1 INNLEDNING AVFALLSTRØMMENE I BIR AVFALLSBEHANDLING... 12

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER (HENTE- OG BRINGESYSTEM) AVFALLSMENGDER FORDELT PÅ KOMMUNENE PAPIR OG SPESIALAVFALL MATERIALGJENVINNING OG TOTALAVFALLSMENGDE BIR AVFALLSENERGI RESTAVFALL TIL FORBRENNING ENERGIUTNYTTELSE ENERGIGJENVINNING MATERIALGJENVINNING ETTER FORBRENNINGSANLEGGET SLUTTBEHANDLING AVFALLSTRØMMENE I BIR AVFALLSBEHANDLING UTVIKLING OVER FLERE ÅR TOTALAVFALLSMENGDE, RESTAVFALLSMENGDE OG MATERIALGJENVUNNET AVFALL ENERGIGJENVUNNET AVFALL, TOTALT GJENVUNNET AVFALL OG SLUTTBEHANDLET AVFALL PAPIR OPPSUMMERING VEDLEGG

2 1 Innledning Denne rapporten inneholder avfallsstatistikken for forbruksavfallet i BIR for hele år BIR benytter definisjoner for avfall slik de er beskrevet i Forurensningsloven; Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende, fra husholdning, mindre butikker og lignende og kontorer. Det samme gjelder avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. BIR har ca næringskunder som er gebyrpliktige. Vi vet imidlertid at flere av dem som betaler gebyr til BIR, likevel ikke leverer avfallet sitt til BIR, men til andre avfallsaktører. Det foreligger ingen oversikt over hvilke næringskunder som faktisk leverer til BIR og hvor store avfallsmengder disse bidrar med. Rapporten omfatter forbruksavfall innsamlet i alle BIRs åtte eierkommuner; Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal Årsstatistikken gjengis både i form av tabeller og grafikk. For å lettere kunne sammenligne resultatene for 2001 med resultatene for 2000, er det valgt å benytte de samme figurene som i forrige årsrapport. Også selve oppbyggingen (kapittelinndeling) av denne årsrapporten er tilsvarende den forrige. Alle grunnlagsdata er samlet i vedlegget mens kun de grafiske fremstillingene gjengis fremme i hoveddelen av rapporten. Med unntak av en figur (figur 7.4), viser de grafiske fremstillinger i denne rapporten ikke avfallsmengder fordelt over året, måned for måned. Avfallsmengder oppgis som en sum for hele året. Dette fordi verdier som er innrapportert for hver måned, er mengdene som BIR leverte videre til avfallsmottakene den aktuelle måned. Dette gjenspeiler nødvendigvis ikke den mengden som faktisk ble produsert og levert av kunden den aktuelle måned fordi avfallet har ulik oppholdstid ved BIRs ulike mottak. Ved sammenstilling av avfallsfraksjoner fra de ulike kommuner, benyttes årstotalen. Plastfraksjonen innrapporteres som en totalsum for BIR hver måned og er ikke fordelt kommunevis. BIR står ikke selv for innsamling av tekstiler (klær) i BIR regionen, det er det Fretex som gjør. Fraksjonen innlemmes likevel, som tidligere, i BIRs avfallstatistikk. Fretex har ikke lenger rutiner for kartlegging av mengder fra hvert område, men opererer nå kun med en årsstotal for hele sitt virkeområdet. Verdien for BIR er estimert etter forholdstallprinsippet utifra Fretex årstotaler og tidliger årstotaler hos BIR. Fretex samler ikke inn tekstiler fra Osterøy, Fusa og Samnanger (som i 2000). Alle mengder oppgitt i tonn dersom ikke annet er spesifisert. Takk til kolleger i BIR som hver måned, flittig innrapporterer avfallsmengder!! 2

3 2 Renovasjonsløsningene i BIR 2.1 Hentesystem, bringesytem, kompostering BIR har både løsningene hentesystem og bringesystem i sin renovasjon. Med hentesystem menes den løsning hvor BIR henter (i rute) avfallet hos kundene. Denne løsningen gjelder for restavfallet, papir, papp, drikkekartong, problemavfall og matavfall fra storkjøkken (Miljøfôr Vest). Med bringesystem menes den løsning hvor kundene selv leverer sitt avfall til BIR. Denne løsning gjelder for grovavfall (gjenbruksstasjonene) samt spesialavfall, glass, metall, plast (returpunktene) og tekstil (Fretex). I tillegg til disse løsningene kommer hjemmekomposteringen hvor kundene selv tar hånd om sitt våtorganisk avfall ved kompostering i egen hage. De to siste månedenen av 2001 innførte BIR en ny ordning som innebar at papp og drikkekartong ble flyttet over i bringesystemet. Utifra at fraksjonene er relativt små, den korte tiden (to mnd.) og i tillegg den dårlige oppslutningen ordningen fikk, bidrar ikke ordningen til en betydelig overflytting fra hente- til bringesystem. Figur 2.1 viser hvordan BIRs totale avfallsmengde på tonn i 2001 fordeler seg på de tre løsningene; hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Figur 2.2 viser hvordan hentesystem-kaken videre kan oppdeles i det som hentes i Bergen (hhv. restavfall og papir) og det som hentes forøvrig i BIR. /vedlegg, tabell 1 /. Renovasjonsløsning Hjemmekompostering 1 % (1.307 tonn) Bringesystem 30 % tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Hentesytem 69 % Figur 2.1: Totalavfallsmengden i BIR fordelt på de tre renovasjonsløsningene; hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Renovasjonsløsning -Bergens andel i hentesystemet Hjemmekompostering 1 % (1.307 tonn) Bringesystem 30 % tonn tonn Hentesystem: Restavafall - Bergen 46 % Total avfallsmengde: tonn tonn Figur 2.2: Hentesystem: øvrig 13 % tonn Hentesystem: Papir - Bergen 10 % Det mørkorange kakestykket i figur 2.1 er her oppdelt og viser avfall hentet i Bergen (restavfall og papir). 3

4 Totale forbruksavfallsmengde i BIR-regionen i 2001 var tonn. Figur 2.1 viser at mesteparten av dette, hele 69 %, ble hentet av BIRs renovatører og entreprenører, mens 30 % ble levert av kundene selv via returpunktene og gjenbruksstasjonene. 1 % av avfallet ble kompostert hos kunden. Figur 2.2 viser, ikke overraskende, at hovedtyngden av ressursbruken innen henteløsningen lå i Bergen. Hele 56 % av alt avfall i BIR, ligger i hentesystemet i Bergen, 46 % på restavfall og 10 % på papir. 2.2 Gjenbruksstasjoner og returpunkt Hver kommune i BIR har en eller flere gjenbruksstasjoner, bortsett fra Samnanger kommune hvor det utføres årlige opprydningkampanjer. Totale innleverte mengder til BIRs gjenbruksstasjoner i 2001 vises i figur 2.3, mens avfall hentet i rute (hentesystem) og levert ved returpunktene er vist i figur 2.4. /vedlegg, tabell 1/. Innsamlet ved gjennbruksstasjoner Kuldemøbler 2 % Hvitevarer 1 % EE-avfall 7 % tonn Papir 0 % Papp 3 % Restavfall, gjenbruksstasjoner 36 % tonn Grøntavfall 7 % tonn Totalt ved gjenbruksstasjoner: tonn tonn Figur 2.3: Eternitt 0 % Jord/stein 8 % tonn Bildekk 1 % tonn Skrapjern 8 % Trevirke 27 % Totale innleverte mengder til BIRs gjenbruksstasjoner fordelt etter fraksjon. Innsamlet i rute og returpunkt (innkludert hjemmekompost.) Matavfall -storkjøkken 2 % (1.533 tonn) Tekstil, Fretex 1 % Problem avfall 0 % tonn Papir 17 % Drikkekartong 0 % Glass + Metall 2 % (2.010 tonn) Plast 0 % Spesialavfall 1 % Totalt i rute og returpunkt: tonn Hjemmekompostering 1 % tonn Figur 2.4: Restavfall, rute 76 % Totale mengder innlevert til BIRs returpunkt og hentet i hentesystemet, fordelt etter fraksjon. 4

5 Totale mengder forbruksavfall til materialgjenvinning (før forbrenning) i BIR-regionen i 2001 var tonn. Dette utgjorde 34,7 % av totalavfallsmengden. I 2000 var tilsvarende prosentsats på 35,7. Figur 2.3 viser at kundene totalt bragte tonn av totale avfallsmengde til gjenbruksstasjonene. Dette utgjorde en andel av totalen på 27,8 %. Figur 2.4 viser at tonn av totale avfallsmengde ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene samt dessuten hjemmekompostert. Dette utgjorde en andel av totalen på 72,2 %. Fra tidligere (figur 2.1) vet vi at tonn avfall lå i hentesystemet (69 %). Dette betyr at tonn ble levert til returpunktene samt kompostert. I 2001 hadde BIR registrert et antall kompostavtaler som totalt tilsvarte komposterte våtorganiske mengder på 1307 tonn. Mengde levert av kundene til returpunktene i BIR var altså tonn. Dette utgjorde en andel av totalen på 2,6 %. Oppsummert gjelder da følgende prosentandeler av den totale avfallsmengde i 2001; Kompostering: 1 % Hentesystem: 69% (68,6 %) Bringesystem: 30 % (30,4 %) Gjenbruksstasjoner: 27,8 % Returpunkt: 2,6 % Den største tonnmengden ved gjenbruksstasjonene var også i år fraksjonen som regnes som restavfall, altså usortert avfall. Fraksjonen utgjør hele 36 % av avfallsmengden ved stasjonene og har steget noe siden året før. På annen plass følger fraksjonen trevirke som utgjør 27 %. Videre følger fraksjonene skrapjern (8 %), jord/stein (8%), grøntavfall (7%), og EE-avfall (7%). 2.3 Restavfall fra rute og gjenbruksstasjoner (hente- og bringesystem) Totale restavfallsmengder i BIR-regionen i 2001 var tonn. Dette utgjorde 65 % av totalavfallsmengden. Restavfallet innsamles i rute og leveres ved gjenbruksstasjonene. Problemavfallet inngår som restavfall. Figurene 2.3 og 2.4 viser at den største fraksjonen ved både gjenbruksstasjonene og i rute og returpunkt, er restavfallsfraksjonen. Figur 2.5 viser hvordan restavfallet fordeler seg på hentesystem (det som er innhentet i rute) og bringesystem (det som er innlevert ved gjenbruksstasjonene). Hele 15 % av den totale restavfallsmengden i BIR, ble i 2001 innlevert ved gjenbruksstasjonene. Dette er en økning fra 14 % i /vedlegg, tabell 1/. Restavfall Restavfall, levert ved gjenbruksstasjoner 15 % Problemavfall 0 % tonn Total restavfallsmengde: tonn tonn Restavfall, innhentet i rute 85 % Figur 2.5: Restavfall innsamlet i rute sammenlignet med mengden restavfall innlevert ved gjenbruksstasjonene. 5

6 3 Avfallsmengder fordelt på kommunene Innrapporterte mengder fordelt på kommunene er gjengitt i vedlegg; Årstotalene: Årstotalene for de ulike avfallsfraksjonene per kommune, /Tabell 1/. Månedsfordeling: Avfallsfraksjonene i hver sine tabeller med fordeling på kommuner og måneder, /Tabell 3-5/. Mengde per innbygger: Et utvalg av avfallsfraksjoner med mengde per innbygger. /Tabell 6/. Tabell 3.1 og 3.2 under, gir et utdrag av innrapporterte mengder i kommunene. Tabell 3.1: Årstotalen for utvalgte fraksjoner fordelt på kommuner, (tonn). Avfallsmengder for hele året -Totalt Avfallsfraksjon Kommunder (plast i BIR) (klær i BIR) Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Os OsterøySamnange Sund Vaksdal Papir Glass / Metall Spesialavfall (inkl batterier) Restavfall Materialgjenvinning (før forbre Total avfallsmengde Tabell 3.2: Årstotalen for utvalgte fraksjoner fordelt på kommuner og innbyggerne i hver av kommunene, (kg). Avfallsmengder for hele året - Per innbygger Avfallsfraksjon Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Os OsterøySamnange Sund Vaksdal Papir 35,5 55,9 40,2 51,0 47,6 46,4 42,9 48,4 53,4 Glass + Metall 4,6 7,2 7,4 6,9 7,1 6,6 5,2 7,0 6,9 Spesialavfall (inkl batterier) 3,4 1,7 3,9 3,3 4,0 3,8 3,4 2,2 2,0 Restavfall 269,0 300,1 237,7 284,9 230,9 214,5 251,7 246,5 292,4 Materialgjenvinning (før forbren 132,3 158,6 102,5 142,0 117,2 104,9 107,0 114,2 *) 155,0 Total avfallsmengde 401,3 458,8 340,1 427,0 348,1 319,4 358,7 360,7 *) 447,4 *) Verdiene er inkl. plast og klær. Papirfraksjonen i tabellene over er papirmengden som er samlet i rute og fra returpunktene. Papiret fra gjenbruksstasjonene er holdt utenfor. I tabell 3.1 er det to egne kolonner for plast i BIR og klær i BIR. Dette skyldes at innrapporteringsrutinene for disse fraksjonene er ulik de andre fraksjonene. Plastmengdene i BIR innrapporteres som en sum for BIR ved hver måned /vedlegg, tabell 5/. Slik innsamling- og innveiingsrutinene er, er det ikke mulig å kartlegge mengdene som kommer fra hver enkelt kommune. Fretex har ikke lenger rutiner for kartlegging av mengder fra hvert område, men opererer nå kun med en årsstotal for hele sitt virkeområdet. Verdien for BIR er estimert etter forholdstallprinsippet utifra Fretex årstotaler og tidligere årstotaler hos BIR. Fretex samler ikke inn tekstiler fra Osterøy, Fusa og Samnanger (som i 2000). Antall innbyggere som er benyttet ved utregningene i tabell 3.2 er fra oktober 2001 og er gjengitt i /vedlegg, tabell 7/. BIR samler inn glass og metall samlet og innrapportering skjer i form av en totalsum av disse fraksjoner. Det er imidlertid mulig å estimere fordelingen mellom farget- og klart glass og metall på bakgrunn av lister mottatt fra Norsk Glassgjenvinning. Listene viser mengdene de har mottatt i 2001 og stemmer ikke nødvendigvis helt overens med mengdene vi har levert i Det vil nødvendigvis være en forskyvning i mengder i begynelsen og slutten av året. Verdiene fra Norsk Glassgjenvinning kan likevel benyttes til å gi et godt estimat på fordelingen mellom de tre fraksjonene. Tabell 3.3 viser tallverdiene i BIR for farget- og klart glass og metall. Tabell 3.3: Årstotalen i BIR for farget- og klart glass og metall. Glass / Metall Fordeling Tonn tot. BIR Kg per innb. Farget glass 51,6 % 1037,28 3,6 Klart glass 38,4 % 771,93 2,7 Metall 10,0 % 201,02 0,7 6

7 3.1 Papir og spesialavfall Papirfraksjonen fra rute og returpunkt utgjorde totalt hele 12 % av totale avfallsmengde i BIR og er den største utsorterte fraksjonen. Dette henger selvsagt klart sammen med at det også er den eneste utsorterte fraksjonen som BIR henter hjemme hos kundene. Spesialavfall er den fraksjonen som det er mest skadelig kommer på avveie. Fraksjonen er omtalt med eget resultatmål i St.meld.nr. 8 og 24; Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Da fraksjonene papir og spesialavfall begge er to viktige fraksjoner med tanke på størrelse og skadelighet, er disse fremstilt grafisk hhv. i figur 3.1 og 3.2 under Tallverdiene svarer fra tabellene på forrige side, tabell 3.1 og 3.2. Papir Mengde, totalt (tonn) Papir (totalt) Papir (per innbygger) 55,9 51,0 47,6 48,4 46,4 42,9 40,2 35, Askøy Bergen Fusa Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 Mengde, per innbygger (kg) Kommuner Figur 3.1: Papir fra rute og returpunkt. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn og 53,4 kg per innb.) Spesialavfall (inkl. batteri) Mengde, totalt (tonn) , ,7 3,9 14 3,3 47 Spesialavfall (totalt) Spesialavfall (per innbygger) 4,0 3,8 3,4 2, ,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Mengde, per innbygger (kg) 0 Askøy Bergen Fusa Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 0,0 Kommuner Figur 3.2: Spesialavfall. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: 582 tonn og 2,0 kg per innb.) 7

8 Fremstillingene viser selvsagt begge at Bergen rager høyest i totale mengder for året. En helt annen situasjon får en imidlertid når en studere mengder pr. innbygger i hver kommune. Når det gjelder papir, lå Bergen på topp både når det gjaldt totale menger og mengder per innbygger. Innbyggerne i Bergen sorterte ut 5 kg mer per innbygger enn innbyggerne i Os som er kommunen som ligger på andre plasss på innsamlet papirmengde per innbygger. Resultatene viser imidlertid at hver enkelt av kommunene hadde en nedgang i utsortert papirmengde per innbygger i 2001 i forhold til i Statistikken for 2000 viste også en nedgang i totalt innsamlet papir i BIR i forhold til 1999, se figur 7,3. Dette tyder muligens på at vi er inne i en trend hvor kundene er mindre flinke til å sortere ut papir fra restavfallet. For spesialavfall viste Bergen også i 2001 lavest innsamlet mengde per innbygger, 1,7 kg per innb. Dette er ingen signifikant endring fra året før (1,6 kg per innb.). Heller ikke de øvrige kommunene, bortsett fra Fusa, viste store endringer i forhold til året før. Fusa imidlertid, viste en nedgang fra 2000 med 6,0 kg per innb. til 3,9 kg per innb. i Innlevert mengde i mars 2000 i Fusa var høy i forhold til de øvrige måneder, noen som kan tyde på innleveringer fra bedrifter. Dette kan indikere at 2001-verdien er nærmere normalen for Fusa. Årsaken til lav innsamlingsgrad i Bergen er nok trolig at det er for lav tetthet av punktene (miljøstasjoner) hvor spesialavfallet kan leveres. Problemet er at miljøstasjonene ikke kan settes ut langs veien uten tilsyn slik som vi gjør med returpunktene. Miljøstasjonene må være avlåst, og gjerne plasseres på steder hvor det allereder er strenge brannhensyn. Derfor plasseres ofte stasjonene på bensinstasjoner. I løpet av våren 2002 skal det utføres en nasjonal kampanje med fokus på spesialavfall. BIR planlegger en Bossanova i mai 2002 med spesialavfall som hovedtema. I henhold til Avfallsplannen for inneværende periode, er målet for spesialavfall (inkl. batteri) at innen utgangen av 2002 skal mengde per innbygger dobbles i forhold til 1997-verdiene. Dette innebære at innen utgangen av 2002 skal BIR totalt samle inn 2,8 kg per innb. Resultatet for 2001 er 2,0 kg per innbygger i BIR og dette er uendret i forhold til resultatet i Materialgjenvinning og totalavfallsmengde Å materialgjenvinne betyr å bruke materialet i et produkt på nytt som råstoff i ny produksjon, enten til samme type produkt eller andre produkt. Som for 2000, opererer statistikken for 2001 med to begreper av materialgjenvnning; -materialgjenvinning før forbrenning -materilgjenvinninge etter forbrenning Med materialgjenvinning før forbrening menes materialgjenvinning av avfallsfraksjoner som er frasortert før restavfallet kommer til forbrenningsanlegget. Dette innebærer fraksjon innsamlet i rute (papir), fraksjonene innlevert ved returpunktene, miljøstasjonene og gjenbruksstasjonene samt matavfall fra storkjøkken, tekstiler og våtorganisk avfall i hjemmekomposteringen. Tonnmengden frasortert regnes i prosent av totalavfallsmengden. Materialgjenvinningen før forbrenning i hele BIR i 2001, var på tonn, tilsvarende 34,7 %. /vedlegg, tabell 1, (V, Ø) /. Med materialgjenvinning etter forbrenning menes sum av utsorterte fraksjoner før og etter avfallet ankommer forbrenningsanlegget. Ved forbrenningsanlegget frasorteres jern fra forbrenningsresten, jernet går til materialgjenvinning. Dette utgjør sammen med materialgjenvinningen før forbrenning, en total materialgjenvinning etter forbrenning i hele BIR i 2001 på tonn, tilsvarende 36 %. Se kapittel 4.4. /vedlegg, tabell 1, (l, m, n) /. Figurene 3.3 og 3.4 viser materialgjenvinning før forbrenning, og totale avfallsmengde i BIR for Tallverdiene er hentet fra tabellene 3.1 og

9 Materialgjenvinning (før forbrenning) Mengde, totalt (tonn) Materialgjenvinning (totalt) Materialgjenvinning (per innbygger) 158,6 142,0 132,3 114,2 117,2 102,5 104,9 107, Askøy Bergen Fusa Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 33 % 35 % 30 % 33 % 34 % 33 % 30 % 32 % Kommuner 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.3: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenbruksstasjoner og miljøstasjoner. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Gjenvinningsprosenter er vist. (BIR totalt: tonn, 155 kg per innb, 34,7 %) Total avfallsmengde Mengde, totalt (tonn) Total avfallsmengde (totalt) 458,8 Total avfallsmengde (per innbygger) 427,0 401,3 358,7 340,1 348,1 360,7 319, Askøy Bergen Fusa Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.4: Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 447 kg per innb.) Figur 3.3 viser at materialgjenvunnet mengde per innbygger var størst i Bergen, Os og Askøy som også i Prosentivs materialgjenvinning i disse kommunene var, hhv. 35 %, 33 % og 33 %. Tilsvarende verdier i 2000 var 36%, 35% og 35%. Gjenvinningsprosenten er redusert fra 2000 til 2001 i alle kommuner bortsett fra i Osterøy, Sund og Vaksdal. Gjennvinningsprosenten for hele BIR, er redusert fra 35,7 % i 2000 til 34,7 % i For øvrig følger figuren 3.3 det samme forløpet som i Rangeringen av kommunene etter totale avfallsmengde i 2001 (figur 3.4), er nøyaktig den samme som rangering etter antall innbyggere; kommune med flest innbyggere leverer mest kommune med færrest innbyggere leverer minst. Fusa, Osterøy og Samnanger er kommunene som produserte minst avfall per innb. i 2001, (som i 2000). 9

10 4 BIR Avfallsenergi Se også figur 5.1 som illustrasjon til dette kapittel. 4.1 Restavfall til forbrenning Restavfallet i BIR leveres til forbrenningsanlegget, dog ikke restavfallet fra BIRs gjenbruksstasjoner. For denne avfallsfraksjonen har BIR inngått en avtale med FSG i Rådalen som innebærer at FSG mottar denne fraksjonen mot at de tilbakeleverer til BIR en brennbar fraksjon i tilsvarende tonnmengde. Grunnen til avtalen er at restavfallet fra gjennbruksstasjonene inneholder til dels store mengder grovavfall og ikke brennbart material. Ved mottaket hos FSG sorteres brukbare elementer ut, resterende knuses opp og tilsettes brennbart avfall. Restavfall totalt i BIR i 2001 var tonn. Av dette kom tonn fra gjenbruksstasjonene. I 2001 leverte FSG tonn i retur, altså tonn i overskudd i forhold til avtalen. I 2000 levert FSG mindre i retur enn avtalen tilsier, tonn i underskudd. Dette trekkes nå fra overskuddet i 2001 og gjenværende overskudd på 430 tonn skal registreres som næringsavfall og inkluderes ikke i denne rapporteringen. Under revisjonsstansen ved forbrenningsanlegget i september 2001, ble avfall sendt til deponi hos SIM i Fitjar. Til sammen 1012,25 tonn restavfall ble levert til deponi. Fordelingen kommunevis er vist i vedlegg, /vedlegg, tabell 11/. Det var kun denne mengden restavfall som gikk til deponi i 2001, resterende på tonn ble levert til forbrenningsanlegget. /vedlegg, tabell 1, tabell 10/. 4.2 Energiutnyttelse Energiutnyttelsen ved forbrenningsanlegget var i 2001 på 36,4 % Denne beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som ble utnyttet som varme internt på anlegget samt levert eksternt som elektrisk energi, /vedlegg, tabell 10/. En forutsetning for å drive anlegget er at energigjenvinningen skal være minst 50 % innen utgangen av 2003, fire år etter oppstart. Så lenge fjernvarmenettet ikke er utbygget ennå, er det vanskelig å unytte større deler av produsert energi, men BKK Varme har imidlertid som mål å gjenvinne mer enn 50 % når fjernvarmeanlegget er fullt utbygget. 4.3 Energigjenvinning Energiutnyttelsen på 36,4 % benyttes til å gi et bilde av hvor stor del av restavfallet i forbrenningsanlegget som blir energigjenvunnet. 36,4 % av restavfallet til forbrenning regnes som energigjenvunnet, dvs tonn, /vedlegg, tabell 1, (b, c, d, e)/. Det betyr ikke at de resterende mengder ikke brant, men det gir et bilde av energiutnyttingsgraden av avfallet. Nevnte mengde utgjør 23,5 % av totalavfallsmengde. Energigjenvinningen i 2001 uttales dermed til å være 23,5 %. 4.4 Materialgjenvinning etter forbrenningsanlegget Etter forbrenning av restavfallet, frasorteres jernrester fra forbrenningsrestene. Denne jernfraksjonen går til materialgjenvinning og resulterer i det rapporten omtaler som; gjenvinning etter forbrenning. (Se kapittel 3.2). I 2001 var denne jernfraksjonen på tonn og sammen med materialgjenvinningen som allerede hadde funnet sted før forbrenning (34,7 %), ble gjenvinning etter forbrenning på 36 %. /vedlegg, tabell 1, (l, m, n) / 4.5 Sluttbehandling Stortingsmelding nr. 8 ( ) har følgende definisjon på sluttbehandling av avfall; Med sluttbehandling av avfall menes i denne sammenheng deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. Ved forbrenning med energiutnyttelse lavere enn 100 % betraktes den andelen av avfallet som tilsvarer andelen ikke utnyttet energi, som sluttbehandlet. Sluttbehandlet avfall i BIR vil altså tilsvare den avfallsmengden som hverken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de tonn restavfall til forbrenning, gjensår tonn etter at den energigjenvunnede andelen på tonn er fratrukket. Til denne mengden legges til restavfallsmengden som gikk til deponi (1.012 tonn) og trekkes fra den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (1.704 tonn). Da gjenstår tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall i BIR, dette utgjør 40,5 % av totalavfallsmengden. /vedlegg, tabell 1,( f, g, h, i). 10

11 5 Avfallstrømmene i BIR Figuren under viser de ulike avfallstrømmene i BIR, og hvilke mengder som lå i disse strømmene i Forskjellen på materialgjenvinning før og etter forbrenning er gitt i kapittel 3.2. I kapittel 4, er beskrevet hvordan strømmene rundt forbrenningsanlegget er beregnet. /vedlegg, tabell 1/. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,5 % Restavfall til deponi Total restavfall Restavfall til forbrenning Restavfall regnet som sluttbehandlet FORBRENNING 36,4 % energiutnyttelse Slagg; toppdekke på deponi Aske; destrueres som spesialavfall Total avfallsmengde Materialgjenvinning (før i forbren.) ,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) Restavfall regnet som energigjenv ,5 % Total mengde avfall til materialgjenvinning , 36,0 % (materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning (material + energi), 59,5 % Figur 5.1: De ulike avfallstrømmene i BIR, og hvilke mengder som lå i disse i Fraksjonene Slagg og Aske fra forbrenningsanlegget, inngår i strømmen restavfall regnet som sluttbehandlet. 11

12 6 Avfallsbehandling Figuren under viser hvordan den totale forbruksavfallsmengden i BIR i 2001 fordelte seg på de tre behandlingsformene; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Energigjenvunnet avfall 23,5 % Sluttbehandlet avfall 40,5 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materilgjenvunnet avfall (etter forbrenning) 36,0 % Materialgjenvunnet avfall, etter forbrenning : Etter forbrenning ble jern tatt ut. Dette gikk til materialgjenvinning, tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde før forbrenning (34,7 %), oppnås totalt en materialgjenvinning etter forbrenning på 36 %. Figur 6.1: Den totale avfallsmengden i BIR i 2001 fordelt på de tre behandlingsformene. Regjeringen har som mål at; mengden avfall til sluttbehandling innen 2010, skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde. (Ref. Stortingsmelding nr.8 ( ) og nr. 24 ( ) ). I 2001 var altså BIRs sluttbehandlingsnivå 40,5 %. Denne andelen vil reduseres når energigjenvinningen øker ved at fjernvarmenettet er ferdig utbygget i 2003, se kapittel 4.2. Sluttbehandlet avfall i BIR er den andelen av totalt avfall som hverken mateialgjenvinnes eller energigjenvinnes, (kap.4.5). Det nasjonale målet kan også uttales ved at andelen av generert avfallsmengde (totalavfallsmengden) som går til gjenvinning, summen av materialgjenvinning og energigjenvinning, skal være 75 %. I 2001 i BIR var materialgjenvinning (etter forbrenning) og energigjenvinning på hhv. 36 % og 23,5 %. Total gjenvinning i BIR-regionen i 2001 var dermed 59,5 %. Avfallsbehandling i 2001 oppsummeres slik (i prosent av total avfallsmengde): 1) Total gjenvinning: 59,5 % 1 a) Materialgjenvinning: 36 % 1 b) Energigjenvinning: 23,5 % 2) Sluttbehandling: 40,5 % 12

13 7 Utvikling over flere år 7.1 Totalavfallsmengde, restavfallsmengde og materialgjenvunnet avfall Figur 7.1 viser hvordan totalavfallssmengde, restavfallmengde og mengde materialgjenvunnet avfall har utviklet seg i løpet av årene For å kunne sammenligne materialgjenvinningen i alle årene, vises materialgjenvinningen i 2000 og 2001 som gjenvinningen før forbrenning (34,7 % i 2001). Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden er påført i midten av feltet. Materialgjenvinningsprosent er også påført i det grønne feltet. Verdiene er hentet fra, /vedlegg, tabell 9/. Totalavfallsmengde, restavfallsmengde, materialgjenvunnet avfall Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) Mengder (tonn) % 35 % 28 % 30 % 32 % % År Figur 7.1: Totalavfallssmengde, restavfallsmengde og mengde materialgjenvunnet avfall i løpet av årene Figur 7.1 viser at den totale avfallsmengden har økt hvert år siden Fra 1999 til 2000 var økningen på 4,5 % fra til tonn. Fra 2000 til 2001 var økningen på 2,6 % fra til tonn. Selv om den totale avfallsmengden har økt, har det også vært en økning i materialgjenvinningsprosenten. Viljen og innsatsen til å sortere avfallet har vært økende. Hvert år siden 1996 har prosentandelen materialgjenvunnet avfall økt med 2 til 4 prosentpoeng fra 24 % i 1996 til 36 % i Det ble produsert mer avfall, men det som ble produsert ble også gjenvunnet i økende grad. Ved overgangen fra 2000 til 2001 synes det imidlertid å være en nedgang fra 36 % til 35 %. 13

14 Figur 7.2 viser hvordan restavfallmengde har utviklet seg i løpet av årene Verdiene er hentet fra, /vedlegg, tabell 9/. Restavfall Restavfall Mengde (tonn) År Figur 7.2: Restavfallsmengden i løpet av årene Figur 7.2 viser at den totale restavfallsmengden siden 1996 hadde et maksimum i Deretter så trenden ut til å være at restavfallsmengden i BIR skulle synke. Resultatene fra 2001 viser nå imidlertid ikke dette. Restavfallet fra gjenbruksstasjonene er registrert siden 1998, /vedlegg, tabell 9/. Mengden har økt hvert år og det er mulig at det er en forskyvning i restavfallet fra rute til gjenbruksstasjoner. 7.2 Energigjenvunnet avfall, totalt gjenvunnet avfall og sluttbehandlet avfall Figur 7.3 er en videreføring av figur 7.1 og viser i tillegg til totalavfallssmengde, restavfallmengde og mengde materialgjenvunnet avfall, -dessuten energigjenvunnet avfall, totalt gjenvunnet avfall og sluttbehandlet avfall (ref. kap. 4.5). Sluttbehandlet avfall i BIR er den avfallsmengden som hverken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. For årene er den grå delen av stolpen restavfallsmengden det samme året, og den reelle tonnmengden er påført i midten av feltet. For årene er den grønne delen av stolpen materialgjenvunnet avfall, og den reelle tonnmengden er påført i midten av feltet. Materialgjenvinningsprosent er også påført i det grønne feltet Forbrenningsanlegget sto klart i november 1999, og stolpene for årene 2000 og 2001 inneholder derfor også informasjon knyttet til forbrenning som behandlingsform. For årene 2000 og 2001 inneholder den grønne delen av stolpen materialgjenvinning med et tillegg fra skrapjern som skilles ut som restprodukt fra forbrenningsprosessen. (Materialgjenvinning etter forbrenning, kap.4.4). Den reelle tonnmengden er påført i midten av feltet sammen med materialgjenvinningsprosent. 14

15 Forbrenningsanlegget hadde i 2001 en energiutnyttelsesgrad på 36,4 %. Denne benyttes til å gi et bilde av hvor stor del av restavfallet som blir energigjenvunnet. Det beregnes altså en verdi for energigjenvunnet avfall og en finner en energigjenvinningsprosent, (ref. kap.4.3). Beregnet energigjenvunnet avfall er vist ved orange felt i stolpene for 2000 og Beregnet tonnmengde er angitt i feltet sammen med energigjenvinningsprosenten. Energigjenvunnet avfall sammen med materialgjenvunnet avfall er det som betegnes som totalt gjenvunnet avfall. Den resterende mengden av total avfallsmengde omtales som sluttbehandlet avfall, (ref. kap. 4.5). For årene 2000 og 2001 angir orange og grønt felt til sammen beregnet totalt gjenvunnet avfall, mens det grå feltet er beregnet mengde for sluttbehandlet avfall. Beregnet tonnmengde av sluttbehandlet avfall er angitt i grått felt sammen med sluttbehandlingsprosenten. Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Verdiene er hentet fra /vedlegg,tabell 1/og /vedlegg, tabell 9/. Totalgjenvunnet avfall - Sluttbehandlet avfall Restavfall ( ) / Sluttbehandlet ( ) Energigjenvinning Materialgjenvinning: (Materialgjenvinnig, ) /(Mat.gjenvinning inkl. skrapjern, ) ,5 % 40 % % % Mengde (tonn) % % % 23,5 % % % % % % 36 % År Figur 7.3: Energigjenvunnet avfall, totalt gjenvunnet avfall og sluttbehandlet avfall i løpet av årene Figur 7.3 viser ingen store endringer fra 2000 til 2001 med tanke på gjenvinning. Materialgjenvinningen gikk noe ned (37-36 %), mens energigjenvinningen gikk noe opp (23-23,5%). Andel totalt gjenvunnet avfall ble dermed noe redusert (60-59,5 %). Andel sluttbehandelt avfall økte følgelig noe (40 40,5%). Som nevnt i kap. 6 er det nasjonale målet at andelen sluttbehandlet avfall innen 2010 skal være 25 % i forhold til generert avfallsmengde (totalavfallsmengden). Sagt på en annen måte betyr dette at andelen av generert avfallsmengde som går til gjenvinning, summen av materialgjenvinning og energigjenvinning, skal være 75 %. For BIR sin del vil vårt hovedtiltak for å nå dette målet, være å øke energigjenvinningsandelen ved iverksettingen av fjenvarmeanlegget. Det forventes at enegigjenvinningen vil øke betraktelig når BKK er ferdig med utbyggingen av fjernvarmeanlegget og dertilhørende fjernvarmenett, (innen 2003). Det er klart BIR vil opprettholde trykket på materialgjenvinning og stadig oppfordre kunden til å kildesortere sitt avfall. Det er likevel ikke reelt å forvente at det er materialgjenvinningen som vil bidra betraktelig til å oppfylle det nasjonale målet. 15

16 7.3 Papir Resultatene over tid tyder på at mengde innsamlet papir ( i rute ) nå er i ferd med å reduseres, figur 7.4. Verdiene er hentet fra /vedlegg, tabell 9/. Papir Papir Mengde (tonn) År Figur 7.4: Papirmengden ( i rute ) i løpet av årene Utviklingen er også vist i figur 7.5 måned for måned i årene for papirmengde ( i rute ) i Bergen. Bergen er valg da dette er kommunen som er utslagsgivende for trenden i denne fraksjonen. /vedlegg, tabell 3/. Månedsvis fremstilling er valgt for om mulig å se årsaken til nedgangen i innsamlet papirmengde i BIR. Papir i Bergen ( ) Mengde (tonn) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned Figur 7.5 Papirmengden ( i rute ) i Bergen løpet av årene Figur 7.5 viser at verdiene for Bergen ligger i det samme beltet i tidsperioden. Kurven for 2001 viser imidlertid et nivå som aldri ligger betydelig over de andre årene. Nivået er tilnærmet likt eller lavere. 16

17 For alle år er det en nedgang i juli-august. Dette er naturlig i forhold til ferieavvikling. Utviklingen i 2001 viser imidlertid et avvik i juli. Denne verdien er kvalitetssjekket på nytt og er funnet å stemme med verdiene oppgitt fra FSG og Norsk Gjenvinning for denne måneden. Kurven for 2001 viser i tillegg en nedgang de to siste måneder av året som er noe avvikende i forhold til tidligere år. Den nye ordningen for papirsortering hadde kampanjestart 23. oktober 2001 og fikk mye negativ oppmerksomhet blant annet via motkampanje fra Oddekalv. Det er nok ikke riktig å legge hele forklaringen til nedgangen her, men det er mulig det har bidratt. 17

18 8 Oppsummering Den totale forbruksavfallsmengden i BIR-regionen i 2001 var tonn, en prosentvis økning fra 2000 på 2,6 %. Økningen fra 1999 til 2000 var 4,5 %. Fusa, Osterøy og Samnanger var kommunene som produserte minst avfall per innbygger i Restavfallsmengden i BIR-regionen i 2001 var tonn, tilsvarende 65 % av totale avfallsmengde. Restavfallsmengden har siden 1996 vist et foreløpig maksimum i Siden har antall tonn restavfall vist en svak nedgang i 1999 og 2000 for deretter å øke igjen i Materialgjenvinning før forbrenning totalt i BIR var i tonn, tilsvarende 34,7 % av totale avfallsmengde. Materialgjenvinning etter forbrenning totalt i BIR var i tonn tilsvarende 36 % av totale avfallsmengde. Hvert år siden 1996 har prosentandelen materialgjenvunnet avfall (før forbrenning), økt med 2 til 4 prosentpoeng fra 24 % i 1996 til 36 % i Ved overgangen fra 2000 til 2001 synes det imidlertid å være en nedgang fra 36 % til 35 %. Materialgjenvinning før forbrenning per innbygger var størst i Bergen, Os og Askøy. Prosentivs materialgjenvinning i disse kommunene var, hhv. 35 %, 33 % og 33 %. Tilsvarende verdier i 2000 var 36%, 35% og 35%. Gjenvinningsprosenten er redusert fra 2000 til 2001 i alle kommuner bortsett fra i Osterøy, Sund og Vaksdal. Avfallsbehandling i 2001 (i prosent av total avfallsmengde): 1) Total gjenvinning: 59,5 % 1 a) Materialgjenvinning: 36 % 1 b) Energigjenvinning: 23,5 % 2) Sluttbehandling: 40,5 % Den totale avfallsmengden i 2001 ble fordelt i BIRs ulike renovasjonsløsninger slik; 1) Kompostering: 1 % 2) Hentesystem: 69% (68,6 %) 3) Bringesystem: 30 % (30,4 %) 3 a) Gjenbruksstasjoner: 27,8 % 3 b) Returpunkt: 2,6 % Den største tonnmengden ved gjenbruksstasjonene var fraksjonen som regnes som restavfall, usortert avfall. Fraksjonen utgjorde hele 36 % av avfallsmengden ved stasjonene og har steget noe siden året før. På annen plass følger fraksjonen trevirke som utgjør 27 %. Videre følger fraksjonene skrapjern (8 %), jord/stein (8%), grøntavfall (7%), og EE-avfall (7%). Restavfallsmengden ved gjenbruksstasjonene utgjorde 15 % av den totale restavfallsmengden i BIR i Papirfraksjonen innsamlet i rute og ved returpunktene utgjorde 12 % av totalavfallsmengden og var den største utsorterte fraksjonen. Resultatene viser imidlertid at hver enkelt av kommunene hadde en nedgang i utsortert papirmengde per innbygger i 2001 i forhold til i I tillegg viser historiske data en nedgang i papirmengde innsamlet i hele BIR fra 1999 til Mengde spesialavfall per innbygger var størst i Osterøy, 4,0 kg per innbygger. Bergen kommune viste laveste menge, 1,7 kg per innbygger. Innlevert mengde i mars 2000 i Fusa var høy i forhold til de øvrige måneder, noen som kan tyde på innleveringer fra bedrifter. Dette kan indikere at 2001-verdien er nærmere normalen for Fusa. I henhold til Avfallsplannen for inneværende periode, er målet for spesialavfall (inkl. batteri) at innen utgangen av 2002 skal mengde per innbygger dobles i forhold til 1997-veridene. Dette innebære at innen utgangen av 2002 skal BIR totalt samle inn 2,8 kg per innb. Resultatet for 2001 er 2,0 kg per innbygger i BIR og dette er uendret i forhold til resultatet i

19 9 Vedlegg /Tabell 1/ Årstotalen for de ulike fraksjonene per kommune. /Tabell 2/ Årstotalen for de ulike fraksjoner per kommune, med prosentvis endring fra /Tabell 3 - Tabell 5/ Avfallsfraksjonene i hver sine tabeller med fordeling på kommuner og måneder. /Tabell 6/ Et utvalg av avfallsfraksjoner med mengder per innbygger i de ulike kommuner. /Tabell 7/ Antall innbygger i hver kommune. /Tabell 8/ Oppsummert avfallsmengder per innbygger totalt i BIR. /Tabell 9/ Historisk utvikling av avfallsmengder fra 1996 til /Tabell 10 / Verdier fra BIR Avfallsenergi. Restavfall til forbrenning. /Tabell 11 / Restavfall levert til deponi hos SIM i september. 19

20 VEDLEGG 20

21 Tabell 11 Restavfall levert til deponi hos SIM i september 2001 Kommune Levert forbrenningsanlegg Levert SIM Innsamlet totalt (i rute) Bergen 4157,1 441, ,57 Askøy 93,9 218,74 312,64 Os 31,7 143,62 175,32 Osterøy 23,6 82,06 105,66 Vaksdal 16,0 52,18 68,18 Fusa 18,3 44,5 62,8 Samnanger 9,4 29,68 39,08 Sund 91,7-91,7 Sum: 1012,25 21

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR Prosjektnavn Rapport tittel Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2006 Prosjektleder Atle Hitland Prosjektgruppe Innrapportert av Terje Olsen, Jan Steene, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen,

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR...5 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYSTEM, KOMPOSTERING...5 2.2 GJENVINNINGSSTASJONER OG RETURPUNKT...8 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER...12

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 19.03.08 (kap 8) 10.10.08 Avfallstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2007 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert

Detaljer

Total avfallsmengde. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.930

Total avfallsmengde. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.930 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 30.03.10 (fig) 09.12.10 (tekst) Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS 2009 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 01.03.13 Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen,

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011 Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2011 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: xx.02.12 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 %

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 % Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2013 Skrevet av Camilla Tangenes Prosjektgruppe Innrapportert av Aristotle Mejia, Miriam Holmefjord, Anita

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi tar det 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi kvitter oss med bosset ditt Dagens og fremtidens avfallshåndtering handler om å vite hvilket avfall som skal gjenvinnes på hvilken måte.

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport 1 SAMMENDRAG Forrige avfallsplanen for Odda er fra 2003

Detaljer

ÅRSRAPPORT SAM RBEID BIR BETYR 84,2 83,4 81,2 80,0 77,2 76,3 72,9 81,4 % 84,2 % 79,6 %

ÅRSRAPPORT SAM RBEID BIR BETYR 84,2 83,4 81,2 80,0 77,2 76,3 72,9 81,4 % 84,2 % 79,6 % ÅRSRAPPORT 2015 SAM RBEID 84,2 % OMDØMMESCORE 81,4 % KUNDETILFREDSHET 80,0 81,2 83,4 84,2 2015 76,3 FORTSATT AVFALLSVEKST 2014 2009 72,9 77,2 2013 NY OMDØMMEREKORD 2012 BIR TAR SAMFUNNSANSVAR 2011 HOLDNINGSSKAPENDE

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAF- posten Gjerdrum spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAFs nye sorteringsanlegg Startskuddet går i januar! Hva er nytt hva fortsetter som før? Ordfører i Gjerdrum

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012

Økonomiplan 2009-2012 Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel.

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel. Norsk Resirk AS Postboks 447 Skøyen 0212 OSLO Att: Kjell Olav Maldum Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid

Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid Tilleggsopplysningane under er meint som korrigering/supplering av mengder som er oppgitt i søknad om løyve til drift av 02.10.2014. For alle fraksjonar,

Detaljer

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS 1 Lukket container (lift). 8-10m 3 Åpen container (lift) sertifisert for kranløft. 8m 3 Åpen container (lift). 10m 3 Avfallsbeholder 140L Avfallsbeholder

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg)

Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg) Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg) Slik gir vi bosset verdi Det nytter å sortere. Hver dag blir store mengder avfall gjenvunnet til nye produkter og energi. BIR har som mål at vi ved størst mulig gjenvinning

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

AVFALLSPLAN. (teksdel av planen) i MS Word VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR. Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand

AVFALLSPLAN. (teksdel av planen) i MS Word VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR. Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand AVFALLSPLAN VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand (teksdel av planen) i MS Word Forord Avfallsplanen innleder opptakten til omlegging av avfallshåndtering

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten. Kildesortering av husholdningsavfall i Oslo

Oslo kommune Renovasjonsetaten. Kildesortering av husholdningsavfall i Oslo Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering av husholdningsavfall i Oslo PRODUSER MINDRE AVFALL! De store avfallsmengdene er et av tidens miljøproblemer, og det er en stor utfordring for oss alle å redusere

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Hallvard Berget Deres ref.: 4178.3596/ViV, Vår dato: 22.06.2009 Lars Tjelland Tlf.: 38 17 66 85 Vår ref.: 2008/941 Arkivkode: 471 Renovasjonsselsakpet

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Kristiansund den 26. november 2010. Per Arne Williamsen daglig leder Hilde Ødegaard Harstad

Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Kristiansund den 26. november 2010. Per Arne Williamsen daglig leder Hilde Ødegaard Harstad FORORD Tidligere var kommunene pålagt å utarbeide avfallsplan etter Forurensningsloven. Dette kravet falt bort ved revisjon av loven i 2002. NIR valgte likevel (naturlig nok) å videreføre arbeidet med

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT. Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % Kundetilfredshet. Omdømmescore. Likes

Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT. Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % Kundetilfredshet. Omdømmescore. Likes Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % 9500 Omdømmescore Kundetilfredshet Likes Utgiver: BIR AS Design: Alf Gundersen Trykk: Molvik Grafisk Foto (sidetall

Detaljer

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN SPESIFIKASJON AV TJENESTEN Innhold 1 AVFALLSMENGDER OG AVFALLETS SAMMENSETNING... 2 1.1 Innsamlingsområde... 2 1.2 Innsamlingsrutiner og kildesorteringssystem... 2 1.3 Avfallets sammensetning... 3 1.4

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 2 PRIS- OG MENGDESKJEMA LOFTERØD... 4 2.1 Fast godtgjørelse - Lofterød... 4 2.2 Avsetning avfall 1 - Lofterød... 4 2.3 Avsetning avfall

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG.... 4 Dagens avfallsbehandling.... 4 Framtidig avfallsbehandling... 5 1 KOMMUNENS OPPGAVER PÅ AVFALLSSEKTOREN... 9 2

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING

AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING Tittel: Avfallsplan for BIR 2010-2015 Måldokument til politisk behandling Utarbeidelse: BIR Privat 2010 Layout: BIRs informasjonsavdeling

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Erfaringer fra Kristiansand med nudge for å øke kildesortering. Anna Birgitte Milford, Arnstein Øvrum og Hilde Helgesen, NILF

Erfaringer fra Kristiansand med nudge for å øke kildesortering. Anna Birgitte Milford, Arnstein Øvrum og Hilde Helgesen, NILF Erfaringer fra Kristiansand med nudge for å øke kildesortering Anna Birgitte Milford, Arnstein Øvrum og Hilde Helgesen, NILF Beskrivelse av prosjekt Avfall Sør As, GreeNudge og NILF; ønsket å teste ut

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2008 Grøn stat Innføring av Grønn stat er et pålegg fra Miljøverndepartementet om å innføre enkel miljøledelse i alle statlige virksomheter, også

Detaljer

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 INNHOLD INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 1.1 Nasjonale strategier og prinsipper 22 1.1.1 ST.MELD. NR. 44 (1991-92) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLS- MENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

«Har vi avfall i 2030»

«Har vi avfall i 2030» «Har vi avfall i 2030» Synnøve Bjørke Adm. direktør Roaf IKS synnove.bjorke@roaf.no 1 Vår visjon Enkelt for deg bra for miljøet! 2 Bakteppet sirkulærøkonomi 3 Jordas tåleevne Befolkningsvekst og økt forbruk

Detaljer

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen - Introduksjon Bjarne Ugland, Leder styringsgruppen - Behandling og gjenvinning av avfall Sigurd Tvedt, RKR Spørsmål - Lukt, rensing og utslipp,

Detaljer

Hva kaster du. hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE

Hva kaster du. hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE Hva kaster du hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE Hvorfor sortere? De forskjellige avfallstypene som mottas, går alle til gjenvinning eller annen forsvarlig disponering. Forutsetningen er at avfallet

Detaljer

Ren info. Plastgjenvinning Side 4 5. Resirkulert drenering Side 6. Informasjon om avfall og gjenvinning fra NIR nr. 1-2010

Ren info. Plastgjenvinning Side 4 5. Resirkulert drenering Side 6. Informasjon om avfall og gjenvinning fra NIR nr. 1-2010 Ren info Informasjon om avfall og gjenvinning fra NIR nr. 1-2010 Plastgjenvinning Side 4 5 Ildfaste former er restavfall Side 2 Klær til gjenbruk Side 3 Resirkulert drenering Side 6 1 Daglig leder i NIR,

Detaljer

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010.

Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010. Avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge 1. Nøkkeltall for gjenvinningsbransjen 1.1 Omsetning, verdiskapning og arbeidsplasser Strukturstatistikken for renovasjonsvirksomhet (næringsgruppe 38) viser

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

9 youghurtbegre = 2 kilo kokte poteter

9 youghurtbegre = 2 kilo kokte poteter ÅRSRAPPORT BIR 1999 9 youghurtbegre = 2 kilo kokte poteter Innhold s. 3: Det er gjenvinning det handler om s. 4: Avfall - akkurat nå s. 6: Styrets beretning s. 10: Regnskap s. 18: Revisjonsberetning s.

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer