Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato:

Transkript

1 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport Utgave: Høringsutkast Dato:

2 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 1 SAMMENDRAG Forrige avfallsplanen for Odda er fra 2003 og var for perioden Denne nye kommunedelplanen legger føringer for renovasjonstjenesten og avfallshåndteringen i kommunen fra 2012 og fremover til har satt som mål å være bedre enn landsgjennomsnittet på områder som gebyrnivå, mengde husholdningsavfall per innbygger og arbeidsmiljø, mens kundetilfredsheten skal være minimum på gjennomsnittet i Renovasjonsbenchmarkingen i Norge i Det er gjennomført en benchmarking av renovasjonstjenesten. Den viser at Odda er bedre på arbeidsmiljø enn gjennomsnittet i de 18 kommunene og interkommunale selskapene som man har sammenlignet med, litt under gjennomsnittet på tjeneste- og miljøstandard på tjenesten samt gebyrnivå, vesentlig under gjennomsnittet for systemeffektivitet og lavest på kundetilfredshet og driftseffektivitet. Det er viktig å ha økt fokus på utvikling av renovasjonstjenesten fremover for å oppnå målene. Dette mener kommunen en best kan få til ved å organisere renovasjonstjenesten i Odda som i dag, dvs med en egen leder og for øvrig fokusere på gjennomføring av tiltakene som beskrevet i planen. Det kan antas at rundt 20 % av kommunens innbyggere først blir fornøyd med renovasjonsordningen dersom de får egne beholdere for avfallet som hentes ved dørene. Minst like mange vil av plassmessige årsaker ikke kunne ha egne beholdere. Kommunen har investert såpass mye i samleplass-systemet, og vurderer at systemet har store fordeler totalt sett, blant annet fordi det er fleksibelt både for innbyggere og kommunen. Man anbefaler derfor ikke en delt løsning hvor de som ønsker, og har plass, kan få egne beholdere, mens resten bruker samleplassene som i dag. Det legges derfor opp til intensivt vedlikehold og oppgradering av samleplassene framfor å få økte kostnader ved en delt løsning. POLITISK BEHANDLING AV PLANEN Vedtak om Organ Saks.nr Dato Oppstart planarbeid Utviklingskomiteen (UTK) 047/ Høringsutgave, 1. gangs behandling Utviklingskomiteen (UTK) 027/ Utlegging til offentlig ettersyn i 6 uker 2. gangs behandling Utviklingskomiteen (UTK) Godkjenning av plan styre

3 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 2 1 INNLEDNING Den forrige planen for renovasjon eller avfall i Odda var «Avfallsplan for Odda ». Denne nye kommunedelplanen er basert på den forrige, og gir nye mål for renovasjonstjenesten og avfallshåndteringen i kommunen fra 2012 og fremover til 2023 og hva som kan gjøres for å nå målene. 2 BAKGRUNN Avfallshåndtering i Norge er regulert av blant annet forurensningsloven, avfallsforskriften og plan- og bygningsloven (for bygge- og rivningsavfall) samt EU-direktiver og forordninger. For øvrig gir nasjonale og lokale målsettinger føringer for avfallshåndtering i Odda i fremtiden. EU har vedtatt et rammedirektiv for avfall som må implementeres i nasjonal lovgivning i løpet av de nærmeste årene. Følgende er noe av det vesentligste som er gitt av rammedirektivet: Minst 50 % materialgjenvinning av avfallstypene papir, metall, plast og glass fra husholdninger innen Mål om 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall Den omvendte pyramiden nedenfor illustrerer «Avfallshierarkiet», som symboliserer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Det som skal prioriteres høyest ved avfallshåndtering er høyest opp i pyramiden; Figur 1. Avfallshierarkiet. Kilde Loop.no

4 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 3 3 STATUS FOR RENOVASJONSTJENESTEN I ODDA 3.1 Renovasjonsordningen håndterer alt husholdningsavfall i kommunen. I tillegg tilbyr kommunen håndtering av næringsavfall fra de bedriftene som ønsker det. I Odda finnes det i 2012 følgende ordninger: Bringesystem til 143 samleplasser for avfall fra husholdninger og 130 for avfall fra bedrifter. Alle de 143 samleplassene for husholdninger har oppsamlingsenheter for matavfall/papir og restavfall. 75 samleplasser har for drikkekartonger, 61 for glass- og metallemballasje, 83 for plastemballasje og 5 har oppsamlingsenheter for brukbare tekstiler. Gjenvinningsstasjon på Lindenes med mottak for sortert avfall og farlig avfall, både fra husholdninger og bedrifter Henteordning for papp fra bedrifter Henteordning for farlig avfall i rød boks for eldre og uføre Figur 2. Eksempler på samleplasser. Foto: Kommunen har sitt avfallsanlegg på Lindenes Miljøstasjon. Miljøstasjonen er delvis anlagt på et nedlagt kommunalt deponi. Lindenes miljøstasjon består av: Administrasjonsbygg Vektstasjon som veier alle biler inn til og ut fra anlegget Gjenvinningsstasjon som tar imot sortert avfall fra husholdninger og bedrifter i og plasserer dette i konteinere for videre transport til behandlingsanlegg Mottak for farlig avfall Mottak og omlastingsstasjon for avfall som skal transporteres videre for behandling Verksted og vaskehall for s biler Kommunens ansatte sørger for å etablere og sette ut avfallsbeholdere og containere på samleplassene, holde samleplassene ryddige, tømme avfallet og transportere det til Lindenes Miljøstasjon. Matavfall og papir samles inn sammen og leveres direkte til Lindum Bioplan AS på Lindenes for kompostering. Alt annet avfall som samles inn omlastes på Lindenes Miljøstasjon for transport videre til mottaksanlegg for gjenvinning eller sluttbehandling. All transport fra Lindenes til mottaksanlegg og gjenvinning eller

5 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 4 sluttbehandling av avfallet utføres av eksterne aktører etter offentlig anbudskonkurranse. I 2011 var følgende firma avtalepartner for de ulike avfallstypene og avfallet ble utnyttet på følgende måte: Matavfall og papir: Lindum BioPlan AS. Komposteres på Lindenes, Toraneset, Lindum, BIR. Komposten blir brukt til jordforbedring. Drikkekartonger: Lindum BioPlan AS. Gjenvinnes til papp/papirprodukter, bl.a. konvolutter etc. Glass- og metallemballasje: Resirk AS. Sorteres i Fredrikstad. Metall blir til nye metallprodukter, glass blir hovedsakelig isolasjon eller andre bygningsmaterialer. Tekstiler: Fretex. Ombrukes (selges eller gis bort) eller lages matter av. Restavfall: Lindum BioPlan AS. Energigjenvinnes i forbrenningsanlegg i Norge eller Sverige. Grovavfall sorteres ofte først, noe materialgjenvinnes mens annet må deponeres. Næringselektronikk: Lindum BioPlan AS. Miljøskadelige stoffer fjernes, resten material- eller energigjenvinnes. Elektrisk og elektronisk avfall: Elretur AS. Miljøskadelige stoffer fjernes, resten material- eller energigjenvinnes eller deponeres. Farlig avfall: Lindum BioPlan AS. Det miljøskadelige avfallet uskadeliggjøres og deponeres eller gjenvinnes. Trevirke: Lindum BioPlan A. Kuttes opp og brukes som strukturmateriale til kompostering. Trykkimpregnert trevirke: Lindum BioPlan AS. Forbrenning med energigjenvinning Gips: Lindum BioPlan AS. Komposteres Plastemballasje: Etne Containerservice AS. Sorteres i Tyskland/Sverige og gjenvinnes til nye plastprodukter eller energi. Papp: Petersson AS. Gjenvinnes til ny papp Hageavfall: Lindum BioPlan AS. Brukes til jordforbedring på kommunale tomter Metaller: Lindum BioPlan AS. Sorteres i Haugesund og meltes om til nye produkter 3.2 Avfallsmengder og utsortert avfall Figuren på neste side viser hvor mye av de forskjellige avfallstypene kommunen har samlet inn og levert videre til avfallsbehandling i Tallene inkluderer både avfall fra husholdninger og bedrifter/offentlig virksomhet som kommunen tar hånd om.

6 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 5 Plastemballasje Hage-/parkavfall Farlig avfall Eternit Næringselektronikk Elektrisk og elektronisk avfall Jern/metall Klær Papp Drikkekartong Glass- og metallemballasje Trevirke Matavfall og papir Restfraksjon grovavfall Restavfall Som en kan se av figuren er det restavfall, dvs ikke sortert avfall, som er den klart største avfallstypen, mens av de sorterte avfallstypene er det mest av matavfall og papir, trevirke og papp. Under viser det hvor mye som er sortert avfall og restavfall de siste fra : Restavfall Utsortert avfall Andelen av avfall som er utsortert har de siste årene vært ca 38 % av den totale avfallsmengden.

7 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport Økonomi Kommunen har pr mars husholdningsabonnenter, 285 næringskunder og hytteabonnenter. Husholdningsrenovasjon skal finansieres av renovasjonsgebyrene, og i løpet av en periode skal inntekter fra gebyrene være lik kommunens utgifter med renovasjonsordningen. For næringsrenovasjon skal inntekten minimum være som utgiftene, men her har kommunen i tillegg lov til å tjene penger, dvs ta inn mer i gebyrer enn de har i utgifter. Samtidig har bedrifter selv mulighet til å bestemme om de vil være med på den kommunale renovasjonsordningen som tilbys, eller om de vil kjøpe tjenesten av en annen aktør. Dette betyr i praksis at kommunens næringsrenovasjon opererer i et konkurranseutsatt marked. Sum kostnader for renovasjonstjenesten i Odda var i 2011 budsjettert til ca. kr 17,6 mill. Husholdningsavfallet sto for ca. kr 11,5 mill. av utgiftene og næringsavfallet ca. kr 6,1 mill. noe som innebærer at husholdningsavfallet står for nær 2/3 av kostnadene. Budsjetterte kostnader for renovasjonstjenesten totalt 2011 Figuren under viser fordeling av de budsjetterte kostnadene for renovasjonstjenesten totalt i Det grønne feltet, behandling av avfall, kjøpes altså av eksterne aktører etter anbudskonkurranse og utgjør litt mer enn 1/3 av kostnadene. kr % kr % kr % Lønn og sosiale utgifter (inkl internkjøp) Kapitalkostnader (kalkulatoriske renter, avdrag, avsetning fond) Behandling av avfall (kjøp fra andre, avg.pl. salg) kr % Annet (energi/drivstoff, husleie, materiell, konsulenter, service, etc) 3.4 Renovasjonsbenchmarking 2010 har gjennomført benchmarking av renovasjonstjenesten i oktober Dette er gjennomført av Energidata Consulting AS, som også har gjort tilsvarende gjennomgang for 18 andre kommuner og interkommunale renovasjonsselskap (som til sammen utgjør rundt 70 kommuner). Følgende er sammendraget fra rapporten: Diagrammet på neste side oppsummerer Oddas prestasjoner på de viktigste områdene. Ytterpunktene i målskiva er beste score av de ca 70 kommunene, innerst mot det blå er dårligst. Renovasjonstjenesten i n scorer bedre enn middels når det gjelder arbeidsmiljø; miljøstandard og standard på tjenesten er litt dårligere enn gjennomsnittet; effektiviteten av avfallsordningen som er valgt og gebyrnivået er godt under gjennomsnittet, mens Odda scorer dårligst på driftseffektivitet og kundetilfredshet.

8 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 7 driftseffektivitet 1,0 1,0 = best 0 = dårligst miljøstandard 0,7 0,4 systemeffektivitet 0,1-0,2 arbeidsmiljø gebyrnivå tjenestestandard kundetilfredshet Odda Middel 4 MÅL FOR RENOVASJONSTJENESTEN Følgende er kommunens mål for renovasjonstjenesten og hvordan kommunen ligger an for å nå dem: 1. Odda skal ha lavere mengde Husholdningsavfall per innbygger enn landsgjennomsnittet. Status 2010: Odda 351 kg/innbygger, landsgjennomsnittet var 424 kg/innbygger. 2. Andel plastemballasje, glass- og metallemballasje samt papir utsortert for gjenvinning skal samlet være minimum 30 % av potensialet innen 2015 og minst 50 % innen Status 2010: 22 % (usikkert anslag) 3. Kundetilfredshet med renovasjonstjenesten skal være minimum 90 % av gjennomsnittet i Renovasjonsbenchmarkingen i Norge i 2015 og minimum på gjennomsnittet i Status 2009: Odda lå på 83 % av gjennomsnittet. 4. skal ha lavere Årsgebyr for avfallstjenesten i KOSTRA enn landsgjennomsnittet. Status 2011: Odda kr 2665, landsgjennomsnittet var kr Miljøstandarden beregnes ut fra oppnådd gjenvinningsgrad, CO2-utslipp og avfallsmengde pr innbygger. Miljøstandarden på renovasjonen i Odda skal være over 85 % av gjennomsnittet i Renovasjonsbenchmarkingen i Norge. Status 2009/10: Odda lå på 74 % av gjennomsnittet. 6. Arbeidsmiljøet skal være bedre enn gjennomsnittet i renovasjonsbransjen, sykefraværet skal være lavere enn 5 % og medarbeidertilfredsheten skal være over 5 på en skala fra 1 6. Status 2009: Arbeidsmiljø: Odda 0,7, gjennomsnitt 0,6. Sykefravær for VAR-tjenesten i 2011: 3,1 %. Medarbeidertilfredshet:4,5.

9 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 8 5 HVA SKAL KOMMUNEN GJØRE FOR Å NÅ MÅLENE? For å nå målene er det flere områder det må gjennomføres tiltak på; Når det gjelder avfallsmengde er målet allerede nådd i Odda, og arbeidsmiljøet er så godt at man kun bør gjøre mindre justeringer for å nå målet. På disse områdene bør altså kommunen i stor grad fortsette sin virksomhet som før. Kommunen bør se etter innsparingstiltak for å nå målet om gebyrnivået, men her ligger ikke kommunen langt over gjennomsnittet. Når det gjelder kundetilfredshet og miljøstandard scorer kommunen lavt, og må gjennomføre omfattende tiltak i årene framover for å nå målet. For avfall utsortert for gjenvinning må det antageligvis også gjøres omfattende tiltak for å nå målet i Organisering av renovasjonstjenesten Følgende er vurdert som de mest aktuelle alternativer for organisering av renovasjonstjenesten og fordeler og ulemper ved dem: 1) Dagens organisering: Fordel: Lokal tilhørighet. Enkelt med endringer og lokalt tilpassede løsninger. Politikerne har full innflytelse. Kan beholde samleplass-systemet med tilstrekkelig beholdervolum for innbyggerne som i dag. Godt og trygt arbeidsmiljø. Fin arbeidsplass for nybegynnere og gode praksisplasser. Ulempe: Begrenset fagmiljø. Mindre stordriftsfordeler og kan være vanskeligere å få god konkurranse om behandling av noen avfallstyper. 2) Medlem i et interkommunalt renovasjonsselskap a) men fortsette med innsamling av avfall i kommunens egenregi: Fordel: Større fagmiljø og mindre sårbart. Stordriftsfordeler. Ulempe: Mindre politisk innflytelse og mulighet for lokal tilpasning. Større avstand til kundene. b) og konkurranseutsette innsamling av avfall: Fordel: Større fagmiljø og mindre sårbart. Stordriftsfordeler. Sikret markedsriktig pris. Ulempe: Mindre politisk innflytelse og mulighet for lokal tilpasning. Mindre lokalkunnskap og større geografisk avstand til kundene. Mindre fleksibilitet for endringer i innsamlingen. 3) Ved evt kommunesammenslåing - felles renovasjonstjeneste: Fordel: Mulighet for felles renovasjons-tjeneste. Da evt noe større fagmiljø og mindre sårbart. Noe mer stordriftsfordeler. Ulempe: Alle de andre kommunene er allerede medlem av IKS. Vil de gå ut av det? De fleste kommunene har begrenset fagmiljø for renovasjon i dag. Nedenfor er en kort gjennomgang av interkommunale renovasjonsselskapene nærmest Odda. Indre Hordaland Miljøverk (IHM) er nærmeste interkommunale selskap i nord, og har hovedadministrasjon på Bjørkemoen i Voss. IHM eies av kommunene Eidfjord, Granvin, Jondal, Ullensvang, Ulvik og Voss. IHM har 3-beholdersystem som henteordning; en

10 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 9 beholder for restavfall, en for matavfall og en for papir og bringeordning for resten. Innsamlingen er konkurranseutsatt og utføres av et privat firma. Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS (SIM) er eid av kommunene Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. SIM har tilsvarende innsamlingssystem som IHM. Innsamlingen utføres av SIM Transport AS, som er et heleid datterselskap. Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM) er et interkommunalt selskap sørvest for Odda, og er eiet av Rogalandskommunene Bokn, Etne, Haugesund, Tysvær og Vindafjord. De har 3-dunksystem som i de øvrige selskapene. Innsamlingen av avfall utføres av private. Nedenfor vises renovasjonsgebyret som oppgitt i KOSTRA for nærliggende kommuner til Odda samt landsgjennomsnittet: Kommune Tilhører renovasjonsselskap Årsgebyr i Etne HIM Kvinnherad SIM Odda Ullensvang IHM Samnanger BIR Gjennomsnitt alle kommuner i Norge Det er viktig å ha mer fokus på utvikling av renovasjonstjenesten fremover. Dette kunne man oppnå ved å bli medlem i et interkommunalt renovasjonsselskap, eller ved å ha en akademisk leder i full stilling med ansvar for utvikling av renovasjonssektoren. Kommunen har vurdert det siste som den totalt sett beste løsningen, og det er derfor ansatt en VARingeniør med ansvar for renovasjon fra høsten Konkurranseutsetting I utgangspunktet er ca 1/3 av kostnadene på renovasjonstjenesten i Odda allerede konkurranseutsatt ved at transport og behandling av avfallet kjøpes via offentlig anbudskonkurranse. For næringsrenovasjonen er kommunens tjeneste iht regelverket i et marked; her kan bedriftene selv velge om de vil bruke den kommunale ordningen eller om de heller vil inngå avtale med en annen aktør. Dette er viktige forhold når en vurderer organisering og konkurranseutsetting videre. For Oddas del viser benchmarkingen at kommunen har hatt vesentlig høyere behandlingskostnader for avfall sammenlignet med de aller fleste andre kommunene i undersøkelsen. Dette viser at konkurranseutsetting i seg selv ikke nødvendigvis medfører billigere tjenester, spesielt dersom markedet for tjenestene ikke er godt nok. Det mest aktuelle området å konkurranseutsette, i tillegg til behandling av avfall, er innsamling av avfall. Benchmarkingen viser at det burde være effektiviseringsmuligheter på innsamlingen. Økt konkurranseutsetting av renovasjonssektoren i Odda er neppe formålstjenlig fordi fagmiljøet da vil bli for lite. Kommunen må videreføre anbudskonkurransene for behandling av avfall, og sørge for å fortsatt gjøre konkurransen attraktiv for flere tilbydere. Dette gjøres

11 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 10 ved å dele opp konkurransen sånn at den tilpasses leverandørmarkedet, evt ved å samarbeide med andre kommuner eller renovasjonsfirma slik at man får større avfallsmengder, samle inn papir og matavfall som separate fraksjoner, tilrettelegge for mer fleksibel omlastings- og transportløsning for avfallet på Lindenes og skille lokalisering av administrasjonen fra Lindum BioPlan AS sin. Driftseffektiviteten må økes ved at innsamlingen av avfall gjøres mer effektiv. Dette kan en få til ved tiltak som å samle inn drikkekartong sammen med papiret, fjerne klesbeholdere på samleplassene og i stedet oppfordre til levering på Lindenes, effektivisere rutene for innsamling av restavfall, effektivisere oppsamlingen av papp i Røldal etc. 5.3 Kundetilfredshet og miljøstandard Det kan antas at rundt 20 % av kommunens innbyggere først blir fornøyd med renovasjonsordningen dersom de får egne avfallsbeholdere for de vanligste avfallstypene. Minst like mange vil imidlertid av plassmessige årsaker ikke kunne ha egne beholdere (særlig på Kalvanes). Kommunen har investert såpass mye i samleplass-systemet, og vurderer at det har store fordeler totalt sett, og anbefaler derfor ikke en delt løsning hvor de som ønsker, og har plass, kan få egne beholdere, mens resten bruker samleplassene som i dag. Det legges derfor opp til intensivt vedlikehold og oppgradering av samleplassene framfor de økte kostnadene ved en delt løsning. Restavfall vil de nærmeste årene energigjenvinnes i forbrenningsanlegg, noe som innebærer at gjenvinningsgraden for avfallet vil øke uavhengig av utsorteringsgraden. Matavfall må ikke lengre utsorteres, men kommunen ønsker å videreføre ordningen med utsortering av matavfall, men med innsamling av matavfall og papir i hver sine beholdere på samleplassene. Dette er for at papircontainerne skal kunne kan tømmes sjeldnere, at drikkekartong skal kunne samles inn i samme container som papiret og at papiret vil bli en ren avfallstype som kan gjenvinnes til nytt papir og som det er mer attraktivt å delta i konkurranse om mottak av. Kommunen bør i tillegg igangsette omfattende informasjonstiltak for å forebygge feilkasting av avfall, motivere til økt kildesortering, informere om renovasjonsordningen etc. Dette vil forhåpentligvis øke både kundetilfredsheten og miljøstandarden. 6 TILTAK I 2011 og frem til sommeren 2012 er eller blir følgende tiltak gjennomført som en del av planarbeidet: Det er ansatt en VAR-ingeniør med akademisk bakgrunn som leder av renovasjonstjenesten Innsamlingsbil er innkjøpt for å erstatte en som er blitt for gammel Omlastingsstasjonen på Lindenes er bygget om for å få økt lagringskapasitet og gjøre den mer fleksibel for type kjøretøy som kan brukes for borttransport av avfallet til behandlingsanlegg Ny teleskoptruck er leaset blant annet for at kommunens ansatte selv kan laste avfallet fra omlastingsstasjonen opp i bilene for borttransport Papir og matavfall samles inn i hver sine beholdere på samleplassene og behandles videre separat Gjennomført anbudskonkurranse i 4 deloppdrag for borttransport og gjenvinning eller sluttbehandling av avfallet

12 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 11 Nedenfor følger øvrige tiltak som skal gjennomføres i planperioden: 1 Godt vedlikehold på samleplassene for avfall. Årlig vasking, reparasjon av gjerder, vurdering av maling av gjerder og containere etc 2 Effektivisere innsamlingen av avfall ved redusert mannskap på bil m.m. 3 Tilby gratis røde bokser for farlig avfall og småelektrisk til alle husholdninger 4 Prøveprosjekt med tømmeluker på 30 * 30 cm på containere for fritidsrenovasjon 5 Mottak for grovavfall på bemannet mottak i Røldal en gang pr måned eller kvartal 6 Gratis levering av inntil 300 kg grovavfall per husholdning 7 Tilstrebe åpent flere kvelder, evt lørdager på Lindenes 8 Gjenbruksordning på Lindenes, hvor folk kan sette fra seg og hente brukbare gjenstander. 9 Rådmannen må avklare hvem i kommunen som skal føre tilsyn med næringsavfall 10 Gjennomføre gebyr for kommunens næringsrenovasjon basert på volum på dunkene og egne beholdere for hver bedrift 11 Beholdere for landbruksplast ved Sandvin, Skarsmo og Røldal for gårdsbruk som betaler kommunalt renovasjonsgebyr 12 Bruke næringsgebyret for å motivere til bedre sortering 13 Fysisk skille renovasjonsavdelingen fra Lindum BioPlan AS 14 Gjennomføring av anbudskonkurranse for behandling/avsetning av avfall, gjerne i samarbeid med andre kommuner IKS 15 Benchmarking av renovasjonstjenesten inkl kundeundersøkelse hvert 2. år 16 Kundeundersøkelse på Lindenes for de som leverer avfall 17 Plan for kommunens informasjonstiltak på renovasjon 18 Opplæringsplan for ansatte 19 Oppdatere IK-system, driftsinstruks og beredskapsplan 20 Lindenes kommunale fylling (avsluttet): Dokumentere avslutning og ha kontroll med forurensning. 21 Sorteringsanalyse for restavfallet 22 Dagens ordning for hjemmekompostering opprettholdes, men beholdere som ikke brukes tas inn og restlager selges 23 Sponsing av tøybleier til babyer 24 Kjøp av nye biler for innsamling av avfall når de gamle er ca 10 år 7 ØKONOMI De tiltakene som allerede er igangsatt koster: Ny innsamlingsbil: Kr 2,0 mill. Ombygging av omlastingsstasjonen på Lindenes: Kr 4,0 mill. Følgende er nye investeringstiltak: Nr Investeringstiltak År Kr 20 Nedsetting av grunnvannsbrønner for kontroll med forurensning fra deponiene på Lindenes Kjøp av nye biler for innsamling av avfall når de gamle er ca 10 år 2019,

13 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 12 Av igangsatte driftstiltak er de økonomiske konsekvensene: VAR-ingeniør som leder av renovasjonstjenesten: Merkostnad på kr pr år. Leasing av teleskoptruck: Merkostnad på kr pr år. Anbudskonkurransen for borttransport og behandling av avfallet: Kan gi en besparelse på rundt kr 3,0 mill pr år i kontraktsperioden (4 5 år fra juni 2012). Til fratrekk kommer kommunens merarbeid for omlasting, tilsvarende ca kr pr år. Følgende er merkostnader for driftstiltak: Nr Driftstiltak Fra/til år Kr/år 1 Godt vedlikehold på samleplassene. Årlig vasking, reparasjon av gjerder, vurdering av maling av gjerder og containere etc Effektivisere innsamlingen ved redusert mannskap på bil m.m Tilby gratis røde bokser for oppbevaring av farlig avfall og småelektrisk til alle husholdninger som ønsker dette 4 Prøveprosjekt med tømmeluker på 30 * 30 cm på containere for fritidsrenovasjon 5 Mottak for grovavfall på bemannet mottak i Røldal en gang pr måned eller kvartal Gratis levering av inntil 300 kg grovavfall per husholdning Tilstrebe åpent flere kvelder, evt lørdager på Lindenes Gjenbruksordning på Lindenes, hvor folk kan sette fra seg og hente brukbare gjenstander. 9 Rådmannen må avklare hvem i kommunen som skal føre tilsyn med næringsavfall 10 Gjennomføre gebyr for kommunens næringsrenovasjon basert på volum på dunkene og egne beholdere for hver bedrift 11 Beholdere for landbruksplast ved Sandvin, Skarsmo og Røldal for gårdsbruk som betaler kommunalt renovasjonsgebyr Bruke næringsgebyret for å motivere til bedre sortering Fysisk skille renovasjonsavdelingen fra Lindum BioPlan AS Offentlig anbudskonkurranse for behandling/avsetning av avfall, gjerne i samarbeid med andre kommuner IKS 15 Benchmarking av renovasjonstjenesten inkl kundeundersøkelse hvert 2. år , 2015, 2017, 2019, 2021, Kundeundersøkelse på Lindenes for de som leverer avfall Plan for kommunens informasjonstiltak på renovasjon (og gjennomføring) 18 Opplæringsplan for ansatte 2012, 2015, 2018, Oppdatere IK-system, driftsinstruks og beredskapsplan Lindenes kommunale fylling (avsluttet): Dokumentere avslutning og ha kontroll med forurensning. 21 Sorteringsanalyse for restavfallet 2012, 2015, 2018, Dagens ordning for hjemmekompostering opprettholdes, men beholdere som ikke brukes tas inn og restlager selges (for salg) 23 Sponsing av tøybleier til babyer

14 Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport 13 Det som er beskrevet i denne planen medfører fra juni 2012 og til 2016 en årlig besparelse på kr 2 3 millioner eller % i forhold til dagens kostnader for renovasjonstjenesten. Hovedårsaken til besparelsen er lavere priser i ny kontrakt for borttransport og gjenvinning eller sluttbehandling av avfallet. Etter kontraktsperioden er avsluttet vil nye priser være avgjørende for fremtidige årlige kostnader for renovasjonstjenesten. Dersom en antar at ca 60 % av besparelsen skal godskrives husholdningsavfallet, kan det antydes en kostnadsreduksjon for renovasjonstjenesten på rundt 200 kr/innbygger i Odda i årene