Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR"

Transkript

1 Prosjektnavn Rapport tittel Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2006 Prosjektleder Atle Hitland Prosjektgruppe Innrapportert av Terje Olsen, Jan Steene, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen, Lars Hille, Jan Frode Raa Distribusjon Styret, Ledergruppen, Koordineringsgruppen Dato: Atle Hitland og Camilla Tangenes Den totale mengde husholdningsavfall som BIR Privat håndterte i 2006 var tonn. Samlet gjenvinningsgrad var 72,1 prosent, hvorav 39,5 prosent av den totale avfallsmengden ble materialgjenvunnet, mens 32,6 prosent ble energigjenvunnet. Energigjenvunnet avfallsmengde Totalt 32,6% gjenvunnet Total avfallsmengde avfallsmengde 72,1 % Materialgjenvunnet 100 % avfallsmengde 39,5% Sluttbehandlet avfallsmengde 27,9 Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,9 % Restavfall til deponi Restavfall regnet som sluttbehandlet Slagg; toppdekke på deponi Aske; til deponi for farlig avfall Total restavfallsmengde Restavfall til forbrenning FORBRENNING 64,4 % energiutnyttelse Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenv. (før forbr) , 7 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) Restavfall regnet som energigjenv ,6 % Total mengde avfall til materialgjenvinning ,5 % (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning 72,1 % (material + energi) Figur 0: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2006, og hvilke tonnmengder disse besto av. Fraksjonene slagg og aske fra energigjenvinningsanlegget inngår ikke i avfallstrømmen. 1

2 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Definisjoner og begrepsavklaringer Avfallsstrømmene Avfallsbehandling Total avfallsstatistikk Konklusjoner RENOVASJONSLØSNINGENE Hentesystem, bringesystem, kompostering Gjenvinningsstasjoner Ruter og returpunkt MATERIALGJENVINNING (FØR FORBRENNING) RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER AVFALLSMENGDER FORDELT PÅ KOMMUNENE Avfalltyper fordelt på mengder pr. kommune Totale avfallsmengder Materialgjenvinning før forbrenning Papir Farlig avfall Avfall ved gjenvinningsstasjonene ENERGIGJENVINNINGSANLEGGET Restavfall til forbrenning Energiutnyttelse Energigjenvinning Materialgjenvinning etter forbrenning Sluttbehandling UTVIKLING OVER FLERE ÅR Utvikling i totalavfallsmengde, materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Utvikling i materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Utvikling i total avfallsmengde Utvikling i restavfallsmengden Utviklingen i celluloseavfall, (papir, papp og drikkekartong ) Farlig avfall Årlig statistikkutvikling i perioden 1996 til 2006 ( i tonn og kg pr. innbygger ) KOSTRA/ SSB RAPPORTERING 2006 ( SKJEMA 21 C ) SORTERINGSANALYSE VEDLEGG Vedlegg 1: Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner...43 Vedlegg 2: Data fra produksjonen ved energigjenvinningsanlegget...50 Vedlegg 3: Restavfall innhentet i rute, Bergen, periode Vedlegg 4: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Gjennomsnitt...54 Vedlegg 5: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Innhold av ulike avfallstyper i restavfall i de tre prøveområdene

3 1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på Rapporten omfatter husholdningsavfall innsamlet i kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Forurensingslovens definisjoner ble endret 1. juli Dette medførte at kommunens lovpålagte ansvar ble begrenset til kun å omfatte avfall som skriver seg fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. For BIR Privat innebar dette at anslagsvis 7-8 % av volumet som tidligere ble håndtert av BIR Privat AS, i ettertid ble konkurranse utsatt avfall, en nedgang i total avfallsmengden på ca tonn bare siste halvdel av BIR har ikke eksakte tall på tidligere leverte mengder næringsavfall, men det ble brukt et anslag på gebyrpliktige næringskunder hvor man visste at flere kunder betalte sitt gebyr uten å levere sitt avfall til BIR. Endringen markeres i grafiske fremstillinger med en loddrett linje mellom årene 2003 og Næringsavfall inngår ikke i rapporteringen fra og med siste halvår Næringskunder som fremdeles velger BIR, betjenes nå av BIR Bedrift AS eller andre konkurranseutsatte deler av konsernet. Videre ble avfallsmengder fra Kvam herad inkludert i BIR Privats avfallsstatistikk fra og med januar Avfallsmengder som er generert og håndtert av BIR Privat i 2005 og 2006 er derfor sammenlignbare. I denne rapporten er 2006 tallene i hovedtrekk sammenlignet med 2005-tall. Av avfallstyper som tidligere har vært regnet som husholdningsavfall, men som fra 1. juli 2004 regnes som næringsavfall er matavfall og problemavfall. Dispensasjonsordninger ut år 2006 gjør at disse avfallstypene er medtatt i denne rapporten. Fra er disse avfallstypene i sin helhet overtatt av BIR Bedrift AS. Når det gjelder cellulose-avfallet, har det vært et mål for BIR Privat å kunne føre statistikk separat på de oppsplittede avfallstypene; papir, papp og drikkekartong. BIR Privat leverte i 2006 celluloseavfall til to ulike sorteringsanlegg. Fram til juni 2006 ble disse levert til RagnSells AS og deretter til TH Paulsen AS. Vi har ikke mottatt eksakte tall for utsortering av drikkekartong i Dette innebærer at drikkekartong-mengdene er estimert ut fra at Norsk Returkartong i 2006 mottok en mengde drikkekartong som tilsvarte 1,3 % av det totale cellulose-avfallet. For 2007 vil vi be TH Paulsen om å innrapportere drikkekartong mengdene som utsorteres. Avfallstypen som i statistikken betegnes som papp, er den pappen som samles inn i egne containere for papp på returpunkt og gjenvinningsstasjon. BIR Privat får ikke rapportert tilbake fra sorteringsanleggene hvor mye BIR Privat leverer av hver cellulose-avfallstype, så det kan heller ikke utelukkes at disse containerne også inneholder papir og drikkekartong. Avfallstypen som i statistikken betegnes som papir inneholder også papp. Da mengden drikkekartong er estimert, kan det ikke utelukkes at papir-avfallet også inneholder noe drikkekartong. Plastavfallet, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og problemavfall innrapporteres i 2006 som en månedlig totalsum for BIR og er ikke fordelt kommunevis. Statistikken gjengis både i form av tekst og grafisk fremstillinger. Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn dersom ikke annet er spesifisert. Av endringer er det verdt å merke seg at BIR Privat i juni 2006 åpnet en ny gjenvinningsstasjon i Bergen kommune, Espehaugen og flyttet dermed sin mangeårige aktivitet fra Rådalen. Dersom grunnlagsdata eller annen informasjon ønskes utover innholdet i denne rapporten -kontakt: BIR Privat AS, Atle Hitland tlf: eller Camilla Tangenes tlf:

4 1.2 Definisjoner og begrepsavklaringer Tabell 1.2.1: Oversikt over sentrale begrep samt forklaringer og definisjoner. Begrep Husholdningsavfall Avfallstype Total avfallsmengde Materialgjenvunnet avfallsmengde/ Forklaring / Definisjon Avfall fra husholdningene, som er summen av det avfall som omhandles i rapporten. Type avfall ( f. eks. farlig avfall, metall, papir). Total husholdningsavfallsmengde, inneholdende restavfall og gjenvinnbare avfallstyper. Andelen av total-avfallsmengden som utsorteres og hvor materialet utnyttes som råstoff i nye produkter. Materialgjenvinning Materialgjenvinning før forbrenning Materialgjenvinning etter forbrenning Restavfall Energigjenvinningsanlegg / Forbrenningsanlegg Energiutnyttelse Energigjenvunnet avfallsmengde / Energigjenvinning Totalt gjenvunnet avfallsmengde Sluttbehandlet avfallsmengde Avfallsbehandling Deponi Renovasjonsløsning Hentesystem Bringesystem Hjemmekompostering Returpunkt Gjenvinningsstasjon Gjenvinnbare avfallstyper som utsorteres før forbrenning eller deponi. Gjenvinnbare avfallstyper som utsorteres før forbrenning eller deponi, samt bidrag fra jernskrap fra forbrenningsprosessen. Andelen av total avfallsmengde som er igjen når avfall til materialgjenvinning og farlig avfall til destruering er utsortert. Leveres videre til energigjenvinningsanlegget og noe til deponi. Her anlegget i Rådalen, drevet av BIR AvfallsbehandlingAS. Den relative andel av den totale energiproduksjon ved energigjenvinningsanlegget som blir utnyttet til varme, strøm og dampproduksjon for fjernvarme. Anleggets effektivitet. Andel av restavfallet i energigjenvinningsanlegget som regnes som energigjenvunnet. Fremkommer ved å multiplisere den andelen av total-restavfallsmengden som går til forbrenning med energiutnyttelsesgraden. Den energigjenvunnede avfallsmengden en da får, uttrykkes deretter som en prosentvis andel av den totale avfalsmengden. Summen av avfallsmengde til materialgjenvinning og energigjenvinning. Andelen av totale avfallsmengde som ikke blir benyttet til verken material- eller energigjenvinning. Avfall til henholdsvis materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Mottakssted for sluttbehandling av restavfall. Løsning bestående av hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. BIR henter avfall ( i rute ) hjemme hos kunden. Kunde bringer avfallet til Gjenvinningsstasjon, Returpunkt eller Mottak for farlig avfall. Kunden tar selv hånd om våt organisk avfall ved å kompostere. Angitte og ubetjente steder hvor kunden kan levere definerte og gjenvinnbare avfallstyper. Angitt og betjent område hvor kunden mot betaling kan levere restavfall, farlig avfall og gjenvinnbare avfallstyper. 4

5 1.3 Avfallsstrømmene Figuren under viser de ulike avfallstrømmene samt tilhørende tonnmengder i BIR Privat i Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,9 % Restavfall til deponi Restavfall regnet som sluttbehandlet Slagg; toppdekke på deponi Aske; til deponi for farlig avfall Total restavfallsmengde Restavfall til forbrenning FORBRENNING 64,4 % energiutnyttelse Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenv. (før forbr) ,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) Restavfall regnet som energigjenv ,6 % Total mengde avfall til materialgjenvinning ,5 % (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning 72,1 % (material + energi) Figur 1.3.1: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2006, og hvilke tonnmengder disse besto av. Fraksjonene Slagg og Aske fra energigjenvinningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen men er biprodukt i forbrenningsprosessen. Det er viktig å merke seg at mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall samt slagg, aske og jern som tas ut etter forbrenning, alle er beregnede verdier ut fra henholdsvis energiutnyttelsesgraden ved anlegget samt det relative forholdet mellom totale avfallsmengder og mengde husholdningsavfall innveid, se kap. 6.3 og

6 1.4 Avfallsbehandling Figuren under viser hvordan den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2006 fordelte seg på de tre behandlingsformene; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall 27,9 % Energigjenvunnet avfall 32,6 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materialgjenvunnet avfall (etter forbrenning) 39,5 % Materialgjenvunnet avfall, etter forbrenning : Etter forbrenning ble jern tatt ut. Dette gikk til materialgjenvinning, 1123 tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde før forbrenning (38,7%), oppnås totalt en materialgjenvinning etter forbrenning på 39,5 %. Figur 1.4.1: Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2006 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall i BIR er den andelen av totalt avfall som verken material- eller energigjenvinnes. Regjeringen har som mål at; mengden avfall til sluttbehandling innen 2010, skal være omlag 25 prosent av generert avfallsmengde. (Ref. Stortingsmelding nr.8 ( ) og nr. 24 ( ) ). Figur viser at i 2006 var BIRs sluttbehandlingsnivå 27,9 %. Dette er en nedgang på i underkant av ett prosentpoeng i forhold til 2005 (28,7 %). At nivået fortsatt ligger over 25 % skyldes redusert kapasitet ved energigjenvinningsanlegget samt mange driftsstans. Dette har medført at andelen restavfall til deponi har økt i forhold til 2005, ( tonn i 2006 mot tonn i 2005). I tillegg har forbrenningsanlegget i 2006 mottatt økende mengder næringsavfall. I perioder har derfor sortert og kvernet restavfall fra BIRs gjenvinningsstasjoner blitt levert til deponi. Dette har også med avfallets beskaffenhet å gjøre. For å gi et bilde av hvilken effekt det vil ha å redusere mengde restavfall til deponi og i stedet for føre en økt andel av restavfallsstrømmen til energigjenvinningsanlegget, settes følgende regnestykke opp: tonn til deponi sluttbehandling, 27,9 % tonn til deponi sluttbehandling, 24,3 % - 0 tonn til deponi sluttbehandling, 21,0 % Det nasjonale målet kan også uttales ved at andelen av totalavfallsmengden som går til gjenvinning, materialgjenvinning +energigjenvinning, skal være 75 %. Figur viser at i 2006 var materialgjenvinning (etter forbrenning) og energigjenvinning i BIR Privat på hhv. 39,5 % og 32,6 %. Total gjenvinningsgrad i BIR-regionen i 2006 var dermed 72,1 % Dette utgjør en økning på i underkant av ett prosentpoeng i forhold til år 2005, ( 71,3 % ). I BIR Privats avfallsplan er det beskrevet et mål som er mer ambisiøst enn det nasjonale. Innen 2008 skal den totale gjenvinningsgarden være 80 %. Dette målet kan oppnås ved økt materialgjenvinning og redusert mengde restavfall til deponi. 6

7 1.5 Total avfallsstatistikk Tabell: AVFALLSSTATISTIKK FOR BIR - HUSHOLDNINGSAVFALL SUM 2006 Alle mengder oppgitt i tonn Avfallstype/kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Rute + Returpunkt: FØR FORBRENNINGSANLEGG A Papir 1 237, ,33 217,60 446,14 878,15 409,86 123,76 292,84 239, ,70 B Papp 169,69 198,82 0,00 5,16 28,74 42,86 0,00 0,00 0,00 445,27 C Drikkekartong 17,21 214,90 2,80 5,82 11,64 5,77 1,59 3,77 2,85 266,35 Sum: Papir / Papp / Drikkekartong 1 424, ,05 220,40 457,12 918,53 458,49 125,35 296,61 242, ,32 D Glass + Metall 115, ,34 38,56 75,63 107,73 50,23 12,33 33,84 33, ,23 E Plast 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 155,68 F Farlig avfall (inkl. batteri) 75,39 465,62 19,20 21,94 62,63 27,29 17,65 22,86 11,94 724,50 G Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra , men dis 8, ,50 0,00 0,00 66,26 0,00 1,04 6,00 0, ,50 Gjenbruksstasjonene: I EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler) 116,95 780,18 33,04 61,47 155,68 79,24 36,84 42,27 41, ,34 J EE-avfall- el. småapparater 30,68 363,52 13,49 7,11 53,81 27,14 14,25 13,83 25,27 549,10 K EE-avfall (RENAS) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 304,69 L Papp 49,28 325,00 0,00 4,36 58,80 24,07 16,14 0,00 0,00 477,65 M Grøntavfall 0, ,88 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 9,78 0, ,66 N Trevirke -rent 1 255, ,93 88,90 208,36 948,10 174,84 217,70 212,50 96, ,95 O Trevirke -impregnert 105,86 537,82 12,12 24,38 83,50 20,78 24,64 19,20 15,48 843,78 P Sum: Trevirke 1 361, ,27 101,02 232, ,60 195,62 242,34 231,70 111, ,25 Q Skrapjern 338, ,05 59,31 120,54 287,73 118,93 101,87 76,62 47, ,72 R Bildekk (med og uten felg) 0,00 172,02 7,90 10,94 49,90 10,58 14,10 5,78 5,82 277,04 S Jord/Stein 8, ,53 0,00 0,00 67,30 0,00 20,42 0,00 0, ,89 T Eternitt (Asbest) 0,00 58,36 5,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 63,58 U PCB-vinduer 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 8,80 Andre ordninger: V Hjemmekompostering 126,58 709,99 74,11 163,11 130,08 64,90 38,10 43,09 31, ,26 W Tekstiler Fretex 0,00 X Sum materialgjenvinning-før forbrenning (A-W) 3 655, ,30 572, , , ,49 640,43 782,38 550, ,21 Y Problemavfall (regnes som næringsavfall etter ) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30,38 Z Restavfall, rute 4 573, ,90 971, , , ,20 225, ,60 868, ,30 Æ Restavfall, gjenbrukssasjon 1 760, ,69 164,15 371, ,66 360,18 393,08 291,70 200, ,41 Ø Restavfall totalt (Y + Z+ Æ) 6 334, , , , , ,38 618, , , ,09 Å Total avfallsmengde (X + Ø) 9 989, , , , , , , , , ,30 X2 % Materialgjenvinning -før forbrenning (X/Å) 36,59 % 38,91 % 33,50 % 33,27 % 38,15 % 38,16 % 50,88 % 34,76 % 34,03 % 38,65 % VED FORBRENNINGSANLEGG Ø Restavfall totalt ,09 a Restavfall til deponi tab ,64 b Restavfall til forbrenning (Ø-a) ,45 c % Energigutnyttelse -ved forbrenning (% av restavfall) tab.10 64,4 % d Restavfall til forbrenning "regnet som energigjenvunnet" (b x c) ,83 e % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) (d / Å) 32,64 % f Restavfall til forbrenning "regnet som sluttbehandlet" (b - d) ,62 g % Sluttbehandling -etter forbrenning (% av totalavfall) (f / Å) 18,04 % h Restavfall totalt regnet som sluttbehandlet (inkl.restavfall til deponi, eks.jern til materialgjenvinning etter forbrenning) (f + a - l.)) ,94 i % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) (h /Å) 27,88 % j Slagg levert fra forbrenningsanlegg --> toppdekke på deponi ,59 k Aske levert fra forbrenningsanlegg --> destrueres som spesialavfall 1 668,36 l. Jern levert fra forbrenningsanlegg --> til materialgjenvinning 1 123,32 m Sum materialgjenvinning -etter forbrenning (materialgjenv. før forbrenning + materialgjenv. av jern etter forbrenning) (X + l.) ,53 n % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) (m / Å) 39,48 % o % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) (e + n) 72,12 % 7

8 Tabell ENDRINGER I HUSHOLDNINGSAVFALL I PERIODEN 2005 TIL 2006 mnd.: 12 Avfallstype/kommune: Endring Trender siste 5 år FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir % Økende Papp % Stabil Drikkekartong % Stabil Sum: Papir / Papp / Drikkekartong % Økende Glass + Metall % Stabil Plast % Økende Farlig avfall (inkl. batteri) % Stabil Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra , men disp er gitt til 2006) % Reduksjon Gjenbruksstasjonene: Hvitevarer (sum hvitev.+ kuldem. rapp. s. hvitev + brunevarer) % Økende Elektiske småapparater % Stabil EE-avfall (RENAS) % Reduksjon Papp % Reduksjon Grøntavfall % Økende Trevirke -rent % Økende Trevirke -impregnert % Stabil Sum: Trevirke % Økende Skrapjern % Stabil Bildekk (med og uten felg) % Stabil Jord/Stein % Stabil Eternitt (Asbest) ,3 % Stabil PCB-vinduer ,2 % Reduksjon Andre ordninger: Hjemmekompostering % Stabil Tekstiler Fretex 0 #DIV/0! Sum materialgjenvinning -før forbrenning % Økende Problemavfall ,90 % Stabil Restavfall, rute ,56 % Økende Restavfall, gjenbrukssasjon ,06 % Stabil Restavfall totalt % Stabil Total avfallsmengde % Stabil % Materialgjenvinning -før forbrenning 38 % 38,6 % 1 % Økende VED FORBRENNINGSANLEGG Endring Trender Restavfall til forbrenning ,63-2 % Reduksjon % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 32 % 33 % 2 % Økende % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 29 % 28 % -4 % Stabil % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 39 % 40 % 1 % Økende % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 71 % 72 % 1 % Økende 8

9 1.6 Konklusjoner Total mengde husholdningsavfall i BIR- kommunene i 2006 var tonn, en prosentvis oppgang på 0,3 % eller 396 tonn fra 2005, (totalt tonn). Bortsett fra nedgangen i totalavfallsmengden fra 2003 til 2004 grunnet endret forurensingslov, og med antagelsen om at utviklingen i husholdnings- og næringsavfall er den samme, viser siste periode laveste prosentvise avfallsvekst. Fra og med 1997 har den prosentvise veksten i totalavfallsmengde vært mellom 2 og 5 %. Materialgjenvunnet avfall før forbrenning var i tonn, tilsvarende 38,7 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 783 tonn (1,5 %) i forhold til 2005, ( tonn og 38,2 %). Restavfallsmengden var tonn, tilsvarende 61,3 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på ca 387 tonn i forhold til 2005, ( tonn og 61,8 %). Restavfallsmengden innsamlet i rute økte med 1,6 %, mens det var reduksjonen i restavfallsmengden fra gjenvinningsstasjoner på 7,2 % som dominerte den totale restavfallsmengden. Hovedårsaken ligger i at BIR Privat flyttet sin aktivitet fra gjenvinningsstasjonen i Rådalen til ny stasjon på Espehaugen sommeren Dette har ført til et bortfall av kunder og avfall bl.a fordi RagnSells fortsatte egendrift av gjenvinningsstasjonen i Rådalen. Bortfall av restavfall stipuleres til knappe tonn i perioden juli des Restavfall til forbrenning var i 2006, tonn mot i Dette utgjorde en nedgang på ca 1,9 %. Materialgjenvunnet avfall etter forbrenning var i tonn, tilsvarende 39,5 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 468 tonn (0,9 %) i forhold til 2005, ( tonn og 39,3 %). Relativ energiutnyttelse ved var i ,4 %. Dette var en oppgang på ca 4 % i forhold til 2005, (61,9 %). Energigjenvunnet avfall ble i 2006 beregnet til tonn, tilsvarende 32,6 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 899 tonn (2,1 %) i forhold til 2005, ( tonn og 32,1 %). Total gjenvinning (energi + material) var i 2006, tonn, tilsvarende 72,1 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på tonn (1,4 %) i forhold til 2005, ( tonn og 71,3 %). Sluttbehandlet restavfall ble i 2006 beregnet til tonn, tilsvarende 27,9 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på 971 tonn (2,5 %) i forhold til 2005,( tonn og 28,7 %). Tabell 1.6.1: Avfallsbehandling i prosentvise andeler Avfallsbehandling 2006 (%) 2005 (%) Materialgjenvunnet 39,5 39,3 Energigjenvunnet 32,6 32,1 Totalt gjenvunnet 72,1 71,3 Sluttbehandlet 27,9 28,7 Tabell 1.6.2: Renovasjonsløsning i prosentvise andeler Renovasjonsløsning 2006 (%) 2005 (%) Kompostering 1,02 1,06 Hentesystem 64,6 62,8 Bringesystem Gjenvinningsstasjon Returpunkt 34,4 32,0 2,4 36,0 33,6 2,5 9

10 Endringer ved gjenvinningsstasjoner Den totale mengden avfall ved gjenvinningsstasjonene ble redusert fra 2005 til 2006, fra tonn til tonn. Reduksjonen er på 4 % og det er første gang siden 1998 at den totale avfallsmengde ved gjenvinningsstasjonene er redusert, bortsett fra en marginal reduksjon på under en halv prosent fra 2003 til Restavfallsmengden levert ved gjenvinningsstasjonene viste også for første gang siden 1998 en reduksjon fra 2005 til 2006, fra tonn til tonn. En nedgang på 7 %. Denne forandringen er betydelig da tidligere år viser en gjennomsnittlig årlig vekst i restavfallsmengden på vel 17 %. - Samlet utgjorde nedgangen 6 kg per innbygger, -fra 63 kg i 2005 til 57 kg i De utsorterte avfallstypene viste også en reduksjon fra 2005 med tonn avfall til behandling og materialgjenvinning til 2006 med tonn. Reduksjon tilsvarende vel 2 %. Avfallstypene som hadde en nedgang fra 2005 til 2006 var papp og papir, grøntavfall, skrapjern, jord og stein, eternitt og PCB-vinduer. - Samlet utgjorde nedgangen 3 kg per innbygger, -fra 84 kg i 2005 til 81 kg i Fra og med 2004 har det vært en økning i andel avfall til materialgjenvinning; 54,8, 57,3 til 58,5 %. Tilsvarende er andelen restavfall redusert; 45,2, 42,7 til 41,5 %. At nedgangen i restavfallsandelen opprettholdes fra 2005, forsterker teorien fra 2005 om at kundene er blitt flinkere til å sortere avfallet og leverer mindre restavfall. Innføring av betaling kan ha ført til at det ikke lenger føles som lønnsomt for kunden å bruke gjenvinningsstasjonene som bosspann nummer to for å kvitte seg med ekstra restavfall. Fokus på god kundeservice kan også ha bidratt positivt ved at kundene får god hjelp til riktig sortering. Som nevnt kan reduksjonen i avfallsmengder ved gjenvinningsstasjoner forklares med flytting av gjenvinningsstasjon i Bergen. (Det var kun Bergen som opplevde en reduksjon i totale avfallsmengder til stasjonene. For øvrige kommuner var det en vekst). En annen betraktning rundt reduserte avfallsmengder i 2006 i forhold til 2005, er også at verdiene i 2005 kan ha vært noe forhøyet i forhold til trenden som er vist tilbake i tid ( normalen ). En mulig forklaring på dette kan være at kundene en stund unnlot å levere avfall til gjenvinningsstasjonen etter at det ble innført betaling sommeren 2004 og at den oppsamlede avfallsmengden deretter til slutt ble levert i Mengde restavfall og papir innsamlet i rute er økende fra 2005 til Innsamlet restavfall i rute hadde en økning på tonn og 1,6 % fra tonn til tonn. Innsamlet papir i rute hadde en økning på tonn og 6 % fra tonn til tonn. Antall innbyggere i BIR-kommunene var pr , En økning på innb. i forhold til Det har vært en befolkningsøkning i BIR-regionen i 2006 og når det korrigeres for dette viser oversikten en nedgang i total avfallsmengde pr innbygger. Mengde husholdningsavfall pr innbygger var i kg. Dette var en nedgang på vel 4 kg pr. innbygger (i underkant av 1 %) i forhold til 2005 (436 kg). Nedgangen skyldes trolig følgende: Reduksjon i restavfallsmengde og skrapjern til gjenvinningsstasjonene pga av flytting av stasjonen i Fana fra Rådal til Espehaugen. Noe av nedgangen skyldes trolig konkurranse i markedet (RagnSells i Rådalen) og en korrigering for bortfall av dette restavfallet viser en økning på ca 2 kg pr innbygger i forhold til år 2005 (totalt 438 kg). Reduksjon i grøntavfall kan skyldes mangelfull innrapportering. Her er det oppdaget at rapporteringen av innlevert grøntavfall har vært mangelfull i flere år. Det er derfor ikke mulig å utfra tallene si om det har vært en reell nedgang. Inntrykk fra personale på gjenvinningsstasjonene tyder snarere på en oppgang. Reduksjon i avfall til BIR Privats returpunkter, (her medtatt glass, metall, plast og farlig avfall hvor det er glass/metall som er redusert fra 2005). 10

11 Trass nedgangen i utsortert avfall til gjenvinningsstasjonene fra 2005 til 2006 observeres likevel en økningen i materialgjenvinning. Dette skyldes to forhold: økning i papirinnsamlingen innleverte mengder til gjenvinningsstasjonene består nå i større grad av utsorterte gjenvinnbare avfallstyper. Det er en økende mengde papir i samfunnet, bl.a. mer reklame via aviser og post. Dette fører igjen til en økende mengde papir til gjenvinning. Tilbud om større papirbeholdere er blitt godt mottatt, det samme gjelder økt tømmefrekvens av fellesbeholdere i borettslag. Det fokuseres på bedre sortering på gjenvinningsstasjonene, bl.a. ved bedre veiledning. Vi ser også at det er lettere å oppnå god sortering på de nye stasjonene med ramper. Økningen i relativ energigjenvinning i 2006 skyldes, til tross for reduksjon i andel restavfallsmengde til forbrenning, at anlegget kapasitetsmessig har greid å produsere mer energi, (her definert som produksjonsmengder av el-energi, damp og varme internt i anlegget). Anleggets energiutnyttelsesgrad økte fra 2005 til 2006 fra hhv 61,9 % til 64,4 %. Farlig avfall målt i kilo per innbygger viste en vekst fra 2005 til 2006 fra hhv 2,0 kg til 2,3 kg. Dette er veldig positivt siden en nedadgående trend ser ut til å ha snudd. Fra 2,2 kg i 2003, ble mengde farlig avfall redusert til 2,17 kg i 2004 og videre til 2,0 kg i Figur 1.6.1: Returpunkt på Juvik, Askøy; glass og metall. Figur1.6.2: Gjenvinningsstasjon på Espehaugen, Bergen. Stasjon med rampesystem dvs. kundene kaster avfallet ned i konteinere som er plassert på et lavere nivå. 11

12 2 Renovasjonsløsningene 2.1 Hentesystem, bringesystem, kompostering BIR Privat bruker både hentesystem og bringesystem i sin innsamling av avfall. I tillegg kommer hjemmekomposteringen hvor kunden selv tar hånd om sitt våtorganiske avfall hjemme. Tabell Avfallstyper som håndteres i de tre renovasjonsløsningene hente- og bringesystem samt kompostering. Hentesystem BIR Privat henter (i rute) avfallet hjemme hos kunde. Bringesystem Kundene levere selv sitt avfall til BIR Privat. Restavfall Papir Papp Drikkekartong Problemavfall (stikkende og skjærende) Matavfall fra storkjøkken Grovavfall, inkl. restavfall Gjenvinningsstasjonene (ca 12 avfallstyper ) Farlig avfall Mottak for farlig avfall + gjenvinningsstasjonene Glass Metall Plast Returpunkt Papp (Papir - Bergen sentrum) (Drikkekartong - Bergen sentrum) Hjemmekompostering Kundene håndterer selv sitt våtorganiske avfall ved kompostering i godkjent kompostbinge i egen hage. Matavfall Figur på neste side viser hvordan BIR Privats totale avfallsmengde på tonn i 2006 fordeler seg på de tre løsningene; hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Figur på neste side viser hvor stor del av avfallet innen hentesystemet som samles inn i Bergen i forhold til de øvrige områdene i BIR. 12

13 Total avfallsmengde fordelt på ulike de ulike renovasjonsløsninger Hjemmekompostering 1,0 % Bringesystem 34,4 % tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Hentesytem 64,6 % Figur 2.1.1: Totalavfallsmengden i BIR Privat fordelt på hente- og bringesystem samt kompostering. Renovasjonsløsning - Bergens andel i hentesystemet Hjemmekompostering 1,0 % Restavfall: hentet i Bergen 37,4 % Bringesystem 34,4 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn tonn Restavfall + papir/papp + drikkekartong: hentet i øvrige kommuner 14,7 % Papir/papp+drikkekartong: hentet i Bergen 12,5 % Figur 2.1.2: Avfallsandelen i hentesystemet splittet opp i avfall hentet i Bergen (restavfall, papir/papp og drikkekartong) samt avfall hentet i de øvrige BIR-kommunene. Figur viser at ca 65 % ble hentet av BIRs renovatører og entreprenører, mens 34 % ble levert av kundene selv via returpunktene, mottakene for farlig avfall og gjenvinningsstasjonene. 1 % av avfallet ble kompostert hjemme hos kunden. Figur viser at hovedtyngden av ressursbruken innen hentesystemet lå i Bergen. Hele 50 % av alt avfall i BIR Privat, ligger i hentesystemet i Bergen, 37 % på restavfall og 13 % på papir, papp og drikkekartong. 13

14 2.2 Gjenvinningsstasjoner Hver kommune i BIR har en eller flere gjenvinningsstasjoner. Den siste kommunen som fikk ny gjenvinningsstasjon var Bergen, plassert på Espehaugen i Fana. Denne startet opp i juli Fra samme periode sa BIR Privat opp sin avtale med RagnSells vedrørende drift av gjenvinningsstasjonen i Rådalen. Totale innleverte mengder til BIR Privats gjenvinningsstasjoner i 2006 var tonn. Fordelingen av denne totalmengden i de ulike avfallstyper er vist i figur Innsamlet ved gjenvinningsstasjoner EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer og kuldemøbler) 3 % EE-avfall ( el. småapparater +RENAS ) 2,0 % tonn Papp 1,1 % Grøntavfall 7,3 % Restavfall, gjenvinningsstasjoner 41,5 % tonn tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: tonn Trevirke 29,9 % PCB-vinduer tilnærmet lik 0,0 % tonn Jord/stein 7,3 % Eternitt 0,1 % tonn Bildekk 0,6 % Skrapjern 7,1 % Figur 2.2.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjoner i BIR Privat fordelt etter avfallstype. Avfallstypene er oppgitt i tonn og som prosentvis andel av totalmengden for alle stasjonene. Totalmengden på tonn i 2006 var en nedgang i forhold til 2005 på tonn tilsvarende 4 %, ( tonn i 2005). Totalmengdene ved gjenvinningsstasjonene utgjorde i 2006 en andel av total avfallsmengde i BIR Privat på 32,0 %. Dette er en reduksjon fra 2005 hvor andelen utgjorde 33,6 % av total avfallsmengde. Historisk har denne andelen vist følgende forløp f.o.m 2001 t.o.m 2005 ; 27,8 %, 28,3%, 29,2%, 30,4% og 33,6%. De utsorterte avfallstypene (eks. restavfall) viste også en reduksjon fra 2005 med tonn avfall til behandling og materialgjenvinning, til 2006 med tonn. Reduksjon tilsvarende vel 2 %. Samlet utgjorde nedgangen 3 kg per innbygger, -fra 84 kg i 2005 til 81 kg i De utsorterte avfallstypene utgjorde i ,5 % av totale mengder utsorterte avfallstyper før forbrenning. Figur 2.21 viser at restavfall og trevirke utgjør de største avfallstypene ved gjenvinningsstasjonene (ca 71 % av totalmengden ved stasjonene). Når det gjelder trevirke er det en klar økning gjennom flere år. Dette skyldes høykonjunktur og økende velstand, noe som fører til mye bygging og oppussing. Dette er en utvikling som nok vil holde seg framover, og det er en avfallstype vi derfor må ha fokus på. Farlige byggematerialer som eternitt og PCB-vinduer viser en nedgående tendens. Dette kan bety at de store mengdene av dette allerede er innlevert tidligere år, slik at det vi ser er en naturlig utvikling. Det kan også bety at det ikke leveres til godkjente mottak slik at vi her ikke får tak i de farlige materialene. Andre avfallstyper med nedgang fra 2005 til 2006 var papp, grøntavfall, skrapjern, jord og stein. Avfallstypene papir, drikkekartong og plast blir ikke registrert på gjenvinningsstasjoner da disse avfallstypene inngår i innsamlingsruten for returpunktene. Restavfallsmengden hadde en reduksjon fra 2005 på tonn tilsvarende 7 % fra tonn til tonn. Nedgangen i totale mengder, utsorterte mengder og restavfall i 2006 skyldes trolig organisatoriske forhold ved flytting av gjenvinningsstasjon fra Rådalen til Espehaugen i Bergen, og ikke en reell nedgang. 14

15 2.3 Ruter og returpunkt I BIR kommunene er det totalt i underkant av 300 returpunkt. Ved komplette returpunkt kan kunden levere papir/papp/drikkekartong, glass og metall samt plast. Ved andre punkt kan det være færre avfallstyper som samles inn. Avfallstypene glass og metall er det flest leveringspunkter for. I rute samles det inn restavfall, papir, papp og drikkekartong. De øvrige avfallstypene som er inkludert i begrepet ruter og returpunkt er farlig avfall, våtorganisk avfall til hjemmekompostering, matavfall (storkjøkken), samt problemavfall. De to siste avfallstypene henger igjen fra næringsavfallet fordi det er dispensasjonsordninger for disse to ut året Totale innleverte mengder i ruter og returpunkt i BIR Privat i 2006 var tonn. Fordelingen av denne totalmengden i de ulike avfallstyper er vist i figur Innsamlet i rute og returpunkt (inkludert hjemmekompost) Matavfall -storkjøkken 1,5 % Problem avfall 0,03 % Papir /Papp 22,5 % Totalt i rute og returpunkt tonn tonn Drikkekartong 0,3 % Glass + Metall 2,6 % Plast 0,2 % tonn Farlig avfall 0,8 % Hjemmekompostering 1,5 % Restavfall, rute 70,7 % Figur 2.3.1: Totale innleverte mengder til BIR Privats returpunk og mottak for farlig avfall samt avfall hentet i hentesystemet, fordelt etter avfallstype. Avfallstypen papir/papp inneholder også papp fra egne pappkonteinere på returpunkt. Avfallstypene er oppgitt i tonn og som prosentvis andel av totalmengden avfall hentet i rute, returpunkt og mottak for farlig avfall. Figur viser at tonn av total avfallsmengde ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene og mottak for farlig avfall samt hjemmekompostert. Dette utgjorde 68 % av total avfallsmengde. Dette er en økning fra 2005 hvor tilsvarende andel var 66,4 % ( tonn ). Fra figur vet vi at tonn avfall ble tatt hånd om i hentesystemet. Når tonn avfall ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene og mottak for farlig avfall samt hjemmekompostert, betyr dette at tonn ble levert til returpunktene, mottak for farlig avfall samt kompostert. I 2006 hadde BIR Privat registrert et antall kompostavtaler som totalt tilsvarte en beregnet mengde på tonn. Mengde levert av kundene til returpunktene og mottak for farlig avfall i BIR Privat var dermed tonn. En reduksjon på 2,4 % i forhold til 2005 (3 324 tonn). Avfallstypene som er samlet i denne gruppen er: glass, metall, plast og farlig avfall. (Papir, papp og drikkekartong er i denne sammenheng i sin helhet regnet under hentesystem da det ikke er mulig å splitte denne avfallstypen i rute/returpunkt). Utviklingen for avfallsgruppen f.o.m 2003 t.o.m 2006 har vært som følger: tonn, tonn, tonn og tonn. Reduksjonen fra 2005 til 2006 skyldes nedgangen i glass og metall. 15

16 Glass og metall har siden 1996 hatt en jevn økning bortsett fra og med reduksjon på henholdsvis 20,2 % og 1,6 %. Fra 2005 til 2006 var det imidlertid en nedgang på i underkant av 8 %. Det er satt ut rundt ti nye returpunkt i 2006 samt at plasseringen er tilpasset steder der folk lett kan komme til. Det er mulig at utviklingen av denne innsamlingen har stagnert og at det i hovedsak skyldes en økende overgang fra glass- til plastemballasje. Selv om metallemballasje fortsatt er mye brukt er det glasset som utgjør vekten som gjør utslag i statistikken. De utsorterte avfallstypene i rute, returpunkt, mottak for farlig avfall og kompostering utgjorde i ,0 % av totale mengder utsorterte avfallstyper før forbrenning. (Problemavfall og matavfall fra storkjøkken er trukket ut). 3 Materialgjenvinning (før forbrenning) Tabell 3.1 gir en oversikt over avfallstypene som utsorteres og hvordan disse i ettertid blir behandlet/håndtert. Tabell 3.1: De utsorterte avfallstypene og hvordan disse behandles/håndteres. Avfallstype Papir Papp Drikkekartong Glass Metall Plast Farlig avfall Matavfall- storkjøkken EE-avfall Grøntavfall Trevirke Trevirke- impregnert Skrapjern Jord/stein Eternitt PCB-vinduer Hjemmekompostering Behandling / Håndtering Papirfabrikk, blir til nytt papir Glassbetong, isolasjon o.l Nytt metall Ny plast Trygg destruksjon Kompost Diverse gjenvinning og trygg destruksjon Kvernes til flis for hagebruk Leveres som tilsetning i produksjon Ålvik. Flisfyring. Toppdekke på skogsveg. Trygg destruksjon Nytt metall Landskapsoppfylling. Skogsveg Trygg destruksjon Jordforbedring i egen hage Figur 3.1 på neste side viser alle de utsorterte avfallstypene i tonn samt deres andeler (%) av den totale mengden avfall som ble innsamlet til materialgjenvinning (før forrenning) i BIR Privat i Figuren er således en sum av de utsorterte avfallstypene som er vist i figurene og Figur 3.2 er basert på det samme tallmaterialet, men her er de utsorterte avfallstypene omregnet til kg per innbygger. Totale mengder utsortert til behandling og materialgjenvinning før forbrenning var i tonn. Dette utgjorde 38,7 % av totale avfallsmengder og omtales som materialgjenvinningsgraden (før forbrenning). Til sammenligning var tilsvarende materialgjenvinningsgraden i 2005 på 38,2 %, tonn. Figur 3.1 viser at papir og rent trevirke er de klart største utsorterte avfallstypene. De utgjør hhv. 39 % og 23 % av den totale mengden som innsamles og leveres til materialgjenvinning. 16

17 Skrapjern 5,9 % Jord/Stein 6,0 % Trevirke -impregnert 1,6 % Eternitt (Asbest) 0,1 % Bildekk 0,5 % Total Materialgjenvinning - før forbrenning (Tonn) PCB-vinduer 0,0 % Hjemmekompostering 2,6 % tonn Papir 38,8 % Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning): tonn Papir Papp Drikkekartong Glass + Metall Plast Farlig avfall (inkl. batteri) Matavfall -storkjøkken Hvitevarer, brunevarer, kuldemøbøbler EE-avfall; el. småapparater Trevirke -rent 23,1 % tonn EE-avfall (RENAS) Grøntavfall Trevirke -rent Grøntavfall 6,0 % EE-avfall (RENAS) 0,6 % EE-avfall; el. småapparater 1,0 % Hvitevarer, brunevarer, kuldemøbøbler 2,6 % Papp 1,8 % Drikkekartong 0,5 % Glass + Metall 4,5 % Plast 0,3 % Farlig avfall (inkl. batteri) 1,4 % Matavfall -storkjøkken 2,6 % Trevirke -impregnert Skrapjern Bildekk Jord/Stein Eternitt (Asbest) PCB-vinduer Hjemmekompostering Figur 3.1: Totale innleverte mengder utsorterte avfallstyper i BIR Privat fordelt etter type. Mengdene er oppgitt i tonn og andelene gitt i prosent. Total Materialgjenvinning - før forbrenning (kg per innbygger) Skrapjern 9,8 Jord/Stein 10, tonn 3159 tonn Annet 9,8 Papir, papp, drikkekartong Glass og metallemballasje Plast Papir, papp, drikkekartong 68,6 Farlig avfall (inkl. batterier) tonn Hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler EE-avfall (el- småapparater + RENAS) Trevirke -rent + impregnert 41, tonn Grøntavfall Trevirke -rent + impregnert Skrapjern Grøntavfall 10,1 EE-avfall (el- småapparater + RENAS) 2, tonn Hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler 4, tonn Glass og metallemballasje 7,5 Plast; 0,5 Farlig avfall (inkl. batterier) 2,3 Jord/Stein Annet Figur 3.2: Totale innleverte mengder utsorterte avfallstyper i BIR Privat fordelt etter type. Mengdene er oppgitt for hver avfallstype i kg pr innbyger. De største avfallstypene er også påført tonn. 17

18 4 Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner Den totale restavfallsmengden i BIR-regionen består av: restavfall samlet inn i rute restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene (problemavfall) I 2006 var den totale restavfallsmengden tonn, mot tonn i Dette utgjorde i 2006 og 2005 henholdsvis 61 % og 62 % av totalavfallsmengden. Nedgangen skyldes reduksjon i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene. (Restavfallsmengden i rute steg fra 2005 til 2006). Som tidligere nevnt skyldes hovedsaklig nedgangen i mengder ved gjenvinningsstasjoner flytting av gjenvinningsstasjonen fra Rådal til Espehauge, samt RagnSells videredrift av gjenvinningsstasjonen i Rådalen. Bortfall av restavfall antas å ligge på ca knappe tonn for siste halvdel av år Figur 4.1 viser hvordan restavfallet i BIR Privat fordeler seg på hentesystem og bringesystem. Restavfall Restavfall, gjenvinningsstasjoner 21,7 % Problemavfall 0,04 % tonn Total restavfallsmengde: tonn tonn Restavfall, rute 78,3 % Figur: 4.1: Restavfallet i BIR Privat fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon). Figur 4.1 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner utgjorde ca 22 % av den totale restavfallsmengden i BIR Privat i Tilsvarende tall for 2005 var 23 %. Restavfallsmengden i rute utgjorde i % av total restavfallsmengde. Tilsvarende tall for 2005 var 77 %. 18

19 5 Avfallsmengder fordelt på kommunene 5.1 Avfalltyper fordelt på mengder pr. kommune Ved gjengivelse av avfallmengder fordelt på hver av de ni eierkommunene, er det viktig å understreke at bildet som fremkommer ikke er helt riktig, men må benyttes som veiledende. Avfallet stoppes ikke av kommunegrenser. Kunder kan fritt levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. For mange kunder er dette hensiktsmessig også, fordi nærmeste gjenvinningsstasjon faktisk kan ligge i nabokommunen. Det er en økende tendens til at det leveres mer avfall i andre kommuner enn der en bor. I BIR gjelder dette spesielt for Samnanger hvor total avfallsmengde og materialgjenvunnet avfallsmengde pr innbygger viser et feil bilde. Det høye tallet skyldes at mange innbyggere i andre kommuner benytter seg av søndagsåpent på gjenvinningsstasjonen her. Tallet skal fordeles på flere kommuner, i hovedsak Bergen. Også i Bergen kan mengden være påvirket av at det leveres avfall fra innbyggere i andre kommuner. Tabell og under, gir et utdrag av innrapporterte mengder i kommunene. Tabell 5.1.1: Total avfallsmengde i 2006 for utvalgte avfallstyper fordelt på kommuner, ( tonn ). Avfallsmengder for hele året -Totalt Avfallstype Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir Glass / Metall Farlig avfall (inkl batterier) Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) Total avfallsmengde Tabell 5.1.2: Total avfallsmengde i 2006 for utvalgte avfallstyper fordelt på kommuner, ( kg pr. innbygger). Avfallsmengder for hele året - Per innbygger Avfallstype Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir 54,2 67,5 58,2 54,2 56,6 56,9 52,6 51,7 58,6 64,8 Glass + Metall 5,1 7,8 10,3 9,2 6,9 7,0 5,2 6,0 8,1 7,5 Farlig avfall (inkl batterier) 3,3 1,9 5,1 2,7 4,0 3,8 7,5 4,0 2,9 2,3 Restavfall 277,3 260,8 303,8 281,5 312,3 237,9 263,0 259,4 260,8 265,2 Materialgjenvinning (før forbrenning) 160,0 166,1 153,1 140,4 192,6 146,8 272,4 138,2 134,5 167,1 Total avfallsmengde 437,3 426,9 456,9 421,9 504,9 384,7 535,4 397,6 395,3 432,3 Papiravfallet i tabellene over er papirmengden som er innsamlet i rute og returpunkt. Dette inneholder også papp som nevnt i kapitel 1.1. Papp samlet inn fra egne pappcontainere på returpunkt og gjenvinningsstasjoner er ikke inkludert i disse tallene. Avfallstypene; Plast, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og Problemavfall innrapporteres i 2006 som en totalsum for BIR hver måned og er ikke fordelt kommunevis. Dette betyr at kolonnen Totalt i BIR vil vise verdier som er noe høyere enn summen av verdiene i alle BIR-kommunene for aktuelle hovedavfallstype. Figur på neste side illustrerer materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kilo per innbygger for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. 19

20 Mengde (kg / innbygger) Materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde i hver kommune og i hele BIR (kilo per innbygger) Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall -(etter forbrenning) Restavfallsemengde Materialgjenvunnet avfall -(før forbrenning) Askøy Figur 5.1.1: Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Kommune Samnanger Sund Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. BIR totalt er også illustrert med energigjenvunnet- og sluttbehandlet mengde. Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. Vaksdal BIR* BIR** I 2006 som i 2005 viser illustrasjonen at innbyggerne i Samnanger og Os produserte henholdsvis mest og nest mest avfall, 535 kg og 505 kg. Samtidig antydes at innbyggerne i Samnanger også er de som står for den største materialgjenvinningsgraden, hele 51 %. For Samnanger er det altså viktig å ta i betraktning bidraget fra tilstøtende kommuner. Videre antydes at det er innbyggerne på Osterøy som produserer minst avfall, 385 kg. I gjennomsnitt kastet hver innbygger i BIR totalt 432 kg i 2006, fordelt på 167 kg til materialgjenvinning og 265 kg restavfall til energigjenvinning. Totalmengden er en nedgang fra 2005, 436 kg, og 2004, 441 kg. Den totale avfallsmengden (tonn) øker disse årene og dette viser at befolkningsveksten er større en avfallsveksten. 20

21 5.2 Totale avfallsmengder Figur viser totale avfallsmengde fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder i kommunen i tonn, mens linjer er mengder per innbygger Total avfallsmengde 504,9 Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 535,4 600,0 550,0 500,0 Mengde, totalt (tonn) ,3 426,9 456,9 421,9 384,7 397,6 395,3 450,0 400,0 350,0 Mengde, per innbygger (kg) 300, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 250,0 200,0 Figur 5.2.1: Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 432,3 kg per innbygger) Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. For år 2006 viser tallene en total avfallsmengde pr innbygger som er høyest i Samnanger og Os, lavest i Osterøy, Vaksdal og Sund. Forhøyede mengder i Samnanger skyldes som sagt leveringer til gjenvinningsstasjonen fra kunder utenfor kommunen pga stasjonens geografiske plassering og at den har søndagsåpent. I tillegg må det antas at stasjonen i stor grad besøkes av en stor andel hyttekunder fra Kvamskogen og Hardanger som er på vei hjem til Bergen. Forskjellen mellom Os og Osterøy utgjør hele 120 kg pr. innbygger. Årsaken til høye avfallsmengden i Os er ukjent, men en teori kan være at gjenvinningsstasjonen benyttes mye av næringsdrivende. 21

22 5.3 Materialgjenvinning før forbrenning Med energigjenvinningsanlegget bruker BIR Privat to begreper; materialgjenvinning før- og etter forbrenning. Med materialgjenvinning før forbrening menes: Gjenvinning av avfallstyper som er utsortert før restavfallet kommer til forbrenningsanlegg eller deponi. Dette innebærer avfallstyper innsamlet i rute (papir, papp og drikkekartong), avfallstyper innlevert ved returpunktene, mottakene for farlig avfall, gjenvinningsstasjonene samt matavfall fra storkjøkken og våtorganisk avfall i hjemmekomposteringen. Tonnmengden utsortert regnes i prosent av totalavfallsmengden. -Materialgjenvinningen før forbrenning i 2006 var på tonn, 38,7 % av total avfallsmengde. (2005, 38,2 %) Med materialgjenvinning etter forbrenning menes: Sum av utsorterte avfallstyper før forbrenning og utsortert jernskrap etter forbrenning. -Materialgjenvinninng etter forbrenning i 2006 var på tonn, 39,5 % av total avfallsmengde. (2005, 39,3 %) Figur viser materialgjenvinning før forbrenning fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper viser total mengde materialgjenvunnet avfall, mens linjer viser mengder per innbygger. Materialgjenvinning (før forbrenning) Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 272,4 260, Mengde, totalt (tonn) ,0 166,1 153,1 140,4 192,6 146,8 138,2 134,5 210,0 160,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 36,6 % 38,9 % 33,5 % 33,3 % 38,2% 38,1% % 50,9 % 34,8% 34,0% Kommuner Figur 5.3.1: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Gjenvinningsprosenter er vist for hver kommune. (BIR totalt: tonn, 167,1 kg per innbygger). Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. I 2006, som for tidligere år, viser tallene at det ser ut som materialgjenvunnet mengde per innbygger er størst i Samnanger og Os. Vaksdal og Sund har lavest mengde pr. innbygger. Den store mengden i Samnanger skyldes i hovedsak leveringen fra nabokommuner og tallet her er derfor sterkt misvisende. Forskjellen mellom Os og Vaksdal er på hele 58,1 kg pr. innbygger. Årsaken til at Vaksdal i 2006 har lavest verdi er ukjent, men en teori kan være at det i Vaksdal er stor grad av murhus med vedovner og at det fyres med trevirke. Til tross for at andelen utsorterte avfallstyper ved gjenvinningsstasjonen er redusert fra 2005 til 2006 med 2 % (s. 10 og 13), holder den totale materialgjenvinningsgraden seg stabil fra 2005 til Dette skyldes at det er andre avfallstyper, samlet inn andre steder enn ved gjenvinningsstasjonene som dominerer. Papir alene utgjør 39 % av den totale mengden som innsamles og leveres til materialgjenvinning. En positiv utvikling i denne avfallstypen har avgjørende betydning på den totale materialgjenvinningsgraden, (se kap. 7.5) ,0

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 19.03.08 (kap 8) 10.10.08 Avfallstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2007 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Total avfallsmengde. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.930

Total avfallsmengde. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.930 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 30.03.10 (fig) 09.12.10 (tekst) Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS 2009 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 01.03.13 Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen,

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR...5 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYSTEM, KOMPOSTERING...5 2.2 GJENVINNINGSSTASJONER OG RETURPUNKT...8 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER...12

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011 Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2011 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: xx.02.12 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 %

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 % Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2013 Skrevet av Camilla Tangenes Prosjektgruppe Innrapportert av Aristotle Mejia, Miriam Holmefjord, Anita

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi tar det 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi kvitter oss med bosset ditt Dagens og fremtidens avfallshåndtering handler om å vite hvilket avfall som skal gjenvinnes på hvilken måte.

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

ÅRSRAPPORT SAM RBEID BIR BETYR 84,2 83,4 81,2 80,0 77,2 76,3 72,9 81,4 % 84,2 % 79,6 %

ÅRSRAPPORT SAM RBEID BIR BETYR 84,2 83,4 81,2 80,0 77,2 76,3 72,9 81,4 % 84,2 % 79,6 % ÅRSRAPPORT 2015 SAM RBEID 84,2 % OMDØMMESCORE 81,4 % KUNDETILFREDSHET 80,0 81,2 83,4 84,2 2015 76,3 FORTSATT AVFALLSVEKST 2014 2009 72,9 77,2 2013 NY OMDØMMEREKORD 2012 BIR TAR SAMFUNNSANSVAR 2011 HOLDNINGSSKAPENDE

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 2 PRIS- OG MENGDESKJEMA LOFTERØD... 4 2.1 Fast godtgjørelse - Lofterød... 4 2.2 Avsetning avfall 1 - Lofterød... 4 2.3 Avsetning avfall

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport 1 SAMMENDRAG Forrige avfallsplanen for Odda er fra 2003

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 1/13

Møteinnkalling styremøte nr 1/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Tom Gross styreleder nestleder ansattes representant Dato: 18.januar 2013 Møteinnkalling styremøte nr 1/13 Sted: Kveldroveien 4, Vinterbro

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAF- posten Gjerdrum spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAFs nye sorteringsanlegg Startskuddet går i januar! Hva er nytt hva fortsetter som før? Ordfører i Gjerdrum

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING

AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING Tittel: Avfallsplan for BIR 2010-2015 Måldokument til politisk behandling Utarbeidelse: BIR Privat 2010 Layout: BIRs informasjonsavdeling

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

«Har vi avfall i 2030»

«Har vi avfall i 2030» «Har vi avfall i 2030» Synnøve Bjørke Adm. direktør Roaf IKS synnove.bjorke@roaf.no 1 Vår visjon Enkelt for deg bra for miljøet! 2 Bakteppet sirkulærøkonomi 3 Jordas tåleevne Befolkningsvekst og økt forbruk

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Plukkanalyse. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner, høsten 2009

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Plukkanalyse. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner, høsten 2009 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Plukkanalyse, høsten 2009 april 2010 Innholdsfortegnelse PROSJEKTRAPPORT... 3 1. INNLEDNING... 4 2. INNSAMLING OG PRØVEUTTAK... 4 2.1 GJENNOMFØRING... 4 2.2 INNDELING

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg)

Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg) Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg) Slik gir vi bosset verdi Det nytter å sortere. Hver dag blir store mengder avfall gjenvunnet til nye produkter og energi. BIR har som mål at vi ved størst mulig gjenvinning

Detaljer

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN SPESIFIKASJON AV TJENESTEN Innhold 1 AVFALLSMENGDER OG AVFALLETS SAMMENSETNING... 2 1.1 Innsamlingsområde... 2 1.2 Innsamlingsrutiner og kildesorteringssystem... 2 1.3 Avfallets sammensetning... 3 1.4

Detaljer

Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.01.2015 VISU/2015/108-1

Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.01.2015 VISU/2015/108-1 1 av 6 Deres referanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Vidar Sundseth 72401645 Søknad om endret utslippstillatelse

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose ROAF- posten Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS Nr. 2 2014 Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose Åpningstider på gjenvinnings

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT. Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % Kundetilfredshet. Omdømmescore. Likes

Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT. Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % Kundetilfredshet. Omdømmescore. Likes Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % 9500 Omdømmescore Kundetilfredshet Likes Utgiver: BIR AS Design: Alf Gundersen Trykk: Molvik Grafisk Foto (sidetall

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012

Økonomiplan 2009-2012 Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene

Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene Framtidens byer seminar Bergen 19. oktober 2011 Toralf Igesund Prosjektleder Avfall Norge Bærekraftig avfallhåndtering

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

Erfaringer fra Kristiansand med nudge for å øke kildesortering. Anna Birgitte Milford, Arnstein Øvrum og Hilde Helgesen, NILF

Erfaringer fra Kristiansand med nudge for å øke kildesortering. Anna Birgitte Milford, Arnstein Øvrum og Hilde Helgesen, NILF Erfaringer fra Kristiansand med nudge for å øke kildesortering Anna Birgitte Milford, Arnstein Øvrum og Hilde Helgesen, NILF Beskrivelse av prosjekt Avfall Sør As, GreeNudge og NILF; ønsket å teste ut

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og

Detaljer

AVFALLSSTRATEGI 2016-2019

AVFALLSSTRATEGI 2016-2019 AVFALLSSTRATEGI 2016-2019 27. november 2015 Innhold Innledning...1 Demokrati og kommunereform...1 Kvalitet...2 Økonomi og eierskap...2 Ansvarsfordeling...3 Miljø...3 Informasjon...3 Innsamling (henteordningen)...3

Detaljer

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Lærerveiledning Kildesortering, stoffer i endring, 3.-4. trinn Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen

Detaljer

plastavfall papiravfall restavfall

plastavfall papiravfall restavfall KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

Hva kaster du. hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE

Hva kaster du. hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE Hva kaster du hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE Hvorfor sortere? De forskjellige avfallstypene som mottas, går alle til gjenvinning eller annen forsvarlig disponering. Forutsetningen er at avfallet

Detaljer

Renovasjonsetaten Utvidet kildesortering

Renovasjonsetaten Utvidet kildesortering utendørs Trinnvis innføring av utvidet kildesortering i Oslo 01.10.09 31.12.11. Et permanent prosjekt i regi av. Matavfall i grønn pose, plastemballasje i blå og restavfall i vrengt handlepose. Trinnvis

Detaljer

BOSSIT BOSSID. Vidar Hollevik fra BIR

BOSSIT BOSSID. Vidar Hollevik fra BIR BOSSIT BOSSID Vidar Hollevik fra BIR Innovasjon - kundeidentifikasjon 2 Dagens avfallsløsninger i BIR 12 BRINGE % avhenting gitt fyllingsrad Nivåmåler data - fyllingsgrad 80% Nivåmåler fyllingsgrad pr.

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid

Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid Tilleggsopplysningar om avfallsmengder og lagringstid Tilleggsopplysningane under er meint som korrigering/supplering av mengder som er oppgitt i søknad om løyve til drift av 02.10.2014. For alle fraksjonar,

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER

BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER AVFALLSBEHANDLING ER MYE MER ENN BOSSBILER. Derfor har vi tatt et felles ansvar i ni kommuner. Daglig ser du bossbilene på nye runder for å tømme avfallet til 329 000

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer