Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon Utgave: Høringsutkast Dato:

Transkript

1 Kommunedelplan Renovasjon Utgave: Høringsutkast Dato:

2 Kommunedelplan Renovasjon II DOKUMENTINFORMASJON Asplan Viak AS Oppdragsgiver: Rapportnavn: Kommunedelplan Renovasjon Utgave/dato: Forslag til høringsutkast / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Kommunedelplan VAR Odda Utarbeidelse av kommunedelplaner for vannforsyning og renovasjon. Felles planprosess med avløp. Prosjektkoordinator. Hilde Margrethe Sunde VAR Avfall; Vann; Kommuneplanlegging Overordna plan; Prosessbistand / rådgivning Cathrine Lyche Torbjørn Bergheim i Asplan Viak samt Torstein Backer-Owe og Astrid Nygaard Alfredsen i POLITISK BEHANDLING AV PLANEN Vedtak om Organ Saks.nr Dato Oppstart planarbeid Utviklingskomiteen (UTK) 047/ Høringsutgave, 1. gangs behandling Utviklingskomiteen (UTK) 027/ Utlegging til offentlig ettersyn i 6 uker 2. gangs behandling Utviklingskomiteen (UTK) Godkjenning av plan styre

3 Kommunedelplan Renovasjon III FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å være prosjektsekretær for kommunedelplan for VAR for Odda og rådgivende sekretær for utarbeidelse av delplanen for renovasjon. Følgende har vært organisasjon for kommunedelplanen for renovasjon: Prosjektansvarlig: Rådmann Finn Kristoffersen/Ingrid H. Guddal (fra 2012) Prosjektleder: Tjenesteleder VAR Torstein Backer-Owe (til august 2011), gradvis overgang til Astrid Nygaard Alfredsen etter det Prosjektsekretær: Hilde Sunde, Asplan Viak AS Rådgivende sekretær: Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Styringsgruppe: Utviklingskomiteen. Prosjektgruppe renovasjon: Torstein Backer-Owe Prosjektleder. Astrid Nygaard Alfredsen VAR-ingeniør (fra august 2011) Cathrine Lyche Rådgivende sekretær, Asplan Viak Leif Tore Johansen Plasstillitsvalgt. Hans Smedegård Driftsleder renovasjon Ove Midtbø/Olav Reinsås Renovatør Elsebeth Westerlund Saksbehandler Svenn Berglie Tenesteleiar Teknisk Forvaltning. Torhild Solheim Miljøretta helsevern Dagfrid Nilsen Fagforbundet Hilde Sunde har vært oppdragsleder for Asplan Viak mens Cathrine Lyche har vært Asplan Viaks fagansvarlige for renovasjonsdelen. Lyche har kommet med faglige innspill til prosjektgruppa, og har skrevet planen på bakgrunn av gruppas og prosjektleders føringer. Sofia Knudsen og Torbjørn Bergheim har også vært prosjektmedarbeider fra Asplan Viak. Denne versjonen av planen er høringsutkast. Sandvika, Cathrine Lyche Rådgivende sekretær

4 Kommunedelplan Renovasjon IV SAMMENDRAG Forrige avfallsplan for Odda er fra 2003 og var for perioden Denne nye kommunedelplanen legger føringer for renovasjonstjenesten og avfallshåndteringen i kommunen fram til Avfallshåndtering i Norge er regulert av blant annet forurensningsloven, avfallsforskriften og plan- og bygningsloven (for bygge- og rivningsavfall). For øvrig gir nasjonale målsettinger og annet lov- og regelverk føringer for avfallshåndtering i Odda i fremtiden. Benchmarking av renovasjonstjenesten i Odda i 2010 viser at i forhold til om lag 70 andre kommuner i Norge scorer Odda bedre enn middels når det gjelder arbeidsmiljø litt dårligere enn middels på miljøstandard og standard på tjenesten godt under middels på effektiviteten av avfallsordningen som er valgt og gebyrnivået og dårligst på driftseffektivitet og kundetilfredshet. Benchmarkingen gir derfor viktige innspill på hva som kan gjøres i fremtiden for å bedre tjenesten. Følgende mål er satt for renovasjonstjenesten i planperioden: 1. Odda skal ha lavere mengde husholdningsavfall pr innbygger enn landsgjennomsnittet. 2. Andel plastemballasje, glass- og metallemballasje samt papir utsortert fra husholdningsavfallet for gjenvinning skal samlet være minimum 30 % av potensialet innen 2015 og minst 50 % innen Kundetilfredshet med renovasjonstjenesten skal være minimum 90 % av gjennomsnittet i renovasjonsbenchmarkingen i Norge i 2015 og minimum på gjennomsnittet i skal ha lavere «Årsgebyr for avfallstjenesten» i KOSTRA enn landsgjennomsnittet. 5. Miljøstandarden på renovasjon i Odda skal være over 85 % av gjennomsnittet i renovasjonsbenchmarkingen i Norge. 6. Arbeidsmiljøet skal være bedre enn gjennomsnittet i renovasjonsbenchmarkingen i Norge, sykefraværet skal være lavere enn 5 % og medarbeidertilfredsheten skal være over 5 på en skala fra 1-6. Det er viktig å ha mer fokus på utvikling av renovasjonstjenesten fremover. Dette kunne man oppnå ved å bli medlem i et interkommunalt renovasjonsselskap, eller ved å ha en akademisk leder i full stilling med ansvar for utvikling av renovasjonssektoren. Kommunen har vurdert det siste som den totalt sett beste løsningen, og det er derfor ansatt en VARingeniør med ansvar for renovasjon fra høsten /3 av renovasjonstjenesten er allerede konkurranseutsatt og næringsrenovasjonen er en del av et marked. Økt konkurranseutsetting av renovasjonssektoren i Odda er neppe formålstjenlig fordi fagmiljøet da vil bli for lite. Kommunen må videreføre anbudskonkurransene for behandling av avfall, og sørge for fortsatt å gjøre konkurransen attraktiv for flere tilbydere. Dette gjøres ved å dele opp konkurransen sånn at den tilpasses leverandørmarkedet,

5 Kommunedelplan Renovasjon V evt samarbeid med andre kommuner eller renovasjonsfirma slik at man får større avfallsmengder samle inn papir og matavfall som separate fraksjoner bruke egne ansatte til omlasting og tilrettelegge for mer fleksibel omlastings- og transportløsning for avfallet fra Lindenes og til gjenvinning eller sluttbehandling skille lokalisering av administrasjonen av renovasjonstjenesten fra Lindum BioPlan AS sin. Driftseffektiviteten må økes ved at innsamlingen av avfall gjøres mer effektiv. Dette kan en få til ved tiltak som å samle inn drikkekartong sammen med papiret, fjerne klesbeholdere på samleplassene og i stedet oppfordre til levering på Lindenes, effektivisere rutene for innsamling av restavfall, effektivisere oppsamlingen av papp i Røldal etc Det kan antas at rundt 20 % av kommunens innbyggere først blir fornøyd med renovasjonsordningen dersom de får egne beholdere for avfallet som hentes ved dørene. Minst like mange vil av plassmessige årsaker ikke kunne ha egne beholdere. Kommunen har investert såpass mye i samleplass-systemet, og vurderer at systemet har store fordeler totalt sett, blant annet fordi det er fleksibelt både for innbyggere og kommunen. Man anbefaler derfor ikke en delt løsning hvor de som ønsker, og har plass, kan få egne beholdere, mens resten bruker samleplassene som i dag. Det legges derfor opp til intensivt vedlikehold og oppgradering av samleplassene framfor å få økte kostnader ved en delt løsning. Restavfall vil de nærmeste årene energigjenvinnes i forbrenningsanlegg, noe som innebærer at gjenvinningsgraden for avfallet vil øke uavhengig av utsorteringsgraden. Matavfall må ikke lengre utsorteres, men kommunen ønsker å videreføre ordningen med utsortering av matavfall, men med matavfall og papir som separate avfallsfraksjoner på samleplassene. Dette er for at papiret skal kunne gjenvinnes også til nytt papir, at papiret kan tømmes sjeldnere, at drikkekartong skal kunne inngå i fraksjonen og at det vil bli en ren fraksjon som er mer attraktivt å delta i konkurranse om behandling av. For øvrig satses det på en rekke informasjonstiltak i planperioden, samt tiltak for å bedre, hytterenovasjon, næringsrenovasjon, administrative forhold, Lindenes miljøstasjon, forebygge ulovlig avfallshåndtering etc. Tiltakene som er beskrevet i denne planen medfører fra juni 2012 og til 2016 en årlig besparelse på kr 2 3 millioner eller % i forhold til dagens kostnader for renovasjonstjenesten. Hovedårsaken til besparelsen er lavere priser i ny kontrakt for borttransport og gjenvinning eller sluttbehandling av avfallet. Etter kontraktsperioden er avsluttet vil nye priser være avgjørende for fremtidige årlige kostnader for renovasjonstjenesten.

6 Kommunedelplan Renovasjon VI INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER Bakgrunn for planarbeidet Forhold til andre kommunale planer Politisk vedtak om utredning av konkurranseutsetting Innspill til planarbeidet Organisering og ansvar i kommunen Regelverk for avfallshåndtering Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser Lover Forskrifter Avfallshierarkiet Utviklingstrekk i avfallsbransjen Organisering av kommunal renovasjon Konkurranseutsetting av kommunal renovasjon Finansiering av opprydding av forsøpling over avfallsgebyret Ny stortingsmelding for avfall under arbeid Sammensetning av avfall GRUNNLAGSDATA OG STATUS Oddas avfallshistorie Nedlagte fyllinger i kommunen Oversikt Lokalitetene har ansvar for Benchmarking av renovasjonstjenesten Sammendrag Kundetilfredshet Tjenestestandard Arbeidsmiljø Miljøstandard Innsamling Behandling Kundeundersøkelser Gjennomføring av tiltak fra forrige avfallsplan Måloppnåelse fra forrige avfallsplan Hovedmål fra forrige avfallsplan Delmål fra forrige avfallsplan Oppsummering av måloppnåelse i forrige planperiode Avfallsordning i Odda i Sorteringsordninger Opp- og innsamling... 32

7 Kommunedelplan Renovasjon VII Beskrivelse av avfallsfraksjonene og videre håndtering Mottak og behandling Maskin- og utstyr for avfallshåndtering Administrative og organisatoriske forhold Renovasjonsgebyr og antall abonnenter Økonomi Lindenes miljøstasjon Avfallsmengder Kommunalt avfall Fordeling mellom husholdningsavfall og næringsavfall KOSTRA-tall for avfall og renovasjon MÅL Nasjonale mål og status for avfallssektoren St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Mål for Odda Avfallsmengde Avfall utsortert for gjenvinning Kundetilfredshet husholdningsrenovasjon Renovasjonsgebyr Miljøstandard Arbeidsmiljø VURDERING AV TILTAK OG VALG AV HOVEDLØSNINGER Erfaringer fra benchmarkingen og kundeundersøkelsene Kundetilfredshet Gebyrnivå Miljøstandard Organisering av renovasjonstjenesten og konkurranseutsetting Alternative organisasjonsmodeller inkludert konkurranseutsetting Medlemskap i interkommunalt selskap? Konkurranseutsetting Oppsummering av tiltak innenfor organisering og konkurranseutsetting Avfallsforebygging Oppsummering av tiltak for avfallsforebygging Utsortering av avfall Generelle vurderinger av utsortering Matavfall og papir Farlig avfall Oppsummering av tiltak på utsortering av avfall Oppsamlingssystem Vurdering av dagens samleplasser Vanligste løsning for oppsamling av avfall Nye oppsamlingssystemer for avfall Optisk sortering Vurdering av ulike oppsamlingsløsninger Mulighet for 2- eller 3-beholdersystem som henteordning Separate beholdere for papir og matavfall... 70

8 Kommunedelplan Renovasjon VIII Forbedring av samleplassene Oppsummering av tiltak for oppsamling av avfall Hytteavfall (renovasjon av fritidsboliger) Oppsummering av tiltak for fritidsrenovasjon Innsamling av avfall Verktøy for å effektivisere innsamlingen Papphåndtering Papir og drikkekartong i samme beholder Innsamling av plast Matavfall og papir som separate fraksjoner Øvrige effektiviseringstiltak Oppsummering av tiltak for å effektivisere innsamlingen av avfall Grovavfall og Lindenes miljøstasjon Grovavfall Leverinsgebyr grovavfall Åpningstider Gjenbruksordning Informasjon og kundetilfredshet Omlastingsstasjonen for avfall Oppsummering av tiltak for Lindenes miljøstasjon og grovavfall Gamle kommunale deponier De gamle deponiene på Lindenes Tipp Ivarsølen Oppsummering av tiltak for gamle kommunale deponier Næringsavfall Tilsyn med næringsavfall som aktør i et marked for næringsrenovasjon Kommunal næringsrenovasjon Oppsummering av tiltak for næringsavfall Etablering av forbrenningsanlegg i Odda Informasjon Oppsummering av tiltak for informasjon Sammensetning av avfallet i Odda Oppsummering av tiltak for å kjenne sammensetningen av avfall i Odda Energi- og klimatiltak Klimakur Vurdering av tiltak i Odda Uttak av gass fra deponier og fakling eller strømproduksjon Redusert hentehyppighet for fraksjoner for å begrense transportbehovet Mer miljøvennlig drivstoff til bilene samt reduksjon av forbruket Utsortering av avfallsfraksjoner som gir økt klimagevinst Avfallsforebygging Oppsummering av klima- og energitiltak Universell utforming Oppsummering av tiltak for universell utforming Bemanning av renovasjonstjenesten...90

9 Kommunedelplan Renovasjon IX Oppsummering av tiltak innenfor bemanning av renovasjonstjenesten Øvrige administrative tiltak Oppsummering av øvrige administrative tiltak TILTAK Hovedgrep Detaljert tiltaksplan med beskrivelse av tiltakene HANDLINGSPLAN OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Investeringer Driftstiltak Konsekvens for renovasjonsgebyret...96 VEDLEGG (i egen perm) VEDLEGG 1: PLANPROGRAM VEDLEGG 2: ORDFORKLARINGER OG AVFALLSBEGREPER VEDLEGG 3: HISTORIKK OM AVFALLSHÅNDTERING VEDLEGG 4: SERVICEERKLÆRING RENOVASJON VEDLEGG 5: RAPPORTER FRA KUNDEUNDERSØKELSER PÅ RENOVASJON I ODDA 2009 VEDLEGG 6: LINDENES KOMMUNALE FYLLING KART MED BESKRIVELSE VEDLEGG 7: NOTAT OM ETABLERING AV FORBRENNINGSANLEGG I ODDA VEDLEGG 8: NOTAT OM ORGANISERING AV RENOVASJONSSEKTOREN I ODDA VEDLEGG 9: SORTERINGSANALYSE AV HUSHOLDNINGSAVFALL VEDLEGG 10: LINDENES MILJØSTASJON SITUASJONSPLAN VEDLEGG 11: LINDENES MILJØSTASJON DISPONERING AV AREAL VEDLEGG 12: RENOVASJONSBENCHMARKING 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT OG POWERPOINT-PRESENTASJON VEDLEGG 13: BEREGNING AV STATUS FOR ANDEL AVFALL UTSORTERT FOR GJENVINNING

10 Kommunedelplan Renovasjon BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER 1.1 Bakgrunn for planarbeidet De nåværende hovedplanene for vannforsyning, avløp og renovasjon har status som kommunedelplaner. Hovedplanene for vannforsyning og avløp er fra 1999, og avfallsplanen for Odda er fra 2003 (var for perioden ). For å sikre at kommunen ivaretar et overordnet ansvar for tjenestene innen vannforsyning, avløpshåndtering og renovasjon, har VAR-tjenesten i kommunen revidert eksisterende kommunedelplaner. For å effektivisere planprosessen skal de tre planene revideres samtidig. Oppstart av planarbeid for kommunedelplan VAR og prosjektorganisasjon ble vedtatt i Utviklingskomiteen i Odda den , sak UTK-047/08. I vedtaket er gitt følgende føring vedrørende renovasjon: Kommunedelplan VAR skal vurdere organiseringen av renovasjon i tråd med verbalforslag pkt. 2 i budsjett 2008 og egen sak om utredning om konkurranseutsetting. Planarbeidet har pågått som en prosess over flere år. Av den grunn er tiltak fremkommet under planarbeidet som mest nødvendige blitt igangsatt undervegs. Dette er kommentert i planens tiltaksdel. 1.2 Forhold til andre kommunale planer Kommunedelplan renovasjon skal være koordinert med annen kommunal planlegging, og skal rulleres i tråd med reglene i plan- og bygningsloven. Kommuneplan Odda er kommunens overordnede planleggingsverktøy for arealbruk. Kommunedelplan renovasjon skal legge til rette for et utbyggingsmønster som vist i arealdelen. Det skal legges vekt på å følge kommuneplanen med hensyn til relevante målsettinger, oppsummert som følger: Overordna visjon: Odda en spydspiss i Hardanger bygd på kraft, handlekraft, opplevelser og omsorg. Framtidsbilde 2019: Et sterkt regionsenter der samhandling har styrket stillingen innenfor industri, handel, service, reiseliv, kultur og som kunnskapssenter. Kommunen som samfunn: Bygge partnerskap, utnytte nettverk, vise handlekraft. Vende seg utover, både nasjonalt og internasjonalt, for å hente ideer og impulser. Industri og næringsutvikling: Ny virksomhet skapt av samspill mellom næring, kultur og utdanning. Minst 200 nye arbeidsplasser på Smelteverkstomta. Utbygging av infrastruktur, næringsutvikling og stedsutvikling. Regionsenterutvikling - byen i Hardanger. Utviklingen skal konsentreres om Odda, Tyssedal, Skare og Røldal.

11 Kommunedelplan Renovasjon Til enhver tid tilgjengelige boligtomter for etablerere. Reiselivssatsing: Mellom annet utvikle Røldal og Seljestad til helårlige rekreasjons-, opplevelses- og arrangementssteder. Folkehelse, forebyggende arbeid Skal bidra til at Odda blir en trygg og trivelig plass å bo. Energi- og vassdragskommunen Odda: ENØK-plan Skal stimulere til ENØK-tiltak og utbygging av fjernvarme og vannbårne systemer. Samfunnssikkerhet og beredskap: Utarbeide beredskapsplaner basert på ROS-analyser for alle kommunale tjenesteområder. Årlige beredskapsøvelser. Arealplanen: Overordnet og helhetlig arealplanlegging skal sikre at areal og naturressurser blir forvaltet på en bærekraftig måte. Kommunen som tjenesteyter: Tjenestene skal være lett tilgjengelige, kostnadseffektive og samordnede. Kompetente og ansvarlige medarbeidere. Samarbeid med andre kommuner og interkommunale løsninger. På bakgrunn av kommuneplanen er det utarbeidet en detaljert strategiplan for VARtjenesten, med følgende visjon og verdier oppsummert: Visjon: Et godt sted å bli gammel. Verdier: Kvalitetsbevisst, åpen, hensynsfull, effektiv, verdig. Øvrige kommunale planer som er viktige for kommunedelplan renovasjon er: Økonomiplan. Klima- og energiplan. Under arbeid, planlagt ferdig i februar. 1.3 Politisk vedtak om utredning av konkurranseutsetting styre behandlet Utredning av konkurranseutsetting i kommunestyresak 041/08 den Det ble da gjort følgende vedtak: "Når det gjelder renovasjon, vises det til tjenesteleder Torstein Backer-Owe sitt innspill at vurdering av organisering av renovasjonen tas med i arbeidet med å revidere avfallsplanen i 2008."

12 Kommunedelplan Renovasjon Innspill til planarbeidet I henhold til ny plan og bygningslov som trådte i kraft , ble det utarbeidet et planprogram som ble lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Det er kommet inn 2 innspill som kan knyttes til renovasjon: 1. Hordaland Fylkeskommune v/kultur og idrettsavdelinga: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at tiltak og anlegg knyttet til vann, avløp og renovasjon kan komme i konflikt med verneverdige og freda kulturminner både på land og sjø. Kommunedelplanen bør søke å avklare eventuelle konflikter på dette stadium. For tiltak som allerede er i konflikt med freda kulturminne må det legges fram alternative løsninger. Tiltakshaver har ansvaret for å avklare undersøkingsplikta iht 9 i Kulturminneloven i forbindelse med slike planer. Kommunen må sende detaljplaner til kulturvernmyndighetene i god tid før tiltaket skal realiseres. 2. Kystverket Vest: Kystverket informerer om at deres oppgave først og fremst er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner, og å trygge ferdselen på sjøen. I Sørfjorden er registrert et ankringsområde innerst i fjorden. Kystverket har som målsetting at dette sikres for framtidig bruk for de som ferdes på sjøen. Kystverket ønsker at ankringsområdet tegnes inn på plankartet, og at kommuneplanen ikke åpner for å legge sjøledninger i dette området. Tiltak i sjø krever søknadsplikt etter havne- og farvannsloven. 1.5 Organisering og ansvar i kommunen Handlingsplan og økonomiplan rulleres hvert år. Prioriteringer av de årlige investeringene på renovasjonssektoren blir behandlet i kommunestyret i forbindelse med vedtak av budsjett og rullering av økonomiplan. Kommunestyret skal i henhold til 10-1 Kommunal planstrategi, i plan og bygningsloven, minst én gang i hver valgperiode ta stilling til om kommunedelplanen skal revideres eller om den skal videreføres uten endringer. Ansvaret for rulleringen av planen er tillagt Utviklingskomiteen. Ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av renovasjonstjenesten er administrativt lagt til VAR tjenesten i. 1.6 Regelverk for avfallshåndtering Det har vært mange endringer i rammebetingelsene for avfallshåndtering siden forrige avfallsplan ble laget. Dette kapittelet omtaler de viktigste rammebetingelsene for avfallshåndtering med fokus på de siste, vesentlige endringene, samt forventede kommende rammebetingelser.

13 Kommunedelplan Renovasjon Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser Som en del av EØS-avtalen er EU-direktiver og forordninger bindende for Norge. Det aller meste av gjeldende EU-regelverk er allerede implementert i norsk lov- og regelverk. EU vedtok i 2008 et rammedirektiv for avfall. Rammedirektivet måtte implementeres i nasjonal lovgivning i løpet av 2 år, dvs desember Følgende er noe av det som er gitt av rammedirektivet: Innføring av mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall (og avfall av tilsvarende art og mengde fra andre kilder). For avfallstypene papir, metall, plast og glass skal det innføres separat innsamling innen 2015 og minst 50 % ombruk eller materialgjenvinning innen Mål om 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall Det skal utarbeides et eget bioavfallsdirektiv Avfallshierarkiets (se figur 1 i kapittel 1.7 for forklaring) posisjon er styrket Definisjon av gjenvinning, herunder definisjon av når et forbrenningsanlegg er et gjenvinningsanlegg (60 % energiutnyttelse for eksisterende anlegg og 65 % for nye anlegg) Det skal lages spesifikke reguleringer for når avfall slutter å være avfall (end of waste) for følgende avfallstyper: Inerte anleggsmasser (aggregates), papir, glass, metall, dekk og tekstiler Nærhetsprinsippet opprettholdes, det vil si at det enkelte land skal tilstrebe et nett av behandlingsanlegg slik at avfallet kan behandles så nær kilden som mulig. Uavhengig av reglene om grensekryssende transport kan det enkelte land for å beskytte sin egen behandlingskapasitet, begrense import av avfall til forbrenningsanlegg selv om disse er klassifisert som gjenvinning, såfremt dette medfører at eget avfall ikke kan behandles i tråd med landets krav og mål. Direktivet krever altså at medlemslandene skal sørge for at det innføres separat innsamling av papir, plast, metall og glass innen 2015 og innen 2020 skal 50 vektprosent av disse avfallstypene ombrukes eller materialgjenvinnes. Sannsynligvis vil man få regne disse avfallstypene under ett, dvs at man kan ombruke/materialgjenvinne mindre enn 50 prosent av én avfallstype, under forutsetning av at man kompenserer ved å ombruke/ materialgjenvinne mer enn 50 prosent av en eller flere av de andre avfallstypene. Når det gjelder tolkningen av begrepet «separat innsamling» har Klima og forurensingsdirektoratet i et brev til Avfall Norge i april 2010 blant annet konkludert med at det er nærliggende å tolke begrepet bokstavelig. Det betyr at de mener at sentralsortering alene ikke vil oppfylle EU-kravet, selv om man eventuelt kunne vise at sentralsortering gir kvalitetsmessig gode nok råvarer til materialgjenvinning. Det har i ettertid kommet signaler fra EU-kommisjonen om at kravet om separat innsamling neppe vil bli tolket i ordets strenge forstand når det gjelder disse avfallstypene. Direktivteksten ansees således ikke til hinder for at man kan ha sentralsortering istedenfor kildesortering så lenge det blir tilstrekkelig grad av materialgjenvinning. Hvordan denne sorteringen gjennomføres i Norge blir opp til norske myndigheter.

14 Kommunedelplan Renovasjon Lover Den viktigste loven for håndtering av avfall er Forurensningsloven. Den regulerer kommunenes plikter og øvrige forhold som gjelder avfallshåndtering. Den antagelige viktigste endringen siden forrige avfallsplan er at kommunenes ansvarsområde for avfall siden 2004 kun har vært husholdningsavfall samt mindre mengder farlig avfall, mens næringsavfall fra 2004 er utenfor kommunens lovpålagte ansvar. Kommunene kan imidlertid tilby håndtering av næringsavfallet på samme måte som andre offentlige eller private aktører. I ny Plan- og bygningslov som gjelder fra juli 2010 er det tatt inn en paragraf om avfallshåndtering. Paragrafen sier at tiltak som krever søknad og tillatelse iht loven skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering. Gjennomføring av det er tatt inn i byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift som gjelder fra samme dato. Mange øvrige lover gir indirekte føringer for kommunenes håndtering av avfall, som for eksempel helseloven, produktkontroll-loven, arbeidsmiljøloven, lov om offentlige anskaffelser etc Forskrifter Den viktigste forskriften for avfallshåndtering er Avfallsforskriften. Dette er en samling av tidligere enkeltforskrifter som regulerte avfallshåndtering. Følgende er de viktigste endringer i avfallsforskriften de siste årene: Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Det er fra juli 2009 i henhold til avfallsforskriften 9-4 a), forbudt å deponere alt biologisk nedbrytbart avfall med unntak av følgende: a) biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 prosent eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 prosent. b) gateoppsop c) forurenset jord og forurensede muddermasser d) ristgods, silgods og sandfang-avfall fra avløpsrenseanlegg e) avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller godkjenne overgangsordninger frem til maks år 2013, dvs. at deponier der det foreligger planer om annen behandling innen 2013 etter søknad kan få innvilget fortsatt deponering av nedbrytbart avfall. Dette har i relativt stor grad vært gitt i 2009, mens det etter sommeren 2010 vil være meget lite i bruk. Byggavfall Med hjemmel i Plan- og bygningsloven er det fra juli 2010 tatt inn regelverk om avfallshåndtering i bygge- og rivesaker i Forskrift om byggesak og Forskrift om tekniske krav til byggverk. De nye bestemmelsene er temmelig like de som fra 2007 har vært gitt i Avfallsforskriften. Det innebærer at det i forbindelse med en byggesøknad er krav om: Å gi opplysninger om planlagt håndtering av byggavfall (avfallsplan) Krav til kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse

15 Kommunedelplan Renovasjon Minimum 60 % sortering av avfallet som oppstår For å få ferdigattest må det leveres en sluttrapport for faktisk avfallsdisponering. Dette gjelder følgende tiltak: a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m 2 BRA b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall. Øvrige forskrifter Forurensningsforskriften regulerer for eksempel mange forhold som er tilgrensende til avfallsforskriften, som forurenset grunn/gammelt avfall. Ellers er det et utall forskrifter som regulerer renovasjon og håndtering av avfall og forhold rundt det, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern, forskrift om offentlige anskaffelser etc. 1.7 Avfallshierarkiet Avfallshierarkiet er en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Hierarkiet består av punktene: avfallsreduksjon, ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponering. Den omvendte pyramiden nedenfor illustrerer avfallshierarkiet; Figur 1. Avfallshierarkiet. Kilde Loop.no

16 Kommunedelplan Renovasjon Nedenfor følger forklaring til ordene på høyre side av den omvendte pyramiden. 1. Avfallsreduksjon Mål nummer en i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden. Dagens mål i avfallspolitikken er at veksten i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Ombruk Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste. 3. Materialgjenvinning Mål nummer tre er at materialer som er brukt en gang brukes om igjen gjennom materialgjenvinning. Målet i avfallspolitikken er at mer avfall skal gjenvinnes. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 4. Energiutnyttelse Vi kan brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. For eksempel papiravfall som ikke er så godt sortert at det er rent nok for materialgjenvinning egner seg godt for energiutnyttelse fordi den har et høyt energiinnhold. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser. 5. Deponering Vi vil legge minst mulig avfall på deponi (fylling). Fra 1.juli 2009 er det forbud mot deponering av nedbrytbart avfall siden dette forurenser unødvendig mye. Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og biologisk behandling. 1.8 Utviklingstrekk i avfallsbransjen Organisering av kommunal renovasjon Mange, om ikke de fleste, kommuner i Norge har i dag organisert den kommunale renovasjonsordningen gjennom et interkommunalt samarbeid. Av interkommunale samarbeidsløsninger innenfor husholdningsrenovasjon er det i dag interkommunale selskap (IKS) som er den absolutt vanligste løsningen. Det finnes i dag rundt 50 slike i Norge, og hver av disse eies typisk av 3 10 kommuner. I tillegg har en del kommuner et interkommunalt samarbeid på husholdningsrenovasjon organisert som et AS.

17 Kommunedelplan Renovasjon Mange IKS innenfor renovasjon har datterselskaper organisert som AS til for eksempel håndtering av næringsavfall og behandling av avfall. Selskapsformen IKS har vært vanlig innenfor renovasjon i rundt 20 år, dvs. at man har lang erfaring med denne samarbeidsformen. Trenden de siste årene har vært at noen nye IKS er opprettet, mens andre renovasjonsselskap har slått seg sammen eller fått flere medlemskommuner for å bli større Konkurranseutsetting av kommunal renovasjon Norske kommuner og fylkeskommuner har lenge brukt anbud i sammenheng med bygge- og anleggsarbeid, snøbrøyting og også renovasjonstjenester. For år siden utførte mange kommuner innsamling av husholdningsavfall i egen regi, men i dag har de fleste kommuner eller interkommunale selskap konkurranseutsatt hele eller deler av denne tjenesten. I kommunal sammenheng er dette en tjeneste som har vært enklere å konkurranseutsette enn for eksempel tjenester innenfor pleie og omsorg. Renovasjon har derfor vært et av de områdene kommunene har kastet seg over når politikerne har fått trangere budsjetter å forholde seg til eller man har hatt et generelt ønske om økt konkurranseutsetting av tjenester innen kommunal sektor. De siste årene har imidlertid trenden gått begge veger, dette med unntak av behandling av avfall som i stadig større grad konkurranseutsettes Finansiering av opprydding av forsøpling over avfallsgebyret Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har vurdert ulike løsninger for å bedre kommunenes muligheter til å finansiere opprydding i forsøpling. Klif foreslår at forurensningslovens regler om avfallsgebyr utvides, slik at kommunene kan finansiere opprydding av forsøpling gjennom de kommunale renovasjonsgebyrene. Etter dagens regler skal gebyret kunne dekke kostnadene ved innsamling og behandling av avfall fra husholdningene. Det betyr at oppryddingen vil bli finansiert direkte av husholdningene. I dag må kommunene finansiere slik opprydding over sitt ordinære driftsbudsjett Ny stortingsmelding for avfall under arbeid Det ble i 2011 igangsatt arbeid med en ny Stortingsmelding for avfall. Dette vil trolig bli en helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken samt virkemidler for å tilfredsstille EU-krav, oppnå nasjonale mål etc. Det er ikke klart når den nye meldingen vil fremlegges, men muligens i slutten av Stortingsmeldingen vil kunne inneholde tiltak som kan påvirke avfallshåndteringen i Odda, men det er ikke klart hva dette konkret kan være. 1.9 Sammensetning av avfall Det er ikke foretatt sorteringsanalyser av husholdningsavfallet i Odda, og en kjenner derfor ikke nøyaktig sammensetning av avfallet. Så vidt vi vet finnes det heller ikke oppdaterte tall for generell sammensetning av husholdningsavfall i Norge (kun resultater fra plukkanalyser

18 kg/innbygger Kommunedelplan Renovasjon av deler av avfallet). Statistisk Sentralbyrå har oppgitt følgende om sammensetningen av husholdningsavfall på landsbasis i 1997; (Kilde SSB) Tabell 1. Sammensetning av husholdningsavfall Kilde SSB.no Avfall Prosentandel I alt 100,0 Finstoff 4,8 Farlig avfall 0,1 Papp/papir 33,0 Elektrisk/elektronisk 0,9 Annet brennbart 11,8 Annet ikke brennbart 0,9 Metaller 4,6 Plast 8,2 Glass 3,6 Bleier/bind 4,2 Matrester 27,9 I en plukkanalyse av avfallet fra Bærum i 2005 og 2009 kom en fram til følgende kg/innbygger av noen fraksjoner i husholdningsavfallet totalt sett: 140,0 Spesifikk avfallsgenerering, Bærum 120,0 114,4 100, , ,0 60,0 40,0 31,7 20,0 0,0 Papp/papir/drikkek artong 16,2 Plast 9 9 5,4 Glass/metallemball asje Tekstiler Bioavfall ,4 16,2 31,7 5,4 98, Figur 2 Spesifikk avfallsgenerering i kg/innbygger i Bærum i 2005 og Kilde Sorterings/plukkanalyse av restavfall fra husholdninger i Asplan Viak AS.

19 Kommunedelplan Renovasjon GRUNNLAGSDATA OG STATUS 2.1 Oddas avfallshistorie I vedlegg er det lagt en kort beskrivelse av avfallshistorien generelt. Nedenfor følger Oddas avfallshistorie spesielt. Rundt århundreskiftet var det ikke særlig fokus på renovasjon i Odda. Sentrum var en blanding av by og bygd; møkk-, gjødsel- og avfall lå rundt fordi folk ikke visste hvor de skulle gjøre av avfallet. I 1909 kom en fyllplass på Kalvanes, og i 1914 ble det innført kommunal dagrenovasjon. En forbrenningsovn ble kjøpt fra England, men på grunn av krigen ble den ikke levert før i Ovnen kom aldri skikkelig i bruk. Alle samlet grisemat på 1930-tallet og under 2. verdenskrig fordi det var vanlig med husdyrhold, og matavfallet gikk til det. På 1930-tallet etablerte en søppelsjakt litt utenfor kraftverket. Søppelsjakten ble brukt til å tømme husholdningsavfall fra slutten av 30-tallet. Her ble avfallet fra Odda og Tyssedal kastet rett i sjøen. Etter hvert fungerte denne ordningen dårlig da avfallet fløt opp fra bunnen og griset til vannet. I 1960-årene var det en brenntipp på Lindenes. Selve sjakten ble fjernet på midten av 70-tallet. I 1972 sto et avfallsforbrenningsanlegg klart på Lindenes, og fra var dette kommunens behandlingsanlegg for forbruksavfall. Slagg og aske ble deponert på Lindenes rett nord for forbrenningsanlegget. På Lindenes var det forøvrig også avfallsfylling fra ca og frem til Fyllingen ble brukt til næringsavfall og produksjonsavfall, og det er også deponert farlig avfall der. Fra forbrenningsanlegget ble lagt ned i 1985 og frem til i dag har restavfallet fra Odda blitt deponert andre steder enn i kommunen, blant annet på Toraneset i Vindafjord kommune. Frem til 1989 hadde man hentesystem for restavfall for hver bolig. Da endret kommunen innsamlingssystemet til felles samleplasser for avfall. Samtidig ble dagens gebyrsystem med vekttall innført. I 1998 innførte kommunen separat innsamling av papir og matavfall, som felles fraksjon i egne oppsamlingsenheter på samleplassene. Fra 2005 begynte man å plassere ut egne beholdere for oppsamling av sortert plastemballasje på noen av samleplassene. Siden etterkrigstiden og fram til 2007 (med unntak av 2001) hadde kommunen såkalt «våroppryddingsaksjon» ved at folk en gang om våren kunne plassere grovavfall utenfor husene sine, som kommunen hentet. Pga. lite gjenvinning og at forbruker da ikke betalte for sin avfallshåndtering ble dette avskaffet i 2007, og man fikk i stedet utvidede åpningstider på gjenvinningsstasjonen på Lindenes. Fra slutten av 90-tallet og frem til 2004 hadde kommunen miljøstasjoner for innsamling av farlig avfall på Lindenes, Røldal og Skare. Pga. mye rot i og utenfor containerne og liten mengde innsamlet avfall ble ordningen endret rundt Siden har det vært mottak av farlig avfall bare på Lindenes, men i tillegg har kommunen levert ut gratis røde bokser for

20 Kommunedelplan Renovasjon oppsamling av farlig avfall til husholdninger som ønsker det. Kommunen tilbyr seg også å hente boksene fra eldre og uføre når de er fulle. Etter at deponiet på Lindenes ble nedlagt, har ikke selv utført behandling av avfall. Kommunen samler inn avfallet eller mottar det på Lindenes, og omlaster avfallet der. Avfallet ble fra begynnelsen av 90-tallet først levert til deponi på Årabrot, senere til deponi på Toraneset. Fra 2002 ble transport til behandlingssted og selve behandlingen konkurranseutsatt gjennom en offentlig anskaffelse, og Bioplan fikk da kontrakten. Den gang var det ca 8 tilbydere på tjenesten. I 2008 hadde kommunen ny konkurranse, og Bioplan fikk da kontrakten som eneste tilbyder. Bioplan hadde imidlertid mange underleverandører, og flere av dem kunne i prinsippet ha gitt selvstendig tilbud, men de vurderte det da som lite interessant. Kilde for avsnittene 2, 3 og 4 i teksten over er VAR-nytt nr. 1/2009 som igjen refererer til Anne Landaas Eriksen, Hardanger Vekst AS 2003, via visitodda.com, Brita Jordal, NVIM og artikkelen kva gjorde Oddingene med boset i Odda i manns minne (2008). Resten er muntlig gjenfortelling fra Torstein Backer-Owe, Hans Smedegård, Olav Seim og Elsebeth Westerlund i VAR-tjenesten. 2.2 Nedlagte fyllinger i kommunen Oversikt Følgende gamle fyllinger i er i 2010 registrert i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sin database over forurenset grunn i Norge:

21 Kommunedelplan Renovasjon Tabell 2. Gamle fyllinger og forurenset grunn. Kilde Klif.no. Rangering av lokalitetene er definert som følger: Påvirkningsgrad 01 - Liten/Ingen kjent påvirkning, ikke behov for restriksjoner på areal/resipientbruk Påvirkningsgrad 02 - Liten/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Påvirkningsgrad 03 - Mulig/kjent påvirkning og behov for undersøkelse/tiltak Kartet under viser beliggenheten til lokalitetene:

22 Kommunedelplan Renovasjon Figur 3. Kart over forurenset grunn og gamle fyllinger i Odda. Kilde: Klif.no I tillegg til disse er det fremkommet opplysninger om en tipp på Ivarsølen, som ikke er med i Klifs database Lokalitetene har ansvar for Opplysningene under gjelder de lokalitetene er ansvarlig for. De er fremkommet fra Torstein Backer-Owe og Jarle Ulriksen i samt Ole-Jørgen Rogne (i møte den ). Tyssedal Søppelsjakt (lokalitet nr ) Kommunalt deponi med areal grovt anslått til 1000 m 2. Brukt fra ca til Selve sjakten ble fjernet et sted mellom 1975 og Støpt sjakt under vann i Sørfjorden. Avfallet ble tømt på land i topp sjakt, og ble liggende under vann i skråningen ved enden av sjakta. Avfallet har senere sunket videre nedover, og kan ha blitt spredt utover fjorden av vannstrømmene. Kun brukt til forbruksavfall, ikke produksjonsavfall. Lindenes kommunale fylling (lokalitet nr ) 3-delt deponi med totalt areal ca 15 da som kartet under viser:

23 Kommunedelplan Renovasjon Figur 4. Kart over Lindenes kommunale fylling. Søndre areal: Fylling fra ca All slags avfall utenom husholdningsavfall bl.a. EE-avfall, bilvrak, oljefat, plast, malingsspann, asbest, trevirke, metaller, papir mm. Bedriftene tømte selv avfallet direkte. Midtre areal: Grovavfallsdeponi/ entreprenørtipp brukt fra 1985 til Deponert trevirke, metaller, papir, papp, asbest, asfalt, EE-avfall, plast. Ikke rene masser. Nordre areal: Fylling for slagg og aske samt uforbrent materiale fra det kommunale forbrenningsanlegget på stedet. Brukt ca I dag driver VAR-tjenesten i kommunen omlastingsstasjon og miljøstasjon på området, samt at Lindum BioPlan AS driver komposteringsanlegg for organisk avfall. Det gjennomføres oppfølgingsprogram for vannkvaliteten i Sørfjorden, men det er ikke målepunkter i det programmet som vil kunne avdekke evt forurensningsutlekking fra Lindenes kommunale fylling. Samteig (lokalitet nr ) Kommunalt deponi med areal omlag 1 da. Brukt til deponi for jord, stein, og sand etc fra kommunal virksomhet samt Vegvesenet. Eitrheim (lokalitet nr ) Deponi med areal omlag 10 da. Entreprenørtipp for trevirke, rivningsmaterialer, jord, stein, og sand. Noe husholdningsavfall. Brukt ca Eitrheimstunnelen (lokalitet nr ) Deponi med areal omlag 2 da. Brukt i perioden ca av private og bedrifter til deponering av bla hageavfall, trevirke jord, stein, sand, bildekk, hvitevarer etc. Av rangeringen over deponiene kan man se at alle de kommunale er definert som Påvirkningsgrad 2: Liten/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Ut i fra det man vet i dag, er det søndre areal på Lindenes som representerer den største forurensningsfaren.

24 Kommunedelplan Renovasjon Benchmarking av renovasjonstjenesten 2010 har gjennomført benchmarking av renovasjonstjenesten i oktober Dette er gjennomført av Energidata Consulting AS (EDC), som også har gjort tilsvarende gjennomgang for 18 andre kommuner og interkommunale renovasjonsselskap (til sammen rundt 70 kommuner) i Benchmarkingsmodellen har siden 2004 blitt benyttet i Avfall Norges årlige renovasjonsbenchmarking Sammendrag Følgende er sammendraget fra benchmarkingsrapporten:

25 Kommunedelplan Renovasjon Balansert målskive Fullstendig rapport fra benchmarkingen er vedlegg til denne planen. I det videre er det vist noen av resultatene fra Benchmarkingen alle figurer og tekst er fra EDC.

26 Kommunedelplan Renovasjon Kundetilfredshet ureflektert tilfredshet tilfredshet med pris tilfredshet med faktura tilfredshet med informasjon tilfredshet med kontakt tilfredshet med behandling tilfredshet med gjenv.stasjoner tilfredshet med innsamling tilfredshet med oppsamling reflektert tilfredshet middelscore Beste Middel Odda 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % andel fornøyde Figur 5. Kundetilfredshet - tilfredshet pr tjeneste/service Tjenestetilfredshet er beregnet som midlere tilfredshet med de tjenester som er målt ved hjelp av telefonintervjuer. Sammenliknet med de andre deltakerne var Oddas privatkunder nokså misfornøyde på alle punkter. Relativt sett var de mest fornøyd med innsamling og minst fornøyd med informasjon. Undersøkelsen ble imidlertid utført på annet tidspunkt av et annet informasjonsbyrå enn de andre kommunene, og Oddas resultater er derfor ikke uten videre sammenliknbare med disse. Det anbefales derfor at neste måling av kundetilfredshet gjennomføres sammen med Avfall Norges benchmarking i Tjenestestandard beholderkapasitet pr. innbygger hentehyppighet/ fleksibel henting bringeavstandavstand for kunder mottakskapasitet gjenv. stasjoner antall klager Beste Middel Odda 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % bidrag til tjenestestandard Figur 6. Tjenestestandard - bidrag pr indikator sammenlignet med middel

27 Kommunedelplan Renovasjon Tjenestestandard for privatkundene beregnes som en veid sum av de 5 indikatorer som er vist på figuren. Odda hadde høy score for hentehyppighet, mens lang bringeavstand for kundene til samleplassene (det som andre steder kalles returpunkt) trakk ned. Innbyggerne i Odda hadde lengst avstand for å levere avfallet av alle kommunene i sammenlikningen og fikk derfor null score på denne indikatoren. Mottakskapasitet er beregnet som det maksimale antall biler som kan tas imot på gjenvinningsstasjonen(e) pr. år i forhold til innbyggertallet. Hentefrekvensen gjelder pr. m 3 beholder, og beholdervolumet er beregnet beholdervolum pr. husholdnings/hyttekunde. Hentefrekvensen er beregnet verdi pluss 25 % for den delen av beholderparken som har fleksibel henting etter behov. For Odda gjelder dette hele beholderparken pga. bruken av samleplasser (returpunkter) i stedet for individuelle beholdere. Målt på en skala fra 0 % til 100 % hadde Odda i 2009 en tjenestestandard som var 39 %. Dette ga en posisjon som var relativt svak. Ingen av deltakerne oppnådde maksimal score. Odda har samleplasser for avfall, dvs mange husstander som deler avfallsbeholdere. Det absolutt vanligste i Norge er egne beholdere for hver bolig. Samleplass-systemet gjør at beholderkapasiteten pr innbygger i Odda blir lav og at bringeavstanden for kunder vil bli lengre enn der boligene har egne beholdere. Så lenge Odda har samleplasser vil man derfor få en svak posisjon på tjenestestandard i Avfall Norges benchmarking Arbeidsmiljø Langtidsfravær (mer enn 16 dager) Korttidsfravær (inntil 16 dager) Antall arbeidsuhell med døden som følge Antall arbeidsuhell som medfører fravær Antall arbeidsuhell som ikke medfører fravær Antall nestenulykker i arbeidssammenheng Omfang av overtid Omfang av arbeid utenom normal dagtid Omfang av permitteringer og oppsigelser Antall personer som ble ansatt Antall ansatte som sluttet Ansattes gjennomsnittsalder Andel kvinner Overvåkning av miljøindikatorer Beste Middel Odda 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % bidrag til arbeidsmiljø Figur 7 Arbeidsmiljø - bidrag pr indikator Figuren viser hvordan de 14 indikatorene bidro til samlet score for arbeidsmiljø. Odda hadde i 2009 det laveste langtidsfraværet av samtlige deltakere, men hadde relativt mye overtid og scoret derfor svakt på indikatoren 'omfang av overtid'. 'Overvåkning av miljøindikatorer' er den andelen av medgåtte årsverk i egen organisasjon og hos underleverandørene som teller med i indikatorene. Hver av arbeidsmiljøindikatorene kan maksimalt bidra med en viss score til 'arbeidsmiljøet'. Bidraget avhenger av hvor nær indikatoren ligger ideelt nivå. Med en score på 82 % hadde Odda et bedre enn middels arbeidsmiljø i 2009.

28 andel pr. metode miljøstandard Kommunedelplan Renovasjon Miljøstandard 120 % Miljøstandard fremkommer som en veid sum av prestasjonsscoren for 100 % gjenvinningsgrad, CO2-utslipp og avfallsmengde pr. 80 % innbygger. Målt på en skala fra 0% til 100% hadde Odda i 60 % 2009 en miljøstandard som var 51%. Dette ga en posisjon 40 % som var under middels. Ingen av deltakerne oppnådde 20 % maksimal score. Resultatet er usikkert da ikke alle 0 % deltakerne kan redegjøre for hvordan avfallet håndteres etter at det er overtatt av underleverandør. 100 % 90 % 80 % ombruk materialgjenvinning materialgjenv. - biologisk behandling energigjenvinning deponering 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figuren viser at det var energigjenvinning som ga det største bidraget til gjenvinningsgraden i 2009.

29 int.ramme kr pr. tonn innsamlet kost. kr. pr. tonn innsamlet Kommunedelplan Renovasjon Innsamling interne driftskost bortsetting kapitalkost Figur 8. Innsamling - kostnad pr innsamlet tonn Innsamlingskostnaden pr. tonn var relativt høy, og siden Odda utfører innsamlingen i egen regi kom det største kostnadsbidraget fra interne driftskostnader Samletid med bil Hentetid for renovatørene 1800 Transporttid til/fra Fergetid 1600 Veiforhold kvalitetsfaktor Figur 9 Innsamling - forventet årskostnad pr innsamlet tonn for valgt innsamlingsordning For å muliggjøre en rettferdig kostnadssammenlikning beregner benchmarkingsmodellen en forventet årskostnad for drift og vedlikehold av den eksisterende renovasjonsordningen ved midlere effektivitet (internrammen). I figuren over ser vi hvordan de viktigste

30 kost.driverne internramme rel. middel Kommunedelplan Renovasjon kostnadsfaktorene for Odda bidrar til en forventet årskostnad på ca kr. pr. innsamlet tonn avfall. Dette betyr at forventet kostnad ligger omtrent på middelet for deltakerne i benchmarkingen. 700 % 600 % andel transport antall stopp pr. innbygger ant. småbeholdere som hentes pr. stopp midlere hentetid pr. stopp kjøretid mellom hvert stopp 500 % 400 % 300 % 200 % 100 % 0 % Figur 10 Innsamling kostnadsfaktorene for årskostnaden Noen viktige kostnadsfaktorer som benyttes for å beregne forventet årskostnad for drift og vedlikehold av den eksisterende renovasjonsordningen, er her vist i forhold til middelet (Middelverdien av hver kostnadsfaktor er 100 %). Vi ser at midlere hentetid pr. stopp var høy (fordi det er store beholdere og containere som hentes på samleplassene), mens antall småbeholdere som hentes pr. stopp var tilsvarende lavt sammenliknet med øvrige deltakere som i stor grad benytter individuelle småbeholdere til hver kunde. Odda hadde også forholdsvis lang kjøretid mellom hvert stopp på henterunden på grunn av lange ruter og forholdsvis lav avfallsmengde. Til sammen gir disse driverne en middels forventet årskostnad pr. tonn som vist foran.

31 ekst.ramme kr pr. tonn innsamlet Kommunedelplan Renovasjon kostnad kr pr. innsamlet tonn maks Odda min innsamling middel internramme kr pr. innsamlet tonn maks Odda min innsamling middel Figur 11 Innsamling faktisk kostnad og forventet årskostnad med valgt renovasjonssystem Faktisk kostnad pr. tonn var som vist over i 2009 større enn forventet årskostnad for drift og vedlikehold av den eksisterende renovasjonsordningen ved midlere effektivitet (internrammen). Dette indikerer at Odda kan ha et visst potensial for kostnadseffektivisering av driften sammenliknet med den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten mengde avstand trafikkforhold veiforhold Figur 12 Innsamling forventet årskostnad pr. innsamlet tonn med Oddas områdestruktur For å muliggjøre en effektivitetsvurdering av den renovasjonsordningen som er valgt, beregner benchmarkingsmodellen en forventet årskostnad for avfallsinnsamling i Oddas forsyningsområde ved midlere effektivitet (eksternrammen). Dette er en beregning av kostnad for innsamling der det bare tas hensyn til de naturgitte forutsetningene; dvs. hvordan avfallsmengden som skal samles inn er fordelt geografisk og transportavstander. I eksternrammen er det ikke tatt hensyn til det innsamlingssystemet som er valgt i Odda. I figuren over ser vi hvordan de viktigste kostnadsfaktorene for Odda bidrar til en forventet

32 kost. kr. pr. tonn behandlet Kommunedelplan Renovasjon årskostnad på ca. 800 kr. pr. innsamlet tonn avfall. Forventet kostnad ligger under middelet for deltakerne i benchmarkingen, og det fremgår at det er store avstander og vanskelige veiforhold som trekker opp, mens relativt små avfallsmengder trekker ned. internramme kr pr. innsamlet tonn maks Odda min innsamling middel eksternramme kr pr. innsamlet tonn tonn maks Odda 838 min innsamling middel maks Odda min innsamling middel Figur 13 Innsamling forventet årskostnad pr. innsamlet tonn med Oddas områdestruktur Forventet kostnad pr. tonn for den valgte innsamlingsordningen var større enn en forventet årskostnad for forsyningsområdet, og indikerer et visst potensial for å utvikle et mer kostnadseffektivt innsamlingssystem sammenliknet med den rimeligste virksomheten i benchmarkingen. Dette betyr at Odda har valgt et mer avansert innsamlingssystem mht. miljø- og tjenestestandard enn minimumsløsningen Behandling interne driftskost bortsetting kapitalkost inntekt Figur 14 Behandling kostnad pr. behandlet tonn

33 Kommunedelplan Renovasjon Oddas kostnad for (slutt)behandling av avfallet var svært høy sammenliknet med de andre deltakerne i benchmarkingen, og dette bidro i vesentlig grad til at teoretisk kostnadseffektivitet fremstod som lav. ombruk materialgjenvinning Odda middel materialgjenvinning, biologisk behandling energigjenvinning deponering Figur 15 Behandling enhetskostnad pr. behandlingsform 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 Oddas høye kostnad for behandling av avfallet skyldes svært høye enhetskostnader for både materialgjenvinning, biologisk behandling og energigjenvinning i Kostnadene for andre behandlingsformer lå også over middelet for deltakerne i benchmarkingen. kr/ kg kostnad kr pr. behandlet tonn internramme kr pr. behandlet tonn maks Odda min 0 maks Odda min behandling middel behandling middel Figur 16 Behandling faktisk kostnad og forventet årskostnad med valgt renovasjonssystem

34 Kommunedelplan Renovasjon Kundeundersøkelser 2009 Det ble i 2009 gjennomført 2 kundeundersøkelser: Husholdninger i Odda (pr telefon) Fritidsboliger i Odda (pr skriftlig spørreskjema) Undersøkelsene er gjennomført av Sentio Research Norge. Mange kommuner har ikke gjennomført tilsvarende kundeundersøkelser, dette gjelder flere av kommunene/renovasjonsselskapene rundt Odda. Sentio har for husholdningsrenovasjon gjennomført en landsomfattende undersøkelse blant 1000 nordmenn for at de som deltar i undersøkelsen skal ha et landsgjennomsnitt å sammenligne med. Kundeundersøkelsen for husholdninger er foretatt blant 500 respondenter i Odda. Følgende hovedspørsmål ble stilt (noen hadde i tillegg underspørsmål): Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med den jobben som ODDA gjør - totalt sett? Hvor godt kjenner du renovasjonsselskapet der du bor? Hvilket totalinntrykk har du av renovasjonsselskapet der du bor? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppsamlingssystemet for daglig avfall for din bolig? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med hentingen av det daglige avfallet? Dersom du har benyttet en Gjenvinningsstasjon i løpet av det siste året, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Gjenvinningsstasjon på samme skala fra 1 til 10? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med sluttbehandlingen av avfallet? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med måten du blir mottatt på når du henvender deg til selskapet? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med informasjonen vedrørende avfallsordningen? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med prisen på renovasjonstjenestene? Etter å nå ha vurdert en del faktorer i forhold til ditt kundeforhold, hvor fornøyd eller misfornøyd vil du si at du er totalt sett? Kundeundersøkelsen viser at samlet tilfredshet med tjenesten ligger noe under landsgjennomsnittet. Det skal imidlertid bemerkes at på landsbasis er folk mer fornøyd med renovasjonstjenestene enn mange andre tjenester, for eksempel veier, gang- og sykkelstier og eldreomsorg (kilde: Sentio). Folk er mest fornøyd med gjenvinningsstasjonen, dvs. Lindenes miljøstasjon, mens det er innenfor styring og ledelse, miljøbevissthet og oppsamlingssystemet at har størst potensial for å bedre kundenes tilfredshet med tjenesten. Kundeundersøkelsen for fritidsboliger ble sendt ut til 1305 hytteeiere, hvorav 468 svarte. Undersøkelsen sammenligner ikke med andre på samme måte som husholdningsundersøkelsen. Det er derfor ikke tydelig hvorvidt abonnentene er mer eller mindre fornøyd enn andre steder, men det er ganske stor tilfredshet med gjenvinningsstasjonen mens tilfredsheten er noe lavere når det gjelder oppsamlingssystemet og hentingen av det daglige avfallet. Mange er også misfornøyd med prisen på tjenesten, dette gjelder spesielt de som

35 Kommunedelplan Renovasjon bor i kommunen (og må betale 2 gebyrer) samt de som bruker hytta lite og dermed har lite avfall. Rapport fra kundeundersøkelsene er vedlegg til denne planen. 2.5 Gjennomføring av tiltak fra forrige avfallsplan I dette kapittelet er det gjengitt tiltakene og målene som ble vedtatt i avfallsplanen for Odda (som ble utarbeidet i 2001/2002). Det er gjort en gjennomgang av status for gjennomføring av tiltakene. I det videre markerer grønn farge at tiltaket er gjennomført, gult at det er usikkert eller at det delvis er gjennomført, mens det som er markert lys rødt ikke er gjennomført. Til slutt er dette oppsummert med antall tiltak og delmål av hver farge Tabell 3. Gjennomføring av tiltak fra forrige avfallsplan Tiltak Gjennomført Merknader Tiltak for å stimulere til avfallsreduksjon Kommunalt prosjekt for mer miljøeffektiv forvaltning Nei Skulle være prosjekt for hele kommunen Utdeling av klistremerker med Nei takk til reklame Intensivere utlån av gratis hjemmekompostbeholdere Ikke intensivert Fortsatt som før Etablere ombruksordninger Delvis Samarbeid med Odda Produkt Årlig avfallspris til beste bedrift på avfallssiden Tiltak for sortering, opp- og innsamling Bedre renhold og rydding ved samleplassene Ja Kontinuerlig jobbing, intensivert i Estetisk oppgradering av samleplassene Ja Gjort mye i 2011 Innvendig renhold av beholdere/containere Ja Ved behov Male containerne lys beige/kjøpe beige hvis nye Innsamling av plastemballasje Ja Har nå 83 samleplasser med innsamling Videreføring av den årlige våroppryddingsaksjonen Slutt i 2007 Gratis levering på Lindenes til og med 2011, inntil 300 kg per husstand fra 2012 Tiltak på Lindenes Miljøstasjon Estetisk oppgradering av Miljøstasjonen Ulike tiltak utført Blant annet sorteringstelt Vurdere alternativ til dagens mottak for bilvrak Ja Bilbransjen styrer nå dette selv Tiltak overfor næringslivet Utarbeide "Avfallsveileder for næringslivet i Odda" Delvis Utkast er laget Utarbeide plan for håndtering av avfall fra havna Tiltak for farlig avfall Ja Nei Ja Har prøvd å få til, men ble for vanskelig Havnesjefen. Kommunen tar kun i mot restavfall Etablere containermottak i Odda sentrum Nei Ikke hensiktsmessig Utdeling av røde bokser til de som ønsker det Årlig henteordning sammen med våroppryddingen Delvis Ringeordning i stedet og Ja

36 Kommunedelplan Renovasjon Tiltak Gjennomført Merknader Tiltak for bygg- og anleggsavfall leveringsordning på Tenestetorget. Innføre kommunal forskrift om bygg- og anleggsavfall Nei Dette er nå inkludert i P&B-loven Etablere deponi for rene masser ved Sjurstræ Nei Ikke etablert pga. risiko for forsøpling og lite behov. Tiltak for sluttbehandling Vurdere etablering av deponi i fjellhall i Odda Ja Vurdert som uaktuelt. Være pådriver til etablering av forbrenningsanlegg Ja Delvis utført ved å etterspørre det ved anbudskonkurranse mottak av avfall Levere restavfallet til deponi med energiutnyttelse av gassen (inntil forbrenning er aktuelt) Gamle deponier og forurenset grunn Innarbeide rutiner for risikovurdering ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven. Tiltak mot forsøpling og villfyllinger Delvis Gjenvinning et av tildelingskriteriene ved anbudskonk for behandling Oppspore de som forsøpler og ilegge gebyr Delvis Lite villfyllinger nå. Informasjonstiltak All kommunal avfallsinformasjon på internett Delvis Må intensiveres. Flerspråklig info på samleplassene i turistområder Ja Klistremerker Evt. øvrig informasjon på flere språk for turister Økt bruk av velforeningene som informasjonsformidler Nei Nei Nei Velforeningene er ikke lengre egnet informasjonskanal. Økt bruk av HF som informasjonsformidler Ja Ved særskilte beskjeder Brosjyre til alle husstander om renovasjon med spesiell fokus på følgende tema: Bedre sortering av avfall, farlig avfall, hjemmekompostering, EE-avfall, avfallsreduserende tiltak Ja I 2005, 2008 og sommer 2009 Bedre informasjon til publikum på samleplassene Delvis Vanskelig å bruke samleplassene til det. I stedet er det gjennomført radiokampanje og annonsekampanjer i HF. Informasjonsplan Tiltak for slam Tvungen tømming av slam fra slamavskillere Administrative og organisatoriske tiltak Skille økonomi for husholdnings- og næringsavfall Ja Utført i 2004 Videreføre kommunal renovasjon i egen regi Videreføre dagens gebyrsystem på Lindenes Kvalitetssikring og vedlikehold av igangsatte tiltak Ja Kvalitetslosen startet i 2006 og Risk Management i 2011 Gjennomføre kundeundersøkelse på renovasjon Ja Utført i 2006 og 2009 Tilrettelegge renovasjon for næringslivet Ja Etter behov tidligere, intensivert i 2011 Nei Ja Ja Ja

37 Kommunedelplan Renovasjon Måloppnåelse fra forrige avfallsplan Forrige avfallsplan som ble vedtatt i 2002 angir hovedmål og delmål for renovasjonssektoren i Odda i årene I det videre markerer grønn farge at målet er nådd, gult at det er usikkert eller at det delvis er nådd, mens det som er markert lys rødt ikke er oppnådd. Til slutt i kapittelet er dette oppsummert med antall delmål av hver farge Hovedmål fra forrige avfallsplan Miljøbelastningen fra avfallet i Odda skal begrenses til det som naturen langsiktig kan tåle Dette er et langsiktig mål som ikke er direkte målbart. Grad av måloppnåelse totalt sett må vurderes på bakgrunn av delmålene. Nedenfor er delmålene gjennomgått. Grønn markering viser at målet er oppnådd, gul angir at det er uklart/ikke sammenlignbart og rødt angir at målet ikke er nådd Delmål fra forrige avfallsplan Avfallsreduksjon Odda vil holde veksten i spesifikk avfallsgenerering lavere enn landsgjennomsnittet. Mengde Status 2001 Status 2010* Grad av måloppnåelse husholdningsavfall Odda 300 kg/innbygger 351 kg/innbygger 17 % økning fra 2001 Landsgjennomsnitt 324 kg/innbygger 424 kg/innbygger 31 % økning fra 2001 Odda har hatt vesentlig lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Totalt sett god måloppnåelse. *Tall fra KOSTRA. Gjenvinning Gjenvinningen i Odda skal være minst 40 % innen 2002, 50 % innen 2005, 65 % (tilsvarende tonn) innen 2007 og 75 % (tilsvarende tonn) innen År Faktisk gjenvinningsgrad * Mål gjenvinningsgrad Grad av måloppnåelse Noe under En del under Restavfall ble levert til energigjenvinning, dvs at langt mer enn det som er utsortert er gjenvunnet. Det er likevel vanskelig å beregne eksakt gjenvinningsgrad, men det kan antas at den er rundt 75 % når en regner med både material- og energigjenvinning. * Beregning av gjenvinningsgrad er vanskelig fordi man ikke kjenner alle behandlingsløsningene i detalj, ikke minst reell gjenvinning av restavfall. Det oppgitte tallet er utsorteringsgrad, dvs hvor mye som sorteres for levering til separat behandling (alle avfallsmengder med unntak av restavfall).

38 Kommunedelplan Renovasjon Sluttbehandling Optimal mengde avfall til sluttbehandling skal baseres på samfunnsøkonomiske vurderinger. Det tas utgangspunkt i at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 % av generert avfallsmengde. År % til sluttbehandling * Mål sluttbehandling Grad av måloppnåelse i 2010 Vesentlig høyere del av avfall til sluttbehandling i 2010 enn målet *Tallet er andel av avfallet som leveres til forbrenning eller deponi (dvs restavfall, trevirke og eternitt). Service Innen 2007 skal 85 % av Oddas innbyggere være fornøyd med servicen på Lindenes Miljøstasjon. År Score på Mål % Grad av måloppnåelse fornøyd* Gjelder "servicen fra renovasjonsavdelingen som helhet. Score for Norge som helhet er Gjelder Gjenbrukstorget hvor fornøyd er du med gjenvinningsstasjonen. Dette er litt lavere enn gjennomsnitt i Sentios undersøkelse blant 18 kommuner og IKS, men høyere enn gjennomsnitt i Norge (69). * Kilde: Sentio kundeundersøkelse. Tallet score viser ikke hvor mange som er fornøyde, men resultat på en skala fra 1 100, der 1 er svært misfornøyd og 100 er svært fornøyd. Kundetilfredshet Innen 2005 skal 80 % av innbyggerne i Odda være godt fornøyd med renovasjonstjenesten. Mindre enn 3 % skal være lite fornøyd. Andel av abonnenter på renovasjon som er fornøyd med tjenesten skal være minst like høy som gjennomsnittet for landet. År Score på Mål % Grad av måloppnåelse fornøyd* Gjelder samlet tilfredshet med renovasjonsordningen. Score gjennomsnitt for Norge er Gjelder reflektert tilfredshet med tjenesten totalt sett. Dette er minimumsscore i Sentios undersøkelse blant 18 kommuner og IKS. Snitt i Norge er 63. * Kilde: Sentio kundeundersøkelse. Tallet score viser ikke hvor mange som er fornøyde, men resultat på en skala fra 1 100, der 1 er svært misfornøyd og 100 er svært fornøyd. Informasjon Innen 2005 skal 60 % og innen 2007 skal 70 % av innbyggerne i Odda være godt fornøyd med informasjonen om renovasjonsordningen. Mindre enn 15 % og 10 % skal være lite fornøyd i hhv 2005 og Score på Mål % Grad av måloppnåelse fornøyd* Gjelder samlet tilfredshet med renovasjonsordningen.

39 Kommunedelplan Renovasjon Score på fornøyd* Mål % Grad av måloppnåelse Score gjennomsnitt for Norge er Gjelder informasjon vedrørende avfallsordningen. Dette er litt bedre enn gjennomsnittet i Norge som er 62. * Kilde: Sentio kundeundersøkelse. Tallet score viser ikke hvor mange som er fornøyde, men resultat på en skala fra 1 100, der 1 er svært misfornøyd og 100 er svært fornøyd. Hygiene Avfallshåndteringen skal sikre befolkning og næringsliv gode hygieniske forhold. Det skal ikke forekomme sykdom eller helseskade som følge av dårlig renovasjon. År Status Grad av måloppnåelse 2002 Det er ikke kjent at avfall har medført Oppnådd. sykdom direkte. Imidlertid er rottebestanden i sentrum økende, og dårlig oppbevaring av avfall og forsøpling kan være en årsak til dette Som over. Oppnådd. Renovasjonsgebyret Renovasjonsgebyret i Odda skal ligge under gjennomsnittet for Hordaland, gruppe 7 i KOSTRA og landsgjennomsnittet. År Gjennomsnitt Odda* Gjennomsnitt kommunegruppe 12** Gjennomsnitt Hordaland* Gjennomsnitt alle kommuner * Grad av måloppnåelse ligger noe høyere enn de man vil sammenligne seg med * Kilde KOSTRA. ** Odda tilhører i 2011 kommunegruppe 12 og ikke lengre 7 Næringsavfall På grunn av manglende statistikk for produksjonsavfallet ble det valgt å ikke sette prosentvise mål for gjenvinning for dette avfallet. Det er imidlertid en klar målsetting å redusere mengde til deponi. År Status Grad av måloppnåelse Det er uklart hvor stor andel av næringsavfallet kommunen tar hånd om i forhold til private renovasjonsselskap. Uklart

40 Kommunedelplan Renovasjon Farlig avfall Innen 2005 skal det samles inn 80 % av farlig avfall fra husholdninger og mindre bedrifter i Odda. År Status Grad av måloppnåelse Ukjent. Potensielle mengder er usikre og det er ikke foretatt plukkanalyser av avfallet for å se om det er farlig avfall i andre fraksjoner. Det er imidlertid ikke gjort spesielle registreringer om farlig avfall på avveie i Odda de siste årene. Uklart. Plukkanalyser fra andre kommuner viser ofte at det er lite farlig avfall i restavfallet Oppsummering av måloppnåelse i forrige planperiode Av delmålene som er satt er følgende status: Tabell 4. Oppsummering av måloppnåelse fra forrige avfallsplan Delmål Antall totalt = 10 % Antall som er oppnådd 3 30 Antall som det er uklart om er oppnådd 4 40 Antall som ikke er oppnådd 3 30 Graden av måloppnåelse fra forrige avfallsplan er 30 % av delmålene. Dette betyr antageligvis at det er gjennomført for litt få eller feil tiltak i forhold til det som var nødvendig for å nå målene, eller at målsettingen har vært for høy. 2.7 Avfallsordning i Odda i Sorteringsordninger håndterer alt husholdningsavfall i kommunen. I tillegg tilbyr kommunen håndtering av næringsavfall fra de bedriftene som ønsker det. I Odda finnes det i 2011 følgende kildesorteringsordninger: Bringesystem til samleplasser for fraksjonene matavfall og papir som en fraksjon, drikkekartonger, glass- og metallemballasje, plast, tekstiler og restavfall. Gjenvinningsstasjon på Lindenes med mottak for sortert avfall og farlig avfall, både fra husholdninger og bedrifter Henteordning for papp fra bedrifter Utlevering av rød boks til oppbevaring av farlig avfall og småelektrisk avfall til husholdninger

41 Kommunedelplan Renovasjon Opp- og innsamling utfører selv innsamling av avfall. Kommunen eier også alt opp- og innsamlingsutstyr. Følgende er status for dette i Samleplassene Oppsamlingssystemet med samleplasser ble innført i Det er ca. 144 samleplasser for husholdningsavfall og ca. 130 for bedrifter. Gjennomsnittlig er det dermed ca. 50 innbyggere pr. samleplass for husholdninger. Det skal bemerkes at samleplassene for husholdninger og bedrifter i dag ofte er samlokalisert. Bildene under viser eksempler på noen av samleplassene. Figur 17. Eksempler på samleplasser. Foto: Asplan Viak AS

42 Kommunedelplan Renovasjon Det bemerkes at talene som presenteres nedenfor er basert på lister som ikke er fullt oppdatert. Tabellen under viser hvordan samleplassene er fordelt mellom samleplasser for husholdningsavfall (H) og næringsavfall (N) for de ulike områdene: Tabell 5. Antall samleplasser for husholdningsavfall og næringsavfall i de ulike områdene pr oktober 2011 Antall henteplasser (totalt) H N SUM Tyssedal Seljestad 7 2 Røldal 7 18 Dalen 11 7 Håra 6 3 Eitrheim Odda Alle de 143 samleplassene for husholdninger har oppsamlingsenheter for: Matavfall/papir: Samles opp i plastbeholdere på 370 liter og containere på 4, 6 og 8 m 3. Restavfall: Samles opp i plastbeholdere på 370 og 660 liter og containere på 4, 6 og 8 m samleplasser har oppsamlingsenhet for drikkekartonger: Samles opp i plastbeholdere på hjul på 660 l med egen åpning for kartongene i lokket. 61 har oppsamlingsenhet for glass- og metallemballasje: Samles opp i igloer på 2,5 m 3 83 samleplasser har i tillegg oppsamlingsenhet for plastemballasje: Samles opp i plastbeholdere på hjul på 370 l. I tillegg har 5 sentrale samleplasser oppsamlingsenheter for brukbare tekstiler: Samles opp i Fretex-containere (eies av ).

43 Kommunedelplan Renovasjon Figur 18. Samleplass i Odda sentrum. Foto: Asplan Viak AS Farlig avfall Husholdninger i Odda kan hente rød boks for oppsamling av farlig avfall gratis på Tjenestetorget eller på Lindenes Miljøstasjon. Eldre og uføre har tilbud om å ringe kommunen for å få hentet boksen, eventuelt kan den leveres på Tjenestetorget. Farlig avfall kan for øvrig leveres til Lindenes Miljøstasjon. Grovavfall Kommunens mottak for grovavfall er Lindenes Miljøstasjon Beskrivelse av avfallsfraksjonene og videre håndtering Kommunalt avfall ble i 2011 levert til og evt. gjenvunnet på følgende måte: Tabell 6. Beskrivelse av og avsetning av avfallsfraksjonene i Odda i 2011 Fraksjon Beskrivelse (eksempler) Avtalepartner for avsetning Hva skjer med fraksjonene Matavfall og papir Matrester, grønnsaksavfall, kontorpapir, aviser, tørkepapir etc. Lindum BioPlan AS Komposteres på Lindenes, Toraneset, Lindum, BIR. Komposten blir brukt til jordforbedring. Drikkekartonger Pappemballasje med tynt plastbelegg brukt til flytende avfall som melkekartonger, juicekartonger, desserter og lignende. Lindum BioPlan AS Gjenvinnes til papp/papirprodukter, bl.a. konvolutter etc. Glass- og metallemballasje Syltetøyglass og andre glass til mat som tomatpure, spagettisauser og lignende., hermetikkbokser, foliebrett til fiskegrateng, leverposteibokser, påleggstuber og lignende. Resirk AS Sorteres i Fredrikstad. Metall blir til nye metallprodukter, glass blir hovedsakelig isolasjon eller andre bygningsmaterialer. Tekstiler Rene, brukte klær, gardiner, håndklær og lignende som er egnet for gjenbruk. Fretex Ombrukes (selges eller gis bort) eller lages matter av. Restavfall Alt som ikke skal sorteres i de andre Lindum BioPlan Energigjenvinnes i

44 Kommunedelplan Renovasjon Fraksjon Beskrivelse (eksempler) Avtalepartner for avsetning Næringselektronikk EE-avfall Farlig avfall Trevirke (blandet, ikke trykkimpregnert) Trykkimpregnert trevirke Gips Plastemballasje Papp Hva skjer med fraksjonene fraksjonene AS forbrenningsanlegg i Norge eller Sverige. Grovavfall sorteres ofte først, noe materialgjenvinnes mens annet må deponeres. Elektriske og elektroniske produkter som primært blir brukt av næringslivet som kabler, frysedisker, og lignende. Produkter som er laget for at det skal gå strøm gjennom, eller som går på batteri, som TV er, radioer, datautstyr, mobiltelefoner, lamper, komfyrer, hårfønere etc. Lim, lakk, maling, sparepærer, sterke rengjøringsmidler, parafin, white-spirit, oljerester etc. Rent og overflatebehandlet trevirke. Ikke trykkimpregnert eller kreosotbehandlet. CCA trykkimpregnert eller kreosotbehandlet. Folieemballasje som plastposer, pastaposer, kjøttfolie og lignende, samt hard plastemballasje som sjampoflasker, engangs drikkevareemballasje Brun, bølget pappemballasje som pappesker. Lindum BioPlan AS Elretur AS Lindum BioPlan AS Lindum BioPlan AS Lindum BioPlan AS Lindum BioPlan AS Etne Containerservice AS Petersson AS Hageavfall Løv, greiner, røtter, gress, ugress etc. Lindum BioPlan AS Miljøskadelige stoffer fjernes, resten material- eller energigjenvinnes. Miljøskadelige stoffer fjernes, resten material- eller energigjenvinnes eller deponeres. Det miljøskadelige avfallet uskadeliggjøres og deponeres eller gjenvinnes. Kuttes opp og brukes som strukturmateriale til kompostering. Forbrenning med energigjenvinning Komposteres Sorteres i Tyskland/Sverige og gjenvinnes til nye plastprodukter eller energi. Gjenvinnes til ny papp Brukes til jordforbedring på kommunale tomter Metaller Sykkel-felger, armeringsjern, aluminiumsplater, kobberrør og lignende. Lindum BioPlan AS Sorteres i Haugesund og meltes om til nye produkter Mottak og behandling Følgende mottak/behandlingsanlegg finnes i Odda: Lindenes Miljøstasjon. Eies og drives av. Har mottak for farlig avfall, gjenvinningsstasjon og omlastingsstasjon for alt kommunalt avfall. Odda Smelteverk, Hjøllotippen. Mellomlagring av asfalt, avvannet sand fra sandfang samt kompostering av park- og hageavfall. På Lindenes har Lindum Bioplan AS etablert innebygget komposteringsanlegg for våtorganisk avfall, slam, trevirke, papp og papir.

45 Kommunedelplan Renovasjon Maskin- og utstyr for avfallshåndtering Kommunen har følgende maskiner og kjøretøy som brukes til renovasjonstjenesten: Tabell 7. Oversikt over kjøretøy og maskiner som renovasjonstjenesten har i 2011 Bil nr Type Årsmodell Bruk AJ Man lastebil med kran 2006 Innsamling av avfall CE VW Transporter 2000 Innsamling av avfall SC Volvo renovasjonsbil 1997 Innsamling av avfall SD Scania komprimatorbil 2010 Innsamling av avfall ST Mercedes renovasjonsbil 2000 Innsamling av avfall TS VW Transporter 1999 Innsamling av avfall Volvo komprimatorbil 2011 Innsamling av avfall JCB530 sorteringsmaskin 1998 Teleskoptruck Ca 1995 Magnoklemp 2011 Magnetløfter til hvitevarer Administrative og organisatoriske forhold Nedenfor vises organisering av renovasjonstjenesten pr januar 2012: Rådmann Ingrid Heradstveit Guddal Tjenesteleder VAR Torstein Backer-Owe Administrasjon Saksbehandler -journalføring/ arkivering. Saksbehandler - gebyr/økonomi / lønn/ personal. Saksbehandler - utslipp/ sanitæranlegg/ IK-system. Inger Johanne Pedersen Elsebeth Westerlund Per Øivind Bergene Renovasjon (R ) VAR-ingeniør Astrid N. Alfredsen Driftsleder Driftsoperatør Renovatør Hans Smedegård Per Kvamme Per M. Lysfjord Olav Reinsaas Ove Midtbø Ove Frette Bjarte Vevle Innocent Amani Figur 19. Organisasjonskart for renovasjonstjenesten i pr januar Følgende var bemanning for renovasjon ved starten av 2012 (heltidsansatte på renovasjon): 1 VAR-ingeniør (administrativ leder renovasjon) 1 driftsleder 6 fagarbeidere (renovatører/sjåfører/sidemenn) 1 driftsoperatør

46 Kommunedelplan Renovasjon I tillegg leier renovasjon tjenester fra andre virksomhetsområder i kommunen som i budsjett 2011 er prissatt til kr , noe som kan tilsvare ca 3 årsverk. Kostnaden skal representere lønn og sosiale utgifter for de ansatte som deler tiden sin mellom renovasjon og andre fagområder. Dette er i hovedsak tjenestestedsleder (er også leder for vann- og avløpsvirksomheten i kommunen), de som jobber med abonnementsforhold, økonomi, innkreving av renovasjonsgebyr, informasjon og ledelse i teknisk etat forøvrig. Ansvarsområder til de ansatte på renovasjon er som vist i tabellen under: Tabell 8. Ansvarsområder for de ansatte på renovasjon pr desember Navn Per Kvamme Per Magne Lysfjord, Ove Midtbø, Olav Reinaas, Innocent Amani Ove Frette Bjart Vevle Hans Smedegård Astrid N. Alfredsen Ansvarsområde Sorteringsplassen, opplasting av papp glass. plast, EE-avfall, farlig avfall og rydding Innsamling av nærings- og husholdningsavfall. Vedlikehold samleplassene. Innsamling av klær, papp, glass, skifting av oppsamlingsenheter og rydding på samleplassene han betjener. Gjenvinningsstasjonen; sortering og kundemottak, utkjøring av matavfallsposer og rydding på de forskjellige samleplassene. Ledelse av driften. Regninger, kundemottak, vekta, bestillinger av transport, bestillinger av varer Administrativ ledelse. Planarbeid og utarbeiding av driftsinstrukser. Informasjonsformidling, kundemottak og behandling av klager. For å vite noe om arbeidsfordeling på ulike operasjoner og fordeling mellom arbeid med husholdningsavfall og næringsavfall, er det registrert tidsforbruk for de ansatte på renovasjon i uke 49 og 50 i Følgende ble registrert: Tabell 9. Tidsforbruk på ulike arbeidsoppgaver på renovasjon uke 49 og 50 i ARBEIDSOPPGAVE Omregnet i årsverk % vis tidsbruk H = husholdningsavfall, N = næringsavfall H N Tot H N Tot Opp-/innsamling 2,4 1,6 4,0 62 % 61 % 61 % Avfallsbehandling Lindenes 0,6 0,5 1,2 16 % 20 % 18 % Miljøstasjonen/vekta 0,5 0,2 0,8 14 % 8 % 11 % Annet 0,3 0,3 0,6 9 % 11 % 10 % Sum hver type 3,9 2,7 6,6 100 % 100 % 100 % Det er ikke foretatt registrering av tidsforbruket på administrative oppgaver. Som man kan se av tabellen er innsamling av avfall den mest arbeidskrevende oppgaven. Totalt sett brukes 60 % av arbeidstiden til oppgaver som gjelder husholdningsavfall, mens 40 % gjelder næringsavfall.

47 Kommunedelplan Renovasjon Renovasjonsgebyr og antall abonnenter I 1989 vedtok en vesentlig endring av gebyrregulativet for renovasjonsordningen. Man begynte da å basere gebyret på vekttall, hvor 1 vekttall var gebyret for en normal bolig. Systemet har for husholdninger vært uforandret siden, men gebyret for 1 vekttall er regulert for hvert år. Kommunen har pr mars husholdningsabonnenter, 285 næringskunder og 1652 hytteabonnenter som fordeler seg med følgende antall vekttall (NB en abonnent kan altså ha flere vekttall): Tabell 10. Abonnenter og vekttall for kommunens renovasjonstjeneste pr mars Type abonnent Antall abonnenter Antall vekttall Store boliger Små boliger Næringer Hytter Sum For å forenkle beregning av gebyr og stimulere til avfallsreduksjon er det fra 2010 vedtatt at næringsabonnenter ikke lengre skal betale etter vekttall, men etter volum på avfallsbeholderne som tømmes. Kommunen er i ferd med å innføre dette. Renovasjonsgebyret dekker kildesorteringsordningene på samleplassene, våroppryddingen, og ordningen for farlig avfall og subsidiert levering av sortert avfall fra husholdninger på Lindenes Økonomi Husholdningsrenovasjon skal finansieres av renovasjonsgebyrene, og i løpet av en periode skal inntekter fra gebyrene være lik utgiftene. For næringsrenovasjon skal inntekten minimum være som utgiftene, men her har kommunen i tillegg lov til å tjene penger, dvs ta inn mer i gebyrer enn de har i utgifter. Samtidig har bedrifter selv mulighet til å bestemme om de vil være med på den kommunale renovasjonsordningen som tilbys, eller om de vil kjøpe tjenesten av en annen aktør. Sum kostnader for renovasjonstjenesten i Odda var i 2011 budsjettert til ca. kr 17,6 mill. Husholdningsavfallet sto for ca. kr 11,5 mill. av utgiftene og næringsavfallet ca. kr 6,1 mill. Den budsjetterte fordelingen av kostnadene var i 2011:

48 Kommunedelplan Renovasjon Budsjetterte kostnader for renovasjonstjenesten totalt 2011 kr % kr % kr % Lønn og sosiale utgifter (inkl internkjøp) Kapitalkostnader (kalkulatoriske renter, avdrag, avsetning fond) Behandling av avfall (kjøp fra andre, avg.pl. salg) kr % Annet (energi/drivstoff, husleie, materiell, konsulenter, service, etc) Figur 20. Budsjetterte kostnader for renovasjonstjenesten totalt 2011 (kilde: budsjett for renovasjon, Odda kommune VAR-tjenesten 2011) For husholdningsrenovasjon viser kakediagrammet under kostnadene for hver utgiftstype: Budsjettert kostnadsfordeling for husholdningsrenovasjon 2011 kr % kr % kr % Lønn og sosiale utgifter (inkl internkjøp) Kapitalkostnader (kalkulatoriske renter, avdrag, avsetning fond) Behandling av avfall (kjøp fra andre, avg.pl. salg) kr % Annet (energi/drivstoff, husleie, materiell, konsulenter, service, etc) Figur 21. Budsjettert kostnadsfordeling for husholdningsrenovasjon 2011 (kilde: budsjett for renovasjon, Odda kommune VAR-tjenesten 2011) For næringsrenovasjon var tilsvarende fordeling:

49 Kommunedelplan Renovasjon Budsjettert kostnadsfordeling for næringsrenovasjon 2011 kr % kr % kr % Lønn og sosiale utgifter (inkl internkjøp) Kapitalkostnader (kalkulatoriske renter, avdrag, avsetning fond) Behandling av avfall (kjøp fra andre, avg.pl. salg) kr % Annet (energi/drivstoff, husleie, materiell, konsulenter, service, etc) Figur 22. Budsjettert kostnadsfordeling for næringsrenovasjon 2011 (kilde: budsjett for renovasjon, Odda kommune VAR-tjenesten 2011) I grove tall kan en på landsbasis generelt si at innsamling av avfall, behandling av avfall og annet (inkl. administrasjon) hver står for 1/3 av kostnadene innenfor renovasjonssektoren. Odda har i mange år hatt konkurranseutsetting av behandling av de fleste avfallsfraksjonene basert på offentlig anbudskonkurranse. I budsjettet for 2011 stod behandlingskostnadene for ca 37 % av kostnadene ca 6,5 mill av totalt 17,6 mill. Dette betyr at over 1/3 av kostnadene er basert på tjenester som allerede er konkurranseutsatt. I tillegg er innkjøp av varer og utstyr som renovasjonskjøretøy samt byggearbeider og konsulenttjenester etc kjøpt inn gjennom en offentlig anskaffelse. I tillegg er hele næringsrenovasjonen i et marked, dvs. at siden bedriftene selv kan avgjøre hvem som skal samle inn og behandle avfallet deres, vil kommunen stadig oppleve å bli benchmarket mot kommunale, interkommunale og private renovasjonsfirma. 2.8 Lindenes miljøstasjon Lindenes miljøstasjon er kommunens avfallsanlegg. Miljøstasjonen er delvis anlagt på et nedlagt kommunalt deponi. Lindenes miljøstasjon består av: Administrasjonsbygg Vektstasjon som veier alle biler inn til og ut fra anlegget Gjenvinningsstasjon som tar imot sortert avfall fra husholdninger og bedrifter i og plasserer dette i konteinere for videre transport til behandlingsanlegg Mottak for farlig avfall Mottak og omlastingsstasjon av avfall som skal transporteres videre for behandling

50 Kommunedelplan Renovasjon Verksted og vaskehall for s biler Situasjonsplan for Lindenes miljøstasjon er vist i vedlegg. Nedenfor følger bilde fra ankomstparti med vektstasjonen, administrasjonsbygg, gjenvinningsstasjonen, vaskehall/verksted/garasjer/mottak for omlasting og komprimatorstasjon. Vektstasjon, spiserom og kontorer. Kontor/garderobe. Containerbåser på gjenvinningsstasjonen. Sorteringsplass og rubbhall Vaskehall og mottakssjakt for avfall Omlastingsstasjon for restavfall. Figur 23. Bilder fra Lindenes miljøstasjon. Foto: Asplan Viak AS De siste årene har følgende tiltak blitt gjennomført for oppgradering av stasjonen: Det er etablert en hall for sortering og oppbevaring av farlig avfall

51 Kommunedelplan Renovasjon Høsten 2009 ble det bygget enn bunker for tømming, lagring og omlasting av glassog metallemballasje Samtidig ble vegen fra vektbua ned til gjenvinningsstasjonen utbedret Det ble etablert nye betongmurer på gjenvinningsstasjonen mellom publikumsarealet og containerne for å bedre sikkerheten 2.9 Avfallsmengder Kommunalt avfall Tabellen under viser utvikling i avfallsmengder som er videresendt fra Lindenes de senere årene. Tallene inkluderer både husholdningsavfall og næringsavfall som kommunen håndterer, dvs. kommunalt avfall. Tabell 11. Avfallsmengder videresendt fra Lindenes i tonn Fraksjon Restavfall fra husholdninger Restfraksjon grovavfall Matavfall og papir Urent trevirke Glass og metallemballasje Drikkekartonger Papp Klær Jern/ metall EE- avfall (ikke RENAS) Kuldemøbler Hvitevarer EL-retur (RENAS) Eternit Farlig avfall Behandlet trevirke (impregnert, etc) Hage-/ parkavfall (ca) Plast (ca) Sum Utsortert avfall Restavfall til sluttbehandling Utsorteringsgrad % *) 38 % 37 % 37 % 38 % 34 % 35 % 32 % 32 % 32 % 35 % 34 % * regner dette som andel utsortert, dvs det som ikke er restavfall Fra 2010 ble alt restavfall fra husholdninger levert til forbrenning med energigjenvinning. Dette betyr at gjenvinningsgraden for avfallet har økt vesentlig, mens utsorteringsgraden er den samme. Det er imidlertid meget komplisert å beregne riktig gjenvinningsgrad, fordi mye av avfallet som utsorteres kan gå til ulike typer behandling. Det kan både kan bli ombrukt (f.eks klær),

52 Kommunedelplan Renovasjon materialgjenvunnet (f.eks plast, papp, restavfall grovavfall), såkalt indirekte gjenvunnet (matavfall og papir til kompost), energigjenvunnet (f.eks restavfall, trevirke, plast), mens restene fra energigjenvinningen igjen kan bli deponert eller materialgjenvunnet. Når avfallet i tillegg blir levert til ulike behandlingsanlegg som har ulik gjenvinningsgrad blir beregningen så komplisert at man har valgt å ikke beregne den Fordeling mellom husholdningsavfall og næringsavfall Nedenfor vises andel av avfallet fra tabellen over som var næringsavfall og husholdningsavfall i Fordelingen er delvis basert på beregninger av volumfordeling for avfallsbeholderne mellom næring og husholdning for restavfall og matavfall/papir (ikke oppdaterte tall) og skjønnsmessig vurdering. Tabell 12. Fordeling av husholdningsavfall og næringsavfall videresendt fra Lindenes i Fraksjon Mengde Vektfordeling* Mengde totalt Næring Hushold Næring Hushold tonn % % tonn tonn Restavfall ,37 0, Restfraksjon grovavfall (tippen) 319 0,60 0, Matavfall og papir 563 0,26 0, Rent trevirke 300 0,68 0, Glass og metallemballasje 54 0,24 0, Drikkekartonger 23 0,16 0, Papp 189 0,85 0, Klær 22 0,38 0, Jern/ metall 132 0,90 0, EE- avfall Elretur 98 0,25 0, Kuldemøbler 0,25 0, Hvitevarer 0,25 0, RENAS 50 0,70 0, Eternit 43 0,50 0, Farlig avfall 30 0,50 0, Behandlet trevirke (impregnert, etc) 0,50 0, Hage-/ parkavfall (ca) 27 0,70 0, Plast (ca) 18 0,25 0, Sum Fordeling totalt 44 % 56 % Det er ikke gjort vurderinger av hvor stor andel av husholdningsavfallet som stammer fra fritidsrenovasjon.

53 Kommunedelplan Renovasjon KOSTRA-tall for avfall og renovasjon Følgende er KOSTRA-tall fra 2010 (gebyr gjelder for 2011): Tabell 13. KOSTRA-tall for 2010 I. Avfall og renovasjon - nivå Odda Gj.snitt komm.- gr. 12 Gj.snitt Hordaland Gj.snitt alle komm Finansiell dekningsgrad - avfall Selvkostgrad Produktivitet/enhetskostnad Gebyrinntekter per innbygger Gebyrinntekter per årsinnbygger Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering Gebyrgrunnlag per tonn innsamlet husholdningsavfall Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget 5,9 5,1 1,4 5,5 Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Driftsutgifter per årsinnbygger(kommune) Driftsutgifter per innbygger (fylker og landet) Driftsutgifter per tonn innsamlet husholdningsavfall : Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Utdypende tjenesteindikatorer Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Husholdningsavfall per innbygger (fylker og landet) Husholdningsavfall inkl bilvrak, pr innbygger (kommune) Husholdningsavfall inkl bilvrak, per innbygger (fylker og landet) Utsortert husholdningsavfall per innbygger (kommune) Utsortert husholdningsavfall per innbygger (fylker og landet) Andel husholdningsavfall utsortert Husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning per innbygger Andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse Andel husholdninger med individuelt tilpasset renovasjon ,5 Andel husholdninger med organisert hjemmekompostering (prosent) Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Abonnentens mulighet til å påvirke gebyret Antall hentinger av matavfall i løpet av et år Årsgebyret for avfallstjenesten brukes ofte for å sammenligne kommuner. I tillegg er andel avfall utsortert en faktor som sier noe om omfang og bruk av kildesorteringsordninger, noe som også er nyttig for å sammenligne med andre. Disse to er uthevet i tabellen over.

54 Kommunedelplan Renovasjon MÅL 3.1 Nasjonale mål og status for avfallssektoren St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmeldingen fra våren 2007 gir nasjonale mål for avfallssektoren. Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Miljømål Nøkkeltall REDUSERT AVFALLSMENGDE Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. MER AVFALL SKAL GJENVINNES Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. FARLIG AVFALL SKAL TAS HÅND OM OG REDUSERES Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. Total mengde avfall generert per år sett i forhold til økonomisk vekst målt i BNP. Andel av totalt mengde avfall som behandles som går til gjenvinning Mengde farlig avfall som eksporteres til sluttbehandling. Mengde avfall med ukjent disponering Nedenfor følger status for målene (figurer og tekst er fra

55 Kommunedelplan Renovasjon Vi har en nasjonal målsetting om at veksten i den totale avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten (BNP målt i faste priser). Fra 1995 til 2010 økte de totale avfallsmengdene med om lag 34 prosent, mens BNP økte med 39 prosent. Hovedårsaken til veksten i avfallet er stor aktivitet i næringslivet fram til 2007 og denne aktiviteten genererte mer avfall. Næringsavfall utgjør nå 77 prosent av alt avfall som oppstår i Norge. I prosent har husholdningsavfallet økt mest. Hver av oss kastet nesten 70 prosent mer avfall i 2010 enn i De siste årene har avfallsmengdene økt mindre enn den økonomiske veksten. Den totale avfallsmengden er nå seks prosent lavere enn toppen i 2007, mens BNP har avtatt med en prosent. Dette er i tråd med den nasjonale målsettingen.

56 Kommunedelplan Renovasjon I 2010 ble rundt 82 prosent av avfallet gjenvunnet. Farlig avfall, forurensede masser og avfall der behandlingsformen er ukjent, inngår ikke i disse tallene. Målet er at 75 prosent av avfallet skulle gjenvinnes innen 2010, med en videre opptrapping til 80 prosent. Dette målet er nådd. Forurensningsmyndighetene arbeider kontinuerlig for at utfordringene på avfallsfeltet skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom mengden avfall som oppstår, gjenvinnes og sluttbehandles. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall. Dette avfallet egner seg ofte godt til både materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse. Forbudet har vært viktig for å få til mindre deponering. Mengden avfall som ble deponert har gått ned med hele 32 prosent siden Mer enn 90 prosent av det farlige avfallet blir samlet inn og tatt forsvarlig hånd om. I 2010 ble 1,2 million tonn farlig avfall levert til godkjent behandling, dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Om lag tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte. Noe av det farlige avfallet som er håndtert på ukjent måte kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i kloakken eller dumpet direkte i naturen. Farlig avfall som leveres til godkjent behandling blir ikke alltid registrert på riktig måte. Vi antar derfor at deler av de tonnene likevel kan være håndtert ved godkjente behandlingsanlegg.

57 Kommunedelplan Renovasjon Mål for Odda Nedenfor følger mål for renovasjonssektoren i Odda for kommunedelplanens varighet Avfallsmengde Odda skal ha lavere mengde Husholdningsavfall per innbygger enn landsgjennomsnittet. Kilde for målvurdering: KOSTRA-tall Status 2010: Odda 351 kg/innbygger, landsgjennomsnittet var 424 kg/innbygger Avfall utsortert for gjenvinning Andel plastemballasje, glass- og metallemballasje samt papir utsortert for gjenvinning skal samlet være minimum 30 % av potensialet innen 2015 og minst 50 % innen Kilde for målvurdering: SSBs tall for sammensetning av husholdningsavfall eller plukkanalyser av avfallet i Odda. Status 2010: 22 % (usikker status, SSBs tall fra 1997 for sammensetning er brukt for å beregne total mengde for hver avfallstype, se kapittel 1.9) Kundetilfredshet husholdningsrenovasjon Kundetilfredshet med renovasjonstjenesten skal være minimum 90 % av gjennomsnittet i Renovasjonsbenchmarkingen i Norge i 2015 og minimum på gjennomsnittet i Kilde for målvurdering: Renovasjonsbenchmarking Norge. Status 2009: Odda scoret lavest av alle i benchmarkingen; Odda scoret 57 % fornøyde, middel i undersøkelsen var 69 %, dvs at Odda var på 83 % av gjennomsnittet Renovasjonsgebyr skal ha lavere Årsgebyr for avfallstjenesten i KOSTRA enn landsgjennomsnittet. Kilde for målvurdering: KOSTRA-tall Status 2011: Odda kr 2665, landsgjennomsnittet var kr 2414.

58 Kommunedelplan Renovasjon Miljøstandard Miljøstandarden beregnes ut fra oppnådd gjenvinningsgrad, CO 2 -utslipp og avfallsmengde pr innbygger. Miljøstandarden på renovasjonen i Odda skal være over 85 % av gjennomsnittet i Renovasjonsbenchmarkingen i Norge. Kilde for målvurdering: Renovasjonsbenchmarking Norge. Status 2009/10: Målt på en skala fra % hadde Odda 48 %, snittet var 66 %, dvs at Odda lå på 74 % av gjennomsnittet Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet skal være bedre enn gjennomsnittet i renovasjonsbransjen, sykefraværet skal være lavere enn 5 % og medarbeidertilfredsheten skal være over 5 på en skala fra 1-6. Kilde for målvurdering: Renovasjonsbenchmarking Norge, statistikk sykefravær og medarbeiderundersøkelse. Status 2009: Arbeidsmiljø: Odda 0,7, snitt 0,6 (av en skala på 0 1). Sykefravær for VAR-tjenesten i 2011: 3,1 %. Medarbeidertilfredshet:4,5.

59 Kommunedelplan Renovasjon VURDERING AV TILTAK OG VALG AV HOVEDLØSNINGER I dette kapittelet gjøres en del vurderinger omkring renovasjonstjenesten. Flere av vurderingene er nærmere omtalt i egne notater som er vedlegg til planen. For å nå målene som er gitt i forrige kapittel er det flere områder det må gjennomføres tiltak på; Når det gjelder avfallsmengde er målet allerede nådd i Odda, og arbeidsmiljøet er så godt at man kun bør gjøre mindre justeringer for å nå målet. På disse områdene bør altså kommunen i stor grad fortsette sin virksomhet som før. Kommunen bør se etter innsparingstiltak for å nå målet om gebyrnivået, men her ligger ikke kommunen langt over gjennomsnittet. Når det gjelder kundetilfredshet og miljøstandard scorer kommunen lavt, og må gjennomføre omfattende tiltak i årene framover for å nå målet. For avfall utsortert for gjenvinning må det antageligvis også gjøres omfattende tiltak for å nå målet i I det videre vil det først bli foretatt en gjennomgang av benchmarkingen for å se på hvilke områder kommunen bør sette inn tiltakene som skal til. Etterpå blir det en vurdering av organisering av kommunens renovasjonstjeneste og vurdering av konkurranseutsetting, som kommunestyret har etterspurt. Videre blir det foretatt en gjennomgang av kommunens opp- og innsamlingssystem inkl sortering, Lindenes miljøstasjon etc for å finne ut hvor tiltakene skal settes inn. 4.1 Erfaringer fra benchmarkingen og kundeundersøkelsene Kundetilfredshet Kundetilfredshet og kundeundersøkelsen for husholdninger i Odda fra 2009 er omtalt i kapittel 2.3.1, og 2.4. Disse viser at man for å bedre kundetilfredsheten har mest å hente på å forbedre følgende områder: Kommunens/renovasjonstjenestens omdømme Oppsamlingssystemet for daglig avfall Hentingen av det daglige avfallet Personlig behandling ved henvendelse Gebyrnivå Gebyrnivået og grunnlaget for det er beskrevet i kapittel 2.3.1, 2.3.6, og Det er behandlingskostnadene for avfallet som er spesielt høye i Odda og som kommunen bør jobbe for å få ned. Siden dette området er konkurranseutsatt er det viktig at kommunen jobber for å få flere tilbydere og større konkurranse om denne tjenesten. Dette har man allerede oppnådd ved anbudskonkurransen for avfall som er gjennomført våren 2012, og det er viktig at man klarer å videreføre dette når konkurransen skal utlyses på ny i 2016 eller 2017.

60 Kommunedelplan Renovasjon I tillegg har kommunen et systempotensial til å effektivisere innsamlingen av avfall, det kan imidlertid kreve omlegging av innsamlingssystemet Miljøstandard Avfallsmengde pr innbygger, CO2-utslipp og gjenvinningsgrad for avfallet er faktorer for å komme fram til miljøstandarden, se for øvrig kapittel og Kommunen kan bidra til å heve miljøstandarden på tjenesten blant annet gjennom å informere og oppfordre til generell avfallsforebygging og tilrettelegge for gode sorteringsordninger og få til god bruk av dem. I tillegg vil faktisk gjenvinningsgrad i behandlingen påvirke. Lavere avfallsmengder og en økning i fraksjonene som kan sendes til materialgjenvinning vil gi en positiv innvirkning på miljøstandarden. 4.2 Organisering av renovasjonstjenesten og konkurranseutsetting Organisering av renovasjonssektoren i Odda nærmere utredet i vedlegg. Dette kapittelet er et sammendrag av vedlegget Alternative organisasjonsmodeller inkludert konkurranseutsetting Følgende er vurdert som de mest aktuelle alternativer for organisering av renovasjonstjenesten og fordeler og ulemper ved dem:

61 Kommunedelplan Renovasjon Tabell 14. Mest aktuelle organisasjonsmodeller og alternativer for konkurranseutsetting av renovasjonstjenesten i samt viktigste fordeler og ulemper ved dem. Alt. Beskrivelse Fordeler Ulemper 0 Dagens organisering Lokal tilhørighet. Enkelt med endringer og lokalt tilpassede løsninger. Politikerne har full innflytelse. Kan beholde samleplass-systemet med tilstrekkelig beholdervolum for innbyggerne som i dag. Godt og trygt arbeidsmiljø. Fin arbeidsplass for nybegynnere og gode praksisplasser. Begrenset fagmiljø. Mindre stordriftsfordeler og kan være vanskeligere å få god konkurranse om behandling av enkelte avfallsfraksjoner. 1 Medlem i et IKS (HIM, IHM eller SIM) a men fortsette med innsamling av avfall i kommunens egenregi. Større fagmiljø og mindre sårbart. Stordriftsfordeler. Mindre politisk innflytelse og mulighet for lokal tilpasning. Større avstand til kundene. b og konkurranseutsette innsamling av avfall Større fagmiljø og mindre sårbart. Stordriftsfordeler. Sikret markedsriktig pris. Mindre politisk innflytelse og mulighet for lokal tilpasning. Mindre lokalkunnskap og større geografisk avstand til kundene. Mindre fleksibilitet for endringer i innsamlingen. 2 Ved evt kommunesammenslåing med en eller flere kommuner i Hardanger Felles renovasjonstjeneste med disse. Mulighet for felles renovasjonstjeneste. Da evt noe større fagmiljø og mindre sårbart. Noe mer stordriftsfordeler. Alle de andre kommunene er allerede medlem av IKS. Vil de gå ut av det? De fleste kommunene har begrenset fagmiljø for renovasjon i dag Medlemskap i interkommunalt selskap? Bl.a. for å få et større fagmiljø, bli mindre sårbar og å få stordriftsfordeler ellers, har de aller fleste kommuner i Norge gått inn i interkommunalt samarbeid på avfallssiden. Av interkommunale samarbeidsløsninger innenfor husholdningsrenovasjon er det i dag interkommunale selskap (IKS) som er den absolutt vanligste løsningen. Det finnes i dag rundt 50 slike i Norge, og hver av disse eies typisk av 3 10 kommuner. I tillegg er det en del kommuner som har et interkommunalt samarbeid på husholdningsrenovasjon organisert som et AS, for eksempel Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap AS (BIR). I Hordaland er Odda, Fjell og Øygarden de eneste kommuner som ikke er med i interkommunale selskap for renovasjon. I Rogaland er situasjonen ganske lik, her er det bare Sauda, Suldal og Karmøy som ikke er med i noe interkommunalt selskap.

62 Kommunedelplan Renovasjon Nedenfor er en kort gjennomgang av interkommunale renovasjonsselskapene som omgir Odda. Indre Hordaland Miljøverk (IHM) er nærmeste interkommunale selskap i nord, og har hovedadministrasjon på Bjørkemoen i Voss. IHM eies av kommunene Eidfjord, Granvin, Jondal, Ullensvang, Ulvik og Voss. IHM har 3-beholdersystem som henteordning; en beholder for restavfall, en for matavfall og en for papir og bringeordning for resten. Innsamlingen er konkurranseutsatt og utføres av et privat firma. Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS (SIM) er eid av kommunene Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. SIM har tilsvarende innsamlingssystem som IHM. Innsamlingen utføres av SIM Transport AS, som er et heleid datterselskap av SIM Næring AS, som igjen er et heleid datterselskap av SIM IKS. Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM) er et interkommunalt selskap sørvest for Odda, og er eiet av Rogalandskommunene Bokn, Etne, Haugesund, Tysvær og Vindafjord. De har 3-dunksystem som i de øvrige selskapene. I Haugesund foregår innsamlingen av avfall i egen regi, mens den utføres av private i de andre kommunene. Renovest IKS er eid av de nordligste Telemarkskommunene, og er nærmeste avfallsselskap i sør, men er neppe aktuell samarbeidspartner for Odda av geografiske årsaker (sørsiden av Haukelifjell). Renovasjonsgebyret for nærliggende kommuner til Odda var i følge KOSTRA følgende: Tabell 15. Årsgebyr for avfallstjenesten for 2011 for en del kommuner nær Odda. Kilde: KOSTRA/ssb.no Kommune Tilhører renovasjonsselskap Årsgebyr for renovasjonstjenesten (= vanligste sats) i Vindafjord HIM Etne HIM Stord SIM Tysnes SIM Kvinnherad SIM Jondal HIM Odda Ullensvang IHM Eidfjord IHM Ulvik IHM Granvin IHM Voss IHM Fusa BIR Samnanger BIR 1889

63 Kommunedelplan Renovasjon SIM hadde i 2008 tilsvarende kundeundersøkelse som Odda hadde i 2009, for øvrig kjenner vi ikke til at de andre selskapene har gjort sammenlignbare undersøkelser. I 2008 oppnådde SIM på «Totalindikator avfallstjenesten» 72, Odda oppnådde 59. Følgende er muntlige svar fra daglig leder i de 3 første selskapene på forhold Odda er opptatt av ved evt medlemskap: Tabell 16. Muntlige svar fra nærliggende interkommunale avfallsselskap på forhold Odda er opptatt av ved evt søknad om medlemskap (fra 2009). HIM SIM IHM Er selskapet åpent for nye medlemmer? Hvor stort er et evt. innskudd fra Odda for å få være med? Kan Odda fortsette med dagens kildesorteringssystem og samleplasser ved medlemskap? Har dere konkurranseutsatt innsamling av avfall? Ved evt medlemskap - kan Odda fortsette å samle inn avfall i egenregi? I så fall hvor vil renovatørene da være ansatt? Hvordan vil Lindenes Miljøstasjon bygningsmessig og de ansatte bli påvirket? Har dere et eget næringsrenovasjonsselskap, og vil det ved medlemskap overta næringsabonnentene? Har dere gjort kundeundersøkelser? Er de offentlig tilgjengelige? Hvilket IKS vil Odda naturligst høre til? Ja. Toraneset Miljøverk og Haugesunds renovasjonsvirksomhet er relativt nylig slått sammen. Antageligvis lite. Har ikke vært noe tema siden selskapet ble opprettet. Må se an en evt forespørsel. En del. SIM er et selskap med høy egenkapital. Antageligvis, men har ikke endret kommune - medlemmer siden selskapet ble opprettet. En forhandlingssak. Kvam shoppet medlemskap i BIR, da var IHM for dyre. Ja, antageligvis. Må evt diskuteres. Usikkert. Må finne en egnet løsning. Tror samleplasser gir dårligere sortering pga manglende eierskapsfølelse fra innbyggerne. Ja, fra Renovatør en måtte overta renovatører fra Haugesund kommune. Kan antageligvis fortsette i egenregi inntil ny anbudskonk om 4 7 år. Må evt avklares. HIM vil antagelig leie bygninger og faste installasjoner fra Odda. De ansatte vil antageligvis bli overtatt av HIM. Nei, kun egen avdeling. Ja. Ja. SIM transport samler inn i 4 av 7 kommuner. Uklart. Vil sannsynligvis ønske om konkurranseutsetting. SIM kan leie folk fra kommunen. SIM eier bygningsmassen på øvrige gjenvinningsstasjoner. Ja. SIM Næring har allerede næringskunder i Odda. Ja. Antagelig ikke, men må evt diskuteres. Vil bli diskusjon. Kommunens folk kan evt drive. Har ikke eget næringsselskap. Skiller kun regnskapet. Nei. Ja. Nei, sist for 3 4 år siden. HIM. Mye av avfallet fra Odda går/har allerede gått til dem, og de samler inn avfall i områder nær Odda. Kanskje IHM? IHM. De kjører gjennom Odda flere ganger om dagen.

64 Kommunedelplan Renovasjon På bakgrunn av dette kan man antagelig si at det er IHM og HIM som er mest aktuelle alternativ. SIM er antagelig uaktuell pga deres høye egenkapital. HIM virker mest åpen for Oddas løsninger, og har mer tilpassede løsninger for hver av medlemskommunene. Odda har et relativt lite fagmiljø på renovasjon (tjenestestedsleder, VAR-ingeniør som har ansvar for renovasjon og 8 andre medarbeidere), men samtidig har kommunen ansatte utenfor VAR-tjenesten som har hatt ansvar for renovasjon tidligere, eller er ressurspersoner med tilgrensende kunnskap. Kommunen har også valgt å ha rammeavtale for rådgivertjenester innenfor renovasjonssektoren, og bruker konsulenter som sparringspartnere i spørsmål om avfallshåndtering. Det skjer mye på avfallsområdet, og det krever mye tid å holde seg à jour med utviklingen. Det er derfor vesentlig at renovasjonstjenesten nå har en egen leder som kan prioritere utvikling av tjenesten. Oppgaver som administrasjon, planlegging, saksbehandling og utvikling av renovasjonssektoren må også kunne følges opp også ved fravær pga sykdom etc. Fordeler og ulemper ved å delta i et interkommunalt selskap på renovasjon generelt i stedet for å fortsette med det i kommunal regi som før er listet opp under. Det påpekes at det først er ved forhandlinger om medlemskap i et selskap at man vil få klarhet i premissene samarbeidet evt vil skje på og graden av fordeler og ulemper ved et medlemskap. Tabell 17. Fordeler og ulemper ved deltagelse i interkommunalt selskap på renovasjonssiden. Fordeler Større fagmiljø på renovasjon og mer spisskompetanse Stordriftsfordeler på administrasjon, innkjøp, behandling av avfall etc Mindre sårbart ved sykdom og ledige stillinger Mer målrettet organisasjon med spesifikke renovasjonsoppgaver Større påvirkningskraft Kan også gi stordriftsfordeler på næringsrenovasjon Ulemper Mindre breddekompetanse i forhold til kommunal innsikt hos de ansatte Mindre mulighet for å gjøre lokale tilpasninger Mindre politisk innflytelse på renovasjonstjenesten Mindre mulighet for å bestemme størrelsen på og fordelingen av renovasjonsgebyret Kan gi større avstand til kundene Kommunen kan antageligvis ikke alene bestemme grad av konkurranseutsetting Ny kommunestruktur i Hardanger og kommunesammenslåing har vært utredet i flere omganger. Dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt å slå sammen kommunene vil det selvfølgelig også medføre at renovasjonssektoren blir slått sammen. I en rapport fra 2006 ble det vurdert at mest hensiktsmessige kommuner for Odda å slå seg sammen med er

65 Kommunedelplan Renovasjon Ullensvang og Jondal. Disse kommunene er allerede i dag med i Indre Hordaland Miljøverk IKS. Dersom det i fremtiden skulle bli kommunesammenslåing mellom disse 3 kommunene, vil innbyggertallet bli ca De fleste IKS har større innbyggergrunnlag enn dette i dag, antageligvis fordi stordriftsfordelene ikke blir gode nok ved selv et såpass mye større befolkningsgrunnlag enn det Odda har i dag. Mange samarbeidstiltak og interkommunalt samarbeid er allerede etablert blant kommunene i Hardanger. Men dersom Hardangerkommunene ønsker å etablere en storkommune, ville det bli en langt større kommune som er bedre egnet for renovasjonssamarbeid. Her er en mulighet samarbeidskommunene i Hardangerrådet; Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Jondal. Storkommunen ville i så fall fått rundt innbyggere Konkurranseutsetting I utgangspunktet er ca 1/3 av kostnadene på renovasjonstjenesten i Odda allerede konkurranseutsatt ved at transport og behandling av avfallet kjøpes via offentlig anbudskonkurranse. For næringsrenovasjonen er kommunens tjeneste iht regelverket i et marked; her kan bedriftene selv velge om de vil bruke den kommunale ordningen eller om de heller vil inngå avtale med en annen aktør. Dette er viktige forhold når en vurderer organisering og konkurranseutsetting videre. For Oddas del viser benchmarkingen at kommunen har vesentlig høyere behandlingskostnader for avfall sammenlignet med de aller fleste andre kommunene i undersøkelsen, spesielt for biologisk behandling og energigjenvinning. Dette viser at konkurranseutsetting i seg selv ikke nødvendigvis medfører billigere tjenester, spesielt dersom markedet for tjenestene ikke er godt nok. Det mest aktuelle området å konkurranseutsette i tillegg til behandling av avfall er innsamling av avfall. Benchmarkingen viser at Oddas effektivitet på innsamling av avfall ligger på ca 130 % av middelet, dvs at det burde være effektiviseringsmuligheter på innsamlingen. Dersom kommunen skal fortsette med å ha renovasjonstjenesten i egen regi er imidlertid konkurranseutsetting av innsamling av avfall i Odda neppe formålstjenlig fordi fagmiljøet da vil bli for lite. Man bør heller jobbe med effektiviseringstiltak innenfor utførelsen i egenregi. Odda har gjennomført anbudskonkurranse om behandling av avfall i flere omganger. I 2002 var det ca 8 leverandører som var med i anbudskonkurransen om behandling av nær sagt alt avfallet kommunen mottar. Bioplan fikk da kontrakten. Ved ny anbudskonkurranse i 2008 var det kun Bioplan som ga tilbud. Prisene kommunen fikk har gjennom benchmarkingen vist seg å være høye. Dette er en uheldig utvikling i og med at man da ikke har et reelt marked for tjenesten. Det kan antydes følgende årsaker til manglende interesse fra andre leverandører: Odda har små avfallsmengder totalt sett Odda samler i dag inn matavfall og papir sammen denne felles fraksjonen er det i praksis bare Lindum BioPlan AS som tar i mot samlet Lindum BioPlan AS er godt inne i jobben i Odda, og administrasjonen er også samlokalisert med VAR-tjenesten. De fleste potensielle konkurrenter har funnet det mer hensiktsmessig å være underleverandør til Odda enn å gi eget tilbud

66 Kommunedelplan Renovasjon I 2012 har kommunen gjort en betydelig jobb inkl forundersøkelser i markedet for å tilpasse omlastingsforhold på Lindenes og oppdeling av kontrakten for å få med flere tilbydere. Man oppnådde dermed god konkurranse på 2 delområder av 4, inkl restavfallet (som totalt sett representerte det største potensialet for kostnadsbesparelse). Dette betyr at man i denne kontraktsperioden på 4 5 år vil få vesentlig lavere behandlingskostnader for avfallet enn ved benchmarkingen i Men Odda har fremdeles en viktig jobb framover med å få enda bedre konkurranse for transport og behandling av avfall Oppsummering av tiltak innenfor organisering og konkurranseutsetting Det er viktig å ha mer fokus på utvikling av renovasjonstjenesten fremover. Dette kunne man oppnå ved å bli medlem i et interkommunalt renovasjonsselskap, eller ved å ha en akademisk leder i full stilling med ansvar for utvikling av renovasjonssektoren. Kommunen har vurdert det siste som den totalt sett beste løsningen, og det er derfor ansatt en VARingeniør med ansvar for renovasjon fra høsten /3 av renovasjonstjenesten er allerede konkurranseutsatt og næringsrenovasjonen er en del av et marked. Økt konkurranseutsetting av renovasjonssektoren i Odda er neppe formålstjenlig fordi fagmiljøet da vil bli for lite. Kommunen må videreføre anbudskonkurransene for behandling av avfall, og sørge for å fortsatt gjøre konkurransen attraktiv for flere tilbydere. Dette gjøres ved å dele opp konkurransen sånn at den tilpasses leverandørmarkedet, evt ved å samarbeide med andre kommuner eller renovasjonsfirma slik at man får større avfallsmengder, samle inn papir og matavfall som separate fraksjoner, tilrettelegge for mer fleksibel omlastings- og transportløsning for avfallet på Lindenes og skille lokalisering av administrasjonen fra Lindum BioPlan AS sin. I tillegg er det viktig at kommunen fortsetter med å ha fokus på benchmarking av tjenesten inkludert måling av kundetilfredshet. Dette gjøres ved å være med i Avfall Norges benchmarking hvert 2. år, og se hvordan tjenesten utvikler seg i forhold til de andre. Benchmarkingen er også vesentlig for å vurdere grad av måloppnåelse for flere av målene for planperioden. Følgende tiltak gjennomføres: 1. Fysisk skille renovasjonsavdelingen fra Lindum BioPlan AS: Administrasjonen i renovasjonen bør ikke ha samme lokalisering som en leverandør (Lindum BioPlan AS). Det er en forutsetning for å få en troverdig anskaffelse av behandling av avfall. Dette betyr at enten må Lindum BioPlan AS flytte eller så bør administrasjonen av renovasjonstjenesten flytte ut av kontorlokalene de er i dag. 2. Gjennomføring av ny(e) anbudskonkurranse(r) for behandling/avsetning av avfall: Søke samarbeid med andre kommuner om dette for å få større avfallsmengder. Det skal imidlertid bemerkes at mange av kommunene i Hordaland nettopp har inngått nye kontrakter om behandling av restavfall gjennom en felles anbudskonkurranse. 3. Benchmarking av renovasjonstjenesten inklusiv kundeundersøkelse hvert 2. år

67 Kommunedelplan Renovasjon Avfallsforebygging Erfaringer fra forrige avfallsplan, og også tilsvarende erfaring fra andre kommuner har vist at det er vanskelig for kommunen alene å gjennomføre tiltak som monner for å forebygge at avfall oppstår. Det er likevel viktig at man har dette nasjonale hovedmålet i bakhodet for alle tiltak som gjøres, ikke minst på informasjonssiden. Kommunen bør lage en informasjonsplan som også fokuserer på informasjon om avfallsforebygging. Slik informasjon kan f.eks være brosjyre til alle husstandene 4 ganger pr år, med ulike hovedtema, for eksempel avfallsforebygging, renhold på samleplassene, hva blir avfallet til etc. Det har for øvrig kommet forslag om at kommunen kan sponse tøybleier til babyer, dvs gratis utdeling av en pakke med et visst antall bleier til spedbarnsforeldre som ønsker det. Dette vil være et bidrag til å stimulere til mindre bleieavfall, som igjen kan redusere kommunens behandlingskostnader for engangsbleier, som er alternativet. Kommunen bør også jobbe for å forebygge at eget avfall oppstår. I tillegg bør kommunen ha en gjenbruksordning på Lindenes. Et «lavterskeltilbud» kan være en container der folk kan sette brukbare gjenstander inn i, og hvor de som vil ha disse gjenstandene kan ta det med seg igjen. Alternativt kan det avsettes et rom, for eksempel der verkstedet er, til samme formål. Sistnevnte vil kunne gi større lagerplass og mulighet for å vise frem «varene» på en bedre måte. Det vil være viktig at alle i utgangspunktet har lik rett til å ta med ting, enten det er en privatperson eller firma/organisasjoner. Kommunen må også til stadighet vurdere andre forslag og tiltak som kan forhindre at avfall oppstår Oppsummering av tiltak for avfallsforebygging 1. Informasjonsplan som også fokuserer på informasjon om avfallsforebygging 2. Sponsing av tøybleier til babyer 3. Gjenbruksordning på Lindenes hvor folk kan sette fra seg og hente brukbart avfall. 4.4 Utsortering av avfall Dette kapittelet inneholder vurderinger av hvilke avfallsfraksjoner som skal eller bør sorteres ut fra avfallet. Dette er en viktig forutsetning når man i neste kapittel skal vurdere hvordan avfallet skal sorteres og samles opp Generelle vurderinger av utsortering EUs rammedirektiv krever at det i 2020 er separat innsamling og minst 50 % materialgjenvinning for avfallstypene papir, metall, plast og glass. Avfall Norge gjorde i 2009 en vurdering av klimaeffekter ved ulik avfallshåndtering på landsbasis. Tabellen under viser resultater fra denne.

68 Kommunedelplan Renovasjon Figur 24. Netto klimagassutslipp ved håndtering av de ulike avfallstypene på landsbasis Tabellen under er en antydning av fordeler og ulemper ved utsortering for ulike fraksjoner for faktorene: Klimaeffekt på landsbasis Miljøeffekt Bedriftsøkonomisk effekt I tillegg er det gjort et forsøk på å summere de 3 faktorene. + signaliserer positiv effekt, 0 signaliserer nøytral effekt mens - signaliserer negativ effekt. Det må imidlertid påpekes at det er stor uenighet og mange usikkerhetsmomenter rundt vurderingene her!

69 Kommunedelplan Renovasjon Tabell 18 Antydning av fordeler og ulemper for utsortering av ulike fraksjoner for kontra levering med restavfallet til energigjenvinning: Fraksjon som sorteres ut */** Klimaeffekt Miljøeffekt generelt Bedriftsøkonomisk effekt Sum Type vurdering gjort Fra figur over Grov vurdering lokalt I Odda Lik vekt på de 3 faktorene foran Papir* Matavfall (+) + - (+) Glass- og metallemballasje* + + 0/- + Plast* Tekstiler Drikkekartonger EE-avfall** Farlig avfall** Papp (fra bedrifter)*** * Fraksjoner som skal sorteres ut i henhold til EUs rammedirektiv ** Fraksjoner som skal sorteres ut i henhold til Avfallsforskriften *** Frivillig ordning for bedrifter, men nasjonalt mål om 80 % gjenvinning I flg EUs rammedirektiv må altså kommunen sortere ut papir. Dette gjøres allerede i stort sett hele landet for øvrig. Selv om papir er en fornybar ressurs og ikke har spesiell positiv klimaeffekt av utsorteringen, er papirfraksjonen en enkel fraksjon å sortere ut. Prismessig er også papir normalt billigere å levere til avsetning enn både restavfall og matavfall. Fra sommeren 2009 var det i prinsippet forbudt å deponere nedbrytbart avfall, og selv om deponering av restavfall ble tillatt som overgangsordning en del steder, har i praksis alt restavfall fra husholdninger gått til forbrenning med energigjenvinning etter Tidligere har det vært nødvendig å sortere ut matavfallet for å få et restavfall som kunne deponeres (det var ikke tillatt å deponere matavfall i særlig grad), men når restavfallet nå går til energigjenvinning er det ikke lengre lov- eller regelverket som tilsier at man må sortere ut matavfall fra restavfallet. En del kommuner som tidligere har hatt separat innsamling og biologisk behandling av matavfall vurderer derfor nå å gå bort fra det igjen (f.eks kommunene i Salten og på Haugalandet), mens andre er i ferd med å starte opp utsortering av matavfall fra restavfallet (f.eks Oslo, Asker og Romerikskommunene). På bakgrunn av det som står ovenfor er det kun for matavfallet og papir det vil bli vurdert nærmere om man skal ha utsortering og eventuell alternativ sorteringsordning til dagens. De øvrige fraksjonene som utsorteres i dag må Odda på grunnlag av EUs føringer fortsette å ha sorteringsordninger for.

70 Kommunedelplan Renovasjon Matavfall og papir Det er mange meninger om hvorvidt det totalt sett er riktig å sortere ut matavfallet fra restavfallet for separat behandling. De fleste steder i Norge betaler man minst like mye for levering av matavfall som restavfall, mens Odda med dagens kontrakt betaler mindre for levering av matavfall enn restavfall. Dette vil imidlertid kunne endre seg når nye kontrakter skal inngås (2012). Når man i tillegg (til å betale samme behandlingskostnad) må sortere ut matavfallet sentralt eller samle det inn separat, er det neppe bedriftsøkonomisk lønnsomt å sortere ut matavfallet fra restavfallet på lang sikt. Mange mener det likevel er miljømessig riktig å bevare ressursene i matavfallet gjennom kompostering eller produksjon av biogass og et jordforbedringsmiddel. Hovedårsaken til dette er at matavfallet ikke er noen ressurs i et forbrenningsanlegg, som restavfallet vil bli levert til i den nærmeste fremtiden. Alternative løsninger for matavfallet anses å være følgende: 1. Sortering og behandling sammen med papiret som i dag 2. Sortering i egen fraksjon i egne beholdere 3. Ikke utsortering, men levering sammen med restavfallet Dersom en tar utgangspunkt i kostnader beregnet i notat fra Asplan Viak datert (kostnadene gjelder næringsavfall, brukes for husholdningsavfall for dette formålet) får en følgende kostnad for de ulike fraksjonene pr kg, totalt i 2009 og totalt dersom alt var restavfall: Tabell 19 Kostnader for utsortering av papir og matavfall kontra sortering sammen med restavfall 2009 Fraksjon Kostnad 2009 for innsamling og behandling Kostnad 2009 dersom alt var restavfall (kr 3230 pr tonn) Vekt 2009 tonn kr/tonn Totalt kr Totalt kr Restavfall Mat/papir SUM Dersom man bruker disse tallene med de usikkerhetene som ligger i dem (kort tid for registrering av tidsbruk på de ulike fraksjonene samt usikre tall for beholdervolum etc) innebærer det at i 2009 sparte kommunen i underkant av kr ved at matavfall og papir ble sortert fra restavfallet. Imidlertid er det vanskelig å vite om man kunne hatt et mer effektivt oppsamlingssystem totalt sett med færre beholdere dersom man ikke hadde 2 fraksjoner, om man kunne spart tid på administrasjon, informasjon og lignende. Dersom papiret ble sortert for seg ville man med dagens behandlingspriser ha en lavere behandlingskostnad for papir enn for sams fraksjon papir/matavfall. Dagens system med papir og matavfall i samme fraksjon gjør det også vanskelig for andre aktører enn Lindum BioPlan AS å behandle avfallet, dette fordi innsamling og behandling av de to fraksjonene sammen er uvanlig andre steder.

71 Kommunedelplan Renovasjon I og med at vi ikke vet hvor mye av fraksjonen papir/matavfall som hver av fraksjonene utgjør er det også vanskelig å vurdere innsparingspotensialet dersom man endrer sorteringsordningen. Eventuelle økte innsamlingskostnader er også ukjent. Det som imidlertid kan sies er at dersom man valgte alternativ 2 eller 3 over, dvs at papir er egen fraksjon, ville papiret kunne samles inn sjeldnere fordi det da ikke vil inneholde matavfall (som gir lukt og hygieniske ulemper ved sjelden innsamling), noe som man kunne spare innsamlingskostnader på. I tillegg kunne man altså få vesentlig lavere behandlingskostnad for papiret enn en har i dag (anslagsvis kr 500 pr tonn lavere enn dagens pris) Farlig avfall Farlig avfall er den avfallstypen som det er viktigst å ta forsvarlig hånd om. Kommunen har ikke kjennskap til at farlig avfall er på avveie med dagens ordning, men bør likevel intensivere informasjon om og utdeling av «røde bokser» til oppbevaring av farlig avfall Oppsummering av tiltak på utsortering av avfall Det legges ikke opp til vesentlige endringer i Odda når det gjelder hvilke fraksjoner som skal sorteres ut fra restavfallet. Viktigste tiltak er som følger: 1. Sortere papir og matavfall som separate fraksjoner. 2. Tilby gratis røde bokser for oppbevaring av farlig avfall og småelektrisk til alle husholdninger som ønsker det og intensivere informasjon om farlig avfall. 4.5 Oppsamlingssystem De fleste kommuner har hentesystem for restavfall og papir, mange har også hentesystem for matavfall og plastemballasje. En ordning med 3 beholdere for hvert hus; en for matavfall, en for papir og en for restavfall (lik Oddas nabokommuner har) er antagelig den vanligste ordningen. De fleste har i tillegg bringeordninger for glass- og metallemballasje, farlig avfall og tekstiler, evt også plastemballasje etc. Nær alle kommuner har levering av sortert grovavfall til gjenvinningsstasjoner i tillegg. Økt utsortering og derav materialgjenvinning kan oppnås ved kildesortering eller sentral sortering. Sentral sortering ble prøvd ut på husholdningsavfall i Norge på 70 og 80-tallet, men man har siden gått bort fra det fordi fraksjonene ikke fikk god nok kvalitet ved sentral sortering av blandet husholdningsavfall (blant annet pga for mye tilgrising av fraksjonene fra matavfallet). Så langt har man derfor på 90-tallet og frem til i dag i hovedsak satset på kildesortering av husholdningsavfallet for å oppnå økt gjenvinning. De siste årene har imidlertid sentral sortering av husholdningsavfall kommet mer på dagsorden igjen, men så langt er det ikke bygget nyere anlegg i Norge for dette. Slike anlegg er imidlertid under planlegging blant annet i Stavanger, på Romerike og i Follo. har i dag samleplasser. Kundeundersøkelsene tyder på at man kan oppnå økt kundetilfredshet ved å forbedre oppsamlingssystemet, altså samleplassene. Det vil derfor

72 Kommunedelplan Renovasjon i det videre bli vurdert om man skal fortsette med samleplassene eller endre eller supplere samleplassene med en annen ordning eller sentral sortering Vurdering av dagens samleplasser Systemet med samleplasser har klare fordeler og ulemper i forhold til mer tradisjonelle henteordninger. Dette kan oppsummeres til følgende: Tabell 20. Viktigste fordeler og ulemper ved samleplass-systemet Viktigste fordeler økt effektivitet på opp- og innsamlingen plassbesparende i forhold til hentesystem fleksibelt fordi folk kan levere avfallet til andre samleplasser ved behov estetisk bedre med færre enn mange beholdere kommunen har bedre mulighet til å påvirke estetikken Viktigste ulemper folk har redusert ansvarsfølelse for fellesløsninger (mer forsøpling og dårligere sortering) lengre vei for levering av avfallet redusert mulighet for differensiering av renovasjonsgebyret liten mulighet for kontroll/sporbarhet av avfallet I forrige avfallsplan ble det påpekt noen vesentlige utfordringer kommunen måtte løse på samleplassene; dette var å øke gjenvinningen, dvs øke sorteringsgraden på avfall få renere fraksjoner på de sorterte fraksjonene som leveres redusere forsøpling rundt samleplassene å ha god nok kontroll med avfallet som leveres når samleplassene ikke tilhører enkelthusstander Dersom Odda ikke klarte å løse disse utfordringene, mente man da at samleplass-systemet burde revurderes. Kommunen har som mål at andel plastemballasje, glass- og metallemballasje samt papir utsortert for gjenvinning samlet skal være minimum 30 % av potensialet innen 2015 og minst 50 % innen Status i 2010 var 22 % dersom en tar utgangspunkt i SSBs tall fra 1997 for sammensetning av husholdningsavfall. Kommunen ønsker også å øke miljøstandarden vesentlig. Andel avfall utsortert var i henhold til KOSTRA-tall for % i Odda, mens gjennomsnittet i Norge var 53 %. Det er ikke foretatt plukkanalyser av avfallet, så det reelle potensialet for utsortering av de ulike fraksjonene er ukjent, men det kan likevel antas at samleplass-systemet kan være en viktig årsak til at man oppnår lavere utsorteringsgrad enn mange andre steder, dette fordi folk føler mindre ansvar for riktig sortering når beholderne ikke er deres egne. I kundeundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 fikk kommunen en score på 60 (på en skala fra der 100 er best) når det gjelder hvor fornøyd innbyggerne er med oppsamlingssystemet for det daglige avfallet. Gjennomsnitt i Norge hadde ca 66 i score.

73 Kommunedelplan Renovasjon Når målet for kommunen er å være på landsgjennomsnittet i 2020 må det gjøres vesentlige tiltak for å øke tilfredsheten hos abonnentene. Det er derfor vurdert om det finnes alternative oppsamlingssystemer som er mer hensiktsmessige for abonnentene Vanligste løsning for oppsamling av avfall For en del år tilbake hadde de fleste husstander i enebolig og småhusbebyggelse i Norge henteordning for avfallet ved hver bolig, med såkalte sekkestativ for oppsamling av avfallet. Dette var metallbeholdere eller kombinert metall- og trestativ hvor sekker ble plassert inni, avfallet ble oppsamlet i den, og sekken ble tatt med ved tømming av avfallet. Dette gjør det forholdsvis billig å tømme avfallet, sekken blir kastet opp i komprimatorbilen, men av arbeidsmiljømessige årsaker har eller vurderer de fleste kommuner å gå bort fra denne løsningen. 2/3-beholdersystem Den løsningen som har overtatt for sekkestativene er i hovedsak plastbeholdere på hjul, noe mindre enn de plastbeholderne som brukes på samleplassene i Odda i dag. I dag er det vanlig med 2 3 slike beholdere for hver bolig, avhengig av antall avfallstyper som skal hentes og om man har en ettersortering (eks optisk sortering) eller ikke. Det aller vanligste (utenom i de største byene) er trolig 3 beholdere for hver bolig/boligsammenslutning; en beholder for papir, en for matavfall og en for restavfall. Boligsameier, borettslag, bygårder og andre boligsammenslutninger har ofte hatt fellesløsninger lignende samleplass-systemet med plastbeholdere på hjul eller containere, men en husholdning kan kun levere avfallet til den plassen som de tilhører eller betaler for. I mange kommuner oppfordrer man innbyggerne til å gå sammen om fellesløsninger for oppsamling av avfall for flere boliger, det gjør det billigere å tømme beholderne, og man kan i større grad finne egnede plasseringssteder enn dersom hver bolig skulle ha egne beholdere. Sekkestativ og kildesorteringsskap Agder Renovasjons erfaring Under vises sorteringsløsning for enkelthusstander i Agder Renovasjon IKS, avfallsselskapet for Arendal, Grimstad og Froland kommuner, som ble innført på slutten av 90-tallet.

74 Kommunedelplan Renovasjon I kildesorteringsskapet er det plass til matavfall, glass- og metallemballasje og evt farlig avfall og små elektrisk avfall (EE-avfall). Papir/papp/drikkekartong legges i grønne plastbeholdere med hjul som er plassert som fellesløsninger ved postkassene. Plast legges i egne sekker som settes ut ved siden av kildesorteringsskapet ved tømmedag. Restavfall legges i sekkestativet. Agder Renovasjon har nylig evaluert ordningen. De vil fortsette med løsningen (hovedalternativet var beholdersystem) fordi det er rimeligere enn å kjøpe nye beholdere, det er en estetisk god løsning samt at de får høy gjenvinningsgrad. MOVARs erfaring Innsamlingssystem med sekkestativ og kildesorteringsskap som vist over ble i sin tid først innført i Moss, opplegget ble derfor kalt Mossemodellen. Alle kommunene i Mosseregionen har hatt en sånn løsning. MOVAR har imidlertid nå gått helt bort fra ordningen. Hovedårsaken er at kildesorteringsskapet har for lite volum for papirfraksjonen, i tillegg mener de at skapene er for lite fleksible, det er dårlig arbeidsmiljø å tømme dem og de er dyre å tømme. Ordning i Bergensregionen I Bergensregionen har de 2-beholdersystem. Der skal alle abonnenter trille beholderne til kjøreveg, ofte på felles samleplasser på tømmedag. Dette gjelder papir og restavfall, samt sekk for plast sammen med papiret. Matavfallet leveres sammen med restavfallet. Beholderne må trilles tilbake igjen samme dag. I følge BIR fungerer dette greit, og innbyggerne er vant til ordningen. De aller fleste beboere har mindre enn 100 meter å trille beholderen Nye oppsamlingssystemer for avfall De siste årene er det kommet flere relativt nye løsninger for oppsamling av avfall som alternativer til de vanlige sekkestativene, plastbeholdere på hjul og tradisjonelle containere. Dette dreier seg i første omgang om såkalte avfalls-sug og nedgravde avfallsbeholdere. Årsaken til at dette tas i bruk mange steder er hovedsakelig for å oppnå estetisk bedre løsninger, oppnå større grad av universell utforming, løse plassproblemer og å begrense transport av avfall i tettbebodde strøk. Kostnadene for oppsamlingsløsningene er imidlertid vesentlig høyere enn ved bruk av tradisjonelle containere. Avfallssug er oppsamling og transport av avfall i rør under bakken til sentrale oppsamlingssteder, og benyttes i økende grad i byer, borettslag og tettbebygde områder. I Bergen sentrum bygges det for eksempel et omfattende boss-sug -anlegg. Her bygger et eget selskap (datterselskap av BIR) ut nettet, mens de tilknyttede betaler for dette gjennom renovasjonsgebyret. Nedgravde oppsamlingsløsninger er avfallsbeholdere der hoveddelen av volumet er under bakken. Nedgravde løsninger av typen Molok har man noen steder i Odda for hytteavfallet. I de fleste kommuner bekoster beboerne eller som regel boligsammenslutningen byggingen av de nedgravde løsningene mens kommunen overtar etter bygging og sørger for tømming.

75 Kommunedelplan Renovasjon Nedenfor vises noen løsninger og en prinsippskisse for slike løsninger: Figur 25. Eksempler på nedgravde oppsamlingsløsninger for avfall. Skissen viser hvordan oppsamlingsbeholderen er under bakken Optisk sortering Det finnes i dag rundt 10 anlegg for optisk sortering av husholdningsavfall i Norge, det største ble åpnet i 2009 i Oslo. Disse baserer seg på at innbyggerne kildesorterer avfallet, putter dette i egne poser med ulik farge for de ulike avfallstypene. Posene legges i samme beholder og samles inn sammen, men blir sortert i et sentralt anlegg. Fordelen ved dette er at man kan ha flere fraksjoner i samme beholder og færre renovasjonsbiler som kommer innom hver uke Vurdering av ulike oppsamlingsløsninger Tabellen på neste side viser en del aktuelle beholder- og sorteringsløsninger for avfall samt fordeler og ulemper ved dem.

76 Kommunedelplan Renovasjon Tabell 21. Alternative beholder- og sorteringsløsninger for avfall Beholderløsning Beskrivelse Fordeler Ulemper Egen plastbeholder med hjul til hver avfallstype Egen plastbeholder på hjul for papir/papp og egen for restavfall. Egen beholder for matavfall ved innføring av slik kildesortering. Brukes av de fleste kommuner i dag. Mindre beholdere for en husstand, store beholdere for fellesløsninger. Meget fleksibelt system. Beholderne kan tømmes med ulik frekvens. Lett å bytte ut en beholder dersom man ønsker større eller mindre for en avfallstype. Tar mye plass. Kan se stygt ut dersom beholderne ikke skjermes. Sekkestativ og kildesorteringsskap Sekkestativ for restavfall. Eget sorteringsskap med plast- eller pappbokser for ulike fraksjoner. Brukes normalt et metallstativ med trefront. Estetisk god løsning og ofte lettere å plassere enn beholdere. Skapet kan erstatte flere beholdere. Sekkerenovasjon er billigere enn beholderrenovasjon. Små enheter i skapet for sortering. Lite plass til papiret. Sekkerenovasjon gir dårligere arbeidsmiljø enn beholdere. Noe dyrere i innkjøp enn beholdere. Plastbeholder med hjul og flere kammer til 2 4 avfallstyper En plastbeholder på hjul med 2 4 mindre rom. Finnes kun i små beholdere (for 1 2 husstander). Brukes i dag i Drammensregionen. Tar liten plass. Lettere å skjule enn flere beholdere, og er ofte bedre estetisk sammenlignet med flere beholdere. Alt avfall må tømmes samtidig. Kan bare tømme en beholder av gangen. Lite brukt system. Få leverandører. Nedgravde containerløsninger Containere eller store beholdere som er gravd ned. Lite innkast på toppen. Egner seg for borettslag, sameier etc. Estetisk god løsning. Enklere å få til universell utforming. Avfallet lagres i bakken, mindre fare for lukt. Høy investeringskostnad i forhold til tradisjonelle containere, men ikke alltid i forhold til eget avfallsrom. Avfallssug/vakumanlegg Små nedkast for avfallsposene, som suges til en sentral oppsamling. Egner seg for store borettslag/sameier eller tette boområder. Kan håndtere flere avfallstyper. Estetisk god løsning. Slipper at renovasjonsbilen kjører rundt i boområdet. Enklere universell utforming. Høy investeringskostnad og relativt lite fleksibel løsning. Kan evt kombineres med optisk sortering for å sortere i flere fraksjoner. Containere Fås i ulike typer. Fellesløsning for mange husstander. Effektiv, fleksibel og rimelig løsning. Arbeidsmiljømessig god. Plasskrevende. Feil plassert og dårlig vedlikeholdt kan de være skjemmende i nærmiljøet. Kildesortering og optisk sortering Kildesortering i poser i ulike farger som legges i samme beholder. Innsamling samlet og transport til sentralt anlegg for optisk sortering av de ulike fraksjonene. Krever færre avfallsbeholdere ved hver bolig. Kan være flere fraksjoner. Krever eget sorteringsanlegg. Avfallet må komprimeres mindre. Stort forbruk av poser til sorteringen. Sentral sortering Sentral sortering av restavfall evt etter at de viktigste fraksjonene er sortert ut. Krever mindre kildesortering og færre beholdere. Kan gi vesentlig økte utsorterte mengder. Usikker renhet på fraksjonene. Krever eget anlegg og relativt ny/uprøvd teknologi i Norge.

77 Kommunedelplan Renovasjon Mulighet for 2- eller 3-beholdersystem som henteordning Asplan Viak har foretatt vurderinger i uke 46 i 2009 i Odda, Tyssedal samt Eitrheim/Tokheim for å finne ut om og i hvilken grad det er mulig å innføre et 2- eller 3-beholdersystem som henteordning. Følgende er resultat fra registreringene (gjennomsnitt av de om lag 1400 boligene/flermannsbolig/blokkene som ble registrert): Tabell 22. Kategorisering for vurdering av mulighet for innføring av hentesystem med 2 eller 3 beholdere i Odda og gjennomsnitt antall hus for hver kategori * Gjennomsnitt Kategori % Uproblematisk med 2-3 egne beholdere på egen tomt innenfor 10m fra kjøreveg. 12,7 Mulig med egne beholdere på egen tomtkrever trilling til kjørba r vei. 37,0 Mulig med egne beholdere på egen tomtkrever tilling til felles hentes ted. 22,5 4 Umulig med egen beholder. 21,8 5 6 Blokker eller annet hvor det er mest naturlig med en felles oppsamlingsplass/hentested på/ved egen tomt. 4,0 Usikker vanskelig å avgjøre på denne type befa ring. 2,0 SUM 100,0 SUM kategori 1 og 2 49,7 SUM kategori 1, 2 og 3 72,3 * NB! Gjennomsnittet angir ikke antall husstander men antall hus. Blokker og større flermannsboliger enn ca 4-5 boenheter er registrert i kategori 5, men er kun registrert som 1 enhet. Dette betyr at kategori 5 representerer flere % av husstandene totalt sett enn tallet skulle tilsi, og at dermed de andre kategoriene representerer færre husstander enn %-fordelingen tilsier. Som en kan se av tabellen vil rundt 20 % av husene i Odda ha store problemer med å plassere 2 3 beholdere på egen tomt eller trille beholderen til et sentralt sted på tømmedag med trilleavstand på inntil ca 100 meter. Nedenfor ser man hvordan dette fordeler seg på hvert område:

78 %-fordeling Kommunedelplan Renovasjon %-fordeling per kategori Tyssedal Eitrheim/Tokhei Kalvanes Freim Ragde Eidesmoen/ Odda Sør Odda Nord m Jordal 1 25,4 12,9 0,0 8,5 8,0 5,3 16,5 25,3 2 39,5 36,0 2,0 31,2 32,1 62,4 52,4 40,2 3 27,7 48,2 3,9 37,6 18,8 27,8 14,6 1,7 4 7,3 2,9 78,4 21,3 30,4 4,5 9,5 20,3 5 0,0 0,0 0,0 1,4 10,7 0,0 7,0 12,4 6 0,0 0,0 15,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Figur 26. Vurdering av mulighet for innføring av 2 eller 3 beholdere pr hus i Odda fordelt på områder. Odda sør og Odda Nord er til sammen Odda sentrum. Følgende er hovedtrekk fra registreringen: Kalvanes utpeker seg som et område der det antagelig er vanskelig å avskaffe felles samleplasser. Totalt sett vil man antageligvis kunne innføre henteordning ved egen bolig eller ved trilling frem til veg (kategori 1 og 2) for ca halvparten av de registrerte boligene. Dersom man tar med de som kan trille frem til felles hentested (kategori 3) kan man antageligvis kunne innføre dette for ca 75 % av de registrerte boligene. Litt over 20 % av husene vil ikke kunne ha egne beholdere, selv ved trilling frem til veg innenfor ca 200 meter fra huset (spesielt Kalvanes, men også mange på Freim, Ragde og nordre del av Odda sentrum). Dette er altså ikke mulig å innføre et 2 eller 3-beholdersystem for alle abonnenter i Odda. Dette betyr at man uansett må videreføre samleplassordningen for en del abonnenter. En

79 Kommunedelplan Renovasjon skal også huske at i følge kundeundersøkelsen er 33 % av innbyggerne i Odda helt klare på at de ikke vil ha egne dunker, mens bare 20 % svært gjerne vil ha det. Kostnad for innkjøp av 2 egne beholdere til en husstand kan anslås til rundt kr 600 (avhengig av beholderstørrelse, type, antall som kjøpes inn samlet etc). Dersom alle husstander skulle ha 2 egne beholdere ville kostnad for innkjøp beløpe seg til rundt kr 1,5 mill. I tillegg vil innsamling av avfallet bli mer kostnadskrevende fordi renovasjonsbilen måtte stoppe flere steder og tømme flere, men mindre, beholdere. Konklusjon: Kommunen har investert mye i dagens samleplasser, og mener at samleplassene er et effektivt og fleksibelt innsamlingssystem. Mange av innbyggerne i Odda vil uansett ikke kunne ha egne beholdere på egen tomt eller ved sin private oppkjørsel pga plassproblemer. Det vil derfor bli en estetisk ulempe med beholdere som må trilles frem til kjøreveg eller oppsamlingssteder og plasseres der mer tilfeldig ved hver tømmedag, i tillegg må folk huske å sette frem og hente tilbake beholderne. Kostnadene med egne beholdere vil dessuten fordyre renovasjonstjenesten. Kommunen mener derfor at med en intensivering av vedlikehold og renhold på dagens samleplasser, vil dette være den beste oppsamlingsløsningen for kommunen også videre Separate beholdere for papir og matavfall Iflg EUs rammedirektiv for avfall skal det være separat innsamling av papir og på landsbasis minst 50 % ombruk eller materialgjenvinning til sammen av papir, metall, plast og glass innen Odda har som mål at mengden utsortert for gjenvinning av disse fraksjonene samlet skal være minimum 30 % av potensialet innen 2015 og minst 50 % innen Både for å nå målene, og for at flere skal kunne gi tilbud på behandling av papir i neste anbudskonkurranse, bør det vurderes å ha en alternativ ordning til dagens felles innsamling av matavfall og papir. Den felles innsamlingen gjør at papiret fra Odda i dag blir til kompost sammen med matavfallet, mens alternativet er at papiret samles inn separat og blir levert til materialgjenvinning med produksjon av nytt papir. Dagens transport er effektiv fordi det samles inn sammen med matavfallet og leveres til behandling på Lindenes hos Lindum BioPlan AS. Innsamlingen kan kommunen styre selv, men hvilket firma som får kontrakt om å behandle matavfall og papir i fremtiden vet man ikke i dag. Men det er viktig at kommunen har avfallsfraksjoner som flere leverandører kan gi tilbud på å ta i mot. I mange år har det også vært langt rimeligere å levere fra seg papir enn restavfall eller matavfall, noe som betyr at behandlingskostnaden for separate fraksjoner kan forventes å bli lavere enn samlet. På samleplassene må det da være egne beholdere for papir og for matavfall i stedet for felles beholdere for papir og matavfall som i dag. Alle samleplassene vil få separate beholdere for matavfall og restavfall. På noen av samleplassene kan det imidlertid være plassproblemer å få til egne papirbeholdere i tillegg, her vil folk henvises til en annen samleplass for levering av papiret.

80 Kommunedelplan Renovasjon Kostnaden for innsamling vil antageligvis øke noe fordi en må ha separate innsamlingsruter for matavfall og papir. Man unngår imidlertid luktproblematikken med papiret, og kan derfor samle inn dette langt sjeldnere enn man i dag gjør med blandingen matavfall og papir. Samtidig er det en stor mulighet for å oppnå langt lavere priser for levering av rent papir enn dagens samsfraksjon, mange kommuner oppnår også totalt sett en inntekt ved å håndtere papiravfallet Forbedring av samleplassene Fordi man vil måtte beholde en del samleplasser (uansett om det blir innføring av henteordning med egne beholdere eller ikke) er det viktig å ha med tiltak for å forbedre samleplassene; dette kan være: Hyppig rengjøring av beholdere og kosting av samleplassene Hyppig vedlikehold av samleplassene; maling og merking av containere og beholdere, reparasjon av kanter og gjerder, maling av gjerder/skjerming etc Gjennomgang av samleplassene og plassering av beholderne i forhold til brannfare. Evt må samleplasser endres eller flyttes, eller beholderne må skiftes ut til brannsikre typer. Etablering av nedgravde beholdere i områder der estetikk og universell tilgjengelighet er viktig og evt der plassmangel eller branntekniske forhold gjør det gunstig. Vurdere låsing eller kodelås av beholderne og nøkkel kun til husholdningsabonnentene. Vil kunne forebygge levering av næringsavfall til beholdere for husholdningsavfall og ved evt bruk av ulike nøkler/koder få folk til å kaste kun på samleplassen de tilhører Oppsummering av tiltak for oppsamling av avfall 1. Papiravfall og matavfall som separate fraksjoner: Egne beholdere for hver av fraksjonene på så mange som mulig av samleplassene. Dersom det ikke er plass til begge fraksjonene i tillegg til restavfall, må folk henvises til annen samleplass med papiret. Vil gjøre at flere leverandører kan gi tilbud på behandling av fraksjonene. 2. Godt vedlikehold på samleplassene: Årlig runde med kosting, vasking av beholdere, reparasjon og vedlikehold av gjerder, maling av containere ved behov. 4.6 Hytteavfall (renovasjon av fritidsboliger) Kundeundersøkelsen for fritidsrenovasjon i Odda viser at flere ønsker bedre mulighet for kildesortering, mulighet til å kaste grovavfall og oftere tømming i perioder med mye hyttefolk. Kommunen og andre opplever det som et problem at det ofte står avfall utenfor containerne. Dette kan komme av at folk leverer avfall som man ikke får inn i containerne, at containerne er fulle eller at folk ikke gidder å legge avfallet i tømmelukene eller til Lindenes (grovavfall). Noen abonnenter savner også mulighet for mer sortering av hytteavfallet. Følgende tiltak er ønsket for å bedre fritidsrenovasjonsordningen:

81 Kommunedelplan Renovasjon Mindre tømmeluker på containerne. Unngår da at mye grovavfall kastes i containerne og at de dermed fort blir fulle. Mer nedgravde oppsamlingsløsninger (Molok eller lign). Flere steder å levere utsortert avfall (plast, glass etc). Utlevering av poser til hytteeierne for ulike fraksjoner for informasjon etc Bedre informasjon om fritidsrenovasjonsordningen Vurdere gebyrordningen for fritidsabonnement. Det skal være selvkost, men bør det være mer differensiering? Hva med boliger som brukes som fritidsboliger? Mottak av grovavfall i Røldal og Seljestad f.eks 1 gang pr måned Oppsummering av tiltak for fritidsrenovasjon 1. Bedre vedlikehold på samleplassene 2. Prøveprosjekt med tømmeluker på 30 * 30 cm på containere for fritidsrenovasjon for å unngå at grovavfall kastes i containerne 3. Mottak av grovavfall i Røldal 1 gang pr måned eller kvartal. 4. Tilstrebe å ha åpent flere lørdager på Lindenes (dersom det lar seg gjøre bemanningsmessig 4.7 Innsamling av avfall I dette kapittelet vil det bli vurdert hva som kan gjøres for å effektivisere innsamlingen av avfallet. hadde dårligst driftseffektivitet av de målte i benchmarkingen i tillegg til lav systemeffektivitet, dvs at det er et potensial for å effektivisere opp- og innsamlingen. Kommunen selv vurderer generelt innsamlingen fra samleplassene som effektiv. Unntaket er pappinnsamlingen fra næringslivet, som oppleves som tungvint og tar mye tid, samt plastemballasjeinnsamlingen, der man også bruker mye tid på innsamlingen i forhold til mengden man mottar Verktøy for å effektivisere innsamlingen Det finnes diverse verktøy for å administrere og effektivisere innsamlingen. Det kan være brikker som plasseres på beholderne og som brukes for å identifisere beholderne, registrere hver tømming, posisjonere beholderne og knytte informasjon om beholderne og abonnementet sammen. Dette vil antagelig være lite hensiktsmessig i Odda fordi beholderne ikke er knyttet til noe bestemt abonnement, samt at samleplassene er posisjonert uten bruk av slikt brikkesystem. Dersom dette skal brukes, er det i så fall næringsrenovasjon som er det mest hensiktsmessige å bruke det på. I tillegg kan man legge inn beholdernes plassering i ulike typer ruteplanleggingsverktøy. Imidlertid er såpass oversiktlig og i tillegg har renovatørene meget god kunnskap om innsamlingsområdet, noe som medfører at man heller kan bruke deres kompetanse i stedet for dataverktøy for til optimal ruteplanlegging samt effektivisering av innsamlingen.

82 Kommunedelplan Renovasjon Papphåndtering Generelt ytes det høy servicegrad på papp-innsamlingen, det vil si at dersom en bedrift ikke har satt ut papp på angitt hentetid så går renovatørene selv inn for å hente beholderne/ gir beskjed om at de er der for å hente pappen, ellers kjøres det forbi aktuelt sted flere ganger. Dette gjør selve pappinnsamlingen tidkrevende. Noen bedrifter har i dag egen balling av sin papp. Disse passer ikke inn i dagens system med balling på Lindenes, hvor ballene derfor sprettes manuelt og kjøres gjennom papp-pressa på ny, noe som innebærer unødig dobbeltarbeid. Utover dette er papp-pressa på Lindenes tung å drifte, det er ofte driftsstopp som krever mye manuelt arbeid for å sette i gang igjen en tidkrevende og arbeidsom prosess. Forslag til konkrete tiltak kan være: - Bytte komprimatoren på Lindenes med en ny og mer driftsvennlig variant. - Strengere håndtering av pappinnsamlingen (ikke yte ekstraservice på samme nivå som i dag) - Installere felles komprimator for papp for bedrifter/ butikker som i dag setter ut papp i løs form i gågata (korte avstander slik at det bør være mulig med en felles komprimator for gågata) - Ikke re-balling av allerede ballet pappavfall som hentes I Røldal anbefales det at Hydro Texaco anskaffer egen presse og at mindre bedrifter selv sørger for pressing i pressen på Coop Røldal. Innsamling 1 gang hver 2. uke i stedet for hver uke kan medføre en besparelse på i underkant av 0,1 årsverk Papir og drikkekartong i samme beholder Når man har papiravfallet som egen fraksjon er det mulig å samle inn papir og drikkekartong sammen. Dette krever da at innbyggerne sørger for at drikkekartongen skylles, brettes, og legges i kubber i egen pose som knytes igjen, for at det skal være enkelt å sortere ut drikkekartiongen i et sentralt anlegg sammen med evt øvrig sortering av papiret. I forbindelse med ny anbudskonkurranse for transport og avsetning av avfall må det da presiseres at papirfraksjonen inneholder drikkekartong. Da kan man ta bort de 75 beholderne for drikkekartong som står rundt på samleplassene. Besparelse vil være 2 mann 1/2 dag pr uke = 0,2 årsverk effektivisering Innsamling av plast Til innsamling av plast fra 64 samleplasser brukte kommunen i dag med 2 renovatører (= 2 dagsverk) pr uke. Total mengde plast videresendt fra Lindenes i 2009 var 24 tonn. Dette betyr at kommunen brukte over 4 dagsverk pr tonn plast som ble samlet inn, noe var er meget høyt. I 2011 har man imidlertid begynt å samle inn plasten med bare en mann på bilen, dvs at antall dagsverk pr tonn innsamlet avfall er halvert. Dette er en betydelig effektivisering. Øvrige alternativer for å få til en mer effektiv innsamling for plasten følger under. I utgangspunktet er det av hygieniske årsaker ikke nødvendig med tømming av plasten oftere enn hver 2 4. uke. Mange kommuner deler ut plastsekker til plastemballasjen som innbyggerne setter ut ved siden av avfallsbeholderne på tømmedag, ofte hver 3. eller 4. uke.

83 Kommunedelplan Renovasjon I Odda vurderer kommunen at slike plastsekker lett vil kunne blåse bort når de blir satt ut, og at det også vil være mer jobb enn dagens å hente plastsekkene ved hvert hus. Det ville i tillegg blitt en henteordning som vil avvike med prinsippet om bruk av samleplasser for øvrig. Et alternativ er å be folk sette plastsekkene ved samleplassene, og hente dem f.eks hver 3. uke. Dette ville kreve at folk visste når plasten skulle tømmes. Problemet med bortblåsing av sekkene ville vært den samme, men antall hentesteder ville ha blitt færre, dog flere enn dagens (144 samleplasser totalt). Et annet alternativ er å øke volumet på oppsamlingsbeholderne for plast, sånn at man kunne tømme plasten f.eks hver 2. eller 3. uke i stedet for hver. Dette kunne være like beholdere som brukes i dag, nedgravde beholdere eller såkalte strupestativ, dvs stativ med plastsekk og lokk der plasten holdes i sekken ved hjelp av en ring under lokket som struper sekken. Det hadde også vært hensiktsmessig å komprimere plasten, men det kjennes ikke til at det finnes komprimatorer for plast som er egnet til å plassere på samleplasser (av sikkerhets- og kostnadsmessige årsaker). Effektiviseringstiltaket med bare 1 mann på bilen er antagelig det mest effektive, og i tillegg påvirker det ikke tjenestestandarden. Antall innsamlingspunkter beholdes, men man har oppnådd en besparelse; 1 mann 1 dag pr uke = 0,2 årsverk effektivisering Matavfall og papir som separate fraksjoner I dag samles matavfallet og papiret inn som en fraksjon. Når dette skal samles inn som separate fraksjoner kan det medføre merarbeid på innsamlingen. Dette er likevel et nødvendig tiltak for å få mer konkurranse om behandling av matavfallet, samt at man burde oppnå en langt lavere kostnad for behandling av papiret, forhåpentligvis en inntekt i stedet. Matavfallet må samles inn forholdsvis hyppig, spesielt om sommeren, mens behilderstørrelsene for papir bør være sånn at papiret kan hentes forholdsvis sjelden. Det er ikke avklart detaljer rundt ordningen enda, noe som betyr at man heller ikke vet omfang av merarbeid med ordningen Øvrige effektiviseringstiltak Følgende øvrige effektiviseringstiltak er kommet fram: Klær: Beholdere fjernes, leveres i stedet til Lindenes. Besparelse 0,1 årsverk. Restavfall: Kutte ut mandagsruten og samle inn avfallet på tirsdagsruten i stedet. Besparelse 0,4 årsverk. For øvrig må kommunen anskaffe nye renovasjonsbiler når de gamle utrangeres Oppsummering av tiltak for å effektivisere innsamlingen av avfall 1. Innsamling av drikkekartong sammen med papiret. 2. Klær: Beholdere fjernes, brukbare klær leveres i stedet til Lindenes. 3. Papp: I Røldal må Hydro Texaco anskaffe egen presse, og mindre bedrifter presser selv i pressen på Coop Røldal. Innsamling 1 gang hver 2. uke i stedet for hver uke.

84 Kommunedelplan Renovasjon Restavfall: Kutte ut mandagsruten og samle inn avfallet på tirsdagsruten i stedet. 5. Anskaffe ny renovasjonsbil når de gamle må skiftes ut Total besparelse i effektiviseringen i forhold til hvordan det ble gjort i 2009: 1 årsverk à kr pr årsverk = pr år. I fratrekk fra dette kommer evt merarbeid med å samle inn papir og matavfall separat. 4.8 Grovavfall og Lindenes miljøstasjon Grovavfall Benchmarkingen i 2010 viste at dagens betjening av gjenvinningsstasjoner i Odda er billigere enn en kan forvente i et tilsvarende område. Det betyr at kommunen antagelig har rom for økte kostnader/service uten at løsningen er dyrere enn sammenlignbare kommuner. For folk som bor eller har hytte langt unna Lindenes, kan det oppfattes som langt og tungvint å skulle reise helt til dit for å levere grovavfallet. Det er derfor kommet forslag om å utvide åpningstidene på Lindenes, og/eller ha mottak for grovavfall i Røldal. Mottaket i Røldal vil kunne etableres ved avløpsrenseanlegget. Det kan gjøres etter 2 alternative modeller: 1. Stasjonært mottak ved avløpsrenseanlegget i Røldal som består av noen containere for de mest vanlige fraksjonene (trevirke, metaller, brennbart etc). Containerne eller området de står på må kunne låses for å hindre misbruk. Mottaket må være bemannet i åpningstiden. For å holde kostnadene nede må mottaket ha svært begrensede åpningstider, f.eks noen timer i uka eller måneden. Fordelen med et slikt mottak vil være høyere servicenivå for befolkningen og større fleksibilitet for utvidede åpningstider. 2. Det tilbys levering av grovavfall i Røldal ca 1 gang pr måned eller kvartal, og det løses ved at man kjører et vogntog dit med containere for de vanligste fraksjonene og kjører fraksjonene tilbake til Lindenes. Fordelen med denne løsningen er at den antageligvis er rimeligere enn alternativ 1, har nær ingen etableringskostnader og krever ikke vedlikehold. Ulempen er at den fort blir dyr dersom åpningstidene, dvs antall dager skal utvides. Dersom alternativ 2 velges kan det også være tilsvarende mottak på Seljestad for å betjene hyttene og fritidsboligene der. Man ikke kan ta betalt for avfallet etter vekt, som på Lindenes, fordi man ikke har vekt og fordi det vil være meget kostnadskrevende å etablere og drifte en. Det må derfor lages en alternativ prismodell, f.eks gratis for en viss mengde, pris basert på volum, eventuelt kombinert med antatt egenvekt eller type avfall, eller en løsning som er nærmere beskrevet under. Prismodellen må gi tilnærmet likt gebyr som ved levering på Lindenes. Dersom mottaket har andre åpningstider enn Lindenes vil kommunen kunne bruke kortterminalen man ellers har på Lindenes.

85 Kommunedelplan Renovasjon Leverinsgebyr grovavfall For å få flere fornøyde kunder og for å motivere til å levere grovavfall til Lindenes i stedet for i containerne på samleplassene, vurderer kommunen å innføre en ordning med gratis levering av et begrenset antall leveranser eller kg avfall pr år. Det må da også sjekkes om leverandøren faktisk er beboer i kommunen eller fritidsabonnent. Det er foretatt en uformell undersøkelse av informasjon lagt ut på internettsider samt oppringing per telefon til enkelte andre kommuner om hvordan ordningen er der, for å finne ut hvordan dette evt kan gjøres i Odda. Generelt inntrykk fra undersøkelsen er følgende: Hovedfokus ligger på å få folk til å sortere og prisbildet reflekterer dette (ofte gratis for sorterte fraksjoner og betaling for levering av restavfall). Lite fokus på å begrense avfallsmengdene totalt. Kun Asker kommune har innført en ordning (Avfallskortet) som kan brukes i denne retningen (betale mer dersom man leverer mye avfall), men denne ordningen har sin bakgrunn i hyppig bruk av avfallsstasjonen fra beboere fra andre (og nærliggende) kommuner. Øvrige steder som er blitt kontaktet har ikke vurdert en ordning som det Odda vurderer. Følgende er oppsummering av mottaksordning på gjenvinningsstasjoner i utvalget: Tabell 23. Ordning for mottak av grovavfall i noen kommuner og interkommunale selskaper. Kommune/IKS Priser/ leveringsbetingelser Fritidsrenovasjon/ evt. spesielle forhold Asker kommune Yggeset Avfallspark HIAS (Hedemarken interkommunale VARselskap) 5 gjenvinningsstasjoner VKR (Valdres kommunale renovasjon) Flere miljøstasjoner Follo Ren 3 gjenvinningsstasjoner Minstegebyr på NOK 50 for avfallsleveranser inntil 150 kg, deretter 1 kr per kg for overskytende. Egne priser for næringslivskunder. Levering av sortert avfall er gratis. Levering av restavfall kr 240/m 3 med en minstepris på 60 kr for levering. Har egne retningslinjer for levering av grovavfall (prisliste for større objekter som sofaer etc). Levering av sortert avfall er gratis, levering av restavfall betales etter antall sekker eller antall m 3. Egne priser for grovavfall og bygge/rivingsavfall. Levering av de fleste avfallsfraksjoner er gratis på gjenvinningsstasjonen. Levering av restavfall, Lokalisert tett mellom andre kommuner. Har hatt utfordringer knyttet til bruk av avfallsparken fra andre enn egne innbyggere. Innført Avfallskortet som er et beboerkort alle innbyggere i kommunen får utdelt. Framvisning av beboerkort gir egne priser (andre priser dersom man ikke er beboer i kommunen) Gode erfaringer så langt (vært i drift siden i sommer). Avfallskortet er også vurdert brukt som et klippekort hvor en vil måtte betale mer for avfallet dersom en leverer mye avfall. Ingen kontroll av hvorvidt en er beboer i området. Hytteeiere er pålagt å benytte det eksisterende tilbudet (miljøstasjoner og gjenvinningsstasjoner) for større mengder avfall. Ingen spesialordninger med ekstra innsamling el.l for dette. Ingen kontroll av hvorvidt en er beboer i området. Ulike satser for renovasjonsavgift avhengig av type fritidsbebyggelse. Ingen spesialordning for grovavfall, er henvist til miljøstasjoner (gjenvinningsstasjoner). Mottakssteder misbrukes til grovavfall og er et problemområde, men det er ikke vurdert andre tiltak enn oppdragelse av abonnenter og informasjon. Ingen kontroll av hvorvidt en er beboer i området. Ingen spesialordninger for grovavfall fra hytter, medtas ikke dersom det settes igjen. Er et problemområde og forsøker å spore opp

86 Kommunedelplan Renovasjon Kommune/IKS Priser/ leveringsbetingelser Fritidsrenovasjon/ evt. spesielle forhold impregnert trevirke og trevirke; betales etter størrelse på lasset synderen ved store mengder. Har egen bil for innhenting av farlig avfall. HRA (Hadeland og Ringerike Avfallsselskap) 6 gjenvinningsstasjoner Levering av utsorterte fraksjoner er gratis, betaler tonnpris for usortert restavfall Ingen beboerkontroll oppleves ikke som noen problem at folk kommer utenbysfra. Grovavfall fra hytteområder (eller andre) er et problem i perioder, ingen tiltak utover å oppdra abonnentene. RfD (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen) 7 gjenvinningsstasjoner HIM (Haugaland Interkommunale Miljøverk) 2 miljøparker IHM (Indre Hordaland Miljøverk) 1 avfallsanlegg, 6 miljøstasjoner SIM (Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk) 7 miljøsentraler BIR (Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap) 11 gjenvinningsstasjoner Gratis levering på gjenvinningsstasjonene for husholdninger bosatt i RfDs eierkommuner. Privat levering av avfall til miljøparkene betaler etter størrelsen på lasset (fra sekk til ekstra stort lass ). Ikke delt inn etter fraksjoner, kun farlig avfall og EE-avfall er gratis. Levering på miljøstasjon, det meste er gratis. Betaler etter vekt for følgende fraksjoner: restavfall, bioavfall, trevirke, eternitt, trykkimpregnert materiale og pcb-holdige vinduer. Betaler etter mengde (sekk eller m3) for følgende fraksjoner: Restavfall, PCBholdige vinduer, trykkimpregnert trevirke, bildekk på felg, eternitt, kompostjord/plenblanding. Gratis levering av følgende fraksjoner: Farlig avfall, EEavfall, plastemballasje og folieplast, glas- og metallemballasje, hageavfall. Betaler på gjenvinningsstasjonen etter mengde (minimumsmengde for gående/syklende). Litt varierende hva de ulike gjenvinningsstasjonene tar i mot. Enkel (muntlig) beboerkontroll ved innkjøring. Ikke opplevd folk utenfra som problem, mer fokus på forsøk på å levere næringsavfall som husholdningsavfall. Generelt problem med hensetting av grovavfall på returpunkt, er innført vekterkontroll på de mest belastede punktene (ikke relatert til fritidsbebyggelse). Ikke nevnt noe om beboerkontroll på nettside. Ikke nevnt noe om spesielle ordninger for grovavfall for hytter. Ingen beboer-registrering (eller info om dette på nettside). Grovavfall og misbruk av containerordningen i hytteområder er et problem, men ikke skissert noen spesialordninger Eneste selskap som synliggjør på nettsiden at gratis = betaling gjennom renovasjonsabonnementet. Ingen begrensninger på totalmengder. Ikke nevnt noe om hytteavfall/grovavfall spesielt. Ut i fra dette ser det ut som om det er lite relevant erfaring fra andre kommuner som kan brukes direkte i Odda. Men en mulighet vil antagelig likevel være å bruke Avfallskortmodellen som Asker bruker, og for eksempel klippe i det, dvs at de som har med kortet kan levere en personbil med henger gratis opp til 3 ganger pr år. Fordelen med det vil være at folk føler de kan levere billig og at det er mindre fristende å legge grovavfall i containerne, ulempen er muligheten for misbruk via en svartebørs for sånne kort. I tillegg mister

87 Kommunedelplan Renovasjon kommunen inntektene på Lindenes som da i stedet må dekkes over renovasjonsgebyret; dvs at en i større grad bort fra forurenser betaler -prinsippet. Kommunen tror også det kan være håndterlig å registrere leveransene, slik at hver husstand kan levere inntil f.eks 300 kg pr år, men at de f.eks må betale for byggeavfall. Dette anbefales som en prøveordning. Hensikten er å motivere folk til å levere grovavfallet til Lindenes i stedet for å sette det til/utenfor samleplassene Åpningstider For å få økt servicegrad på Lindenes og tilrettelegge for lettere levering fra hytteabonnenter, kan kommunen utvide åpningstidene på Lindenes, og da spesielt i tilknytning til helgene da folk bruker hyttene. Det vil naturlig nok være behov for økte personalressurser til bemanning av gjenvinningsstasjonen pga utvidede åpningstider, men her kan det brukes innsparte årsverk fra effektiviseringstiltak på innsamlingen. Det er imidlertid en utfordring med betjening av vektsystemet, siden det i dag er få av de ansatte som er opplært i det. Det vil trolig gi økt kundetilfredshet å utvide åpningstidene på Lindenes. Som et alternativ til å ha grovavfallsmottak på Seljestad for hytteabonnenter, ønsker kommunen å tilstrebe økte åpningstider på Lindenes, primært på lørdager, evt flere kvelder. Det vil gi bedre tilbud både til innbyggere og de som bruker fritidsboligene primært i helger Gjenbruksordning Det bør legges til rette for ombruk/gjenbruk av avfall på Lindenes. Det enkleste er å ha et sted der folk kan sette brukbare gjenstander, mens andre kan ta de med seg igjen. Dette kan gjøres ved å frigjøre arealer til formålet innendørs, f.eks om verkstedet flytter, eller at man kan ha en gjenbrukscontainer på Lindenes Informasjon og kundetilfredshet Kommunen bør ha en oppdatert brosjyre med leveringsvilkår for Lindenes, både tilgjengelig på nettet og for utdeling på stasjonen. I tillegg bør det deles ut et spørreskjema til kunder på gjenvinningsstasjonen for å få tilbakemelding om tilfredshet med åpningstider, service, leveringsvilkår, ryddighet/brukervennlighet av stasjonen, estetikk og forbedringsforslag Omlastingsstasjonen for avfall Mesteparten av avfallet transporteres i dag langt til avsetning og behandling. Avfallet vil antagelig bli transportert minst like langt i fremtiden, ikke minst fordi restavfallet fortsatt vil bli transportert til forbrenningsanlegg i Norge eller i utlandet. Det bør derfor foretas en ombygging av omlastingsstasjonen, sånn at transporten av spesielt restavfall endres fra å være basert på containertransport (hvor containerne ofte må fraktes tomme i retur) til fleksibel transportløsning for f.eks transport i flisbiler. Dette vil gjøre anbudskonkurransen om transport og behandling av avfall mer attraktiv for flere tilbydere. Det er gjort en vurdering av hva som må tilpasses på omlastingssiden for å få mer effektiv lagring og transport:

88 Kommunedelplan Renovasjon Omlasting av restavfall gjøres innendørs under tømmesiloen i stedet for i containere som i dag. Arealet for lagring økes ved å utvide lagringsrommet med et tilbygg mot området der bilene henter avfallet. Det lages i tillegg en betongrampe der en teleskoptruck kan kjøre for å laste avfall fra lagerrommet og opp i bilene. Veien og støttemurene mellom omlastingsstasjonen og dagens papplager forbedres. Dagens papplager rives delvis, og erstattes av et større lagerbygg for også blant annet papir. I tillegg ønsker kommunen å anskaffe en ny teleskoptruck for skyving av avfallet for bedre kapasitet på innendørs lagring, lasting av avfallet på bilene etc. Dersom kommunen selv skal utføre mer arbeid i forbindelse med lagring og omlasting av avfall, vil man kunne bruke frigjort personell fra innsamling av avfall til det Oppsummering av tiltak for Lindenes miljøstasjon og grovavfall 1. Mottak for grovavfall i Røldal 1 gang pr måned eller kvartal. 2. Bygge om omlastingsstasjonen for å tilrettelegge for langtransport av både restavfall og papir etc slik at potensielle tilbydere finner løsningen fleksibel 3. Ny teleskoptruck, hjullaster med høy skuff eller sorteringsmaskin for omlasting av avfall etc 4. Gratis levering av 300 kg grovavfall pr år pr husstand med unntak av byggeavfall. 5. Tilstrebe åpent flere lørdager eller kvelder på Lindenes 6. Gjenbruksordning i form av et rom eller container hvor folk kan sette fra seg og hente brukbare gjenstander som ellers ville ha blitt avfall 7. Kundeundersøkelse på Lindenes for de som leverer avfall. 4.9 Gamle kommunale deponier De gamle deponiene på Lindenes De 3 gamle deponiene på Lindenes, som til sammen omtales som Lindenes kommunale fylling, er vist og beskrevet på kart i vedlegg. Kommunen bør ha en beskrivelse av hvordan deponiene er avsluttet og i tillegg en etterdriftsplan for dem. Etterdriftsplanen bør fokusere på å ha kontroll med og eventuelt begrense forurensningen fra deponiene. Det bør antagelig settes ned noen grunnvannsbrønner i de ulike delene av deponiet, samt en referansebrønn oppstrøms (som ikke er påvirket av deponiene). Vanngjennomstrømming gjennom deponiene bør vurderes samt at vannet fra brønnene analyseres for å vurdere påvirkning på Sørfjorden fra deponiene. Dette kan med fordel koordineres med annen miljøoppfølging eller resipientvurdering av Sørfjorden. I tillegg bør det gjøres en vurdering av gassutvikling fra deponiene. Dette kan gjøres visuelt i første omgang ved å se etter et snøfall hvor gass eventuelt kommer ut (snøen rundt gassutslippet smelter fort).

89 Kommunedelplan Renovasjon Tipp Ivarsølen Denne tippen bør registreres i Klifs grunndatabase, dvs at den må kartlegges i forkant for å vurdere om det trengs videre miljøoppfølging av lokaliteten Oppsummering av tiltak for gamle kommunale deponier 1. Lindenes kommunale fylling (avsluttet): Dokumentere avslutning og ha kontroll med forurensning. Dette er krav i eks tillatelse (som antagelig er utdatert), men er noe kommunen bør ha. 3 4 grunnvannsbrønner settes ned og vannprøver derfra analyseres for å vurdere påvirkning på Sørfjorden fra deponiet. Gasspotensialet vurderes. 2. Registrere og vurdere tippen ved Ivarsølen 4.10 Næringsavfall Tilsyn med næringsavfall I 2004 ble forurensningsloven endret ved at næringslivet fikk ansvaret for egen avfallshåndtering. I forbindelse med denne omleggingen, fikk kommunene i brev fra Miljøverndepartementet myndighet til å føre tilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, håndterer dette forsvarlig. Det vil med andre ord ikke være anledning for kommunen til å føre tilsyn med håndtering av næringsavfall som stammer fra produksjon. Tilsynet kan gebyrfinansieres og det må i så fall fastsettes en lokal gebyrforskrift. I Odda oppgir representanter fra VAR-tjenesten og fra miljørettet helsevern i kommunen at det forekommer tilfeller av ulovlig avfallshåndtering, enten i form av villfyllinger eller ulovlig bruk av samleplassene. Omfang av det er imidlertid usikkert. I forbindelse med utøvelsen av et eventuelt avfallstilsyn kan kommunen også veilede i andre deler i avfallsregelverket, alt dette kan bidra til mindre luktproblemer og forsøpling, bedre håndtering av farlig avfall og renere fraksjoner til materialgjenvinning. Dersom det totalt sett i kommunen vurderes at det i dag eller i framtiden er et problem knyttet til næringsavfall eller at problemet med ulovlig håndtering av næringsavfall er økende, bør kommunen føre tilsyn med næringsavfallet. Det må i så fall avklares hvem i kommunen som skal føre tilsyn med næringsavfall. Dette bør skilles organisatorisk fra de som driver med næringsrenovasjon. Kommunen bør så starte med å føre tilsyn med næringsavfall for å være sikker på at næringslivet håndterer næringsavfallet lovlig og at ikke samleplassene for husholdningsavfall brukes av næringslivet. Renovatørene må gi beskjed til de som fører tilsyn med næringsavfall ved mistanke om ulovlig avfallshåndtering som aktør i et marked for næringsrenovasjon Siden 2004 har næringslivet selv kunnet bestemme hvem som skal håndtere avfallet deres, så lenge det leveres til godkjent anlegg. En stor del av bedriftene i kommunen benytter den

90 Kommunedelplan Renovasjon kommunale renovasjonsordningen, men det er etter hvert flere næringsrenovatører som ønsker å operere i Odda. Spesielt er det bedriftene med sentral beliggenhet og mye avfall som er interessant for de andre næringsrenovatørene. Kommunen kan forvente at det blir økt konkurranse om håndtering av næringsavfallet i årene som kommer., som de fleste andre kommuner og IKS, ønsker fortsatt å ha tilbud til næringslivet om renovasjon, selv om man ikke lengre er forpliktet til det. ønsker i tillegg å være en offensiv aktør for håndtering av næringsavfall og konkurrere i markedet med private aktører. Begrunnelsen for dette er å kunne ha et tilbud til alle bedrifter, opprettholde dagens volum for å få effektiv innsamling og lavere priser på behandling av avfall totalt sett. Kommunens næringsrenovasjon må være minst selvfinansierende, men kommunen kan godt tjene penger på ordningen. Det er viktig at det ikke er kryssubsidiering mellom husholdningsrenovasjonen og næringsrenovasjonen. Dette er også årsaken til at mange kommuner og interkommunale selskaper har valgt å skille ut næringsrenovasjonen i egne selskaper. Kommunen har fått henvendelser fra næringsrenovatører som vil konkurrere, men også med ønske om å samarbeide med kommunen om næringsrenovasjon, for eksempel omlasting og nedstrømsløsninger for avfallet. Det er lite plass for næringsrenovasjonsfirma til å etablere egne omlastings- eller behandlingsanlegg i kommunen, og for å få effektiv transport kan noen av disse være interessert i å samarbeide med kommunen om omlasting og avsetning av noen avfallsfraksjoner. For å få økt volum på avfallet kommunen skal selge videre, kan det være hensiktsmessig at kommunen tar i mot næringsavfall fra andre aktører på Lindenes. Samtidig kan dette gjøre at kommunen mister sin egen fordel ved å ha lokalt anlegg for omlasting av avfallet. Kommunen må imidlertid sørge for at mottak av næringsavfall fra andre renovatører er minimum selvfinansierende, men dette er et område kommunen godt kan ta en pris de selv får inntekt fra. Prisen for mottak av slikt avfall kan være offisielle på hjemmesidene som oppgir gebyr for levering av avfall på Lindenes. Dersom kommunen skal ta i mot større avfallsmengder på Lindenes fra andre næringsrenovatører, forutsetter det at kapasiteten på omlastingsstasjonen er stor nok til at næringsavfallet også kan leveres der. Dette må det da tas høyde for ved ombygging av omlastingsstasjonen på Lindenes Kommunal næringsrenovasjon I 2011 og 2012 gjennomfører kommunen tiltak for fysisk å skille næringsrenovasjon fra husholdningsrenovasjon ved at næringsrenovasjonen har egne avfallsbeholdere og at det betales gebyr i henhold til det. Beholderne må merkes med abonnentens navn for at det ikke skal være tvil om hvem de tilhører og forebygge misbruk. Dette arbeidet må gjennomføres fullt ut, og kommunen må ajourføre fullstendig abonnementsregisteret inkl antall beholdere for hver avfallstype som tilhører hver næringsabonnent, tømmefrekvens etc. Det kan forventes at en del næringskunder får økt gebyr ved overgang til volumbasert gebyr i stedet for vekttall. Det kan derfor være en fare for å miste kunder til andre næringsrenovatører dersom de får et vesentlig økt renovasjonsgebyr. Kommunen bør derfor vurdere nøye om man skal ha lik pris pr volum uavhengig av totalvolum og beliggenhet for kunden, det vil i så fall lett føre til at man mister de største og mest attraktive kundene, mens

91 Kommunedelplan Renovasjon de mindre hvor det er lange transportavstander og mye plunder og heft med antageligvis vil fortsette å være kommunens abonnenter. Dersom kommunen skal være en aktiv aktør på næringsrenovasjon anbefales det at differensierte gebyrer brukes. Kommunen vurderer at det er et stort potensial til økt materialgjenvinning av næringsavfall ved å bedre sorteringsordningene. Pris for næringsavfallet settes sånn at det motiveres til sortering; prisene endres tilsvarende kr 2217 for 140 l restavfall og kr 2100 for tilsvarende matavfall/papir (tømming 1 gang pr uke) (2011-tall), men gebyrforholdet fraksjonene mellom må vurderes årlig og evt justeres for å oppnå økt sortering. Det er i tillegg viktig å synliggjøre hva det betales for (antall og størrelse på beholderne samt tømmefrekvens) og pris pr avfallstype på fakturaen for gebyret. Det innføres tilleggsgebyr for hindringer ved tømming og bytte av beholdere. Ordningen med innsamling av papp fra næringslivet er i dag dyr. Kommunen utviser en stor servicegrad når de samler inn pappen, men dette fører igjen til en dyr ordning. I tillegg krever pressingen av papp på Lindenes mye ressurser. Mulige effektiviseringstiltak for pappinnsamlingen er behandlet sammen med øvrige tiltak for effektivisering av innsamling av avfall i kapittel 4.7. Følgende er for øvrig mulige tiltak for næringsrenovasjonen: Egen avtale med hver enkelt leverandør av landbruksplast Motivasjon og oppfordring til bedre sortering ved å legge igjen beskjeder når det oppdages dårlig sortering, eller ved at renovatørene melder det som avvik, som igjen følges opp av administrasjonen Sette ut beholdere for innsamling av landbruksplast ved Sandvin, Skarsmo og Røldal som merkes med navn på gårdsbruk som er med på kommunal næringsrenovasjon og dermed kan bruke beholderen. Utarbeidelse av informasjonsbrosjyre til næringslivet om avfallshåndtering Oppsummering av tiltak for næringsavfall 1. Rådmannen må avklare hvem i kommunen som skal føre tilsyn med næringsavfall. Må være uavhengig av næringsrenovasjonstjenesten. 2. Innføre gebyr for kommunens næringsrenovasjon basert på volum på dunkene som tømmes samt hentefrekvens 3. Egne beholdere for hver bedrift i stedet for felles samleplasser med husholdningsrenovasjon 4. Bruke næringsgebyret for å motivere til bedre sortering, dvs lavere gebyr for sortert avfall enn for restavfall 5. Beholdere for innsamling av landbruksplast ved Sandvin, Skarsmo og Røldal for gårdsbruk som er med på kommunal næringsrenovasjon Etablering av forbrenningsanlegg i Odda I vedlegg er det vurdert etablering av et forbrenningsanlegg i Odda. Følgende er oppsummering fra det.

92 Kommunedelplan Renovasjon Det settes svært strenge utslippskrav til forbrenningsanlegg, og renseteknologien er en stor del av et forbrenningsanlegg. Myndighetskravene til forbrenningsanlegg omfatter også krav til kvalitetssikring av hva som skal forbrennes, tekniske krav til selve anlegget og krav til driften av disse. Det finnes tilgjengelig areal for etablering av et forbrenningsanlegg i. Det foreligger ikke kjente kostnadstall for etableringen av et forbrenningsanlegg som beskrevet under, men det kan antydes at kostnaden vil ligge i størrelsesorden 50 mill NOK for selve anlegget, i tillegg kommer kostnader til tomtekjøp, grunnarbeider etc. Utgangspunktet for etablering av et forbrenningsanlegg bør være et udekket energibehov i et gitt område. Et forbrenningsanlegg er en god løsning der en har en stabil og god avsetning av produsert energi. Dagens erfaringsgrunnlag tilsier at en bør bygge anlegg som minst har en kapasitet på i størrelsesorden tonn avfall per år for å få en lønnsom og god drift. Anlegg i denne størrelsesorden vil produsere omlag 25 GWh energi per år, dette er langt større enn det som er opplyst som energibehov i Odda sentrum i dag. EUs forbrenningsdirektiv setter krav om en energieffektivitet på minst 0,65 for nye forbrenningsanlegg. Produksjon av strøm fra energien har en lav virkningsgrad (0,3 0,4), og vil således ikke kunne tilfredsstille gjenvinningskravet. En viktig forutsetning for at det skal kunne bli etablert et forbrenningsanlegg for avfall i Odda er således at det gjøres nyetableringer av energikrevende virksomhet på Smelteverkstomta eller i nærområdet slik at en har stabile avtagere av energien på årsbasis. Det vil kunne være et utall aktuelle typer virksomheter, f.eks næringsmiddelindustri, renseri, klekkeri etc. Slik situasjonen er i dag, synes det å være lite aktuelt med et forbrenningsanlegg for energigjenvinning av avfall i Odda, dette fordi en ikke har avsetning for energien som produseres Informasjon Informasjon er viktig for at kundene skal oppfatte tjenesten positivt og som virkemiddel for å få innbyggerne til å redusere avfallsmengden, sortere etc iht kommunens ønsker. God informasjon er også viktig for å øke kundetilfredsheten og forebygge klager. Informasjon til innbyggerne bør derfor intensiveres. Spesielt gjelder det å ha oppdatert og nyttig informasjon om renovasjonstjenesten på kommunens hjemmesider. Dette kan blant annet gjøres ved å implementere mulighetene som ligger i Kommunen bør lage en informasjonsplan for renovasjonstjenesten for å koordinere informasjonsaktivitetene og planlegge framover. Plan for gjennomføring av kommunens informasjonstiltak på renovasjon skal inneholde Kvartalsvis informasjonsbrosjyre til husholdningene (dobbel A4/A3-brosjyre) med ulik fokus for hver gang (eks høringsversjonen av avfallsplanen, EE-avfall, avfallsforebygging, samleplassene, farlig avfall, hva blir det sorterte avfallet til, riktig sortering, Lindenes miljøstasjon, serviceerklæring etc)

93 Kommunedelplan Renovasjon Informasjon til hytteeiere hvert 2. år Oppdatert informasjon på kommunens internettside, koordineres med sortere.no. Bruk av Gemini varsling til informasjon om renovasjon, for eksempel ved dårlig sortering eller forsøpling. Brosjyre med leveringsvilkår på Lindenes Serviceerklæring for tjenesten Informasjonsbrosjyrer med åpningstider, leveringsvilkår på Lindenes og annen relevant informasjon skal være tilgjengelige i Tenestetorgets informasjonshylle Ved forsøpling og feilsortering vil VAR-tjenesten ta bilder og henge disse på de respektive stedene/containerne, med informasjon om at slik ikke er ønskelig. I tilfeller med forsøpling vil det også opplyses at slikt vil kunne bli anmeldt. Informasjonsbrosjyre til næringslivet Oppsummering av tiltak for informasjon 1. Plan for gjennomføring av kommunens informasjonstiltak på renovasjon 4.13 Sammensetning av avfallet i Odda Kommunen har mål om 50 % utsortering av plast, papir og glass- og metallemballasje. I tillegg skal det ikke være farlig avfall i restavfallet. Hvordan vet man om målene nås? Det er gjort mange plukkanalyser av avfall for å finne ut hva avfallet i en kommune eller et område består av og hvordan det er sammensatt. Men avfallet i disse kommunene er ikke nødvendigvis som avfallet i Odda. Det er mindre avfall pr innbygger i Odda enn landsgjennomsnittet, men hva er det mindre av? Er det for eksempel mindre papir enn i de store byene der mange abonnerer på de store regionsavisene som kommer ut 7 dager i uka? Eller er det mindre hageavfall i restavfallet? Det bør derfor gjennomføres sorterings- eller plukkanalyse av restavfallet fra husholdninger for å finne potensialet for økt utsortering. Formålet med analysen vil være følgende: - Vurdering av potensialet for utsortering av fraksjoner i restavfallet - Vurdering av andelen uønskede komponenter (eks farlig avfall, EE-avfall, grovavfall mm) i restavfallet - Vurdering av andelen mat/papir i restavfallet - Vurdering av variasjoner i innhold for de ulike beholderstørrelsene. - Vur5dering av måloppnåelse for utsortering av plast, papir og glass- og metallemballasje. Eget notat om plukkanalysene er lagt i vedlegg til denne planen. Nedenfor er det kort oppsummert: Totalt bør prøveuttaket utgjøre 75 beholdere fordelt på beholderstørrelse og område slik:

94 Kommunedelplan Renovasjon Beholderstørrelse (liter) SUM TYSSEDAL H RØLDAL H DALEN H EITRHEIM H ODDA H Sum Fra totalen tas det ut stikkprøver, 3 parallelle prøver per beholderstørrelse på minst 100 kg hver, dette utgjør til sammen 1200 kg avfall som skal sorteres. Det settes av 2-3 dager for plukkanalysen i tillegg til nødvendig tid for rapportering i etterkant. For å vurdere måloppnåelse bør sorteringsanalysen gjennomføres f.eks hvert 3. år Oppsummering av tiltak for å kjenne sammensetningen av avfall i Odda 1. Sorteringsanalyse av restavfallet 4.14 Energi- og klimatiltak For å finne ut aktuelle klimatiltak i renovasjonssektoren i Odda, vil vi først se på hva det nasjonale programmet Klimakur 2020 har kommet frem til når det gjelder klimatiltak for avfallssektoren. Dernest er det sett på hva Odda kan gjøre i denne sammenheng på avfallssektoren Klimakur 2020 Klimakur 2020 har hatt i oppdrag å vurdere mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020 når skog er inkludert. Resten av dette kapittelet er hentet fra kapittelet om avfall i rapporten som ble lagt frem i 2010 ang virkemidler og tiltak for å oppfylle målet over. I 2008 utgjorde klimagassutslippene fra avfallssektoren 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvorav 1,2 millioner kom fra avfallsdeponier. I 1990 utgjorde utslippene 1,8 millioner tonn, og framskrivningene viser at utslippene, med uendret virkemiddelbruk, vil være 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Siden 1990-tallet er det innført en rekke virkemidler i avfallssektoren. Disse har utløst tiltak som har redusert utslippene av klimagasser og som vil redusere utslippene ytterligere i framtiden. Av disse virkemidlene finnes blant annet nytt deponiregelverk og forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall, krav til uttak og utnyttelse eller fakling av metangass fra deponi, sluttbehandlingsavgift på avfall og emballasjeavtaler. Potensialet for fortsatte utslippsreduksjoner fra avfallssektoren er begrenset. Utslippene kommer særlig fra deponering, og den framtidige tilførselen av nedbrytbart avfall til deponier vil bli svært begrenset. Det er betydelig vanskeligere å finne effektive virkemidler overfor avfall som allerede er deponert. Fordi deponert avfall avgir metangass i flere tiår, om enn i

95 Kommunedelplan Renovasjon avtakende grad, vil utslippene fra allerede deponert avfall fortsette i lang tid framover. Fortsatt er det et potensial for å utnytte den oppsamlede metangassen til energiformål og som erstatning for fossilt brensel. Utslipp fra forbrenning av biologisk materiale er klimanøytralt. Klimagassutslipp fra forbrenning av fossilt materiale i avfallet vil øke som følge av en generell økning i avfallsmengden og med andelen som går til forbrenning. Samtidig vil bedre energiutnyttelse fra avfallsforbrenning redusere klimagassutslipp i andre sektorer, hvis denne energien erstatter energi fra fossile energibærere. Økt materialgjenvinning vil føre til reduserte klimagassutslipp fra utvinning og bearbeiding av jomfruelige råvarer, samt reduserte utslipp fra deponering eller forbrenning av avfallet. Slike utslippsreduksjoner vil ikke bare komme til uttrykk i klimagassutslippene fra selve avfallssektoren, men også i andre sektorer eller i andre land. Tabellen på neste side viser oppsummering fra tiltaksanalysen i Klimakur 2020 for avfallssektoren:

96 Kommunedelplan Renovasjon Figur 27. Oppsummering fra tiltaksanalysen i Klimakur 2020 for avfallssektoren. Tiltakskostnad er kroner pr tonn CO 2-ekvivalenter som reduseres. Kilde: