Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013

Transkript

1 Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013

2 Grunnlag for analysene 1. Trender og utviklingstrekk innen renovasjon i Norge 2. RENOVASJONSGEBYRER 3. Opplysninger fra SSB (KOSTRA) 4. Opplysninger fra IATA 5. Kundeundersøkelse 2012 i IATA 6. Beregning av kostnader og andre forhold i IATA ved ny løsning med beholderrenovasjon 7. Anbefalinger 5 Elementer er sentrale for renovasjonstjenestene og kan vurderes Mennesker alternativ løsning som konkurranseutsetting vurderes ikke Metoder kildesorteringsmodell vurderes Materialer Antall typer avfall og spesifikasjon vurderes Maskiner/biler -vurderes Målesystemer vurderes ikke

3 1. Trender og utviklingstrekk i renovasjon TREND 1. Fokus på effektivitet og HMS for sjåfører 2. Krav om økt kildesorteringsgrad 3. Renovasjon er en service, men også løsning av globale og lokale miljøproblemer toleranse for feil håndtering av avfall hos profesjonelle avfallsaktører (både private og offentlige) 5. Mer maskinell sortering (sentralsortering) (Follo Ren, Oslo kommune, ROAF, ØRAS, IVAR, Grenland m.fl) KONSEKVENS 1. Overgang fra sekk og kildesorteringsskap til dunker på hjul, konkurranseutsetting/anbud 2. Kontinuerlig måling av resultater og mer kommunikasjon med abonnenter. 3. Stort fokus på å kommunisere miljønytte og klimaregnskap (høyere betalingsvilje for høyere miljøgevinst) Krav om biogassmotorer eller Euro Økt myndighetskontroll, mer dramatiske avisoppslag 5. Endring i hentesystem (poser med ulike farger som sentralsorteres) sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall

4 2.1 IATA Gebyralternativer Val av dunk til restavfall Årleg gebyr Inkl. mva. 80L dunk med henting kvar 8. veke. 1713,00 (Bare for einslige alderspensjonistar) 80L dunk med henting kvar 4. veke 2150,00 120L dunk med henting kvar 4. veke 2275,00 140L dunk med henting kvar 4. veke 2463,00 190L dunk med henting kvar 4. veke 2932,00 240L dunk med henting kvar 4. veke 3400,00 360L dunk med henting kvar 4. veke 4285,00 Frådrag for heimekompostering med godkjent varmekompostbinge og avtale med IATA IKS Barn under 3 år? Alle kundar med barn under 3 år som bur fast på eigedommen kan få oftare tøming av 140L dunk til restavfall med henting kvar 14. dag ,00

5 3.1 SSB: Gebyrgrunnlag/årsinnbygger IATA ligger i 2011 og % over kommuner på Østlandet med store arealer og lavt folketall 1600 Gebyrgrunnlag pr årsinnbygger - kilde SSB Aksetittel SNITT IATA , Gjennomsnitt av alle 1094, , ,270833

6 3.2 SSB: Gebyrgrunnlag pr innsamlet tonn restavfall i ulike kommuner Kilde SSB SNITT IATA SNITT

7 4.0 Tallmateriale fra IATA Vi har benyttet overordnete kostnadstall fra IATA Vedlikeholdskostnader Lønnskostnader for innsamling Leasingkostnader Kostnader/inntekter ved levering av avfall Innkjøpskostnader for nye 3- kammer renovasjonsbiler Merknader: IATA betaler nesten ca 90% mer for 3-kammerbiler enn andre kommuner betaler for 2- kammer. (2,5 mot ca 1,6 MNOK) Eldre kjøretøy er dyre i drift, normalt bør renovasjonskjøretøy byttes etter 5-7 år avhengig av bruksintensitet Trekammer renovasjonskjøretøy er ikke vanlig i bruk ellers i Norge og 2.håndsverdien gjenspeiler ikke investeringskostnaden Med tre-kammer bil vil drivstoff og vedlikeholdskostnadene være høyere enn for tokammer kjøretøy

8 4.1 Faste og variable kostnader pr km på IATA s renovasjonsbiler i forhold til alder på bilene 25,00 20,00 15,00 10,00 Totalt VK/km Alder Utjevnet leasingkost 5,00 - Åmli NF Nissedal NF DrangedalNF DrangedalNF NOME NF NOME NF 55936

9 5.1 Noen resultater fra kundeundersøkelsen til IATA Undersøkelsen gir etter vår mening viktige innspill i forhold til hva man bør vektlegge ved forbedring av dagens ordning

10 5.2 Hvordan vurderer du frekvensen på henteordningen for avfall når det gjelder? For hyppig For sjeldent Vet ikke/ passer ikke Matavfall 1 % 78 % 11% 10% Papir 1% 74% 24% 2% Restavfall 2% 64% 33% 1% Glass/ småmetall Passelig Drikkekartong 3% 84% 11% 2% 2% 77% 16% 5% Plast/papp 1% 79% 17% 4% Farlig avfall/klær 2% 71% 13% 15% Majoriteten av husholdningene mener at frekvensen på henteordningen er passelig. En av tre kunder mener at restavfallet hentes for sjeldent. En av fire mener at papir hentes for sjeldent. 10

11 5.3 Tilfredshet dunk-/skapordningen Kundene totalt Selvbilde Drangedal 2012 Nome 2012 Nissedal 2012 Åmli 2012 Mann 2012 Kvinne personer i husstanden personer i husstanden eller flere personer i husstanden år år og eldre De under 50 år, husholdninger med 3 5 personer og kundene i Nome er ikke helt tilfredshet med ordningen Hvor tilfreds er du totalt sett med dunk-/skapordningen til IATA? 11

12 5.3 Hvor tilfreds er du totalt sett med dunk-/skapordningen til IATA? 59 % av kundene er meget tilfreds med dunk- /skapordningen. 20 % er mellomfornøyd med ordningen mens en tilsvarende andel er utilfreds med ordningen. 29% 30% 20% 3% 7% 10% 1% 1 = Svært utilfreds = Svært tilfreds Vet ikke / passer ikke Kundene totalt

13 5.4 Hvor tilfreds er du totalt sett med bleiedunkordningen fra IATA? Over halvparten av bleiedunkkundene er svært tilfreds med ordningen. 52% 2% 0% 4% 15% 1 = Svært utilfreds = Svært tilfreds Vet ikke / passer ikke 18% 9% 13 Kundene totalt 2012

14 5.5 Viktige kundesynspunkt Ønsker nytt utstyr, det som er ute er slitt og forfallent Oftere henting av restavfall, papir og matavfall Tømme oftere eller få større dunk Større dunk til restavfall, Større og bedre dunker Noen vil ha dunkene tettere på veien så sjåførene får mindre gåing andre vil ha henting ved huset så nært som mulig Mange tar opp at de mener DERES beholder/skap blir oversett og ikke tømt. (særlig Nome). Fast utlevering av poser/sekker Ønske om grovavfallsinnsamling/rusken

15 6.1SAMMENLIGNING METODER KILDESORTERINGSSKAP (i Dag) DUNKER PÅ HJUL ny løsning TYPE VOLUM I LITER HENTE- FRKVENS MAT 24 1 pr uke 52 g/år REST uke 26 g/år PAPIR uke 26 g/år PAPP DRIKKE- KARTONG LØST (50 l?) 1 pr mnd 12 g/år 24 1 pr mnd 12 g/år PLAST pr mnd 12 g/år GLASS/METALL uke 26 g/år Årsvolum liter TYPE VOLUM I LITER HENTE- FREKVENS (eksempel) MAT pr uke 52 g/år (evt 2. uke/26 g/år) REST uke 17 g/år PAPP/PAPIR/ DR.KART uke 17 g/år PLAST Uke 17 g/år GLASS/METALL 30 el ,5 uke (8 g/år) Årsvolum liter ( liter m/mat 2. uke)

16 6.2. SAMMENLIGNING METODER TYPE KILDESORTERINGSSKAP Antall hentinger MAT REST 2 60 PAPIR 2 60 PAPP 1 30 DRIKKE- KARTONG 1 30 PLAST 1 30 GLASS/ME TALL 2 60 SUM 390 Gangavst v 15 m/mnd TYPE BEHOLDER PÅ HJUL VOLUM I LITER MAT 2 60 REST 2 60 PAPP/PAPI R/DR.KART 1 30 PLAST 1 30 GLASS/ME TALL 1 30 SUM 210 HENTE- FREKVENS (eksempel)

17 6.3 HMS forhold KSS-ordning Tungvint å tømme, mye manuell håndtering Tunge løft, fare for stikk- og sårskader Mange gamle skap som må skiftes, dyre i innkjøp Tungvint for abonnent Nærmere kontakt med (mat)avfallet (hygiene/aerosoler) Dunker på hjul Mindre fare for stikkskader Mindre bæring Mindre risiko for at skadedyr kommer til matavfall/restavfall Beholdere kan bli tunge, og kan velte (vind/snø) Enkelt vedlikehold, billigere innkjøp pr stk. Enkelt å bruke for abonnent Mindre kontakt med (mat)avfallet (hygiene/aerosoler)

18 6.4 Undersøkelse i regi av SFT (SFT 97:12): IATA - modellen Konklusjon: Renovatører som tømte kildesorteringsskap opplevde størst forverring av plage/smerte i skulder før/etter arbeidsdag. Renovatører som jobbet med beholdere hadde minst forverring/plage.

19 % kildesortering på husholdningsavfall i IATA Drikkekartong 1 % Plast 3 % KIldesorteringsandel IATA Glass/metall 3 % Papp 6 % Papir 10 % Matavfall 9 % Restavfall 68 %

20 6.6 Papirfraksjonene (Sum:1257 t i 2012) Det foreslås å slå sammen Drikkekartong, Papp og Papir til en fraksjon. Begrunnelsen er: Enklere for kundene Enklere logistikk Flere sorteringsanlegg å velge mellom Netto salgsinntekt fra papp, papir og plast i 2012 var Dette er neglisjerbart i forhold til innsamlingskostnadene. Type Salgs - verdi/ t Transport -kost/t Papp Papir Nettokost Drikkekartong Alt papir blandet (Ny løsn) 400+ GPN

21 6.1 Kostnad for innsamling målt i kr/abonnent&år Selskap Kr/år Kommentar IATA Nå 1004,50 Lønn, leasing, diesel, vedlikehold, ikke overhead etc IATA Ny (matavfall ukentlig) 1000 Usikre tall IATA Ny (matavfall 2. uke) 800 Usikre tall Priser fra noen andre områder (fra anbud siste tre år) - Områdene er mye mer tett bebyggelse og de fleste flere innbyggere enn IATA Område Blanding tett/spredt bebyggelse Område Blanding tett/spredt bebyggelse (beholdere, ikke glass) Område Skap (ikke glass) Område Beholdere (ikke glass og papirfraksjon) Område To-delt beholder, papir/plast bringeordning

22 6.2Kostnader for ny henteordning med dunker Ny henteordning med dunker Papir, papp, drikkekartong 17 ganger/år Beholder Plastemballasje 17 ganger/år Sekk Glass/metallemballasje 17 ganger/år Beholder Matavfall 52 ganger/år Beholder Restavfall 26 ganger/år Beholder Kostnader Investeringer nye dunker Siste bilde Årlige kostnader dunker/sekker/poser kr Alt bak skal slettes Årlige kostnader innsamling Matavfall hver uke Årlige kostnader innsamling Matavfall hver 2. uke Årlige kostnader behandling Antatte mengder henteordning Sum årlige kostnader Matavfall hver uke Sum årlige kostnader Matavfall hver 2. uke Sum årlige kostnader pr. abonnent Matavfall hver uke kr Sum årlige kostnader pr. abonnent Matavfall hver 2. uke kr kr kr kr Kr (svært usikre mengder og kostnader kr kr

23 6.3 Nye dunker (plastbeholder med lokk og hjul) Budsjettpris dunker Størrelse kr/stk Antall Sum 30 l , l , l , l , l ,00 Sum ,00 Antall antatt dunker (antar de fleste allerede har til restavfall) Matavfall Papir Restavfall Glass/metall Plast Sum Størrelse Antall Antall Antall Antall Antall Antall 30 l l l l l Sekk Sum

24 6.4. Avfallsmengder og behandlingspriser KOSTRA-TALL (TOTALMENGDER) KOSTRA-TALL Tonn/år kg/abonnent Restavfall Papir, papp, kartong Plast Matavfall Glass Sum ANTATTE MENGDER HENTEORDNING -STOR USIKKERHET HENTEORDNING Tonn/år kg/abonnent Restavfall Papir, papp, kartong Plast Matavfall Glass Sum BEHANDLINGSPRISER (USIKRE TALL) Behandlingspriser Behandling Transport Sum Total (kostra) Henteordning kr/tonn kr/tonn kr/tonn kr kr Papir Plast Glass/metall Matavfall Restavfall Sum

25 7.1. Anbefalinger Forslag til tiltak basert på kostnadstall, kundenes tilbakemeldinger og erfaringer fra andre kommuner

26 7.2. Overordnete vurderinger IATA bør gjennomføre en grundig beregning av/lage plan for: Bytte ut kildesorteringsskapløsningen og erstatte denne med beholdere på hjul Slå Papp, papir og drikkekartong sammen til en fraksjon. Som en effekt kan man benytte 2 kammer renovasjonsbiler og muligens redusere bilflåten med 1 bil. Dette vil gi lavere kostnader, økt effektivitet, økt kildesortering og ikke minst et bedre arbeidsmiljø for de ansatte. Endringen kan gjennomføres gradvis slik at man bruker dagens kjøretøyer i overgangsfasen.

27 7.3 Andre forhold IATA bruker i dag PA til administrasjon av abonnementsdatabasen. De fleste kommuner eller benytter KomTek. En overgang bør utredes. IATA har montert chassisvekt på kjøretøyene, dette koster ca 300 /bil Vektsystemet benyttes ikke. Dersom man ikke skal benytte vektinformasjon til å fakturere kunder (abonnenter eller næringsliv), bør man ikke fortsette å kjøpe vektsystem på bilene Enkelte kommuner har begynt å ta i bruk RFID-brikker på beholderne. Dette gir sporbarhet for tømming og mulighet for å fakturere abonnenter etter vekt. Innføring av RFID-system er et komplisert prosjekt og en investering på flere millioner for IATA - og den bør kun gjøres om den gir økt verdi for kundene eller betydelige innsparinger. Vil man vurdere dette bør nytteverdien beregnes nøye.

28 7.4 Andre forhold Det er ikke vurdert eller utredet om hvorvidt IATA kan benytte Grenlandsmodellen med fargete poser for matavfall og plast. Det er fordeler ved en slik ordning, men den har også sine ulemper. Først og fremst binder man seg opp til EN aktør og man kan i liten grad påvirke kostnadsnivåene på avfallsbehandling Oslo har valgt denne modellen pga at man i en by ofte ikke har plass til flere beholdere.