AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015"

Transkript

1 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG Dagens avfallsbehandling Framtidig avfallsbehandling KOMMUNENS OPPGAVER PÅ AVFALLSSEKTOREN RAMMEBETINGELSER Lover og sentrale forskrifter Utslippstillatelse AVFALLSMENGDER Deponerte mengder Spillhaug Gjenvinning BESKRIVELSE OG EVALUERING AV DAGENS AVFALLSBEHANDLING Restavfallsbehandling Gjenvinning Generelt Våtorganisk avfall Papir, papp, kartong og drikkekartong Glass og metallemballasje Klær og sko Ubehandlet trevirke Impregnert trevirke Hageavfall Bildekk Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall.) KFK-holdige kuldemøbler Blandet metall Farlig avfall Hytterenovasjon Oppnåelse av mål i Avfallsplan MÅLSETTINGER VURDERING AV TILTAK Restavfallsbehandling Dagens situasjon Framtidige restavfallsmengder

3 6.1.3 Alternativer for restavfallsbehandling Økonomiske betraktninger Videre arbeid Næringsavfall Regelverk Mengder / typer næringsavfall Vurdering av ambisjonsnivå Plastemballasje Hva er fordelene ved å gjenvinne plastemballasje? Innsamlingsordning Kostnader Anbefaling Gjenvinnings- og miljøstasjoner Gjenbruksstasjon Våtorganisk avfall Farlig avfall Trevirke og hageavfall HANDLINGSPLAN Handlingsplan Konsekvenser for gebyr

4 SAMMENDRAG. Dagens avfallsbehandling. Det er i Aurskog-Høland innført renovasjon for alle, og både for boliger og hytter. I 2006 er antall boligabonnenter ca Av disse har ca (36%) avtale om hjemmekompostering. Disse betaler 60% av fullt renovasjonsgebyr. Hytterenovasjonen omfatter i alt ca. 900 abonnenter. Dessuten er til sammen 90 bedrifter og private og offentlige institusjoner omfattet av den kommunale renovasjonsordningen. Kommunen har en rekke aktiviteter på avfallsektoren. De fleste av disse er lovpålagte. Den eneste frivillige aktiviteten av betydning er innsamling av næringsavfall og mottak av næringsavfall på Spillhaug avfallsanlegg. De viktigste aktivitetene er: - Innsamling av husholdningsavfall fra boliger og hytter. - Innsamling av næringsavfall. - Innsamling på husstandsnivå for gjenvinning av våtorganisk avfall. - Drift av miljøstasjoner for gjenvinning av papir, papp, drikkekartong, glass og metallemballasje, klær og skotøy. - Drift av Spillhaug avfallsanlegg med deponering av restavfall fra husholdninger og næringsvirksomhet, samt innsamling av de samme fraksjonene som på miljøstasjonene pluss farlig avfall, ubehandlet og impregnert trevirke, hageavfall, elektrisk og elektronisk avfall, kuldemøbler, bildekk og blandet metall. - Innsamling av farlig avfall med miljøbuss 2 ganger årlig. - Renovasjon i Bjørkelangen sentrum og på badeplasser. - Veiledning og informasjon til kommunens innbyggere vedrørende avfallsbehandling og gjenvinning. Den totale årsomsetningen på sektoren var i 2004 ca. 13,1 mill. kr. Kommunen drifter Spillhaug avfallsanlegg i egen regi. For øvrig er de fleste driftsoppgavene satt bort i entrepriser til private. Det er ansatt fire personer for å ivareta kommunens oppgaver på avfallsområdet. Tre av disse er stasjonert på Spillhaug. I tillegg gjøres det noe arbeid på feltet av virksomhetsleder VAR og av kontorpersonalet. Det blir årlig deponert ca tonn restavfall fra husholdninger og næringsvirksomhet på Spillhaug. I tillegg blir det gjenvunnet ca tonn avfall på gjenvinningsstasjonen her og på miljøstasjonene. Mer enn halvparten av avfallet fra husholdningene i kommunen leveres til gjenvinning (52%). Dette er litt høyere enn landsgjennomsnittet (49%). En leverer mer til gjenvinning pr. innbygger enn landsgjennomsnittet for papiravfall, glass, tekstiler og farlig avfall. Derimot leverer en mindre enn landsgjennomsnittet av metaller, trevirke og park- og hageavfall. Grunnen til at en leverer mindre enn landsgjennomsnittet av trevirke og park- og hageavfall er sannsynligvis at en har god plass og forholdsvis store tomter i kommunen. 4

5 Tallene for gjenvinning er gode og viser at den strategien kommunen har lagt opp til, med miljøstasjoner på sentrale steder, har vært riktig. Framtidig avfallsbehandling. Målsettinger: Aurskog-Høland kommune setter følgende målsettinger for avfallssektoren fram mot år 2015: - Det skal legges vekt på kildesortering og gjenbruk. Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal øke og i 2015 minimum utgjøre 60% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra Rømskog. - Restavfallsbehandlingen skal være miljømessig forsvarlig og medføre minst mulig økonomisk belastning for abonnentene. Mengden restavfall fra husholdninger skal ikke overstige tonn/år. - Kommunen skal opprettholde et tilbud på mottak og behandling av næringsavfall også etter at deponiet på Spillhaug er nedlagt. Avfallet skal behandles på en miljøriktig måte. Mottak og behandling av næringsavfall skal på sikt gi et positivt tilskudd til kommunens økonomi. - Mengden farlig avfall som samles inn på Spillhaug og miljøbil skal øke og i 2015 årlig minimum utgjøre 15 kg/innbygger, medregnet miljøskadelige batterier og impregnert trevirke. - Spillhaug avfallsanlegg skal videreutvikles som gjenvinningsstasjon for husholdninger og lokalt næringsliv. - Det skal etableres en gjenvinningsstasjon i søndre del av kommunen. Antall miljøstasjoner skal økes og utbygges videre for optimal kildesortering. I første omgang skal tilbudet på Bjørkelangen bedres og det skal bygges en stasjon på Solum i Hemnes. - Det skal innledes et samarbeid med NIPRO eller andre med sikte på å ta vare på og eventuelt gjøre i stand brukbare gjenstander som kastes på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. - Det skal etableres et fastere samarbeid med skolene i kommunen, spesielt med barneskolen og ungdomsskolen. Det skal legges vekt på holdningsskapende arbeid i forhold til avfall og gjenvinning. Restavfallsbehandling: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) trådte i kraft Denne stiller svært strenge krav til deponier som skal drives videre etter Av denne grunn har kommunestyret vedtatt at deponiet på Spillhaug skal legges ned i De alternativene som kan være aktuelle for framtidig restavfallsbehandling er: - Forbrenning i Norge. - Forbrenning i Sverige. - Deponering. En har fått signaler om å kunne levere restavfall til forbrenning både i Sverige og Norge til gunstige priser. Det mest aktuelle alternativet for deponering er Esvall fyllplass i Nes kommune. Endelig valg av alternativ bør skje etter en anbudsforespørsel til aktuelle avfallsanlegg. Når deponiet på Spillhaug nedlegges i 2009, vil driften på stedet bli lagt om. Dersom det blir langt til framtidig sluttbehandlingsanlegg, vil det bli bygget et omlastingsanlegg for restavfall her. Restavfallet vil da bli lastet om fra de vanlige søppelbilene til store containere for videretransport med 50 tonns vogntog. 5

6 Dersom det blir omlasting av restavfall på Spillhaug, vil ikke driftskostnadene der endres vesentlig på grunn av nedlegging av deponiet. Nødvendige investeringer endres heller ikke vesentlig. Dersom deponiet ikke skulle bli nedlagt i 2009, ville det uansett bli nedlagt ca. år 2015, fordi området da ville vært ferdig oppfylt. De investeringene som en må gjøre i forbindelse med avslutningen, ville uansett måtte gjøres da. Det kan også være investeringer som en slipper ved å nedlegge deponiet i 2009 istedenfor i Det en sparer på å legge ned deponiet i 2009, vil derfor bare være det statlige deponigebyret. Dette er på kr. 542,- pr. tonn i Sagt med andre ord vil dette være det en kan betale for ny restavfallsbehandling (inkludert transport) dersom kostnadene ikke skal øke på grunn av dette. Dersom det blir omlastingsstasjon for restavfall på Spillhaug, vil avfallstransporten på atkomstvegen til Spillhaug øke. I tillegg til dagens transport vil det bli transport ut med 50 tonns vogntog med restavfall. Vegen bør derfor forsterkes og asfalteres. Det bør settes av midler til dette i 2007 og Næringsavfall: Staten mener at næringslivet selv skal ha råderett over sitt eget avfall innenfor vedtatte regler. Kommunene har ikke lenger noen særrettigheter når det gjelder dette avfallet, men har fortsatt plikter når det gjelder EE-avfall og farlig avfall. Næringsavfall utgjør en betydelig del av den totale avfallsmengden. Det er viktig for lokalsamfunnet at avfallet blir tatt hånd om på en bra måte. Det er ingen større mottaksanlegg for næringsavfall i kommunen eller i umiddelbar nærhet. Det er 2 mindre private aktører i kommunen. Det er Rune Nadden Transport (Løken) og Teian Containerservice (Aurskog). Kommunen står forholdsvis fritt til å velge ambisjonsnivå for næringsavfall. Forurensningsloven fastsetter at utgiftene når det gjelder husholdningsavfall skal dekkes fullt ut gjennom avfallsgebyrene. Dette kravet gjelder ikke for næringsavfall. Men det er ikke tillatt å la inntekter fra næringsavfallet subsidiere husholdningsavfallet, og det er heller ikke tillatt å la inntekter fra husholdningsavfallet subsidiere næringsavfallet. Mottak og behandling av næringsavfall på Spillhaug kan gi stordriftsfordeler som reduserer enhetsprisene. Det er etter vår vurdering behov for å opprettholde et tilbud om mottak av næringsavfall på Spillhaug også etter at deponiet blir nedlagt. Det bør i den forbindelse bygges et enkelt sorteringsanlegg for næringsavfall her. Plastemballasje: For å produsere 1 kg plastemballasje går det med 2 kg olje, som er en ikke fornybar ressurs. En sparer altså 2 kg olje ved å materialgjenvinne 1 kg plastemballasje. I tillegg sparer en 1 kg CO 2 -utslipp. Halvparten av all plastemballasje som brukes i Norge ender opp i husholdningene (ca tonn årlig). All plastemballasje som samles inn fra husholdningene blir gjenvunnet. Flasker og kanner blir til nytt råstoff for kasser, plater, profiler og lignende, folie blir til nye sekker, bæreposer og lignende, mens laminater og isopor blir sendt til Tyskland for produksjon av metanol. 6

7 En regner med at hver person genererer ca. 13 kg plastavfall i året. Total mengde for kommunen blir da ca. 173 tonn. Avfallet veier ikke mye, men tar svært stor plass i restavfallet, hele volumprosent. I vekt utgjør plasten ca. 8%. Plasten kan samles inn enten ved henteordning eller bringeordning. Ved henteordning hentes avfallet hos den enkelte abonnent, Ved bringeordning må abonnentene selv frakte avfallet fram til miljøstasjonene. Dersom en velger henteordning for plast, bør dette kombineres med henting av de fraksjonene som hentes i dag for at ordningen ikke skal bli uforholdsmessig kostbar. I Aurskog-Høland hentes våtorganisk avfall og restavfall samtidig annenhver uke med tokammerbil. Våtorganisk avfall bør ikke hentes sjeldnere enn dette på grunn av lukt- og nærmiljøproblemer. Restavfallet inneholder blant annet bleier. Dette bør heller ikke hentes sjeldnere enn i dag. Henteordning for plast i Aurskog-Høland vil derfor medføre egne henteruter for dette avfallet. Dersom en velger bringeordning, må det settes ut containere for dette på miljøstasjonene. Noen av miljøstasjonene må utvides for å få plass til disse. Det samles inn 2-3 ganger mer plastavfall ved henteordning enn ved bringeordning. Ved henteordning har en også mindre feilsortering. En henteordning for innsamling av plastavfall vil medføre en årlig kostnadsøkning på ca. kr , mens en bringeordning vil koste i underkant av kr ,-. En henteordning vil føre til at avfallsgebyret øker med ca. 7%, mens en bringeordning vil føre til en gebyrøkning på ca. 1%. På grunn av kostnadene anbefaler vi at det innføres en bringeordning for innsamling av plastavfall i kommunen. Dette bør innføres i løpet av Handlingsplan. Investeringene framover vil for en stor del være knyttet til utvikling av Spillhaug som gjenvinningsstasjon. Investeringene bør være gjennomført før deponiet blir nedlagt i 2009, og vil omfatte følgende: - Ny hjullaster 1,0 mill. kr. - Utbedring av atkomstveg: 4,0 mill. kr. - Omlastingsstasjon for restavfall: 1,5 mill. kr. - Sorteringsanlegg for næringsavfall: 1,5 mill kr. Avslutningsarbeider og etterdrift av deponiet forutsettes dekket av etterdriftsfond. Det foreslås at det settes av 0,7 mill. kr. til et slikt fond i årene 2006, 2007 og Det vil også måtte investeres noe i forbindelse med ny gjenvinningsstasjon sør i kommunen og utbygging av miljøstasjoner (øke antallet og utvide, blant annet med containere for plastemballasje).vi har satt av i alt 1,3 mill. kr. til dette. Det settes videre av 0,4 mill. kr til en undersøkelse av hjemmekomposteringsbeholdere. 7

8 Investeringsbehovet etter 2009 er usikkert. Det vil bli behov for visse investeringer i denne perioden også, men i langt mindre grad enn fram til Vi har satt av 0,5 mill. kr. årlig til nødvendige investeringer etter år Av mindre oppgaver som kan dekkes over det ordinære driftsbudsjettet nevnes her: - Innsamling av plastemballasje. - Anbudskonkurranse for farlig avfall. - Anbudskonkurranse for trevirke og hageavfall. Totalt investeringsbehov for perioden fram til 2015 som må dekkes av avløpsgebyrene, vil ut fra dette være 13,2 mill. kr. Detaljert handlingsplan for investeringer er vist bakerst i avfallsplanen. Vi må ta høyde for at driftsutgiftene kan øke noe som følge av at Spillhaug nedlegges som deponi og kommunen må kjøpe tjenester til sluttbehandling av restavfallet. Vi har gjort et kostnadsanslag som viser at de årlige kostnadene til sluttbehandling inkludert transport vil øke med ca kr. fra og med Vi presiserer at dette er et usikkert anslag. Vi har utført beregninger av hva de foreslåtte tiltakene i denne planen vil bety for avfallsgebyrene. I 2006 er det ordinære avfallsgebyret kr ,- pr. år. Beregningene viser at gebyret etter alt å dømme kan holdes på dette nivået i hele perioden fram til

9 1 KOMMUNENS OPPGAVER PÅ AVFALLSSEKTOREN. Det er i Aurskog-Høland innført renovasjon for alle, og både for boliger og hytter. I 2006 er antall boligabonnenter ca Av disse har ca (36%) avtale om hjemmekompostering. Disse betaler 60% av fullt renovasjonsgebyr. Hytterenovasjonen omfatter i alt ca. 900 abonnenter. Dessuten er til sammen 90 bedrifter og private og offentlige institusjoner omfattet av den kommunale renovasjonsordningen. Kommunen har en rekke aktiviteter på avfallsektoren. De fleste av disse er lovpålagte. Den eneste frivillige aktiviteten av betydning er innsamling av næringsavfall og mottak av næringsavfall på Spillhaug avfallsanlegg. De viktigste aktivitetene er: - Innsamling av husholdningsavfall fra boliger og hytter. - Innsamling av næringsavfall. - Innsamling på husstandsnivå for gjenvinning av våtorganisk avfall. - Drift av miljøstasjoner for gjenvinning av papir, papp, drikkekartong, glass og metallemballasje, klær og skotøy. - Drift av Spillhaug avfallsanlegg med deponering av restavfall fra husholdninger og næringsvirksomhet, samt innsamling av de samme fraksjonene som på miljøstasjonene pluss farlig avfall, ubehandlet og impregnert trevirke, hageavfall, elektrisk og elektronisk avfall, kuldemøbler, bildekk og blandet metall. - Innsamling av farlig avfall med miljøbuss 2 ganger årlig. - Renovasjon i Bjørkelangen sentrum og på badeplasser. - Veiledning og informasjon til kommunens innbyggere vedrørende avfallsbehandling og gjenvinning. Den totale årsomsetningen på sektoren var i 2004 ca. 13,1 mill. kr. Kommunen drifter Spillhaug avfallsanlegg i egen regi. For øvrig er de fleste driftsoppgavene satt bort i entrepriser til private. Dette er nærmere beskrevet i punkt 4 Beskrivelse og evaluering av dagens avfallsbehandling. Det er ansatt fire personer for å ivareta kommunens oppgaver på avfallsområdet. Tre av disse er stasjonert på Spillhaug. I tillegg gjøres det noe arbeid på feltet av virksomhetsleder VAR og av kontorpersonalet. 2 RAMMEBETINGELSER. 2.1 Lover og sentrale forskrifter. De lover og sentrale forskrifter som har størst betydning på dette feltet er: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) (Lov av nr.6). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). (Forskrift av nr.930) 9

10 Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften). (Forskrift av nr.951) 2.2 Utslippstillatelse. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet når det gjelder deponering av avfall. Fylkesmannens utslippstillatelse for Spillhaug fyllplass er datert Her er alle krav og betingelser til deponiet samlet. Kommunestyret har vedtatt at deponiet skal legges ned i Etter pålegg fra fylkesmannen har kommunen lagt fram en avslutningsplan. En har ikke fått noen skriftlig tilbakemelding på denne pr AVFALLSMENGDER. 3.1 Deponerte mengder Spillhaug. Tabell 1: Statistikk, deponerte mengder Spillhaug (tonn) 2001 (tonn) 2002 (tonn) 2003 (tonn) 2004 (tonn) Husholdningsavfall Næringsavfall TOTALT Gjenvinning. Tabell 2: Statistikk, mengder til gjenvinning (husholdnings- og næringsavfall). AVFALLSKOMPONENT 2000 (tonn) 2001 (tonn) 2002 (tonn) 2003 (tonn) 2004 (tonn) Papp, papir, kartong, drikkekartong Glass og metallhermetikk Metaller Våtorganisk Trevirke Hageavfall Tekstiler KFK-holdige kuldemøbler Bildekk EE-avfall Trykkimpregnert trevirke Farlig avfall inkludert batterier TOTALT

11 4 BESKRIVELSE OG EVALUERING AV DAGENS AVFALLSBEHANDLING. 4.1 Restavfallsbehandling. Restavfall blir deponert på Spillhaug. Her tas det også i mot restavfall fra Rømskog kommune. Nytt deponiområde ble tatt i bruk i Dette området vil antagelig være oppfylt i Det er avsatt ytterligere ett område for deponering på Spillhaug. Dette vil det sannsynligvis ikke bli behov for å ta i bruk, i og med at deponiet er vedtatt nedlagt i Det er viktig for kommunen at en får anledning til å opprettholde deponiet til Dette vil gi kommunen anledning til å arrondere området på en god måte i henhold til avslutningsplanen. Det benyttes 140 liters restavfallsbeholdere som standard størrelse. Husholdninger som ønsker det kan benytte 240 liters beholder mot tillegg i pris. Det hentes restavfall fra husholdningene annenhver uke. Det er inngått avtale med Norsk Gjenvinning AS om henting og transport av dette. Norsk Gjenvinning bruker Arild Holmedal Transport AS som underentreprenør. 4.2 Gjenvinning Generelt. Det er igangsatt en rekke gjenvinningsordninger for avfall fra husholdninger og mindre bedrifter i kommunen. På grunn av en spredt bosettingsstruktur og store transportavstander, har det vært naturlig å basere de fleste av ordningene på bringesystem, der avfallsbesitterne selv bringer kildesortert avfall til oppsamlingspunkter, i større grad enn hentesystem, der avfallet hentes ved den enkelte husstand. Kommunen har henteordninger for restavfall og våtorganisk avfall og bringeordninger for alle andre avfallsfraksjoner. Det er bygd i alt 12 miljøstasjoner for avfall i kommunen, i tillegg til en større gjenvinningsstasjon på Spillhaug. Disse er lokalisert i tilknytning til steder der folk ferdes, ved bygdesentra, forretninger, etc. Det er lagt stor vekt på estetikk ved utformingen av disse. Områdene er asfalterte, og stasjonene er bygd opp av nedborede stokker og med bordvegger. Her finnes det beholdere for mottak av papir, papp og drikkekartong, glass- og metallemballasje, samt klær og sko. Evaluering: En har vært plaget av generell forsøpling på miljøstasjonene. Fra fikk de ansatte på Spillhaug ansvar for å holde orden på miljøstasjonene. De besøkes ca. 3 ganger ukentlig, og dette har bedret forholdene betraktelig. For å evaluere gjenvinningsordningene for husholdningsavfall i kommunen, har vi foretatt en sammenlikning av kommunen med landet sett under ett når det gjelder gjenvinning pr. person i Resultatene framgår av tabell 1. Landstallene er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Tabellen viser at Aurskog-Høland leverer mer til gjenvinning pr. innbygger enn landsgjennomsnittet for papiravfall, glass, tekstiler og farlig avfall. Derimot leverer kommunen mindre enn landsgjennomsnittet av metaller, trevirke og park- og hageavfall. 11

12 Grunnen til at kommunen leverer mindre enn landsgjennomsnittet av trevirke og park- og hageavfall er sannsynligvis at en har god plass og forholdsvis store tomter i kommunen. Tallene for gjenvinning er gode og viser at den strategien kommunen har lagt opp til, med miljøstasjoner på sentrale steder, har vært riktig. Tabell 3 viser hvor mye husholdningsavfall som ble gjenvunnet i kommunen i 2004 av forskjellige avfallstyper, sammenlignet med totaltall for Norge. Gjenvinningsmengdene veies når avfallet transporteres ut fra Spillhaug. Tallene er noe usikre fordi fordelingen mellom husholdningsavfall og næringsavfall er anslått, ikke veid. Tabell 3: Husholdningsavfall Gjenvinning. Avfallsfraksjon Aurskog-H Totalt (tonn) Aurskog-H Kg/innbygger Norge Totalt (tonn) Norge Kg/innbygger Papp, papir, kartong, dr.kart Glass ,0 Plast ,7 Metaller 117 8, Våtorganisk Tre Park- og hageavfall Tekstiler 60 4, ,9 Farlig avfall 58 4, ,4 Annet ,8 Sum til gjenvinning (52%) (49%) Restavfall Husholdningsavfall totalt Der ikke annet er sagt nedenfor, er erfaringene med dagens avfallsbehandling i kommunen gode Våtorganisk avfall. Ca husstander (36%) har inngått avtale om hjemmekompostering. Disse får 40% reduksjon i avfallsgebyret. For øvrige abonnenter hentes våtorganisk avfall hver 14.dag. I en 12-ukers periode om sommeren hentes avfallet hver uke. Storprodusenter har hyppigere innsamling. Det benyttes 140 liters biobeholdere, alternativt 240 liters beholdere for storhusholdninger. Henting av restavfall og våtorganisk avfall skjer med samme bil (2- kammerbil). På Auten slamdeponi har renovatøren støpt en plate og laget en binge hvor våtorganisk avfall blir mellomlagret. Herfra blir det kjørt i lukket container til Halden Resirkulering AS for kompostering. Evaluering: Mange av de som har avtale om hjemmekompostering kaster likevel våtorganisk avfall i restavfallet. Dette får kommunen stadig rapporter om fra renovatøren. En har prøvd en ordning hvor renovatøren deler ut gule kort. Dette har virkning i en tid etterpå, men de fleste faller tilbake til gamle synder. Renovatøren mener at kun 10% følger reglene fullt ut. 12

13 Henteordningen for våtorganisk avfall fungerer bra. En har få klager på ordningen. Det har heller ikke vært klager på lukt eller andre forhold ved mellomlageret på Auten, men det tiltrekker seg fugler Papir, papp, kartong og drikkekartong. Det er anskaffet ca. 40 stk. 10m 3 -containere for dette avfallet, som er fordelt på miljøstasjonene, skoler og lignende. Kommunen har avtale med Ragn Sells, som ved fastsatte intervaller tømmer containerne på stedet og bringer avfallet til sorteringsanlegg på Lørenskog. Evaluering: Kommunen er misfornøyde med Ragn-Sells oppfølging av sine plikter etter kontrakten. Tømming skjer ofte ikke på fastsatt dag, og den utføres ofte ufullstendig. En mottar stadig klager fra publikum på dette. Kommunen er i dialog med Ragn-Sells for å bedre forholdene. Det kastes en del annet avfall i papircontainerne enn det de er beregnet på. For å bedre på dette, er en i ferd med å gå over til en type containere med smale innkastluker i stedet for den som har vært benyttet til nå, som har store luker Glass og metallemballasje. Det er anskaffet i alt ca. 30 igloer for innsamling av klart glass, farget glass og metallbokser. Disse står på miljøstasjonene. Igloene tømmes og transporteres av kommunens egne ansatte til Norsk Glassgjenvinning AS i Onsøy. Evaluering: Dagens opplegg for glass og metallemballasje fungerer bra Klær og sko. Det er anskaffet i alt ca. 30 innsamlingsbokser for dette avfallet. Disse står på miljøstasjonene. Boksene blir av de ansatte på Spillhaug tømt etter behov og innholdet transportert til Spillhaug, grovsortert og plassert i trillevogner. Kommunen har avtale med Fretex som henter her gratis og bringer videre til sitt anlegg på Alnabru. Evaluering: Vi er plaget med at Fretex-boksene blir brutt opp og innhold fjernet. Dette synes å være et økende problem. Av denne grunn har vi måttet slutte å låse boksene. Bortsett fra dette fungerer ordningen bra Ubehandlet trevirke. Dette avfallet kan leveres på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Rømskog Biobrensel, som henter avfallet på Spillhaug og transporterer det til eget anlegg. Her produseres det flis av avfallet for bruk i flisfyringsanlegg. Evaluering. Denne ordningen er relativt kostbar, og det er behov for å finne fram til en rimeligere løsning. 13

14 4.2.7 Impregnert trevirke. Dette avfallet kan leveres på miljøstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Norsk Gjenvinning AS om transport og mottak av avfallet. Det transporteres til IQR Solør Gjenvinning AS på Kirkenær for forbrenning i spesialovn Hageavfall. Dette avfallet kan leveres til gjenvinning på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Rømskog Biobrensel, som henter avfallet på Spillhaug og transporterer det til eget anlegg. Her produseres det flis av avfallet for bruk i flisfyringsanlegg. Evaluering. Denne ordningen er relativt kostbar, og det er behov for å finne fram til en rimeligere løsning Bildekk. Alle bildekk med og uten felg med dimensjoner fra 12 til 22,5 kan leveres til gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. Disse blir etter behov hentet gratis av Nocas AS, som transporterer dekkene til eget anlegg Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall.) Elektrisk og elektronisk avfall fra husholdninger og bedrifter kan leveres på miljøstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Elretur AS om henting etter behov på Spillhaug. Henting er gratis, bortsett fra for kasserte småapparater, der kommunen får en godtgjørelse av Elretur etter levert mengde KFK-holdige kuldemøbler. KFK-holdige kuldemøbler kan leveres på miljøstasjonen på Spillhaug. De blir her stablet i 2 stk. 30 m3 containere som eies av kommunen. Det er inngått avtale med Stena Miljø AS om henting av dette avfallet etter behov. Kommunen betaler en pris pr. stk. for disse. Med virkning fra oppheves KFK-forskriften. KFK-holdige kuldemøbler vil deretter bli omfattet av EE-forskriften og det ordinære produsentansvaret Blandet metall. Blandet metall kan leveres på miljøstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Hellik Teigen AS om transport og mottak av dette avfallet. Hellik Teigen holder også containere på Spillhaug. Som et ledd i Hold Norge Rent-kampanjen hadde kommunen en aksjon for innsamling av landbruksredskap våren Det kom inn i underkant av 400 tonn. I tillegg til Spillhaug hadde man et lokalt mottak i Bergsjøgropa i Søndre Høland. 14

15 4.3 Farlig avfall. Farlig avfall fra husholdninger og virksomheter som har mindre enn 400 kg pr. år kan leveres på Spillhaug. Det er inngått avtale med Renor AS om transport og mottak av dette. To ganger i året kjører det miljøbil rundt i kommunen for innsamling av farlig avfall. Stoppesteder og tidspunkter annonseres på forhånd. Denne tjenesten utføres av Renor AS og bekostes av kommunen. Renor AS er lokalisert i kommunen. Her kan farlig avfall som går ut over den kommunale mottaksplikten leveres. Miljøfarlige batterier tas i mot på Spillhaug og på miljøbilen. Kommunen har avtale med Vestfold Metall om transport og mottak av disse. Evaluering: Det har ikke vært avholdt anbudskonkurranse for arbeidene med transport og mottak av farlig avfall. Det vil bli vurdert å gjennomføre dette. 4.4 Hytterenovasjon. Det er innført renovasjon for alle hytter og fritidshus i kommunen. Det er bygd i alt 15 miljøboder i tilknytning til større hyttekonsentrasjoner. I tillegg er det utplassert ca. 60 stk. 660-liters og noen få 140-liters og 240-liters plastbeholdere for mindre ansamlinger av hytter. Tømming skjer 26 ganger pr. år av Arild Holmedal Transport AS. Evaluering: Kommunen har vært plaget av at også fastboende bruker hyttebodene til sitt avfall. Det er satt lås på en bod der det var spesielt ille. Hytteeiere som sogner til boden har fått utlevert nøkler. 15

16 4.5 Oppnåelse av mål i Avfallsplan I Avfallsplan 2000 er det satt følgende overordnede målsettinger for avfallssektoren fram mot år 2005: 1. Det skal legges vekt på kildesortering og gjenbruk. 2. Mengden av kommunalt avfall inklusive restavfall fra Rømskog skal reduseres og i 2005 ikke overstige tonn. 3. Miljøstasjonene skal opprustes og utbygges videre for optimal kildesortering. 4. Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal øke og i 2005 minimum utgjøre 42% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra Rømskog. 5. Mengden spesialavfall som samles inn på Spillhaug og miljøbil skal øke og i 2005 årlig minimum utgjøre 5 kg/innbygger. 6. Gassutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi skal være brakt under kontroll innen utgangen av Nedenfor vurderes det i hvilken grad vi har oppnådd de målene som er målbare. Mål 2: Mengden av kommunalt avfall inklusive restavfall fra Rømskog skal reduseres og i 2005 ikke overstige tonn. Måloppnåelse: Mengden av kommunalt avfall er summen av det som deponeres og det som sorteres ut for gjenvinning. Statistikkene viser at denne mengden øker for hvert år, med unntak av år En har hatt følgende utvikling i mengdene: År 2000: tonn År 2001: tonn År 2002: tonn År 2003: tonn År 2004: tonn Ut fra denne utviklingen forventer vi at total avfallsmengde i 2005 vil ligge mellom og tonn. Dette er dessverre langt fra målsettingen. Det som likevel er gledelig, er at det er mengdene som går til gjenvinning som øker. Mengdene til deponi holder seg stort sett konstante. De sterkt økende avfallsmengdene de senere år gjelder ikke bare for Aurskog-Høland, men er felles for hele landet. Dette skyldes samfunnsutviklingen, med blant annet sterk økonomisk vekst, sterk krone og lav rente. Mål 3: Miljøstasjonene skal opprustes og utbygges videre for optimal kildesortering. Måloppnåelse: Gjenvinningsstasjonen på Spillhaug ble oppgradert i Containerne for de ulike fraksjonene ble samlet og det ble bygd ramper for å gjøre sorteringen enklere for de besøkende. Antall miljøstasjoner er i perioden utvidet fra 10 til 12. De nye stedene er Aurskog og Skogheim. 16

17 Disse tiltakene har vært medvirkende til den positive utviklingen vi ser i mengdene som sorteres ut for gjenvinning. Mål 4: Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal øke og i 2005 minimum utgjøre 42% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra Rømskog. Statistikkene viser at mengdene som utsorteres for gjenvinning øker for hvert år. En har hatt følgende utvikling i mengder som utsorteres for gjenvinning. År 2000: tonn (36%) År 2001: tonn (38%) År 2002: tonn (41%) År 2003: tonn (38%) År 2004: tonn (42%) Målsettingen er oppnådd allerede i Vi forventer at målsettingen også vil bli nådd i Mål 5: Mengden spesialavfall som samles inn på Spillhaug og miljøbil skal øke og i 2005 årlig minimum utgjøre 5 kg/innbygger. Statistikkene viser at mengden innsamlet farlig avfall inkludert batterier har hatt en økende tendens. I 2004 ble det samlet inn 64 tonn. Med en folkemengde på personer utgjør dette 4,8 kg/innbygger. Dette betyr at målsettingen om 5 kg/innbygger i 2005 sannsynligvis vil bli nådd. Fra 2003 ble impregnert trevirke definert som farlig avfall. Det ble i 2004 samlet inn totalt 138 tonn farlig avfall når dette medregnes. Dette utgjør 10,4 kg/innbygger. I og med at impregnert trevirke ikke var definert som farlig avfall da målsettingen ble satt, er dette ikke tatt med i evalueringen ovenfor. 5 MÅLSETTINGER. Aurskog-Høland kommune setter følgende målsettinger for avfallssektoren fram mot år 2015: Målsetting for gjenvinning: Det skal legges vekt på kildesortering og gjenbruk. Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal øke og i 2015 minimum utgjøre 60% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra Rømskog. Målsetting for restavfall: Restavfallsbehandlingen skal være miljømessig forsvarlig og medføre minst mulig økonomisk belastning for abonnentene. Mengden restavfall fra husholdninger skal ikke overstige tonn/år. Målsetting for næringsavfall: Kommunen skal opprettholde et tilbud på mottak og behandling av næringsavfall også etter at deponiet på Spillhaug er nedlagt. Avfallet skal behandles på en miljøriktig måte. Mottak og behandling av næringsavfall skal på sikt gi et positivt tilskudd til kommunens økonomi. Målsetting for farlig avfall: 17

18 Mengden farlig avfall som samles inn på Spillhaug og miljøbil skal øke og i 2015 årlig minimum utgjøre 15 kg/innbygger, medregnet miljøskadelige batterier og impregnert trevirke. Målsetting for Spillhaug avfallsanlegg. Spillhaug avfallsanlegg skal videreutvikles som gjenvinningsstasjon for husholdninger og lokalt næringsliv. Målsetting for gjenvinnings- og miljøstasjoner. Det skal etableres en gjenvinningsstasjon i søndre del av kommunen. Antall miljøstasjoner skal økes og utbygges videre for optimal kildesortering. I første omgang skal tilbudet på Bjørkelangen bedres og det skal bygges en stasjon på Solum i Hemnes. Målsetting for gjenbruk. Det skal innledes et samarbeid med NIPRO eller andre med sikte på å ta vare på og eventuelt gjøre i stand brukbare gjenstander som kastes på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. Målsetting for samarbeid med skolen. Det skal etableres et fastere samarbeid med skolene i kommunen, spesielt med barneskolen og ungdomsskolen. Det skal legges vekt på holdningsskapende arbeid i forhold til avfall og gjenvinning. 6 VURDERING AV TILTAK. 6.1 Restavfallsbehandling Dagens situasjon. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) trådte i kraft Denne stiller svært strenge krav til deponier som skal drives videre etter Av denne grunn har kommunestyret vedtatt at deponiet på Spillhaug skal legges ned i Fylkesmannen har muntlig signalisert at kommunen kan risikere å få pålegg om nedlegging av deponiet før Dette er i strid med tidligere signaler og vil være svært uheldig for kommunen. For det første trenger vi sannsynligvis restavfall fram til 2009 for å avslutte deponiet i henhold til avslutningsplanen. For det andre trenger vi tida fram til 2009 for å forberede den framtidige restavfallsbehandlingen. Dette omfatter blant annet anbudsinnhenting på transport og sluttbehandling, samt bygging av omlastingsstasjon for restavfall og sorteringsanlegg for næringsavfall Framtidige restavfallsmengder. Deponerte mengder på Spillhaug har de senere år ligget i underkant av tonn årlig, se tabell 2. Av dette har noe under halvparten vært husholdningsavfall og noe over halvparten næringsavfall. Mengden husholdningsavfall framover forventes å øke noe. Gjenvinningsgraden vil sannsynligvis også øke, slik at mengden restavfall fra husholdningene sannsynligvis vil ligge på omtrent samme nivå som i dag. Framtidige mengder av næringsavfall er vanskeligere å forutsi. Disse er mer markedsavhengige. En forventer likevel at næringslivet i Aurskog-Høland vil fortsette å 18

19 levere avfall til kommunens anlegg, og at mengden næringsavfall vil fortsette omtrent på dagens nivå. Vi antar derfor at total restavfallsmengde de nærmeste år kommer til å ligge på ca tonn årlig Alternativer for restavfallsbehandling. De alternativene som kan være aktuelle for framtidig restavfallsbehandling er: - Forbrenning i Norge. - Forbrenning i Sverige. - Deponering. En har fått signaler om å kunne levere restavfall til forbrenning både i Sverige og Norge til gunstige priser. Det mest aktuelle alternativet for deponering er Esvall fyllplass i Nes kommune. Deponiet har laveste sats for deponigebyr, det vil si 409 kr/tonn for 2005, og kan være et konkurransedyktig alternativ. Endelig valg av alternativ bør skje etter en anbudsforespørsel til aktuelle avfallsanlegg Økonomiske betraktninger. Når deponiet på Spillhaug nedlegges i 2009, vil driften på stedet bli lagt om. Dersom det blir langt til framtidig sluttbehandlingsanlegg, vil det bli bygget et omlastingsanlegg for restavfall her. Restavfallet vil da bli lastet om fra de vanlige søppelbilene til store containere for videretransport med 50 tonns vogntog. Dersom det blir omlasting av restavfall på Spillhaug, vil ikke driftskostnadene der endres vesentlig på grunn av nedlegging av deponiet. Nødvendige investeringer endres heller ikke vesentlig. Dersom deponiet ikke skulle bli nedlagt i 2009, ville det uansett bli nedlagt ca. år 2015, fordi området da ville vært ferdig oppfylt. De investeringene som en må gjøre i forbindelse med avslutningen, ville uansett måtte gjøres da. Det kan også være investeringer som en slipper ved å nedlegge deponiet i 2009 istedenfor i Det en sparer på å legge ned deponiet i 2009, vil derfor bare være det statlige deponigebyret. Dette er på kr. 542,- pr. tonn i Sagt med andre ord vil dette være det en kan betale for ny restavfallsbehandling (inkludert transport) dersom kostnadene ikke skal øke på grunn av dette Videre arbeid. Når deponiet nedlegges må det være inngått kontrakt med avfallsanlegg om mottak og sluttbehandling av restavfallet. Det må også være inngått kontrakt med transportfirma om transport av avfallet. Det er flere deponier som vil blir stengt omtrent samtidig. Det kan derfor bli et press på kapasitet på sluttbehandlingsanleggene på det tidspunktet. Vi vil derfor ta sikte på å inngå kontrakter i god tid, minst ett år på forhånd. Dette vil også gi leverandørene god tid til forberedelse. Ved nedlegging av deponiet bør kontraktene være inngått senest

20 Det er behov for et enkelt sorteringsanlegg for næringsavfall på Spillhaug. Det settes av midler til dette og til omlastingsstasjon i Det bør settes av midler til prosjektering av anleggene i Dersom det blir omlastingsstasjon for restavfall på Spillhaug, vil avfallstransporten på atkomstvegen til Spillhaug øke. I tillegg til dagens transport vil det bli transport ut med 50 tonns vogntog med restavfall. Vegen bør derfor forsterkes og asfalteres. Det bør settes av midler til dette i 2007 og Næringsavfall Regelverk. De lover og forskrifter som er vesentlige når det gjelder næringsavfall, er: Lover. - Forurensningsloven. Forurensningsloven inndeler avfallet i husholdningsavfall og næringsavfall. Forurensningslovens 32 omhandler næringsavfall. Her heter det blant annet: "Næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte..forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge produsenten å levere næringsavfall til kommunalt avfallsanlegg." - Plan- og bygningsloven. De bestemmelsene i Plan og bygningsloven som gjelder avfallsbehandling, gjelder bare avfall fra anlegg og aktiviteter som det må søkes om tillatelse til etter loven, det vil si bygge-, anleggs- og rivingsavfall. Avfallsbehandling er ikke direkte omtalt i loven. Indirekte har loven betydning for avfallsbehandling, blant annet fordi tiltakshaver skal lage kontrollplaner for tiltaket som kommunen må godkjenne. Kommunen kan stille krav til at avfallsbehandling omtales i kontrollplanene. Sentrale forskrifter. En rekke sentrale forskrifter har bestemmelser som har betydning for avfallsbehandling. De mest sentrale av disse er: Forskrifter hjemlet i Forurensningsloven. - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), fastsatt Her er det samlet en rekke tidligere forskrifter i en stor forskrift. Den har blant annet kapitler om: Kasserte elektriske og elektroniske produkter. Kommunen har plikt til å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud om vederlagsfritt mottak av EE-avfall som er forbruksavfall. Kommunen har også plikt til å ta i mot EE-avfall som er produksjonsavfall, men kan kreve vederlag for dette. Avfallsdefinisjonene er her ikke oppdatert i henhold til forurensningslovens terminologi. Det antas at dette skyldes en uteglemmelse fra Statens side. Farlig avfall. Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter i kommunen med mindre mengder farlig avfall. Plikten er begrenset til mottak av inntil 400 kg. farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Som en ser har kommunen fortsatt plikt til å ta i mot EE-avfall og farlig avfall fra næringsvirksomhet. 20

21 Forskrifter hjemlet i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. (Arbeidsmiljøloven). - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften). Forskriften gjelder ved enhver arbeidsplass hvor det utføres bygge- eller anleggsvirksomhet. Dette omfatter oppføring av bygninger, ombygging, rehabilitering og riving. 13 i forskriften fastslår en rekke spesielle hensyn som skal ivaretas ved tilrettelegging av arbeidet. Her stilles det blant annet krav til lagring og deponering eller fjerning av avfall. Dette tilsier at en avfallsplan bør utarbeides. 14 beskriver entreprenørens plikter. For å ivareta HMS på bygge-/anleggsplassen skal entreprenøren oppfylle alle relevante lover og forskrifter og spesielt legge vekt på oppfyllelse av 13. Dette betyr at entreprenøren må forholde seg til den avfallsplanen som er utarbeidet, samt den enkelte kommunes regler for avfallshåndtering. Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet for Arbeidsmiljøloven med forskrifter Mengder / typer næringsavfall. Tabell 4 viser mengder og typer av næringsavfall behandlet av kommunen i 2004, i følge kommunens egen oversikt: Tabell 4: Næringsavfall behandlet av kommunen Avfallsfraksjon Behandlet (tonn) Blandet metall 350 Våtorganisk 53 Tre 541 Trykkimpregnert tre 55 Park- og hageavfall 47 Bildekk 5 EE-avfall 8 Farlig avfall 6 Sum til gjenvinning Restavfall til deponi Næringsavfall totalt Gjenvinningsmengdene veies når avfallet transporteres ut fra Spillhaug. Tallene er noe usikre fordi fordelingen mellom husholdningsavfall og næringsavfall er anslått, ikke veid. Mengden næringsavfall som oppstår i kommunen er usikker. En del avfall som produseres i kommunen går til avfallsanlegg i andre kommuner, og en del av det avfallet som havner i Aurskog-Høland har sin opprinnelse i andre kommuner. Det finnes ikke data for de næringsavfallsmengdene som oppstår i Aurskog-Høland Vurdering av ambisjonsnivå. Drøfting. Staten mener at næringslivet selv skal ha råderett over sitt eget avfall innenfor vedtatte regler. Kommunene har ikke lenger noen særrettigheter når det gjelder dette avfallet, men har fortsatt plikter når det gjelder EE-avfall og farlig avfall. Næringsavfall utgjør en betydelig del av den 21

22 totale avfallsmengden. Avfallet er svært uensartet og byr på mange utfordringer behandlingsmessig. Det er viktig for lokalsamfunnet at avfallet blir tatt hånd om på en bra måte. Det er ingen større mottaksanlegg for næringsavfall i kommunen eller i umiddelbar nærhet. Det er 2 mindre private aktører i kommunen. Det er Rune Nadden Transport (Løken) og Teian Containerservice (Aurskog). Kommunen står forholdsvis fritt til å velge ambisjonsnivå for næringsavfall. Forurensningsloven fastsetter at utgiftene når det gjelder husholdningsavfall skal dekkes fullt ut gjennom avfallsgebyrene. Dette kravet gjelder ikke for næringsavfall. Men det er ikke tillatt å la inntekter fra næringsavfallet subsidiere husholdningsavfallet, og det er heller ikke tillatt å la inntekter fra husholdningsavfallet subsidiere næringsavfallet. Mottak og behandling av næringsavfall på Spillhaug kan gi stordriftsfordeler som reduserer enhetsprisene. For rivingssaker krever kommunen at rivingsavfallet leveres til godkjent mottak, og den skal ha dokumentasjon på at dette blir gjort. Dette kreves ikke for byggesaker. Vi har inntrykk av at byggefirmaene tar hånd om avfallet på forsvarlig vis. Det er etter vår vurdering behov for å opprettholde et tilbud om mottak av næringsavfall på Spillhaug også etter at deponiet blir nedlagt. Det bør i den forbindelse bygges et enkelt sorteringsanlegg for næringsavfall her. 6.3 Plastemballasje Hva er fordelene ved å gjenvinne plastemballasje? For å produsere 1 kg plastemballasje går det med 2 kg olje, som er en ikke fornybar ressurs. En sparer altså 2 kg olje ved å materialgjenvinne 1 kg plastemballasje. I tillegg sparer en 1 kg CO 2 -utslipp. Halvparten av all plastemballasje som brukes i Norge ender opp i husholdningene (ca tonn årlig). All plastemballasje som samles inn fra husholdningene blir gjenvunnet. Flasker og kanner blir til nytt råstoff for kasser, plater, profiler og lignende, folie blir til nye sekker, bæreposer og lignende, mens laminater og isopor blir sendt til Tyskland for produksjon av metanol. En regner med at hver person genererer ca. 13 kg plastavfall i året. Total mengde for kommunen blir da ca. 173 tonn. Avfallet veier ikke mye, men tar svært stor plass i restavfallet, hele volumprosent. I vekt utgjør plasten ca. 8% Innsamlingsordning. Pr er det innført plastinnsamling i 238 kommuner med til sammen innbyggere. Dette tilsvarer 53,8% av Norges befolkning. Det forventes at det i 2005 vil bli samlet inn tonn plastavfall fra husholdningene. Plasten kan samles inn enten ved henteordning eller bringeordning. Ved henteordning hentes avfallet hos den enkelte abonnent, Ved bringeordning må abonnentene selv frakte avfallet fram til miljøstasjonene. 22

23 Dersom en velger henteordning for plast, bør dette kombineres med henting av de fraksjonene som hentes i dag for at ordningen ikke skal bli uforholdsmessig kostbar. I Aurskog-Høland hentes våtorganisk avfall og restavfall samtidig annenhver uke med tokammerbil. Våtorganisk avfall bør ikke hentes sjeldnere enn dette på grunn av lukt- og nærmiljøproblemer. Restavfallet inneholder blant annet bleier. Dette bør heller ikke hentes sjeldnere enn i dag. Henteordning for plast i Aurskog-Høland vil derfor medføre egne henteruter for dette avfallet. Dersom en velger bringeordning, må det settes ut containere for dette på miljøstasjonene. Noen av miljøstasjonene må utvides for å få plass til disse. Det samles inn 2-3 ganger mer plastavfall ved henteordning enn ved bringeordning. Ved henteordning har en også mindre feilsortering. Plastavfall fra skoler og lignende kan i følge Plastretur AS ikke medtas i den samme ordningen, fordi dette er næringsavfall Kostnader. Vi har gjort et overslag over kostnadene ved å innføre plastinnsamling. Forutsetninger: - Innsamlet årlig mengde ved henteordning: 7 kg/innbygger - Do. ved bringeordning: 2 kg/innbygger - Kostnad pr. henterunde pr. abonnent: 10 kr/abonnent. - Hentehyppighet ved henteordning: 4 uker - Tømmehyppighet ved bringeordning: 4 uker - Kostnader til balling ved henteordning: 550 kr/tonn - Do. ved bringeordning: 700 kr/tonn - Pris, sekker til plastinnsamling, henteordning: 1,10 kr/sekk - Pris, 8 m 3 container for plastinnsamling, bringeordning: kr./container - Dagens pris for innsamling av hush.avfall: /1.750 kr/tonn = kr/tonn. - Tidsforbruk for transport til Spillhaug og tømming av alle containerne: 8 timer. - Timepris for transport og tømming av containere: kr/time - Alle kostnader er eks. MVA. Henteordning: Beregning av ekstra kostnader, henteordning: - Ekstrakostnader, innsamling: abonnenter*kr.10,-*12: kr ,- - Sekker, 13 pr. abonnent: 13*5.600*kr.1,10: kr ,- - Balling: 0,007*13.300*kr.550,-: kr ,- Beregning av besparelser, henteordning: - Godtgjørelse fra Plastretur: 0,007*13.300*1.100,-: kr ,- - Redusert behandlingskostnad restavfall: 0,007*13.300*1.000,-: kr ,- Netto årlig kostnadsøkning, henteordning: kr ,- Bringeordning: Beregning av ekstra kostnader, bringeordning: - Årskostnad, containere: 0,1*12*21.000,-: kr ,- 23

24 - Balling: 0,002*13.300*kr.700,-: kr ,- - Transport og tømming av containere: 12*8*1.000,-: kr ,- Beregning av besparelser, bringeordning: - Godtgjørelse fra Plastretur: 0,002*13.300*1.100,-: kr ,- - Redusert behandlingskostnad restavfall: 0,002*13.300*1.000,-: kr ,- Netto årlig kostnadsøkning, bringeordning: kr , Anbefaling. En henteordning for innsamling av plastavfall vil medføre en årlig kostnadsøkning på ca. kr , mens en bringeordning vil koste i underkant av kr ,-. En henteordning vil føre til at avfallsgebyret øker med ca. 7%, mens en bringeordning vil føre til en gebyrøkning på ca. 1%. På grunn av kostnadene anbefaler vi at det innføres en bringeordning for innsamling av plastavfall i kommunen. Dette bør innføres i løpet av Gjenvinnings- og miljøstasjoner. Kommunens eneste bemannede gjenvinningsstasjon for husholdningsavfall er på Spillhaug. Avstanden fra Spillhaug til kommunegrensa i sør er ca. 40 km. Det er derfor behov for en bemannet gjenvinningsstasjon også i den søndre delen av kommunen. I Bergsjø grustak øst for Hemnes er det en bemannet gjenvinningsstasjon for næringsavfall. Vi har vært i kontakt med grunneier Bjarne Bergsjø og firmaet som driver gjenvinningsstasjonen, Rune Nadden Containerservice. Begge er positive til et eventuelt samarbeid med kommunen om en gjenvinningsstasjon for husholdningene. Det vil være ønskelig å inngå en avtale med Rune Nadden Containerservice om drift av en slik stasjon. Behovet for ubetjente miljøstasjoner bør vurderes kontinuerlig. Antallet bør økes noe utover de 12 stasjonene som vi har i dag. I første omgang bør tilbudet på Bjørkelangen bedres og det bør bygges en stasjon på Solum i Hemnes. 6.5 Gjenbruksstasjon. Målsettingen om å hindre at avfall oppstår skal i følge sentrale myndigheter ha 1. prioritet. Et tiltak som vil bidra til å oppnå dette vil være å ta vare på og eventuelt gjøre i stand brukbare gjenstander som kastes på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. En mulig ordning kan være at betjeningen på Spillhaug setter til side brukbare gjenstander, og at disse hentes, istandsettes og selges av et samarbeidende firma, eventuelt som et arbeidsmarkedstiltak. Vi har tatt en foreløpig kontakt med NIPRO, som er en vernet bedrift, angående dette. NIPRO er positive til et samarbeid. 6.6 Våtorganisk avfall. Som nevnt foran kaster mange av de som har avtale om hjemmekompostering likevel våtorganisk avfall i restavfallet. Dette fører til lukt- og nærmiljøproblemer på Spillhaug og er ikke i henhold til fylkesmannens utslippstillatelse. 24

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.01.2015 VISU/2015/108-1

Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.01.2015 VISU/2015/108-1 1 av 6 Deres referanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Vidar Sundseth 72401645 Søknad om endret utslippstillatelse

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport 1 SAMMENDRAG Forrige avfallsplanen for Odda er fra 2003

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Avfall 11.1 Mål 11.1.1 Nasjonale mål Strategiske mål Resultat mål 11.1.2 Regionale mål Helse- og miljøskadelige stoffer

Avfall 11.1 Mål 11.1.1 Nasjonale mål Strategiske mål Resultat mål 11.1.2 Regionale mål Helse- og miljøskadelige stoffer 11 Avfall 11.1 Mål 11.1.1 Nasjonale mål Strategiske mål Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Det skal gjøres ved å løse avfallsproblemene gjennom

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 INNHOLD INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 1.1 Nasjonale strategier og prinsipper 22 1.1.1 ST.MELD. NR. 44 (1991-92) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLS- MENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv.

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift gitt med hjemmel i Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30 33, 34, 37, 79, 85, jf 83. Kapittel 1: Innledende bestemmelser

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 01.03.13 Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen,

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre den 30.01.2002, i medhold av lov av 13.

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR Prosjektnavn Rapport tittel Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2006 Prosjektleder Atle Hitland Prosjektgruppe Innrapportert av Terje Olsen, Jan Steene, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen,

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune 1 Innhold Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune... 1 Hentedager for rest- og papiravfall og plastemballasje... 3 Avfallsmottak på Tustna (Bjørndalen)

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 03.02.2010 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune

Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune Denne forskrift erstatter i sin helhet tidligere vedtatte forskrift fra 09.02 2006 og trer i kraft 1. juli 2012 samt etter kunngjøring i Norsk

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR AVFALLSGEBYRER. KLÆBU KOMMUNE KNM KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Klæbu kommunestyre den 18.06.2001,

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog ROAF- posten Aurskog- Høland & Rømskog Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2014 / 15 Velkommen til ROAF! Matavfallet ditt blir til miljøvennlig drivstoff. Side 4 Hva er nytt hva fortsetter

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 07/2545-3 1747/08 M52 29.02.2008 FORSLAG TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL FOR RINGERIKE

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF)

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Intensjon. TBF ønsker at havnen skal fremstå som ren og ryddig både på land og sjø. Havnen skal bære preg av at det er ordnede forhold Behandling av

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Renovasjonsforskrift Side 1

Renovasjonsforskrift Side 1 Renovasjonsforskrift Side 1 Felles forskrift for renovasjon (VESAR-kommunene) Fastsatt i Holmestrand kommunestyre 30.04.2003 i medhold av lov av 13. mars 1981, nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER 1 FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Denne forskriften er utarbeidet med bakgrunn i vedtatt avfallsplan for de tre kommunene. Forskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 04.05.98

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED

AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED Avtalen gjelder levering av sortert avfall fra: Dato for loppemarked: Avfallet vil bli levert til følgende gjenvinningsstasjon: Arrangør:

Detaljer

Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder. Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder

Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder. Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder Gjennomført av Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen oktober-desember 2003 Rapport nummer: 1/2004 Kontoradresse: Vesterveien 3 4613 Kristiansand

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN 1. Virkeområde 1.1 Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og innsamling av spesialavfall

Detaljer

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING:

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: Styret i ØRAS innstiller på at regnskapet for 2013 godkjennes. Regnskapsmessig underskudd på kr 1 397 800 foreslås dekket av selvkostfondet. Dal Skog, 4.3.2014 Pål

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 LARVIK KOMMUNE KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 INNLEDNING I en periode inneholdt forurensningsloven en bestemmelse om at kommunene måtte utarbeide en avfallsplan

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall Forskrift om håndtering av husholdningsavfall Denne forskriften er vedtatt i xxxx kommunestyre den dd.mm.åååå Med hjemmel i Lov av 13. mars 1981 nr. 6 «om vern mot forurensning og avfall», (forurensningsloven)

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

AVFALLSSTRATEGI 2016-2019

AVFALLSSTRATEGI 2016-2019 AVFALLSSTRATEGI 2016-2019 27. november 2015 Innhold Innledning...1 Demokrati og kommunereform...1 Kvalitet...2 Økonomi og eierskap...2 Ansvarsfordeling...3 Miljø...3 Informasjon...3 Innsamling (henteordningen)...3

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer