Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Transkript

1 Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015

2 Kort om min egen bakgrunn: : Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg : Østlandskonsult AS Rådg. ingeniør avfall/renovasjon : Tune kommune Kontroll ved anlegg av nytt boligfelt : Østlandskonsult AS/ Interconsult AS/ ICG/Cowi (Norsas) Rådg. Ingeniør avfall/renovasjon : Fredrikstad kommune Planlegging av nye avfallsordninger 2010-i dag: Biogass Østfold 2015 Prosjektleder

3 Dagens situasjon

4 Dagens situasjon Organisering: Indre Østfold Renovasjon, 7 kommuner, nær innb: Indre Østfold Renovasjon -Askim -Spydeberg -Skiptvet -Hobøl -Trøgstad -Eidsberg -Marker

5 Dagens situasjon Organisering: Indre Østfold Renovasjon, 7 kommuner, nær innb. Indre Østfold Renovasjon MOVAR, 4 kommuner, ca innb: -Moss -Rygge -Råde -Våler MOVAR (+ Vestby i Akershus)

6 Dagens situasjon - Organisering: Indre Østfold Renovasjon, 7 kommuner, nær innb. MOVAR, 4 kommuner, ca innb. Sarpsborg kommune, (tidl. 4 komm.), ca innb. Fredrikstad kommune, (tidl. 5 komm.), ca innb. Rakkestad kommune, ca innb. Aremark kommune, ca innb. Halden kommune, ca innb. Hvaler kommune, ca innb. Totalt: ca innb. MOVAR Indre Østfold Renovasjon

7 Dagens situasjon Behandlingsanlegg for avfall: Stegen, Askim Solgård, Moss Gatedalen, Sarp. Øra/FREVAR Rakkestad Aremark Rokke, Halden Hvaler Dep., sort., omlast. Dep., sort., omlast. Dep., sort., omlast. Dep., sort., forbren., biogass. Omlast., forbrenn. Omlast. Dep., sort., komp. Omlast. Totalt: 5 deponier 2 forbrenningsanl. 1 (større) kompost.anl. 1 (større) biogass-anl * 5 (større) sorteringsanl. *) rene avløpsrenseanlegg ikke medregnet

8 Før ca Behandlingsanlegg for avfall: Stegen, Askim Dep., oppmaling Solgård, Moss Dep., oppmaling Scanhogg, Rygge Forbrenningsanl Gatedalen, Sarp. Dep., oppmaling Øra/FREVAR Dep. Kopla, Rakkestad Dep. Aremark Omlast. Rokke, Halden Dep. Hvaler Omlast. Dessuten 1-2 grovavfallsfyllinger i mange kommuner Totalt: >8 grovavfallsfyllinger 3 oppmalingsanlegg 6 deponier 1 forbrenningsanl.

9 Hvordan har endrede rammebetingelser virket inn? : : Tvungen renovasjon innføres gradvis i hele fylket, i hele perioden har avfallsmengdene økt sterkt og sammensetningen blitt totalt forandret 1972 Dannelsen av Miljøverndepartementet 1970-årene: Flere interkommunale avfallsselskap dannes, med kontrollert fylling og oppmaling / kompostering Miljøverndepartementet satte i gang Registrering av avfallsanlegg i Norge i samtlige fylker 1981 Forurensningsloven 1981 SFT: Normgivende driftsinstruks for kontrollert fylling 1989 SFT: Registr. av hensatte kjemikalier og forurenset grunn 1991 Stortingsmelding nr 44/ om avfallsgjenvinn SFT: Planer for oppgradering av kommunale fyllplasser

10 Hvordan har endrede rammebetingelser virket inn? : årene:SFT: Alle kommuner pålegges å utarbeide avfallsplaner Hjemmekompostering innføres Bransjeavtaler inngås mellom MD og flere bransjer : Forbud mot deponering av våtorganisk avfall 2000-årene: Forbud mot deponering av organisk avfall Innføring av sluttbehandlingsavgift, først på avfall til deponi, så på avfall til forbrenning 2009: Deponiforbudet 2012: Som del av landbruksoppgjøret innføres et tilskudd på 15 kr/tonn gjødsel som går til biogassproduksjon 2013:.. Ny avfallsstrategi?? Nye rammer? Virkemidler?

11 Hva var drivkraften for dannelsen av interkommunale avfallsselskap på 70-tallet? Økende avfallsmengder ga økende helse- og miljømessige problemer En stor (by-)kommune merket problemene først, og tok ofte initiativ til samarbeid med mindre nabokommuner om problemløsningen Samarbeid gir større ressursgrunnlag (og økonomi) til - å bygge gode, felles avfallsanlegg - å møte skjerpede framtidige krav fra forurensningsmyndighet - å finne egnede alternative arealer til å lokalisere anlegg ved - en profesjonell driftsorganisasjon

12 Fra Kommunalteknikk nr 3/88

13 Hva er utfordringen for avfalls-østfold nå? Utsorterte avfallsfraksjoner (og restavfall) har blitt en trading-vare Hvis alt fokus er på billigste anbud, motiverer det dårlig til å føre langsiktig politikk, for eksempel: Matavfallet er en meget viktig ressurs som kan gi langsiktige fordeler for klima-, helse- og miljøforholdene og næringsutvikling i fylkets kommuner, når det blir behandlet i biogassanlegg innenfor fylket, ved at - gassen erstatter fossilt drivstoff i transport - bioresten erstatter bruk av kunstgjødsel i landbruket, når næringsstoffene i bioresten kan tilbakeføres til jorda her Det er lettest å få god økonomi i store anlegg. Da kreves sikker tilgang på råstoff og langsiktige avtaler om bruk av den produserte gass og biorest. Da bør avfallsselskap og enkeltkommuner se behovet for å utvide samarbeidsområdet ytterligere!

14 Fra Fredriksstad Blad,