Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Kristiansund den 26. november Per Arne Williamsen daglig leder Hilde Ødegaard Harstad

Transkript

1 FORORD Tidligere var kommunene pålagt å utarbeide avfallsplan etter Forurensningsloven. Dette kravet falt bort ved revisjon av loven i NIR valgte likevel (naturlig nok) å videreføre arbeidet med en avfallsplan for vår region. For perioden valgte NIR å kalle avfallsplanen for en strategiplan. Planarbeidet hadde utviklet seg til ikke bare å ta for seg avfallshåndteringen, men også alle andre forhold som hadde med selskapets drift å gjøre, som eierskap i andre selskap og styrerepresentasjon. Strategiplan for går ikke så detaljert inn i alle tema som den forrige planen gjorde, men er en naturlig forlengelse av det arbeidet som ble gjort da. Om ikke annet er nevnt her, gjelder fortsatt vurderingene i den forrige planen. Strategimøtet i september i 2010 trakk opp de viktigste linjene for NIRs videre kurs. På dette møtet deltok både politikere og representanter fra administrasjonen i eierkommunene. Konklusjonene på de store temaene fra strategimøtet er supplert med NIR-administrasjonens vurderinger rundt en del andre tema. Deltakerne på strategimøtet har vært referansegruppe. Samlet har dette blitt til denne planen. Det er et mål at strategiplanen skal rulleres og politisk behandles i NIR minst en gang i løpet av hver valgperiode. Strategiplan for NIR et internt dokument og vil derfor ikke bli sendt ut til offentlig ettersyn. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Kristiansund den 26. november 2010 Per Arne Williamsen daglig leder Hilde Ødegaard Harstad Kopiering er tillatt når det henvises til kilde. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 1

2 Strategiplan for INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG RAMMEBETINGELSER VISJON SELSKAPSSTRUKTUR EIERE ORGANISASJON EIERSKAP, MEDLEMSKAP OG SAMARBEID KJØP AV TJENESTER OG UTSTYR DEPONI HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) INFORMASJON OG MOTIVASJON TRYKTE MEDIER INTERNETT DIREKTE KONTAKT HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID ANNET INFORMASJONSARBEID HUSHOLDNINGSAVFALL AVFALLSREDUKSJON OMBRUK Tekstiler MATERIALGJENVINNING Papiravfall Våtorganisk avfall Plastemballasje Glassemballasje, metallemballasje og annet metall EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) Farlig avfall ENERGIGJENVINNING Restavfall SLAM OG SILGODS AVFALL FRA HYTTER ANNET AVFALL NÆRINGSAVFALL RISIKOAVFALL OFFSHOREAVFALL FARLIG AVFALL ANDRE SPESIALORDNINGER ØKONOMI NIR KOMMUNENE TRANSPORTUTJEVNING FREMDRIFTSPLAN VEDLEGG 1 - GJELDENDE AVTALER Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

3 SAMMENDRAG NIR tegner overordnede avtaler, gjennomfører anbudskonkurranser og samordner løsninger for medlemskommunene. Den enkelte kommunene har, og skal fortsatt ha, stor medbestemmelse i valg av løsninger. Hovedpunkter om selskapsstruktur: NIR skal som hovedregel ikke eie andeler i andre selskap. Eksisterende eierskap skal revurderes. Mulighetene for samarbeid med våre naboselskap på avfallssiden skal undersøkes. Det skal tilrettelegges for at små, lokale entreprenører kan delta i anbudskonkurranser. NIR kan administrere renovasjonsordningen for kommuner som ønsker dette. Kvalitetssikring av rutiner, utstyr og anlegg skal prioriteres. Hovedpunkter om informasjon og motivasjon: Informasjon og motivasjon er en prioritert oppgave i planperioden. Kundetilfredshetsundersøkelse skal vurderes gjennomført. Felles informasjon på/om returpunkt og miljøstasjoner skal utarbeides. Nye kommunikasjonsformer som facebook og SMS skal vurderes å tas i bruk. Holdningsskapende arbeid blant barn og unge skal priorieres. Det skal opprettes rutiner for faste møter med renovatører og driftsoperatører Informasjonen til politikerne i medlemskommunene skal bedres. Hovedpunkter om husholdningsavfall: NIR skal stimulere til avfallsreduksjon og ombruk Det skal fortsatt være fokus på å sortere ut farlige stoffer fra avfallet. Innsamling av plastemballasje er i oppstartsfasen og skal prioriteres i perioden. Henteordning for glass- og metallemballasje skal utredes. Kildesortering for hytter og fritidsboliger skal vurderes. Felles løsninger for viderelevering av avfallet fra miljøstasjonene skal utredes. Hovedpunkter om økonomi: Det gjennomsnittlige renovasjonsgebyret i NIR skal ligge under landsgjennomsnittet. Det skal jobbes mot en samordning av prisene på miljøstasjonene. Ordningen med transportutjevning skal videreføres. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 3

4 Strategiplan for RAMMEBETINGELSER Miljøverndepartementet (MD) er øverste myndighet i forurensningssaker. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif - tidligere SFT) er MDs faglige organ. Fylkesmannen utfører kontroll og tilsyn med all kommunal avfallshåndtering. Det er det lokale helse- og sosialstyret som godkjenner de hygieniske forholdene ved avfallsanleggene. Myndighetenes mål er at avfall skal være til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som det legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. EU har satt opp følgende prioriteringer for avfallshåndteringen, fra mest til minst ønsket: Avfallsminimering Ombruk Materialgjenvinning Forbrenning med energigjenvinning Forbrenning uten energigjenvinning Deponering Videre er 3 hovedprinsipp vektlagt: "Forurenseren skal betale"; Den som forårsaker miljøskadelig avfallshåndtering skal bære de samfunnsøkonomiske kostnadene. "Vugge til grav"; Produktet må vurderes ut fra de totale miljømessige egenskapene i hele sin livssyklus, fra utvinning av råstoff til det ender som avfall. "Føre var"; Ved fare for alvorlig eller ubotelig skade, skal ikke mangel på full vitenskapelig sikkerhet bli brukt som grunn til å utsette tiltak for å verne miljøet. Lovverket, med tilhørende forskrifter og veiledere, setter rammer for driften av renovasjonsordningene. De tre mest aktuelle lovene for NIR er forurensningsloven, lov om interkommunale selskaper og lov om offentlige anskaffelser. Lokale forskrifter om oppsamling og innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, gebyr for tjenestene mm., er bestemt av den enkelte kommune. I forbindelse med revisjon av forurensningsloven i 2004, fikk forskriftene en forholdsvis lik ordlyd, selv om det er gjort lokale tilpasninger. Selskapsavtalen for NIR og tidligere vedtak i NIRs styre og representantskap setter også rammer for driften av selskapet. Dette, sammen med en utfyllende liste over lover og forskrifter, finnes på våre nettsider. 4 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

5 2. VISJON Kunden i fokus NIRs viktigste oppgave er å sørge for at abonnenten har en god avfallsløsning. Dette betyr at man skal dekke kundens behov, men også ivareta miljøet og tenke økonomi. Tenke i kretsløp Det er viktig at det legges til rette for gjenvinning allerede når en vare produseres. Gjennom egne innkjøp og gjennom holdningsskapende arbeid kan NIR bidra til avfallsminimering og mer miljøvennlige innkjøp. Kunnskapsformidler God informasjon og fokus på holdningsskapende arbeid er avgjørende for at renovasjonsordningene skal fungere. NIR skal være selskapet der kommunene, media, private aktører og folk flest finner informasjon og råd om avfall, kildesortering og gjenvinning. Lokal medbestemmelse Kommunene skal selv bestemme hvilke løsninger som passer dem best. Dette kan være hva som skal kildesorteres, åpningstider på miljøstasjonen eller hvor ofte avfallet skal hentes. En kommunene kan også bestemme at NIR skal ta alle slike avgjørelser for dem. Konkurransefremmende Så sant kommunene ønsker det og det er konkurranse innen de ulike arbeidsfeltene skal oppdrag legges ut på anbud. Anbud skal utformes på en slik måte at de ikke er til hinder for at små, lokale entreprenører kan gi inn pris. God samvittighet Kundene i NIR-området skal, med rette, føle at de gjør en innsats for miljøet ved å kildesortere og gjenvinne. De skal være trygge på at ordningene er fornuftige og at avfallet faktisk blir levert til gjenvinning. Kommunene skal være trygge på at NIRs løsninger fyller deres forpliktelser etter lovverket. Stolthet NIR skal bidra til at hele avfallskjeden får høyere status; Avfall er ressurser, renovasjonsbilene kjører verditransport, avfallsmottakene er gjenbruksstasjoner/miljøstasjoner og renovatørene er servicemedarbeidere (og abonnentene skal behandles som kunder). Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 5

6 Strategiplan for SELSKAPSSTRUKTUR 3.1. Eiere Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS ble dannet i Selskapet består i dag av 10 kommuner i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Surnadal kommune har vedtatt å melde seg ut av selskapet fra og er derfor ikke tatt med i vurderingene her. NIR vil fra ha ca innbyggere fordelt på km 2. Medlemskommunene er: Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Oppdal, Rauma, Smøla, Sunndal og Tingvoll. SMØLA HITRA HEMNE Kristiansund AURE HALSA AVERØY FRÆNA EIDE TINGVOLL Skei GJEMNES SURNADAL Molde RINDAL RENNEBU VESTNES STORDAL Åndalsnes RAUMA NESSET Sunndalsøra SUNNDAL OPPDAL TYNSET NORDDAL SKJÅK LESJA DOVRE FOLLDAL Medlemskommuner i NIR fra 1. juli I mange år har det vært diskutert både sammenslåing og tettere samarbeid med vårt naboselskap i Romsdal, RIR. Selskapene har valgt svært forskjellig organisering, men det har likevel vært vurdert som fordelaktig å kunne jobbe tettere sammen. Høsten 2010 ble det igjen innledet forhandlinger om mulig sammenslåing. Så langt ser det ikke ut til at dette blir en realitet, men forhandlingene pågår fortsatt, og endelig konklusjon foreligger ikke. 6 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

7 3.2. Organisasjon NIRs øverste organ er representantskapet. Over representantskapet står de enkelte kommunestyrene. Styret utpekes av representantskapet etter forslag fra kommunene. Kristiansund Oppdal Halsa Averøy Aure Rauma Smøla Sunndal Tingvoll REPRESENTANTSKAP FORHANDL.UTVALG STYRE ADMINISTRASJON FAGRÅD Organisering av NIR fra 1. juli Det vises til selskapsavtalen for fordeling av mandater i representantskapet og styret. Selskapsavtalen vil bli endret i forbindelse med at Surnadal trer ut av selskapet 1. juli NIR har det overordnede ansvaret for avfallshåndteringen i medlemskommunene og disponerer i prinsippet alt husholdningsavfallet. Kommunene står imidlertid fritt til å velge løsninger ut over det NIR legger til rette for (f. eks innsamling av matavfall). Noen kommuner ønsker at NIR skal administrere renovasjonsordningen for dem. Andre kommuner lever godt med den løse strukturen som selskapet har i dag. Det skal være rom for begge deler i NIR. Det må likevel være et mål å få til løsninger som gjør at for eksempel informasjon og innkjøp kan samordnes i større grad enn i dag Eierskap, medlemskap og samarbeid NIR eier 10 % av Nordmøre Energigjenvinning KS (NEKS), de øvrige 90 % eies av britiske Ener-G. Daglig leder i NIR er ett av fire styremedlemmer i NEKS. NIR er medlem av, og sekretariat for, Avfallsforum Møre og Romsdal. Vi har et varamedlem til styret. NIR og NIR-kommunene eier 18 av 105 andeler i forumet (17 %). Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 7

8 Strategiplan for I tillegg er NIR medeier i / medlem av: Rekom AS; 70 aksjer (2,0 %) Avfallsforum Midt-Norge. Avfall Norge Nordmøre Næringsråd NIR må forholde seg til lov om offentlige anskaffelser og nasjonale mål om kildesortering og avfallsminimering. Dette kan skape en interessekonflikt i forhold til eierskap i andre selskap. En seriøs eier må dessuten være forberedt på å gå inn med penger ved behov. Måten NIR er organisert på, gjør at selskapet ikke disponerer nødvendig kapital til å kunne utøve slikt aktivt eierskap. Strategimøtet i september 2010 var derfor klar på at NIR som hovedregel ikke skal eie andeler i andre selskap. Dette betyr at også eksisterende eierskap skal revurderes. Som tidligere nevnt har det vært samarbeidet med RIR på flere prosjekt. Generelt ønsker NIR et godt forhold til våre naboselskap. Det er et mål å bli bedre kjent med HAMOS, FIAS, NGR og ÅRIM. NIR skal ta initiativ til møter med disse for å diskutere mulige samarbeidsområder Kjøp av tjenester og utstyr For NIR er det viktig at dunker og annet utstyr eies av kommunene (når det ikke leies). På denne måten sikrer man at verdier som kunden har betalt for, forblir i kommunen. NIR skal som hovedregel ikke eie eiendom, miljøstasjoner, omlastestasjoner, biler eller annet utstyr. NIR utarbeider anbudsgrunnlag og gjennomført anbudskonkurranser i egen regi. Dette har så langt vært gjort på kjøp at tjenester som innsamling, transport og avfallsbehandling, og innkjøp av utstyr som dunker, sekker og containere. Så langt det er mulig skal dette videreføres i planperioden. Som tidligere nevnt er det viktig for NIR å legge til rette for at også små, lokale entreprenører kan delta i anbudskonkurransene i vårt område Deponi Det er bare Oppdal som har deponi i drift i vårt område. Det finnes nedlagte deponi i de fleste kommunene. En vurdering av deponiers tilstand og aktuelle tiltak anses som et viktig, men tidkrevende arbeid. Denne planen anses ikke som det riktige stedet å gjøre en slik omfattende vurdering Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Det er viktig for NIR at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt i alle sammenhenger der selskapet er involvert. For å sikre en god kvalitet på tjenestene er det viktig at renovatørene og de ansatte på miljøstasjonene har fått god opplæring i jobben de skal gjøre. Entreprenører som kan vise til at de ansatte har fagbrev, vil ha en fordel når anbudskonkurransene avgjøres. 8 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

9 Videre stilles det krav til utstyr, internkontroll og avvikshåndtering når det gjennomføres anbudskonkurranser. En bedre oppfølging av kontrakter og kvalitetssikring av rutiner, utstyr og anlegg skal prioriteres i planperioden. NIR har (selvfølgelig) også et system for oppfølging av HMS internt. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 9

10 Strategiplan for INFORMASJON OG MOTIVASJON For at kildesortering og avfallsmottak skal fungere er det viktig at kunden er godt informert om ordningene som finnes og hvordan de skal brukes. NIR har også en forpliktelse til å holde politikere, saksbehandlere (både teknisk og økonomisk) og renovatører oppdatert på nye løsninger og hva som skjer både nasjonalt og internasjonalt (EU) på avfallssiden. Det er en utfordring å nå alle disse målgruppene med god og tilrettelagt informasjon. Informasjonsarbeidet har også som formål å skape gode holdninger. Dette kan for eksempel være å oppfordre folk til å kjøpe varer av god kvalitet, unngå engangsprodukter og unngå farlige stoffer. Holdningsskapende arbeid kan også bidra til å høyne statusen på renovasjonsordningen. Gjennom de henvendelsene vi får (og avisenes leserinnlegg) har vi en viss formening om hvordan kundene oppfatter renovasjonsordningen og informasjonen som blir gitt rundt denne. For å få et bedre bilde av hvor vi bør sette inn ressursene, burde det vært gjort en kundetilfredshetsundersøkelse. Disse undersøkelsene er forholdsvis kostbare, så nytten må vurderes opp mot prisen. Det var et klart ønske fra strategimøtet at informasjonsarbeidet skal styrkes. Det skal utredes i hvilken grad dette kan løses innenfor tilgjengelige personalressurser. I punktene under er noen av mulighetene satt opp Trykte medier Informasjonsmagasinet Ren info kommer ut 3 ganger i året, og består av 8 A4-sider. Magasinet brukes til å ta opp aktuelle tema og til generell informasjon om avfallsordningene. Det er ikke gjort målinger som viser i hvilken grad Ren info blir lagt merke til. Magasinet vurderes likevel som så vellykket at det skal videreføres i planperioden. Hvert år utgir kommunene egen tømmekalender. Informasjonen som gis her varierer fra kun tømmekalender til en total oversikt over avfallsløsningene og gebyrene i kommunen. Med en egen informasjonsmedarbeider vil NIR ha mulighet til å hjelpe kommunene med dette arbeidet. Returpunkt og miljøstasjoner i NIR-systemet skal være av en slik standard at kundene ønsker å komme tilbake. Dette innebærer at kundene må få god veiledning i hvor avfallet skal plasseres. NIR skal utarbeide informasjonsmateriell og lettforståelig, ensartet skilting som kommunene kan benytte. Vi har lenge sett behovet for en kildesorteringshåndbok. Dette er tenkt som et oppslagsverk for husholdningene med informasjon om de fleste avfallstypene. Muligheten for å utgi en slik bok skal utredes. Merking av returpunkt på Smøla 10 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

11 4.2. Internett NIRs nettsider består av rundt 500 enkeltsider. Vi har i snitt visninger av 160 sider hver dag. Nettsidene gir en unik mulighet til å være tilgjengelig hele døgnet. I tillegg kan man legge ut utfyllende informasjon som folk kan hente etter behov. Dette er derfor en god arena for å nå mange av målgruppene våre, også intern informasjon til saksbehandlere. Nettsidene skal fortsatt ha høy prioritet i NIRs informasjonsarbeid. Det er viktig at NIR følger med i tiden og tar i bruk de nye mulighetene som finnes til å nå kundene. Sosiale medier som Facebook og Twitter er eksempler på dette. Å ta i bruk disse er i utgangspunktet gratis for NIR, og avstanden mellom kunden og NIR blir betydelig mindre. Det er et mål for planperioden at dette tas i bruk Direkte kontakt Det er viktig at kundene blir møtt på en høflig og hjelpsom måte når de tar kontakt. Alle som er en del av avfallssystemet skal ha kunnskap om hovedprinsippene innen kildesortering og hvor man kan henvende seg for ytterligere informasjon. Det er renovatørene og driftsoperatørene på miljøstasjonene som har mest direkte kontakt med kunden. NIR må derfor jobbe mot at flest mulig av disse får fagbrev i gjenvinningsfaget. Videre bør det være faste møter med renovatørene i NIR-systemet, både for å informere og for å få verdifulle tilbakemeldinger. Noen energiselskap har tatt i bruk SMS for å kunne varsle sine kunder om avvik i tjenestene. Dette kan også være en mulighet for NIR. Eksempelvis kan det være varsling av endret tømmedag eller tømmetider som følge av helligdager, ras eller andre trafikkhindringer. Det kan også brukes til ordinær varsling av typen: Renovatørene minner om at denne uken er det plastemballasje som hentes. Muligheter og kostnader for dette bør utredes. Øvrig direkte kontakt med kunden på brev, telefon og e-post går hovedsaklig til kommunene. Dette er naturlig siden det er kommunene som administrer abonnement, miljøstasjoner og renovasjonskontrakter. NIR har en del henvendelser, spesielt i etterkant av at Ren info har kommet ut Holdningsskapende arbeid Våre forbruksmønster varierer med alder og trender. Vi kan bruke lang tid på å vurdere hvilket produkt vi skal kjøpe, men ofrer ikke en tanke på om produktet kan gjenvinnes når det kasseres. Vi kjøper gjerne biler, klær, elektriske artikler og leker produsert i Asia, men protesterer hvis de samme produktene må sendes helt til Sverige som en del av avfallsbehandlingen. Vårt mål må bli å gjøre forbrukerne bevisste på at deres innkjøpsvaner har betydning for avfallsmengdene. Vi må også jobbe for at kretsløpstankegang blir en del av hverdagen. I den grad det er mulig, skal NIR også ansvarliggjøre produsenter og forhandlere i forhold til de produktene de selger. På denne måten blir avfallet en del av verdikjeden og mindre assosiert med dårlig lukt, måser og rotter. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 11

12 Strategiplan for Undersøkelser har vist at barn i stor grad påvirker de voksnes adferd når det gjelder kildesortering og avfallsminimering. Holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom er derfor svært viktig, men har ikke vært prioritert hos kommunene etter at statsstøtten til miljøvernkonsulentene falt bort. NIR skal i løpet av planperioden jobbe fram og sette i verk en plan for å nå barn og ungdom i NIR-kommunene med informasjon om avfallsminimering, kildesortering og gjenvinning Annet informasjonsarbeid NIR skal samarbeide med andre avfallsselskap, Avfall Norge og andre for å følge opp/få til gode nasjonale kampanjer. NIR skal også, så langt det er mulig, lage egne kampanjer, lotteri, kinoreklame og informasjonsfilmer. Politikere i medlemskommunene vet ikke nok om NIR og hva vi driver med. Selskapet bør derfor presenteres for fagkomitéen eller helst kommunestyret, minst en gang i hver valgperiode. 12 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

13 5. HUSHOLDNINGSAVFALL I NIR er systemet for levering av husholdningsavfall 3-delt. Noen avfallstyper hentes hjemme hos kunden. Dette gjelder restavfall, papir og plast (og matavfall i Oppdal og Tingvoll). Noe leveres til returpunkt i nærmiljøet (tekstiler, glass- og metallemballasje), mens resten (trevirke, farlig avfall, mm) kan leveres til miljøstasjoner som det vanligvis finnes én av i hver kommune. Kristiansund og Sunndal har innsamling av husholdningsavfall i egen regi. I de øvrige kommunene er denne tjenesten konkurranseutsatt. NIR og NIR-kommunene har derfor en rekke avtaler på innsamling, omlasting, transport og behandling av avfallet. En oversikt over gjeldende avtaler finnes i vedlegg 1. I 2009 ble det samlet inn tonn husholdningsavfall i NIR, eller 340 kg/innbygger. Av dette ble 65 % sendt til energigjenvinning, 29 % gikk til materialgjenvinning, mens 6 % var farlig avfall. 54 % av energien i restavfallet ble utnyttet. Totalt sett kom altså 70 % av avfallet til nytte. Øvrig gjenvinning 9 % Papir til gjenvinning 20 % Farlig avfall 6 % Energigjenvinning 65 % Utnyttelse av avfallet i NIR i Avfallsreduksjon Som nevnt tidligere er det viktig at forbrukerne gjøres bevisste på konsekvensene av egne innkjøp. Produkter med lite emballasje, eller med emballasje som kan gjenvinnes, må foretrekkes. Likeledes bør det oppfordres til å kjøpe produkter med god kvalitet framfor å la seg friste av billigere og dårligere utgaver. Det er også viktig å ikke gi bort søppel. Til den som har alt kan man gi opplevelser eller tjenester. Dette kan være kinobilletter, middagsinvitasjoner, hotellovernattinger, snømåking osv. Flere eksempler finnes på våre nettsider. Gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid vil NIR fortsette å sette fokus på avfallsminimering. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 13

14 Strategiplan for Ombruk Ombruk er viktig for å sikre at ting utnyttes til fulle før de ender som avfall. Tidligere var ting kjøpt i bruktbutikk eller på loppemarked mer for spesielt interesserte. Nå er ombruk rett og slett blitt moderne og vi bruker ord som vintage, retro, second-hand og re-design. I Kristiansund, Oppdal, Rauma og Tingvoll finnes det bruktbutikk i forbindelse med miljøstasjonen. Her kan abonnentene levere sine kasserte, men brukbare, gjenstander gratis. Det er selvfølgelig ønskelig med slike butikker i alle kommunene, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kanskje er det mulig å samarbeide med idrettslag, organisasjoner eller vernede bedrifter for å realisere slike ideer. NIR skal fremme ombruk ved blant annet å skrive om gjenbruksbutikkene i Ren info og annonsere for loppemarkeder på våre nettsider Tekstiler Med tekstiler menes klær, sko, duker, gardiner og lignende som er av en slik kvalitet at det kan brukes igjen av andre. Samtlige kommuner har bringesystem for tekstiler. Totalt finnes det 26 mottak i NIRområdet. Det er den enkelte kommune som er ansvarlig for tømming og videreforsendelse til ombruk. Fretex, Frelsesarmeens tekstilinnsamling, i Trondheim tar imot tekstilene og sorterer ut det som er brukbart. Det som ikke kan brukes går til forbrenning. I 2009 ble det samlet inn 171 tonn tekstiler. Dette tilsvarer 2,6 kg/innbygger. Mengdene har holdt seg på et stabilt nivå de siste årene. Dette kan bety at folk ikke driver bruk og kast i større grad enn tidligere. Det er ikke et mål at innsamlet mengde tekstiler skal øke, men det er et mål at vi skal få tak i mest mulig av de brukbare tekstilene som kastes. År kg/innbygger , , , , ,6 Tekstiler - snitt for NIR For returpunktene skal det gjøres en vurdering av antall, plassering, skilting og mulighetene for samordning av transport Materialgjenvinning Med materialgjenvinning menes at en avfallstype, gjennom en behandlingsprosess, blir til nye produkter. For eksempel at en avis blir til nytt avispapir Papiravfall Som papiravfall regnes her papir, papp (både bølgepapp og lettkartong) og drikkekartong. 14 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

15 Papiret hentes vanligvis hjemme hos abonnenten en gang i måneden, og omlastes på Oppdal, Surnadal, Åndalsnes og Hagelin, før det leveres videre til sortering hos Retura Trondheim Renholdsverk. Her sorteres papiret i 4 kvaliteter. Aviser og ukeblad blir sendt til Norske Skog i Skogn, Bølgepapp blir levert til Rekom, drikkekartong blir levert til Emballasjeretur mens restfraksjonen håndteres av Rekom. I 2009 ble det samlet inn tonn papir. Dette tilsvarer 62 kg/innbygger. Papirmengden har vært stabil på 69 kg/innbygger de siste årene, men har gått ned som følge av finanskrisa. Noen påstår vi er på vei mot det papirløse samfunn, og vi ser en klar tendens til at opplagstallene for aviser og ukeblader går nedover. Det er derfor grunn til å tro at papirtallene ikke vil øke vesentlig de neste årene. År kg/innbygger Papir - snitt for NIR Våtorganisk avfall Med våtorganisk avfall menes her både matrester og annet avfall som kan komposteres. Oppdal og Tingvoll kommune (15 % av innbyggerne i NIR) samler inn matrester fra husholdningene. Oppdal kommune sender matavfallet til Fjellfôr på Oppdal hvor det blir til pelsdyrfôr, mens Tingvoll sender matavfallet til Borås i Sverige sammen med RIR. I 2009 ble det samlet inn 287 tonn i Oppdal og Tingvoll. Dette tilsvarer 30 kg/innbygger. Anlegg for biologisk behandling av våtorganisk avfall er under planlegging flere steder i landet, også i vår region. På lengre sikt kan det derfor bli aktuelt å sortere ut denne fraksjonen i NIR-området. I planperioden er det opp til Oppdal og Tingvoll å bestemme om de vil fortsette med innsamling av matavfall. Bortsett fra Averøy, Oppdal og Smøla, har kommunene innført reduksjon i gebyret for abonnenter som driver hjemmekompostering. Totalt driver i overkant av 2200 abonnenter med hjemmekompostering, det vil si rundt 10 %. Det er antatt at i overkant av 400 tonn våtorganisk materiale blir kompostert hjemme hos abonnentene hvert år. På nettsidene til NIR finnes det råd og tips om hjemmekompostering Plastemballasje Med plastemballasje menes all plast som er brukt som emballasje. Dette kan være bærenett, rømmebeger, is-esker, zaloflasker og sjampoflasker. Bortsett fra Oppdal og Smøla, har alle kommunene innsamling av plastemballsje i sekker. Plasten presses og/eller lastes om i Kristiansund, Rauma, Sunndal og Surnadal. Plasten leveres videre til material- og energigjenvinning innenfor Emballasjereturs system. Innsamling av plastemballasje startet opp i 2010 og det er litt tidlig å trekke konklusjoner om mengder og utvikling. Så langt har vi fått tilbakemeldinger på at plasten holder en god Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 15

16 Strategiplan for kvalitet. For å opprettholde dette er det viktig å drive godt informasjonsarbeid. Det er et mål å samle inn 7,5 kg/innbygger (ca. 450 tonn/år) innen utgangen av planperioden Glassemballasje, metallemballasje og annet metall Med glassemballasje menes glass som er emballasje, men som ikke er del av noen panteordning, for eksempel syltetøyglass. Med metallemballasje menes for eksempel blikkbokser. Med metall menes annet metall som ikke er emballasje, slik som sykler og stiger. Samtlige kommuner har bringesystem for glass- og metallemballasje. Det finnes totalt 89 mottak i NIR-området. Annet metall (sykler etc.) tas imot på miljøstasjonene. I 2009 ble det samlet inn 882 tonn glassog metallemballasje, og 679 tonn metall. Dette tilsvarer til sammen 23 kg/innbygger. Mengdene har vært stabile for både glassog metallemballasje og metall. År Glass- og metallemb. kg/innbygger Metall kg/innbygger Det er dårlig økonomi i å prøve å brenne Glass- og metallemballasje, metall - snitt for NIR avfall som ikke brenner. Det er derfor viktig å få glass- og metallemballasjen ut av restavfallet. Det foreslås å utrede henteordning for glass- og metallemballasje. Hvis det fortsatt skal være bringeordning bør det gjøres en gjennomgang av antallet returpunkt, plassering, skilting og mulighetene for samordning av transport EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) EE-avfall tas imot på miljøstasjonene og hos forhandler. Innsamlet mengde EE-avfall har økt jevnt, men hadde et dramatisk fall som følge av finanskrisa. Totalt ble det samlet inn 896 tonn i NIR i Dette tilsvarer 14 kg/innbygger. Som tidligere nevnt er det ønskelig med minst mulig ikkebrennbare gjenstander inn til energigjenvinningsanlegget. EEavfall inneholder i tillegg miljøgifter som man må ta hånd om på en forsvarlig måte. Å sørge for utsortering av disse fraksjonene er derfor en prioritert oppgave. År EE-avfall kg/innbygger EE-avfall snitt for NIR Siden mengdene EE-avfall i så stor grad henger sammen med den finansielle utviklingen er det vanskelig å si noe om utviklingen framover. 16 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

17 Farlig avfall Med farlig avfall menes her det som tidligere ble kalt spesialavfall. EE-avfall, som også regnes som farlig avfall, er vurdert i et eget kapittel. Farlig avfall inneholder miljøgifter som det er viktig å forhindre kommer ut i naturen. Vi ønsker absolutt ikke slikt avfall inn i forbrenningsanlegget. Alle kommuner har mottak av farlig avfall på miljøstasjonene. I 2009 ble det samlet inn 232 tonn farlig avfall i NIRkommunene. Dette tilsvarer 3,5 kg/innbygger. Mengdene har gått ned de siste årene og man regner med at noe av nedgangen skyldes finanskrisa. Samtidig har det kommet stadig flere miljøvennlige alternativer til farlige stoffer, og vi antar at dette også har påvirket mengdene. År kg/innbygger , , , , ,5 Farlig avfall snitt for NIR Informasjon om farlig avfall er høyt prioritert og svært viktig å følge opp. Det er også viktig at NIR holder seg oppdatert på alle nye farlige stoffer Energigjenvinning Med dette menes forbrenning der energien blir utnyttet til fjernvarme eller elektrisitet. Det er ventet at EU vil sette krav om at en viss andel av energien blir utnyttet for at det skal kunne kalles energigjenvinning (trolig 60 %) Restavfall Restavfall er avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller som det ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig å materialgjenvinne. Som hovedregel samles restavfallet inn hver uke om sommeren og hver 2. uke om vinteren. Restavfallet leveres til energigjenvinningsanlegget på Averøy (NEKS). Fra Averøy og Aure leveres det direkte fra renovasjonsbil, mens de øvrige kommunene leverer via omlastestasjoner i Kristiansund, Oppdal, Rauma, Smøla, Sunndal og Surnadal. I 2009 ble det produsert tonn restavfall av husholdningene i NIR. Dette tilsvarer 225 kg/innbygger. Restavfallsmengden har variert mellom 223 og 233 kg/innbygger de siste årene. Finanskrisa høsten 2008 gjorde at avfallsmengdene sank betydelig på slutten av året. Denne nedgangen fortsatte i 2009 og vi ser høsten 2010 at nedgangen har stoppet og at vi i skrivende stund ligger på 2009-nivå. År kg/innbygger Restavfall - snitt for NIR Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 17

18 Strategiplan for Avfallsproduksjonen har i større grad enn vi har trodd vært avhengig av finansmarkedet. Hvordan avfallsmengdene vil utvikle seg videre er derfor vanskelig å si. I forrige planperiode hadde vi som mål å stabilisere restavfallsmengden på 2006-nivå, hvilket vi har klart som følge av finanskrisa. Greier vi å holde dette nivået i planperioden hadde det vært svært positivt Slam og silgods Alle NIR-kommunene er underlagt samme avtale med Miljøservice om tømming av slamavskillere. Slammet leveres til Meldal gjennom avtale med Miljøservice. Silgods blir for det meste behandlet lokalt. Det har vært vurdert flere mulige løsninger for behandling av slam og silgods. Blant annet har det vært diskutert brenning og biogassproduksjon. Så langt synes det vanskelig å finne gode lokale løsninger. Mottak av slam vil bli lagt ut på anbud når avtalen med Miljøervice går ut Avfall fra hytter Hytter og fritidsbebyggelse er som hovedregel en del av den ordinære renovasjonen og avfallet behandles på samme måte som husholdningsavfallet. Kommunene har svært varierende ordninger for hytter. Sunndal kommune har ikke hytterenovasjon, mens de øvrige har tvungen hytterenovasjon i hele eller deler av kommunen. Flere har ordninger for hytter som ligger mindre enn for eksempel 500 meter fra offentlig vei. Det er viktig at de hyttene som behøver en renovasjonsordning har et tilbud. Man bør kunne ha de samme sorteringsrutinene på hytta som hjemme. Det er et mål at samlepunkt for hytterenovasjon inneholder dunk/container for papir og plast i tillegg til restavfall. For de øvrige fraksjonene kan man benytte seg av returpunkt og miljøstasjoner på lik linje med andre kunder. Kommuner med mange hytter bør vurdere å holde åpent på miljøstasjonen i helgene i sesongen (slik som Oppdal gjør) Annet avfall Her menes for eksempel trevirke, hageavfall og ikke-brennbare fraksjoner. Dette er avfall som tas imot på miljøstasjonene og som håndteres av den enkelte kommune. Det bør vurderes å finne en felles løsning for avfallet som tas imot på miljøstasjonene. Dette forutsetter at vi skaffer oss en bedre oversikt over mengdene, sammensetningen av avfallet og eksisterende avtaler. 18 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

19 6. NÆRINGSAVFALL Det er ikke en kommunal oppgave å samle inn eller håndtere avfallet fra næringsvirksomhet. Kommunene har heller ikke myndighet til å pålegge næringslivet kildesortering bortsett fra i helt spesielle tilfeller (f. eks. bygge- og riveavfall). Vi omtaler derfor kun det avfallet som har en viss relevans til den kommunale renovasjonsordningen. Bedrifter kan i stor grad levere avfall på de fleste miljøstasjonene og omlastestasjonene. De fleste større avfallsbesittere har imidlertid egne avtaler med transportører og gjenvinningsbedrifter Risikoavfall Risikoavfall er smittefarlig avfall og skjærende og stikkende gjenstander. Eksempler på dette er bandasjer og sprøytespisser. For å hindre skader og smittespredning er den enkelte avfallsbesitter pliktig til å levere risikoavfall direkte til godkjent mottak. Det finnes tre innsamlingsordninger for risikoavfall som NIR er kjent med. Disse ordningene administreres av J.O. Moen Miljø AS, RIR og Veglo Offshoreavfall Oljeselskapene har egne avtaler for håndtering av avfall som er typisk for offshorevirksomheten. Mer "vanlige" avfallsfraksjoner fra Haltenbanken leveres til avfallsmottak i Kristiansund. Det har til tider vært strenge smitteverntiltak rundt offshoreavfallet. Dette skyldes først og fremst at forsyningsskip og leteplattformer (flyttbare installasjoner) ofte henter matforsyninger fra land med dyresykdommer som ikke forekommer i Norge. På bakgrunn av dette er det viktig å ha klare skiller mellom offshoreavfall og annet avfall for lett å kunne skille ut denne avfallsstrømmen ved krav om spesielle tiltak Farlig avfall Myndighetene stiller krav til at kommunene skal kunne ta imot farlig avfall fra virksomheter som genererer inntil 400 kg i året. For øvrig fører fylkesmannen eller Klif kontroll med anlegg som har spesielle konsesjoner Andre spesialordninger Alle havner har krav om å lage avfallsplan og et mottakssystem for å betjene avfall fra båter. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 19

20 Strategiplan for ØKONOMI Vi anslår at gebyrgrunnlaget for hele NIR ligger på rundt 60 mill. kr i Av dette utgjør NIRs budsjett ca. 7 mill. kr. Hovedtyngden av kostnadene for å drive renovasjonsordningene i NIR-området går direkte til kommunene NIR NIR fungerer som en rådgiver for kommunene. Dette betyr at selskapet ikke eier dunker, containere eller annet utstyr. NIR driver heller ikke innsamling, omlasting eller transport, men administrerer disse ordningene (hvis kommunen ikke gjør dette selv). Selskapets utgifter deles mellom kommunene etter innbyggertall hvis ikke annet er avtalt. NIR har et budsjett på 6,8 mill. kr i 2010, og medlemsavgiften er på 47,75 kr/innbygger. Den store økningen i medlemsavgiften fra 2010 til 2011 skyldes at det skal bygges opp fond slik at selskapet har en liten buffer mot uforutsette kostnader. Det er et mål at kostnadene med å drive NIR skal holdes nede. Man må imidlertid ta i betraktning omfanget av det arbeidet som til enhver tid gjøres. År Driftsutgifter kr/innbygger , , , , , * , * ,96 Regnskaps- og budsjettall(*) for NIR. For planperioden kan økt fokus på informasjon medføre at det blir behov for mer ressurser. Dette vil i tilfelle være med å øke driftsutgiftene på kort sikt. Man regner imidlertid med at dette vil spares inn gjennom bedre kildesortering og færre henvendelser fra kundene. Videre vil NIRs driftsutgifter øke hvis selskapet skal ta over administreringen av renovasjonsordningen i en kommune. Dette vil imidlertid ikke øke medlemsavgiften, da kostnadene med dette må dekkes av den kommunen det gjelder. Ut over dette bør kostnadene bare øke som følge av konsumprisindeks i planperioden. lønnsøkning og økning i 7.2. Kommunene Kommunene er i følge forurensningsloven forpliktet til å fastsette avfallsgebyr som dekker alle kostnadene med renovasjonsordningen for husholdningene. Dette innebærer ikke bare at kostnadene til innsamling og behandling av avfallet skal dekkes, men også kostnader til blant annet saksbehandling, utsendelse av gebyr og kundebehandling (sentralbord etc.). År kr/år Normalgebyr i NIR (eks. mva.). 20 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

21 En abonnent i NIR betaler i snitt kr i året for renovasjonstjenestene. Til sammenligning var snittet for Norge i 2010 på kr, for Møre og Romsdal kr og for Sør-Trøndelag på kr. Reduksjon i gebyret for dem som driver hjemmekompostering var i snitt på 565 kr (26 %). Gebyrreduksjonen må vurderes opp mot den reelle besparelsen med hjemmekompostering. Når det gjelder levering til miljøstasjonene har kommunene priset denne tjenesten svært forskjellig. Noen har lagt inn kostnaden i det ordinære renovasjonsgebyret, slik at leveranser på miljøstasjonene oppfattes som gratis. Andre tar større eller mindre gebyr for levering. Det er et mål å samordne prisene på miljøstasjonene i størst mulig grad. Differensiering av gebyrene er med på å stimulere til kildesortering og avfallsreduksjon. Samtidig er det med på å sikre at den som forurenser mest (leverer mest avfall) betaler mest, altså et mer rettferdig gebyrsystem. Differensiering er innført i alle kommuner bortsett fra Sunndal. Det er et mål å videreutvikle differensieringen til et likt og gjennomgående prinsipp i NIR. Økte kostnader til driften av NIR (informasjonarbeid) vil øke gebyrene. Nedgangen i kostnadene for levering av restavfall og papir vil virke positivt på gebyrene. Investeringer i forbindelse med oppgradering av returpunkt og miljøstasjoner vil øke gebyrene noe. Det er altså vanskelig å si noe eksakt om gebyrutviklingen i planperioden. Det er imidlertid et mål at snittet for NIR skal ligge under landsgjennomsnittet Transportutjevning I dag betaler alle kommunene like mye for å få transportert restavfall, papir, plast, farlig avfall og slam til sluttbehandling. Som grunnlag for gjennomsnittskostnad regnes billigste transportmåte fra hver enkelt kommune. Fellesskapet dekker ikke kostnader til omlasting. Transportutjevning skal også framover være et prinsipp i NIR, og skal kunne tas i bruk på andre fraksjoner der det er felles løsninger. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 21

22 Strategiplan for FREMDRIFTSPLAN Det tas sikte på å ha følgende framdrift for tiltakene i planen: Vurdere sammenslåing med RIR Vurdere samarbeid med andre IKS Ny selskapsavtale Revurdering av eierskap i andre selskap Administrere renovasjonsordningen i kommuner som ønsker dette Vurdere tilgjengelige ressurser innen informasjon Vurdere kundetilfredshetsundersøkelse Samordning, informasjon og kvalitetsfokus på returpunkt og miljøstasjoner Opprette profil på sosiale medier / SMS-løsning Holdningsskapende arbeid barn/unge Utrede henteordning for glass- og metallemballasje Vurdere mer kildesortering for hytter Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

23 VEDLEGG 1 - GJELDENDE AVTALER Firma Avtale med Avtalen gjelder Løper ut Brødrene Bakk AS NIR Transport av restavfall fra omlastestasjonene til Averøy Brødrene Sætran AS Smøla Innsamling i Smøla El-retur AS NIR Mottak av EE-avfall Franzefoss Sunndal Omlasting av restavfall fra Sunndal Løpende Gjenvinning AS NIR Omlasting av plastemballasje fra Sunndal Løpende Fretex NIR Mottak av tekstiler Løpende Grønt Punkt Norge NIR Behandling av plastemballasje Årlig AS NIR Gjenvinning av drikkekartong Årlig J.O. Moen Miljø AS Rauma Innsamling i Rauma Rauma Omlasting av restavfall og papir fra Rauma Rauma Omlasting av plastemballasje fra Rauma? Kristiansund NIR Omlasting av restavfall på Hagelin Løpende kommune Miljøservice AS NIR Tømming av slam Nordmøre NIR/ Behandling av restavfall Energigjenvinning kommunene Posten Norge AS NIR Distribusjon av Ren info Løpende Veolia Miljø Kristiansund Transport av restavfall fra Hagelin til Løpende Gjenvinning AS Averøy NIR Omlasting og transport tekstiler Løpende AS Norsk NIR Mottak av glass- og metallemballasje Løpende glassgjenvinning/ metallgjenvinning Rekom AS NIR Omlasting, transport og sortering av papir NIR Gjenvinning av papir (de-ink) NIR Gjenvinning av bølgepapp Årlig Retura TRV AS NIR Omlasting og pressing av plastemballasje i Løpende Surnadal og Kristiansund Surnadal Aure, Halsa Innsamling i Aure, Halsa, Surnadal og Transport AS Surnadal, Tingvoll Tingvoll. Surnadal Omlasting av restavfall fra Surnadal Løpende Veglo AS NIR Innsamling og mottak av farlig avfall Vest Vind Media NIR Produksjon av Ren info AS Øverland Renovasjon AS Averøy Innsamling i Averøy Oppdal Innsamling i Oppdal Den enkelte kommune har avtaler på tømming av returpunkt for glass- og metallemballasje og tekstiler, og behandling av blant annet trevirke, hageavfall, og ikke-brennbare fraksjoner. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 23