Sak om hovedplan for renovasjonstjenester i Grenlandskommunene

Transkript

1 Sak om hovedplan for renovasjonstjenester i Grenlandskommunene Saksbehandler: Erik Høines, Renovasjon i Grenland 1 Bakgrunn Stilt overfor nye og ambisiøse målsettinger for ombruk, sortering og materialgjenvinning, har Grenlandskommunene behov for en langsiktig plan for utvikling av renovasjonstjenestene. Renovasjon i Grenland har utarbeidet en overordnet plan med tidshorisont Planen gjelder både for husholdningene, og for kommunens egen virksomhet. Blant de viktigste nye rammebetingelsene for renovasjonstjenestene, er EUs pakke om sirkulærøkonomi, hvor nye avfallsdirektiver inngår. Nye mål for materialgjenvinning vil ventelig ligge på 65% for husholdningsavfall. Når direktivene er vedtatt i EU, vil de i løpet av få år tas inn i norsk lovverk via EØS-avtalen. Dagens materialgjenvinningsprosent er på ca. 38%, og det må settes i verk en rekke tiltak på ulike nivå for å øke materialgjenvinningen til 65 % innen Visjon og strategisk målsetting Planen er utarbeidet med bakgrunn i visjonen: «Smarte løsninger for et grønt Grenland» I tillegg er følgende strategiske målsetting formulert: «Grenlandskommunene skal ha en kostnadseffektiv avfallsordning som gir mindre avfall, mer ombruk, mer materialgjenvinning og fornøyde brukere.» Visjon og strategisk mål ligger til grunn for planutkastet og de mål, strategier og tiltak som foreslås. 1.2 Satsningsområder, mål, strategier og tiltak Det er identifisert fem satsingsområder: - Avfallsreduksjon og ombruk - Sortering og materialgjenvinning - Klima og miljø - Brukertilfredshet - Kostnadseffektivitet For hvert satsningsområde er det utarbeidet egne mål, strategier og tiltak. Strukturen ser slik ut: Visjon Strategisk mål Satsningsområder Mål Strategier Tiltak Dette hierarkiet skal henge sammen. Tiltakene som foreslås skal ikke være løsrevne, men ha en plass i en gjennomtenkt plan, og bidra til konkret måloppnåelse. 1.3 Noen sentrale mål Noen av målene i hovedplanen peker seg ut ved at de er, eller vil bli, myndighetspålagte eller er sentrale elementer i nasjonal politikk. Dette gjelder følgende mål: Avfallsreduksjon og ombruk: Minimum slike mengder brukbare/reparerbare produkter skal tas ut av avfallsstrømmen og ombrukes: 2020: 2%, 2025: 3%, 2030: 4 %. Side 1

2 Målet skal regnes ut fra avfall som leveres på gjenvinningsstasjonene, samt på grovavfallsruta. Målet innebærer at totalt 630 tonn skal gå til ombruk innen 2020, stigende til 950 tonn i 2025 og 1265 tonn i Det tilsvarer at gjenvinningsstasjonene hver åpningsdag, skal ta ut henholdsvis 2, 3 og 4 tonn avfall til ombruk i 2020, 2025 og I all avfallspolitikk, både i Norge og EU regnes avfallsreduksjon og ombruk som det viktigste nivået. Der hvor det er mulig, er avfallsforebygging det absolutt beste alternativet både med tanke på ressurser, energi og klima, i forhold til å la produktene bli til avfall som må håndteres. Spania har, som eneste land vi kjenner til, satt nasjonale og bindende mål for ombruk. Målet er satt til 2%. I EUs behandling av avfallsdirektivene, er det kommet et forslag om 5%, men dette blir ventelig ikke stående. Grenlandskommunenes mål om at 4% avfall fra gjenvinningsstasjon til ombruk ansees som ambisiøst og i front av utviklingen. Sortering og materialgjenvinning: 60 % materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2025, 65 % innen For avfall som ikke kan ombrukes, gir materialgjenvinning den beste effekten for ressursbruk, energibruk og klima. Blant annet derfor, kommer EU i løpet av kort tid til å vedta endelige mål for materialgjenvinningsprosent. Denne vil ventelig bli satt til 65% innen Målsettingen vil også bli gjort gjeldende for Norge. Dagens materialgjenvinning for Grenland er 38%, selv etter at man har innført optisk sortering i alle kommunene. Det er derfor klart at det vil bli krevende å nå 65%, og et bredt spekter av tiltak og virkemidler vil måtte tas i bruk. Klima og miljø: 40 % reduksjon i klimautslipp fra avfallshåndteringen. Basisår er Norge har forpliktet seg til reduserte klimautslipp, også i ikke-kvotepliktig sektor, hvor avfallshåndtering inngår. Det er foreløpig ikke angitt nøyaktig hvor store kutt som skal tas hvor. Grenlandskommunene ønsker å bidra med kutt som er i tråd også med Klima- og energiplanen, som har visjon om klimanøytralt Grenland innen Noen sentrale tiltak Planen inneholder en lang rekke tiltak for å nå målene som er oppsatt. Mange av tiltakene vil kunne gjennomføres uten ekstra ressursinnsats, mens andre er kostnads- og / eller ressurskrevende. Nedenfor har vi listet noen av de større enkelttiltakene vi mener er nødvendige for å nå målene Sentralsorteringsanlegg Om lag 70% av det husholdningene leverer som restavfall i vrengt handlepose kunne vært sortert ut til materialgjenvinning. Det viser seg at informasjon og tilrettelegging av sorteringsordninger ikke er nok for å få innbyggerne til å sortere så godt som vil være nødvendig for å nå nye mål om materialgjenvinning. For å oppnå 65% materialgjenvinning, vil det være nødvendig å ettersortere de vrengte handleposene med restavfall i et sentralsorteringsanlegg. Miljødirektoratet antar at alt norsk restavfall vil måtte innom et slikt anlegg for at man skal kunne nå de nye målene 2 1 Basisår er endret i forhold til høringsutkastet for planen. Se kap 3 for mer om dette. 2

3 Et slikt anlegg vil sortere fem ulike plasttyper, papir og papp, glass og metall, samt biologisk avfall som kan utnyttes til biogassproduksjon. Grønn dunk for papir, papp og drikkekartong vil likevel beholdes, og egen dunk for glass- og metallemballasje innføres (se kap 1.4.2). Grønn pose vil også beholdes, og sorteres ut som en del av sentralsorteringen. Det er gode grunner for å opprettholde disse kildesorteringsordningene selv om sentralsortering innføres: - Kildesortering gir bedre kvalitet og pris på de utsorterte avfallstypene (bortsett fra plast) - Noen avfallstyper, som glass- og metallemballasje gir høy slitasje på sorteringsanlegget - Avfall for eksempel matavfall, kan grise til andre fraksjoner og gjøre dem mindre brukelige for gjenvinning. Kostnader og avfallsmengder Kostnadene knyttet til et sentralsorteringsanlegg er nært knyttet til den teknologiske løsningen og kostnads- og miljøeffektivitet vil kreve samarbeid i en større region for å sikre lave kostnader. Kostnader pr tonn avfall sortert er tett knyttet til den totale avfallsmengden anlegget behandler pr år. I utredning som gjelder sentralsortering, er det forutsatt et befolkningsgrunnlag på rundt som produserer tonn avfall årlig (utredningen er gjort i samarbeid med VESAR i Vestfold og RfD i Drammensregionen). Det er gjort en tilleggsvurdering for kostnader dersom avfallsmengden tilsvarer totale avfallsmengder i Telemark ( tonn/ år). Anlegg for antall tonn / år (tilsvarer f.eks. områdene for RiG, VESAR og RfD) (tilsvarer hele Telemark) Kostnader for et standardabonnement Ca 138 kr / år Ca 600 kr / år Tabellen viser at jo større avfallsmengder man kan tiltrekke seg, jo bedre blir økonomien, og at dersom mengdene blir for lave, vil kostnadene bli vesentlig høyere. Samarbeid må altså søkes, ut over Telemarks grenser Egen dunk for glass- og metallemballasje Henting av glass- og metallemballasje hjemme hos abonnenten vil gi bedre sortering og materialgjenvinning, og i tillegg øke servicenivået overfor abonnentene. Det vil utplasseres egen dunk for dette hos abonnentene, og denne vil hentes 6-8 ganger årlig Tiltak ved gjenvinningsstasjonene Over halvparten av husholdningsavfallet kommer inn på gjenvinningsstasjonene. Det er stort potensiale for bedre sortering og økt materialgjenvinning av dette avfallet. Med flere enn besøkende per år, er stasjonene også viktige med tanke på brukeropplevelse og kundetilfredshet. Det foreslås derfor flere tiltak ved gjenvinningsstasjonene for å gjøre dem mer effektive, brukervennlige, samt å redusere restavfallsmengdene til fordel for bedre sortering ID-merking av dunker Elektronisk ID-merking av avfallsdunker, vil gi langt bedre muligheter for direkte kommunikasjon med abonnentene vedr. tømming, sortering osv. I tillegg vil slik merking medføre en tettere kontroll og

4 sammenheng mellom abonnementsregister og de dunkene som faktisk er satt ut og som tømmes. Tiltaket for ventes å gi resultater både når det gjelder sortering, kundetilfredshet og kostnadseffektivitet Skolestue / kunnskapssenter Etablering av en skolestue / kunnskapssenter på Rødmyr vil gi gode muligheter for å kommunisere og vise i praksis hvordan avfallsforebygging, sortering og materialgjenvinning bidrar til lavere ressurs - og energibruk og reduserer klimauts lipp. Dette er sentrale elementer i den framvoksende sirkulære økonomien. Hovedmålgruppen er barn og unge som deltar via skole, men også andre grupper som studenter, voksenopplæring og ulike f agmiljøer vil ha nytte av senteret. 1.5 Infrastruktur RiG har kjøpt en tomt på Rødmyr, hvor ny gjenvinningsstasjon blir bygget, og hvor skolestue/ kunnskapssenter kan lokaliseres. Administrasjonen flyttes til samme sted i Området gir muligheter for å drive egen lagerdrift, omlasting av avfall mv. Rødmyr blir dermed et viktig nav i infrastrukturen rundt avfallshåndtering i Grenland. Videre vil det satses på gjenvinningsstasjonene som ligger langs hoved - trafikk åren: Eik i Bamble, Pasadalen i Porsgrunn og Rødmyr i Skien. I Siljan vurderes det nytt hageavfallsmottak, alt ernativt en løsning med henting av hageavfall hos abonnentene. Bjorstaddalen gjenvinningsstasjon foreslås avvikle t som tilbud fra RiG. Bjorstaddalen benyttes av få, og har ved det høye kostnader pr besøk. Ressursene som i dag går til drift av Bjorstaddale n gjenvinningsstasjon kan bedre nyttes til styrking av driften ved de andre stasjonene. 1.6 Vurdere egenregi Flytting av RiGs administrasjon til Rødmyr, tett på drift av gjenvinningsstasjon, lager osv. betyr at det er naturlig å vurdere hensiktsmessigheten kn yttet til at RiG utfører noen oppgaver i egenregi dersom det kan være kostnadseffektivt. Dette vil vurderes i løpet av planperioden. 1.7 Investeringsbehov og låneramme Totalt inneholder planen tiltak med en investeringsramme på MNOK 150 Ta bellen nedenfor viser enkelttiltakene med de største investeringene. RiG har ikke tilgjeng e lig låneramme for tiltakene som ligger i hovedplanen. For å kunne gjennomføre investeringstiltakene i henhold til planen, bør RiGs låneramme økes.

5 Tiltak og effekter i hovedplanen som gjelder kommende handlingsprogramperiode, , er tatt med i handlingsprogrammet som legges fram høsten Dette er gjort for å få en smidig overgang/implementering av hovedplanens tiltak. Vi foreslår å øke rammen med 59 MNOK, som tilsvarer investeringene som ligger i hovedplanens første 4-årsperiode. Behovet for endring av lånerammen for å finansiere tiltak etter 2021, fremlegges i fm med rullering av planen, hvert fjerde år. RiG har i dag følgende låneramme (tall i MNOK kr): Selskapsavtalen, ,0 Handlingsprogram , vedtatt i eierkommunene i ,3 Kjøp av Rødmyr, vedtatt i eierkommunene i ,0 Sum dagens låneramme 111,3 Tiltak i hovedplan. Forslag til vedtak 58,4 Forslag til ny ramme Ressursbehov Stillinger RiG Det er på kort sikt estimert behov for tre stillinger ved RiG for å gjennomføre tiltakene og nå målene som følger av hovedplanen Stillinger ved gjenvinningsstasjonene Med nye gjenvinningsstasjoner som skal øke sortering og materialgjenvinningsandelen, er det behov for styrket bemanning. Styrket veiledning, vedlikehold og innsats for bedre sortering vil være hovedoppgaver for ekstra personell som foreslås ifm. hovedplanen. 2 Høringsrunde Det er gjennomført en åpen høringsrunde fra mai til juni til sammen seks uker. Det er kommet inn fire høringsuttalelser. Generelt er uttalelsene positive til hovedtrekkene i hovedplanen, og det har kommet med noen forslag til tillegg. Etter gjennomgang av høringsinnspillene, anser administrasjonen at innspillene i tilstrekkelig grad er ivaretatt i det foreliggende forslaget, så det foreslås ingen endringer i hovedplandokumentet som følge av høringsrunden. Rapporten fra høringsrunden kan lastes ned på 3 Endringer i forhold til høringsdokumentet Som nevnt i kapittel 2, ga selve høringsrunden ikke innspill som endrer dokumentet. Det er foreslås likevel to endringer endring i dokumentet i forhold til hvordan det forelå under den åpne høringen. 3.1 Endret referanseår for måling av reduserte klimagassutslipp Ett av målene under satsningsområdet «Klima og Miljø» har i høringsforslaget følgende formulering: 40 % reduksjon i klimautslipp fra avfallshåndteringen. Basisår er Vi foreslår å endre basisåret til 2015.

6 Begrunnelsen er: - En 40% reduksjon i forhold til 1990 betyr at målet allerede er overoppfylt. Mindre bruk av deponi, utsortering av matavfall, lavere utslipp fra transport og økt materialgjenvinning gjør at utslippene fra 1990 allerede er redusert med over 90% er passende målepunkt fordi: o vi har klimaregnskap for dette året, og har da noe å sammenligne mot o det sammenfaller med målepunkt for grenlandskommunenes Klima- og energiplan, og slik kan innsatsen som gjøres på avfallsfeltet lettere sees i sammenheng med KEP. o det fremdeles er rom for forbedringer. Ved økt materialgjenvinning, overgang til utslippsnøytralt drivstoff, bruk av solenergi etc., er det mulig å redusere gjenværende utslipp i en takt som gjør målet om klimanøytralt Grenland innen 2050 mulig å nå for avfallsfeltet. 3.2 Presisering av hvordan ombruk skal måles I høringsdokumentet er det ikke angitt spesifikt hva 2%, 3% og 4% avfall til ombruk skal måles i forhold til. Som det framgår av 1.3 ovenfor, mener vi det er riktigst å måle ut fra det avfallet hvor det faktisk kastes en del brukbare ting vi har mulighet til å få tak i til ombruk. Det vil si avfall som leveres på gjenvinningsstasjonene, samt det som samles inn på grovavfallsruta. Det finnes svært lite erfaring med måling av avfall til ombruk, og vi vil evaluere målsettingen i planperioden, basert både på egne og andres erfaringer, samt eventuelle nasjonale eller internasjonale målsettinger. 4 Forslag til vedtak Hovedplanen vedas med foreslåtte mål, strategier og tiltak. Planen rulleres hvert 4. år. Tiltak som gjennomføres med bakgrunn i planen, skal synliggjøres i årlige budsjetter og økonomiplaner. For å finansierer tiltak i handlingsprogramperioden, , økes lånerammen med 61 MNOK. Det gir selskapet en samlet låneramme på 172 MNOK. Endring av selskapsavtalen legges fram i egen sak for eierkommunene.