3,51 2,50 112,81 Desember 10,40 57,73 6,09 12,84 10,83 5,57 2,95 3,46 2,48 112,35 Sum ,18 697,82 73,72 158,57 130,44 64,92 35,49 42,20 30, ,10 46

47 Tabell GJENVINNINGSSTASJONER EE-avfall (Sum hvitevarer, kuldemøbler, brunevarer) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 29,50 83,65 3,38 1,57 24,11 5,41 6,79 7,00 0,97 162,38 Februar 15,92 89,27 1,83 9,82 9,82 1,54 2,35 5,71 136,26 Mars 19,22 111,78 3,83 5,17 18,98 7,29 5,26 6,37 2,52 180,42 April 24,02 96,88 11,13 5,39 14,89 6,79 9,20 5,10 5,82 179,22 Mai 19,79 106,12 1,46 8,48 16,70 9,68 6,49 6,83 1,10 176,65 Juni 26,71 101,30 7,74 3,84 21,89 4,49 6,10 7,22 6,11 185,40 Juli 27,84 108,32 0,00 3,88 16,62 4,05 6,87 10,42 178,00 August 26,05 173,29 8,59 14,15 18,38 15,75 6,21 8,67 6,24 277,33 September 18,18 125,12 6,52 6,85 15,79 10,62 11,85 6,16 6,60 207,69 Oktober 24,73 134,16 4,09 7,49 27,94 7,73 7,88 13,61 227,63 November 16,44 121,17 6,31 6,20 14,23 10,07 1,31 6,14 6,23 188,10 Desember 11,66 81,15 1,55 2,86 8,64 6,89 5,90 5,96 2,07 126,68 Sum , ,21 56,43 75,70 207,99 90,31 76,21 73,06 53, ,76 EE-avfall (el.småapparater) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 2,75 13,68 0,05 0,40 3,16 0,44 0,47 0,72 0,24 21,91 Februar 2,70 12,42 0,38 0,78 0,38 1,16 17,82 Mars 1,59 15,18 0,46 0,53 4,63 0,81 0,11 0,41 0,69 24,41 April 3,77 13,75 0,31 0,82 1,09 1,14 1,34 0,34 0,34 22,90 Mai 3,72 12,96 0,17 0,54 1,49 2,24 0,72 1,06 0,35 23,25 Juni 3,57 10,56 0,78 0,86 3,75 1,14 0,75 0,58 21,99 Juli 2,52 18,39 0,81 2,05 0,74 1,17 0,95 26,63 August 4,90 24,24 0,57 1,70 1,98 1,89 1,07 1,23 0,91 38,49 September 2,16 13,45 0,23 1,07 2,40 1,52 1,10 0,75 0,72 23,40 Oktober 2,48 21,03 0,63 1,39 2,94 0,28 0,63 0,75 30,13 November 2,13 14,95 0,47 0,88 1,66 0,46 0,23 0,55 0,26 21,59 Desember 1,99 13,23 0,55 0,79 1,85 1,27 0,51 1,25 0,62 22,06 Sum ,28 183,84 4,22 10,17 27,78 12,31 9,26 7,06 5,66 294,58 EE-avfall (RENAS) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 26,38 Februar 20,01 Mars 29,85 April 25,87 Mai 44,46 Juni 25,77 Juli 50,58 August 34,20 September 24,71 Oktober 31,79 November 28,10 Desember 14,26 Sum ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 355,98 PAPP Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 7,04 5,18 12,22 Februar 2,76 2,08 4,84 Mars 2,48 4,68 7,16 April 3,14 6,12 2,58 11,84 Mai 0,00 Juni 2,58 2,92 5,50 Juli 3,96 3,96 August 0,00 September 0,00 Oktober 0,00 November 0,00 Desember 0,00 Sum ,00 2,48 0,00 9,68 23,52 0,00 9,84 0,00 0,00 45,52 47

48 Tabell 2 (forts.) 2007 GJENVINNINGSSTASJONER (forts.) GRØNTAVFALL Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 33,00 33,00 Februar 159,00 159,00 Mars 162,00 162,00 April 312,00 312,00 Mai 330,00 330,00 Juni 425,00 425,00 Juli 521,04 521,04 August 375,66 375,66 September 367,00 367,00 Oktober 457,00 457,00 November 144,00 144,00 Desember 19,50 19,50 Sum , ,20 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, ,20 TREVIRKE (Sum av rent + impregnert. Splitt mellom disse to f.o.m 2003) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 67,16 436,42 4,28 10,40 55,54 4,84 5,90 8,16 2,46 595,16 Februar 76,74 432,48 6,70 6,94 49,66 6,28 9,70 12,78 3,92 605,20 Mars 149,62 773,08 5,22 23,16 96,66 8,60 20,00 17,60 7, ,30 April 160,20 739,74 7,32 27,36 90,92 11,16 16,80 29,68 5, ,80 Mai 156,76 797,74 9,18 19,12 103,52 20,24 21,00 30,50 15, ,54 Juni 150,40 760,81 9,28 25,44 115,30 19,66 26,74 31,66 14, ,35 Juli 187,32 910,40 20,86 38,10 132,64 19,02 39,20 41,80 14, ,56 August 170,92 876,70 10,92 25,68 97,66 17,94 34,38 36,14 14, ,02 September 111,12 821,86 8,30 15,64 75,28 13,80 22,70 24,16 11, ,80 Oktober 141,76 950,08 10,08 27,38 109,04 19,78 31,64 27,92 16, ,52 November 92,60 730,24 8,00 21,78 85,62 22,66 20,40 13,50 12, ,48 Desember 93,00 585,20 4,70 14,32 61,60 11,84 20,10 18,38 7,22 816,36 Sum , ,75 104,84 255, ,44 175,82 268,56 292,28 126, ,09 SKRAPJERN Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 19,80 187,33 2,20 5,00 16,20 6,60 3,10 4,00 2,20 246,43 Februar 15,00 161,15 3,70 5,20 18,50 6,10 5,10 4,20 2,30 221,25 Mars 29,67 197,45 4,60 9,70 35,27 14,26 7,84 6,66 4,60 310,05 April 58,05 199,64 5,80 15,66 30,60 17,82 12,90 6,30 3,20 349,97 Mai 35,25 143,80 6,90 19,30 29,86 18,30 14,90 7,90 7,50 283,71 Juni 32,05 261,53 6,70 7,73 32,74 14,50 9,60 24,75 2,90 392,50 Juli 48,40 216,53 14,70 18,80 36,80 19,14 19,30 15,30 6,50 395,47 August 49,40 226,78 8,80 18,80 34,06 18,30 10,90 8,20 8,70 383,94 September 20,35 168,04 4,00 6,90 27,10 8,70 10,70 9,85 4,70 260,34 Oktober 37,25 238,92 5,00 16,60 27,40 18,30 9,80 9,00 4,70 366,97 November 27,70 146,93 3,20 10,50 20,10 5,20 10,10 4,20 1,90 229,83 Desember 22,85 103,72 2,40 8,40 22,10 4,20 3,50 1,10 5,00 173,27 Sum , ,82 68,00 142,59 330,73 151,42 117,74 101,46 54, ,73 BILDEKK Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 13,02 3,04 5,66 3,14 24,86 Februar 7,18 3,82 11,00 Mars 23,34 4,26 3,66 31,26 April 18,64 2,36 3,80 6,32 31,12 Mai 19,34 9,50 2,98 3,54 3,38 1,68 40,42 Juni 24,10 4,12 3,36 31,58 Juli 19,88 5,52 3,54 3,50 32,44 August 15,60 5,80 8,26 3,82 33,48 September 17,32 17,32 Oktober 15,70 5,26 3,46 24,42 November 8,86 5,28 2,98 0,00 17,12 Desember 7,88 3,18 3,76 2,76 17,58 Sum ,00 190,86 2,36 12,64 53,10 21,70 14,50 13,00 4,44 312,60 JORD/STEIN Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 137,28 11,32 148,60 Februar 112,78 9,80 122,58 Mars 215,92 11,98 227,90 April 9,98 236,64 8,36 254,98 Mai 9,66 210,24 15,26 235,16 Juni 8,22 354,96 16,32 8,56 388,06 Juli 6,86 283,48 21,56 311,90 August 11,76 305,20 9,22 326,18 September 220,66 4,78 225,44 Oktober 12,36 388,58 6,92 407,86 November 6,86 171,66 8,64 187,16 Desember 6,68 105,24 8,92 120,84 Sum , ,64 0,00 0,00 133,08 0,00 8,56 0,00 0, ,66 ETERNITT Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 0,84 2,18 0,96 0,76 0,43 5,18 Februar 0,41 2,92 0,69 0,47 0,84 0,49 5,82 Mars 0,50 3,00 0,30 0,60 0,24 0,50 0,53 5,67 April 0,50 0,56 0,19 0,21 1,45 Mai 1,11 7,00 0,61 0,79 0,58 10,08 Juni 3,06 0,34 0,42 0,24 0,55 4,60 Juli 0,73 5,08 0,17 0,19 0,58 0,39 1,44 0,30 8,88 August 1,66 4,47 0,37 0,19 0,32 0,35 0,43 7,79 September 0,32 4,30 0,81 0,20 2,74 0,19 8,56 Oktober 0,36 2,35 0,45 0,19 3,35 November 0,33 2,05 0,28 0,48 3,14 Desember 0,24 1,50 0,16 3,41 5,31 Sum ,50 38,40 2,81 5,35 7,97 3,58 1,34 1,97 1,92 69,83 48

49 Tabell TOTAL MENGDE - RESTAFALL - GJENVINNING TOTAL AVFALLSMENGDE BIR BIR Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal (Plast) (EE-RENAS) BIR Januar 817, ,35 150,25 304,46 662,68 200,53 76,00 184,64 104,59 26,71 26, ,14 Februar 679, ,36 123,27 230,35 531,54 159,70 70,51 143,24 106,59 8,16 20, ,20 Mars 913, ,02 151,57 311,27 734,72 237,22 102,97 194,74 145,87 13,32 29, ,76 April 1036, ,02 122,56 316,24 647,88 258,62 115,87 202,47 156,64 13,26 25, ,62 Mai 997, ,31 142,19 357,51 788,62 244,51 128,00 232,51 140,63 18,46 44, ,93 Juni 959, ,33 181,53 270,24 751,36 256,70 145,82 230,26 155,65 17,92 25, ,64 Juli 1026, ,03 226,04 412,51 830,01 239,28 173,01 239,69 162,04 16,06 50, ,71 August 1091, ,97 200,19 404,46 859,10 306,81 141,12 249,19 186,91 15,66 34, ,23 September 831, ,43 148,57 290,55 633,84 221,49 125,23 191,06 142,77 15,52 24, ,39 Oktober 992, ,84 164,48 341,19 814,47 260,61 144,63 248,93 143,12 16,68 31, ,18 November 791, ,11 166,35 294,24 679,00 240,58 96,36 176,63 140,25 16,64 28, ,10 Desember 825, ,81 132,13 233,39 627,11 215,47 94,00 182,46 135,77 16,22 14, ,23 Sum , , , , , , , , ,83 194,61 355, ,13 RESTAVFALL (i rute, fra gjenvinningsstasjoner) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 554, ,00 115,10 224,48 411,86 135,86 40,16 131,34 68, ,16 Februar 437, ,04 80,82 157,14 349,54 99,42 34,46 100,52 73, ,14 Mars 583, ,17 115,38 218,26 466,72 151,66 51,56 121,30 105, ,43 April 616, ,56 65,40 203,40 381,54 169,64 60,44 129,04 104, ,49 Mai 593, ,14 85,80 226,14 487,26 138,48 64,46 143,10 89, ,72 Juni 587, ,44 127,70 163,76 436,38 158,50 72,10 124,70 107, ,30 Juli 594, ,44 165,66 272,12 483,68 141,62 72,78 139,52 104, ,04 August 654, ,70 139,64 276,64 561,12 197,04 65,04 152,44 124, ,50 September 507, ,36 98,00 169,04 382,86 129,84 58,70 112,78 86, ,04 Oktober 621, ,54 112,08 222,42 482,26 150,70 75,36 131,32 99, ,16 November 504, ,78 113,14 173,36 434,32 150,20 42,90 106,64 80, ,78 Desember 527, ,64 87,72 145,46 414,58 128,52 36,90 116,68 92, ,28 Sum , , , , , ,48 674, , , ,04 MATERIALGJENVINNING -før forbrenning BIR BIR Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal (Plast) (EE-RENAS) BIR Januar 263, ,35 35,15 79,98 250,82 64,67 35,84 53,30 36,53 26,71 26, ,98 Februar 242, ,32 42,45 73,21 182,00 60,28 36,05 42,72 33,41 8,16 20, ,06 Mars 329, ,85 36,19 93,01 268,00 85,56 51,41 73,44 40,41 13,32 29, ,33 April 419, ,46 57,16 112,84 266,34 88,98 55,43 73,43 51,80 13,26 25, ,13 Mai 404, ,17 56,39 131,37 301,36 106,03 63,54 89,41 50,77 18,46 44, ,21 Juni 371, ,89 53,83 106,48 314,98 98,20 73,72 105,56 47,91 17,92 25, ,34 Juli 432, ,59 60,38 140,39 346,33 97,66 100,23 100,17 57,90 16,06 50, ,67 August 437, ,27 60,55 127,82 297,98 109,77 76,08 96,75 62,51 15,66 34, ,73 September 323, ,07 50,57 121,51 250,98 91,65 66,53 78,28 56,75 15,52 24, ,35 Oktober 371, ,30 52,40 118,77 332,21 109,91 69,27 117,61 44,02 16,68 31, ,02 November 287, ,33 53,21 120,88 244,68 90,38 53,46 69,99 59,47 16,64 28, ,32 Desember 297, ,17 44,41 87,93 212,53 86,95 57,10 65,78 43,69 16,22 14, ,95 Sum , ,76 602, , , ,05 738,65 966,41 585,17 194,61 355, ,09 MATERIALGJENVINNING -før forbrenning ( %) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR (BIR: inkl. Plast, EE-RENAS) Januar 32,2 % 31,2 % 23,4 % 26,3 % 37,8 % 32,3 % 47,2 % 28,9 % 34,9 % 31,9 % Februar 35,7 % 34,5 % 34,4 % 31,8 % 34,2 % 37,7 % 51,1 % 29,8 % 31,3 % 34,8 % Mars 36,1 % 36,9 % 23,9 % 29,9 % 36,5 % 36,1 % 49,9 % 37,7 % 27,7 % 36,7 % April 40,5 % 40,0 % 46,6 % 35,7 % 41,1 % 34,4 % 47,8 % 36,3 % 33,1 % 40,1 % Mai 40,5 % 39,0 % 39,7 % 36,7 % 38,2 % 43,4 % 49,6 % 38,5 % 36,1 % 39,5 % Juni 38,7 % 41,4 % 29,7 % 39,4 % 41,9 % 38,3 % 50,6 % 45,8 % 30,8 % 41,2 % Juli 42,1 % 43,0 % 26,7 % 34,0 % 41,7 % 40,8 % 57,9 % 41,8 % 35,7 % 42,6 % August 40,0 % 38,7 % 30,2 % 31,6 % 34,7 % 35,8 % 53,9 % 38,8 % 33,4 % 38,5 % September 39,0 % 41,9 % 34,0 % 41,8 % 39,6 % 41,4 % 53,1 % 41,0 % 39,8 % 41,8 % Oktober 37,4 % 41,3 % 31,9 % 34,8 % 40,8 % 42,2 % 47,9 % 47,2 % 30,8 % 41,0 % November 36,3 % 36,8 % 32,0 % 41,1 % 36,0 % 37,6 % 55,5 % 39,6 % 42,4 % 37,3 % Desember 36,1 % 34,5 % 33,6 % 37,7 % 33,9 % 40,4 % 60,7 % 36,1 % 32,2 % 35,2 % Sum ,1 % 38,4 % 31,6 % 37,7 % 38,2 % 38,4 % 52,3 % 39,0 % 34,0 % 38,5 % 49

50 Tabell HUSHOLDNINGAVFALL PR. INNBYGGER PAPIR (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 4,04 5,53 3,85 4,41 5,86 3,96 3,87 3,69 5,55 5,30 Februar 4,03 4,85 4,75 3,58 4,27 4,32 3,73 3,55 4,09 4,67 Mars 3,57 5,69 2,81 4,13 4,62 4,94 3,83 5,66 5,08 5,36 April 4,61 5,14 4,58 3,89 4,62 4,97 2,39 3,80 6,34 5,00 Mai 5,75 6,40 7,09 7,82 6,20 5,32 4,32 5,48 4,62 6,30 Juni 4,78 5,86 4,97 5,52 5,25 5,36 6,62 5,25 4,49 5,69 Juli 4,52 4,97 2,76 5,18 5,61 4,85 8,40 3,92 4,56 4,94 August 4,69 5,46 4,42 3,93 5,26 4,51 6,73 4,99 5,18 5,31 September 5,17 6,06 5,62 8,03 5,81 6,23 5,01 4,87 6,20 6,00 Oktober 4,53 6,48 5,03 4,78 6,96 6,09 4,40 9,43 4,17 6,30 November 4,95 6,49 7,29 6,96 5,20 5,24 4,91 5,41 7,72 6,29 Desember 5,50 6,14 6,87 4,46 5,12 7,41 6,30 4,96 5,04 6,00 Sum ,16 69,08 60,04 62,67 64,76 63,20 60,50 61,01 63,05 67,17 GLASS & METALL (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 0,72 0,77 1,00 1,15 1,02 0,78 0,91 0,70 0,78 0,79 Februar 0,39 0,46 0,21 0,46 0,44 0,44 0,24 0,31 0,44 0,45 Mars 0,34 0,82 1,07 0,52 0,41 0,41 0,29 0,43 0,34 0,73 April 0,72 1,14 0,88 1,16 0,86 0,90 0,67 0,96 1,48 1,09 Mai 0,33 1,40 0,60 0,66 0,44 0,37 0,40 0,33 0,31 1,18 Juni 0,39 0,78 1,16 0,60 0,44 0,54 0,29 0,58 0,28 0,72 Juli 0,70 0,43 1,15 1,30 0,89 0,72 0,67 0,84 0,70 0,53 August 0,69 0,75 1,15 1,62 1,01 1,04 0,67 0,79 1,14 0,80 September 0,42 1,14 0,61 0,67 0,39 0,41 0,34 0,35 0,46 0,98 Oktober 0,60 0,84 1,31 1,17 0,80 0,68 0,48 0,67 0,62 0,82 November 0,20 0,59 0,37 0,64 0,39 0,41 0,38 0,25 0,29 0,53 Desember 0,37 0,87 0,19 0,47 0,30 0,32 0,36 0,33 0,17 0,75 Sum ,90 9,99 9,70 10,42 7,40 7,03 5,72 6,55 7,00 9,36 FARLIG AVFALL (inkl. batterier) (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 0,25 0,12 0,18 0,29 0,36 0,25 0,30 0,15 Februar 0,17 0,12 0,73 0,40 0,12 1,14 0,14 Mars 0,26 0,16 0,35 0,25 0,26 0,45 0,51 0,55 0,19 April 0,34 0,19 0,31 0,15 0,51 0,23 0,99 0,17 0,34 0,23 Mai 0,37 0,21 0,63 0,34 0,35 0,77 0,44 0,33 0,24 Juni 0,31 0,14 0,13 0,84 0,66 0,45 0,83 0,17 0,21 Juli 0,38 0,20 0,72 0,56 0,41 0,52 0,55 0,43 0,16 0,25 August 0,47 0,21 0,66 0,33 0,40 0,35 0,75 0,50 0,58 0,26 September 0,27 0,18 0,25 0,33 0,26 0,35 0,61 0,32 0,60 0,21 Oktober 0,37 0,24 0,65 0,39 0,67 0,45 1,51 0,30 0,29 November 0,19 0,14 0,25 0,33 0,26 1,11 0,32 0,58 0,18 Desember 0,17 0,14 0,59 0,18 0,11 0,47 0,23 0,13 0,15 Sum ,55 2,05 5,04 2,98 4,56 3,97 8,84 4,35 3,19 2,50 FARLIG AVFALL (inkl. batterier, PCB og eternitt) (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 0,29 0,18 0,18 0,36 0,47 0,00 0,25 0,40 0,20 Februar 0,19 0,15 1,40 0,46 0,18 1,35 0,18 Mars 0,28 0,21 0,35 0,29 0,30 0,58 0,72 0,64 0,24 April 0,35 0,21 0,42 0,15 0,56 0,26 0,99 0,17 0,39 0,25 Mai 0,49 0,26 0,91 0,40 0,43 1,11 0,44 0,33 0,30 Juni 0,38 0,17 0,23 0,87 0,69 1,02 0,83 0,42 0,25 Juli 0,50 0,25 1,05 0,69 0,49 0,91 1,13 0,76 0,32 0,33 August 0,62 0,25 1,04 0,33 0,45 0,50 1,16 0,62 0,74 0,32 September 0,35 0,21 0,46 0,36 0,57 0,37 0,61 0,32 0,60 0,26 Oktober 0,38 0,26 0,65 0,45 0,67 0,48 1,93 0,40 0,32 November 0,21 0,16 0,25 0,37 0,50 1,21 0,32 0,58 0,20 Desember 0,27 0,15 0,63 0,60 0,19 0,47 0,23 0,43 0,18 Sum ,30 2,46 7,09 3,79 5,41 5,19 11,69 4,99 4,21 3,03 50

51 Tabell 4 (forts.) 2007 HUSHOLDNINGAVFALL PR. INNBYGGER (forts.) TOTAL AVFALLSMENGDE (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR (BIR: Januar 35,05 34,00 40,11 37,07 41,97 27,69 32,03 32,34 25,34 34,47 Februar 29,13 28,69 32,91 28,05 33,66 22,05 29,71 25,09 25,83 28,83 Mars 39,15 36,16 40,46 37,90 46,53 32,76 43,39 34,11 35,35 37,03 April 44,42 33,99 32,72 38,51 41,03 35,72 48,83 35,46 37,95 35,54 Mai 42,77 38,82 37,96 43,53 49,94 33,77 53,94 40,73 34,08 39,92 Juni 41,12 36,73 48,46 32,90 47,58 35,45 61,45 40,33 37,71 37,98 Juli 44,01 34,07 60,34 50,23 52,56 33,05 72,91 41,98 39,26 37,12 August 46,80 39,18 53,44 49,25 54,40 42,37 59,47 43,65 45,29 41,45 September 35,63 35,83 39,66 35,38 40,14 30,59 52,77 33,47 34,59 36,12 Oktober 42,55 41,56 43,91 41,54 51,58 35,99 60,95 43,60 34,68 42,26 November 33,95 35,91 44,41 35,83 43,00 33,22 40,61 30,94 33,98 36,20 Desember 35,39 33,27 35,27 28,42 39,71 29,76 39,61 31,96 32,90 33,66 Sum ,97 428,23 509,64 458,59 542,10 392,42 595,66 433,67 416,97 440,59 RESTAVFALL TOTALT (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 23,76 23,40 30,73 27,33 26,08 18,76 16,92 23,01 16,49 23,48 Februar 18,74 18,80 21,58 19,13 22,14 13,73 14,52 17,61 17,73 18,81 Mars 25,03 22,81 30,80 26,57 29,56 20,94 21,73 21,25 25,55 23,45 April 26,44 20,39 17,46 24,77 24,16 23,43 25,47 22,60 25,40 21,30 Mai 25,44 23,69 22,90 27,53 30,86 19,12 27,16 25,07 21,77 24,17 Juni 25,21 21,51 34,09 19,94 27,63 21,89 30,38 21,84 26,11 22,32 Juli 25,47 19,41 44,22 33,13 30,63 19,56 30,67 24,44 25,23 21,31 August 28,06 24,01 37,28 33,68 35,53 27,21 27,41 26,70 30,14 25,50 September 21,75 20,81 26,16 20,58 24,25 17,93 24,74 19,75 20,84 21,04 Oktober 26,64 24,41 29,92 27,08 30,54 20,81 31,76 23,00 24,01 24,94 November 21,64 22,70 30,20 21,11 27,50 20,74 18,08 18,68 19,57 22,70 Desember 22,62 21,80 23,42 17,71 26,25 17,75 15,55 20,44 22,31 21,82 Sum ,79 263,73 348,76 298,58 335,14 241,88 284,39 264,39 275,18 270,85 MATERIALGJENVINNING -før fobrenning (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR (BIR: Januar 11,29 10,60 9,38 9,74 15,88 8,93 15,10 9,34 8,85 10,99 Februar 10,39 9,89 11,33 8,91 11,53 8,32 15,19 7,48 8,10 10,02 Mars 14,12 13,35 9,66 11,33 16,97 11,82 21,66 12,86 9,79 13,59 April 17,99 13,60 15,26 13,74 16,87 12,29 23,36 12,86 12,55 14,24 Mai 17,33 15,14 15,05 16,00 19,08 14,64 26,78 15,66 12,30 15,75 Juni 15,91 15,22 14,37 12,96 19,95 13,56 31,07 18,49 11,61 15,66 Juli 18,54 14,67 16,12 17,09 21,93 13,49 42,24 17,55 14,03 15,82 August 18,74 15,17 16,16 15,56 18,87 15,16 32,06 16,95 15,15 15,95 September 13,88 15,02 13,50 14,80 15,89 12,66 28,04 13,71 13,75 15,08 Oktober 15,91 17,15 13,99 14,46 21,04 15,18 29,19 20,60 10,67 17,31 November 12,31 13,21 14,20 14,72 15,49 12,48 22,53 12,26 14,41 13,50 Desember 12,77 11,47 11,86 10,71 13,46 12,01 24,06 11,52 10,59 11,84 Sum ,17 164,50 160,89 160,01 206,97 150,54 311,27 169,28 141,79 169,74 Tabell ANTALL INNBYGGERE Kommune Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Antall inbyggere Kilde: pr Tabell HUSHOLDNINGSAVFALL PR. INNBYGGER I BIR Måned / Avfallstype PAPIR GLASS + FARLIG FARLIG TOTAL REST. GJENV. GJENV. METALL ink. bat ink. bat, MENGDE -før forbrenn. -etter forbrenn. PCP. eternitt Januar 5,3 0,8 0,1 0,2 34,5 23,5 11,0 Februar 4,7 0,4 0,1 0,2 28,8 18,8 10,0 Mars 5,4 0,7 0,2 0,2 37,0 23,4 13,6 April 5,0 1,1 0,2 0,2 35,5 21,3 14,2 Mai 6,3 1,2 0,2 0,3 39,9 24,2 15,8 Juni 5,7 0,7 0,2 0,3 38,0 22,3 15,7 Juli 4,9 0,5 0,2 0,3 37,1 21,3 15,8 August 5,3 0,8 0,3 0,3 41,5 25,5 15,9 September 6,0 1,0 0,2 0,3 36,1 21,0 15,1 Oktober 6,3 0,8 0,3 0,3 42,3 24,9 17,3 November 6,3 0,5 0,2 0,2 36,2 22,7 13,5 Desember 6,0 0,7 0,1 0,2 33,7 21,8 11,8 Sum ,2 9,4 2,5 3,0 440,6 270,8 169,7 173,4 51

52 Vedlegg 2 Data fra produksjonen ved energigjenvinningsanlegget 52

53 Oppsummering av data fra produksjonen BIR Avfallsenergi År Avfall Forbrent Slagg Aske Jern Annet Energi El- energi Damp til Varme Energi Driftstid Gjenn. Eff. Betalt avgift Måned innveid mengde levert levert levert utveid Produsert levert Fjernvarme Internt Utnytt. timer Generator Tollvesenet tonn tonn tonn tonn tonn tonn MWh MWh MVh MWh % % kr. Jan 9 076, , ,00 274,98 155,51 0, , , , ,00 71,87 684,00 21, ,00 Febr 7 742, , ,78 216,70 130,06 0, , , , ,00 72,73 613,00 20, ,00 Mars 9 481, , ,92 238,06 148,66 0, , , , ,00 75,21 744,00 33, ,00 april 8 002, , ,54 179,22 140,79 0, , , , ,00 72,69 693,00 28, ,00 mai 9 277, , ,80 133,16 307,24 0, , , , ,00 64,18 659,00 24, ,00 juni 5 826,90 0,00 0,00 74,98 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 50,00 0,00 0,00 0, ,00 juli 7 223, , ,00 101,42 105, ,00 0, , ,00 34,62 618,00 0, ,00 august 9 456, , ,20 221,90 146,15 0, ,00 0, , ,00 37,02 625,00 0, ,00 september 8 040, , ,80 169,10 106,95 0, ,00 0, , ,00 46,46 668,50 0, ,00 oktober 8 978, , ,96 151,56 149,26 0, , , , ,00 60,28 622,00 17, ,00 november 8 730, , ,12 238,30 120,23 0, , , , ,00 65,80 618,00 16, ,00 desember 8 537, , ,24 154,00 99,23 0, , , , ,00 65,51 616,00 16, ,00 Summer hittil , , , , ,46 0, , , , ,00 63, , ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Avvik hittil 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Budsjettert året , , , , ,76 0, , , , ,40 65, ,00 23, ,00 Slagg i % av brent avfallsmengde: 15,28 % Aske i % av brent avfallsmengde: 2,36 % Reststoffer per kvartal (prosentvis) 1. kvart 2. kvart 3.kvart 4.kvart 4.kvart akk. Jern i % av brent avfallsmengde: 1,76 % Slagg i % av brent avfallsmengde: 15,07 % 17,11 % 15,16 % 14,39 % 15,28 % Sum reststoffer i % 19,41 % Aske i % av brent avfallsmengde: 2,78 % 2,33 % 2,03 % 2,25 % 2,36 % Jern i % av brent avfallsmengde: 1,66 % 2,70 % 1,48 % 1,52 % 1,76 % I år 2007 er det ballet 1294,00 stk Totalvekt 972,44 tonn Energiutnyttelse per kvartal 73,24 % 68,40 % 39,27 % 63,81 % Avfall omdirigert til deponi PR dato SIM 2614,60 tonn Mjelstad 18040,47 tonn Energiutnyttelse per kvartal (akkumulert) 2. kvart 3.kvart sum 2007 sum 20655,07 tonn 71,42 % 58,48 % 60,02 % *) Grunnet manglende data på levert el. for perioden juni-sept.. stemmer ikke beregningsmodellen i tabellen *) Energiutnyttelsen er beregnet av BIR Avfallsbehandling og oppgitt der fra. 53

54 Vedlegg 3 Utvikling i avfallsmengder i perioden Tabell 1: Totale mengder i BIR (Tonn) Tabell 2: Gjennomsnitlig antall kilo per innbygger i BIR (kg/innb.) 54

55 Tabell 1 Husholdningsavfall totalt i BIR - HISTORIKK ( ) Forbruksavfall / Husholningsavfall etter sommer TONN (3) FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING Rute + Returpunkt Papir Papp Drikkekartong Sum: Papir, Papp, Drikkekartong Glass + Metall (4) Plast Farlig avfall (innkl. batteri) Matavfall Matavfall - storkjøkken (9) Matavfall - prøveprosjekt (2) Farlig avfall (innkl. batteri, PCB, eternitt) 961 Gjenvinningsstasjoner Papp + papir Glass 80 Trevirke/Grøntavfall (1) Grøntavfall Trevirke -rent Trevirke -impregnert (5) Sum: Trevirke Hvitevarer (6) / EE-avfall (hvitev., brunev., kuldemøbl.) (11) Kuldemøbler EE-avfall (Norsk Gjenv., brunevarer) / EE-avfall (småapp.) (10) EE-avfall (RENAS) Skrapjern Bildekk Annet (jord, stein etc) Eternitt PCB-vinduer Andre ordninger Hjemmekompostering Tekstiler Fretex (12) Miljømarked Innsamling grovavfall 195 Sum materialgjenvinning Problemavfall (7) Restavfall, rute (8) Restavfall, gjenvinningsstasjoner Restavfall Total avfallsmengde % Materialgjenvinning -før forbrenning 24,2 % 28,1 % 29,8 % 32,2 % 35,7 % 34,7 % 33,6 % 32,4 % 34,3 % 38,2 % 38,7 % 38,5 % VED FORBRENNINGSANLEGG Restavfall til forbrenning % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 23,3 % 23,5 % 24,7 % 29,3 % 37,0 % 32,1 % 32,6 % 29,6 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 40,1 % 40,5 % 40,1 % 37,2 % 27,8 % 28,7 % 27,9 % 31,1 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 36,5 % 36,0 % 35,2 % 33,6 % 35,2 % 39,3 % 39,5 % 39,3 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 59,9 % 59,5 % 59,9 % 62,8 % 72,2 % 71,3 % 72,1 % 68,9 % (1) Totalfraksjonen Trevirke /Grøntavfall i 1996 er oppsplittet etter samme forhold (%) som i (27 % Grøntavfall av totalen). (2) Matinnsamling prøveprosjekt forløp tom juni (3) Forbrenningsanlegget offisielt åpnet 26/ (4) Metallinnsamling startet i mai 1998 (5) F.o.m 2003 ble trevirke splittet i "rent" og "impregnert". (6) F.o.m juni 2004 summeres hvitevarer og kuldemøbler og rapporteres samlet som hvitevarer. (7) F.o.m 1. juli 2004 regnes problemavfall som næringsavfall, og tas ikke med i statistikk for husholdningsavfall. (disp. t.o.m 2006) (8) F.o.m 1. juli 2004 skal bare husholdningsavfall tas med i statistikken. Næringsavfall fra mindre bedrifter regnes nå som næringsavfall og ikke forbruksavfall. ' (9) F.o.m 1. juli 2004 regnes matavfall-storkjøkken som næringsavfall, og tas ikke med i statistikk for husholdningsavfall. (disp. t.o.m 2006) (10) EE- avfall brunevarer t.o.m EE-avfall småapparater f.o.m (11) F.o.m 2006 EE-avfall sum hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler (12) Avsluttet rapportering av klær f.o.m

56 Tabell 2 Husholdningsavfall totalt i BIR - HISTORIKK ( ) Forbruksavfall / Husholningsavfall etter sommer KILO PER INNBYGGER Rute + Returpunkt Papir 58,0 60,1 57,8 53,4 51,9 51,2 56,8 61,7 64,8 67,2 Papp 2,3 0,8 0,0 0,0 0,6 0,4 0,6 0,7 1,4 3,0 Drikkekartong 1,0 1,0 1,0 0,9 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 0,9 Sum: Papir, Papp, Drikkekartong 61,3 61,9 58,8 54,3 53,2 52,3 58,2 63,3 67,0 71,0 Glass + Metall (4) 3,6 5,5 6,4 6,9 7,7 8,1 7,9 8,3 7,5 9,4 Plast 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,6 Farlig avfall (innkl. batteri) 1,4 1,7 2,0 2,0 2,1 2,2 2,2 2,0 2,3 2,5 Matavfall Matavfall - storkjøkken (9) 4,8 5,4 5,3 5,3 5,3 4,8 4,4 3,9 4,3 Matavfall - prøveprosjekt (2) 0,5 0,2 Farlig avfall (innkl. batteri, PCB, eternitt) 3,0 Gjenvinningsstasjoner Papp + papir 2,2 3,6 3,6 3,4 2,9 3,4 3,1 2,7 1,5 0,1 Glass Trevirke/Grøntavfall (1) Grøntavfall 6,5 6,5 9,1 9,3 9,5 10,3 10,0 11,8 10,1 10,4 Trevirke -rent 31,5 35,4 38,8 38,6 36,7 Trevirke -impregnert (5) 3,8 2,5 2,8 2,7 3,3 Sum: Trevirke 23,1 25,9 34,3 32,9 34,0 35,2 37,9 41,6 41,3 40,0 Hvitevarer (6) / EE-avfall (hvitev., brunev., kuldemøbl.) (11) 1,6 1,0 1,0 1,4 1,4 2,6 1,3 2,1 4,3 7,0 Kuldemøbler 2,0 2,2 2,5 2,5 2,9 0,6 EE-avfall (Norsk Gjenv., brunevarer) / EE-avfall (småapp.) (10) 1,2 0,7 0,5 0,5 0,6 1,4 3,6 1,7 1,8 0,9 EE-avfall (RENAS) 6,7 7,9 2,3 0,9 0,8 0,6 1,0 1,1 Skrapjern 7,7 9,4 10,8 10,2 10,7 12,7 8,8 11,5 9,8 11,4 Bildekk 1,0 1,3 1,3 1,1 1,1 1,1 1,2 0,9 0,9 1,0 Annet (jord, stein etc) 2,7 6,9 8,0 9,7 11,1 7,7 6,5 10,5 10,1 9,3 Eternitt 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,3 0,2 0,2 PCB-vinduer 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,3 Sum gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) 48,2 57,5 77,8 79,2 76,9 76,3 73,5 83,8 81,0 81,9 Andre ordninger Hjemmekompostering 3,4 3,8 4,4 4,5 4,5 4,5 4,4 4,6 4,4 4,3 Tekstiler Fretex (12) 2,0 1,8 2,3 2,5 3,1 3,4 Miljømarked Innsamling grovavfall Sum materialgjenvinning 125,2 137,8 157,4 155,0 153,1 151,9 151,0 166,3 167,1 169,7 Problemavfall (7) 0,05 0,06 0,06 0,13 0,03 0,07 0,10 Restavfall, rute (8) 272,3 261,5 244,6 247,3 250,1 255,7 229,0 206,7 207,7 209,9 Restavfall, gjenvinningsstasjoner 23,0 29,4 38,6 45,0 52,0 60,5 60,6 62,5 57,4 61,0 Restavfall 295,3 290,9 283,3 292,4 302,1 316,4 289,6 269,2 265,2 270,8 Total avfallsmengde 420,5 428,0 440,7 447,4 455,2 468,3 440,6 435,6 432,3 440,6 % Materialgjenvinning -før forbrenning 29,8 % 32,2 % 35,7 % 34,6 % 33,6 % 32,4 % 34,3 % 38,2 % 38,7 % 38,5 % Antall innbyggere i BIR (1/1) 2000 (1/10) 2001 (1/10) 2002 (1/10) 2003 (1/10) 2004 (1/10) 2005 (1/10) 2006 (1/10) 2007 (1/10)

57 Vedlegg 4 Resultat fra sorteringsanalyser periode Gjennomsnitt 57

58 Kommentar Generelt 2006 Resultatene er gjennomsnitt av analyseresultater fra flere områder og er utført (som regel) i to omganger per år. o Kan ikke summeres da "papp" ikke er fullstendig rapportert : Nordnes, Nordås, Krokeide, Hordvik, Fyllingsdalen- Lillehatten, Fyllingsdalen- Krohnegården o Ufullstendige verdier fordi det i stor grad ble rapportert på hovedsummer : Nordnes, Nordås, Krokeide o Da flere elementer kun ble rapportert som summer, er det flere tilfeller hvor "sum" er høyere enn det som summeres. *) 1999 og 2005: sorteringsanalyse utført kun i en omgang gjeldende år. o "Tekstil", "EE-avfall" er trukket ut fra "Annet" NB! Utvalgte mengder til sortering utgjør under en promille av total mengde restavfall i rute. o Rapportering på nye skjema. 58