INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22"

Transkript

1

2 INNHOLD INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER Nasjonale strategier og prinsipper ST.MELD. NR. 44 ( ) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLS- MENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG AVFALLSBEHANDLING ST.MELD. NR. 8 ( ), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND ST. MELD. NR. 24 ( ), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND ST.PRP. NR. 54 ( ), GRØNNE SKATTER Nasjonale bestemmelser FORURENSNINGSLOVEN (LOV AV 13. MARS 1981 NR. 6 OM VERN MOT FORURENSNINGER OG AVFALL)./5/ PRODUKTKONTROLLOVEN /6/ FORSKRIFTER TIL FORURENSNINGSLOVEN OG PRODUKTKONTROLLOVEN Retningslinjer og rundskriv NÆRINGSLIVETS ANSVAR EØS-avtalen Tillatelser og pålegg gitt av Statens forurensningstilsyn Tillatelser og pålegg gitt av Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen BJORSTADDALEN AVFALLSANLEGG PASADALEN AVFALLSANLEGG PRIVAT MOTTAK PÅ RØDMYR Kommunale bestemmelser, planer og vedtak OVERORDNEDE KOMMUNALE PLANER KOMMUNALE FORSKRIFTER POLITISKE VEDTAK OM HÅNDTERING AV HUSHOLDNINGSAVFALL Interkommunalt samarbeid 32 2 GRUNNLAGSDATA Definisjoner Befolkning Avfallsstrømmen i Grenland HUSHOLDNINGSAVFALL NÆRINGSAVFALL RETURORDNINGER FOR BILVRAK, BILBATTERIER OG BILDEKK STORBEDRIFTENE I GRENLAND Presentasjon av avfallsanleggene i Grenland 50 3

3 INNHOLD 2.5 Ulovlige avfallsfyllinger og forsøpling Nedlagte kommunale deponier status for miljøsituasjonen og arealbruken etter nedleggelse Administrative og organisatoriske forhold AVFALLSANSVARLIGE ETATER OG AVDELINGER I KOMMUNENE INNSAMLINGEN AV AVFALL INTERKOMMUNALT SAMARBEID Økonomi GEBYRBESTEMMELSENE MÅL OG TILTAK Overordnet mål Hindre at avfall oppstår (avfallsreduksjon) Ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse Gjenvinning av næringsavfall Husholdningsavfall - Gjenvinning av våtorganisk avfall Husholdningsavfall - Gjenvinning av matrester fra storkjøkken Husholdningsavfall - Gjenvinning av papp og papir Husholdningsavfall Gjenvinning av drikkekartong Husholdningsavfall Gjenvinning av glass, metall, klær og sko Husholdningsavfall - Gjenvinning av plast Redusere mengden skadelige stoffer i avfallet Innsamling/mottak av spesialavfall Mottak av kuldemøbler Mottak av elektrisk og elektronisk avfall Miljøforsvarlig sluttbehandling Deponering Ulovlige avfallsfyllinger Nedlagte kommunale avfallsfyllinger Interkommunalt renovasjonsselskap i Grenland Oppsumering av anbefalte tiltak 80 4 GJENNOMFØRING OG KONSEKVENSER AV TILTAKENE Prioritering av tiltakene Kostnadene ved de ulike tiltakene Gjennomføring Administrasjon og bemanning Anslag over fremtidige avfallsmengder etter at tiltakene er gjennomført Avsetning for utsorterte av fallsfraksjoner Fremdriftsplan 90 4

4 INNHOLD VEDLEGG 1 92 DIFFERENSIERTE GEBYRER PÅ AVFALL FRA HUSHOLDNINGENE 1 BAKGRUNN KOMMUNALE VEDTAK STATENS POLITIKK 92 2 STATUS FOR GRENLAND 93 3 DIFFERENSIERING AV RENOVASJONSGEBYRET ALTERNATIVE SYSTEMER FOR DIFFERENSIERING GEBYR ETTER VOLUM GEBYR ETTER VEKT GEBYR ETTER ANTALL TØMMINGER BASERT PÅ FAST BESTILLING GEBYR ETTER ANTALL TØMMINGER BASERT PÅ BEHOV KOMBINASJON AV DE OVENSTÅENDE ALTERNATIVENE 97 4 VURDERING GEBYR ETTER VOLUM GEBYR ETTER VEKT GEBYR ETTER ANTALL TØMMINGER BASERT PÅ FAST BESTILLING GEBYR ETTER ANTALL TØMMINGER BASERT PÅ BEHOV KONKLUSJON 101 VEDLEGG HJEMMEKOMPOSTERING 1 BAKGRUNN KOMMUNALE VEDTAK STATENS POLITIKK STATUS FOR GRENLAND TILRETTELEGGING FOR HJEMMEKOMPOSTERING KOMMUNENS ORGANISERING OG INNSATS INFORMASJON OG MOTIVASJON UTSTYR OG DRIFT AREALBEHOV ØKONOMI ORDNINGEN FULLFINANSIERES AV KOMMUNENE ORDNINGEN DELFINANSIERES AV KOMMUNENE ORDNINGEN FINANSIERES HOVEDSAKELIG AV KOMPOSTØRENE VURDERING KONKLUSJON 108 5

5 INNLEDNING Innledning Kravet om utarbeidelse av avfallsplan, er nedfelt i siste versjon av "Lov av 13. mars 1981 nr 6 vern mot forurensning og om avfall", 33a. Denne avfallsplanen er et resultat av et samarbeid mellom Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner. Arbeidet har vært organisert med en styringsgruppe med slik representasjon: Morten Næss, byingeniør, Porsgrunn Torbjørn Krogstad, avdelingsleder, Porsgrunn Leif Sigvaldsen, overingeniør, Porsgrunn Morten Torgersen, kommuneingeniør, Bamble Tor Arne Lundquist, avdelingsingeniør, Bamble Kjell Borgerås, teknisk sjef, Siljan Rune Sølland, miljøvernrådgiver, Siljan Sven E. Kristoffersen, byingeniør, Skien Anne Berit Steinseth, overingeniør, Skien Rita R. Fredriksen, spesialkonsulent, Skien (interkommunal stilling) Avfallsplan for Grenland er et revidert plandokument, basert på Avfallsplan for Grenland Utarbeidelse av foreliggende plandokument baserer seg på følgende prosjektbeskrivelse: 1. Styringsgruppas forslag til Avfallsplan for Grenland skal foreligge i juni Planen skal være endelig behandlet i de respektive by-/kommunestyrer innen utgangen av Planen skal fastsette konkrete mål m.h.t. gjennomføring av nye tiltak for en mer miljøvennlig avfallsbehandling. 3. Arbeidet skal gi Grenlandskommunene et felles ståsted for en videre utvikling av det interkommunale samarbeidet. 4. Avfallsplanen skal være et grunnlag for statlige myndigheters utvikling av virkemidler og utøvelse av myndighet. Det er grunn til å understreke at kostnadstallene i konsekvensvurderingen har varierende usikkerhetsgrad. Dette kan medføre at gjennomføring av enkelte tiltak over tid kan vise seg å bli billigere eller dyrere enn antatt, og at kostnadene knyttet til foreslåtte tiltak derfor kan endre seg. 6

6 SAMMENDRAG 1. Rammebetingelser Stortingsmelding nr. 44 ( ) "Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig avfallsbehandling" og Stortingsmelding nr. 8 ( ) "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand" gir hovedretningslinjene i den nasjonale avfallspolitikken. I disse stortingsmeldingene er følgende strategisk mål fastslått: "Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og miljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser". Det strategiske målet innebærer at virkemidler og tiltak innen avfallspolitikken skal baseres på samfunnsøkonomiske vurderinger. Hovedstrategien er nedfelt i prioritert rekkefølge i følgende tre punkter: 1. Hindre at avfall oppstår og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet. 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse (redusere sluttbehandlingen av avfall). 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Forurensningsloven gir sammen med produktkontrolloven det viktigste juridiske grunnlag for å sikre en miljømessig forsvarlig avfallshåndtering. Lov om helsetjenesten i kommunene og smittevernloven regulerer de helsemessige og hygieniske rammebetingelsene. I Stortingsmelding nr. 44 er næringslivet gitt økt ansvar for avfallet fra egne produkter. Virkemidlene som benyttes er i hovedsak forskrifter, refunderbare produktavgifter og frivillige avtaler. I Stortingsmelding nr. 24 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er det gitt bred omtale av to sentrale temaer; evaluering av emballasjeavtalene og forslaget om å endre forurensningsloven, for å gi næringslivet utvidet ansvar og handlefrihet for eget avfall. På bakgrunn av Stortingets behandling av denne meldingen vil Regjeringen komme tilbake til lovendringsforslaget i egen lovproposisjon. Avfall er et satsingsområde innenfor EU. I hovedsak er det godt samsvar mellom EUs og Norges strategi og utvikling innen avfallsområdet. 7

7 SAMMENDRAG 2. Grunnlagsdata 2.1 HUSHOLDNINGSAVFALL Basert på vektregistrering ved avfallsanleggene er det beregnet at det ble generert ca tonn husholdningsavfall i Grenland i Av denne avfallsmengden ble tonn samlet inn gjennom den tvungne kommunale renovasjonsordningen og returpunktene, mens ca tonn ekstraavfall ble levert direkte til mottak i Pasadalen, Bjorstaddalen eller på Rødmyr. Ca tonn av ekstraavfallet ble gjenvunnet. Kildesorteringssystemet i Grenland (grønt renovasjonssystem) består av en grå beholder for restavfall, en grønn beholder for papp, papir og drikkekartong og en rød miljøboks for spesialavfall. I tillegg til dette kommer sentrale returpunkter for glass- og metallemballasje og klær/sko, samt innsamling av matavfall fra storkjøkken. FRAKSJONER Skien Porsgrunn Siljan Bamble Sum Papp og papir 2.953, ,0 91,5 180, ,5 Drikkekartong 46,0 30,0 3,7 13,2 92,9 Glassemballasje 238,0 166,5 6,9 75,9 487,3 Metallemballasje 26,0 18,5 0,6 8,5 53,6 Klær og sko 127,0 84,0 3,4 43,4 257,8 Spesialavfall 44,4 34,4 0,8 5,8 85,4 Sum 3.434, ,4 106,9 956, ,5 Tabell 1 Gjenvunnet husholdningsavfall i Grenland i 1999 (tonn) (samlet inn gjennom den tvungne kommunale renovasjonsordningen). I 1999 ble 31% av husholdningsavfallet gjenvunnet. ( tonn ble deponert og tonn ble gjenvunnet.) 2.2 NÆRINGSAVFALL Mengderegistreringene ved avfallsanleggene er nå forbedret siden utarbeidelse av Avfallsplan for Grenland , og de angitte mengdene antas å gi et godt bilde av mengdene næringsavfall i Grenland. Totalt ble det registrert tonn næringsavfall i Grenland i Avfallet fra storbedriftene er da holdt utenom. Sorteringen av næringsavfall skjer ved kildesortering og/eller sentralsortering. Hvilke fraksjoner som kildesorteres avhenger bl.a. av avfallets sammensetning, og har sammenheng med type bedrift og produksjon. Usortert eller kildesortert avfall som leveres til Rødmyr, blir sortert med henblikk på 8

8 SAMMENDRAG papir/papp, trevirke, plast, metaller og rene masser. Fraksjoner Grenland (tonn) Metaller Papp og papir Trevirke Jord/stein Plast 293 Matavfall 466 Energigjenvunnet (bioenergi og plast) Sum Tabell 2 Gjenvunnet næringsavfall i Grenland i 1999 (tonn). I 1999 ble 56% av næringsavfallet gjenvunnet. ( tonn ble deponert og tonn ble gjenvunnet.) 2.3 RETURORDNINGER FOR BILVRAK, BILBATTERIER OG BILDEKK I 1999 ble ca tonn avfall gjenvunnet gjennom særordninger; bilvrak og bilbatterier. Rutinene for registrering av dekk inn til retursystemet er ikke lagt opp slik at det er mulig å få ut mengden returnerte dekk for regionen, og er derfor ikke oppgitt. 2.4 STORBEDRIFTENE I GRENLAND De store industribedriftene har tillatelse til å deponere avfall på egne deponier. Avfall som legges på disse deponiene er i hovedsak inerte eller "rene" masser fra produksjonen. Kildesortert og blandet avfall blir levert til avfallsanleggene i Grenland. Spesialavfallet blir enten egenbehandlet (forbrent) eller levert til Norsk Avfallshåndtering AS (NOAH) i Brevik eller Langøya. Totalt er det registrert tonn avfall fra storbedriftene i 1999, herav tonn næringsavfall og tonn spesialavfall. 2.5 PRESENTASJON AV AVFALLSANLEGGENE I GRENLAND Bjorstaddalen avfallsanlegg omfatter mottaksanlegg og deponi. Anlegget mottar husholdnings- og næringsavfall fra Skien, Porsgrunn Bamble og Siljan, samt ekstraavfall fra husholdningene. Ved Pasadalen avfallsanlegg opphørte deponiet 8/ for husholdningsavfallet og 1/ for næringsavfallet. Pr. dato drives det et sorteringsanlegg for næringsavfall i tilknytning til deponiet, samt at det er etablert mottak for spesialavfall og ekstraavfall fra husholdningene. Ved Rødmyr avfallsanlegg er det etablert et sorterings- og omlastingsanlegg for næringsavfall samt ekstraavfallsmottak. 2.6 ULOVLIGE AVFALLSFYLLINGER OG FORSØPLING Høsten 1991 ble det gjennomført en registrering for å avdekke ulovlige fyllinger i Grenland. Totalt ble det registrert 44 slike fyllinger. Det er gjennomført ulike tiltak for å stanse dumpingen av avfall på disse lokalitetene. 2.7 NEDLAGTE KOMMUNALE DEPONIER - STATUS FOR MILJØSITUASJONEN OG AREALBRUKEN ETTER NEDLEGGELSE I 1989 iverksatte SFT en landsomfattende kartlegging av avfallsdeponier og industritomter. Denne kartleggingen viste at det er 16 nedlagte kommunale deponier i Grenland, og det er 9

9 SAMMENDRAG påvist mistanke om spesialavfall i 11 av disse. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen, iverksatte våren 2000 en undersøkelse av 5 av disse deponiene (herunder Pasadalen). Denne viste at det er behov for videre undersøkelser for vurdering av mulige tiltak ved Pasadalen i Porsgrunn og Kjørbekk I i Skien. I tillegg er det behov for overvåkning av Kjørbekk II i Skien. 2.8 ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE FORHOLD Det administrative ansvaret for renovasjonen er tillagt teknisk sektor/etat i kommunene. Totalt er 6,5 årsverk avsatt til dette arbeidet (pr. august 2000). Kommunene i Grenland har samarbeidet om en felles renovasjonsordning siden høsten Skien kommune utfører drøyt 40% av innsamlingen i egen regi. Det øvrige er satt bort på entreprise til Allianse Renovasjon fra og med 1/ ØKONOMI Gebyrene for de ulike dunkestørrelsene inkluderer tømming av grå beholder en gang pr uke, tømming av grønn beholder hver fjerde uke og innsamling av spesialavfall inntil en gang pr. uke. I tillegg inkluderer gebyrordningen kostnadene ved bringesystemet for glassog metallemballasje og klær/sko, tøybleieprosjektet, levering av inntil 10 kg spesialavfall på ekstraavfallsmottaket, levering av EE-avfall fra husholdningene, levering av KFK-holdige kuldemøbler, behandlingskostnader og administrasjon. Størrelsene på beholderne varierer fra 90 liter til 8 m 3. Kommunene benytter ulike modeller for fastsettelse av renovasjonsgebyret for de ulike beholderstørrelsene. 10

10 SAMMENDRAG 3. Mål og tiltak 3.1 OVERORDNET MÅL HINDRE AT AVFALL OPPSTÅR, fremme OMBRUK, MATERIALGJENVINNING og ENERGIUTNYTTELSE av det avfallet som likevel oppstår og REDUSERE MENGDEN SKADELIGE STOFFER i avfallet. Sikre en MILJØFORSVARLIG SLUTTBEHANDLING av restavfallet. Hovedmålet innebærer at der det er mulig skal kommunene søke å hindre at avfall oppstår (avfallsreduksjon). Avfall som likevel oppstår skal håndteres på en slik måte at belastningen på samfunnet blir minst mulig og verdiene i avfallet blir tatt vare på. Uansett hvor godt man lykkes med avfallsreduksjon og gjenvinning, vil det likevel være et restavfall. Det er et mål at dette avfallet behandles på en miljømessig forsvarlig måte med minst mulig utslipp til jord, vann og luft. 3.2 HINDRE AT AVFALL OPPSTÅR (AVFALLSREDUKSJON) Mål: Mengden generert husholdningsavfall pr. person/år skal stabiliseres på 1999 nivå; 365 kg/person pr. år. Avfallsreduksjon oppnås bl.a. gjennom redusert forbruk og endret forbruksmønster. I tillegg kan man tenke seg en overgang til renere teknologi som utnytter råvarene bedre, og overgang til produkter som varer lenger. Selv om det i første rekke er staten som har de nødvendige virkemidler for å gjennomføre tiltak m.h.t. å redusere mengden avfall som produseres, kan kommunene likevel spille en aktiv rolle som lokal forvaltningsenhet og bedrift/forbruker. Anbefalte tiltak: 1. Differensierte avfallsgebyrer innføres ved at det betales gebyr etter volum eller etter antall tømminger basert på fast bestilling, eventuelt en kombinasjon av disse to alternativene. Redusert tømmehyppighet for grå dunk forutsettes knyttet opp mot hjemmekompostering. 2. I løpet av planperioden skal det gjennomføres minst en informasjonskampanje rettet mot skoler og barnehager. Det utarbeides et eget hefte som enkelt illustrerer hva den enkelte kan gjøre for å redusere avfallsproduksjonen i egen husholdning, samt hvilke kildesorteringsmuligheter som finnes. 3. Tøybleieprosjektet evalueres m.t.p. en videreutvikling av prosjektet. 3.3 OMBRUK, MATERIALGJENVINNING OG ENERGIUTNYTTELSE Mål: Grenlandskommunene skal innen år 2005 ombruke/materialgjenvinne 40% (tilsvarende ca tonn) av den totale mengden generert husholdningsavfall og 65% (tilsvarende ca tonn) av den totale mengden næringsavfall. Restavfallet fra husholdningene (ca tonn) skal energiutnyttes i sin helhet. Kommunene har styringsrett over husholdningsavfallet og står således fritt til å innføre nye sorteringsordninger for å nå målet. Tallmaterialet for 1999 viser at 31% av husholdningsavfallet ble gjenvunnet. Når det gjelder næringsavfallet har kommunene ingen direkte styringsrett, men kan ta i bruk indirekte virkemidler som f.eks. differensierte deponiavgifter. I 1999 ble 56% av næringsavfallet gjenvunnet. 11

11 SAMMENDRAG Som det fremgår av det ovenstående inkluderer målet foruten ombruk og materialgjenvinning, også energiutnyttelse av restavfallet fra husholdningene. Denne behandlingsløsningen for husholdningsavfallet ble vedtatt av by-/kommunestyrene vinteren 2000, og kom som en følge av forbudet mot å deponere våtorganisk avfall f.o.m. 1/ Styringsgruppa anbefaler at det innføres differensierte gebyrer som beskrevet i kap MÅL: Grenlandskommunene skal innen år 2005 ombruke/gjenvinne minst 65 % av alt næringsavfall og 40% av alt husholdningsavfall generert innen regionen. Restavfallet fra husholdningene skal energiutnyttes i sin helhet. Mål for gjenvinning av næringsavfall: Mål for gjenvinning av husholdningsavfall: Gjenvinning av avfall som skal til deponi: 65% Storkjøkken: 100% gjenvinning av matrester. Figur 1: Oversikt over målene Papir/papp: 60 % Drikkekartong: 30 % Glass: 50 % Metaller: 50% Klær og sko: 50 % Våtorganisk: 5% I tillegg til dette har styringsgruppa diskutert etablering av byttetelt ved samtlige privatavfallsmottak, markedsføring av bedrifter som reparerer og/eller selger brukte gjenstander samt å gjennomføre en sorteringsanalyse av husholdningsavfallet. Anbefalte tiltak: 1. Gjennomføre en sorteringsanalyse av husholdningsavfallet. 2. Markedsføre bedrifter som foretar reparasjoner og/eller salg av brukte gjenstander. 3. Differensierte avfallsgebyrer innføres ved at det betales gebyr etter volum eller etter antall tømminger basert på fast bestilling, eventuelt en kombinasjon av disse to alternativene. Redusert tømmehyppighet for grå dunk forutsettes knyttet opp mot hjemmekompostering. 4. Vurdere om det er grunnlag for etablering av byttetelt ved samtlige avfallsanlegg i regionen GJENVINNING AV NÆRINGSAVFALL Delmål: 65% (tilsvarende ca tonn) av næringsavfallet skal gjenvinnes før restavfallet går til deponi. Gjenvinning av næringsavfall skjer enten ved kildesortering og/eller sentralsortering. For å oppnå mest mulig gjenvinning av næringsavfallet, er det innført differensierte avgifter for leveranser av usortert og sortert avfall. Deponiavgiften pr. november 2000 er på 400 kr/tonn for sortert og 800 kr/tonn for usortert. I tillegg til denne avgiften kommer en statlig sluttbehandlingsavgift på 306 kr/tonn. Differensieringen har medvirket til at Grenland sammenlignet med andre kommuner og regioner har høy gjenvinning av næringsavfall. 12

12 SAMMENDRAG Anbefalte tiltak: 1. Prisdifferensieringen ved leveranse av næringsavfall opprettholdes. Prisen på usortert næringsavfall holdes på et høyt nivå. 2. Synliggjøre gevinsten (økonomisk og miljømessig) bedriftene kan oppnå ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden HUSHOLDNINGSAVFALL - GJENVINNING AV VÅTORGANISK AVFALL Delmål: 1. De husstander i Grenland som ønsker det skal få tilbud om å hjemmekompostere det våtorganiske avfallet. 2. Systemer for innsamling av den våtorganiske fraksjonen i husholdningsavfallet skal vurderes. Anbefalt(e) løsning(er) skal fremmes til politisk behandling. 3. Parallelt med ovenstående behandlingsløsning skal det fremmes et avtaleutkast til en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt med Hifo Tech eller andre aktører med sikte på å videreutvikle teknologien for biologisk behandling av matavfall. Våtorganisk avfall regnes for å være den mest forurensende avfallsfraksjonen ved siden av spesialavfall. På denne bakgrunn har Fylkesmannen nedlagt forbud mot deponering av bl.a. våtorganisk avfall på deponiene fra For å etterkomme dette kravet vedtok by-/kommunestyrene at restavfallet fra husholdningene i Grenland skulle energiutnyttes, og kommunene inngikk en kontrakt med Norsk Gjenvinning om energigjenvinning av restavfallet f.o.m Kontraktens varighet er på 5 år for Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner, og på tre år for Skien kommune (med rettighet til å forlenge kontrakten med ytterligere to år). Skien bystyre har vedtatt at husholdningsavfallet skal kildesorteres med utsortering av våtorganisk avfall fra På denne bakgrunn må ulike systemer for innsamling av våtorganisk fraksjon vurderes, og anbefalt(e) løsning(er) fremmes til politisk behandling. Parallelt med ovenstående behandlingsløsning skal det fremmes et avtaleutkast til en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt med Hifo Tech eller andre aktører med sikte på å videreutvikle teknologien for biologisk behandling av matavfall. Vinteren 2000 fattet Porsgrunn, Bamble og Skien kommuner vedtak om at det skal tilrettelegges for hjemmekompostering, og for å etterkomme dette vedtaket foreslås det å opprette en egen interkommunal stilling for å koordinere/gjennomføre dette. Anbefalte tiltak: 1. Det tilrettelegges for hjemmekompostering ved at det opprettes en interkommunal stilling med ansvar for arbeidsoppgaver knyttet til: Utarbeidelse av egen forskrift om hjemmekompostering. Utarbeidelse av avtaleskjema og kontraktsinngåelser. Informasjon, kurs/møter og brevveksling. Innkjøp/utplassering av kompostbeholdere. Oppfølging og kontroll av beholdere. Administrere eventuelle reaksjoner overfor kontraktsbrudd eller uregelmessigheter. 2. Ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene vurderes. Anbefalt(e) løsning(er) fremmes til politisk behandling. 3. Kommunene skal bidra til å videreutvikle teknologien for biologisk behandling av matavfall. 13

13 SAMMENDRAG HUSHOLDNINGSAVFALL - GJENVINNING AV MATRESTER FRA STORKJØKKEN Delmål* Det skal det være 100% dekningsgrad på storkjøkkenordningen (storkjøkken med mer enn 25 liter matavfall pr. uke). I tillegg skal alle storkjøkken som produserer mindre enn 25 liter matavfall pr. uke få tilbud om å delta i ordningen. * Dersom definisjonene i Forurensningslovens 27 endres slik at kommunene mister råderetten over matavfallet, faller målsetting og forslag til tiltak bort. Kommunene i Grenland vedtok i 1992 en egen forskrift for separat innsamling av matavfall fra storkjøkken. Resultatene fra innsamlingen i 1999 viser at 466 tonn matavfall ble gjenvunnet gjennom denne ordningen. Delmålet for gjenvinning av matavfall fra storkjøkken forutsetter at samtlige storkjøkken o.l. som produserer mer enn 25 liter matavfall pr. uke, skal være med på ordningen. I tillegg forutsettes det at storkjøkken med mindre avfallsmengder skal gis et tilbud. Anbefalte tiltak: 1. Innsamlingsordningen for matavfall skal effektiviseres gjennom økte matavfallsmengder. 2. Alle virksomheter med mindre enn 25 liter matavfall pr. uke skal tilbys tilknytning til ordningen på frivillig basis. 3. Tiltak for effektivisering av innsamlingsordningen og behandlingen skal være gjenstand for løpende vurdering. 4. Kommunene skal informere og følge opp abonnentene, for å sikre en best mulig effekt av innsamlingsordningen HUSHOLDNINGSAVFALL - GJENVINNING AV PAPP OG PAPIR Delmål: Minst 60% (tilsvarende ca tonn) av papir og papp i husholdningsavfallet skal leveres til materialgjenvinning innen år Resultatene for innsamling av papp og papir i 1999 viser at det i Grenland ble samlet inn totalt tonn. Dette utgjør 51% av antatt generert mengde papir/papp ( tonn/år). Anbefalte tiltak: 1. Informasjonspakke til alle nye abonnenter. 2. Samarbeid med skoler, barnehager og frivillige organisasjoner HUSHOLDNINGSAVFALL GJENVINNING AV DRIKKEKARTONG Delmål: Minst 30% (tilsvarende ca. 120 tonn) av drikkekartongen i husholdningsavfallet skal leveres til gjenvinning innen år Den teoretiske mengden drikkekartong i husholdningsavfallet antas å ligger på ca 405 tonn/år. Innsamlingen av drikkekartong ble påbegynt i 1995, og ble i løpet av første halvår 1996 bygget ut til å omfatte samtlige renovasjonsabonnenter. Resultatene for innsamling av drikkekartong viser at det i 1999 ble samlet inn 93 tonn drikkekartong, tilsvarende 23% av tilgjengelig mengde. Anbefalte tiltak: 1. Sørge for at drikkekartongen sorteres ut i form av årlig utdeling av poser. 2. Merke den grønne dunken med symbolet for drikkekartong. 3. Informasjonspakke til alle nye abonnenter. 4. Samarbeid med skoler, barnehager og frivillige organisasjoner. 5. Informasjonskampanje(r) i samarbeid med Norsk Returkartong AS. 14

14 SAMMENDRAG HUSHOLDNINGSAVFALL GJENVINNING AV GLASS, METALL, KLÆR OG SKO Delmål: Minst 50% (tilsvarende ca tonn) av glass, metall, klær og sko i husholdningsavfallet skal leveres til gjenvinning/ombruk innen år Den teoretiske mengden glass, metall og klær/sko i husholdningsavfallet som kan gjenvinnes/ombrukes, antas å ligge på henholdsvis tonn/år, tonn/år og 646 tonn/år. Av dette ble 38% av glasset, 40% av metallet og 40% av klær/sko samlet inn i Anbefalte tiltak: 1. Oppgradering av returpunktene gjennom en estetisk utforming. 2. Informasjonspakke til alle nye abonnenter. 3. Øke antallet returpunkter HUSHOLDNINGSAVFALL GJENVINNING AV PLAST Delmål: Grenlandskommunene skal samtale med bransjeselskapet for plast m.t.p. å iverksette et prøveprosjekt for innsamling av plast. Miljøverndepartementet har inngått bransjeavtale med materialselskapet for plast om reduksjon, innsamling og gjenvinning av plastemballasje. Selskapet er avhengig av et samarbeid med kommunene for å oppnå sine målsettinger. Ut fra en realistisk vurdering av tidsperspektivet på avfallsplanen og prioriteringen av satsingsområder, har styringsgruppa for denne fraksjonen valgt å ikke sette noen konkrete mål m.t.p. gjenvinningsgrad. Anbefalte tiltak: 1. Kommunene samtaler med bransjen m.t.p. å iverksette et prøveprosjekt for innsamling av plast. 2. Vurdere hvorvidt plasten skal/bør hentes direkte fra husholdningene. 3.4 REDUSERE MENGDEN SKADELIGE STOFFER I AVFALLET INNSAMLING/MOTTAK AV SPESIALAVFALL Delmål: Mest mulig spesialavfall som oppstår i husholdninger og mindre virksomheter skal leveres til forsvarlig behandling. Spesialavfall er ved siden av våtorganisk avfall den mest forurensende fraksjonen i husholdningsavfallet. I tillegg kan spesialavfall medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Resultatene fra innsamlingen i 1999 viser at ca. 85 tonn spesialavfall ble samlet inn og levert til godkjent mottak. Generert mengde spesialavfall i husholdningene antas å ligge på 277 tonn/år. Det presiseres at det knytter seg stor usikkerhet til dette anslaget. Anbefalte tiltak: 1. Det skal gjennomføres minst en informasjonskampanje rettet mot innsamling av spesialavfall fra husholdningene. Kampanjen skal gjennomføres i løpet av Kommunene skal ta i bruk NorKom for å skaffe en oversikt over småbedrifter som genererer spesialavfall, men som ikke leverer dette avfallet til godkjente mottak. Identifiseringen av bedrifter som ikke leverer spesialavfall skal følges opp med informasjon og veiledning. 15

15 3.4.2 MOTTAK AV KULDEMØBLER Delmål: Grenlandskommunene skal sørge for en forsvarlig håndtering av KFKholdige kuldemøbler. KFK-holdige kuldemøbler (kjøle- og fryseenheter som inneholder fullhalogenert klorfluorkarbon i kuldekretsen) blir i dag tatt i mot ved Pasadalen, Bjorstaddalen og Rødmyr avfallsanlegg. Norsk Gjenvinning Telemark sørger for at kuldemøblene transporteres videre til Grinda i Larvik for videre bearbeiding. "Forskrift om håndtering av KFK-holdige kuldemøbler" ble fastsatt av Miljøverndepartementet 10. desember 1996, og tok til å gjelde fra 1/ I h.h.t. forskriften er det kommunenes ansvar å sørge for et tilstrekkelig tilbud (vederlagsfritt) for mottak av KFK-holdige kuldemøbler, samt å sørge for videre håndtering av kuldemøblene i samsvar med krav til håndtering. Anbefalte tiltak: 1. Kommunene skal sørge for tilstrekkelig veiledning i forbindelse med vederlagsfri leveranse av kuldemøbler til de lokale anleggene MOTTAK AV ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL Delmål: Grenlandskommunene skal bidra til å redusere de miljøproblemer elektriske og elektroniske produkter forårsaker når de ender opp som avfall (EEavfall). Dette oppnås ved å sikre et tilstrekkelig tilbud om mottak av EE-avfall, både m.t.p. forbruksavfall og produksjonsavfall. EE-avfall tas i dag i mot ved Pasadalen, Bjorstaddalen og Rødmyr avfallsanlegg samt hos forhandlerne av EE-produkter. Bjorstaddalen er i tillegg et regionalt anlegg for mottak av EE-avfall. "Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter" ble fastsatt av Miljøverndepartementet 16. mars 1998, og trådte i kraft 1. juli I h.h.t. forskriften er det kommunenes plikt å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud om vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra forbruker. Tilsvarende gjelder også EE-avfall fra næringslivet, men her kan kommunene kreve vederlag. Forhandler av EE-produkter har også plikt til å opplyse/informere om at vedkommende tar i mot EE-avfall. Anbefalte tiltak: 1. Kommunene skal sørge for tilstrekkelig veiledning i forbindelse med tilbudet om leveranse av EE-avfall til de lokale mottakene. 3.5 MILJØFORSVARLIG SLUTTBEHANDLING DEPONERING Delmål: Det skal sikres en forsvarlig behandling av avfall som går til deponi. Avfallet skal ikke inneholde spesialavfall eller andre avfallstyper som ikke tillates deponert. Grenland har ett avfallsdeponi i drift; Bjorstaddalen avfallsanlegg - etablert i Som følge av luktproblemene ved Bjorstaddalen avfallsanlegg, kom det pålegg fra Fylkesmannen i Telemark om å etablere et uttaksanlegg for deponigass. Anlegget er i drift. Daglig tildekking av aktivt deponiareal har vært gjennomført siden mars I ny konsesjon for Bjorstaddalen avfallsanlegg er det stilt krav om at avfallet skal sorteres før det deponeres. Kravene omfatter utsortering av papp, papir, drikkekartong, glass, metall, gjenvinnbar plast, våtorganisk avfall (matavfall), hage- og parkavfall, trevirke, spesialavfall og tekstiler. 16 SAMMENDRAG

16 SAMMENDRAG Anbefalte tiltak: 1. Videreføre arbeidet med å redusere innholdet av organisk avfall og videreutvikle de fysiske tiltak for luktdemping ULOVLIGE AVFALLSFYLLINGER Delmål: Ulovlige avfallsfyllinger skal avvikles innen år Begrepet ulovlige avfallsfyllinger omfatter tilfeldige avfallsansamlinger der det ikke er innhentet tillatelse til å henlegge avfall. Denne typen fyllinger og forsøpling har ulikt omfang. Forurensningspotensialet avhenger av type avfall som er deponert og det lokale miljøet. Anbefalte tiltak: 1. Innføre gratis levering av hageavfall. 2. Gjennomgå rutinene i forbindelse med tillatelse til riving eller oppføring av nybygg, for å sikre at veileder for sortering av bygge- og rivningsavfall benyttes, samt at krav til behandling av avfallet etterkommes. 3. Vurdere mulighetene og kostnadene ved å utvide antall mottaksplasser for hageavfall NEDLAGTE KOMMUNALE AVFALLSFYLLINGER Delmål: Grenlandskommunene skal følge opp pålegg fra myndighetene. SFTs gjennomførte i 1990 en kartlegging som viser at det er 16 nedlagte kommunale avfallsfyllinger i Grenland. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen, iverksatte våren 2000 en undersøkelse av fem av disse deponiene i Telemark, som grunnlag for vurdering av et eventuelt pålegg til deponieierne. Styringsgruppa vil, på bakgrunn av den undersøkelsen som ble iverksatt våren 2000 av Fylkesmannen i Telemark, følge opp eventuelle tiltak som Fylkesmannen pålegger kommunene å iverksette. 3.6 INTERKOMMUNALT RENOVASJONSSELSKAP I GRENLAND De fire Grenlandskommunene har et veletablert renovasjonssamarbeid, og styringsgruppa vil på denne bakgrunn anbefale at det utredes om det skal etableres et interkommunalt renovasjonsselskap i Grenland. 17

17 SAMMENDRAG 4. Gjennomføring og konsekvenser av tiltakene 4.1 PRIORITERING AV TILTAKENE Samtlige tiltak er gruppert i totalt seks ulike kategorier, og prioritert som følger: 1. Tiltak som relaterer seg til by-/kommunestyrevedtak. 2. Tiltak som bidrar til å redusere mengden skadelige stoffer i avfallet. 3. Tiltak som retter seg mot husholdningene og bidrar til reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og/eller økt kunnskap om avfallssammensetning. 4. Tiltak som retter seg mot storkjøkken. 5. Tiltak som retter seg mot bedrifter i regionen. 6. Tiltak ved Bjorstaddalen avfallsanlegg. 7. Andre tiltak. 4.2 KOSTNADENE VED DE ULIKE TILTAKENE I tabell 3 er det vist en sammenstilling av årlige netto kostnader inkludert økt administrasjon for gjennomføring av de tiltak som ikke medfører investeringskostnader. 18

18 SAMMENDRAG Tabell 3 Sammenstilling av årlige kostnader Tiltak Informasjon: - spesialavfall 0,25 - skoler/barnehager 0,2 - husstandsabonnenter 0,05 0,2 0,2 0,2 - bedrifter 0,1 0,1 - kampanje drikkekartong 0,02 0,1 - EE-avfall og kuldemøbler 0,1 - Distribusjon 0,16 0,25 0,2 0,1 Tilrettelegging for hjemmekompostering 1 : - Administrasjon (ny stilling) 0,4 0,4 0,4 - Innkjøp av kompostbeh. 2,2 1,4 1,4 - Innkjøp av bøtte og greip 0,22 0,14 0,14 - Drift 0,05 0,05 0,05 - Kapitalkostnader 0,18 0,45 0,65 Utrede om det skal etableres et interkommunalt renovasjonsselskap i Grenland. 0,2 Vurdere ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene 0,4 0,1 Levering av hageavfall uten tilleggsavgift 2 1,0 1,0 1,0 Innkjøp og utdeling av poser til drikkekartong 0,16 0,24 0,24 0,24 Merke grønn dunk med drikkekartongsymbol 0,2 Gjennomføre sorteringsanalyse av husholdningsavfallet 0,5 Totalt 0,39 6,59 4,38 4,28 Inntekter ved salg av kompostbeholdere 1,1 0,7 0,7 Netto kostnad 0,39 5,49 3,68 3,58 1 Med unntak av administrasjon, er det i beregningene forutsatt at 1100 kompostører starter opp i år 2002, at nye 700 kompostører starter opp i år 2003 og at ytterligere 700 nye kompostører starter opp i år Gjelder ikke Porsgrunn og Siljan kommuner, som har innført gratis levering av hageavfall. 3 Gjelder ikke Bamble kommune, som har merket sine grønne dunker. I Grenland var det ca husstander pr. 1/ I tabell 4 er det, på bakgrunn av beregnede årlige kostnader, vist hvor stor endring i renovasjonsgebyret dette vil utgjøre for den enkelte husstand (kr/husstand). Tabell 4 Endring i renovasjonsgebyret (kr/husstand) Tiltak Endring i renovasjonsgebyret (kr/husstand)

19 SAMMENDRAG 4.3 GJENNOMFØRING Tidspunktet for gjennomføring av de ulike tiltakene spenner over hele planperioden, med en topp i forbindelse med etablering av tilbud om hjemmekompostering samt vurdering av ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene. 4.4 ADMINISTRASJON OG BEMANNING Gjennomføring av de foreslåtte tiltak vil kreve økt ressursinnsats både i gjennomførings- og oppfølgingsfasen. Behovet vil være som følger: Spesialkonsulent (fast - eksisterende): Sekretær for styringsgruppa og koordinator for samarbeidet, markedsføring og felles informasjon om Renovasjon i Grenland, oppfølging av felles avtaler/kontrakter/prosjekter, nye anbud, felles innkjøp, forskrifter, rullering av plandokument, oppgradering av returpunktene, sorteringsanalyse av husholdningsavfallet, tøybleieprosjektet samt vurdere eventuell utsortering av plast fra husholdningsavfallet. Avd. ingeniør (fast ny): Tilrettelegge for hjemmekompostering, innføre gratis levering av hageavfall, informasjon om hjemmekompostering samt samarbeid med barnehager, skoler og frivillige organisasjoner. Konsulentoppdrag: Vurdere ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene. I forbindelse med behandlingen av styringsgruppas sluttrapport datert , ble det vedtatt at oppgaven med å koordinere planlegging og gjennomføring av felles tiltak skulle legges til Skien. På bakgrunn av dette har styringsgruppa forutsatt at Skien kommune også i denne sammenheng vil påta seg et slikt ansvar. 4.5 ANSLAG OVER FREMTIDIGE AVFALLSMENGDER ETTER AT TILTAKENE ER GJENNOMFØRT Gjenvinning H: tonn/år N: tonn/år Husholdningsavfall (H) tonn/år Energiutnytting H: tonn/år Næringsavfall (N) tonn/år Deponi Figur 2: Fremtidige avfallsmengder i Grenland ved full måloppnåelse N: tonn/år 20

20 Tabell 5: Fremdriftsplan for tiltakene. SAMMENDRAG TILTAK AVFALLSREDUKSJON: Differensierte avfallsgebyrer innføres ved at det betales gebyr etter volum eller etter antall tømminger basert på fast bestilling, ev. en kombinasjon av disse to alt. Tømming basert på fast bestilling må knyttes opp mot hjemmekompostering. Informasjonskampanje rettet mot skoler og barnehager. Evaluere tøybleieprosjektet m.t.p å videreutvikle prosjektet. TILTAK FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING: Gjennomføre en sorteringsanalyse av husholdningsavfallet. Markedsføre bedrifter som foretar reparasjoner og/eller salg av brukte gjenstander. Vurdere om det er grunnlag for etablering av byttetelt ved samtlige avfallsanlegg i regionen. Markedsføre hvilken gevinst næringsbedrifter kan oppnå ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden. Tilrettelegge for hjemmekompostering. Ulike systemer for innsamling og behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene vurderes. Bidra til å videreutvikle teknologien for biologisk behandling av matavfall. Oppgradere returpunktene for glass, metall, klær og sko. Sørge for utsortering av drikkekartong v/utdeling av poser. Informasjonskampanje(r) drikkekartong. Merke grønn dunk med drikkekartongsymbol. Dele ut informasjonspakke til alle nye abonnenter. Samarbeide med skoler, barnehager og frivillige org. Kommunene samtaler med bransjen m.t.p. å iverksette et prøveprosjekt for innsamling av plast. Vurdere hvorvidt plasten skal/bør hentes direkte fra husholdn. Effektivisering av matavfallsordningen (inkl. informasjon og oppfølging). Innlemme virksomheter med < 25 liter matavfall pr. uke. REDUSERE MENGDEN SKADELIGE STOFFER I AVFALLET: Informasjonskampanje spesialavfall fra husholdningene. Mindre bedrifter med spesialavfall - informasjon og veiledning. Veiledning i forbindelse med vederlagsfri leveranse av KFK-holdige kuldemøbler samt EE-avfall fra husholdningene. MILJØFORSVARLIG SLUTTBEHANDLING: Levering av hageavfall uten tilleggsavgift. Vurdere antall mottaksplasser/åpningstider hageavfall. Gjennomgå rutinene i.f.m. tillatelse til riving eller oppføring av nybygg. Videreføre arbeidet med å redusere innholdet av organisk avfall og videreutvikle de fysiske tiltak for luktdemping. ANDRE: Utrede om det skal etableres et interkommunalt renovasjonsselskap i Grenland. 21

21 1. Rammebetingelser 1.1 NASJONALE STRATEGIER OG PRINSIPPER ST.MELD. NR. 44 ( ) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLSMENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG AVFALLSBEHANDLING Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Hovedstrategien for å oppnå dette er: 1. Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Videre er følgende hovedprinsipper lagt til grunn: 1. "Forurenser betaler": Den som forårsaker miljøskadelig avfallshåndtering skal bære de samfunnsøkonomiske kostnadene. 2. "Vugge til grav" - "vugge til vugge": Produkter skal vurderes ut fra de totale miljømessige egenskapene i hele sin livssyklus. 3. "Føre var": Mangel på full vitenskapelig sikkerhet skal ikke brukes som grunn for å utsette tiltak med sikte på å unngå miljøforringelse. Avfallsreduksjon Avfallsgenerering skal hindres ved utvikling og bruk av renere produksjon og bedre produkter. Forbrukerne og næringslivet skal ved ulike virkemidler påvirkes til avfallsreduserende adferd. Innsamling og transport Avfall skal i størst mulig grad holdes atskilt (sorteres ved kilden). Sortering av avfallet skal skje så nær avfallskilden som mulig. Transportutjevningsordninger skal være etablert for prioriterte avfallskomponenter. Produsenter og distributører skal kunne pålegges ansvar for avfallshåndtering av enkelte produkter. Gjenvinning Gjenvinning skal tilstrebe høyest mulig foredlingsnivå. Samfunnsøkonomiske beregninger skal ligge til grunn for valg av løsninger, og innebærer at avfallsreduksjon og gjenvinning skal prioriteres der dette fremstår som den optimale løsning sett fra samfunnets side. Rammebetingelsene for bruk av gjenvunnet råvare skal ikke være dårligere enn for jomfruelig vare. Avsetning for prioriterte avfallskomponenter skal sikres gjennom utvikling av markeder for avfallsbaserte produkter. 22

22 1.1.2 ST.MELD. NR. 8 ( ), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND St.meld. nr. 8 inneholdt opprinnelig et kapittel om avfall og gjenvinning. Dette kapitlet ble imidlertid trukket tilbake før realitetsbehandling, men hovedelementene er oppsummert i St.meld. nr. 24 (omtalt i kap ). Meldingen viderefører det strategiske målet fra St.meld. nr. 44 som bl.a. innebærer at virkemidler innen avfallspolitikken skal baseres på samfunnsøkonomiske vurderinger. I tillegg til å videreføre strategien som ble trukket opp i St.meld. nr. 44, konkretiseres målsettingen for å gjøre ambisjonsnivået i politikken tydeligere, og for å kunne etterprøve utviklingen på avfallsfeltet. Mål for avfall og gjenvinning 1. RAMMEBETINGELSER Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert avfallsmengde. 3. Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Resultatmål 1 : Om generert mengde avfall Meldingen fastslår at veksten i økonomien til nå har gitt økte avfallsmengder. En utvikling hvor avfallsmengdene, og dermed miljøkonsekvensene, får vokse i takt med økonomien, vil påføre miljøet betydelige og økende skader. Det anses derfor som nødvendig "å drive inn en kile mellom fremtidig økonomisk vekst og miljøproblemene som skyldes avfallsgenereringen". Det settes derfor som målsetting at man skal ha vesentlig lavere avfallsmengder i fremtiden med samme økonomiske aktivitet i samfunnet, målt i brutto nasjonalprodukt. Resultatmål 2 : Om mengden avfall til sluttbehandling Det strategiske målet på avfallsfeltet innebærer at kun avfall det ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig å gjenvinne, skal gå til sluttbehandling. Begrepet gjenvinning omfatter både materialgjenvinning og energiutnyttelse. Dersom samfunnsøkonomiske vurderinger viser at materialgjenvinning kan sidestilles med energiutnyttelse, skal materialgjenvinning foretrekkes. Mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Med sluttbehandling av avfall menes i denne sammenheng deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. Ved forbrenning med energiutnyttelse lavere enn 100 % betraktes den andelen av avfallet som tilsvarer andelen av ikke utnyttet energi, som sluttbehandlet. Meldingen fastslår at våtorganisk avfall har lav eller ingen brennverdi. Det er derfor primært ønskelig å utnytte ressursene i dette avfallet ved å føre det tilbake i kretsløpet som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Det er etablert et 5-årig samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet (MD) og Landbruksdepartementet (LD), hvor formålet er å bedre anvendelsesmulighetene for våtorganisk avfall. Resultatmål 3 : Om spesialavfall Her opprettholdes målet om at praktisk talt alt spesialavfall skal være sikret miljømessig forsvarlig behandling og ikke havne på avveie. 23

23 1. RAMMEBETINGELSER Endringer av arbeidsformer og ansvarsforhold Meldingen legger opp til at næringslivets ansvar og handlefrihet for eget avfall utvides gjennom en endring av forurensningslovens avfallsdefinisjoner og ved å vurdere videreutvikling av produsentansvaret. Den foreslåtte endringen innebærer at kommunene vil miste plikten og eneretten til å håndtere avfall fra den delen av næringslivet som i dag produserer forbruksavfall. Kommunene kan således ikke kreve at virksomheter skal delta i den kommunale renovasjonsordningen, men vil kunne konkurrere på lik linje med andre om innsamling og håndtering av dette avfallet. Samtidig vil kommunene kunne ta fortjeneste for håndtering av denne delen av næringsavfallet. Etter dagens regelverk er det ikke anledning til dette. Forslaget innebærer også at kommunenes plikt til å ha behandlingskapasitet for næringsavfall reduseres, og i større grad overlates til markedet. Kommunene kan tilby sin behandlingskapasitet på dette markedet i konkurranse med andre ST.MELD. NR. 24 ( ), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND Stortingsmelding nr. 24 ( ) oppsummerer hovedelementene i St.meld. nr. 8 ( ) I tråd med Stortingets anmodning er det gitt bred omtale av to sentrale temaer; evaluering av emballasjeavtalene og forslaget om å endre forurensningsloven, for å gi næringslivet utvidet ansvar og handlefrihet for eget avfall. Følgende hovedpunkter er opplistet under virkemiddelbruk og tiltak: Regjeringen vil følge opp de forslag til videreutvikling av avfallspolitikken som ble presentert i St.meld. nr. 8 ( ) og fortløpende vurdere behovet for justeringer i virkemiddelbruken som gir økt effekt av virkemidler og tiltak. Regjeringen vil vurdere å fremme en proposisjon om endring av forurensningslovens avfallsdefinisjoner og opphevelse av kravet om kommunale avfallsplaner, herunder tiltak for å redusere faren for forsøpling og finansiering av kommunal kontroll med dette. Regjeringen vil videreføre emballasjeavtalene med enkelte justeringer for derved å sikre fortsatt høy grad av innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. Regjeringen vil vurdere behovet for endringer i sluttbehandlingsavgiften for å sikre en riktigere prising av utslippene og en sterkere stimulering til energigjenvinning av avfall. Regjeringen vil fastsette forskrift med strengere krav til fyllplasser, utvide listen over spesialavfall, og vurdere hensiktsmessig tilpasning til EUs produsentansvarsordning for bilvrak. På bakgrunn av Stortingets behandling av denne meldingen vil Regjeringen komme tilbake til lovendringsforslaget i en egen lovproposisjon ST.PRP. NR. 54 ( ), GRØNNE SKATTER Statlig avgift på sluttbehandling av avfall Grønn skattekommisjon konkluderte i St.prp. nr. 54 "Grønne skatter" av 1997/1998 med at de viktigste miljøproblemene ved dagens avfallshåndtering var knyttet til forurenset sigevann og utslipp til luft, og at kostnadene ved miljøproblemene ikke ble reflektert i de kommunale avfallsgebyrene. For å stille avfallsbesitteren overfor et riktigere prisforhold mellom å levere avfall til sluttbehandling og å levere avfall til gjenvinning, samt for å stimulere til avfallsreduksjon, ble det innført en statlig avgift på sluttbehandling av avfall fra Avgiften er for år 2000 satt til 306 kr/tonn + mva. for deponering. Avgiften for forbrenning er for år 2000 fastsatt som en grunnavgift på 77 kr/tonn + mva. uavhengig av energiutnyttelsen, og en tilleggsavgift på inntil 229 kr/tonn + mva. som graderes etter en skala på % energiutnyttelse. Miljøverndepartementet har beregnet at en sluttbehandlingsavgift på dette nivået vil redusere mengdene organisk avfall som deponeres med om lag 55 %. Dette vil, i kombinasjon med at det forventes at samtlige fyllplasser installerer utstyr for uttak av 24

24 1. RAMMEBETINGELSER metangass, føre til en reduksjon i metangassutslippene fra fyllplassene på % i løpet av 5-10 år. Ser man på utslippene av alle klimagassene samlet, vil et bortfall av metangassutslippene fra fyllplasser tilsvare en reduksjon på 8-9 % omregnet til CO 2 -utslipp. I St.meld. nr. 8 ( ) antydes det at det i fremtiden kan være aktuelt å differensiere avgiften på deponering etter grad av energiutnyttelse av metangassen, på samme måte som avgiften ved forbrenning i dag differensieres etter grad av energiutnyttelse. Videre vil myndighetene vurdere hvorvidt sluttbehandlingsavgiften for avfall levert til forbrenning skal differensieres etter energiinnhold i avfallet. Våtorganisk avfall har lav brennverdi og vil dermed kunne bli ilagt større sluttbehandlingsavgift enn i dag. Avgift på materialbruk blir også trukket opp som et mulig virkemiddel i St.meld nr 8 ( ). 1.2 NASJONALE BESTEMMELSER FORURENSNINGSLOVEN (LOV AV 13. MARS 1981 NR. 6 OM VERN MOT FORURENSNINGER OG AVFALL)./5/ Et av de viktigste lovverk som setter rammer for kommunenes virksomhet innen avfallssektoren er forurensningsloven. De mest sentrale paragrafene er nærmere omtalt i det etterfølgende: 27 Definisjoner Paragrafen definerer kategoriene forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall. 29 Krav til anlegg for behandling av avfall Kommunene er pålagt å ha anlegg for opplag eller behandling av forbruksavfall, samt plikt til å ta imot slikt avfall på anleggene. Det åpnes også for at myndighetene kan pålegge kommunene å ha anlegg for, samt plikt til, å ta imot spesialavfall og produksjonsavfall. 30 Kommunal innsamling av forbruksavfall m.v. Kommunene er i dag ansvarlige for innsamling og behandling av forbruksavfall. 33 Gjenvinning og annen behandling av avfall Forurensningsmyndigheten kan i medhold av forurensningsloven fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Dette inkluderer ombruk, materialgjenvinning, utnyttelse av energi, destruksjon, krav til innsamling, oppbevaring og sortering, samt fastsette bindende mål for ombruk, gjenvinning m.v. Det skal ved et slikt pålegg legges vekt på at de "samlede miljøfordeler står i rimelig forhold til kostnadene, og kostnadene ved andre måter å håndtere avfallet på". 33a Avfallsplan Kommunen er pålagt å utarbeide plan for reduksjon og håndtering av avfall i kommunen (avfallsplan). Planen skal vedtas av kommune-styret og revideres i løpet av hver valgperiode. Den skal minimum inneholde oversikt over avfallskilder, avfallsmengder, tiltak for begrensning av avfallsmengden og tiltak for sortering, innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Det skal også beregnes forventede inntekter og utgifter på avfallssektoren. Kommunen skal legge planen til grunn for sitt arbeid med reduksjon og håndtering av avfall, og det skal sendes ett eksemplar av planen til Fylkesmannen. 34 Avfallsgebyrer Kommunen er pålagt å fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren. Gebyrene skal fullt ut dekke både kapital- og driftskostnader. For avfall som kommunen plikter å samle inn, håndtere eller behandle (dvs forbruksavfall), må gebyret ikke overstige kostnadene. Loven oppfordrer videre til bruk av differensierte gebyrer som virkemiddel til å fremme avfallsreduksjon og gjenvinning. 25

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

NOU 1990:28. side 1 av 8. Dokumenttype NOU 1990:28 Dokumentdato 1990-12-03 Tittel Utvalgsleder Utgiver

NOU 1990:28. side 1 av 8. Dokumenttype NOU 1990:28 Dokumentdato 1990-12-03 Tittel Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1990:28 Dokumentdato 1990-12-03 Tittel Utvalgsleder Utgiver Avfallsminimering og gjenvinning Kronen, Terje Miljøverndepartementet Oppnevnt 1989-09-29 Sider 77 Note Som trykt vedlegg: Prosjektoversikt

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Avfall 11.1 Mål 11.1.1 Nasjonale mål Strategiske mål Resultat mål 11.1.2 Regionale mål Helse- og miljøskadelige stoffer

Avfall 11.1 Mål 11.1.1 Nasjonale mål Strategiske mål Resultat mål 11.1.2 Regionale mål Helse- og miljøskadelige stoffer 11 Avfall 11.1 Mål 11.1.1 Nasjonale mål Strategiske mål Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Det skal gjøres ved å løse avfallsproblemene gjennom

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG.... 4 Dagens avfallsbehandling.... 4 Framtidig avfallsbehandling... 5 1 KOMMUNENS OPPGAVER PÅ AVFALLSSEKTOREN... 9 2

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

AVFALLSPLAN. (teksdel av planen) i MS Word VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR. Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand

AVFALLSPLAN. (teksdel av planen) i MS Word VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR. Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand AVFALLSPLAN VEGÅRSHEI-GJERSTAD-TVEDESTRAND-RISØR Utarbeidet 1995- Stoveland Consult, Kristiansand (teksdel av planen) i MS Word Forord Avfallsplanen innleder opptakten til omlegging av avfallshåndtering

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER 1 FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Denne forskriften er utarbeidet med bakgrunn i vedtatt avfallsplan for de tre kommunene. Forskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 04.05.98

Detaljer

Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune

Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune Denne forskrift erstatter i sin helhet tidligere vedtatte forskrift fra 09.02 2006 og trer i kraft 1. juli 2012 samt etter kunngjøring i Norsk

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 Nyttiggjøring av avfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 - Om forurensningsloven 32 og nyttiggjøring av avfall - Krav om tillatelse? - Avfall

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

HÅ KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT VEDTATT AV HÅ KOMMUNESTYRE DEN 7.9.2000 I MEDHOLD AV FORURENSNINGSLOVEN 26, 30, 31, 33 OG 34.

HÅ KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT VEDTATT AV HÅ KOMMUNESTYRE DEN 7.9.2000 I MEDHOLD AV FORURENSNINGSLOVEN 26, 30, 31, 33 OG 34. HÅ KOMMUNE HÅ KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT VEDTATT AV HÅ KOMMUNESTYRE DEN 7.9.2000 I MEDHOLD AV FORURENSNINGSLOVEN 26, 30, 31, 33 OG 34. (Denne forskrift erstatter tidligere renovasjonsforskrift vedtatt

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT Renovasjonsforskrift for kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal Eidskog: 9. juni 2011 Kongsvinger: 23. juni 2011 Nord-Odal:

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Miljøverndepartementet Seksjon for kjemikalier og avfall P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Tirsdag 20. november Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomiske hovedtall 3) Viktige utfordringer 4) Fremtidens

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer