Ren info. Plastgjenvinning Side 4 5. Resirkulert drenering Side 6. Informasjon om avfall og gjenvinning fra NIR nr

Transkript

1 Ren info Informasjon om avfall og gjenvinning fra NIR nr Plastgjenvinning Side 4 5 Ildfaste former er restavfall Side 2 Klær til gjenbruk Side 3 Resirkulert drenering Side 6 1

2 Daglig leder i NIR, Per Arne Williamsen Vi blir flinkere! NIRs styre anbefalte sine 10 kommuner å sortere ytterligere en avfallstype fra 2010; plast. Som vi alle kjenner til er en stor del av det vi kaster i restavfallsdunken plast. Det veier ikke så mye, men det tar en vesentlig del av plassen i dunken. Vårt mål er å samle inn 10 kg per innbygger per år. Når vi det målet, vil det bli ca 660 tonn plast. For å produsere 1 kg plast trengs 2 kg olje. Med andre ord vil vi spare kg olje og dermed vil vi gi et stort bidrag i klimakampen. Alt husholdningsavfall som ble samlet inn i 2009 ble levert til gjenvinning. For første gang siden NIR begynte å føre stati stikk på avfallsmengder, gikk restavfallsmengdene ned fra 359 kg per inn bygger til 340 kg. En slik stor nedgang på 5 % må tillegges finanskrisen. Husholdningsavfallet gikk til materialgjenvinning (29 %), spesial håndtering (farlig avfall, 6%) og til energigjenvinning (65 %). Avfallsfraksjonene som leveres til materialgjenvinning er papp og papir, plast emballasje, glass- og metallemballasje, metall og klær. Farlig avfall er maling, lim, sprøytemidler og lignende, samt EE-avfall (elektrisk). Restavfall, papir og EE-avfall utgjorde de tre største avfallsfraksjonene. Til sammen utgjorde de nesten 90 % av alt hus holdningsavfallet i NIR. Som innbygger i en NIR-kommune er jeg blitt utfordret av Mari Melbø Rødstøl til klimakamp. I skrivende stund er det Rauma kommune, av våre kommuner, som er flinkest. Jeg vil derfor oppfordre alle NIR-abonnenter til å bli med på klimakamp, ta klimatesten og kanskje etter noen små justeringer i hverdagen score mange klimapoeng. Lykke til med sorteringen og klimakampen! Per A. Williamsen Daglig leder, NIR Ildfaste former og peisglass er restavfall All innsamlet glassemballasje som du leverer til returpunkt for glassog metallemballasje går til gjenvinngingsanlegget på Onsøy ved Fredrikstad. Her er fabrikksjef Jens Erik Jansen veldig opptatt av at abonnentene i NIR kun må legge glass emballasje i slike returpunkt. Dersom andre glasstyper legges i returpunktet, slik som for eks empel peisglass, ildfaste former, krystallglass og porselen, kan dette ødelegge hele partiet. Dette er et stort problem for oss og jeg håper at abonnentene i NIR hjelper oss med dette. Ildfast glass er uegnet til gjenvinning fordi: Det krever mye høyere smeltetemperatur og kan derfor ikke gjenvinnes sammen med vanlig emballasjeglass. Bare 2 3 gram ildfast glass pr tonn gjør at glassblåsemaskinene stopper, og i verste fall blir ødelagt. Det skaper spenninger i nytt emballasjeglass, som i verste fall kan føre til eksplosjon i butikk. Glasset eksporteres til glassverk i Europa, og brukes som råstoff til Glasopor skumglass og til Glava isolasjon. Glasopor skumglass er det eneste skumglasset som inneholder råstoff kun fra innsamlingssystemet i Norge. Nei takk! IKKE: Keramikk, porselen, peisglass, ildfaste former og krystall. Disse kan ikke gjenvinnes med emballasjeglass. Fabrikksjef Jens Erik Jansen poengterer viktigheten av riktig sortering. Ildfaste former skal ikke leveres i glass- og metallcontaineren. Nei takk! IKKE: Keramikk, porselen, peisglass, ildfaste former og krystall. Disse kan ikke gjenvinnes med emballasjeglass. En ny sjanse for brukte klær og mennesker Du visste sikkert at tekstilene du leverer til kommunens mottak sendes til Fretex for ombruk. Men visste du at det også gir verdifull arbeidstrening for mange mennesker? I fjor ble det samlet inn 171 tonn tekstiler i NIR-kommunene det er ny rekord! Nå er det igjen høysesong for rydding i boder og skap og vi regner med stor bruk av Fretexcontainerne rundt omkring i kommunene, sier Hilde Ødegaard Harstad i NIR. Fretex har som mål å ta best mulig vare på skaperverket. Dette er spesielt viktig i dag da alt for mye blir kastet bare fordi man har gått lei. Folk er heldigvis flinke til å levere klær til ombruk, sier Harstad. Det er imidlertid viktig å huske at det bare er hele, rene og brukbare ting som skal leveres inn. Husk også å pakke tekstilene godt inn i plast, slik at de ikke blir våte eller ødelagt i containerne. Alt av tekstiler som blir samlet inn i NIR-kommunene blir kjørt til Fretex i Trondheim. Hos Fretex blir tekstilene kontrollert og sortert. Klær som har hull eller er skitne, blir sortert ut og sendt til forbrenning. Brukbare klær sorteres etter type; bukser, yttertøy, herre, dame, barn osv. Klær som er salgbare i Norge blir levert til Fretex sine butikker, mens resten går til prosjekter i utlandet. De fleste som jobber for Fretex er folk som har hatt problemer med å komme seg ut i arbeidslivet. Det kan være folk med handikap eller delvis uførhet, folk som har sonet fengselsdommer, tidligere rusmisbrukere eller folk som trenger opptrening etter ulykker eller etter å ha «møtt veggen». Hos Fretex jobber de med å sortere tekstilene, pakke og transportere, med kontorarbeid, kantine, renhold eller butikkarbeid. I trygge og stabile omgivelser får altså disse menneskene mulighet til å trene seg opp slik at de en dag kan gå ut i «vanlig» arbeid. Fretex er faktisk Norges største attføringsbedrift, med rundt 850 attførings plasser over hele landet. Fretex har også et prosjekt med re-design i Oslo. Her tar de ukurante varer og pusser opp eller syr om slik at det igjen blir moderne. Vi synes det er flott at noen lar seg inspirere slik at vi får mindre søppel og slik at ting kan få en forlenget levetid, sier Harstad. Hvis du er i Trondheim, Molde eller Ålesund kan du ta turen innom en av butikkene til Fretex. Vi kan garantere at det blir både trivelig, spennende og billig! Og neste gang du leverer tekstiler til kommunens mottak kan du tenke på at du gir både klærne og flere mennesker muligheten til et nytt liv! 2 3

3 Plastgjenvinning er miljøvennlig Fakta Det kreves to kilo olje for å produsere 1 kilo ny plast Plast kan gjenvinnes opp til 6 ganger for hver kilo plastemballasje som materialgjenvinnes, spares 2,5 kg CO 2 sammenlignet med om den samme plastemballasjen går i restavfallet. Den siste tiden har debatten gått om materialgjenvinning av plast i det hele tatt har noen miljøverdi. NIR har i mange år hatt levering av plastemballasje til returpunkt og de fleste kommuner har i år startet med innsamling av plast emballasje hos abonnentene. Det var SSB-forsker Annegrete Bruvoll som tidligere denne måneden la fram en rapport der hun påstår at det gir svært liten klimanytte å materialgjenvinne plastemballasje. Hun på stod at selv om man gjenvinner alt norsk plastavfall vil dette kun tilsvare rundt 0,3 prosent av det norske oljeuttaket. Dette er nok riktig, men det forandrer ikke det fakta at det er både billigere og mer miljøvennlig å resikrulere plasten enn å lage ny plast av olje. Bruvolls utspill sier vel egentlig mest om hvor enormt mye olje vi faktisk produserer i Norge. Dersom innbyggerne gjennom den nye innsamlingsordningen leverer inn 10 kg hver i året vil dette gi en klimagevinst til svarende utslipp fra ca 900 biler med en årlig kjørelengde på kilometer. Husk at innsamling og material gjenvinning av plastemballasje kun er ett av flere klimavennlige tiltak. Tips fra renovatørene Tilbakemeldingen fra alle renovatørene som samler inn plast er at folk er flinke til å sortere og at det som leveres er rent. Siden innsamling av plast tar kortere tid, kommer renovasjonsbilen tidligere enn normalt på slike innsamlingsdager. Renovatørene oppfordrer derfor abonnentene i NIR å sette fram i god tid. Likedan anbefales det å legge sekken godt synlig på hente dagen. Det anbefales videre å ha en pinne som sekken tres ned på slik at den ikke blåser bort. Alternativt kan man feste sekken(e) til dunken sin med karabinkrok. Det er viktig at sekken er lett å hekte av for renovatørene. disse kommunene sorterer plast Sunndal, Krisitiansund, Rauma, Averøy, Surnadal, Tingvoll og Aure. Halsa starter i sommer. Renovatørene Arvid Andresen (t.v) og Øystein Rødahl på Averøy er storfornøyd med at innsamlet plast på Averøy er fordoblet, bare uker etter starten med plastinnsamling. Morten Breivik og sønnen Levi er opptatt av å bidra til miljøet med resirkulering av plast. Sorterer plast med stor iver Familien Breivik er helt med når det gjelder inn samling av plastemballasje. Da vi for noen år siden fikk barn nummer to, og vi en stund hadde 2 bleiebarn, fylte vi opp restavfallsdunken ganske fort. Vi innså da at vi måtte gjøre noe for å redusere mengden restavfall, og startet utsortering av plast. Siden har vi holdt på, sier pappa Morten, som roser den nye inn samlingsordningen. I tillegg til pappa Morten består familien av mamma Veronica og barna Alva 6 år og Levi 8 år. Med så mange i huset blir det store mengder avfall. Mye mindre restavfall For oss er det viktig at det legges til rette for at vi kan kilde sortere. Vi har ikke fancy saker under kjøkkenbenken, men på en dør på kjøkkenet henger to poser, i den ene legges plast emballasje og i den andre glass- og metallemballasje. Familien ønsker seg containere med annet innkast for glass- og metall emballasje, siden det er lett å få kuttskader ved innlevering til dagens containere. Kanskje nedgravde returpunkt, sier Morten. Vi har også en egen beholder for papir, papp og drikkekartong, sier Levi. Familien har merket at restavfallsmengden har gått kraftig ned nå som de sorterer ut plasten. 4 5

4 Fikset dreneringen med resirkulert glass Da Arnhild Westeng skulle legge ny dreneringsmasse i krypkjelleren i huset sitt på Frei, hadde hun nylig lest om Glasopor i Ren Info. Dermed bestemte hun seg for å prøve produktet og er veldig godt fornøyd. Vekten er bare en brøkdel av vanlig pukk og dette lettet arbeidet veldig. Glasopor isolerer i tillegg til at det sørger for god drenering. Huset er kort og godt blitt varmere, sier Arnhild. Dermed er dette et godt enøk-tiltak også. Det var mye positivt, men det var litt av et styr å finne ut hvem som solgte Glasopor, sier Arnhild. Det var til slutt Felleskjøpet i Kristiansund som formidlet henne de riktige kontakter. Nå er jeg i gang med ny veranda dekket med Wersalit som består av 40% resirkulert plast og 60 % tre. Den er helt vedlikeholdsfri, smiler hun. Glasoporen leveres i storsekk på pall. Arnhild Westeng har veranda av resirkulert plast. Arnhild Westeng på Frei skryter av Glasopor og oppfordrer flere til å bruke materialet. Om Glasopor Glasopor skumglass er et isolasjonsmateriale produsert av resirkulert glass. Glasopor finnes som lettfylling, byggeblokk og murstein. Skumglass består av ca 20 % glass og 80 % luft. Vekten er derfor lav, men trykk fasthet og bæreevne er stor. Skumglasset produseres utelukkende av returglass fra Norsk Glass- Gjenvinning AS, innsamlet gjennom returordninger for glass. Gjenbruk av glass bidrar i stor grad til å hindre forsøpling og ta vare på miljøet. Returglasset males først til pulver, tilsettes drivmidler og føres videre gjennom en ovn hvor det smeltes ved en temperatur på over 900 C. De tilsatte drivmidlene får glasset til å heve seg som en deig, og det dannes derved en mengde små lukkede celler. Glasopor er derfor helt tett og er ugjennomtrengelig for væsker, gass og damp. Den lukkede cellestrukturen gir produktet den unike isolasjonsevnen, og sikrer at denne ikke reduseres over tid. Klimakamp i Møre og Romsdal Hva er klimakampen, Mari Melbø Rødstøl? Klimakampen i Møre og Romsdal 2010, er en konkurranse mellom kommuner og mellom bedrifter i fylket om å bli mest klimavennlig. Vi skal få en vinnende kommune og bedrift i hver region (Nordmøre, Sunnmøre og Romsdal), som ved slutten av dette året skal konkurrere om å bli den beste i hele fylket. Samtidig som kommunene og bedriftene innad i hver region konkurrerer om å bli best, er de samtidig på lag for å bli den beste regionen. Hva er formålet med konkurransen? Vi håper at tiltak skal bli satt i verk, engasjement skal skapes, og vi skal få faktiske reduksjoner i klimagassutslipp fra kommunale virksomheter, bedrifter og husholdninger. Klima endringene er et faktum og forskning viser at klimagassutslippene må reduseres med minimum 85 % innen 2050, for å sikre livs grunnlaget til fremtidige generasjoner. «Oljebygda» Møre og Romsdal må ta en del av ansvaret, og klimakampen skal hjelpe oss i gang! Hvem kan bli med? Alle kommunene i fylket er automatisk med i konkurransen. Dette innebærer at alle innbyggerne i fylket kan være med og hjelpe sin kommune til å vinne Klimakampen. I bedriftskonkurransen kan alle typer bedrifter, små og store delta. Sykehjem, skoler, rådhus og andre kommunale enheter kan også melde seg inn i bedriftskonkurransen. Kari Melbø Rødstøl er prosjektleder i Grønn Hverdag. Alle bedrifter konkurrerer mot hverandre. Bedrifter som blir deltaker i Klima kampen skaffer klimapoeng både til seg selv og til sin kommune. For at en bedrift skal bli deltaker, må bedriften registrere seg via Hva kan abonnentene i NIR bidra med? Som innbygger i en NIR-kommune kan du skaffe klimapoeng til din kommune ved å ta klimatesten på www. klimakampen-mr.no. Du kan også engasjere din arbeidsplass til å bli deltaker i klimakampen. Klimakampen vil legge ut utfordringer til kommunene og bedriftene som kanskje du kan hjelpe til med å gjennomføre. Hvem er best av nordmøringen, romsdalingen eller sunnmøringen? I skrivende stund er det romsdalingene som i snitt scorer mest klimapoeng. For oppdatert rangering bør en besøke hjemmesiden vår som er nevnt ovenfor. Hvem er det som står bak klimakampen? Klimakampen er en konkurranse i regi av Grønn Hverdag i samarbeid med Møre og Romsdal Fylke, kraftselskap og renovasjonsselskap i Møre og Romsdal, bl.a. NIR. For spørsmål om Klimakampen i Møre og Romsdal kan du henvende deg til prosjektleder Mari Melbø Rødstøl: mr@gronnhverdag.no 6 7

5 Det lurer jeg på! Miljøingeniør Torbjørn Aae svarer på spørsmål fra leserne av Ren Info. Send gjerne inn spørsmål på e-postadresse: Hvor kan jeg levere brukt tøy/stoffer som ikke er gode nok for «nytt liv» hos Fretex? Har hørt at en fabrikk fremstiller isolasjonsmatter av brukt tøy, men hvor kan jeg levere mine «filler» for at de skal komme fram til dem? Fabrikken som laget isolasjonmatter gikk konkurs og er nå nedlagt. Det var veldig synd fordi dette var en fin måte å utnytte disse tekstilene på. Hvis det skulle dukke opp noe lignende igjen vil vi helt klart informere om det. Så det du ikke selv trenger til filler, bukselapper, eller du kan lage kjøkkenkluter av, må kastes i rest avfallet. Hilde Ødegaard Harstad i NIR minner om innsamling av farlig avfall og småelektrisk avfall. Våraksjon for farlig avfall og småelektrisk avfall Du kan levere farlig avfall og elektriske småapparater gratis til bilen fra Veglo Miljøservice AS som kjører rundt til 43 stoppesteder i NIR-kommunene nå i mai og juni. Følg med når du får et informasjonsblad fra Veglo Miljøservice AS og NIR i din postkasse! Farlig avfall er produkter som inneholder helse- og miljø farlige stoffer og som har oransje faresymbol på etiketten. Når du leverer farlig avfall, må originalemballasjen brukes, alternativt skrives det på hva som er inni. I tillegg er produkter som inne holder kvikksølv farlig avfall, for eksempel termometer, lysrør og måleutstyr. Det er gratis for alle husholdninger å levere inn miljøfarlig avfall og EE-avfall til godkjent mottak. Hvor kaster jeg bobleplastkonvolutter? Bobleplastkonvolutter må legges i rest avfallet på grunn av at plast og papir er limt sammen og ikke lar seg gjenvinne. Er det ikke slik at både kommunen og NIR driver med renovasjon. Hvor skal jeg ringe? Ring til NIR hvis du har spørsmål angående sorteringsordningen og hvor du skal levere avfall. Ring til kommunen din hvis du har spørsmål om henting av avfall og renovasjonskalender. Ren info Informasjonsmagasin for Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap Utgitt mai 2010, 1.utg., 10.årg. Opplag , fulldistribuert i alle NIRs medlemskommuner. Ansvarlig for innhold: Torbjørn Aae, NIR Design og produksjon: Vest Vind Media AS Trykk: Foto: Vest Vind Media AS, Fotograf Hasselø, NIR og Opplysningskontoret for kjøtt. Trykt på papir laget av resirkulert papir. Papiret er ISO godkjent og Svanemerket. Trykkeriet er Miljøfyrtårn-sertifisert. NIR Vågeveien 7, 6509 Kristiansund N, Telefon: nir@nir.mr.no 8 Mer info finner du på våre hjemmesider: